2. Stenaninq av bakerier i on!edninq arbeidsinnsatsen,
3. Automatiske bakerovner.
4. Anvendelse av kunstia søtsto.f.
5. Lover for Norske Bakermestres Rikslaua.
Redaksjonen avsluttet 20.novemb\,r
Utaitl under medvirknina av Norqes Håndverkerforbunds presse- oq opplysninasavd.
Redaktør Leif Larsen, Postbox 2614, Oslo St. H. Tlf. ~0880
Norske Bakermestres ~;kslouq. H. Heverdahhat. 1, Oslo. Tlf. 10523
Prismyndighetene, Rikslauget og Lokallaugene
I den seinere tid har prismyndighetene p4 flere steder (14tt tu angrep p4 bakerst:inden. Det er bakernes store fartjeneste de er ute etter, og det forlanges stadig innsende,se av kalkyler. Det er riktig at bakerne jevnt over tjener godt i denne tiden. La oss imidlertid være klar over at arbeidspresset i bakariene er større enn tør og arbeidstiden gjennmngdende lenger. Det er riktig at enkelte varer le;;ner bedre fortjeneste enn tør. P4 den annen side er andre varer underskuddsartik:er. Da melprisene ble satt opp høsten 1940 fikk bakerne ikke ta en tusvarende høyere pris p4 de p4 forh4nd meget knapt kalkulerle bTØd,vaTer. Tfl gjengjeld ble prisene p4 kaker tilladt f<>rhøYet med 10 o/o. Det var prismyndighetene selv som. gikk inn /<Yr dette system. N4r systemet i dag viser seg uholclbart, fordi det gir bedriftzr med stor kakebakning en relativt hØJI fortjeneste, reagerer de samme myndigheter p4 en m4te som truer med---4 ta knekken -pel bakerfaget: de sotter konsekvent ned prisene p4 r!,e varer som gir en hØyere fartjeneste enn men til!ater ikke bakerne 4 sette prisene opp p4 t'<U"er som gir underskudd, i ffti/lte rekke orøtivarene. Norsk Bakertidene har ved flere anledninger satt fingeren p4 dette /<1rho:d, og h~wt til fare som ligger i de lavt kalkulerte brØdpriser n4r "lcakebakningen p4 grunn av de stadige innskrenkninger i tudeUngen av sukker og fett etterh4nden minske$. Prismyndighetene forsØker no 4 legge sten til byrden ved: 4 cpptre mot et system som de i tørste rekke selv er skyld i. Bakerne har intet tmot, og har i de seinere 4r gjentatte ganger vært /<Yr, at kalk1fl,ene legges tU grunn /<Yr prisansettelsene. Men dette prinsipp skal gjennomføres /<Yr alle varer, sUk at prisene p4 de varer som no ikke levner fartjeneste skal bringe& opp til et rimelig niv4. At! dette i tørste rekke kommer til 4 ramme bTØdet bØr ikke gjøre noe fra eller ta. Hm prism1f72dighetene kvier seg for av hens1171- ta bTØdet 4 ta dette skritt bØr de ogs4 behand:e de andre priser med mer konduite enn hittil har vært tilfelle.
Norske Bakermestres Rikslaug hat tatt denne sak opp. Hittil-har man oppntldd. , at Oslo Kontrollnemnd inntU videre ikke vU ta sf)Ørsmdlet om bakernes kal.kyler opp·
til kontroll. Man avventer de kalkyler som vil forel.igge pd grunnlag av bakernes nve regnskap og kalkuleringssvstem i begynnelsen av neste dr. Omkring 250 'bakere rundt i T.andet bruker 4ette i 4r - det er d øn.ske at ogsd flere og flere vil gd inn for systemet. Derved skaffer vi oss det berte vdpen mot vilk4rUg behandling fra prismyndi(!hetenes side.
Det er meget ønskelig at alle slike ta/el.ler av inngrep fra de forskiellige myndigheters side blir forel.agt Nor~ke Bakermertres Rikslaug. Alle 'bakerne er no tilsluttet Riksl.auget · gjennom sine lokale T.aug. Pd de steder hvor det ikke er slike T.aug bØr bakermertrene i egen interesse komme sammen for d danne T.aug s4 de i fellesskap kan være med d arbeide for standens og fagets interesse. Den kontingent som 011Pkreves bltr 4 innbetale til Norges Hdnåverkerforbunå : Den omfatter medlemskapet i Norges Hdndverkerforbunå, de lokale laug, og rikslauget, idet riksl.auget dekker lokallaugenes utgifter etter det budsjett lokallaugene utarbei4er. Riksl,augets utgifter blir dekket av Norges Hdnåverkerforbunå.
