Postadresse: Postboks 2614, Oslo St. H. Utgitt av · Bakermes.trenes Landsforening.
NR. 11
INNHOLD: Brødpri sen e _: Klare lin j er _: Fru 'Betty Hansen t Bakermester Petter M Krane 70 år - R åv arene til jul. - Trondhjems Bakerlaug 50 år. - Bakeriet på Ma ihaugen. - Inntrykk fra en re ise i ' Sver ige
B _ :r ø d prisene.
De forhandlingene, som er ført mellom Prisdirektoratet og 'bakerne, har nå utkrystallisert seg i en foreløbig avgjørelse, som dog i høyere grad ~å betegnes som et diktat, , enn som resultat av forhandlinger, hvor begge parters syn har vært gjort gjeldende i den ordning som er truffet. Prisrektoratet vet at brødbakningen er tapsbringende. bet vet at den kompensasjonslinjen som har væ-rt fulgt hittil -:- ikke minst under krigen - har ført ~il uholdbare forhold. Bakerne har - bortsett fra ~d'/o tillegget i okt.hr 1940 -,- ikke fått noen komp~nsasjon ellers for de forhøyede melpriser og forh.øyede lønninger I stedet har de nå fått et nedslag på loff på 10 øre på de fleste steder i landet. I _ en _ tid da omsetningen er stadig synkende vil dette bety en alvorlig belastning på yrket. Hva Prisdirek torate:_t imidlertid fullstendig har sett bort fra er at kvaliteten av loffen vil bli forringet - å bruke melk, fett eller maltekstrakt i loff for framtiden vil være utelukket. For Pri sd i rektoratet har hensynet til indeksen vært det avgjørende. Ned 0
slaget i loffprisen betyr en senkning av indeksen på 0,4 0/o. Og da kan det være det samme med bakerne
«Den nye ·regulering er ment å være av midler .: tidig art », heter det i Prisdirektoratets kunngjø.: ring til pressen. Når skal i det hele tatt prisordningen for bakerne komme ut av sin midlertidige stilling. Sålenge Prisdirektoratet har dirigert prisene har ordningene alltid vært midlertidige.
Vi hitsetter ellers Prisdirektoratets kunngjøring til pressen.
«Etterat den spesielle rasjonering for fint hvetemel ble opphevd i fjor høst, fikk bakerne en: ekstraordinær stor omsetning av hveteloff, kaker og annet finere bakverk. Under de prisforhandlinger som den gang ble ført ble det fremholdt at omsetningen av hvetevarer måtte antas å ville falle igjen forholdsvis snart og at det ikke gikk an å bygge på de daværende omsetningsforhold ved prisreguleringen for baker - og konditorvarer. Det har i midlertid vist seg at salget av lof, kaker og annet
Stortingsgat~n
I
Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler
en gros
TOMTEGATEN 21 B 0 SLO - TELEFONER 16 356 - 27420
finere bakverk har holdt seg forholdsvis godt oppe. Fortjenesteforholdene har derfor gjennomgående vært meget gode.
Da det slik som den alminnelige prissituasjon nå er, er nødvendig å gjennomføre prissenkninger o v eralt der det er mulig, ha r myndighetene under dis se omstendigheter funnet å måtte foreta en nedskjæring av prisene på loff. Maksimalprisen har hittil på de fle ste steder vært 60 øre pr. loff a 520 gram. I mange distrikter har, dog prisen vært lavere. Ved de nye bestemmelser som nå er fastsatt med virkning fra og med 11. november 1946 er maksimalprisene _ satt til 59: øre pr. loff a 520 og ti}28 , øre pr. loffa 260 gram.
i Pr i:sene for husholdningsbrød, gro vibreid og k~~ iphrø, d og derimot uforandret. For bake r- og konditorvarer som det ikke - er fastsatt maksimalpriser fo;,: skal bakerne selv fastsette prisene. Etter de · nye .bestemmelser · kan det ikke regnes høyere pri ser for disse varer enn nødvendig for at en baker som driver forsvarli g, skal få en rimelig fortjeneste p å sin samlede produksjon av baker- og konditorvarer. . .. Det er under .ingen omstendigheter aq:gang t i l · i :t_; høyere priser enn de som er lovlige i dag. Prisdirektoratet vil gjennom sine d istriktskoni:_oter føre streng kontroll medat bakerne ikke t~r- høye~e prise~ enn forsvarlig. For å få et bedre grunnlag for en slik · kont;oll, ·er alle bakere og konditorer · med m &rsom setning på min st kr. 75 tusen pålagt å sende inn regn skapsoppgaver til Prisdirektoratets distriktskontorer. Likeledes er det · gitt bestemmelser om at alle bakere og konditorer skal føre en prisbok og en statistikkbok hvor det for hver av de varesorter vedkommende fremstille r skal føres inn nærmere angitte oppgaver. · Den nye regulering er ment å skulle være av m i dlertidig art. Det er forutsetningen at prisene i baker- og konditorfaget skal tas opp til behandling så snart omsetnings- og fortjenesteforholdene er blitt mer avklart.»
Klare
linjer. ·
I håndverkslovens -p"rg. 3 : står at håriåverksb:re.t kan meddeles den som bl. a. «kan utføre den foi: ve dkommende håndverk nødvendige kalkulasjon ».
De t er mange kalkulasjonsme toder, noen enkle, andre innv iklede. Men det sy stem som den vordende me ster i et •hvert fall bør kunne beherske, er de t som benyttes av v å re foreninger når kalkyler se ndes Prisdirektoratet. Kan en mann ikke sette opp en kalkyle etter dette system, kan han heller ikke utføre den for faget ~~dvendige kalkulasjon.
I «Kortfattet veiledning i kalkulasjon for baker ~ faget», utgitt av Norges Håndverkerforbund i 1942 (~el?-este . opplag), står også andre og for bakerfaget i dag alt for enkle systemer. Imidlertid er de utgitt og dermed kne att av Håndverkerforbundet Når en baker som ønsker seg prøvet i kalkulasjon for håndverksbrev tilegner seg et av de andre kalkulasjonssystemer og . besvarer sine oppgaver etter dette ,' kan en sensor ikke stryke vedkommende, til tross for at , han ikke aner han kan utføre den for f ~get ,nød~endige kalkulasjon. ' '
De~te e ;' en alv~rlig , sak, håde for den vordend~ mester og for faget. , D<l krav som skal -stilles i kal kulasjon for .oppnåel ; e av håndverk sbrev, ._ må klarlegges, så · både kandidat og prøvenemnd. vet hva de har å holde seg til. Jeg ,ber Landsforeningen ta seg av saken. Forholdene i dag er uholdbare.
