Organ for "Bakermestrenes Landsforening" og "Bakermestrenes Landssammenslutning"
NR. 11
NOVEMBER 1942
Melet som vi får
Melsituasjonen er enno ikke helt avklaret så vi kan si hvordan melets sammensetning kommer til å bli når det lir ut på vinteren. !Dette henger i iførste rekke sammen med den sene norske høst, idet vi også i v;inter vil få atskilLig norsk korn i brødmelet. Etter det som foreligger regner man med å kunne holde en brødme'lstype framstillet av 50 pst. rug, 35 pst. bygg og 15 pst. havre. Denne type vil m:an forsøke å få framstillet så snart som mulig, men det vil antakelig enno ta litt tid før kornblandingen kan bJi helt stabil.
Den rugen som da i første rekke blir bærer av bakeegenskapene i det nye brødmelet er av tysk el'ler polsk opprinnelse. Høsten ,i Mellom-Europa har vært meget god i år, og kvaliteten av rugen er derfor bedre enn den var i ffor. Dette vil medføre at kravene ,til sterk syring av deigene no blir nedsatt. Dette skulde for så vidt også gjelde det mel som no brukes ,i bakeriene . Det kan derfor ti.lrådes bakeriene og forsøke iå minske syremengden. De som måler syrevirkningen d sin deig og sitt brødi med Lyphanpapir tilrådes å ho1de en surhetsgrad mellom 4,5 og 4,8. Det er sdvfø1gelig inge~ skade s kjedd om noen holder en surhetsgrad pa 4 2 men det norske publikum foretrekker erfaringsmessig et mindre smt brød når dette kan gjøres uten at det ellers går ut over brødets kvalitet
Bygginnblandingen i melet blir al_tså om la~ 35 pst. iDenne innblandingen kan bevirke at deigen har lett for å stivne og det blir 'Vlanskelig å holde en feilfri, særlig sprekkfri, skorpe . Av den grunn er det tilrådelig å bruke så løse d e iger som det går an å holde, uten at lbrø?formen lider. for s~erkt. Hvis bakverket skulde bh for tørt rna syrmgen ytterJ,igere reduseres. Det kan også være en forde! å lage en «skolning» .etter svensk. mønster, ved a røre ut en mindre del av me'let 1 kokend e v ann og sette denne til deigen . Dette vil også i ~oen grad bedre melets gjæl'ingse v~e, som _kan bh en del nedsatt på grunn av byggmniblandmgen.
41. ÅRG.
Havreinnblandingen ,i melet forutsettes å bli 15 pst. På grunn av havren bør deigene dkke ligge for lenge . Havren har nemJig den ubehagelige e,genskapen at den gjør de ilgen råtten og vanskelig å vaske hvis den får virke for lenge på de andre melbestanddelene. Av samme grunn bør heven gjøres minst mulig, og best resultat v,il antakelig oppnås med dagsurer. Dette er særlig njdvendig hvis havretilsetningen skulde bli større enn her antydet. I alle tilfeller vi Idet derfor no være av betydning at bakerne holder seg underrettet om møllenes kornblandinger i tiden som kommer.
Antakelig vil situasjonen medføre at det i år blir malt betydelig mere bygg og havremel enn tidligere, muligens et grøtmel, som består av en blanding av disse melsorter Det har også ~æ~t a~tydet ,at bakerne muligens kan komme ttl a matt e avta et mindre kvantum av dette mel , men saken er ikke avgjort. Spørsmålet kian da bli å finne anvendelse for disse meltyper :i bakeriet ved siden a:v brødmelet. A bilande dem med brødmelet vil ikke anses hensiiktsmessig, idet a:1lerede 50 pst. bygg og havre i brødme-Iet må anses i høyeste laget når det gjelder å foa:mstille et noenlunde tilfredsstillende brød. Det er imidlertid mulig at det kan framstiHes andre produkter av havre og bygg, og det pågår for tiden en del /forsøk med dette som ikke tegner så rent ilde. Vi skal komme tilbake til dette i neste nummer av Norsk Bakertidende.
