Redaktør og forretningsfører: Ing. Lei f L a rsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880.
Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
NR. 11
N O VE MBER
INNHOLD: 1938
Brødpropapanda. - Rapport fra propagandakomiteen
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. 3 7. Å R GANG
Brødpropaganda
Et av de spørsmM som i de senere år sta• dig har vært på tapetet innen bakermester• organisasjonene er fellesreklame for brød. Dessverre er de fleste av landets bakere ikke særlig inter,esserte - de er nok klar over at brødforbruket er synkende, men står nærmest passive når det gjelder å demme op for denne foreteelse som med tiden kan få katastrofale følger for bakerhåndverket. At reklame og oply s ningsvirksomhet kan medvirke til å øke brødkonsumet har de aHså liten tro på. Ba, kerne og møllerne i Bergen har imidlertid i så henseende vært av en annen mening. De har hatt troen og vågemotet. Det begynte med at en bergensmølle for egen regning ofret etpar tusen kroner på en brødpropaganda i form av avisreklame og kinoreklame. Det var Hægger• næs Valsemølle. Interessen blev derved vakt og en nedsatt komite, med bakermesterfor• eningens da værende for.mann ,i spissen, fikk samlet de nødvendige midler. Vi s~al ikke gå
nærmere inn på resUJltatene av kampanjen. De vil fremgå av komiteens fyldige beretning som gjengis i dette nummer av vårt blad.
Vi skal bare peke på at bakerne i Bergen har ,inns•ett betydningen av reklamen og er fornøid med den. Men man 'bør ikke stoppe med dette. Er ikke eksemplet fra Bergen det 90m vi har ventet på, for å gå igang med en landskampanje nu, efter samme retningslinjer og byg.get på de erfaringer man har fått fra propagandaen i Bergen. Vi trenger reklame for å få op brødsalget og vi trenger pro pa• ganda for å overbevise folk om at brød tross a l t er det beste og billigste næringsmiddel som er å få.
Bergensbakerne fortjener takk fordi de gikk inn for reklamen o.g gjennemførte den.
D enne takk bør i første rekke rettes til den komite som med iver og selvfornektelse satte det hele i scene, bakermestrene Martin Olsen, Hovland ( ved Svennebakeriet) og avdelings:
dh ef C. M. Kjær i Hæggern æs Valsemølle. Meh de ss uten kan vi i denne forbindelse ikke und • late å nevne også den utf ø rende instans, Ber • ge n s Annonsebyrå, som ved sin di s ponent herr D yibwad Holmboe, og denn es hjelp e r, nruvæ-rende leder av Handel s h øiskolens re• klameinstitutt, herr Filseth, har utført et glimrende arbeide.
Fra propagandaen i Bergen 1937 og 1938 r å der man nu over et materiell som vil danne et utmerket grunnlag for en landspropa ga nda for brød. Måtte det bare bili benyttet.
Rapport
fra propagandakomiteen
for ø ket brødforbruk
ved Bergens annonsebyr å A.s.
Innledning .
Den ,innbyrdes konkurran se i en branche er for intet å regne mot konkurransen fra andre brancher. Har en forbruker for sy nt sig rike • li g av varer i en branche eir det som re ge l på bekostning av en annen.
Har en mann i en måned ekvipert sig for et s tort bel øp, må han til g jen gjeld renonsere p å å gå så meget på kino som han kanskje pleier. Eller har en hu sfa r fått pusset op villaen, f å r han ikke råd til hovedrepara s jon av bilen.
Når fru Bor ge r leser ii avisen at det er så um å teli g sundt å sp ise grønnsaker, så kj øpe r hun mere grønnsaker og det blir mindre å kj øpe hrød for .
Konkurransen er overalt blitt skarpere. Kampen om markedet «a lle mot alle» har i de senere år fått mange vareutbydere med felles interesser til å slutte sig sammen, enten for å tilkjempe sig en plass - eller for å for• sva re en s tilling . Hver enkelt er ofte ikke økonomisk s terk nok til å foreta noe effek• tivt for et ø ket salg, men ved en samlet an• s trengelse kan det n å es et godt resultat . Ved et forholdsvis lite bidrag fra hver enkelt ska• pes kampanjens økonomiske grunnlag.
Den kollektive reklames ide er utvilsomt rtktig, - den vil være fremitdens reklame• form, fordi den er en ø konomi s k og effektiv måte å bea ribeide et marked på Det er jo også treffende sag t om deltagerne i fellesreklamen at de ikke lenger e r konkurrenter , men kol• le ge r
Det kan imidlertid go dt tenkes at felles• kampanjer kan ha organisasjonsvanskelig• heter . Man har jo den opgave å utarbeide et program for en sa mmenslutning av forret• ningsfolk av meget forskjellig innstilling . H ve r ha1 r en avvikende personlig opfatning og er.faring. Av mange grunner er det derfor sjelden at en hel stand går sammen om et s likt foreta ge nde.