Einar Møinichen,
p. t formann i O slo Bakerl aug s kalkula sjon skomite.
Vi erklærer oss enig med bakermester Einar Møinichen. Forholdene er uholdbare. For bakerfagets vedkommende burde de ikke være det. For 7 år siden uta ribeidet kontorsjef Dawes og bakermester M. Smith-Sivertsen sitt kalkulasjonssystem for bakere - senere også et til kalkulasjonssystemet sva~
Dette billede fra O I a u s M a g n u s vitner om en kombinasjon som var spesiell for den tid.
Vår tids bakerovner er tekniske mesterverker. Bakeribedriftene nytter også de mest tidsmessige hjelpemidler i sin produksjon.
Til disse hører MARKOL EMULSJONSOIJE.
·rFREMSTILLES AV: A.S JOHAN C. MAR TENS & co: - BERGEN
rende bokføringssystem. Systemet ble godkjent av Bakermestrenes Landsforening. For å gi bakerne anledning til å sette seg inn i systemet utarbeidet kontorsjef Dawes og bakermester Smith-Sivertsen et korrespondansekursus i kalkulasjon, og kurset ble overlatt Norsk Korrespondanseskole med bakermester Smith-Sivertsen, senere bakermester Clausen ved Teknologisk Institutt, som lærere. Kurset ble avsluttet med eksamen, og oppgavene ble godkjent av Landssammenslutningen og rettet av kursets lærere. Dette kurset har hatt mange elever og resultatene er utmerket. Imidlertid har kalkulasjonsnemnder rundt i landet protestert mot denne ordningen. De vil selv gi oppgavene og bedømme dem. Følgen er blitt at der er gitt oppgaver som ikke følger det godkjente system og i alminnelighet er så lette, at de ikke gir det nød-vendige bevis for at den som prøves har tilstrekkelige kunnskaper i kalkulasjon. Dermed er hele ordningen falt i fisk. Vi tillater oss å antyde følgende løsning av dette. Kalkulasjonsnemndene plikter å sette seg inn i det nye kalkulasjonssystem. Dette skal legges til grunn ved all fremtidig prøvning av bakere som vil ta borgerskap. For de bakere som tar Korrespondanseskolens kurser skal eksamen avlegges som nå, eventuelt under kalkulasjonsnemndas kontroll. Oppgavene skal være godkjent av Bakermestrenes Landssammenslutning eller Norges Håndverkerforbund. De sensureres av skolens lærer, som forutsettes godkjent av Bakermestrenes Landssammenslutning, og han gir karakter for prestasjonen og innstiller på bestått eller ikke bestått. De censurerte besvarelsene sendes deretter til kalk ul as jonsnemnda på prøvetagernes hjemsted til endelig avgjørelse. For bakere, som ikke har gjennomgått Korrespondanseskolen, innhenter kalkulasjonsnemnda oppgaver fra en av Bakermestrenes Landssammenslutning god-
kjent instans, som også får besvarelsene til retting, gir karakter, og sender besvarelsene til endelig godkjennelse til kalkulasjonsnemnda på prøvetageren s hjemsted. Derved får man et ensartet system for denne prøvningen i kalkulasjon, og man slipper det rot som det hele nu truer med å bli.
Dette til overveielse.
tFru Betty Hansen, bakermester Haakon Hansens enke, døde den 16. november - 80 år gammel. Fru Betty Hansen er født i Wien, som datter av bakermester Løw, som drev et meget kjent bakeri i Donaustaden. Her traff hun Haakon Hansen, som studerte bakerfaget dernede, og ~om hun giftet seg med i 1892. Det hie et sjeldent harmonisk ekteskap. Som Haakon Hansens hustru fikk fru Betty mange representasjonsplikter, som hun skjøttet med verdighet og lune, og hun ble etterhånden aktet og æret av hele den norske bakersteand. Etter Haakon Hansens død i 1941 har hun ført en mere tilbaketrukket tilværelse. Sist hun var sammen med bakerne til fest, var da hennes sønn Arnt, Bakermestrenes Landsforeningens nåværende formann, ble hyldet av sine kolleger i Oslo i vår .
Fru Betty Hansen vil bli savnet av Norges bakerstand, og vi lyser fred over hennes minne.
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner ·fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
Red.
Fru Betty Hansen.
lr setter J. ,, .rzøyest av a\\e eg- deig- _1 ,,
NORfX Det moderne fosfatbakepulver
Bakermester P etter M. Krane
70 år.
En av Tromsøs og Nord-Norges mest kjente bakere - bakermester Petter M. Krane, er innfødt Tromsøværing. Allerede som 15-åring kom han i lære hos bakermester Madsen, Tromsø, hvor han er utlært. Han løste borgerskap både i baker- og konditorfaget og begynte sin egen virksomhet den 1. desember 1899.
Bakermester Krane har alltid vært en for sitt fags utvikling meget interessert mann. Han har stadig holdt sitt bakeri på et høyt teknisk nivå og det står i dag som et av de best utstyrte i Tromsø. Hans varer har også alltid vært bekjent for sin fremragende kvalitet.
Ogs å for sin stands interesser har hr. Krane alltid hatt et våkent øye. Han er stifteren av bakermesterforeningen i Tromsø - i januar 1900 - og har alltid villig påtatt seg de plikter som følger med dette. I mange år har han vært foreningens formann.
Herr Krane overdrog i 1944 ledelsen av sin forretning til sin sønn Kåre Krane, som driver den videre i sin fars ånd. Men ellers er han som en ungdom frisk, følger godt med i sitt kjære yrke, og er aktet og æret av sine kolleger for sin innsats og sitt alltid verdige og rolige vesen. Og idet kollegene gratulerer med 70-årsdagen, ønsker de ham også i framtiden lyse dager og god helse.
T.J.
