Reda klør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt , Os lo - Telefon 63658. Posta dresse: Post bo x 2 2 4 9, 0 s 1 o M j. Utgitt av Bakermestr enes Landsforening .
Propaganda.
I gamle dager var bakerne ikke alltid hØit ansette, og de blev tildels betraktet med mistroiske blikk e. For en stor del var det kanskje deres egen skyld. Brødet var jo ofte av dårlig kvalit e t, og de n forøvrig helt berettig e de kamp mot myndighetene om brødpris er og bq1dvek ter, fikk opinionen til å vende sig mot bakerne som stand betraktet. De levert e elen di g brød, og tjente i folks bevissthet for m eget på d e t 'som særlig var m e nigmanns daglige f Øde. For en stor del er dessverre samme opfatning tilstede hos det moderne publikum Hvilken baker har f. e ks. ikke fått sig servert at han som baker må tjene en masse penger og være kolossalt rik.
Denn e feilaktige opfatning må selvfølgelig tilslutt gå ut over salget, og brødkonsurnet pr. individ er i den sisle menneskealder gått betydelig ned. Men der er også andre og viktige grunner tilst e d e De mo~ derne e rnæringst eo ri er, som i parentes bemerket, absolutt ikk e frakjenner brødet dets plass i kosthold e t, er ved hj e lp av smart og effektiv r e klam e blitt utnytt e t til fordel for mange andre næringsmidler . D e vidunderligste patentpr epara t e r og sundh e tsspis er har i den senere tid sett dag ens l ys. Også i korn og melbranchen har mange, både praktiske og velsmakende produkter kommet på markedet i direkte
og "Bakermestrenes land ssam m enslutning " 1 9 3 3
32. ARGANG
Innhol <1 : Propaganda. - flakerboken -. Kj ø l ~nn l egg i bakerier - En ny Læsobak e r ? - Oversikt over kornmarke<let i oktober 193:l. - Annonsørfortegnels e.
konkurrans e med br ySdet som n ær ingsmi<l<lel, Corn flak e s, grap c nuts, puff e d ric;e, gyldne havr enøt t e r , maccaroni, flatthrØd, kn ekke brød, kj eks o. s. v. har efter iherdig reklamearbeide fått stor utbredelse. Men intet av d ette kan lik evel konkurrere rried brød i prisbillighet. D e t trenges op l ysningsarbeid e blandt publikum . Det må forstå at det ved kjøp av brød får valuta for sine penger, og at bakerne ikke skaffer sig uberetti get og ublu fortj e neste.
Et annet moment som spill e r e n stpr rolle, er bestrebelsene for mest mulig bruk av nasjonale produkter. Fiskeri- og jordbruksinteresserte organisasjoner har l ag t et kolossalt arbeide på å få folk til å bruke der es respektive varer Spis fisk, mei: flesk , drikk melk o. s. v er slagord som har organiserte sammenslutninger bak sig, og som er drevet fr e m ved m å lb evi sst propa gand a i nasjonale farver
Slik som forholdene er nu innen bak'erstanden, må alt dette propaganda- og reldamearbeid e motarbeide bakernes interesser i høi grad. Sist under melkem e ssens å pning, blev det fremholdt at kosthold et l.mrde omlegges fra unasjonalt brødspise, til nasjonal potetspisning og melkedrikkin g. Men d e tt e motsetningsforhold behøver ikk e å være tilsted e Istedenfor sin Lilsyn ela tend e konservativ e holdning mot a lt nytt, enten det er på e rnæringsm ess ig ell er nasjonal basis, må bakerstand e n nu
(T I DL. F. C. BALL I N G & C 0.)
stille sig aktivt velvillig for siden å utnytte dette til felles reklame. Kom der f. eks. fra bakerne et positivt forslag om innblanding av norsk-avlet hvete til norsk-formalt hvetemel, hadde dette ikke den ringeste betydning for melkvaliteten, men man hadde vist sin interess e, og fått et godt våben i en eventuell rekJ.amekampanje. Og når man kjenner hvetens produksjon og muligheter her i Norge, b ehøver ingen å frykte en for sterk innblandin g. Før eller siden vil en slik ordning likevel innføres. Kom andre i forkjøpet! Det gir et godt kort p å hånden. Lær av bryggerienes fremsynte og interesserte arbeide med norsk bygg. Forøvrig vet jo bakerne utmerket godt, at brødvarene blir fremstillet av norske arbeidere med norsk gjær, melk, smør o. s. v ., men d e glen:1mer å fortelle publikum det. Bare under propagandaen for melk i brøkdel, er det sørgelig å møte så mange m e nn es ker som ikke vet at melk brukes og har alltid været brukt til rene hvetevarer. Brød blir bakt for enhver smak og for alle mulige ernærings- og sundhetsteorier, Men likevel er folkemeningen den at bakernes brød ikke er sundt. Denn e mening må påvirkes og forandres. La ikk e enkelte
smarte folk profi tere på denne feilaktige opfatning, men oplys publikum om at bakerstanden tilfr e dsstill er alles behov.
