Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880
Postadresse: Postbox 2614 , Oslo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening
NR. 11
NOVEMBER 1940
39. ÅRGANG
INNHOLD : Hovedstyrem øt e. - Vårt daglige brød - Litt fra en Sverigestu r - B akermester Magnus Helgesen 65 år - Norge s Baker- og Konditorlaug - Baker isal g.Bakerkursene - Nytt æresmedlem i Trondheims Bakerlaug
Hovedstyremøte
Bakermestrene s Landsforening og Lands ~ sammenslutning holdt hovedstyremøte for første gang efter 9. april den 15. november. Alle hovedst y ret s medlemmer var fremmøtt, dessuten møtte bakermester Jordfald av æres• medlemskollegiet.
Møtet, som lededes av formannen, baker~ mester Wilhelm Hoff begynte med en minne• tale over Landssammenslutningens visefor~ mann Lasse Rolf sen, og formannen tolket Landssammenslutningens sorg ved hans bort• gang og lyste fred over hans minne .
Derefter gav formannen en beretning over alt som er skjedd innen faget i de siste må• neder. Han redegjorde for sekretariatets og kriseutvalgets arbeide med de mange og for faget så viktige saker og gav, så vidt det lot sig gjøre, et utsyn over bakerfagets stilling og de nye vanskeligheter som man måtte regne med for faget i den nærmeste fremtid. Det vesentligste av formannens beretning er tidligere omtalt i Bakertidende.
Der-efter blev regnskapene behandlet og decharge gitt.
P~ogrammet omfattet for øvrig en rekke poster som angikk situasjonen. Et av de spørsmål som hadde største interesse var den konpensasjonen bakerne fikk ved sitt siste forhøielse av melprisene ved pålegget på baker• og finvarer. Det viste sig nemlig i en• keite mindre byer at dette pålegg bare gav en minimal kompensasjon formelprisens øk• ning - i enkelte tilfelle utgjorde kompensa• sjonen bare 25 %. Da årsaken til dette ligger i rent lokale forhold besluttedes det å over• late saken til lokalforeningene for om mulig å få prisforhøielse også på en del andre varer.
Efter lunsj deltok også Conditormestrenes Landsforenings hovedstyre i møtet, og visse forsyningsspørsmål av interesse for begge fag blev drøftet.
Senere møttes man med konditorerne til en enkel middag på Bristol hvor det gode sam• arbeide mellem konditorerne og bakerne fikk gode uttrykk gjennem talene til konditor• mester Reimers og bakermester Hoff. Og Landsforeningens fortjente æresmedlem,
Bernhard Jordfall, som også her representerte æresmedlemskollegiet blev hyldet fordi han tross alt som han har gjennemgått i den siste tid, fant anledning til å komme til hovedstyre• møtet.
Vårt daglige brød
Av Johan Vogt. (Forts.)
Det vil her i fremtiden ikke være urimelig å gjennemføre en nyordning, hvorved også folk med lave inntekter får anledning til å få ' ' tilleggsrasjoner, mens man på den annen side kan skjære rasjonene for de høiere inntekts• grupper i hvert fall ned til deres normale for• bruk.
Brødbehovet sett i sammenheng med den totale levnetsmiddelforsyning.
Når vi sammenligner det nuværende rasjo• nerte totalforbruk av brød og mel, på tilsam• men omkring 330 000 tonn mel, med Kost• holdsnemndens planlagte totalforbruk på bare 233 000, vil vi umiddelbart kunde få det inntrykk, at de nuværende rasjoner i sum i hvert fall er overmåte rikelige i forhold til det totale behov.
Vi kan imidlertid ikke uten videre foreta en slik skjematisk sammenligning, fordi spørsmålet om det totale brødbehov ikke kan sees isolert fra den øvrige forsyning av lev• netsmidler.