Råvarene til jul.
Etter bestemmelse av Direktoratet for Proviantering og Rasjoner ing kan bakerne i novernber tildeles et kvantum sirup, svarende til 5 °/ o av det hvetemel de har rett til til urasjonert bakverk, mot å få et fratrekk på sukkertildelingen for november med 2 5 °/o. ·5 0/o av uras jonert mel vil 'si hal vparten av sukker + fett-tildelingen. En bedrift som får f.eks. 100 kg sukker og 120 kg fett vil altså få anvisning på 11 o kg sirup og fratrekk på 2 5
Bakemargarinen V I E N N A tilfredsstiller alle Deres krav til en spesialvare. Den har den rette seighet og smidighet , usedvanlig god bakeevne og en konsistens som gjør innrullingen lett.
En ypperlig spesialmargarin for Wienerbrødbaking.
A/S MARG AR INCENTRA LEN
DET ØKER MED ENDE LØSE REKKER
AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SO M GÅR INN OVERA LT.
Tronhjems Bakerlaug 50
Trondhjems bakerlaug kunne feire sitt 50-år sjubileum den 27 september 1944. Av gode grunner kunne jubileet ikke feires dengang, og dagen ble forbigått i stillhet. I år skal jubileet feires ved en større middag i hotell Britann i a i Trondheim den 19. november.
kg sukker. Både fra Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforen ing er det rettet inntrengende henstillinger t il Departementet om å sløyfe sukkertrekket. På grunn av den uoversiktlige .internasjonale sukkersituasjon har Departementet ikke kunnet gå med på dette. En gjør oppmerksom på at man .ikke er tvunget til ta ut siruppen. De som .ikke tar ut får selvfølgelig heller ikke noe trekk i sukkertildel.ingen.
Siruppen er lys svensk sirup av meget god kvalitet.
På Aftenposten s forespørsel meddeler kontors jef Helda! .i Direktoratet for Proviantering og Rasjonering at bakerne ikke vil få noen ekstratildeling til julebakningen.
Vi gir nedenfor et utdrag av Trondhjem Bakerlaugs historie i løpet av disse 5o år.
Det gamle Throndhjems Bagerlaug ble opphevet 17. desember 1869, i henhold til loven av 14. april 1866, som samt.idig friga yrkene. Hvem som helst kunne drive håndverk, og det sier seg da selv at adskillige tok opp bakeryrket i vår tland. I Trondhjem var stillingen for yrket kanskje heller bedre enn .i mange andre byer, f.eks. i Kristiania. Bakerlauget eksisterte således i Trondhjem omkring 75 år lenger enn i Kristiania, og bakerne selv var også mere standsbevisste og holdt yrkets anseelse oppe Dette fremgår ikke minst av den ypperlige skildring som trondhjemsbakeren Alb. Trapnessen av det nye laugs stiftere - har gitt i sin ypperlige bok: Farende svend. Men selvfølgelig ble det utglidninger da det gamle laug var opphevet, og dette førte til ytterst slette sosiale forhold blant bakeriarbeiderne , - sikkert verre .i andre byer enn i Trondhjem forresten. Men arbeiderne organiserte seg, og drev fram bakerloven av r 88 5, som betød en innskrenkning av arbeidstiden i bakeriene, og en regulering av nattarbeidet. Arbeiderne var d o g ikke fornøyet med loven av 1885 og bearbeidet
BaLer- og RonJilorøl'ner fra lager
de lovgivende myndigheter for å skjerpe lovens bestemmelser om arbeidstid og nattarbeid. Fra bakermestrenes side ble det gjort innvendinger mot svennenes forslag, men bakermestrene var ikke organiserte og deres innvendinger hadde ikke den nødvendige kraft. De kunne derfor ikke hindre loven av 14. juli I 844, so m gikk langt videre enn loven av 1 8 8 5, og betød en ganske alvorlig innskrenkning i de rettigheter mestrene hittil hadde hatt. Loven vakte en storm av protester fra bakermestrenes side, og kravet om en samlet opptreden kom stadig mere i forgrunnen. I årene omkring 189 5 ble det derfor dannet en rekke foreninger av bakermestre rundt i landet. I mellomtiden var håndverksutøvelse igjen blitt avhengig av opplæring og prøveavleggelse med borgerskap, og dette gjorde også sitt til at bakerne med stør;e kraft kunne hevde sine rettigheter.
BARNER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2. gt. 16, Oslo Tlf. 13050
Det var bakermester Otto Andersen som tok initiativet til dannelsen av Bagerforeningen i Throndhjem. Otto Andersen var født i Danmark og hadde slått seg ned i Trondhjem, først som wienerbaker ' hos Wilh. Hoff, siden drev han eget bakeri i Kongens gate. Den 27. september sammenkalte han Trondhjems bakere til møte i Trondhjems Håndverks- og Industriforenings gård. Det møtte ialt 21 - et ganske betydelig antall, som. vidner om interessen for foreningen - og det ble entsemmig besluttet å danne en forening av bakermestre. Otto Andersen ble foreningens første formann. Allerede 14 dager etter var lovene utarbeidet, flere sluttet seg til, og ved årets utgang tellet foreningen 27 bakermestre, d.v.s. praktisk talt alle bakeridri,vende i Trondhjem. Mange av de menn som deltok i foreningens stiftelse kom til å spille
OSLO
Otto Andersen.
en ikke uvesentlig rolle i bakerfagets historie i Norge i årene som kom. Man skal her bare nevne navn som Otto Andersen, Wilh. Hoff sen., Jacob Halseth, M. C. Widerøe, Alb. Trappness, Edward Wold, og Th. Wiig. Av stifterne er det nå bare Jacob Halseth som lever, over 90 år gammel.
Bakeriene i Trondhjem på den tiden var høyst forskjellige både med hensyn til utstyr og størrelse. I byen hadde man bl. a. landets dengang største bakeri og adskillige meger små bakerier. Det sier seg selv at interessene av den grunn også var for .! skjellige, og dette satte på mange måter sitt preg på foreningens aribeid innad, særlig de første årene. Foreningens første oppgaver bestod i å få fjernet de utvekster på yrket som hadde dannet seg i årene tidligere. Det var uholdbare rabattsystemer og pristariffer og brødvekter som stadig var fremme til behandling . Det var ikke alltid lett å få alle med, når det gjaldt forandringer i slike forhold som i lengden var til skade for yrket. Og det var mange skuffelser og utglidninger - til og med utmeldelser, men det gikk dog framover mot stadig bedre ordnede forhold både når det gjaldt rabatter, priser og vekter.