Vi vil bare ga n s ke kort nevne en del karak• teri s tiske trekk ved felleskampanjen:
Felles.Teklamens ide må være s l,ik at publi• kum forstår den og sympatiserer med den. Varen m å ha interesse for det publikum man henvender s ig til. Et go dt eksempel er den amerikanske malerkampanjes slagord: «Save the surface and you save all» som nettop
D ' herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningic~ker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren lsvald , Oslo.
B. A. Minde AIS, Bergen. Chr. Chr.'stiansen AIS, Trondheim. Nordnorsk lmportkompani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsm i ddelfabrikken AGAS, Fredriksstad
Ths . Gundersen
appellerer til -et så primitivt instinkt som det økonomiske, - maling må til for å bevar~ treverket. Hadde kampanjen som oprinne• lig foreslått gått under slagordet: «Bruk mere maling>> vilde ,det ganske avgjort ikke inter • essert pUiblikum i den g,rad. Folk har i og for sig ingen interesse av å -bruke maling, men å ville spare treverk og penger er i høi grad et menneskelig trekk.
Men selv om en kampanje tilsynelatende har alle betingelser for suksess, kan den alli• kevel mislykkes på grunn av en eller annen detalj. Hvad kan det nytte å ofire penger for å få folk til å spørre e1fter varen, hvis butikb damen eller forhandleren ikke kjenner den eller ikke har varer nok til å tilfredsstille efterspørselen.
Som et sæirlig uheldi g eksempel kan man tr•ekke frem en dansk melkekampanje , som delvis hlev ødelagt på grunn av en efterføl, gende konkurranseaverterin g av verste sort.
En av vanskelighetene ved kollektiv rekla• mering ligger i kontrollen med virkningene. Resultatet i boner og øre kan som regel bare kontrolleres over et meget langt tidsrum og kan være vanskelig å få klarhet i for hver en•
J·C·PIENEtS
kelt tilsluttets vedkommende, da det vil kreve opgaver som !bare de færreste vil ut med.
Litt om brødet.
Tilbakegangen i brødkonsumet er ikke noe lokalt fenomen, men en foreteelse som er kjent og påaktet i de fleste land i Europa.
Tilbakegangen i brødkonsumet er ca. 20 0/o i løpet av 10 år. Dette er forholdet mellem totalforbruket, altså uten hen syn til folke• mengdens økning. Tar man den i betraktning vil man finne at forbruket pir. individ jo er forholdsvis ennu mindre.
For hundre år siden spiste man for eksem• pel 80 0/o mere brød i England enn nu.
For Norges vedkommende savner vi tall, men vi mener dog å ha funnet en del av år• sakene til tilbakegangen:
1. En omlegning av kostholdet haJr funnet sted. Næringsmidler som tidligere spilte en mindre rolle er nu rykket frem ti. for • grunnen. Spesielt er det grønnsaker og frukt som har funnet sig en plas s i solen. Dette viser både den stigende hjemlige produksjon og også importen av disse va• rer. Som medvirkende årsak hertil må tas
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesia l! or r et ning en gros for bokerier & konditori e r
Alle slags bakeri og konditorim aski ne r fr a d e l ed e nd e fabrikker. - Ka l or Oljefyrin g san-
SKIPPERGT. 3 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 l egg. Bak er og Kondito rovner.
i betraktning den propaganda som har på• gått .for øket anvendelse av råkost og grønnsaker.
2. Moden «den slanke li nje » har skapt salgs, motstand og har gjort sitt til at omlegning av kostholdet har funnet sted. Der har hersket en utbr,edt overtro om at man blev fet av å spise brød.
3. Lægers og tannlægers uenighet om brø• dets virkning på organismen.
4. Mangelen på op l ysende propaganda for brød har utvilsomt gjort sitt til å skyve brødet i bakgrunnen. Forkjemperne for omlegning av kostholdet har i langt hø1 , ere grad forstått å gjøre bruk av moderne oplysningsmidler. Mangelen på vel plan, lagt oplysning om brød har lett sluppet de andre næringsmidler til.
5. Nye varer som mere eller mindre tar sikte på å erstatte brød er kommet i handelen. For eksempel Corn,Flakes, Grape Nuts, Gylne havrenøtter etc.
