Postadresse : Postboks 2614, O slo St. H. Postgirokonto 12529.
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
NR. 11
46 . ARG.
INNHOLD: Lønnsomheten i bakeryrket. - Varelager og varekontroll. - 80-årenes bakemetoder - Et godt tiltak. - Fellesbakerier på land9bygda. - Bakermester Reinilmldt Nielsens legat. - Vår bakerimaskinindustr i. - Kur su s for baker e. - Bakerme9ter P. R Liltved 70 år.NOVBR.
Lønnsomheten 1 bakervrket .
Ingen enkelt håndverksgren står i den grad i kontakt med det kjøpende publikum som bakerne. Bakerne er derfor også i høyere grad i søkelyset enn andre håndverkere, og det har også alltid vært så. En per son som er i søkelyset er of te utsatt for misforståelser og baktalelser - søkelyset har så lett for å rettes mot detaljer som lite har med vedkommende persons virkelige egenskaper å gjøre, og personen blir miskjent. Slik er det også når det gjelder bakerne og publikum. I publikums bevissthet står ofte ibakerne for dem som en som tjener en masse penger på pulblikums bekostning, som flår det kjøpende publikum ved å holde høye priser på det vik tigst e av alle næringsmidler. D e nne oppfatning er ikke ny - den har holdt seg i hundreder av år - kanskje like lenge som sa lg av brød i det hele har foregått Ikke minst av den grunn er det vel heller ingen håndverksgren som i den grad har vært gjenstand for myndiglhetenes interesse, og på mange måter !har myndighetenes syn på bakerne
vært preget av det vanlige publikumssyn . Dette har gått ut over bakernes interesser - kanskje skyldes dette ikke minst bakerne selv som ikke i tilstrekkelig grad har kunnet hevde seg - som har stått spli tt et og latt det skure, til skade for seg og sine kolleger.
Når det gjelder lønnsomheten i bakeryrket, <å har denne på mange måter væ rt en balansegang på en knivsegg. Det er mange bakere som i tidens Jøp ikke har fått endene til å møtes, selv med innsats både av kone og barn. Man hører ikke så meget om dem, og om deres strid. De har måttet gi opp. Idag er lønnsomheten i bakeryrket mere tvilsom enn noensinne. Går utviklingen videre i samme spor som den har gått i de siste år vil mange falle av. De såkalte «gode år» er forbinå arbeider en meget stor del av landeu, bakere tungt.
Det kan være av interesse å gi en analyse av lønnsomheten i bakeriene se tt i histor iens lys. I
Sentralbord: 42 06 50
Stortingsgaten 28
Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros I
TOMTEGATEN 21 B - OSLO - TELEFONER 416356 - 427420
laugstiden var det de såkalte takster som bestemte brødprisene. Taksten var en tabell hvor det var utregnet hvilken brødvekt som svarte ti.l en bestemt kornpris, og den var satt slik at hensynet både til publikum og ibakerne var skjedd fyllest. Taksten ble fastsatt 4 ganger om året, og med stabile pengefor -hold og faste priser på brød var bakerne sikret et eksistensgrunnlag. Takstene forsvant med oppihevelsen av laugsvesenet, men i prinsippet eksisterte de i vårt land like til næringsfrihetens innf ørelse med den beryktede Sdhweigaardske lov av 1868. Det er i tidsrommet fra r 870 ti ,l århundreskiftet at det blir kaos i brødproduksjonen og det gode grunnlaget som lå i takstene ble det etterhånden sett bort fra. H vern som helst kunne i tiden mellom r 868 og r 894 opprette bakeri og ta borgerskap som bakere. Det ble priskrig på kniven, brødvektene steg og ,prisene sank. Når en bedrift gikk overende overtok en ny og drev sålenge det gikk. Det var en vond tid for håndverket, og det var en særlig vond tid for bakerne . Det er faktisk denne tids virkning på brødprisene som preger lønnsomiheten for bakeryrket også i det første halve desennium av neste århundre, det som vi nå lever i. Det var derfor også dette som førte til at bakerne mere og mere ble drevet til å organisere ·seg, først og fremst i lokale foreninger, hvis første og viktigste oppgave det ble å bringe orden i kaos, å få prisene på bakervarene opp på et sunt nivå. Det kostet megen kamp, for det var dessverre mange som ikke var loyale mot sitt yrke og mot sine kolleger Men det ble da ro omkring brødprisene, og bakernes tariffkomiteer kunne etterhånden overta prisfastsettelsen for brød og bakervarer. De fleste bakere innså også etterhvert betydningen av at de lojalt fu l gte de fastsatte prisene. Allikevel var ikke forholdene. helt tilfredsstillende Brød ble st adig kalkulert knapt mens p r isene på finvarer og kaker levnet såvidt god fo rt jenes te at det oppveiet den knappe for-
tjenesten på brød. Vi var derved del vis på den linje som senere har vist seg å være meget uheldig, og ,som ble ytterligere utdypet da myndighetene også ville ha et ord med i 'laget og til slu t t fakti s k ible ensbestemmende når det gjaldt brødprisene.
Allerede før krigen var det overhodet ingen fortjeneste på brød, og vi var da helt kommet o\ er på kompensasjonslinjen, da vi selv kom med i krigen. Og forholdene ble ikke bedre da.
Trass i forhøyelse både av melpriser og arbeid slønninger ble brødpri,sene holde på samme nivå, mens prisen på finvarer ble tillatt øket med 10 °/ o. Den skjevhet som allerede før krigen var sterk iøynefallende ble enda sterkere. Den førte riktignok til at bakerne under krigen tjente godt, o g derved stort sett konsoliderte sin stilling rent økonomisk, men det var en uholdbar ordning, som før eller siden måtte føre til uheldige tilstander. At de lokale kontrollnemnder trass i Prisdirektoratet s ,bestemmelser, har gått til angrep på de forlhøyede kakeprisene, - som selvfølgelig må virke ulieldige fordi de i høy grnd begunstiger de som baker lire eller intet brød - uten samtidig å røre med brødprisene er 1heller iklke bra. Derved blir kompen sas janen sel V'følgelig helt illusorisk.
Da krigen sluttet var det kampen for indeksen som i høy grad kom ti,l å prege myndighetene s anstrengelser for å holde· prisen nede, og bakerne var vel de som i størst utstrekning fikk føle dette. Nå var det bakernes fortjeneste - som i lhøy grad skyldtes myndighetenes prispoli t ikk - som skulle tas Det er ikke nok med engangsskatten Trass i økede lønninger, og dyrere råvarer, dekreterte myndighetene voldsomme prisnedsettelser på loff - på de fleste steder utgjorde disse prisnedsettelsene ca. 25-300/o - og loff som hørte til de vare!" som sku'lle gi kompensasjon, og som i k raft av øket salg, virkelig bidro ti'! å holde forre tn ingene i balanse, ble p å de fleste steder en undersk u ddsvare.