· Riksl.augets oppgave er 4 hfelpe og rdde bakermertrene, ikke minrt n4r det gjelder vanskel.igheter i denne tiden. Det er derfor ogsd av meget stor betydning for oss ug v4rt arbeid at bakerne ikke lar seg diktere av nemnder og anlt'e myndigheter tør saken er forelagt riksl.auget. Vi vil da ta oss av saken for bakermesteren og med den erfaring og innsikt vi sitter inne med sørge for den for bakermesteren best mulige løsning. Vær ikke redd for d skaffe oss bry - vi er til for 4 hjel.pe.
Oslo den 15. november 1943.
Ludv. A. Grøntoft (sign.).
Stengning av bakerier i anledning arbeidsinnsatsen
I henhold til loven om nasjonal arbeidslnnsa.ts ha.r stengning av hake.rier med tankie på rasjonalisering av de gjenværenle bedriltiµ-, frigjørelse av arbeidskraft, og sparing av ~nsel vært tatt opp til behandling av Riks-
lauget, bl. a. også - 1 konferanse med Reichskommissariat. Som tidligere meddelt · er man kommet til at stengning av bakerier for tiden lkke er hensikt.smessig. Arbeidspresset i ·bakeriene er meget stort og de fleste bakerier har utnyttet sin kapasitet fullt ut. Arbeide 1 skift kan kun foregå d bakerier -med kullfyrte ovner, men dette betyr tll gjengjeld øket anvende.L~e av kull og ved, altså brensel som -det 1 denne rt.ld 1 særlig grad gjelder å spare pl.
Trass 1 dette har spørsmålet om stengning av bedrifter i Trondheim vært oppe til behandling. Det forelå først ftlrslag .om sLengnlng av alle bakerier, bortsett fra 4; En nedsatt lkJO.mite som fikk saken til: behandling påpekte at ien slik in~krenkning vllde få mep:et alvorlige konsekvenser for bake!'Wlreproduksjonen i Tr.oruihelm. Da komiteen imidlertid hadde fått det inntrykk -at mynclig-: hetene under aue omsteruiigheter vilcle gjennomføre · stengning av enkelte bedrifter anviste komiteen de bedrifter som d'et vilde være f.orbundet med minst skadelig virkning på brØdforsynlngen å stenge eller slå sammen. Prinsipielt fremholdt 'imldlertld komiteen, som ovenror nevnt, at dngen bakerier burde stenga,. Imldler.tld forellgger der no en lnnstllllng · om at en rekke bakerier 1 Trondheim skal stenges. IDnstilllngen, som er utarbeidet av Fylkeshåndverksmesteren i Trondheim som påberoper seg at Trondhjems Bakerlaug godkjenner innstillingen., tar intet hensyn til de ovennevnte komiteforslag. Trondheims B "kerlaug benekter også bestemt e.t forslag til lnnstilllngen er beha.ndl~t, enn sl godkjent av dett~
Troruihjems Bakerlaug har derfor forelagt Rikslauget saken pg Riksoldermannen samme~te deretter et møte med representaJnter for Tr.on.dhjems Bakerlaug Som resultat av dette møte er det seruit en skrivelse til Næringsdepartementet hvor det påpekes at etter Trondhjems Bakerla.ugs oppfatning kan ingen innskrenkning 1 bakeribedrifter i Trondheim for.etas uten betydelige .s.ltadell5e vlrknlinger for bakervia.reproduks,tonian. Behovet for bakervarer i Trondheim er steget 1 ekstniJord.inær hØY g.rad, og alle bedrifter hill' utnytie t sin kapasitet fullt ut. Hvis en gjennomføring av stengnlng av bedri.fter eller sam-
Bruk . Lysaker Mølles mel
®el gjelder OWl
å sikre seg det fordelaktigste fettstoff.
MARKOI,. EMULSJONSOLJE drøyer kvoten lengst, baker best og koster minst.
Av 100 kilo MARKOL kan De selv framstille 250 kilo bakeemulsjon i piskemaskinen.
Framstilles av: A1S JOHAN ·C.
MARTENS
·& CO. . SALGSKONTORER : Bergen
Oslo og omegn:
T. ,Werring, Borgar Margarinfabrikk A/L, Telefon 20028 - 11828.
ØstfoM, Vestfold og Buskerud:
BQrgar Margarinfabrikk A/L, Fredrikstad. Telefon 1033
Honsin gsvaag: Kaare Richter Hanssen, Telf. 17,. Ålesund: P. Juls; Sandvig. Telefoner 1468, 1212. Haugesund: Alfred Hjemgaard Telefon 1748.