6. Det ernæringsmessige behov for avveks:: ling har vært ov,eirsett. Det er en fysiolog : is k kjensgj,ernin g at få næringsmidler kre • ver slik avveksling hvad sort, type og sam• mensetning angår som nettop brødet når det gjelder å beholde plassen på meny e n Dette faktum er i altfor stor utstrekning blitt oversett av konsumentene - til tross
for at det finnes et så stort antall brød, typer at ethvert menne ske da glig skulde kunne variere br ø dsortene . Men bakerne har fallfall forsømt å fortelle det.
Det kan fastslåes:
a. den omlegning av ko s tholdet so m har fun • net sted, er dieti s k og ernæringsmessig s ik: kert både berettiget og ø nskeli g og bør ikke motarbeide s, men kompletteres med :brød. Br ø det s pla ss i det n ye ko s thold må fastsl å es . :b. den direkte salgsmotstand so m finnes er delvi s s kapt av moten «den s lanke linje ». Det er nemli g en utbredt o pfatnin g at man ,blir fet av å sp ise brød , uan se tt hvilken so rt man spiser.
c. fra «appetittsyn sp unkt » er det n ødve ndi g å veksle mellem ,de forskjellige brødt yper - og i så måte m å man si at bakeriene har vært klar over dette, til tro ss for mang, lende forståelse hos publikum.
Vil det væ re muli g å øke brødkon s umet? Man må ha lov til å trekke den slutning at en slik ø kning m å ligge innen muligheten s grenser, når man sammenligner brødkonsu• met i Norge med andre land og også tar hen • syn til Norges br ø dforbruk for å r tilbake
Brødforbruk i forskjellige l a nd i kg. pr hode pr. år.
Belgia 273 Ita lia 175
Frankrike .. . . .. . .... 250 England .. . ... . . . .... 170
HoJl,an,d 210 U. S A. 165
Ungarn 201 T y kland 158
T~jekkosl-0 vakia 201 Sve rige 135
Spania 180 Danmark 142
Nor,ge 123
Dis s e tall varierer en del ,i de forskjellige opgaver, men forholdsmes s ig må de antas å gi et noenlunde riktig forhold
I Beretning fra Folkefor/bundet er tallene så ledes:
Bel,g ia
De britiske øe r .
. 229
89 - 100
Ty,skland 128 - 139
Norge 140 - 150
Ingeni ø r Leif Lrursen ved Statens teknolog , iske Institutt hevder at en medvirkende årsak til Norges lave br ø dforbruk m å være at v i m å ~mportere me s teparten av det korn som an• ve nde s til mel , og b r ø dfrem s tillingen. (De fleste andre land i Europa er nemlig selv• hjulpne på dette område).
Denne til sy nelatende innvending faller bort når man tar i betraktnin g at der ,ikke er no e annet importert nærin gs midd e l so m i næ • rin gsve rdi og prisbillighet kan måle sig med kornet, - deirfor sk ulde det na s jonaløko • nomisk sett være å foretrekke å øke anven•
delsen av brød fremfor andre importerte næ • ringsmidler.
Vårt jordbruk er idag basert på husdyrpro • duksjonen. Omsetnin ge n av hovedprodukt: ene, smør, ost - og til dels også melk - er nøie knyttet til ,brødkon sumet. For vårt land, bruk idag må derfor et ø ket brødkonsum ab• solutt være av interesse.
Utenlandske brødkampanjer.
I de senere år har spørsmålet om kampan • jer for øket forbruk av brød vært aktuelle Fra bakere og møllere i de fleste civiliserte Land er ,der kommet krav om -imøtegåelse av de til dels bevisste forsøk på å få redusert brødkonsumet til fordel for andre og mere «moderne» fødemidler.
Det internasjonale bakerforbund har len ge hatt sin opmeirksomhet henvendt p å det syn< kende brødkonsum og har utarbeidet over, s ikter. Om man bare kunde s tan se tilbake , ga ngen, må man sies å være kommet langt .
I England hvor man nu i flere å r ( si den januar 1935) har drevet en meget omfattende reklame for bT0,d , fortsetter man stadig under s lagordet «Bread for Energy». Det er The Millers Mutual Association - en sa mmenslut• ning av landets møller - so m beko s ter rekla , men. Der samarbeides med bakerne og disses
«Viennara» kn a de - og blandemaskina
Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar Leveres i 8 størrelser for deige fra 12 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A - S
Tel efon 63 84 0 - Oslo - Pilestr. 75 c.
reklame undeirstøttes med reklamemateriell, som annonser, plakater og trykksaker.