Resultatet er blitt at bakerienes lønnsomhet idag er særdeles tvilsom, og selv meget rasjonelt drevne bedrifter med stor brødproduksjon, går med direkte underskudd. Bedrifter med større kakeproduksjon, d.v.s. med forholdsvis store tilddinger av sukker og fett i forhold til sitt mel forbruk klarer seg stort sett :bra, men trues av de lokale kontrollnemnder.
Den første juli iår ble omsetingsskatten nedsatt fra 1 o til 4,2 5 0/o. Prisdirektoratet fastsatte at brødprisene skulle være som før - bakerne fikk altså en reel forfuøyelse av ibrødprisene på 2 øre. Men samtidig ble hvetemelsprisen pålagt kr. 13,50 pr. sekk. Dette øket underskuddet på loff så betydelig, at den fordel man skulle ha av den nedsatte omsetningsskatt fullstendig ble opphevetog for bedrifter med stor produksjon av brødvarer ble stillingen ennå mere fortvilet enn før. Under disse omstendigheter virket det forstemmende å se Prisdirektoratet uttale seg til landets største avis, at brødprisene som til da hadde vært tap~bringende, ved omsetningsskattens nedsettelse var brakt opp på lønnsC:mhetsnivå. De bedrifter, som hadde liten eller ingen brødproduksjon, fikk derimot en ytter'ligere økning av sin fortjeneste, og skjevheten i lønnsomhet for bedrifter med lite og stort mel forbruk i forhold til sukker og fett-forbruket ble ytterligere forverret.
Dette kan ikke gå lenger, og bakermesterorganisasjonene har nå tatt opp spørsmålet om bakeryrkets lønnsomhet til behandling. I den anledning ble det i samaribeide med Prisdirektoratet innhentet halvårsregnskaper for 1. halvår 1947 fra en rekke bedrifter landet rundt. 29 bedrifter har sendt inn oppgaver. Av disse gikk 3 bedrifter med underskudd. Nettofortjenesten er gjennomsnittlig 2,9 0/o. Da 5 bedrifter i sin regnskapsoversikt ikke
SØREN
Etablert 1906
-har tatt med avskrivning, er denne beregnede gjennomsnittlige fortjeneste i høyeste laget. Regnskapsoversiktene er avgitt pr. 30. juni, altså før nedsettelsen av omsetningsavgiften. Kontorsjef Dawes .har på grunnlag av disse regnskaper foretatt en 'beregning over hvilken virkning nedsettelsen av omsetningsskatten og forhøyelsene av hvetemeisprisene vil ha for disse firmaer i løpet av et halvt år under forutsetning av at bedriftene har tatt samme produksjon som i 1. halvår 1947. Da de innsendte oppgavene ikke var fu'llstendige kunne lbare 2 brukes. De 22 fullstendige oppgavene gir på maksimalprisbelagte varer, dvs. brød, kneippbrød, grovlbrød, loff p. gr.a. nedsettelsen av omsetningsskatten en merpris på kr. 186 871,54, mot en 'merutgift på grunn av prisforhøyelsen på mel på kr 294 330,74, dvs. et samlet tap på kr. 107459,20. Av de 22 ,firmaer var d e t hare 3 som -tjente på ordningen med et samlet beløp på kr. 1243. Det er de store produsenter av brødvarer som taper mest på ordningen. Stor loff og kneippbrødproduksjon gir tydelig størst underskudd. De beregnede skjemaer viser en samlet produksjon på ca. kr. 11.6 miUion kroner. Det samlede tap på 1. juliordningen vil utgjøre ca. 15 o ooo kroner eller 1,8 0/o. Produksjonen av rene brødvarer viser et tbeløp på ca. 7,3 million kroner som gir et tap på omlag 226 ooo kroner eller 3,3 0/o.
Den totale virkning blir at det gjennomsnittlige driftsresultat før og etter 1. juli, går ned fra 2,9 til 1,1 0/o.
De oppsti\.lede regnskaper gir bare holdepunkter for bedømmelsen av virkningen av 1. juliordningen. De viser at bakeryrkets lønnsomhet nå går bratt ned ad bakke. Prisdirektoratet kan ikke forhøye brødprisene. Bakerne må nå ta saken i sin egen hånd. Det kan lettest skje på den måten at
ISVALD
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
de som har tjent på r. jul iordningen avgir denne for tjeneste til de som har tapt på ordningen - således at lønnsomheten i et hvertfal'l bringes tilbake til hva den var 30. juni iår. Bakermestrenes Lands-
sammenslutnings og Conditormestrenes Landsforening skal behandle denne saken på hovedstyremøte den 24. og 2 5. ds. D et vil hli et av de viktigste møter i yrkenes historie i de senere år.
VARELAGER OG VAREKONTROLL.
Av kontorsjef A. de C. Dawes. 3. artikkel.
En artikkelforfatters vemodigste øyeblikk er min forrige artikkel. Det jeg forsøkte å forklare gjerne når han ser sine skjemaer og oppstillinger som system falt setteren tungt for brystet, resulgjengitt på trykk. Det viser seg gjerne å være tatet hie virvar istedetfor system, derfor må jeg forvansket til ukjennelighet fra det spe manuskript be leseren være meg behjelpelig med en plasering han engan g sla pp fra seg . Slik gikk det også i som gir mening til hva jeg skrev.
Det første skje ma skal byttes ut m e d dette :
Varesort
Hvetemel
Rugmel
Margarin
Farin
Flormelis
Salt
Gjær
Melk
FRA VÅRT LABORATORIUM HVOR
MA·RKOL- OLJ ENE ER UTEKSPERIMENTERT
FREMSTILLES AV: A.S JOHAN C. MARTE NS & CO . - BERGEN
som manglet helt. Det skjema som har tatt denne plassen ska,! vike helt til sist. Det er den modeil av hovedlisten som omtales på pag. 171, 2. spalte. Innkjøpskortet og lagerkortet på pag. 170-171 forutsettes sammenlhengende. Det hele blir kanskje litt innviklet men jeg regner med leserens godvilje, så belønnes denne igjen med at der blir sammenheng i artiklen.
Så tilslutt, unnskyld uleiligheten, så kan vi ta tråden opp fra forrige artikkel.
Man kan følge den fremgangsmåte at avdelingen gir daglig en liste maken til den som hovedlageret gir til varelagerføreren, med oppgave over de kvanta av de ulike varesorter der er medgått til dagens produksjon.