Stavanger: Karsten El-lingsen, Telefon 24440, Kristiansand S .: K. N. Syvertaens Agenturforretning. Telefon 2418. Arendal: Arnold Eriksen. Telefori" 1952: Gjøvik : P. J. joJia nnessen, 'Telefoner 361, 94. Hamat: Finstad & Berg. Telefon ·1385
DESSERT MASSE
BJ. I NGEBREGTSEN - NÆRINGSMIDDELFABRIKK - OSLO
menslåing av bedrifter skal finne sted, vil dette ikke medføre noen løsgjørelse av arbeidskraft av betydning, da. de ~jenværende bedrifter, hvis de skal gå i flere skift, må overta ·det aller vesentligste av den _frigjorte arbeidskraft. Ennvidere vil en sådan ordning medføre en betydelig ølml.ing av kullforbruket, idet en rekke av de bedrifter som foreslåes stengt benytter elektrisk opp!yfing, og deres prodqksjon må overføres til bedrifter som ikke · har · elektrisk oppfyring, med den følge at d\sse må gå i flere skift. Kullforbruket er som bekjent praktisk talt proporsjonalt med produksjonen. Grunnen -tll at bedl'lifter med elektrisk oppfyring ikke lk:an overta andre bedrifters produksjon er som' bekjent den, at de elektriske magasinovnene kun kan -tappes for sl.h varme i ett skift, da. de nødvendigvis trenger den resterende del av døgnet tn opphetning og magasinering av · varme. Det bemerkes at Relchskommissarlat som begrunnelse for sitt krav om stengllling og sammenslåing av bedrifter nettopp hen.- · viser ·til at det ømker kullforbrukiet nedsabt, men det motsatte vil som sagt bli tilfellet, hvis de foreslåtte stengninger gjennomføres.
Rikslauget har også tldilgere behan'cll'e t denne is'ak, da spørsmålet på forsommeren t åT var oppe 1dl behandling i', Reichskommissariat for Oslos vedkommende. Rikslauget framkom da med de samme anførsler som oven.for nevnt, hvilket resulterte i · a.t Reichskommissariatet
for Oslos vedkommende ikke har krevet noen innskrenkning i bedriftenes antall gjennomført.
Ri'kslauget hev::et på forespØrrel de..'l gang, at forholdene il de øvrige store byer tilsvarende Oslos, og har derfor vært av den oppfatning at de krav om innskrenkning i bakeribedriftenes antall i de øvrige store byer, hvor topproduksjon er nødvendig, ikke vilde bli krevet.
Departementet har no avgjørelsen, og vi håper at det bøyer .seg for de kjensgjerninger som Rikslauget - ·som den presumptivt mest sakkyn-dlge på -dette områdeanfører d den ovenfor nevnte skrivelse.
Automatiske bakerovner
De alminneligste typer av bakerovner med fast herd e1ler utrekksherd har, en relativt begrenset produksjonskapasl-tet. Selv ganske store ovner med heTder på 20 pliate:r kan i regelen ikke prodwsere mere enn 150 kg, frlttdående brØd pr. herd pr time, og skyving og avlæstning krever dessuten adsklUlg ar.-beidre. De fleste oppruagsma.'Sklner for brØd har i regelen en kapa.s.Ltet som Ugger henimot 1500 kg brød pr. uke. Hvts denne kapasitet skal nyttes fullt ut kreves det (,ierfor et ganske stort ant>a.U ovner til steknlngen av dette bakverk, og de alminnellge typer av bakerovner 184' seg ogiså., på g:runn av · .arbeidet ved ovnen, vanskelig tilpasse en mer flytende
Fabrikken meddeler at den kan leYere noen lå anlegg til Norge på 3 mli:neder, Pli: grunn aY forholdene med
AKTJESELSKAPET
Referanser: Bmkli:ker: Vestfold Flatbrødfabrik. Bergen: Nygaards Handelsforening. Laksevågs Handelsforretning. H Wiese A/S Laksevåg Forbruksforening. · Bryne: Jærens Forbruksforening. Drammen: M. Sjuve, Ris to Fabrikker. GJøYlk: Kasper Andresen. Hauge .& Lindaas A/S. Kooperativ Produksjon. S: Christlanssands Dampbageri A/S. Søren Kristensen. 0. Wiborg Thune. Lier: Hans Sørum Moss Kooperative Bakeri & Konditori. Oslo: #· Hansens Bakeri. Helge Gimle. Aug. Olsen. Oslo Samvirkelag. Kaare Helgesen. Karl P. Nordby. Griinerløkkens Aktlebakeri. Martin Nordby. Lilleaker Handelsforening, Lilleaker. Porsgrunn: Oscar Andersens kjeksfabrik A/S. Alf Andresen. Scmc:IDes: Fellesbakeriet. SandYlka: J. E. Stangeby. Sandvika elektriske Bakeri & Konditori. StaYaDger: Produksjonslaget Samhold. Trondlrelm: A/S Trondhjems Brødfabrlk. Rosenborg Dampbakeri. Trondheim Kommunale Bakeri. Reidar Helgesens Bakeri & Conditori. Wilm. Hoff A/S.