Folk med høie inntekter skjærer brødfor• bruket ned nettop fordi dette erstattes med de mer verdifulle animalske produkter og
STAVANGER
DET BESTE MEL
grønnsaker. Statens Kostholdsnemd har fremlagt sin plan om en nedskjæring av det totale brødforbruk nettop i forbindelse med en plan for høining av forbruket av mer verdifulle levnetsmidler, melk, kjøtt, smør og grønnsaker, for de lavere inntektsgrupper.
Under de nuværede forhold vil en sådan høining av det gjennemsnittlige forbruk av animalske produkter overhodet ikke kunde finne sted. Nedskjæringen av levestandarden og den reduserte tilførsel av animalske pro• <lukter vil tvert imot føre til en reduksjon av dette forbruk. De forutsetninger som lå til grunn for Kostholdsnemndens plan, nemlig opretholdelse av våre forbindelser utad, er ikke mer til stede. Jo mer levestandarden vil bli skåret ned, desto mer vil folk være hen• vist til billige levnetsmidler, d. v. s. i første rekke til brød og melvarer, og desto større vil også behovet for disse produkter bli. Det er mulig at den reduserte tilførsel av animal• ske produkter også nu vil føre til en høining av brødbehovet for de høiere inntektsklasser. Vi kan derfor ved beregningene over vårt fremtidige merbehov ikke bygge på kostholds• nemndens plan, men må regne med at det to•
D'herrer konditorer og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen
KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene:
Søren lsvald , Oslo.
B. A. Minde AIS, Bergen.
Chr. Christiansen Al S , Trondheim.
Nordnorsk Importkompani A/S, Ti-omsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken AGAS, Fredriksstad
Ths. Gundersen
tale brød• og melbehov neppe uten skade kan skjæres ned under det nuværende rasjonerte årsforbruk på omkring 330 000 tonn mel.
De almindelige beregninger over vår selv• forsyningsevne med hensyn til brødkorn er basert på de statistiske opgaver over vår egen produksjon og over vår normale korninn• førsel. Man står imidlertid her lett i fare for å bruke skjematiske metoder, som bare fører på villspor.
Vårt kornbehov til folkemat under normale forhold utgjorde omkring 490 000 tonn. Den innenlandske kornavl utgjorde i de senere år, efter fradrag av utsed, omkring 350 000 tonn. Ved en skjematisk sammenstilling kan man her foreta den følgende opstilling over vår «selvbergningsevne»:
350 000 = om lag 70 %
490 000
Vårt kornbehov under den nuværende ra• sjonering er omkring 358 000 tonn, d. v. s. bare ubetydelig høiere enn netto•avlen i de senere år.
Ved en slik opstilling blir det imidlertid
NORSK ILDFAST STEIN
FOR BAKEROVNER
P O R Ø S E bakerovnsfliser svir ikke brødet
Leveres fra lager
BAKER OVNER mures best av
BORGESTAD E-STEIN
Formstein og hvelvstein fra lager INNHENT PRISTILBUD
Forespørsler og bestil# linger enten direkte til BORGESTAD
eller til hovedrepre-
sentanten for Norge:
FABRIKKER
BORGESTAD P. Å
H. M. H A N S E N
overhodet ikke tatt hensyn til det forhold at mesteparten av vår nuværende innenlandske kornavl ikke tjener til folkemat, men til dyrefor.
Man kan i motsetning til denne beregning stille op et anslag over den del av vårt brød• kornbehov som vi tidligere har dekket gjen• nem den egne produksjon av matkorn:
Samlet forbruk av matkorn
Innførsel av matkorn
Den innenlandke produksjon av korn til folkemat . . .. ................. .