Allerede i 189 5 dannet foreningen sin understøttelseskasse og utarbeidet lover for denne. For å få midler til kassen opprettet man kontrakt med en gjærfabrikk (Gerner) og forpliktet seg til å ta all gjær fra denne, mot at den ytet bonus til Understøttelseskassen. Da denne fabrikk noen år senere gikk inn i en større sammenslutning av gjærfabrikker, ble kontrakten hevet, men foreningens medlemmer påla seg selv i de nærmeste år framover en avgift til understøttelseskassen på 5 0/o av hva de kjøpte av gjær. Kassen har i årenes løp , utdelt adskillige beløp til bakermestre og deres etterlatte. De første årene er imidlertid først og fremst preget av kampen mot bakerloven av 1894. Man var her klar over at det nyttet ikke å stå alene, det måtte bli en landssammenslutning av bakere, og i juni 189 5 sendte Bagerforenin gen i Trondhjem sirkulærer til bakermestrene i de fleste norske byer, med forslag om dannelse av en landsforening. Dette var det første skritt i retning av dannelsen av Bakermestrenes Landsforening. Når det tok ennå 3 år før den tanken ble virkelighet - og da var det Bergensforeningen som tok initiativet - så skyldtes det at man ennå ikke fant tiden inne· tanken var ikke tilstrekkelig moden hos alle ba~ kere. Da tiden kom, og Landsforeningen var et faktum, kastet Bagerforeningen i Throndhjem seg inn i kampen om bakerloven sammen med landets
~T02MS c> CHEM.JABORATORIUM
BaLeriarfiLler
S P E SIA L I TET: OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 83044 • 80588
Telegr.adr.: «Stormlabor»
andre foreninger. Med sine dyktige medlemmer, med Otto Andersen, M. C. Widerøe, og Wilh. Hoff i spissen, gjorde foreningen seg ;terkt gjeldende innen Landsforeningen, og både Wilh. Hoff og M. C. Widerøe ble siden æresmedlemmer av Bakermestrenes Landsforening. Og det fell~s å'rbeide ga til resultat bakerloven av 1906, som ble en seier for bakermestrenes syn. Svennene i Trondhjem - som i de fleste andre byer - forsøkte i uthule lovens bestemmelser ved å forsøke å slutt~ særkontrakter med mestrene. Da dette ikke førte : fram fikk man bakerstreiken i 1906, som varte fra: 26. mai til 29. oktober. Streiken ble en fiasko for: bakersvennene . ' og Trondhjems brødforsyning i' denne tiden voldte ingen vanskeligheter. Men sa,; stod også mestrene sammen, i stadig kontakt med Landsforeningen og landets øvrige bakermesterforeninger.
I 1902 var foreningen verter ved Bakermestrenes Landsmøte i Trondhjem.
I mellomtiden har det vært formannsskifte i foreningen. I 1903 meldte formannen seg plutselig ut av foreningen, og Wilh. Hoff ble foreningens
Patent anmeldt
d-lUalel
av en eltemaskin - elter rug - o;; hvetedeiger på hver sin spesielle 0 mate.
Størrelser:
E3 for ca. 200 kg. deig
E5 » » 35° » »
E6 » » 600 » »
E 5 kan nu levere s fra lager.
når De kjøper vår deigdelemaskin.
Den deler rug- og hvetedeiger med største nøyakt ig het i vekter fra 500-1300 gr.
Kapasitet inntil 1400 stkr. pr. t ime.
Skånsom behandling av deigen.
Lettvint i bruk.
Hurt ig rengjøring. Levering fra lager.
Paten tert
p 20
Rustfri kjeler, eltearm, grind og ris. Levering: P 20 april 1947
P 4 0 februar 1947
P 80 februar 1947
p 80
Gå over t il
på D eres vedovn, det er let t vintere, billigere og rensligere Kjørbare eller stasjonære anlegg.
VI FØRER
ARO S550X
Etaiblert r 88 3
Skippergaten 7 Oslo
Telefoner 23204 - 23061
annen formann. I hans styre finn er man for første gang Magnus Helgesen, som også kom til å spille en stor rolle i Trondhjem sforen inge n. Wilhelm Hoff stod som formann i ett år, men frasa seg gjenvalg, og bakermester Johs. Osmo stod deretter som formann til 1905 da foreningens ledel se gikk over til bakermester Ed ward Wold. I 1906 var imidlertid Otto Ande rs en kommet tilbake til foreningen, og han overtar da atter formannstillingen 0 samme ar.
Det er nå i vesentlig grad pris og lønnstariffene som opptar foreningen. Det gå r ikke alltid helt knirkefritt, og . mange forsøk blir gjort for å få ordnede salgs og tarifforhold. I 1907 utarb eidet man brødtakster etter mønster av laugstidens gamle tak ster, med stabile priser men v ariable vekter, og det ble utregnet store tabeller over hvilke vekter skulle svare til bestemte melp riser Medlemmene forpliktet seg til å overholde d isse vek ter og priser, og det gikk en stund, men så skjeie t noen ut, og systemet falt i fisk. Allikevel merker man en stadig stigende forståel se for regulerte vekter og priser innen yrket.
Ved generalforsamlingen i I 909 ble Magnus Helgesen for første gang valgt til foreningens formann. Han stod da som formann i ett år da han igjen avløstes av Otto Andersen, som nå blir stående som formann til 19 17. De n første tid i denne perio de forløper forholdsvis rolig. D et er t'ariff-forhandlinger, og nye forsøk på å få salge t i ordnede forhold, og det går stadig bedre. Perioden til 1914 må betegnes som rolig. D et kan nevnes at Otto Andersen i 1910 fremla uta r beidede forslag til en bakernes brødfabrikk i Trondhjem. De,t ble ikke noe av plarien dengang, men tanken om en slik fabrikk har nok vært levende også siden 1 Bakernes største konkurrent var jo Hal se th s store brødfabrikk, som ikke minst bidro til vanskelig hetene me d å få orden på brødsalget i Trondhjem. Ca. ro år etter blir planen også virkelig het ved dannel sen av Trqndhjems Brødfabrik, men forholdene ble da - bl. a. ved at Trondhjems kommune overtok Halseths bakeri - ganske anderledes, og Brødfabrikken ble ingen suksess .