Varelagerføreren finner da enten fram varekontokortet og fører i en doobeltruibrikk forbrukt kvantum ved siden av det som er tatt ut til avdelingen.
Denne rubrikk kontrollerer da forbruket, men det vil jo da også være nødv e ndig å sammenholde det produ serte kvantum av de forskjellige varesorter for å kon statere at forbruket av råvarer virkelig e r riktig. Dette kan gjøres ved månedens sl utt ved sammenholdelse a v produksjonslisten og forbruket, eller ved daglig å gi de anvendte oppskriftmengd e r og sammenligne med forbruksliste n Kortet får et slikt utseende som vist på fig. A , neste side.
Teoretisk er dette absolutt mulig, men i praksis e r man avh e ngig av at alle oppskrifter veies ut helt korrekt, og at en baker som står med hendene fulle av mel, smør, deig eller lignende virkelig overkommer å notere alt som medgår, og sist m e n ikke m inst at det produserte virkelig inneholder det oppskriften lyder på, har man fremdeles ingen garanti for.
Det absolutt korrekte skal være at der i hoved-
I I l -1
et slik at den kan oppta ytterligere endel bakere som andelshavere. Henvendelse
A/ L ØSTLANDETS GJÆRFABRIKK - LARVIK
Telefon: Larvik 2610
Representanter i de fleste byer i Sør-Norge
Oslo-telefon: 55 77 87
A
Utlevert Forbruk Utle, ert I Forbruk
I /i 0 10 7 15 4 "2 /i 0 15 6 6 3/io 5 10 8
varelageret av bedriftens mest betrodde person veies al'le oppskrifter til dagens bakninger og disse oppskrifter går direkte til deiglavningen. Da har man betryggende sikkerhet for at intet spilles og at kvaliteten av varene alltid blir den samme. Det eneste som kan oppstå er at tilslaget ikke alltid blir likt og utbytte av deigene kan bli noe variert av den grunn. Råvarene vil imidlertid alltid være tilstede. Den mulige innvending som kan reises må være den : Har man tid til å la en betrodd oa- følo-elig dyktia- mann beskjeftige seg med et b b b så vidt tidsforbrukende arbeide. Her kan jo komme påbestillinger i løpet av dagen som gjør at utleveringen må foregå flere ganger om dagen. En praktisk løsning vil da være at såsnart man har oversikt over neste dags bakning, foretas opp· veiingene til neste dag. Disse står innlåst til de skal brukes i deigen og kun tilfeller av forandringer kommer til å opptre som forstyrrelser i dagens produksjonsarbeider. I et mindre verksted kan mesteren ta dette arbeide selv og med stor fordel. I de større bedrifter er det nødvendig å bruke en bestemt person som bare har dette arbeide, muligens kombinert med mottagning av varer eller utekspedering av dagens utbakte varer.
Vi skal foreløbig nøye oss med disse fremgangsmåter, omenn vi må konstatere at begge disse systemer har noen svakheter og ikke minst den at de virker vel kompliserte for den mester som administrativt arbeide forøvrig har så meget å gjøre at han finner liten tid til en slik fremgangsmåte. Vi kan også ad statistisk vei nå frem til en kontroll som tilfredsstiller de fleste bakeriers krav. Det sparer et komplisert apparat med ekstra funksjonærer og sk rivearb eider i verkstedet. Men denne kontroll må utstå til vi har gjennomgått produksjonen og ekspedisjonen av de ferdige produkter. Derm ed er vi fremme ved den ferdige vare som i like høy grad interesserer i spørsmå let Varekon-
AVD. Ill I I I Beholdn. I Samlet I lnng a tt - -~I
Utlevert I Forbruk I utlevert I I
troll, og her blir det kanskje nødvendig å oppholde seg noen minutter ved ekspedisjonens teknikk.
Neppe noen bransje eller fag er i den grad avhengig av sin ekspedisjons presisjon og pålidelighet som bakernes og konditorenes. D et er til 'liten nytte: å få varene frem til en bu tikk klokken r, hvor den beste salgstid er frokostpausen mellom klokken I I og 12. Våre ekspedisjoner må ikke ha lik'het med de gamle tradisjonelle skomakerhistorier som har omkvedet «kom igjen om noen dager», tvertimot må de ha minuttets presisjon skal vi tilfredsstille våre kunder og naturlig legger vi hele vår intelligens i å systemse tte ekspedisjonen En slik organisasjon oppstår ved et samvirke mellom salgsstedene og eks pedi sjonen på den ene side og mellom ekspedisjonen og verkstedet på den annen, jo bedre ekspedisjonen er utbygget til begge sider jo større suksess er hele forretningen sikret. La
forrige nummer
Fig.
~TOR.MS
Ø CHEM.JAf,JORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 68 34 71
Telegramadr: •Stormlabor•
liÅilDV€RK€Rnes SPAR€BAilK
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BaLeriarfiLler
SPESIA LIT ET : ( ( N ( D
D et skulle ikke være påkrevet i denne forbindelse å komme inn på alle de grunnkggende prinsipper som ekspedisjonen må følge m e llom kjørepersonalet, salgsstedene, eller storforbruker, det er ting jeg får fon:øke å komme t i lbake til i en annen a rt ikkelserie. H er springer vi lih inn i problemet å 'holde kon t roll med a t de ferdige varer virkelig blir om satt i penge r , at m inst mul ig går til spille og følgelig det samvirke som m å væ~e mellom ekspedisjonen og• verkstedet.
D e fleste bedrifter benytter produksjonslist er, hvilket jo n å er fastlagt i Prisdirektoratets kunngjøring av I. juli 1947. Her har man jo s trak s e t grunnlag for å se at det som blir produs e rt vi r kelig bl i r anført eller b e talt. Har bedriften et 9algssted alene kan man enkelt nok regne prod u ksjonslisten om e t ter dagens salgspr ise r og si at salgss t edet ska l svare for det beløp som produksjonen har gitt. Har man flere salgssteder må d e r legges opp e1t kontroHorg-an sorn kan fortelle at det bakte er fordelt og til hvem det er fordelt. Man benytter da gjerne bestilling sl ister fra sialgss tedene som angir hva salgsstedet men e r å kunne selge og de t tilnærmede tall sendes etter hvert so~,
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TI L ALLE DERES
BANKFORRETN I NGER
de t blir ferdi gbakt. V cd dagens slutt skal summen av ekspedisjonene til salgsstedene av de enkelte varesorter være i overensstemmelse med bak stlisten. Gjør det det ve't man med b e s temthet a tlalt bakt er anført fra ekspedisjonen. Tilbak-c står da å regne om til salgspriser de varer som er ccnd t til salgss'tedet, og dette må gjøres daglig. Derved kan man gjøre salgsstedet ansvar1ig for et best e mt beløp. Her er det mitt inntrykk at det syndes stort i vårt fag, man hopper over de tt e ledd og tar imo t det beløp som utsalg-et gir, inntil m lan en dag oppdager at d e r er kommet en tyv i lys et og man tro ss slitet er kommet i underskudd. Forts.