Det ligger i sakens natur at fellesreklamen har vanskelig for å utvikles i bakerh åndverket. Men i alle brancher er tidens løs en felles og aktiv reklame. Og av bakerne må det kunne driv es et h c lydelig oplysningsarbeide til felles beste, uten at - nog en enkelte hverk en behøvde å lide ved det e ll er profitere p å d et. Bearbeid publikum, så det inter esse r e r sig for brød og brødspørsm å let. Gjør bruk av l ægers og tannl ægers innflytelse, ikke for den enkelte, men for hele standen.
Kvinnene med Hjemmenes Vel i spissen, er mektige faktorer i crnæ ringspropaganda en . På demonstrasjoner, messer og mfHer ser man de samme damer, med samme iver og kraft reklamere og demonstrere enten det gjelder fisk, kjøtt, grønnsaker ell er melk. For elf!big motarbeider de nærmest bakern es interesser, men d ~ k a n bli verdifulle forhundsfeller.
Reklamer i avisene, ikke med dyre annonser, men med oplysni nger, artikler og ld)serier om spørsmålet. Ingen reklame er så billig og effektiv som avistekst.
På land sforeningens siste møte blev d et
Lysaker Møl les
bl. siktemel fremst i li et spesielt f o r bakere.
Går hæven dårlig
Er rasken treg
Er poringen ujevn
Blir brødet tørt
Er utbyttet li tet
__
JASO N X X
nedsatt en propagandakornite. Mange har sikkert interesse av de resultat er komiteen <'r kommet til. Det e r alt gått et kostbart å r.
Einar Møini chen
Bakerboken.
Da jeg bestandig har hatt stor interess e for mitt kjære yrke, så har jeg så vidt mulig ful g t med i d e ts utvikling gjennem den litteratur som e r fremkomm e t om dette emne, både den videnskapelige som den mere populære, jeg burde således til en viss grad sitte inn e med foruts e tning for å bedømm e det her foreliggend e hj e mlig e bidrag på dette felt.
Det kan jeg si med en gang at j eg lykkønsker den norske bakersland, mest e r som svenn med denn e bok, som på e n så oversiktlig, lett forståelig måte åpner porten inn til kjennskapet om vårt brøds indr e arbeidende krefter.
Min glade anerkjenn e ls e av bok e n skjer
ikke fordi forfatteren viser mig den e n estående ære, den største som no gensi nd e kund e vederfares mig, nemlig ved å knytte min person til verket på en sådan m å t e som h er g jort, n e i, men fordi bok en fort.i ener an er kj e nnel se. Enhver in t ercsser t fagmann bør anskaffe sig boken, studere d e n og lev e e ft er den i sin bedrift og han vil aldri angr e d et.
Jeg e r fullt opmerksom på at mange v il finne bok e n tungt fordøi eli g ved fø rst e blikk i den, men bli ikk e s kuff e t derfor, lf:'s e ngang til og t enk ov e r hvad Du l eser, ja spørr forfatteren. Han er ikk e l e n ger bort e, e nn a t h a n m ed g l ede vil g i beskjed, 0111 d e t er noget som skulde stå uklart.
Bok e n inn e hold er a lt enhver baker bør vite om silt fag, om v å re viktigste råmaterialer mel og gjær rn. v., om de prosesser som stadig foregår for våre Øine, og som vi ve t e r der og må være der for at d e t vi skal fremstille ska l bli «e t ustraffelig brød », m en so m vi til dagligdags ikke kan forklar e NØlden til «hvorfor » finner man i bok en.
'1.Ji har spesialfabrikk for inn::: redning av moderne baker::: og konditorforretninger.
Ege t arkitektkontor. Forlang tilbud og referanser.
Oslokontor: Stortingsplass 7
TELEFON 12 186
Salgsjef i Oslo : HARALD SNEKKENES
Didrik Andersen & Søn A/s • Bergen 1
Tilslutt vil jeg gratulere forfatteren med boken, dens innhold og utstyr. Måtte han få den glede også at bakerne blir glad i den.