ubeldEgang Det er delte forhold som har ført til konstruksjon av aubomatiske -ovner, med stor nok ik'apasitet til å kunne ta av fra oppslagsmiuskinen, og med en aut.omalt.lsk a.vlæ&tn.ing av brØdene ettersom de er st.ekt. Alle <llsse OW1er har bevegelige herder, og brØdet vandrer igjennom ovnen og bllr stekt på vegen. De mest almlnpellge typer av automatovner er tunoelovner, au~ og tumusOWJer, og ka.rusellovner.
Tunnelovmme er de enkleste typer av automatovner. Som navne~ antyder er ovnen utformet som en tunn~l, og herden som består av jalusler ellet netting beveger seg som en transportbane 1 tunnelens bund, går ut av tunnelm og tilbake utienfor ovnen. Hetelegemene sitter som · \led and re ovner 1 hvelv og under den bevegelige herd!. Skyvingen foregår 1 den ene ende av tunnel-en, og avkastingen t den annen. Oppvarmingen a.v ovnen kan skje ved perklnsrør, ved eiektrlsk sm-øm, og ved gass som da i regelen brenner i spesielle brennere i selve stekerommet. Syklote.rmsyst;em med sirkulerende hetlult er også anvendt. Steketiden er avhengig av ovnens lengde, og herdbåndets hiusbighet. Tempemtiurforl1'pet under stekingen er 11,vhenglg av hellelegemenes pliusenng. Disse er i regelen anordnet seksjonsvis, sålliedes at hver seklljon ·kan regulJeres for seg. Hvds ovnen bar en ltlstrekkellg lengde kan man herved regu1'e1'1e temperat.urt'orløpet innen - vide ,
grenser. Elektriske tunn eliJvner bygges både m.ied magasin, og direkte virkende. På grunn av sin lett;ere regulerbarhet er de siste å foretrekke, men i spesialbakerier hvor ba.kverkel8 art ikke variere innen altfor store gren,ser er de magasinerende tunnelovner også meget anvendt De 1!llest:e tunnelovner er beregnet for lettere bakverk, i særdeleshet til rundstykker og annet mindre bakverk a v hvete, og kjeks. Slikt bakverk stiller nemlig mindre .km:v t.l1 dampforholdene i ovnen under steknlngen enn for ekl,empel bakverk av rug, og svakhet.en ved tunnelovnene er nettopp dampreguleringen. ovne.n · er jo åpen t begge ender og trekkfor.h.ol9ene i omen vil dervedl vanskellllggJøres. De førete tunnelomer st'ammer fra Amerika og England, hvor brødtypene ~r mere st'<lJDdardlserit eim å Skandinavia, og derfor Jigger særlig godt Ul rett'e fOlt' tunnelovn. Ellers er elektriske tunnelovner 1 de- senere Ar .Innført i en rekke svenske bakerier for steknlng av 1.ette:re bakverk.
En særlig type av tunnelovner hll4" via de såkalte Mam-: mutovner som i slutten av -1~20-årene lansertes i Tysk,lana. Dette er tunnelovner som er , konstruert med heobUkk på : også A kunne · :anv,endes til tyngre brØdtyper. HerdbåDdlet bestAr av Jalusler som ryk!kvls beveg.er seg framover 1 ovnen. Før bakverket kommer inn i selve twmelcmen passerer det et damperom, som automa tlsk
avsperres fra tunnelen mens dampen stA.r på. Av hensyn til de tyngre og større br,idsorters lengre steketid _ er ovnen· gjort meget lang, vanligvis ca. 33 meter. Dermed kan man holde en Jevn hastigbet pl herden og tempera.turforløpet er· lett regulerbart ved de se~Jonsvis inn• bygde hetelegemer. Herdbredden er ved de fleste typer 3 meter. I regelen kommer bare en !ilrekte oppvarming l betraktmng, mt.e:n ved deJt,t;i1ølæ beteeliementer uten msgasin eller ved gass Cfig. 1).