80- ÅRENES BAKEME TODER
Vi har i våre 2 5is te nummer hatt et par intere ss ante posthume artikler av baker Alb. Tra p pne ss. Trappne ss har jo, ve d sin bok Farende Svend, satt seg et mon u mem ved sin festlige beskrivelse av nor sk bakerhåndve rk i forrige år hundred e Mindre k jent burde det være at Albert T r a p pness også h!ar ut gitt en fagbok for bakere, vel den
første som er utgirt i vårt land. Den bærer tite~ len : Bagerprofessjonen i korte Træk. Vejledendc Vink i de vanskeligste Dele av Faget. Anvisning i det nødvendigste Conditori. Boken har et «a nbefalende Forord aJ J. C. Lund». J. C. Lund var en av Kristianias mest kjente bakermes 'tre i forrige århundrede, og bl. a. flere ganger formann i B,agerforeningen, det nåværende Oslo Bakerlau g. ,Boken, som er på 46 sider, inneholder også ka,_ pitler om fo~holdene innen bakeryrket på den tid. Vi tar inn 'her et kapitel som heter: «Om de for.skjellige Bagningsmethoder her i landet ».
Om de forskjellige Bagningsmethoder her i Landet. Med Hensyn til Fuldkommenhed i Arbejdets
Udvikling og tidsmessige Indretning af Bagerierne saavel for finere som grovere Sorter Bagverk maa Kristiania •siges at ,staa øverst her i Landet. Hertil har vis selig ogsaa Speciali·teten af de forskjellige Sorter meget bidraget. Hos de større Drif tsherrcr i Bagerprofessjonen, f. Eks. Bruun jr., har saa:ledes hver Sort af Blagverk sit a.fgrænsede Verksted, i hvilke alle Fremskridt og Erfaringer paa vedkommende Omraade søges praktisere-de Det bør og s1 nævnes, at D'Hr. Bruun sen. og jnr. ved sin tidsmæssige Driftsmaa,de og sine ihærdige Fremskridt i Profes,sjonen har bidraget mest til at denne nu hos os har naaet den europæiske Fuldkommenhed, som den for Ti1den lhlar. Større Bagerier i andre Byer , der rna ansees som Mønsterbagerier, saasom Martens's i Bergen, Bjerkrems Damphageri i Kristiansand, Th. Nilsens i Trondhjem og Bremers i Moss, har ogsaa i mere eller mindre Grad sin Norm fr a D'Hr. Bruun•s. De ,her nævmc Byer har derfor ogsaia Rygte for at staa Kristiania nærme;st med Hensyn til Fuldkommenhed i, hvad Udførelscn angaar af Professjonens forskjellige Dele. Som Undtagelse heri bør dog kanske nævnes Bergen, hvor man i G r i s 1e b r ø db a g n i n g hidtil har staaet noget ti!Jbage. Forskjellige Forsøg paa at følge med hlar vistnok været gjorte, men for-skjellige 0mstændigheter synes at have lagt sig hindrende i Vejen. H. Br. Jordan i Bergen vides saaledes at have gjort flere prisværdige Forsøg i den Retning, f. Eks. ved at forskrive dygtige Arbejdere fra Hovedstaden, men Forsøgenc har mislykkedes. Derte maa væsentlig ti1'skrives, at de bergenske Bageriovne ikke er opførte for Grisl ebrødlbagning, og at ,denne har for l iden Af sætning der ti-1' at kunne lønne en Af grænsning fra de øvrige Brødsorter, hvilket maa til, for at den skai
i bakeriet spiller en vesentlig rolle ved innrullingen av margarinen. Ved kjøp av bakermargarin er det derfor av betydning at De får den vare som passer best for romtemperaturen i Deres bakeri.
Vår ypperlige spesialmargarin for WIENERBAKING og SMÅKAKER - • VIE N NA MARGARIN - viser sine beste egenskaper ved normal romtemperatur, OMKKING 20°. Da kommer dens særlige mykhet og smidighet og dens usedvanlige innrullingsevn• til sin rett (ved høyere temperatur brukes KONDITORI margarin) .
Og er temperaturen særlig laver den like god til alt - også til butterdeig.
VIENNA margarin er et MC-produkt fra
'Ys MARGARIN
CENTRALEN
(f),°'duk1:fMU!Jil atJ.-
PISKE MASKINER
vokse r stadig.
Be ste ko nstruks jon Ny mod ell av 40 liters maskin snart ferdig.
Høy kvalitet. Kjeler og verktøy av rustfritt stål.
Pri sene er me ge t rimelige.
20-40 og 80 liters ma skiner.
VARE ELTEMASKINER
ar,beider på to ulike måter.
RUGDEIGENE blandes, luftes og behandles skånsomt.
HV'ETEDEIGENE presses, strekkes og bearbeides kraftig.
Konstruksjonen er enkel og stabil. Ingen løse deler - man lar bare motoren gå den andre veien Man bruker dreieretningsvender istedenfor stjernetrekantvender.
Grytene låses urokkelig. Gnaging og slitasje, vedlikehold og driftsforstyrrelser unngås.
Bedre konstruksjon og kvalitet enn før krigen.
Armen og karet er rustfritt, snekkelhjulet og armens glidelager er av fosforbronse.
Konstruk s jonen er patentert i mangt: land. 600 kilos maskinen leveres fra lager.
350 » » på 8 mndr.
200 )) )) » på 3-4 mndr.
20 liters ma ski n
600 ki'.o s mask i n med dek sel.
Røntgenbilde av 3 5 0 og 200 kilo s maskinen.
ELEKTRISKE OVNER
har fremtiden for seg. Kraftutbyggingen og fordelingsnettet skal gjennomføres.
Murte ovner med magasinvarme for nattstrøm, snertevarme for dagstrøm.
2x9, 3x9, 2x12, 3x12, 2x16, 3x16, 2x20, 3x20, 2x25 og 3x25 plater. Faste 'herter og uttrekkshertcr.
Hafptransportable ovner: 2x4, 3x4, 2x6, 3'16, 2x9 og 3x9 plater.
Type 3 med 2 si!oer. En Ye]kjent udørel se i Norge
}X 24 plater.