I 1912 holdt Bakermestrenes Landsforening l andsmøte i Trondhjem.
KJELL BUGGE AIS
j(ARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 26582 - 16229
Spe s ial forrctni ng for <J3ake,1ie11-
Føres av farve- og kortevarehandlere, isenkram- og landhandlere. Leveres i ¼. og l kg. bokser.
Så kom verdenskrigen i 1914, og dermed stod Trondhjems Bakermestres Forening, som foreningen nå siden noen år tilbake het, overfor nye situasjoner. På alle måter søkte foreningen å ta seg av bakerstandens interesser i denne tiden Det gjaldt ikke minst det problem å skaffe råvarer og mel, og i flere tilfelle kjøpte foreningen selv inn varer, til fordeling blant medlemmene. Krigen skapte melmonopol og maksimalpriser, og voldgift i lønnssaker. Priser og lønninger steg, og da inaksimalprisene ofte ikke fulgte med i lønns- og råvarestigningene hadde foreningen et stort arbeid med å forhandle med myndighetene.
I 1917 avslo Otto Andersen å fungere som formann lenger. Han hadde solgt sin bedrift og dermed gåt ut av faget. Ved sin avskjed ble han hyldet for sine store fortjenester av foreningen, utnevnt til foreningens første æresmedlem, og overrakt en hedersgave.
Som Otto Andersens etterfølger ble valgt bakermester Wilh. Hoff junior Dermed er det den neste generasjon som tar ledelsen i foreningen, og ikke minst den nyvalgte formann har i de år som fulgte, i høy grad preget foreningens arbeid. Han er da også formann ved 5o års jubileet.
Den tid som nu kommer, med rasjonering, stadig dårligere mel, og stadig nye lønnskrav stillet ledelsen av foreningen på den største prøve. Og da krigen var slutt ble ikke vanskelighetene mindre. Bakerne arbeidet tungt, det var arbeidsledighet i faget og fortjenesten ble stadig mindre. Forhandlinger om nye lønninger tok adskillig tid - det var jo
nå om å gJøre å få de under krigen oppskrudde lønningene ned på et nivå som stod i forhold til si tuasjonen som den var. Det ble derfor behov for en sekretær for foreningen, og i 1920 ansattes o.r sakfører Birger Meinhard i denne stillingen. Han fungerte i 2 5 år, til 194 5.
Etterhånden blir det også ordnede forhold med priser og vekter. En av årsakene til dette må. tilskrives samarbeidet med Trondhjems Kommunale Bakeri, som nok ikke var blitt den pri sregulerende faktor som den var ment å være, og sikkert selv etterhvert innså at den måtte samarbeide med de andre bakere.
På• grunn av de stadig variable melkvaliteter etter krigen - det var fremdeles monopol - dannet Trondhjemsbakerne i 1922 Aktieselskapet Bakernes Fællesforening, med egen import og andel i importmel. Dette viste seg å være en meget vellykket foranstaltning i de årene den virket, både med hensyn til melkvaliteter og økonomi. Da Statens Provianteringsdirektorat ble opphevet i 1927, ble selskapet oppløst, idet det da hadde mindre eksistensberettigelse. I 1921 hadde man generalstreik i 14 dager, men brødforsyningen ble tilfredsstillet ved at bakerne slo seg sammen og bakte på Trondhjems Brødfa!brik.
Fra 1924 etablerer Trondhjems Bakermesterforening en utstrakt kontroll med priser og vekter på bakervarer i Trondhjem. D enne kontroll viste seg meget effektiv, og har vært fortsatt i alle år oppover. Foreningen var sterk nok til å ekskludere
Anb e fal e r sin s pesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
F o rmann ve d 50 års jub ile e t o g n åv æren de fo rmann.
meldemme r som ikke holdt de priser og vekter som var bestemt.
I 1926 ydet foreningen nødvendig bidrag til trykning av det gamle Throndhjem Bagerlaugs historie, av dr. F. B. Wallem. Dette er et av de mest verdifulle bidrag, ikke bare ti l Trondhjemsbakernes eldre historie, men også til bakerfagets historie i Norge overhodet.
I 1927 tok foreningen navnet Trondhjems Bakerlaug.
Ved generalforsamlingen i 1928 ble Magnus Helgesen valgt til formann for annen gang. Han hadde da i en årrekke fungert som viseformann, og var stadig foreningens representant ved forhandlinge r i Oslo. I hans formannstid er det særli g kampen mot hjemmebakeriene som opptar foreningen, · ved siden av de vanlige tariff og prissakene. Diss e utvekstene på yrket volder adskillig besvær, ide t de i stor utstrekning, på grunn av si ne bill igere lokaler og omkostninger ellers, kan underselge bakerne. Ellers er det relativt rolige år, og de tariffrevisjoner som forekommer løper alltid til syvende og sist ut i tilfredsstillende overenskomster. I 19 3 o holdtes for 4. gang landsmøte for bakere i Trondhjem, med Bakermesterlauget som arrangør. Utstillingsåret 19 3o ga noe øket omsetning, men ikke så stor som man hadde ventet.
I 1932 blir bakermester H . Sand laugets nye formann. Det er i vesentlig grad arbeidet for loyal konkurranse med rasjonelle pr is og salgsforhold som preger laugets aribe i d i denne periode. Bakerne arbeider tungt, og særlig en rekke småibakere utenfor lauget volder vanskeligheter. Det arbe ide s
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrik Syltetøyfabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
meget for å f å di sse mn i foreningen, delvis med hell.
Bakermester Sand fungerte t il 1936 da oldermannsvervet igjen gikk over til Wilhelm Hoff. I denne tiden , inntil krigen brøt ut, arbe i det bakerfaget fremdeles tungt. Men foren ingen sto trofast vakt om fagets interesse, og den var nå sterk nok til å sette makt bak overfor bakere som ikke fulgte de vedtatte bestemmelser. Den tidligere nedsatte kontrollkomite foretok også stadig stikkprøver for å forvisse seg om at vekter og priser ble overholdt. Etterhvert ble konkurransen fra hjemmebakningen også mindre følelig, men helt eliminert ble den ikke.