Haakon Hansen.
Kjøleanlegg i bakerier.
Med tillatelse fra A M. Hanehes forlag hitseltes kapitlet om kjøleanlegg fra ingeniør Larsens bok Korn, M,el og Brød.
Kulde er en form for varme. Det man kaller kulde og varme er nemlig relative hegreper - en varmetilstand i forhold til en bestemt varme. Og hvor vidt denne varmetilstand skal betegnes kold eller varm, avhenger igjen av den varmetilstand et stoff i almindelighet antas å ha. En kopp kaffe hvor kaffens temp e ratur er 20 ° vil bli betegnet som kold, men et glass vann hvis temperatur er 20 ° vil bli betegnet som varmt, fordi man er vant til at kaffe skal være ekstra varm og vann ekstra
koldt. Såvel kulde som varme er derfor varmetilstander som går over i hverandre. Tilføres et stoff varme, vil det bli varmt. Omvendt, hvis man ber~lver et stoff varme, vil det bli koldt. Lar man en dråpe nafta fordampe på håndflaten, vil den kjennes helt kjølig, fordi der til enhver fordampning kreves varme derfor opvarmer man også en dampkjel - og i dette tilfelle tas varmen fra håndens varme, derfor føles og blir hånden kold. Tar man det tilfelle at man har en veske hvis kokepunkt ligger ved 0° C. Den vil da koke av ps ig selv ved almindelig t emperatur, f. eks. 18 0, idet den tar varm e fra selve væsken, og denne vil bli sterkt avkjølet, så sterkt at beholderen kanskje rimer på yttersiden hvis luften er fuktig. Og putter man denne beholder ned i vann, så avkjøler den vannet og der kan dannes is. Hvis man nu samlet op dampen og kondenserte den til væske igjen, og det kan man bl. a. gjøre ved å presse den sammen, vil man kunne la den væske som derved dannes fordampe p å ny, og pa.ny avkjøle luft eller vann. I realiteten har man da fremstillet kulde ved det arbeide man utfører, idet man presset
I FRITHJOF RASMUSSEN
Kun det beste er g o dt nok.
dampen sammen til væske igjen. Der er intet iveien for å kombinere disse to ting, sammenpresning og fordampning i et og ;,amme apparat. Sammenpresningen drives ved en motor, fordampningen tar varme fra omgivelsene som altså avkjøles dermed har man en kjølemaskin, og i virkeligheten arbeider mange kjølemaskiner efter dette prinsipp som man kan kalle kompressjonsprinsippet. ·
Et annet system utnytter også fordampningsvarmen, men da fordampningen foregår lettere i et luftforlynnet rurn utnyttes også dette for at fordampningen skal gå så raskt som mulig - altså avkjølingen g[1 tilsvarende raskt. Man har nogen gassarter som lett absorberes i flytende væsker. En gass som heter ammoniakk kan for eksempel lett løses opp i vann og 1 liter vann løser 1.000 liter ammoniakkgass. Man kan nu tenke sig at man i en flaske, som med et rør er forbundet med en arinen tom flaske, koker ammoniakkvann. Ved kokningen drives ammoniakkgassen ut av vannet og samles i den annen flaske. Efterhånden vil imidlertid trykket - forutsatt systemet er helt tett - bli så stort at ammoniakkgassen kondenseres til væske Når all ammoniakkgassen er drevet over i den oprinnelig tomme flaske, og der bare er vann tilbake i kokeflasken fjernes varmekilden og vannet avkjøles - eventuelt ved hjelp av kjølevann. På grunn av vannets fabelaktige evne til å opta ammoniakk-
gass vil den kondenserte gass i den annen flaske suges op i vannet den kondenserte gass koker og efterhvert som mer og mer gass suges op av vannet, går kokningen stadig voldsommere, fordi trykket nu blir mindre. Men den varme som skal til for kokningen 111.å tas fra luften omkring flasken - denne vil altså avkjøles og avkjøle luften omkring Hvis den dykkes ned i vann, vil varmen tas fra vannet, som da kan fryse til is. Her har man atter prinsippet for en kjølemaskin hvor varme omdannes til kulde . Prinsippet kan kalles absorbsjonsprinsippct og det foregår i to perioder - varmeperioden, hvor man koker ammoniakkvannet, og kjøleperioden hvor den kondenserte ammoniakk fordamper og frem.bringer kulde.