Når melet kommer fra møllen, er det rent o g pakket i rene sekker.
BakL·ev1H:n øker når melet lag res, men under lagr ingen dannes mdklumper, eventuelt også levende forurensninger.
Ved siktingen blir klumpene slått isty kkcr. forurensningene fjernet , melet luftet og blandet.
I anlegget kan lagres mer mel enn ellers p ;1 samme gul vf!ate.
Lu 1ftct mel gir bedre kval itet og størrl'. dci&utbyttc. Man får 3 kg 1brød mer av I oo kg mel.
Anlegget gir bakerme steren god fortjeneste og kundene garanti mot forurensninger.
De , rnten sparer man arbeide: Melet ligg:.:t siktet, lu1ftet og blandet, ferdig til å tappes i eltemaskinen.
Vi leverer store og små anlegg, for ethvert lokale og evhvert behov.
KAVRI N GSKJÆREMASKI N
Ny modell 1947.
Skjærer feilfritt, både stort og smått.
Arbeider stille og har svær kapasitet.
Sorterer over- og understykker i 'hver sm kasse. Kjørbar. Tar foen plass når den ikke brukes.
kunne opnaa sin Fuldkommenhed. Det Brændemateriale, som dersteds er brugeligt, har maaske ogsaa en ikke !iden Del Skyld heri, da det ikke ,frembringer den jævnt luen:de Ild og den lette Bundvlarme, som er nødvendig for Grislebrød.
Det almindeligst brugelige Husholdningsbrød ; Bergen er det saakaldte Langebrød. Det drives med 1 Del Sur og r Del Gjær. Da dette afbages paa ,samme Ildning som Na•tbagen og efter denne, er Ovnen ialmindelighed meget afkjølet, og Brødet har derfor Tilbøjelig hed til at blive tørt og syrligt. En ,anden dersteds almindelig Brødsort er de bekjendte bergenske Kringler, af ,hvilke der daglig .bages en Mængde. Denne Bagning er ikke lidet ,vanlskelig og anstrængende, skjønt man skulde tro, ,den vilde være !·et og mindre vanskelJig.
Som allerede før fremh.1;:vet staar Bergenserne ,øverst i Bagning af tø r re t B r ø d f. Eks. ,Skibsbrød. Paa Grund heraf og fordi de Bergen,skc Bagerier er mindre •a.fhængige af Butikhandei end andre Byer, kan ,Begerierne dersteds holde Lager af tørred Brød Aaret rundt. Arbej,det drives -derfor ogsaa jævnere de t hele Aar i Bergen, og en ledig Svend vil derfor her have mere Udsigt en 'd
-paa andre Steder til at faa Arbejde til hvilkensom,helst Tid. Den største Omsætning f inder dog sted .V aar og Høst, naar de store N ordland·sstevner iforegaar.
Da der, som anført, i Bergen bages saameget Smaabrød, er Arbejdet derfor mindre anstræng,ende, skjønt Arbejdstiden er noget længer end andersteds.
I Bergen bruges store, Natbagninger og Tørk~brødbagninger - r Rugskonrok-Dejg kan saaledes være paa op til 16 Bøtter Vand - og det .meste bages paa Hærten, hvorfor det er nødven:digt, at Afbagningen foregaar hurtigt. Ovnene er ,derfor anilagre saaledes, at 2 Mand paa engang kan arbejde for dem, paa den Maade, at en sky,ver ind og en kaster ud efter hvert, som Brødet er bagt.
Granved findes ikke paa den Kant af Landet, .og man il'der med Bjerk, Or eller Furu. Veden ,benytleS ukløvet, da en meget sterk Ildning er ,nødvendig for de omtalte ·store Bagninger.
I de øvrige vestlandske Byer staar man derimod tillbage saavel med Hensyn til tidsmessige Bagerier .som i at kunne skafife et godt og smukt udseende ,Brød.
I Trondlhjem bages ligesom i Bergen meget .Smaabrø'd. Her træffer man de Bergenske Brød~orter ved Siden af det grislede Surbrød, for hvilket Kri•stiania er bekjendt. Da Trondhjem saalcdes er Mødestedet for Øst- og Vestlandet i Ba:gerpr<Yfessjonen, følger at Uddannelsen i profe~sjo.'.1en her opnaar en større Ai\sidighed. Bemerkes ,bør det maaske, at Franskbrøds- og Rundstyks,Bagning paa enkelte UndtageJ.ser nær i Almin'delighcd paa Stedet staar noget tilhage.
I Kristiansand hages et fint og vdsmagende Grislebrød ved 'hvilket Stedet staar Kristiania me:get nær, og bedste Sort Mel anvendes. Hvede,brødsbagningen er ligeledes langt fremme, hvorimod Tørkcbrødbagning ingen større Udvikling der har faaet.
Af de ved Kristianiaif jorden beliggende Byer ,staar Moss øverst, særlig i Brødbagning. Paa Ste,der som Laurvik og Drøbak bages udelukkende ..;rislet Gangbrød. I Regelen benyttes i Byerne ved ,Kristianiaf jorden en simplere Mel sort, og en min,dre omhyggelig Behandling foregaar, end i selve Kristiania, saa Brødet hverken i Smag eller Ud.~ec~de kan staa ved Siden af Hovedstadens. Vi•st,nok har denne Regel som en'hver anden sine Und-
tagelser, idet der bages en Del finere Brød, som går under Navn a:f florsigtct, men dette første er 1da mindre i V ægt og derfor kostbarere end K6st1amas.
For Drammens Vedkommende kan fremhæves, at Brødet der almindeligst bages rundt. Denne Forskjel i Formen gjør en noget anden Behand,lingsmaade nødvendig. En linnere Sur er saaledcs ,fornøden, for at Formen kan blive efter Ønsk.'., 1da sterke Surer gjør, at Brødet faar Tilbøjlighed ,ti'i at rive sig i Snittene og antage et uheldigt Udseende. Den linnere Sur, som saaledes anvendes, ,bidrager til, at Drammens Brød almindeligt .er velsmagende og har ikke saa let for at erholde den syrlige Smag, der ved den 1sterkere Sur, som .er nødvendig for den lange Form, tildels vil forekomme.
Da Drammen nu mesten-dels har tidsmessigt indrettede Bagerier, har ogsaa H vedebrødsbagningen dersteds naaet samme Trin som Kristianias. I de oplandske Byer forekommer en Blanding af Bageri og Konditori. De Svende, som paa disse 5teder faar sin uddannelse, modtager derfor Udvik'ling og Øvelse i Henseende til begge de anførte Grene, men mangler muligens grundigere Indsigt i enlhver -speciel Del af di,sse. De kan derfor ,særlig anbefales for Hagere, der driver en blandet Forretning.