Kampanjen har sitt hovedkvarter i London under ledelse av en reklamesjef. Selve utar • beidelsen av reklamen er dog overlatt et byrå (Sir Charles Higham). Reklamen er der lagt an på å vise brødets stor,e næringsverdi , sær• lig dets energigivende egenskaper. Der angis også måter å anvende brød på, o,g der er i perioder optatt ganske spesielle anvendelses• måter, f. eks. «toast».
Kornprodusent,ene i Kanada understøtter nu reklamen, selvsagt med henblikk på å øke sa lget av sin hvete.
Kampanje i Sverige.
Brødkampanjen i Sverige hadde som di• rekte foranledning for sin start at landet pro• d u serte mere korn enn det kunde anvende
Her blev også lagt an på å vise nye anven • delsesmåter , og man la særlig vekt på fagbakt brød og .fremhevet de svenske 'bakeres felles• merke. Det blev også laget spesielle fraser med felles utstyr slik at alt skulde komme de
De bakere som bruker
Kornmo hvetemel
alene v et at det lønner sig. Hv is D e ikk e gjør det, forsøk d et i D eres og vår interesse. Kornmo er b a kernes hv etem e l.
MossAKTIEMØLLER
feUes interesser til gode. Kampanjen omfat• tet 1hele landet.
Der har også i andre land vært gjort for• søk på økning av brødkonsumet. I Danmark har ,således .fle,re bakere reklamert for sig selv og sine varer. I Tyskland var der for en de l år siden en brødkampanje, men man har ikke fortsatt arbeidet.
I Amerika.
I Amerika begynte man brødkampanjer i 1933 og disse b l ev drevet noen år. Årsakene var ,de samme der som i den øvrige verden, men der gikk brødet kanskje enda raskere til• bake, på grunn av den store frukt• og grønn• sakdyrkning.
På for.hånd gjo;rde man en høist original markedsundersøkelse, - som hadde karakte• ren av en rekke laiboratorie,eksperimenter i de amerikanske hjem.
På samme måte som det var nødvendig å ha rede på den typiske amerikanske familiens kon s umsjonsvaneir, må man påse at disse va• ner ikke tilifeJdig :blir forandret ved en obser • vatørs nærvær i hjemmet når familien inntok sine måltider.
0
SF11tL
FYRINGSOLJE
Skandinaviens største og eld· ste spesialfabrikk for bakerovner og bakerimaskiner.
- Eneforhandler for Norge :Søren lsvald
Etablert 1906
Skippergaten 3 - OSLO
Telefoner: 20 128 14 282
A.S «STRØMMEN»
RANDERS - DANMARK
Bakerovner
Eltemaskiner
A vb rekke ma, s kiner
Dampkjeler
D e i g t r a u g e t c.
Stabilt mel
og kraftig mel
det er tidens løsen - det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIE~S AKTIEMØLLE
Marke-dS'llndersøkelsen blev utført på føl, gende måte: Tre byer va lgtes i helt forskjel• lige deler av landet, steder som alle var repre• sentative for v,edkommende lands,del. I hver av disse byer va lgtes ut et like s tort antall familier, fordelt på tre forskjellige inntekts• grupper.
Observatørene hadde til opgave hver dag mellem :frokost og lunsj å forsyne hjemmet med en viss mengde brød til de utvalgte fa,
miliene, kontrollere hvordan varene bruktes og gjøre notater om konsumsjonen
Undersøkelsene gav interessante resultater.
l. Forholdet mellem kon sumsjonen og brød, skivenes størrelse . Når lange og smale brød med små skiver blev servert minsket den t otale brødkonsumsjonen i alle tre bye n e. Når korte og tykke brød med store skiver blev servert, øket konsum s jonen . (Kork og lange br ø d le ve rtes avvekslende hver annen da g i et tid s rum av 2 uker).
år lbrødskivenes størrelse blev øket med 20 pct. ( vekt) over den minste størrelse, øket forbruket med gjennemsnittlig 13 pct. Bakeriene bør derfor bruke korte og brede ibrødlformater i s t edet for lange og smale.
2. Smørbrød med pålegg er konsumsjonsfremmende. Pålegg av syltetøi. marmelade, honning, sirup e. I. øket forbruket med 17 pct. fra forbruket uten pålegg , men me,d smør.
3. Ristet brød ø ket appetitten. Da man ser• verte ristet brød , spiste man 39 pct. mere enn v,ed måltider hvor man serverte brø• det uristet.