Og· så kom krigen med de påkjenninger den bragte faget i retning av dårlige meltyper, og mangel på v iktige råvarer. Det vil her føre for langt å gå i detaljer Bakerlauget var i stadig virksomhet for å ivareta standens interesser. Det var særlig nødvendig i Trondheim hvor den beryktede fylkesfører Rog stad, var særlig aktiv når det gjaldt å komme visse kategorier innen næringslivet tillivs. I Trondhjem oplevde man at flere konditorier ble stengt etter ordre fra «fylkesføreren», og en rekke bakerier hadde truselen om stengnin g hengende
over seg. Det skyldes i første rekke laugets arbeide at den ikke kom til utførelse. Nevnes bør også den samkjøring av bakerier som på laugets foranledning ble etablert, og som delvis ennå består. Den ga hver baker sitt spesielle salgsdistrikt, og virket på mange måter meget gavnlig både på konkurransen og ikke minst på transportomkostningene.
Trondhjems Bakerlaug kan se tilbake på sin virksomhet med stolthet og glede. Det har utført et stort arbeid til standens beste, og sveiset Trondhjemsbakerne sammen til vern om sine interesser . Det ligger meget arbeid bak dette, og det så ikke alltid så lyst ut. Men lauget har hatt den gledein nen sin midte å ha menn som innså samholdets betydning, og ikke mistet tålmodigheten. Det er disse menns arbeid som skal minnes når foreningen står så sterkt som den gjør idag. To av dem er det særlig som raker opp - det er stifteren Otto Andersen, og den nå værende oldermann Wlihelm Hoff. Begge kan se tilbake på 20 års virksomhet som foreningens og laugets ledere. - Begge stillet seg til disposisjon for det ikke alltid takknemlige verv, når lauget kalte dem ,og begge gikk med usvekket iver og interesse inn for opgavene, selv om det av og til kunne se temmelig broget ut. Otto
Andersen døde i 1921. Wilhelm Hoff står ennå i sin fulle kraft, med interesse for sitt yrke usvekket. Under hans ledelse går foreningen inn i sitt nye halvsekel.
BAKERIET PÅ MAIHAUGEN.
Fra samtlige bakermestre i Lillehammer har De Sandvigske Samlinger mottatt kr. 1400.- til bakeriet i det nye ildsikre «Håndverkets Hus». Følgende bakermestre har ydet bidrag:
Bakermester Jørgen Kristiansen kr. 250.-
» I. Chr. Mæhlum ..... » 250.-
» G. C. Lunde » 250.-
» Harald Myhre A/5 » 250.-
» Johan Rambæk . . . . . . » 150.-
» Sverre Nielsen » 100.__:_
» Kakebua, v / hr. Enger » 100.-
» Reidar Mathiesen, Vingnes » 50.Tilsammen ....... . kr. 1400.-
Videre er innkommet fra : Sarpsborg og Omegns Baker- og konditormesterlaug kr. 320.-
Bakefettblandingenes oppgave er .iikke i første rekke å spare fett. Deres betydning ligg,er i deres haketekniske egenskaper.
Bakefettblandingenes fettsparende egenskaper er allikev,el en kjensgjerning.
De ble i -høy grad nyttiggjort under krigen.
PALS BAKEFETTBLANDINGER STÅR I EN SÆRKLASSE
De vikti gste er : PALS BAKEFETTBL.ANDING
Pr is kr. r.r4 pr. kg.
Til loff, rundstykker, boller, hvetekak,er, wienevbrød ( grunndeig) og alt gjærbakverk hvor f.ett inngår bmkes Pals Bakefettblanding alene .
Til småkaker og konditorbakverk brukes Pals Bakefettblanding vanligvis sammen med fett eller margarin.
Til smørkrem forbindelse med vaniljekrem o. I. anvendes Pals bakefett~ blanding best alene.
Bruk Pals Bakefettblanding under den forutsetning at bakverket skal bli bedre
PALS KA VRINGEKSTRAKT
Pris kr. 1.40 pr. kg.
Ved å erstatte alt fett i kdvringer med Pals Kavringekstrakt oppnår man ekstra sprø kavringer.
På fett~ eller oljeanvisninger får De det dobbelte b antum Pals Bakefett~ blanding og Pals Ka v ringekstrakt og på margarin~ og smøranvisning,er 60 0/o tillegg til anvisningens pålydende.
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
Inntrykk
fra en reise i Sverige.
Det kan muligens interessere N. B.s lesere å høre litt om en reise til Sverige i høst for å studere moderne bakeri. De 5-6 krigsår har også på bakeryrkets område vært en stagnasjonens tid i Norge. Våre bakerier har ingen anledning hatt til fornyelser i disse år, mens vårt naboland har kunnet benytte krigstiden til fornyelser og modernisering såvel av, maskineri som av selve bakerianleggene. Mange kolleger har allerede funnet veier til Sverige for å søke nye impulser - og med rette - som en ved selvsyn kan konstatere. Det var min mening først å besøke Olof Asklunds store bakeribedrift i Goteborg . Derfra var det tanken, på vei til Stockholm, å besøke det store Kjellgrenske bakeri i Ørebro, hvoretter Stockholins Bageriaktiebolag og Konsum i Stockholm stod på planen, som ble gjennomført i all vellykkethet på et punkt nær - besøket i Ørebro. Men derom senere. Asklunds bageri i Gøteborg minner om store norske bakeribedrifter forsåvidt som det ligger i gamle lokalersom stadig er modernisert og nå nylig har gjennomgått en svær forandring, med installering av moderne ovner og maskiner under hensyntagen til rasjonell utnyttelse av disse, og til moderne sociale krav. Juniorsjefen, Olle Asklund, var den elskverdige ciserone som viste rundt fra loft til kjeller - eller rettere fra melloft til brødlager. Melet kommer med sekketransportør (paternoster) til mellageret og i transportøren er innlagt telleapparat, til kontroll av sekkene. Lageret var stort og luftig, se kken e ligger ikke i større høyde enn 4 til 5 i hver stabel. Fra moderne tidsmessige siloer fordeles så melet til de forskjellige avdelinger. Kondito-
riet arbeider noenlunde etter samme prinsipper som hjemme i Norge. Dog må en legge merke til kjølerommene, som hos Asklund var de største i sitt slags, hvor fuktig luft kan innføres i kjølerommet og suges ·ut igjen slik at luften når alle deler av rommet. Dette har sin store betydning ved oppslag av wienerlbrød som her helt og holdent foregår ved oppslag om ettermiddagen, hvoretter wienerbrødet nedkjøles hurtig for å stekes neste morgen etter avskorping ved hjelp av den fuktige luft. I bakeriet ble en mest impo nert av det intime samspill mellom oppslag, rask og stekning. Fra de moderne oppslagsmaskiner gikk brødene på hvilehånd for liggetidens skyld til langroller hvorfra de automatisk gjenn om raskeskap ble ført til ovnen - som i de store bakerier i Sverige of test er cyklotermovner eller kjedeovner av prinsippet auto-mammutovn. Brødet går fra ovnen på automatiske transportbånd til lageret for videre ekspedisjon • Det er umulig her å gå i detalje r, men det tilrådes alle som har tanker om maskinell modernisering først å ta en tur tur for å besøke enten dette eller et av d~ store Stockholmsbakerier.