Netto innenlandsk kornavl i alt
Korn til folkemat i prosent av den innenlandske nettoproduksjon
Det er ikke mulig å stille op nøiaktige be• regninger, fordi det ikke foreligger direkte opgaver over bruk av den innenlandske korn• avl. Konsulent Rolf Bjørnstad har i sitt bi, drag om «Vårt landbruks produksjon» i Kost: holdsnemndens materialsamling angitt at for• bruk av korn til folkemat av den egne pro• duksjon i årene 1931-35 utgjorde om lag 40 prosent av den samlede netto innenlandske kornavl. Gjennem den ovenstående bereg• ningsmåte kommer vi til et resultat som stort sett stemmer med denne tidligere beregning. Efter dette anslag dekket vi året 1936--37 i gjennemsnitt bare 27 prosent av vårt totale matkornbehov gjennem vår innenlandske produksjon.
Under den nuværende rasjonering og med den nuværende utmalingsprosent er vårt lø• pende årlige kornbehov til folkemat omkring 358 000 tonn. Vår normale innenlandske pro• duksjon av korn til folkemat dekker således litt over en tredjedel av det nuværende for• bruk.
Det vilde nu være en forholdsvis enkel op• gave å dekke vårt matkornbehov ved egen kraft, hvis vi brukte hele den innenlandske kornavling til folkemat. Dette kan vi imid• lertid ikke gjøre, fordi vi samtidig står over• for opgaven å fore vår dyrebestand på en til• strekkelig måte.
Vi kan enn videre utvide den innenlandske kornavl ved å bruke en større del av den dyrkede jord til aker istedenfor til eng. I året 1938 utgjorde den dyrkede jord i alt
1936
1937
500 000 tonn 500 000 tonn
388 000 ~) 342 000 ))
112 000 )) 158 000 ))
324 000 )) 366 000 ))
34,5 prosent 43,1 prosent
omkring 8,5 millioner mål. Til kornavl blev det i dette år bare brukt 1,9 millioner mål, d, v. s. bare 22 prosent av det samlede dyr • kede areal.
Det har vært lagt frem planer om å utvide arealet til korndyrking med fra 700 000 til 1 million mål. Høstutbyttet av korn var for alle kornsorter tilsammen i årene 1936-38 i gjennemsnitt litt over 200 kg. pr. mål. Ved utvidelse av arealet på 700 000 mål skulde det således sannsynligvis være mulig å utvide kornproduksjonen med i alt omkring 140 000 tonn, og ved en utvidelse av arealet med 1 million mål med omkring 200 000 tonn.
Vi kan ved en slik omlegging skaffe mer enn rikelig nok korn til dekning av vårt mat• kornbehov. Denne omlegging vil imidlertid på den annen side føre til en vesentlig minsk<
ning av for•avlen, og dermed til en ytterligere tilbakegang av den animalske produksjon. Vår selvbergning med matkorn, en sak som i og for sig er mulig, vil således, under de nu• værende forhold, innebære et fullstendig av• brekk av vår forsyning med kjøtt, flesk, melk og smør.
Vår forsyning med det daglige brød for den kommende vinter ligger forholdsvis gunstig an, fordi vi ennu har betydelige lagre av korn. Ved utbruddet av stormaktskrigen i sep• tember 1939 var de samlede korn og mellagre på over 200 000 tonn. Den 9. april var reserve• lagrene enda litt større. Med disse lagre og med årets nye kornavl besitter vi utvilsomt nok korn til å dekke den norske befolknings nuværende brød• og melrasjoner for den kom• mende vinter.
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor OljefyringsanRAD HU SGT. 4. OSLO - TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
Stabilt mel
og kraftig mel
det er tidens løsen
det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIE~S AKTIEMØLLE
Problemet om vår forsyning med matkorn vil først reise sig i hele sin tyngde den neste vinter, forsåvidt sjøsperringen skulde vare så lenge .
selve hovedproblemet for vår ernæring i den kommende tid, den første vinter, består imidlertid i våre muligheter for å oprettholde den animalske produksjon, d. v. s. i våre mu• ligheter med hensyn til å skaffe forstoffer.
Her har sjøsperringen allerede ført til et betydelig avbrekk.