Baking med byggmel
Som nevnt i en annen artikkel i dette nummer av vårt blad vil vi sannsynHgvis i år ved siden av brødmelet få mere grøtmel i handelen, enten rent bygg - eller havremel hver for seg, eller blanningsmel av bygg og havre. Det kan også tenkes at bakerne blir nødt til å avta endel slikt mel ved siden av brødmelet, og da det siste neppe tåler noen ytterligere tilblanning ,av bygg og havre kan det bli tale om å lage bakverk -også av bygg og havremel. Også i Danmark har min i siste måne-
(TI
D L. F. C. BALL I N G & C 0.)
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
der hatt en større mengde byggmel i brødet, og danske bakere har også hatt rent byggmel til dispostsJon. Ingeniør H. H. PauUi v.ed Teknologisk Institutts Bage- og MeJllabo·ratorium har også foretatt en hel rekke kakeforsøk med byggmel og resultat,er av disse forsøkene er publisert i det danske tidsskrift «Møl,len» og i Dansk Bager og Konditortidende. Da de i denne tid også har betydning for oss, tillater vi oss å innta ingeniør Paullis beretning nedenfor, idet vi se'ivfølgelig gjør enkeHe reserV'asjoner angående f. eks. anvendelse av egg i disse brødtyper. Hva det angår er forholdene noe forskjellige i Danmark og Norge i denne tiden: «Paa Uansk Møllerforenings Repræsentantskabsmøde den 1. Juni d. A. blev der fremført Ønske om, at der paa Hage- og MeHaboratoriet paa Teknologisk Institut maate blive udført en S-erie Forsøg med Bagning af rerit Bygmel, da dette maatte paaregne at have Interesse for de mindre Møllere, som ved at kunne angive ,en god Bagemetode for rent Bygmel, derigennem vt!de kunne yde en god Service til deres Kunder.
· Vi fik tHsendt en Prøve Bygmel foa Elite ValsemøLie, Holstebro, og har hermed udført en Seri-e Forsøg, hvorom: vi nedenstaaende skal aflægge Beretnin.
De første Forsøg g~k ud paa ·at finde en Maade at hage det rene Bygmel paa, saaledes at det bagte Brød baade hvad Uds·eende og Paring angaar maaitte kunne betegnes som anvendeligt.
:Det viste sig, at naar man 'lagde Bygmelsdejgen paa normal Maade, d. v.s. med en forholdsvis kort Hævetid, som normalt v-ed Bagning af Franskbrød og Sigtebrød, blev Dejgen saa kort, at den hang meget idaarligt sammen, og Brødet slog lmeg-et stærke Revner under Bagningen. Ved at prøve oss frem, konstaterede vi, at det betød en væsentIig Forbedring at udrøre 750 g Bygmeil med lige saa meget Vand til en lind Dejg og lade den henstaa i mindst 12 Timer. Herved opnaaede man, at Bygstivelsen langt hedre optog Vandet og senere under
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16356 - 27 420
B,agningen forklistrede bedre ved en kort Liggetid. !Dette bevirker igen, at Skorpen ikke slaar saa dype Revner. og at Krummen faar en væsentlig bedre Pori.ng og bliver mere saftig.
Der er ikke Tvivl om, at man ved at tilsætte Bygmelet en ringe Mængde Malt el,ler Maltmel ogsaa vil kunne faa et gunstigt Resultat, men dette maa naturligvis gøres paa MøUen, da det ikke vil være bekvemt at foretage en ganske ringe Tilsætning i Husholdningen. Endvidere maa det bemærkes, at Dejgen maa holdes r-et blød og derfor giver de bedste Resultater v-ed at blive hagt i Forme. Det vil blive vanskeligt at faa Brød af en ordentlig Form samtidig med at faa Krummen og Skorpen tilfredsstiHende.
Der blev dernæst udført ,en Række Forsøg med Tilsætning af Rugsigtemel i Mængder af 5, 10 og 15 %. Herved viste det sig, so111 det iøvrigt var ventet, at en stigende Tilsætning aif Rugsigtemel gør Brødene større, samtidJJg med at Skorpen bliver bedre. Det kan derfor tHraades at foretage en Iblanding af Rugsigtemel i Bygmeiet.