4. Konsumsjonen når to forskje lli ge brødsor, ter servertes øket med 5 pct.
5. Betydningen av <(appefite appeal» Da et stort utvalg av fantasifulle og appetittveb kende :bakeriprodukter servertes sammen med hvitt og mørkt br ø d, ø ket det totale forbr uk med ikke mindre enn 57 pct. av forbruket når bare hvitt brød blev server t.
6. Forholdet mellem br ødkons um sjon og fa, milieinntekter . Familier med store inn , tekter konsumerte i gjennemsnitt 29 % mindre brød enn familier i de lavere inn • tektsklasser.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi Alle slags bakerimaskiner
TIL JULEKAKER
onbetoler vi Svone Spesiol morgorin . Den gir en god, velsmokende og holdbor julekoke.
7. Menyens innvirkning på brødkonsumsjo: ·nen. Kaker, terter etc. servert som dessert har ingen innvirkning på den totale kon • sumsjon av enkelt matbrød. Da brød der • imot inngikk i hovedretten, forminskedes forbruket av matbrød . Da slike bakeri• produkter som for eksempel wienerbrød og wienerkranser server te s til frokost, ø ket det totale brødforbruk i dette måltid med i gjennemsnitt 54 % av forbruksmeng, den da bare hvitt br ød blev servert. Alle disse observasjon.er har vært til stor
nytte både for den amerikanske brødreklame og for den senere europeiske.
LITT OM BRØDFORBRUKET I NORGE, SPESIELT I BERGEN
Ser man p å brødets plass i husholdningen i de forskjellige byer, vil man legge merke til hvor ster kt brødets andel i budgettet svinger. Nedenstående tabell viser de forskjellige ho• vedgruppers prosentvise andel av utgiftene i arbeiderhusholdningene (1927-28):
VAKSDAL MØLLE BERGEN
,s,lf NORSK ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
P O R Ø S E bakerovnsfliser svir ikke brødet
Leveres fra l ager
BAKEROVNE mures be st av BORGESTAD E-STEN
Formsten og h ve l vsten fra lager INNHENT PRISTILBUD
Forespørsler og bestillinger enten direkte til
BORGESTAD FABRIKKER
elle r til hovedrepre- BORGESTAD P. Å s entant e n for Norge : H. M. HANSEN
OSLO CEMENTSTØPERI A/S - OSLO
Det viser s i g imidlertid at forbruket av brød v iser tenden s til å stige med familien s størrelse. Således forteller statistikken at familier be s t åe nde av 2.10 forbruksenheter bruker 10,55 % av hu s holdningspengene til br ø d . Familier med 4.10 og flere forbruksen • heter (det v il som regel si familier med barn)
Telegr.adr. : MØLLEN - Telefon 5010
bruk e r 16.76 % av husholdningspengene tjl br ø d. Dette sy ne s å tyde på at hvor det g jel • der å s kaffe billi g og rikelig mat - der leder br ø det.
Fø l ge nd e tab e ll v i ser den prosent v ise for, delin g av ut g iften e til brød, mel etc. i O s lo, Berge n, Trondheim, Stavanger og Dr a mmen:
3 store O K I nyheter
GLASURMASSE OKIPAN WIENERMASSE
(Chokolade)
b e h ø v e r i k k e t e m p e r e r e s og
derfor enestående som Chokoladeovertr ckk for alleslags kaker, er g la nsfull og b I i r ikke g rå selv i sollys; den er tids - og arbeidsbesparende, leivint og økonomisk i bruk. - Leveres i 5 kilos blokker
en søt masse som med vanlig tilsetnin g av sukker anvendes som marsipanovertrekk på kaker, samt til kransekaker m m Okipan har 1/, sukkertilsetning , garanteres fri for surrogater, jordnøtter , syntetiske s t offer e ller lignende.
en fyllmasse (Remons) for Wi enerbrød so m gi r et delikat velsmakende kvalitetsbakverk, f 1 y t e r i k k e u t under s teknin gen. Wienermassen tils ett es sukker efter ønske o g så meget vann at massen blir smidig o g er derfor drøi og økonomisk. Pris pr. kg kr. 2.00 + sukkeravgift. Pris pr k g. kr : 2.65 + sukkeravgift. Pris pr kg. kr. 1.95. - Avgiftsfri.
OSLO KJEM a INDUSTRI - Telefoner: 21602 - 26282
Da det viser sig at forbruket fordeler sig y tterst forskjellige på de enkelte brødsorter, g jeng is nedenstående tabell, so m likesom det øv rige er hentet fra Norges Officielle Stati• s tikk (Husholdningsregnskap 1927- 1928)
Prosentvis fordeling av de forskjellige brød• sorter: Oslo
Bergen Trondheim Stavanger
Drammen
I Bergen synes hvetebrødet å ha fått en overordentlig bred plass. Forbruket ligger over det dobbelte av Oslos gjennemsnittsfor• bruk. Til gjengjeld er dog kakeforbruket for• holdsvis mindre.