Litt fra en Sverigestur
Det er litt av en begivenhet å reise til Sverige i disse dager. Svenskene er forsiktige med hvem de slipper inn i landet, og uten tvingende grunner kommer man ikke inn. Og selv da tar det noen uker før man får visumet i orden Statens Hantverksinstitutt hadde an• modet mig om å overta en del undervisning ved dets bakerkursus i oktober og det blev ansett som fullgyldig grunn for mig til å komme til Sverige, men min kone fikk jeg ikke lov å ta med Og siden gikk det bra - resten
KJØBMENNENES KREDITTFORENING
har til formål å skaffe medlemmene uopsigelige pantelån til lavest mulig rente og på de fordelaktigste betingelser.
NORSKE KJØBMÆND FORSIKRING A / S ASSURANSEKASSEN
Spesiaiitet:
Vareforsikring mot Brand - Innbruddstyveri og Transport-skade.
av formalitetene blev ordnet raskt - og grensen pasert, og via adskillig togbytte kom jeg omsider til Stockholm Det var litt uvant til en begynnelse å komme til en oplyst by. Men bortsett fra det merket man jo snart at tidene ikke var normale, først og fremst på trafikken. Riktignok er «gengasbilene» med trekull og ved langt mer almindelig i Sverige enn i Norge, og det gis et utall av forskjellige typer, langt fler enn vi har i Norge; det er imidlertid langt fra alle biler som er ombyg• get til «gengas», og da det er like knapt om bensinen der som her står de fleste biler par• kert i sine garasjer. For øvrig er det også i Sverige militæret som preger gatebilledet, og forsvaret vies naturlig nok stor opmerksom• het. Forsvarslånet, hvor tegningen nu er av• sluttet, innbragte jo 700 milioner kroner, et bevis på den interesse det blev omfattet med. Og den store forsvarsutstilling som holdtes i Stockholm i oktober var stadig overfylt av besøkende som med beundring studerte de svenske forsvarsvåpen. For øvrig hadde jeg inntrykk av at svenskene med noen uro så fremtiden imøte. Nervekrigen var ikke ut• kjempet i svenskenes sinn - vi har jo, slik
Milei eggehvitepulver finner stadig større anvendelse til fremstilling av Sukkerbrødmas ser, Marvposteier, Marengs etc og erstatter i mange t i ng helt den naturlige hønseeggehvite Statens Tekn. Institutt utta1er efter analyse av varen og prøvebakning av forskjellige sorter kaker, at Milei eggehvitepulver er et utmerket erstatningsmiddel for naturlig hønseeggehvite .
Eneforhandler for Norge
Johansgt.
som forholdene utviklet sig, fått en våpen• stilstand også i denne henseende - foreløbig i hvert fall. Og for øvrig er de som vi optatt med vanskelighetene for forsyninger av næ• ringsmidler De har jo også rasjonering på en rekke livsviktige næringsmidler, og denne ra• sjonering har ikke bare form av en regulering. Deres brødrasjon er 50 gr. mindre pr. dag enn vår, men så går riktignok kaker som ikke inneholder over 40 % mel utenom. Kaffe• rasjonen er noe større enn vår - 100 gr. pr. uke - og sukkerrasjoneringen merkes prah tisk talt ikke. Rasjonen er så stor at den nær• mest har karakter av en salgskontroll. For øvrig er det rasjonen på såpe og svinekjøtt - av det siste får hver person 200 gr. pr. uke. Matrasjoneringen i Sverige foreståes av Statens Livsmedelskommisjon som er sam• mensatt av representanter for alle nærings, middelsbransjer. Det kan således nevnes at Sveriges Bageriidkareforening har sin repre• sentant i kommisjonen og betydningen av at fagfolk har det avgjørende ord i alle rasjone• ringsspørsmål kan ikke overvurderes. Sam• menligner vi med vårt land, så skjøttes ra•
sjoneringen hos oss av et departement som ofte ikke har forutsetninger for å kunne be• dømme de enkelte fags særlige forhold. Vel innkalles fagenes representanter når viktige spørsmål skal avgjøres, men det har dess • verre vist sig, at departementet bare i liten utstrekning har kunnet ta hensyn til de en • keite fags særinteresser, og dete skaper mis • nøie. Forholdet vilde sikkert være langt bedre om man, som i Sverige, lot en kommisjon av fagfolk ha det avgjørende ord i all~ rasjone • ringsspørsmål. Representantene i kommisjo• nen får jo da et utstrakt kjennskap til landets forsyningsforhold, og til de enkelte fags spe• sielle interesser. Særlig det siste har stor be• tydning når det gjelder å finne den mest rettferdige ordning for fordelingen av de forhåndenværende varer. Jeg hadde da også inntrykk av svenskene stort sett var fornøid med Livsmedelkommisjonen, og de mange bakere jeg traff sammen med hadde ingen vesentlige innvendinger å gjøre angående kommisjonens bestemmelse.