Fig. 1.
Mammubovnten har en meget str,r produksJomikapasitet, inntil 2000 kg brød pr. time. Det er således en ovntype som bare passer for særlig st:>re ba_!cerier. Varmeutnyttelsen ved disse ovner er meget god under forutsetning av at og.så. ovnens kapasitet fullt utnyttes. Ved en gassfyrt ovn fant man et gassforb111k pli. 9,4 m, gass <varmeverdi 4200 kalorier/ms) pr. 100 kg brød. Varmeutnyttelsen er bedre enn ved de beste gassfyrte ovner med faste herder.
Pli. den store bakerimaskinutstllllng i Essen i 1927 lansertes en ny type automatiske ovner under betegnelsen autoovner av firmaet Werner & Pfleiderer. Typen bygges også av flere andre bakerovnsfabl'ikanter. Vandreherden er ·oppdelt i et antall mindre herder som er opphengt i særlige anordninger i to endeløse kjeder (fig. 2).
Fig. Z.
I>et ved autoo~ er at skyvningen, og a~b,stingea foregår 1 samme ende av ovnen, idet her" - den, i si<bl; Etatliv passerer rundt og koouner tilbake tH gangspunkltÆt. 0vDell har øe en lpnding som lpnes og lukkes automatisk et kort øyeblikk mens skyvingen på• g~. og damp og trekkforholdene t o~en blir derfor bety" dellg bedre enn ved tunnelovnene. Pl den annen side er temperaturforløpet under baknlngen vanskelig 1 fl helt ~red.sstlllende. OVnel}. fyres 1 regelen ved hJelp av per. klnsrØr, og for å fl så gunstig teJnperaturforløp sein mul:!g 1 ovn.en llar man forSØk,I; å awegge egne ild,steder for q,pvaTJDing av beflllembe øciiiier l ovnen,, uten a,t ffl!Ul" ta.tet kan ales å · va;,re blitt øærlig m:a,. Peime ovmtype
egDell" seg derfor mindre goot far større og ty,ngn! brØdtyper, derimot er den ypperlig egnet for baking av mindre ~vetebakverk, "for eksempel rundlstykker. En eWt ovn _ med en samlet herdflate pA 40 m2 angis 1 kunne prodlUl90l'e 36000 rund!tykker pr. time. Varmeforbrukstalleoe er dmid1ertld ikke særlig guoot.l.ge , disse ovnene, i forhold til for eksempel alminnelige typer av v11-nnrørsovner. Enkelte firmaer har også forsynt denne type av ovner med dampkammer ·som deigemnene først passerer før de kommer ut i. øbeka-ommet. OVnene skulde derved ogt,å kunne brum tu tyl}lgl'e brØdtyper, men da tempera,tw-løpet under stek:ningen 1kk.e er særlig gunstig blir denne type ovner aldri gode brØdovner.. Et transporttabelt fyrappara t
I 1932 ilanæ.rtle Wet'1Ill€ll" & Pfledde.rer en ny ovnstype, 'I'Ul"Ilusovmien, hvor herdene opphengt på en likillende mMe som i autoovnen. Istedet-for å la herdælne passeire ' en gang fram og tilba.kle d OWien fØ11eS_de d rturn'l.lBOVnellll to ga.niger !ram og tilbake li gvnem. beveger 6e.g herunder ovenfra rog nedover 1 QVnen (f:i,g. 3). Ved en hensiiktsmes-
F i g 3 , sig a:nbr.in,gelse av lretellegemene i c!Je farskjell.ig;e «etasjer » ba:kveaimt passerer kan temperllltuirfarløpet lettere fastlegges ,mm .d autoorn.en, og ovnen hrur vist SEt · å være en g,ci,d all round ovn, SIOllll kan itl:lpasses bMe &tort og mindre _-bakverk. OVIlleln hair 0JU'OOlma:t:isk dampkamm.eir, og heniderue er gjoait SV'iJn®bare, for ålet førertie for å Jette aivka.sti..ngen som her er awt:omat.dsk, og dlamest for å snu herden etteir avkasti..ngein så den va:rmesie side av herdim kan ta dmOft birØdlcit når OWll8111 ~es TumUS1ovn.en hall' en kapasitst 1w ca. 1500 kg birØd pir. wne . :P~ tar litm plass i forhold ti.l sin pr~uksjon, og hrur således særlige fm-dele fmmfcir Mammuoovnein. Den er også
Stabilt
det er tidens løsen
det er vår løsen.