Det er forbausende å se hvor lavt forbruket av grovbrød ligger, spesielt i Bergen - men også i de øvrige byer.
Det har skjedd en langsom tilbakegang av brødforbruket overalt, men tilbakegangen har ikke vært like stort overalt. Tilbakegan • ge n i brødforbruket i Oslo var i perioden 1912- 13 til 1927-28 2,7 %.
I samme tidsrum var tilbakegangen i Bergen 21 .56 %. Dette understreker meget sterkt ø n s keli g heten av en oplysende kampanje for brød i Bergen .
Kampanjen i Bergen 1937- 1938.
Til forberedelse &v kampanjen blev nedsatt en komite best åe nde av herr bakermested Martin Olsen, herr be s t y rer Nils Ho v land og herr avdelingssjef Conrad Mohr Kjær.
Kampanjens økonomiske g runnla g var blitt s ikret gjennem frivilil g tilbakebeholdelse av gjærrabatten fra De Norske Gjær • og Sprit• fabrikker. På denne måte blev tilskuddene noenlunde fordelt efter bakerienes størrelse. Dessuten blev der ydet bidrag til kampan• jen av
De Norske Gjær• og Spritfabrikker A.S.
A.S Hæggernæs Valsemølle
Margarincentralen A.S
J. E. )\'lowinckel
Norsk Mølleforening.
A.S P G. Rieber & Søn
M. G. Riisøen
Johan R. Rogge
Statens Kornforretning
Storem øllens Bruk
V aksdal Mølle.
De f ø rste planer blev utarbeidet av Ber• gens Annonse •Byrå A.S, og byrået gav 28. januar 1937 en kort orientering om brødpro • pagandaer ute og hjemme.
Man blev enig om å gi propagandaen fø}. gende arbeidsopgaver:
1. Lære husmødrene nye og fordelaktige må • ter å anvende brød p å.
2. Vise at appetitten øker n år brødsortene va rieres.
3 Forklare nærin gsver dien og den lave pris pr . kalori. Opmuntrin g til å favorisere br øde t ved innkjøpet.
4. P åv isnin g av at husmoren sparer tid ved å la bakeren bake br ø det, og at re s ultatet b å de er bedre og sundere.
5 Skape prestige for bakeren ved å vise hvil • ken n y tti g funksjon han utfører for enhver husmor Bakeren har det tekniske utstyr, fagutdannede folk. Bakeriet s tår under of•
og det er det sun-
deste nogen kan spise. Brød er noget å gå på - det gir o ve rskudd b åde t i l lek og til ve k st
Barn er takknemlige, lår de nogel godt så sees del p å dem al de trives Vil De ha dem fulle av krefter og liv så gi dem brød . Læger anbefaler del fremfor varm mat til frokost, aftens og melle mmål.
Avisa nnon se f r a Bergensbakernes b rødpropag a nd a
Borge & Rønning A/ s
Etablert 1902
T elef on e r:
2 57 14 - 24966
T ele g r a m ad r.:
Kolona I gros
Import av:
Kaffe, sukke r, sirup og øvrige kolonialvarer
Friske og tørrede frukter etc .
Lager av hvetemel
Obs.
Nytt moderne kaffebrenderi
fentlig kontroll. Derfor f å r bakeribrødet en bedre kvalitet enn det hjemmebakte.
6. Opmuntre til å gjøre større bruk av smør• brød, også ved selskaper, p å turer o. s. v .
7 Søke å utvikle en enklere form for sel, skapelighet med servering av lekre smør• brød. Til cocktail, bridge, uventede gjes• ter o. I.
8. Ophjelpe brødforbruket i kafeer og re• stauranter, både som «tørt brød», og som smørbrød og ristet brød.
9. Fremme anvendelsen av brødretter som øllebrød, brødterninger, arme riddere og andre lignende anvendelser for brød.
Mandag 5. april 1937 begynte avviklingen av planene. Samme dag begynte avisreklame, vindusrek l ame, oblater p å brødpakker, plaka • ter på biler, og ikke min s t opmerksomhet gjorde det store møte av bakerut sa lgenes 535 damer i Handelens og Sjøfartens Hus.