Selve rasjoneringskortene i Sverige adskiller sig en del fra de som brukes hos oss. For
Karl
2 - OSLO - Tlf. 12513
Jevne,
alltid gode resultater opnår
De med
BORGARS MARGARIN OG KUNSTSMULT
Borgar Margarinfabrikk ,. / L
brødkortene praktiseres følgende ordning:
Det utstedes innkjøpskort for brød med ku• ponger som hver gjelder for 6 dager. En slik stor kupong innbyttes i den forretning hvor man kjøper mel eller brød i brødkort som innehold~r 25 mindre kuponger, hvert gjel• <lende for 50 gr. mel eller 40 gr. brød eller 65 gr. mykt brød. Kunden er forpliktet til å kjøpe alle de mindre kuponger i den forret• ning hvor den store kupong blev innbyttet, men ellers er det anledning til å innbytte an• dre store kuponger i andre forretninger. Bakeren tar vare på storkupongene mens de små kupongene tilintetgjøres efter hvert som det kjøpes brød for dem. Systemet har jo derfor store fordeler for bakerne som bare f å r 25. parten av det antall kuponger å holde rede på som de norske bakere har. På den annen side blir publikum mer bundet til en• keite forretninger. Bakeren får mel på stor•
kupongene og mottar samtidig et tilsvarende antall kupongkort til innbytning. Vil man ha brød på restaurantene må en ha restaurant• kort. Dette fåes utlevert mot en halv stor• kupong og inneholder 25 restaurantkuponger hver lydende på 20 gr. hårdt eller ca. 32 gr mykt brød. Restaurantene må ta vare på småkupongene og gjøre regnskap for disse.
Det er ingen fettrasjonering i Sverige, men av vegetabilsk fett får man ikke mer enn halvparten av tidligere forbruk. Smør og bakermargarin kan man f å det man har bruk for . Margarinspørsmålet i Sveri ge står for øvri g i en gan s ke pu ss i g s tilling. Bord• margarinfremstilling har vært forbudt i de senere m å neder. For de mindre bemidlede, d. v. s de som har under 2000 kroner i årlig lønn, er det innført rabattkort s om g ir en rabatt på kr. 1.30 pr. kg. smør som kjøpes. I oktober blev det gjort en forandring her
idet bordmargarin igjen blev tilvirket -for konsumenter med rabattkort. Prisen pr. kg. blev satt til kr. 3.40 - hvilket gav en netto• pris pr . kg . av kr. 2.10 - men da meierismør bare var 60 øre dyrere blev avsetningsmulig• hetene for margarin ringe, og flere av mar• ga rinfabrikkene, som hadde satt i gang frem• stilling av bordmargarin, fikk slutte igjen. For øvrig arbeider også de svenske bakere under presset av krisen, og deres omsetning ,er i kke steget av den grunn. Til gjengjeld har de svenske bakere en betydelig høiere brød• pris enn de norske bakere, og de har frem• deles de gamle meltypene. Men Sverige er jo også selvberget når det gjelder korn.