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Rådhusgt. 4 - Oslo - Telefon 20128 - 14282
Bruk derfor m el fra
SKIENS
A K TIE MØLLE
meget Il.ett å betjene. foregår el~risk, med kulJ i forbmelæ med perkdru:n-Ør, eller med gass: I siste til.felle anvendes syk1oterm!y'l'ling (fdg. 4).
I ,ka.rus61'1.ovner.e foregår stekingen li et lukket rom hvor herdene, rom e:r opphengt d en hjuIDanordning, roterer Hjulet roterer oftest vertikalt, sjeldnere horisontalt. Fytringen i'ol1egå;r fra bunden a.v ovnsrommet, V>ed gsss, olje eller kull I Europa er de fleste av d.læe ovnene relaitivt små og da beregnet fOll' gassfyr~ (se fig. i artiklrel V) I Amerika derimot bygges det også meget stare -typei- av <iis<;e OWllenie (f,iig 5). Det sier seg selv at man i disse ovnienie. ildre kan få noe 6ætrlig gl.lrultli.g t:emperruturfarløp, og omenie er derfor utellukk~de beregnet for lett~e og m,indre bakverk.
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.~ K_!l}or Oljefyringsan. legg. Baker og Konditorovner
L•. Chr. Imerslund
Frydenbergvegen 20 • Oslo
Telefon 77,772
Utviklingen av bakerovnene har i hØY grad søkt A fØ]ge den alminnelige tekniske , utvikling gjennom tidene. At de dertor i den teknikk.ens ttd vt no gjennænlever beflnmr seg l en b:rytningqieriode sier iseg selv. Nye typer ær ~adig dagens lys, men typene ha.or insgm sæl'itg ten- · dens fil A festne seg. Mange bærer deg i seg iqeer Slitn sikkert vil fA betydnq for den fnmi~ utV'iklmg av bakeromene. Dzt store proliJe:m er læmkje å lage autc;>malblsk.e ·'baØæriovner som mo ~SSleB torlutiene i eamnm-
DAMPKJELER
En del 175 liter høytrykks- og 150 liter lavtrykks- dampkjeler er ankommet lager.
Anerkjent fabrikat.
Skriv straks til:
Søren lsvald
RAdhusgt. 4 - Oslo
Telefoner 20128-14282
Kjøp fra TOU MØLLE STAVANGER
Det ·beste mel
nelige håndverksbedrifter og egne seg for bakning av alle ,typer a.v be.k'rerlk. De e.utomaAl!151kle ovnm- som llllO ·f.ililnes er eJllten spesia].ow]iar for 'Lettere bakverk, elLler de har en · prod!Uk.sj'on som er eJtror stor- for ·elmllrmellge baJkenbedr.iflter. Eln st8.1Didmii5erimg e.v brØdtypenie og en fullstJendlg ov~ til h~ /\'dl gjøre pl'l(lbleniet leitere å løse, men det vil samt4dlig bidm 1lil å Ødelegge baJkJ~ som håindV'elllk. De fordele utvillillngen t va.r t:d har bragt den a.lµlinnelige baJlrer er ,art; hen har fått OWll8r som er mere Ølroniomlslæ i bruk eooi dte han hadde før, 0g som er :Let.ære å fyre. For en del ovnstypers vedkommende er dette skjedd på bekostning av ovnens bakeegenskaper. Stort sett har de nye typer ikke i særlig grad betydd noen lettelse i ovnens betjening ellers, og det er enno langt fram før vi får en bakerovntype som er ideel, eller endog ·som kan hevde seg ·i like lang tid som de gamiLe ,gode dlrekltle-fya,le omeir
Anvendelse .av ·kunstig søl$toff
De bakere som bruker kunstige søtstoffer 1 sin bedrift (sakarin, kcystallose eller dulcin), er forpliktet ill å gjøre ·sine kunder •oppmerksom på at varene er tilsatt kunstige søtstoffer. Dette kan skje ved oppslag eller plakater 1 utsaag som fører brØd'Va:rer. For Oslos vedklomm'8Ilde er det no'_på laugets foranledning trykket slike plakater'. ~. 1SOm Jro.;ter kr. · 0.10 pr. stykke lam få,es i s. Ha~erstads Boktrykkeri, Bernh. Getz gt. 3. De bakere som ikke på denne måten deklarerer anvendelse av kunstig søtstoff risikerer politianm~ldelse og nektelse av tildeling av kunstig søtst.off. ,
Lover for Norske Bakermestres Rikslaug ·
Formdl m. v.