Det var meningen også å bese det store moderne bakeri i Ørebro og en dag var ofret til dette, da Ørebro ligger på en sidelinje bort fra hovedbanen til Stockholm. Stor var derfor forferdelsen da jeg fikk hilse på sjefen og fikk en utpreget uvennlig mottagelse. For å gjøre en pinlig historie kort ble jeg heldt ut regelrett med en bemerkning om at der kom allslags folk med rekommendasjoner fra allslags folk. Je g t illot meg nemlig å referere til Leif Larsen. Nå, dette forteller jeg ikke bare for å utlevere en uoppdragen svensk kollega, men for å advare andre som har tenkt å ta samme turen; bakeriet er n emlig førsteklasses og antagelig vel
verdt å se; men man skal i kke r isi kere tap a v k o stbar tid og valuta til forgje ves be søk.
Nå, den ergrel se jeg måtte ha etter Ørebrov is itten forsvant jo fort ved den el sk ve rdige mottagel se som disponenten for Stockholms Bageriaktiebolag, herr Olle Erichson ga meg og et par andre norske kolleger som i mellomtiden var kommet til Stockholm. Denne bakeribedrift, som er den største private i Skandinavien består av 6 mindre bakerier og ett svært, helt moderne bakeri, bygget utelukkende med :formålet bakerifabrikk for øye. I 4 svære lyse luftige etasjer finner en her alt det moderne bakeriteknikk kan fremvise. Mellageret ligger i kjelleren, hvor der er store lyse luftige lokaler til lagring av melet etter de mest moderne prinsipper for lufting og hensiktsmessig lagring. For så å gjøre spranget til toppen av :bygningen er her et veldig flatt tak hvor personalet om sommeren inntar sine måltider mellom blomsterrabatter og hvor der også er bygget et litet hus med to små leiligheter for husets vaktmestre. I øverste etasje ligger så råvarelagre og verksteder.
I etasjen under ligger kontorene, som er lyse og rommelige med lydisolasjon, og ventilasjonssystem etter de mest moderne prinsipper. Her finner vi også plass for siloene i eget rom. Disse går også gjennom underliggende etasje. Siloene er forsynt med innebyggede motorer på skruene, en for hver silo.
Kommer man så ned i neste eta sje finner man rommelige vaskerom, garderobe for mannlig og kvinnelig betjening, med egne garderober for gangtøy og arbeidstøy med lekre fliselagte bad imellom. Her finner vi også lyse vennlige spiserom, med kjøkken i forbindelse med kantine, hvor en kan få servert det en ønsker seg til frokost. Her er også plass · for laboratorier, og en syke- og forbindingssal om _ noen av bakerne eller funksjonærene skulle trenge øyeblikkelig lægebehandling.
Så kommer man ned i etasjen under som i vesentlig grad domineres av deiglagningsrommet Dett\! er stort og lyst, med 3 store eltemaskiner av Artofex fabrikat, med automatvekt for mel, og brovekt - nedfelt i gulvet - for avveiing av vann og spesialdeiger. Her finnes også sirupssiloer hvor siruppen - som kan holdes oppvarmet om ønskes - kan tappes direkte ned i eltegrytene.
Under dette ligger bakersalen, med oppslaget på den ene siden og ovnen på den annen med gjennomgående raskerom. Her er oppslagsaggregater for stort og smått bakverk, med hvilebaner og ut-
Merket A AKO 0 garanterer kvaliteten A AKO 0
Hollandsk Vaniljeessens
ankommer i nær fremtid.
Be st i lling er mottas.
7f;u&_ AKO EGGEHVITE
(erstatning for ekte egg) nu når e ggemangelen pånytt tiltar. •
A,ktieselskapet
AnJers ffjersem & Co.
BAKERI OG KcONDITOR.ARTIKLER - EN GROS
Bakkegaten 2 1, Oslo
Tlf. 143 16
l angningsmaskiner. Det finnes to nettovner, en enkel og en dobbel - gjennomgangsovner for alt mulig bakverk. De er begge elektriske, bygget ved svenske verksteder. Over den enkle nettovnen er bygget automat i sk raskeskap. Dessuten finnes 2 cykloterm = uttreksovner for ga ssfyring, fabrikat W e rne r & Pfle i derer. For platebak verk , særlig wienerbrød finnes en gassfyrt k jedeovn av hollandsk fabrikat.
Wienerbrødoppslaget foregår i en sal for seg. Her er ventilasjonssystemet av særlig interesse. Salen har dobbelt tak og mellom disse tas luften inn og -kondisjoneres. Gjennom det perforerte underste tak strømmer den deretter ned i lokalet hvor temperaturen på den måte alltid holdes godt avkjølt og luften passe fuktig. Det bør også nevnes at krem og syltetøy sprøytes på w ienerbrødet med trykkpistol - umiddelbart før det går inn i kjedeo v nen.