ET GODT TILTAK
Det er en kjent sak at publikum for hver dag som går blir mer kresne og kritiske. Folk er ikk-: Jenger fornøyd bare de får en eller annen ting som tilfredsstiller behovet. Mentaliteten fra krigens, dager er forlengst forbi. I dag forlanger kundene gode varer og god service. Selv om det fremdeles i mange bransjer er vareknapphet så ,bryr ikke folk flest seg særlig om det. De venter :at damen bak disken skal hjelpe til med å skaffe varen de trenger og at det blir vist høflighet og opmerksomhet fra ekspeditrisens side. Slik er det n1å en gang og buti1kkpersonalet må prøve å rette seg etter det.
Dette var en del av de spørsmål som ble brihandlet på kurset som Oslo Conditorlaug og Oslo Bakerlaug arrangerte sammen med firmaet Merkantil Organisasjon den ro.-12. november i Wer-
,gelandsvn. 5. Lynkurset strakte seg over 3 dager ,og ble fuilgt med intens oppmerksomhet fra deltagernes side. De tvar møtt frem nærmere 170 ekspeditriser fra Oslos 1Større og mindre forretninger og etter uttalelsene å dømme falt eksperimentet meget heldig ut.
Konditor My,hre i Oslo Conditorlaug ønsket velkommen og håpet at dagene ville bety en stimulans for personalet og at det ville kunne ta med seg i sitt arbeide noen verdifulle impu1lser. Så ble ordet gitt til disponent H . Chr. Seeberg som på en rolig og populær måte kåserte om butikken og kundebetjeningen. Første a,ften konsentrerte han seg om detaljhandelens plass og betydning og frem lhevet betydningen av en butikks beliggenhet. Videre kom han inn på varevalget, kvaliteten og prisen og påpekte de feil som van.ligvis blir gjort.
Etter en ro minutters pause gikk herr Secberg over til å snakke om prinsippene ved innredning
Gjestene setter pris på duftende kaffe, men prikken over i'en er
KAFFE VISP fettemulsjon
som gir kaffen den fine smak og farge.
Serwres na i horcll.:r, r.:srauranter og konditorier.
A/S MARGARINFABRIKKEN
0 SLO
FELLES BAKERIER
PÅ LANDSBYGDA
Bygdemøllenes Landsforenings blad «K vernkallen» skriver i sitt siste nummer : « Flukten fra land~bygda til byene og de bymessig bebygde strøk skaper mange nye problemer Et av de største problemer er antagelig den store mangel på arbeidskraft på landsbygda Dette tvinger fram omlegning og nyskapninger på mange områ,der.
En av følgene av at det er blitt altfor snaut med arbeidskraft på landsbygda er også at en på mange både større og mindre gårdsbruk etter hvert slutter å bake brød og går over til å kjøpe brød hos nærmeste kjøpmann dlcr baker. Det ,ser ut som om bakerne er fullt oppmerksom på denne utvikling. En oppmerk som iakttager vil lett merke seg at det i de senere år er startet ny e bakerier på mange steder , hvor en før ikke kunne tenke seg muligheten av at e n baker kunne få nok å g jøre til å leve av det. Men nå viser det se g som regel at de nye bakerforretninger ikke bare klarer seg, men det ser ut til at inn~haverne på kort tid blir velstående menn og bakeriene blir utvidet.
Alt dette var selvfø lg elig v el og bra, hvis det ikke skjedde på hjemmebakning e n s og brødkornproduksjonens bekos tning, m e n det er de ssve rr e av butikk, bruk av reklame i annonser og vindusutsti'1ling. Deretter berørte han kundebetjeningen og særlig hans karakt e ristikk av de forskjellige .kundetyper vakte alminnelig munterhet. Og neste aften tok foredragsholderen utgang'spunkt i behovet , omtalte forskjellig e m å ter å legg e frem varen, samtalen med kunden og endelig servicespør smlålet.
Si ste aften var viet enkelte fagspørsmål. Konditor Rolf Bjerke makket om kaker og kundeservice og ga til1hørerne innb'1ikk i de forskjelli ge ,deiger. Han avsluttet med behandlingen og ut,s tillingen av kaker. - Deretter holdt ing. Leif ,Larsen et meget instruktivt foredrag om brød og 1brødsykdommer og berørte de sanitære forhold i bakeriet og butikken.
Kurset ble avsluttet med noen ord av kondito r Myhre som rettet en takk til deltagerne for oppsl utningen om kurset og til Merkantil Organisasjon for arrangementet. Salen ble så ryddet og kaker og vin servert for alle deltagerne.
Anbefaler sin spesialforretning for BAKE RIE R O G KO NDIT ORIER
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrik
Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
det d e t gjør. Derfor griper det også direkte inn i bygdemøllenes interesser. Dis se nystartede bakc,rie r kjøper antagelig uten unntagel se s itt mel fra ien eller annen ·grosserer i en eller annen by, og da vet bygdemøllene sikkert hvor melet kommer fra. Vi er enn1å ikke kommet så langt her i lanclct at det finnes noen undervi sning i å bake brød og kaker av norskavlet me l. Skal en ta svenne:brev so m baker er en hen vist t i l å lære seg til å bake brød og kaker av innført mel eller av mel fram's tilt av innført korn, så bakvent er det i e t sa mfunn som sier seg i premiere innenland sK .brød produksjon .
Det er bare 'hver 17. mai vi roper hurra for fedrelandet. De andre 364 dager i året praktise rer de fleste av O'ss å foretrekke det som er utenlandsk. Derfor går det som det gjør. Alle disse nyoppdukkede bakerier, som benytter mel av ute:1la nd : k opprinnel1se, er noe av en fare for vår bygdemølleindustri, fordi denne allerede har det v an skelig nok
Det e r også -~n betydelig fare for vår selvhju lpenhet med brødkorn. Interessen for å produsere
Nu er den komn1et!
Nu har vi fått den som n1an vil ha den!
PAL SIN
til garnering, kakefyll og is.
Lett å piske opp. Stiger 4-5 ganger. Fren1stillet under pinlig sanitær kontroll. Samme holdbarhet som pasteurisert melk.
Pris kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk O slo
6 liter Palsin m o ts va rer 1 kg. fett p å anv1snmgene
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 69 30 76
LANDET OVER
Moss
dette taper seg erfaringsmessig etter hvert som den ene etter den annen finner det nytteløst å for.søke å produsere det korn en sdv skal leve av. Dette er kan hende ikke s'å rart. En tap er noe av gleden ved selve produksjonen og noe av det som forsoner en med det seige slit, når en oppdager at det ikke lar seg gjøre selv å n y ttiggjøre seg d et en produserer.