Det blev endvidere forsøgt at tilsætte Havremel med Mængder ,af 5, 10 og 15 %, og herved viste det sig, at Brødene fik en lysere Farve, men selv med en Fordejg revnede Brødene stærkere end af det rene Bygmel, saaledes at det ikke vil kunne tilraades at tilsætte Havremel til Bygmelet.
Det blev derefter prøvet, hvorvidt en Tilsætning af Æg til Dejgen havde nogen Betydning, og det viste sig, at 1 Æg paa 1 kg Mel forøgede Opbagningen og gav en smuk glat Skorpe. Endvidere blev forsøgt, om Skummetmælk og Kærnemelk betød naget for Bageresultatet, ,og det viste sig herved, at Kærnemælk gav et udmærket Brød .
Vi vil derfor tH Slut kunne give følgende Anvisning paa at hage Brød af rent Bygmel:
Aiftenen før Bagningen lægges en Fordejg af 750 g Bygmel med 71/2 dl Vand. Denne Dejg henstaar til næste Morgen hvorefter der tilsættes.
Gn STYRKE PR Ø v ·E -, ,
Det gjelder om å holde taket.
De stadige etterbestillinger viser at MARKOL EMULSJONSOLJE har et godt tak på kundekretsen
Hvorfor? Jo, fordi MARKOL gir den drøyeste og den billigste emulsjon, MARKOL gir emulsjonen den beste bakemessige virkning
Framstilles av: A/S JOHAN C. MARTENS & CO. - Bergen
Salgskontorer bl. a.:
Oslo og omegn:
Borgar Margarinfabrikk A/L Telefoner : 20 028, li 828.
Østfold, Vestfold og Buskerud :
Borgar Margarinfabrikk A /L Fredrikstad Telefon 1033
Kristiansand S.: K. N Syvertsens Agenturforretning Telefon 2448.
250 g Bygmel, 15 g Salt, 70 g Gær, 10 g Sukker, 10 g Fedt.
Dejgens Konsistens vil nu for det meste være passende, d. v. s. en ret blød Dejg, meget blødere end den, man er vant tH til Sigtebrød. Hvis det ikke maatte passe helt, kan man tHsætte lidt mere Vand iDejgen henstaar et lunt Sted i ca. ¾ Time, deles og kommes i fedtede Former, hæves i ca. et Kv:arter, hages paa sædvan:lig Maade.
Hvis man ønsker at anvende Kærnemælk, maa man forandre 0pskriften lidt, idet man da om Aftenen lægger en Fordejg af 500 g Mel, 1./2 Liter Vand
Om Morgenen tilsætter man saa 2 dl Kærnemælk og 1/2 kg Mel samt Salt, Gær, Sukker, Fedt som ovenfor. Hvis man ønsker at tilsætte Æg, kan man om Morgenen komme dette i Dejgen, m e n man maa da tage lidt mindre Kærnemæ1k. ' Brødene bHver naturligvis noget mørkere end Sigtebrød og har i Mmindelighed en typisk lidt bitter Smag, men maa siges at være meget appet~tlige og udmærket anvendelige som Supplement til den normale Brødration i Husholdningen.
BA:GE- OG MELLAB0RATORIET.
H. H. Paulli, Civi'lingeniør. »
Advokat Erling Malm
Advokat Erling Ma,Jm er død av hjertelammelse, lørdag den 7. november. Rådløse står vi ti'lhake, og ord er for fattige til å tolke vå~e ifølelser. Bakerstandens mest trofag,te tjener i over 25 år .5r revet bort midt i sitt arbeid og på et tidspunkt da hans bistand trengtes mer enn noensinne før Advokat Malm var blitt .en institusjon - og det ~r rimelig at landets bakerstand i første øyeblikk iv.il reflektere over hvilke konsekvenser det har for dem at denne institusjon no <ikke mer ,er til. Men
etterpå kommer tankene og minnene om mennesket Erling Malm. Hundreder av bakere har i løpet av 25 år søkt ham for å få .hjelp i spørsmål angående yrk,et. Hundreder av bakere har på samme tid lært en mann å kjenne som har gitt dem mer enn de bad om, som ikke alene har øst ut av sin erfarings og sin vitens rike verd, men også har gitt dem mer eller mindre av sin hjertevarme personlighet. Advokat Mialm var 'trofast mot sine bakere, og det var rett og riktig at det var over trofastheten det ble talt da vi fredag den 11. november tok avskjed med ham ved en gripende høytidelighet i krematoriet i Oslo.