Den enkleste form for frembringelse av kulde har man når is smelter. For al is skal smelte, må den tilføres varme. Denne tar den fra luflen eller fra vann som derved avkjøles. Isen føles kold, fordi den ved smeltningen tar varm c fra hånden. Ved tilsetning av salt øker man isens smeltningshastighet. Dermed utvikles også kulden raskere og virker mer intenst. Dette er prinsippet for de kuldeblandinger man anvender av is og salt.
For Øvrig kan kulde fremstilles ved oplØsning av visse salter i vann - til oplØsningen kreves varme, som tas fra vannet, som altså må avkjøles.
Lar m an gassen i en kullsyrebombe
Mel, kolonialvarer og kunstsmult for bakere
strømme ut med stor voldsomhet, omdannes kullsyren til kullsyresne - fast kullsyre som lett går over i gassform. Men hertil kreves varme - derfor er kullsyresneen meget kold 7 70°. Også denne anvendes i praksis til fremstilling av kulde.
Kulde kan altså i våre dager fremstilles på mange måter og kjøleteknikken har særlig på grunn lag av kuldemaskinene fått en utstrakt anvendelse i en r e kke indilstrier. Hvis man ønsker å arbeide ved en konstant temperatur, er d e t jo like nødvendig å sørge for tilførsel av kulde som av varme, og spesielt hvor det gje lder temperaturer under det normale, enten det nu skjer på den ene eller annen m åte, er tilførsel av kulde en nødvendighet.
Spørsm.å l et om anvendelse av kjøleanlegg i bakeriene er ikke nytt. Bakeriene arbeider ofte med råstoffer hvis tilfredsstillende lagring er avhengig av at t~mperaturen ikke blir for hØi, det kan være mel og fløte, egg, gjær, i det hele stoffer som ve d bakterie- eller gjæringsvirksomhet har lett for å bederves. Enkelte steder kunde man kanskje også trenge avkjøling av mellagrene, men det vilde nepp e svare regning, og her må man ordne sig p å annen måte.
Å anvende kjøleteknikken på selve hakeprosessen er derimot av ny e r e dato. De temperaturer hvorved deiglagring og gjæring foregår , er nemlig såvi dt hØie at man i praksis trenger mer varme e nn kuld e Det gjelder jo her fØrsl og fremst at gjæren får d e gunstigst mulige livsb e tingelser, og gjæringen går best ved temperaturer omkring 30 °, altså høiere e nn det man regner for normaltemperatur. Gjærens virksomhet kan imidlertid også nedsettes ved å avkjøle deigene, et forhold som for
så vidt ikke var ukjent for bakerne før i tiden heller Men dette prinsipp utnyttet helt ut vil være å nedsette temperaturen så meget at gjæren ikke er i virksomhet og så efter behovet ved opvarmning av deigen få gjæren i virksomhet igjen. Derved vilde man kunne spare meget arbeide ved deiglagning, og alltid ha deig opslagsferdig. Men prinsippet lar sig nok ikke utføre i denne sin yderste konsekvens, dertil er forholdene i deigen, også av hensyn til melets forandringer, altfor kompliserte. Forbud mol nattarbeide i bakeriene og p1;1blikums krav på varer tidligst mulig om morgenen, har imidlertid ført til eksperimenter også på dette område. De har gått ut på å slå op bakervarene for næste dag om eftermiddagen, før bakningens slutt, kjøle dem ned, og opbevare det apslåtte bakverk ved så lav temperatur at gjæren ikke kan arbeide, for så om morgenen ved arbeidets begynnelse å raske og steke det. For mindre bakv e rk som wienerbrød og rundstykker kan en slik nedkjøling av bakverket lett praktiseres; for større bakverk byr den imidlertid på vanskeligheter som ennu ikke kan betraktes som overvunnet.