Narslæ Ba.k1emlesllres Rdilællaluig (IJleldenitlor klallt Rikslauget) er som underavdeling av Norges Håndverkerforbund bransjegruppe for samtlige selvstendige næringsdrivende og selskaper som driver håndverksmessig bakervirksomhet i Norge.
RJikslauget har som oppga,ve: .
a) å øke næringslivets yteevne ved planmessig fremme av og innvirkning på de foretagender som er tilsluttet det,
b) å ordne næringens egne anliggender 1 samarbeid med Norges Håndverkerforbund og de offentlige myndighielle,r, c) å ivareta næringens felles interesser under hensyn tll folkets og statens felles gagn, d) å utføre andre oppgaver som departementene eller Norges Håndverkerforbund pålegger det . Rikslauget kan ikke selv drive håndverksvirksomhet.
I 2.
verneting.
Norske Rllælaug har og vernebing i · Osllo.
I 3.
Medlemskap.
MedHlem e.v Riksllauget er enhver sellivsbemd1Jg nærulnigsdrivende og ethvert selskap som driver næring i bakerhålndverilæib.
MledCem er ogsA. hAndverkømesslg,e ~. dvs. be-· drl:f\ter som arbeddler hAnd'Ve1'lksmessl,g 'innen det/de 1 I 3, 1. ledd, nemte 1'8g og -er knyittet til en hoveµbedrift som _ ikke e:r en håndvemsbedrUt. Det S1l,IllDl,e gjelder st.a,teos og kommunenes tnnte~vende håndverksbedrifter.
Selskaper og bedrifter representeres 1 Rikslauget ved sin fQ3llge leder. _ _
Det skal sendes melding til Norges Håndverkerforbund om ' start av virksomhet som grunngir medlel'ilsskap i · R!)ælwget. ' Mel~ cm virksomhebem opphør eendlss Riiksla,uget.
RlllæcidleiffllB,xmen 11.1.vgjØr om ell bedlrtft er medlem av Rlltslauget. vedlt.elk kan aiv vedkommende innankes for Norges· Håndverkerforbund til ~eUg avgjørelse.
NA.r at._ medlems v'l!11læomhet betlinger medlloolsklap i nere ~aug e!lar bra:nsjega'upper, skall det fasbsettes et hovedmedlemskap. . H-0vedmedlem.skapet knyttes til den br.ansjegruppe innen hws område hovedtyngden av medlemmets virksomhet ~- Når diet gjelder d·e feg,lige • remtighebelr .. og plikter, er medlemmet ogsA. tllllsluttet delt annet il'IEIIP, die Uldl'e laug eJler l>mæjegrupper: --
1 4.
Rtksoldermannen.
-RUc,iauget Jiedes av ·en rt1æa1.t1ermaim, sam opptlie'Vnes og entlediges av Rlk.shåndverksmesteren etter innstilling fra rikslaugets råd (jfr. § 5).
-~deml'llJDæil oppævær se1'v sin sædfort.reder blant landsmedlemmene. OppnieWlelsein må godlkjeooieG av Rikshåndverksmesteren.
I 5.
Btaoldermannem rdd.
Rådet bestæ- av 5 .mieiDemmer, som med eil~1m:ieHg sliemmeflllerhet velllges ew og bl:alnt dlidJelNælmelDe på l.mmøte og som fungerer innttf De$te Ammøte har wJ.gt nye rådsmedlemmer, e~er oldermennene på annet møbe ved a.lminnellg st.ernm.eflerhet ellll:lledlger en eller nere av dem og velger annen (andire) for 1·esten Q•v perdKlåieni. Det velges samtidig 5 varameno, som innkalles i bllflelle fOll'fall, og som rykker opp i tilfelle et •rtdsmedlem blir oppnetnt til riksoldermaain eller får vmlig forfall eller ruw. eller hans sellska.p _ mister slitt medlemskap li rikslauget.
Riltsoldermannen kan med RJ!dæhåmverksmestJerens samtykke oppnevne ytterllgere medlemmer av rådet og /eller supplerende varamann.
.Rikslaugets sekretær. Riksoldermannen ansetter sekretær (forretningsfører) og f:aslsetter instrUlæ for ham. Ansebbelsen ,og instruks en må godkjenlnes av R,iikshånd-veriksm.æteren.
I 8.