Advokat Malm var født den 12 august 1882 i Øier i Gudbrandsdalen. Hans far var den kjente veterinærdirektør dr. med. 0. Malm Han tok eksamen artium i 1900, juridisk embetseksamen :i 1906 og etaiblerte seg som praktiserende sakfører i Oslo i 1912. I februar 1916 ble han høyesterettsadvoka t. I 1910 ble advokat Malm sekretær og konsulent for Oslo stedl:ige fabrikktillsyn, et verv som tidlig brakte ham i berøring med mange av de sakene han senere fikk befatning med for bakerne. Den 5. mars 1917 ble han ansatt som sekretær i Bakermestrenes Landsforening, og /senere som· sekretær og forretningsfører i Oslo Bakerlaug. Som sekretær i Landsfomningen og Landssammenslutningen var advokat Mia:lm stillet på en ansvarsfull, og ikke alltid :Like behagelig post. Han ble det faste punkt i organ.i1Sasjonens virksomhet i de siste 25 år, og foreningens ansikt likeoverfOT myndigheter og publikum. Og han løste de oppgavene han ble stillet overfor ikke bare til gavn for yrket, men oc1så ,til gavn for standens anseel,se. Den norske b;kerstiand i ;d,ag står også så meget sterkere1 utad enn den gjorde for 25 år siden, og myndighetene tar - ikke mi,nst takket 'Være standens rep resentant ved forhandlingsbordet i de siste 25, år - mere hensyn til bakernes spesielle ønsker ; det merker vit ikke minst i denne tid. 1Derfor er der sorg blant bakerne dag. Advokat MaJms minne vil alltid leve hos de mange soon kom i berøring med ham, og hans arbeid for yrke og stand har gitt resultater som også etterfølgende slektsledd vil nyte godt av 'i ,tidene som kommer.
En piskemaskin og en eltemaskin,
nye eller brukte, kjøpes
IVAR FORELANDS BAKERI
SKIP PERGATEN 78, TELEFON 1732
KRISTIANSAND S
Bakermester Ingvald Wiig
En a:v Trondheims mest kjente bake.rmestrebakermester J.ngva'ld W :iig avgikk ved døden 11. oktober, etter lengre tids sykdom.
Bakermester Ingvald Wiig var født i Levanger 10. oktober 1879, og var selv sønn av en baker. Han gikk i lære i Oslo i 3 år, var deretter 1 år i København og avsluttet læren i sin fars kjente bakergård i Prinsensg,ate :i Trondheim, en bedrift som han senere overtok og drev videre. Ingvald Wiig var en allsidig og ,dyktig fagmann, og hans kolleger, som satte stor pris på ham, vil motta budskapet om hans død med ,vemod og sorg. Han var et interessert medlem av Trondhjems Bakerlaug og i mange år medlem av laugets styre. Ro, balanse. og en omfattende faglig innsikt preget ham alltid :i hans arbeid for lauget. , Også i Bakermestrenes Landsforenings .arbeid tok han interessert del og han har vært suppleant til Landsforeningens hovedstyre.
De kunstige søtstoffene
Oe gjeldende bestemme1sene i næringsmiddelsloven om at anvendelsen av kunstige søtningsstoffer er forbudt i baker og konditorvarer er no midlertidig satt ut av kraft. Det er no tillatt å anvende sakkarin, krystaHosetter og dulcin i bakervarer mot at ,publikum, ved plakater i forretningen gjøres oppmerksom rpå at deres varer er tilsatt kunstig søtstoff ved siden av sukker Det er for såvidt intet i veien for å benytte utelukkende kunstige søtstoffer i bakervarene, men i regelen forbyr det seg selv, fordi sukker i bakverk har visse haketekniske 'virkninger - særlig gjør denne virkningen seg gjeldende fol! konsistensen av bakverket - som de kunstige søtningsstoffene ikke har. Erstatter vi for eksempel alt sukkeret i tørre kaker med sakkarin blir kaken hård. Sukkeret vH nemlig gjøre kaken mør, men den virkningen har de kunstige søtningsstoffene ikke.