Der er to ting å ta i betraktning ved nedkjøling av deiger. Det er gjæren og melet. Gjæren vil innstille ·sin virksomhet ved ca. 10°. Melets enzymer vil også ved en tem,peratur av f. eks. 10° ha en sterkt nedsatt virksomhet, men ikke desto mindre vil gjæren i den lange tid det her er tale om at hele deigen skal ligge, virke avbyggende på melet Derfor bør det mel som skal anvendes til deiger som avkjøles være relativt kraftig. Når deigen lages må man sørge for at den er så kold som mulig. Man må her blandt annet ta i betraktning
Hjalmar A. Amundsen - Oslo
Etablert l901 Telefoner: 21249 20243 25604
Anbefaler sin spesialforretnin~ for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi = Bakerimaskiner alle slags
den varme som alltid da;.rnes ved deigbearbeidningen og i nødsfall får man avkj Øle deigvæsken på forhånd. Den gjær-
Fig. 14-6. Skjema for kjøleapparat mrd kompressor ( A-S) kjøleautomal.
mengde som er nødvendig kan dreie sig om 25 - -40 gr pr. liter og hvor man ikke kan gjøre regning på konstante temperaturer i kjØlerummet må gjærmengde n ti l- ' passes efter forholdene. Deigen s l åes s traks op og wienerbrød og annet bakve rk fylles på vanlig måte. Det er av betydn ing at gjæren ikke får anledning til å arbei de før avkjølingen. Derfor må opslaget foregå raskt og platene efte r hvert settes inn i kjøleskapet eller kj~>lcrununet. Temperaturn her bør være således at deigen sna rt nedkjøles Lil under 10°. Ellers kan te111 peraluteu gå ned til S a 6°. Det har i alm inclclighcl ingen hen sik t å la temp eraturen
gå l ave r e en n dette, idet d e t da tar len gere tid å få deigen varm n år den skal raskes og stekes. Når deigen tas ut av kjøl es kap e t, bør den stå i et kvart ers tid i bak eri e t f Ør rask en. Det er uh eldi g b å d e for gjær og bakv e rk for Øvrig å kjøre det direkt e fra kjøleskapet inn i et varmt raskeskap. Rask og s.tekning foregår e ll ers p å vanlig måte.
Vanskeligheten ved avkjØJing av s t ø rr e. bakverk b eror p å at .avkjølingen tar lenge r e tid. Det kan der imidl ertid r ådes bot p å ved å anvende e n spes i e lt sterkt avkjøl e t væske. Men n år det avkjølte bakverk før rask e n ska l anta normal deigtemperatur, vil dett e foregå altfor langsomt, og efter hv ert som deigen i de y tre lag blir varm~ vil d en p å grunn av g jær ens tilta, ge nd c arb e id e også bli porøs og på den
Fig. 1 47. A - S. J(jølea ulomal måten yderligere vanskeliggjøre en inntr enge n av va rm e ut e nfr a. Resultat e t vil bli en m ege t uj evn gjæring i d e forskjel-
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
MIDDELTHUNS GATE 17, OSLO - TELEGR.ADR , TEKNOLOGEN
Det nye NOREX-bakepulver, som er uteksperimentert under vår kontroll, har felgende spesielle egenskaper:
Meget langsom fordrift: Selv meget lose deiger kan stå 1 timevis uten risiko for utæsning. Bakverlrnt faller derfor heller ikke sammen i ovnen.
Rikelige mengder virksom kullsyre: Bakverkets volum blir stort, formen pen og poringen meget jevn.
Ingen innflytelse oå bakverkets lukt og smak: Flere av de i - handelen forekommende b akepulver - særlig de som har langsom fordrift - gir bakverk e t en snerpende sma\c. Dette er undgått ved det nye NOREX-bake9ulver.
Ingen innflytelse på bakverkets farve: Det nye NOREXbakepul ver bi beholder eggene.s Jri ske gule farve i bakverket.
Efterl a ter ingen skadelige stoffer i bakverket: Flere bakepulvere efterlater forbindelser i bakverket som i storre mengder virker skadelige på den menneskelige organisme. Det nye NOREX efterlater kun forbindelser som organismen har behov for og oftest får for lite av.
På grunnlag av de foretatte prover kan Bakerlaborat o riet anbefale det nye NOREX-bakepulver som et i enhver henseende forsteklasses produkt.
Bakerlaboratoriet statens ~o~:t.itutt,
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SÅ STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
lige skikt av brødet og poringen vil bli noget ujevn. For større bakverk er deigautomaten (fig. 92) det eneste helt tilfredsstillende middel til å få bakverket ferdig tidligst mulig, men her må riktignok opslaget foregå om morgenen.
Det hender at bakverket ved avkjølingen får en skorpe som kan volde vanske, ligheter. Dette kan overvinnes ved godt isolerte kjØlerum og i ekstre m e tilfelle kan man sette en b e holder vann i kjØlerummet og la en elektrisk vifte stryke luft over vannflaten. I regelen vil det være helt tilstrekkelig.