Dette med overgangen fra å bake brød på gårdene til å kjøpe dette hos nærmeste baker er derfor en sak som må interessere både kornprodusentene og bygdemøllene. Det bør for så vidt intereissere enlhver fornuftig nordmann som ennå har !bevart evnen til å tenke på den dag da vi atter kan bli avskåret fra å innføre a'lt vi vil.
Spørsmålet er både interessant og høyst ak tu ei t nettopp i dag. By gdemøllenes Lands.forening, Norges Bondekvinnelag og Nor 5c:s Bondelag som de sterkest interesserte parter bør ca det opp ti I drøftel se for å se hva det kan gjøres. Det kan ibli ko:stbart hvis en lar initiativet gå fra seg he r. Skal det, som det ser ut til, bli slutt med brødbakingen bortover på gårdene, får en i det minste .undersøke om det ikke lar seg gjøre å starte slike felles.bakerier ute på landsbygda, at det blir bakt .brød av norskavlet korn og nyttet brødtyper som .bøndei:ne er .vant til og er tjent med.
Samtidig bør det reises en aksjon for at det også skal kunne gå an å lære å bake brød av mel frem1stilt av norskavlet korn. Det er et rimeli<> 0 ,og selvfølgelig krav fra dem som sliter for at vi ennå til en viss ,gra:d skal være mest mulig selvhjulpen med korn og brødme'l av norsk avl.»
Nå har vi hørt det også. Bakernes virksomhet
anbefaler . SID prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
er til skade for norsk kornavl, fordi deres mel ~f fremstilt av en stor prosent utenlandsk korn
Vi dyrker i dag under fjerdeparten av den mengde brødkorn vårt land trenger. For å skaffe brød i tilstrekkelig mengde til hovedmengden av Norges .befolkning er vi nødt til å importere. Vi gjør ,det ikke med glede, men vi kan ikke la 3/ 4 av landets befolkning sulte - for å rekkes bygd emøllene.
D et gjøres alt h va gjøres kan for å stimulere vår korndyrkning. Bygdemøllene betaler ut i millioner av penger i trygd, •som er tatt ved et pristillegg i han1ddsmelet. Bakerne har aldri prot-estert av den grunn.
Men dår bonden ikke baker sitt brød sdv len1ger, •selger han sitt korn til Statens Kornforretnin g. Han tjener akkurat like meget på det, idet 1han f å r ~t pristi'llegg i forhold til markedsprisen som til svarer korntryg•den. For bøndene blir det ,hipp so m happ om de selger s•itt mel til Staten dler maler på byg,demøllen. Og Staten tar imot det korn de kan få og overdrar det til handelsmøllene, som bruker det i handelsmelet. Vi kjenner ikke ril at handdsmøllene har nektet å ta -imot norsk korn. Det kan de ikke, og det gjør ,:ie ikke - tvert imot - de fleste handelsmøller ,fi n ner det direkte fordelaktig å ha norsk hvete '.Og rug i sine kornbandinger. Det norske korn ut1nytte s på den best mulige måte. Er det ril skade 1for norsk kornavl ?
Vi innrømmer at det kan bli lite å gjøre for ibygdemøllene hvi•s bøndene ikke maler sitt korn 1der lenger, men selger det til Staten, og kjøper
Bakerovner og konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/ S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 41 11 85 -42 43 91. - Telegramadr.: ;-; in bo fl ex.
isitt brød hos bakeren, .men vi kan ikke innse at -det skader noIISk kornavl ? Og om det går ut -over bygdemøllene var det vel heller ikke nød-vendig i den anledning å gi bakerne noe esel•s park. Bakerne baker det brød folk '"il ha, og ,kjøper melet der hvor de får det. De har under -krigen vist at de kan :bake av mel som har en ,lang t dårligere :bakeevne enn det som bygdemøl,lene i alminneliglhet fremstiller.
Vi beklager at dagspressen tildels ha~ heftet seg ved «K'Vernkallen»1s artikkel, som under skinn av å tjene norsk kornavl, utelukkende søker å fremme .egne interesser. «Man merkt die A!bsicht und wird verstimmt.»
Bakermester Reinholdt Nielsens legat.
!Ifølge legatstifterens øn•ske skal der årlig utdeles 400 kroner i studieøyemed til en baker eller
-konditor i Oslo. Såvel mestre som svenner har anledning til å søke.
Søknaden må være innsendt til bakermester A. Hansen, Bogstadveien 54, innen 28. februar 1948.
VÅR BAKERIMASKININDUSTRI
Den van 1skelige valutasituasjon har medført at all import av bakerimaskiner nå vil ta slutt. Imidlertid er vi i den heldige situasjon at vi holder på å bygge opp en egen bakerimaskinindU!stri, ved 1hjelp av norske verksteder. Det begynte i 1936 med at A / S Bakerimas'kin tok opp produksjonen av en deig'delemaskin, og resultatet var så godt .1r firmaet forfulgte sukseen. I dag lager firmaet en 1hel rekke forskjellige ma skintyper, eltemaskiner, oppslagsmaskiner og pi•skemaskiner. Særlig de siste
L'ORSA & CLAUSEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Vi anbefaler alle sorter
Te I e foner; 4216 02 - 42 62 82 - 414073
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
Øawiu 0-lJ :K.,o_ndit0-11.ie11.
vil vi nevne 'her. Det er ikke lett å lage en slik maskin. De typene firmaet nå lager - i størrelsene 20, .40 og , 80 liter - er utmerkede maskiner, som på en glimrende måte kan konkurrere med tidligere importerte. Det er et respektabelt arbeide som her er :gjort av firmaet, som for en stor del har gått sine egne veier dår det gjelder nykonstruksjoner, og av de norske verksteder som har hatt med utførelsen å gjøre.
Vi hadde nylig anledning til å se det første norskbyggede :helautomatiske oppslagsagregat for boller og rundstykker . Det er firma -et F. K. Finborud i samarbeide med Akerselvens Maskinverksted som 'har æren for dette anlegg. Firmaene har tidligere levert eltemaskiner av artofextypen i utmerket utførelse, og 'holder for tiden også på med oppslagsagregat .for større bakverk av rug og hvicre. Det automatiske anlegg for boller og rund stykker representerer solid norsk verksted~arbeide. Det var en fornøyelse å se hvor nøyaktig arbeidet var utført, og maskinene arbeide.: også på en måte som i høy grad ga tillit til den norske bakerimaskinindustri. Agregatet fremstiller mell'om 6-7000 boller eller rundstykk.er i timen. A vtrekningen var nøyaktig og oppslaget meget tilfredsstillende.