Men det var til Statens Hantverksinstitutt jeg skulde. Statens Hantverksinstitutt som motsvarer vårt Teknologiske Institutt har av• løst det gamle Hantverksinstitutt som har eksistert i 17-18 år. Det blev drevet av Sve• riges Hantverksorganisasjon, og hadde tak: ket være organisasjonens offervilje og ikke minst dyktige ledere oparbeidet sig en stor plass i alle svenske håndverkeres hjerter. Deres kurser - som i regelen blev betegnet
som Mastarekur se r _ var da også meget søk t og ved siden av s ine dyktige ledere in geniø ; Thanderz og apo tekar e Hy lander trakk de lærere til kur sene fra h åndve rkshold Baker, kursene på Hantverksinstitutte t har vært drevet i adskilli ge år med Hilmer Hylander som det selvføl ge lige midtpunkt. - Han vil være kjent og så av norsk e håndverkere som en mann som ikke alene på en fremragende måte besidder mer faglig viden enn man ge andre - han er medarbeider både i den nor , ske snekkerbok og malerbok og utgir for tiden en bakerbok - men som også er i be, siddelse av et humør som gjør hans under • visning til en fest. Det er dette institutt som fra 1. juli er bli tt Sta tens, men det bygger videre på de gamle tradisjoner. Ing. Than• derz er blitt det nye Institutts nestkomman• derende, og selv om gu bben Hylander nu er gått av med pen sjon så er han fremdeles like aktiv og ved Statens Hantverkskurs 1. bakerkursus - som blev holdt i de gamle lokaler - var Hylander igjen tappen som det hele dreiet sig om. Ved sin side hadde han bakermester Wictor Hedlund, som alle norske bakere kjenner , og bakermester Olle Eriksson, - disponent for Stockholms Bageri• aktiebolag, styremedlem i Sveri ges Bageri• idkareforening og foren inge ns repre senta nt i Livsmedelkommisjonen, so m alle norske bakere burde kjenne. Hertil kom ombuds• mann Berthold i Bager iidka reforenin genSveriges advokat Malm - og så min ringhet. 27 . bakermestre var optatt på kurset og fulgte undervisningen. Det ble v litt trangt av og til, men det hindret ikke under visni ngen . Kurset er for øvrig anlagt som våre bakerkurser14 dagers praktisk og teoretisk undervi sning. Det var for øvrig et av de siste kursene som blev holdt i det gamle Hantverksinsti• tutts lokaler. Den sve nske stat har imidlertid væ rt s ig si tt ansvar bevi sst da de overtok dette Institutt. Like ved, på en av de vakreste tomter i Stockholm med vid utsikt over inn• seilingen til Malaredrottningen hever en praktbygning sig. Det er Statens Hantverks• institutt, de svenske håndverkere s høiskole. 2,5 milioner kroner koster bygningen og en halv million ekstra er bevilget til utstyr. Der er rummelige verksteder, lyse v elinnredede laboratorier moderne forelesningsrum, bakeri og kondito;i. Det hele bærer dessuten preg av håndverkskvalitet, og hvad er rimeligere
for en håndverkets høiskole. Det lå selfølge• lig nær for mig å trekke sammenligninger med vårt eget Teknologisk Institutt. Det blev straks oprettet som et statsinstitutt, og ikke på grunnlag av noen offervilje fra de norske håndverkere. Teknologisk Institutt i Norge er derfor ikke blitt noe håndverkets hjerte• barn som Hantverksinstituttet i Sverige og Teknologisk lnstitut i Danmark er blitt det. Vi levet på statens nåde, og i 17 år førte det norske institutt en omflakkende tilværelse, og da det endelig ikke fantes noen annen ut• vei gav staten lusne 450 tusen kroner til byg• ning. Vi var fornøid dengang, for det var så uendelig meget bedre enn det vi hadde. Vi reflekterte ikke over upussede vegger og dårlig billig utførelse - men vi er nødt til å ta vår opfatning op til revisjon, når vi ser hvad an• dre land har gjort. Vi har bakerkurser ved vårt institutt også - oprettet av Bakermestre• nes Landsforening som