De kunstige søtningsstoff.ene hvorav det viktigste er sakkarin, er rene kunstprodukter, som regel framstillet av visse tjæreprodukter. De er uten enhver næringsverdi, og utskilles uforandret av menneskekroppen gjennom urin og ekskrementer. De regnes derfor heller ikke for skadelige i de konsentrasjonene det blir t ,a'le om å anvende dem i i matvarer. Når de er forbudt anvendt i mange næringsmidler er det fordi de er uten enhver næringsverdi og gir publikum inntrykk av å få sukker, som ved siden av sin søtningsverdi også har stor næringsverdi.
Oppdagelsen av sakkarin skyldes, som så mange andre kjemiske produkter, et rent ti'lfelle. En kjemiker ved univerfitetet i Balti'more i Nord-Amerika, Fahl.berg, var sommeren 1878 beskjeftiget med forsøk i sitt laboratoriUIIll. Da han om aftenen spiste oppdaget han tilfeldig at brødet hadde en eiendommelig søtsmak , og var nokså fort klar over at denne skyldtes kjemikalierester på hendene hans, til tross for at han hadde vasket hendene før måltidet. Dette interesserte ham meget og han gikk senere på aftenen tilbake til sitt laboratorium for å smake på de kjemikaliene soon han i dagens 1øp hadde arbeidet med. Derved fant han at innholdet i et av glassene smakte påfallende søtt. Han analyserte innholdet - og sakarin var oppdaget. Fahlberg var straks klar over at det her var muligheter for framstilling av et kunstig søtstoff. Han arbeidet videre med sin oppfinnelse, og
Stabilt mel
og kraftig mel
det er tidens løsen
er vårt
AKTIEMØLLE
i 1879 var han kommet så vidt at han kunde anvende produktet i praksis. Fahlberg var tysker, og han vendte umiddelbart etter tilbake til sitt fedreland, hvor oppfinnelsen hie utnyttet i stor målestokk.
Sakkarin , hvis kjemiske navn er bensosyresulfinid, er et hvitt krystallisk pulver. Det er forholdsvis tungt oppløselig i vann - ved 15 ° må det 330 deler vann til for å 'løse en del sakkarin I kokende vann kan en regne at en del sakarin løser seg i om lag 30 deler vann. Dette er en ulempe ved sakarinet. Derfor framsti~les også et natri-
umsalt av sakarin som går under betegnelsen krystallose som er meget lett oppløselig i vann, men søtningsverdien er til gjengjeld noe mindre. For sakarin regner vi med en søtningsverdi som er 550 ganger så søtt som sukker, mens kryst aillose regnes 450 ganger så søtt som sukker.
Søtningsverdien av sakarin og krystaHose er imidlertid ikke alltid den samme. Det avhenger av hvor meget sukker som skal erstattes. Sø tningsverdien 550 er den høyeste og den har sakarinet når det skal erstatte sukkermengder på inntil 20 g pr liter Sakarinmengden blir da 20 / 600 = 0,033 g pr. liter. Om man no skulde erstatte en sukkeroppløsning på 10 %, eller 100 g pr. liter, vHde den tilsvarende sakarinverdi , under forutsetning av samme søtningsverdi bli 0,166 g pr. liter. Men i virkeligheten må en da bruke dobbelt så meget, a:ltså ca. 0,35 g pr. liter for å få samme søtningsverdi som sukkeroppløsningen. Sakarinet er i dette til,feHe ikke mere enn om lag 300 ganger søtere enn sukker. Og øker en sukkermengden som skal e rstattes til 200 g pr liter er sakarinets søtningsverdi redusert til under 200 ganger i forhold til sukkerets. Da det i kaker -og konditorfaget ofte blir tale om å anvende sukkermengder på over 100 g pr. liter har derfor den søtningsverdien som oppgis for sakarin lite med virkeligheten å gjøre.