Vi gir denne vår nye industri vår honnør. Den har allerede nå vi st at den kan drive det langt. Man skal ikke være blinde for at en slik ny industri også kan pl'ages av barnesykdommer. Det bør under ingen omstendighet svekke tilliten til de norske ,bakerimaskiner. En annen vanskeli~het er
BaLer- og RonJiforo~ner fra lager
BARNER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2. gt. 1 6, Oslo Tlf. 413050
at beho'Vet i "~årt land alene hindrer at man kan arbeide med store serier. Dette vil selvfølgelig influere på prisene. Hittil har imidlertid prisene, sett i relaisjon t i'l prisene på importerte maskiner ; sa mme kvalitet, vært forbausende moderate. Det er en glede å konstatere det - det gir gode håp for fremtiden.
KURSUS FOR BAKERE
Det van!Jige dagkursus for bakere holdtes P'å Statens Teknologis.ke Institutt i tiden 17.-29. november. Kurset var også denne gang overtegnetialt ble det opptatt r6 elever.
Kurset ble ellers avviklet på vanlig måte, med 'forelesninger i bakeriteknikk, materiallære, kalkulasjon og driftskontroll, og praktiske øvelser. Hertil kom en rekke besøk i bedrifter.
Ved de praktiske øvelsene hadde man denne gangen den store glede å ha Skandinaviens kans.kje mest fremtredende bakeritekniker" disponent Olle Erikson, som lærer. Han demonstrerte særlig svenske bakemetoder, og overbeviste om at man har meget å lære av Sverige når det gjelder for.skjellige metoder som der er alminnelig anvendt, og som med forde'l vil kunne benyttes i norske bakerier. Dessverre ble ovnen på Bakerlaboratoriet ødelagt ved en røreksplosjon, ihvor heldigvis ingen kom til skade, men de praktiske øvelsene ble allikevel gjennomført i A. Hansens Bakeri, som med vanlig velvilje ble sti1llet til disposisjon av bakermester Arnt Hansen. Foruten av disponent Erikson hadde man
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
også denne gang verdifull bistand av bakermester Hans Andersen, som alltid stiller seg til tjeneste • når man trenger 'ham.
Interessen for kurset var også stor blant elevene, som viste forståelse og overbæren1het ved de uhell som hendte under kurset denne gang. Kursuslederen mistet nemlig stemmen med mellomrom, og planen måtte av den grunn stadig legges om. Men det gi1kk da bra allikevel til slutt.
Det vil iår ikke bli lholdt noe aftenkursus for bakere. Til gjengjeld vil det bli holdt et dagkursus også ivår - i tiden 1.-1 3. mars. Søknadsfristen for dette kursus udøper 2. februar. Søknadsskjemaer vil fåes ved henvendelse til Staten s Teknologiske Institutt, Akersveien 24 c, Oslo.
Bakermester
P. H. LILTVED 70 ÅR
Et kjent Arendalsfirma, P. R. Liltveds Bakeri & Konditori feiret 23. november 100 års jubileum, samtidig som innehaveren P. R. Liltved feirer sm 70-årsdag.
Forretningen ble grunnlagt av bakermester H. Køber og etter hans død ble forretningen drevet av hans familie. Købers bakeri brente ned til grunnen under den store brannen i Arendal i sekstiårene, men ble senere bygd opp igjen på samme sted. P. R. Liltved overtok forretningen i 1914. Utviklingen i balkeriet har seiden den tid vært kolossal.
Agderposten har !hatt en samtale med bakermes-
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/S )
Spesialartikler for
Bakerier og Konditorier
Normannsgate 5 - Oslo
Telefon
68 16 75
ter P. R. Liltved, som forteller at da han overtok forretningen, var det bare gamle vedovner i bakeriet. Senere er en gått mer og mer over til mekan isen drift.
Allerede i 1916 fikk bakeriet elektrisk eltemaskin, og den første elektriske bakerovn ble installert i 192 1. Senere er ovnene bygget om og forbedret flere ganger ,og en !har nå ma skiner ti'l alt det tyngste arbeide.
Etter krigen er 1. og 2. etasje utvidet, og en holder nå på å legge inn kjøle- og fryserom.
-Har bakervarene noengang vært så dyre som nå?
- Ja, under forrige krig var de ennå dyrere. Men da jeg begynte forretningen, solgte vi syv brød for en :krone. Nå får en ikke mer enn to for den pris.
Bakermester Liltved er født i Danmark, og fikk sin læretid der.
Senere har 'ha npraktisert både i Danmark og Norge. I 1904 startet han egen forretning i Holmestrand og flyttet derfra til Sandefjord.
Etter at han kom til Arendal har 'han innehatt mange tillitverv i byen. Bl. a. var 'han i mange år formann i forstanderskapet i Arendal og Omegns Sparekasse.
I de senere år har Liltved avsatt 50 ooo kroner ti'l pensjonsfond for at1beidere og funksjonærer. Der er for tiden beskjeftiget 30 kvinner og menn i forretningen.
Vi gratulerer 70-årsjulbilanten og ønsker tillykke med I oo-års j:ubileumet.
MOSS AKTIEMØLLER
Per Rure
01'0
umont e rt , 2x 20 pl a ter me d uttrekksherd e r og s nert e -
varme til salg s p a grunn a,·
an n en be s temmel se
Levere s uten murmaterialer.
1x10 plafers eleLfrisL
LaLero't'n til salgs.
\ll u r c, o ,· n fab r ikat No r-I ll. 1 blok ker p å hv e r herr. Snerr e, .ir me p å a ll e hert c r. Ut v en d ige må l : 3.65 m l en g d e, 3 75 m br ed d e. 12 0 v o lt nk se :s rrø m 0 Yn en er i go d stand , k u n 6 år ga mm el. K a n me d nå-v ær en d e ele m en t er bake 2 5 00 kg. brød på S t im e r. Ele m e n te ne ka n r edus e res. Beroend e i
Op land sb ,-. r imelig t i l sal g s for n edr iv n i n g s tra k s p å g ru nn a,· b a k e r iet s o pphør. E, en tue!t ka n ra skero m med dører og ka rm m e dfø lge.
B mrk : « 3 X 20 ~ til Norsk Bak e rt idende.
Aug. Olsens Bakerier
TEGLVERKSGATEN 2 OSL O
TELEFON 37 04 lO
Ba kerme s tren es Landssammenslutnin g . Bakermestrenes Landsforenin g.
Oslo Bakerlaug . Sekr e t æ r : O.r. sakfører H Børresen, Hieron y rnus H eye rdahlsgt 1 , IV, Oslo Telefon 41 05 2 3.