mesterkurser. Men hvor mange mestrer i Norger har gjennem• gått disse kursene? I Sverige er det ca. 30 hvert år. Men med de bevilgninger vi har hatt kan vi ikke - som Statens Hantverks• institutt i Sverige - anvende 1000 kroner pr. kursus for å trekke inn de dyktigste fagfolk landet har som lærere. For øvrig besøkte jeg flere bakerier i Sverige. De finnes der i alle formater fra det kjempemessige Konsum og til de små hvor mesteren arbeider alene. Men ett bakeri vil jeg særlig nevne: A. P. Kjellgrens i Ørebro. Det er sjelden å høre om en bakeribedrift som opgir konditoriet og kjøper kaker av andre for helt å hellige sig brødfremstillingen. I regelen er det motsatt. Men A. P. Kjellgren har gjort det. Men så er også hans bedrift
et unikum når det gje lder rasjonalise ing og har funnet kunsten å lage absolutt kvalitets• brød ved hjelp av maskiner. Hans apparatur for fremstilling av det svenske rugbrødet «Limpa» er strålende. Det består av deigdele• maskin, virkemaskin, automatisk raskeskap for de virkede deigemnene med en sindrig anordning for å få deigstykkene i rekker på transportinnretningen i skapet; så utlang• ningsmaskin, derefter automatisk raskeskap for det ferdig opslåtte brød, og automatisk ovn som brødene passerer og automatisk kastes ut av for å transporteres til lageret. Den automatiske ovn er av hollandsk kon • struksjon, og minner om Werner & Pfleide• rers Turnusovn. Den er elektrisk opvarmet som alle ovner i Kjellgrens bakeri. Limp• agregatel: produserer omkring 1500 brød i timen. For øvrig har han også en rekke andre ovner og maskiner som er verd omtale, men det vil føre for langt i denne artikkel. Som et bevis på A P Kjellgrens rasjonelle produk< sjon skal jeg bare nevne at han pr. mann produserer 1300 kg. brød pr. dag. En hånd• verksbedrift kan produsere 300 kg. pr. mann pr. dag og det gis i Norge ingen brødfabrikk som produserer mer enn 1000 kg. brød pr. mann. Kjellgrens bakeri kan for øvrig ikke beskrives - det må sees.
Det var med en viss spenning jeg reist til Sverige denne gang. Men det var også med glede jeg kunde konstatere at vennskapet mellem norske og svenske kolleger holder også i dårlige tider. Sympatien og interessen for vårt land blev det stadig gitt uttrykk for, og det lover godt for det fremtidige nordiske samarbeide . Vi har meget å lære av sven• skene - måtte de også lære av oss.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 ::: 20243 ::: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeri:inventar og verktøi:: Alle slags bakerimaskiner
Bakermester Magnus Helgesen 65 år
Bakermester Magnus Helgesen er 65 år den 30 november, og vi sender ham en hilsen til dagen. Det er ikke nødvendig å opholde sig ved Magnus Hel gesens data. Han er velkjent blandt Norges bakere, og aktivt medlem av bakermestrenes organisasjoner. Han har vært medlem av hovedstyret i Bakermestrenes Landsforening og oldermann i Trondhjems Bagerlaug.
Det som kanskje særpreger Magnus Helge, sen er hans arbeidsglede. Han elsker sitt fa g og han elsker sitt arbeide. Like til i sommer var han førstemann i sitt bakeri om morge , nen, og det var sjelden å treffe Helgesen i
annen drakt enn bakerdrakten om man be• søkte ham om dagen. Han er av de menn som ikke tar hensyn til sig selv, og i sommer v ar · det slutt. Han fikk et alvorlig hjerteonde og må nu ta det med ro. Vi forstår hvad det koster enn mann som Magnus Helgesen plutselig å bli satt utenfor sitt elskede ar• beide. Men dette skal ikke være noen nekro• log. Vi ønsker Magnus Helgesen alt godt til 65•årsdagen, og h åper at de kommende dager må gjengi ham noe av hans ungdoms kraft, s å han se lv om han må gi avka ll på arbeidet i bakeriet, kan ha glede ved livet allikevel.