Hvis sakarinmengden, eller krystaHosemengden, bier vesentlig over 0,3 g pr. liter opptrer en ubehagelig metallisk bismak som etter hvert kan føre til at man får vemmelse mot sakarin. Av den grunn bør ikke sakarin anvendes for å erstatte sterkere sukkerkonsentrasjoner enn 100 g pr. liter Hvis en ikke skulde ha det nedenfor nevnte søtningsmidlet dulcin, bør en om det er tale om å benytte sterkere sukkeroppløsninger bruke 0,3 g sakarin pr. liter og resten sukker.
Dulcin er et annet søtningsstoff. Det er også framstiUet av tjæreprodukter og uten enhver næringsverdi. rDet er også forholdsvis tungt oppløselig og har en søtningsverdi ,av om lag 250 ved små sukkerkonsentrasjoner. Også søtningsverdien av dulcin minker forholdsvis etter de mengder sukker som skal erstattes I alminnelighet vil derfor
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerie-r & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor OljefyringsanRAD H USGT. 4 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
Alle slags elektriske ovner.
Dele- og opslagsmasklner for rug og hvete.
Mandelvalsemasklner. Kavringskjæremaskiner.
Mandelskallemasklner.
Eltemaskiner. Platepussemasklner. AKTIESELSKAPET
Stenersgl. 4, Oslo. Tlf. 24698 - 25238. 16123 Tlgr.: «Bakerimaskin».
(Raskerum)
sakarin og krystallose måtte foretrekkes framfor dulcin; men dulcinet har en annen egenskap som gir produktet en viss berettigelse Hvis det anvendes i bfanning med sakarin, for eksempel like dele av hvert, tar det bort den ubehag-elige ettersmaken etter sakarin som da kan benyttes for erstatning av sterkere sukkeroppløsninger enn 100 g pr. liter . På den annen side bør ikke dette overdrives . Man er neml,ig ikke så helt overbevisst om dulcinets uskadelige virkninger på menneskeorganismen selv om man ikke direkte har kunnet påvise at dulcin i mindre mengder har virket skade:lig.
I alle tilfeller er de kunstige søtningsstoffene ,surrogater som i denne V'anskelige tid har sin store berettigelse. Og selv om det også i normale tider faHer langt billigere ,enn sukker, har sukkeret både med hensyn til søtS1111ak, næringsv-erdi, og bake-
MATHIESEN & GJERTSEN A.S Bergen
Pak
ap i r
og alle papirartikler for bakerier og konditorier.
•Poser fra egen posefabrikk.
tekniske egenskaper et fortrinn som sti:ller det i en særklasse. Enhver som setter pris på kvalitet vil foretrekke sukkeret så sant det bare er -tilgjeng,elig uten hensyntagen til dets høyere pris.
På den annen side er ikke sakarin og andre kunstige søtstoffer bare kriseprodukter. For atskillige mennesker er det av uvurderlig betydning. Dette gjelder først og fremst sukkersyke mennesker, som iaHfall før insuli,niets tid måtte avho'lde seg for å nyte sukker i det hele tatt, og dessuten er sakarin 1for folk som lider av forskjellige former for reumatisme, fedme og mavesykdommer trådt istedet for sukker i deres diett. Oppdagelsen av sakarinet i 1878 kan derfor trygt sidestilles med andre viktige oppdagelser til menneskehetens ve:!.
Det norske eggehvitepreparat
Som før nevnt framstiller A/S Pa'lsprodukter i Trondheim et kunstig eggehvitepreparat B. L. W., som allerede er blitt meget poptilært blant bakere og konditorer landet over, 1ikke bare på grunn av sin lave pr.is men også på grunn av sine ypperlige egenslmper. Det ,er ve:I heller ikke no noen hemmelighet at oppfinneren av dette produkt er bakermester W ilhelm Hoff i Trondheim .i hvis bedrift preparatet er ut,eksperimentert. På forespørsel erklærer fabrik,anten at avsetningen av B. L. W. går strykende, og flere uttalelser om produktets gode
f(II BAKEROVNER
Magasinovner for naUstrøm Ovner for målertariff Ovner for sperretariff
Strømtariffen bestemmer ovnstypen. Vår specialavdeling kan gi Dem verdifulle råd basert på erfaringer fra mere enn 200 anlegg.