Hvilke saker behandles i rddet. Før itire!fer wdllwk i en sadt, p:iikiter han, når sakeD er av vi!Qtdghet, å legge den fram i mdsmøte. FØJ.gendle sak.eT sk.8'1 han l atle Wfel!e ile~ mm
l rA.dlimøte:
a) vedtak om budSjebt far il'likslauget og dJe lolæ[e laug, og om tilleggsbevilgninger, samt om forslag til kontmgmt,
b) vedtak om erve1'IV og øg av faSbe eiendrimmer og · andre ølamc~niske dlispasisjoner ligger ubenfOll' den forretningsførsel, c) oppnevnelse av stedfOl"llrecller for Råksoldermannen og av ytterligere medlemmer av rådet eller varamenn, d) IIIJi.seotlbell av ~sekretær og fastsett.!Dg ew dDsbruks for ham.
e) '1ll!l andre e,v 81ll'V'lsnffingsmynd!lghet eller av rett til å underskrive på riksllaugets vegne, f) vedtak om de iaklale iaugs vedtekter, g) oppnevnelse og entled.lgeh;,e av de lokale laugs oldermenn og godkjennelse av stecUartied e1-e t-Or dem, h) godkjennese av undetordnede ilaugs budsjett, O avgjøre,15er som er ,truffet a.v underordnet laugs leder og som er innanket for Rikslauget 1 henhold til d~t underordnede laugs vedtekter, j) ·~tadc om å pl.legge et underardnet ili!.ug å a,vholde ll'ådsmøbe ellers A.rsmøbe og å påby bestemte saker til belulø>d'Ung,
k) •ved1:eik om oppJøsning eller sammenslåing av unqerordnede laug,
1) spørsmti om medlemsklap Il '111.læ1augiet, hvor der er tvii, m) meldinger Qi linnsbillllngier til møt.e med oldermennene (årslnØbe)'
n> tonsa.ag tfil endæ.lng li eller tillegg til RikslaJugets ved1lekbelr.
Også t ddsse sakel- kan imldllerl!ldl Riksoldermannen
.AKTIESELSKABET
KRISTL\NSAND S.
avgjøre maren, al.ene eller i mølle med så mmge a,v rådgiverne som det er tid til å Innkalle, dersom a.vigjørelsen ikke tåler å utsettes inilltil rådsmøte k.a.n ,tre samID'an. Såvidt mulig skal det dog da treffes foreløbig vedtak som gjelder inntil første dcl.smøte. I alle tilfelle ska.I vedta;ket refereres i første rå.d.':møte.
Rådet innka.lles av Riksoldernwmem rog skal ha. møte så ofte som Riksolderma.nnan finner det påkirevet. Riksoldermannens stedfortr,eder ellm- to av rådebs medlemmer P1l fc«-la.nge :rådet sallimenkalt med 14 diao"'ll'l"S vaææl Rikslaugets sekretær (forretnlngsføreren) deltar d rådet.'ii møter.
I 9.
Saksbehandlingen i rddml.Øte.
Også i saker som legges fram for rådet avgjør riksaldermannan sakene etter eget omdømme ebter å. ha. hørt
~TORMS
0 K I
Oslo ·kjem. Industri
NÆRINGS MIDD ELFABRIKK
anbefaler · alle ~orter
de andres mening. Rådgiverne plikter å utta.le seg om hvard!IID. vedkommende sak etter deres mening bØr avgjøres. stemmegl-vning finner ikke sted.
Hvis et rådsmedlem lkke e:r enig i et vedtak av rtksoldermannen, må han krere sin mening protokollert. I motsllllit fall an.ses han enig i vedtaket og er medaævarllg far dette.
Et vedtak som etter I 8 må fattes i rådsmøte er ikke gytldig før Rikshåndverksmesteren har godkjent de•t, når halvparten eller flere av rådsmedlemmene ikke tiltrer ve--.:itwæt og krever alt ri~en skai lle,gge det fmm for Narges Håndverkerforbund. Norges Hånd,ve:rkerforbund kan i en ankesak kreve sak.en rådsbehandlet pånytt eller kreve den behandlet på årsmøte eller på ekstraordtnært møte med oldermennene.
Gyldig rådsmøte kan bare holdes når minst ha.lvparten av rådsmedlemmene er til stede.
I 10.
Vedtak&protokoll.
Alla riksoldermannens vedtak såvel i som utenfor rådsmøte føres inn 1 rådets protokoll. Avskrift (gjenncmslag) av protokollen sendies Norges HåndJvmokJerforbWld minet, en gang i kl æ taleit.
(Fortsettes.>
Etablert 1897
Telefoner: 83044 80588
Tclegramadr.: S tormlabor
Norsk Bakertidende utgis av Norske Bakermestres Rikslaug og utkommer 1 gang om måneden. Opplag 2350. Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, Oslo Sl H. Telefon 30880. Trykt hos P'. M. Bve & Co. A.s, Oslo.