Norges Bakerog Konditorlaug
Vi inntok i vårt forrige nummer en appell fra formannen i det nye Norges Baker• og Konditorlaug med en redegjørelse for laugets opgaver. Lauget fikk imidlertid en kort leve• tid. I henhold til Reichskommisars forordning av 25. september, som sikrer de allerede be• stående fag, og arbeidsgiverforeninger, er lauget ophevet. Bakermestrenes Landssam• menslutning skal bestå og fremdeles ivareta bakerstandens interesser. Hvilken stilling Landssammenslutningen og de andre lignende foreninger vil få i nyordningen i Norge for• lyder det ennu intet om
W-El-ET
SOM BRUl(ES
DET ~EVNE OG LETIAICTE · MEL FRA
CHRISTIAMSSANDS HdLLER
Bakerisalg
Skifteretten har solgt avdøde bakermester M. L. Rolf sens bakeri til bakermester Kåre Helgesen, Oslo. Herr Helgesen, som er sønn av bakermester Magnus Helgesen, har i flere år drevet bakeri i Stolmakergaten i Oslo. Han har nu flyttet sitt bakeri til det tidligere Rolf• sens bakeris lokaler, og fortsetter der. Det landskjente bakerfirma L. Rolfsens, som for ikke så lenge siden feiret 100 års jubileum, går derved over i historien.
Bakerkursene
Som før nevnt måtte det ordinære kursus for bakere i Oslo avlyses av mangel på del• tagere. I stedet holdes dagkursus i Oslo i tiden 20. jan.-1. febr. Plan for dette kursus fåes ved henvendelse til Statens Teknologiske Institutt, Oslo hvor også søknadsskjema fåes. Det er anledning til å søke Håndverker• forbundets Stipendium for deltagelse i kurset. For bakere fra Oslo og omegn holdes et aftenkursus for bakere i tiden 20. januar-28. febr. Plan og søknadsskjema fåes i Statens Teknologiske Institutt, Oslo Teknologisk Institutt hadde planlagt et kurs i kalkulasjon og driftsøkonomi for bakere i november. Til kurset hadde man sikret sig de beste lærere, og kursusavgiften var satt meget lavt. Dessverre måtte kurset
avlyses av mangel på deltagere. I disse tider, hvor det er så nødvendig å ha sine kalkyler i orden, er det forstemmende å måtte konsta• · tere dette.
Efter anmodning fra Ber gens Bakerme ster• forening blev det besluttet å henlegge et efter • middagskurs for bakere i Bergen i tiden 18.30. november. Kurset begynte den 18. novem• ber med 18 deltagere. Når man tar i betrakt• ning at det bare er to år siden det sist blev holdt bakerkurs i Bergen, er det opmuntrende å se den interesse som bergenserne legger for dagen.
Nytt æresmedlem i Trondheims Bakerlaug
Ved siste møte i Trondhjems Bakerlaug blev museumsdirektør dr. philos. Fredrik: B. Wallem utnevnt til laugets æresmedlem. Dr. Wallem har som bekjent skrevet Trond:,c hjems Bakerlaugs historie, et arbeide som har fått stor betydning for bakerfaget i Norge: overhodet. Det er nu over 10 år siden bokeff utkom, men dr. Wallem har i denne tid vært en kjær og hyppig gjest i Trondhjems Baker• ' laug hvis historie han kjenner som ingen an• nen. Det er vel også enestående at en mann utenfor faget på denne måte ophøies til «æresbaker»; det er imidlertid vel fortjent, og et bevis på dr. Wallems store popularitet blandt sine nye fagfeller.