1. etg. Kneippbrødfabrikken, 3 dobbeltovner med 2 herder a 20 plater.
STAVANGER
DET BESTE MEL
egenskaper innløper uoppfordret. Vi griper ,i bunken et av dem og gjengir det nedenfor. Det er fra en bakermester - som bortsett fra at han er bruker av B. L. W. ellers :ikke har noen personlig forbindelse med leverandøren. Han skriver:
Til A/S Palsprodukter, Trondheim.
«Idet jeg takker Dem for det tilsendte Eggehvitepulver B. L. W. må det være meg tillatt å lykkønske fabrikanten med det enestående resultat som er oppnådd 'Ved framstillingen.
MOSS AKTIEMØLLER
T,iI tross for at jeg ikke er besiddelse av piskemaskine, har jeg foretatt mange forsøk med eggehvitepulveret og ikun oppnådd strålende resultater
Jeg var litt engstelig da jeg i den medsendte bruksanvisning fikk se hvor meget sukker som måtte til for å fremstille maremgs, kremer m. m. Men da det viste seg at den ferdige krem fullt ut erstatte~ glassur, både på bløte ,og /tørre kaker, oppnådde jeg, .tvert imot og til min store glede 40 pst. sukkerbesparelse.
Alle mine kunder er meget tilfreds med de varer jeg framstiller av eggehvitepulver B L. W
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Det er
'Pd-& Merk!
hvordan en emulsjon blir laget. Stabilitet, bakeevne og konsistens avhenger av emulgeringsgraden. Gode emulsjoner kan bare fremstilles i spesialmaskiner.
emulsjoner
fremstilles i spesialmaskiner og er uovertrufne med hensyn til konsistens, stabilitet, bakeevne og jevnhet i produktet.
emulsjoner erstatter
alt fett.
Ved kjøp av PALS EMULSJONER fir De nu 100 1/, mere enn rent fett pi fettanvisningene, og 60 1/, mere enn margarin. Fett-tlldellngen er satt ned, Pals-tlldellngen er satt op.
ikke likegyldig I
Pals Bakefettblandlng. Erstatter fett i bakverk. Pris kr. 1.40 pr. kg. netto.
Pals bakeemulsjon. Smøre og skillemiddel for bakverk. Pris kr. 1.25 pr. kg. netto
Trøndelag og Nordland: A/S Palsprodukter, Trondheim, tlf. 968
Lager: Arne M. Høgden, Namsos, tlf. 244
OKI
Oslo kjem. Industri
Nmringamiddelfabrikk
anbefaler alle sorter
Fruktkoncenfrofer
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND
Eggehvitepulver B. L. W. kan vel ikke regnes som «ersta,tning» eller «surrogat». Eggehvitepulver B. L. W. er et nytt produkt som vil få stor betydning for bakeri og konditoridrivende også i framtiden.
Berkåk 9. oktober 1942. Ærbødigst Leiv Grimsmo. (sign.).»
Bestillinger på B. L. W. kan fremdeles sendes Bakermestrenes Landsforening, Hieronimus Heyerdalsgate 1, Oslo.
.Det nye bokholderi- og kalkulasjonssystem
Sa:lget av de nye systembøker går strykende, kan Bakermestrenes Landsforenings sekretariat meddele på ;Baker,tidendes forespørsel. Bestillingene .løper inn hver dag og man venter å nå opplag,ets maksimum temmelig snart. På grunn av papirrasjoneringen har trykkeriet nemlig måttet begrense det foreløbige opplag til 250 stykker. Det se r ut ti'! at systemet har vakt sterk anklang, som eksempel kan nevnes at Københavns Bagerlaug har bedt om et eksempiar. De som har interesse av å sikre seg bøkene og som enno ikke har sikret seg dette bør finne fram bestillingsseddelen fra Bakertidendes oktobernummer og sende den snarest til Sekretarie<t, Hieronimus Heyerdahlsgt. 1, Oslo.
Prisen på systemet blir kr. 60.50, og ekspederingen skjer av praktiske grunner pr. oppkrav hvis ingen annen ordning uttrykkelig ønskes.