Konditorvarer fremstilles ikke i dette store bakriet. En stor del av konditorvarene fremstilles i lokaler som ligger like inntil bolagets butikker, som ellers er spredt o ver hele Stockholms by.
I underetasjen finnes ekspedisjon og pakningsrom. Her er også avkjøling~ane for brød. Mes,teparten a v hovedbrødet (limporne) blir pakket inn
i vokspapir. De fleste varene kommer automatisk på transportb å nd eller transportbaner ned i bakeriet. Mot kjørerampen finnes låste båser (brødbokser) - med inngang fra rampen for sjaførens eller fra ekspedisjonen for ekspeditørene. Her stilles da varene som kjørerne bestiller, mens de er ute på tur, og er ferdig sortert når de kommer tilbake. På denne måte føres også en effektiv kontroll. Over kjørerampen finnes også transportbane for tomkasser.
Sikkerhetstjenesten i denne bdrift er tipp topp moderne, ved et sinnrikt lampesystem får rette vedkommende øyeblikkelig beskjed når der er noe galt med maskiner eller annet materiell overalt i huset. Hele anlegget er i det hele tatt det mest moderne og vel noe av det smukkeste i sitt slag som er å se i Europa for tiden.
Konsum - kooperasjonens store bakeri - vel det største i Skandinavien, var virkelig enormtbare i konditoriet arbeidet 95 mann. Dog er det ikke .så moderne som Bageri-~ktiebolagets i sine anlegg, ~en maskiner og ovner er helt moderne, og
dets spiserom og øvrige funksjonærrbm er førstek l asses. Det arbeider 5 50 mennesker i Konsum, så det er en restaurant med hel servering som forest å r bespisningen, det er her som i de andre bedriftene jeg fikk se gjort uhyre meget for de sociale formål. -
Det er som sagt umulig å gå i detaljer, hver og en av oss i Norge har meget å lære av besøk i disse bedrifter. Vi ligger nå så langt tilbake at det kan virke helt forstemmende, men så har jo også Sverige hatt anledning til å fornye sitt utstyr på alle områder i disse år. M. S-S
Et nytt søtst~ff.
En hollandsk kjemiker, van der Weyden, begynte i 1939 inngående undersøkelser over forskjellige søte produkter. Ved denne undersøkelse ble det isolert en søt olje som hadde en søtningsverdi av ca 3 3oo ganger sukkerets. Av ddnne dl je ble det senere isolert et pulver, som viste se~ il være et kje~
SØT ·STOF -F dbnu550x
5 50 ganger søtere enn sukker
1) Anvendelsesområde:
2) Egenskaper:
søtning av alle sorter baker- og konditorproduktet.
a) sterk og karakteristisk søtsmak,
b) ingen ubehagelig ettervirkning, bitterhet etc.,
c) tåler kokning og stekning uten å ødelegges, d) behagelig smak,
e) er godkjent av helseråd, sosialdept. og Statens · tekn. Institutt.
AKTiESELSK,ABET
CHRISTIANSSANDS . MØLLER
KRISTIANSAND S.
misk Stoff med det innviklede navn l-n-propoxy-2amino-4-nitrobensen, og dette stoffet hadde den fantastiske søtningsverdi på 4-5000 ganger sukkerets. Stoffet er uten tvil det søteste stoff man hittil kjenner.
Til denne sterke søtsmak hører en påfallende ugif tighet, etter de undersøkelser som er anstillet av det nederlandske folkehelseinstitutt. Veksten på unge rotter ble ikke påvirket ved doser som var 50 ganger større enn de som vanligvis vilde komme i betraktning i praksis, og ved daglig bruk av 20·0 mg, motsvarende 1 kg sukker kunne ikke konstateres noen ulemper av noen art. Av de kunstige søtningsstoffer som hittil har vært i handelen er dette uten tvil det minst skadelige.
For ·praktisk bruk blir dette søtningsstoffet oppblandet slik at det får samme søtningsverdi som sakkarin - altså 55 ox. Det sendes ut under navnet Aros 55ox. Det er et brunt pulver som oppløses i vann i en mengde på 10 gr pr. -1. Denne oppløsningen, som må kokes meget godt, og skal tilsettes 6 gr natriumbensoat, svarer til ½ kg sukker. Det har en gylden far ge, som dog ikke er generende. i det meste bakverk. ·
Aros-5 5ox oppløsningen kan brukes til søtning av kremer, saft, syltetøy, i bakverk m. m. Ved anvendelse i bakverk må det tas i betrakt ning at Aros 55ox ikke er sukker, og derfor heller ikke har sukkerets tekniske egenskaper. Man kan altså ikke erstatte alt sukker i tørre kaker f. eks. med Aros 55o x . I det meste bakverk kan ¼ av sukkeret erstattes - 1 noe bakverk og~~ mer. I krem,
Kakerlakker
utryddes med vår spesielt aner~ kj erite pulvermetode.
De mest anerkjente uttalelser fra bakerhold foreligger.
ARSKQNTRAKTER TEGNES
OSLO
f. eks. smørkrem · og kokt krem er det muligheter for å erstatte alt sukker.
Aros- 5 5ox kan kokes. Dermed skiller det seg fra de fleste andre kunstige søtningsstoffene. Det etterlater heller i bakverket den ubehagelige metal-;liske bismak, som ofte forekommer ved kunstige søtningsstof.fer. Den har en egen smak, som nær ~ mest minner om lakris, men den er ikke ubehagelig ; og volder i alminnelighet ingen vanskeligheter ved bruk i vanlig bakverk.
Aros 5 5ox er nå å få her i landet og føres av grossistene. Det er godkjent av helsemyndighetene, og prøvet ved Bake- og Mellaiboratoriet. I denne sukkerknapphetens tid vil det bety en stor hjelp i de fleste bakerier og konditorier.
Liten grisleovn
Grisler 4 brød ad gangen. Strømforbruk 9 kw. tilsalgs
FR. BERG & CO. - .A!SKIM
Tlf. 309 eller 309 B.
BAKERMESTRENES LANDSFORENING. BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING. OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O .r.sakfø rer H. Børresen, Hieronymus Heyer<lahlsgt. 1, IV, Os,Jo ; Telefon 1~52.3. l