Til møtet var innbudt alle bidragsydere og representanter for pressen . Bakermester Martin Olsen ønsket velkommen og gav ordet til ingeniør Leif Larsen, kjemiker ved Tekno• logisk Institutt. Herr Leif Larsen behandlet
( h evrol et
den ideelle bakervogn. Forlang demonstrasjon og pris hos
(. E. Sonfum & Co.
Sontumgården, Grensen 5-7.
Tlf. 13 740.
brødets forskjellige egenskaper og dets hi• storie som næringsmiddel. Han uttalte at man uten skade kunde spise ca. tre ganger så meget brød som nu, og det er feil når det påst åes at brød har en egen fetende evne. Men kan utmerket godt være en flink brød, spiser om man holder på den slanke linje Spiser vi mere brød, bruker vi også mere smør og ost, - det må våre bønder ikke glemme.
Man fikk gj enn em Leif Larsens foredrag en klar forståelse av brødets plass i vår ernæring
Herr disponent C. F. Dybwad,Holmboe re• degjorde for kampenjen og rettet en inntren• ge nde henstilling til damene om å gjøre sitt beste for å opnå et godt resultat av kam• panjen
Efter foredragene blev der servert smør• brød og kaffe. Under bevertningen spilte Grand Ca·fes orkester og senere fulgte kunst, nerisk underholdning.
Uten tvil har dette møte vært av meget stor betydning for propagandaens forløp Der var stor begeistring blandt butikkdamene, og man fikk det inntrykk at de med stor begeistring tok fatt på de opgaver kampanjen hadde gitt dem.
PETER LARSEN & CO .~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra
BAK KE MØL LE
God bakeevne - stort utbytte
Samme aften holdt ingeniør Leif Larsen også et meget vellykket kåseri i radioen om ernæringsspørsmål.
Avisene bragte den følgende dag omfat < tende referater fra møtet.
Der blev benyttet følgende reklamemidler:
1. Avisreklame i avisene:
«Arbeidet»
«Bergens Arbeiderblad»
«Dagen» «Morgenavisen»
«Bergens Aftenblad»
«Bergens Tidende»
«Gula Tidend».
Annonsene blev inndelt i serier efter stør< relse:
Serie a: 400 m i m. (200 X 2) m i m.
)) b: 200 )) (100 X 2) ))
)) c: 100 )) (lO0 X l) ))
)) d: 50 )) ( 50 X 1) ))
Disse serier blev brukt samtidig, slik at an< nonsestørrelsene vekslet fra dag til dag
En del interesserte firmaer i næringsmid< delbranchen benyttet kampanjens slagord i sine annonser.
2. Vindusreklame. (Antall vinduer: ca. 750. Til vindusreklame blev utarbeidet 2 stan< dardutstillinger ca. 100 cm. lange og ca. 30 cm. høie, trykt i litografi i fem farver. Hver av disse utstillinger stod i ca. halvannen måned og blev opsatt og utskiftet av dekoratør. Standardutstillingen var beregnet på ,å kunne gi plass for bakervarer
Dessuten spentes reklamestrimler over alle bakernes vinduer Der variertes mellem fire forskjellige tekster:
1. «Brød er sund kost ».
2. «Brød til alle mål »
3 «Brød feter ikke - det nærer »
4. «Brød er noe å gå p å».
Desuten blev der i vinduet eller på disken opsatt tofarvet fotografisk plakat.
3 . Bilreklame. (Antall biler: ca. 60). Bakernes og møllenes biler blev forsynt med kampanjens merke o g slagord.
4. Filmreklame. blev dessverre ikke benyttet p å grunn av at den forhåndenværende film dessverre viste sig å være for slitt.
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
Vil De sikre Dem God
<Jl;.4,le Maltkage
Lavtl ., rtn Mllltxtrakt fra
fabriken YACUl/M" ,,,.. fnd regl!otren~t
5. Plakater.
og godt syltetøi
kjøp da fra: A/s Norsk Frugt==Compagnie av 1898
AiS Maltextraktfabrikken yACUUMj' S It tr k " rene ma ex a t
egner sig best til bakning av ekte maltka.ke Tlf : 82515 • STATSKONTROLLERT· Tlf .: 82516
En pl a kat blev utarbeidet til bruk i butik• ker, re s tauranter og kafeer i Ber ge n. De sist• ne v nte s ,int eresse for a rbeid e t var d og påfal, lende liten, til tro ss for at de blev b earbei det go dt og tilbudt hjelp med utarbeidel se av smø rbr ø dli s ter o. 1.
6. Oblater til p .åse tnin g av br ø dpakkene i utsal ge ne.
7. Radioreklame blev ben y ttet
8. Kinoreklame.
Annonser blev brukt i tiden 5. april - 5. mai i Konsert,Palæet, E ldorado og Logen. 9 Reklame v ed sportsstevner, fotballkamper, idrett ss tevner , s kil ø p o. s. v. Særlig omtale i avisen fikk s la go rdet «Br ød
til a ll e mål» p å Brann S tad io n under en fob b allka mp
10. Cirkulærer til damene i utsalgene.
For å hold e dam e ne a jour med kampan, j e n s forløp, se ndte s jevnt ut cirkulærer Dis se bidro g i h øi g rad til å holde interessen ved, like.
I mar s s te g br ø dpri se ne fra 42 ø re til 45 ø r e for lan gebrød , og da kampanjen var vel iga n g, s te g br ø dpri se n e for annen ga n g, til 46 øre. D et er ikke tvil om at kampanjen p å m a n ge måter nu fikk motbør , idet man ge op• fattet d e t slik so m at det va r kampanjen som vo ldt e pri sfor h ø iel se n. 1. mai •to ge t i Bergen hadde bl.a. også e n plakat med kamp anjen s s la go rd, men h v or «s und» v ar erstattet med «d y r». (Brød er d yr ·kost). Man besluttet å
I. H. Weidemann & KiebenhaYn
Spør Statens Teknologiske Institutt, Oslo. Der anvendes vår moderne rørovn. Alle ovnstørrelser leveres, nyeste ut• styr, dampapparater m m Bygges spesielt for norske brød• sorter. De sparer mange tusen kroner årlig. Spør vår representant i:
A/S Ansgar Hanssen, Tordenskjolds plass 3. Telefon: 27213. Bergen • Hr J. Bjørnstad, Fosswinckelsgaten. Telefon: 16549. Mange hundre anlegg fremvises i drift.
Bak brødet m ed det jevne , lettbakte
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MBLLER
stoppe kampanjen 31. mai istedenfor 15 juni, som fra først av tenkt.
Tross denne motstand er det dog en almin• delig opfatning at kampanjen bl. a. ved å for , telle at brød stadig var det billigste nærings • middel nest efter sild og poteter - holdt igjen, slik at tilbakegangen i brødforbruket blev mindre enn ventet. Man fant ikke å ville dra for sterkt til felts mot hjemmebakningen, idet man jo først og fremst har til opgave å få folk til ,å spise brød, og i første omgang er da dette mer om :l gjøre enn å få dem til å &pise fagbakt brød. Det viser sig nemlig at hjemmebakningen som regel skjer i perioder
•- som en avveksling, men at vedkommende husmødre snart blir bakerkunder igjen
Langt verre er den rent sesongmessige til• bakegang i brødforbruket. Den varme årstid er således en dårlig salgssesong, slik at en til•
bakegang fra april til juni er naturlig. Bab erne mener at alle forhold tatt i betraktning, har kampanjen vært av betydning, ikke bare øieblikkelig økonomisk, men den har gitt brø• det en større plass i fo lks bevissthet. Brødet har fridd sig fra mange baktalelser og megen overtro .
For å få rede på hvordan butikkpersonalet så på propagandaen blev der foranstaltet en enquete blandt endel av damene .
Halvparten av de forespurte mener at re • klamen har virket på s alget. Alle forteller at reklamen er blitt bemerket og omtalt i butib ken De fleste mener folk er velvillig stemt overfor kampanjen, mens andre også har . hørt ironiske bemerkninger angående pris• stigningen o s. v.
Da det kunde være interessant å høre de selgendes mening om hvilket reklamemiddel som virker best, :blev de også spurt om det. Vindusreklamen fikk flest stemmer, mens for eksempel avisreklamen ikke blev nevnt i det hele tatt.
Efter planen ophørte avisreklame og opset • ning og utsendelse av nytt reklamemateriell i sommerm å nedene. Meningen var å fortsette fra 20 . august til 30. november samme år. Imidlertid holdt brødprisene sig oppe, og der var heller ingen muligheter for fall innen overskuelig fremtid. Fortsettelsen blev der • for drøftet på møte i Bakermestrenes fore• ning 14. oktober 1937, og blev av komiteen utsatt inntil videre.
Der kom ytterligere en prisstigning i de • sember 1937, slik at langebrødprisen nu var oppe i 47 øre, - den høieste pris siden ver• <le n skrigen.
Fra midten av mars 1938 sank prisene igjen til 45 øre, og man besluttet da å fortsette kampanjen
(Sluttes i neste nr )
J\ll~idig baker-
med borgerbrev, drevet egen forretning i 17 år, søker plass som mestersvenn eller annen stilling i bakeri.