Det beste utstyr for nedkjøling av deigei• er selvfølgelig hensiktsmessige kjølekammer eller kjølerum med kjøleapparat e r . Hvor man ikke uten videre vil gå til anskaffelse av k.iølerum uten på forhånd [1 ha prøvet nedkjØling av deiger, anbefaler læreren i dette tema ved Hantverksinslitutet i Stockholm, bakermester Hedlund, å anvende et godt isolert kjellerruur i hvilket
der anbringes en blikkasse som fylles med is. Kassen bør stå 1 meter over gulvet. Da den kolde luft er tung hør en mindre vifte settes igang for at luften kan komme i bevegelse, og på denne måte kan man få et billig rum som på utmerket måte tilfredsstiller behovet, til dyrere og mer fullkomne kjøleanlegg kan anskaffes. Av kjøleanlegget gis der en hel del typer,;1 dels arbeidende efter kompressjons-, dels efter absorbasjonsprinsippet. I fig. 146 vises prinsippet for et kompressjonsanlegg A- S kjøleautomat. Den består av to kuler som drives rundt av en remskive og er helt innkapslet. I kulen til venstre er kompressoren, til hØire er fordamperen. Når kulen rot~rer vil stemplet i kompressoren arbeide, idet en vektanordning holder systemet inne i kulen i samme stillin~ og den komprimerte lelt fordampbar~ væske her svovelsyrling - presses ut i fordamperen hvor væsken Øieblikkelig fordamper, idet den tar varme fra del
Fig. 148. Snilt av kjølerum med kjøleapparat.
« Viennera» knade og blandemaskine. Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite krnft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 2 til 520 kg . Forlang v å r bakerikatalog.
J·C·PIENEtS
omikringliggende medium. Dampen strømmer derefter tilbake til kompressoren, blir komprimert, sprØites ut i fordamperen og så videre. Man lar fordamperen rot ere i en saltoplØsning, ford i denne fryser ved temperaturer langt under 0° og d enne saltoplØsning vil da avkjøles, ved å avgi varme til fordamperen. Denne avkjølte
Fig.149. Kompressor /'or Frigidaire kjøleapparat.
saltoplØsning ledes eller pumpes til radiatorer i kjølerummet hvor den ·altså a~gir sin kulde, strømmer tilbake til beholderen
WERNER 6. PFLEIDERER A / S
1'tlefon 6.1 840. OSLO Pil estr edet 75 r.
og avkjøles påny. Fig. 147 viser det meget en kle kjøleapparat i lukket tilstand. For å få kjølemediet avkjølet så sterkt som mulig, og bortledet varme som dannes ved kompressjonen roterer også kompressorkulen i vann som, adskilt fra saltopløsningen, fåes fra en vanlig vannledning. Fig. 148 viser anordningen av denne maskin i forbindelse med et kjØlerum med saltvannsradiator.
Prinsippet å la kulden avgis til en salloplØsning og derefter la denne cirkulerc i rør i kjølerummet, er nokså almindelig, men det tillater ikke en nøiaktig temperaturregulering. I de mer moderne kjøleanlegg monterer man selve fordamperen oftest i form av ribberør i selve kjØlerummet hvor den virker direkte uten først å avkjøle saltTrnnn. Fordelen ved dette system er at man kan regulere terniperaturen både raskt og effektivt, idet kjØlemediels innsprØitning i fordamperen ved en termoregulator tilpasses rummets temperatur. Fig. 149 viser kompressoren i et Frigidaire kjøleapparat, med tilkoblet motor. Også her har man, i et hvert fall ved større an-
TOU MØLLE
S T A V A N G E R
Kapital og fonds kr. (800 000 00
Anbefaler sine anerkjendte
MEL- OG AVFALDSVARER
legg, anordnet vannkjøling av kjØlemedief efter kompressjonen. Fig. 150 viser for..J damperen som anbringes i kjØlerummet. I dette tilfelle er det spiralformede rør som for å fa størst m ;ulig kjøleflate er lagt gjenem og sveiset til en rekke parallelle plater. Kjølemediet i Frigidaire-apparatene har inntil for kort tid siden været det samme som i den foran nevn te, nemlig svovelsyrling. Svovelsyrling, (fon gass s01i1
DEN HELT NORSKE MARGARIN
,,EKKO" OG "ORO" (Kr 1.00) (Kr. 0.95)
HELFET OG PASSE HÅRD, DERFOR DRØIEST
dannes når svovel brenner, er sur og lukter vondt. Ved eventuell lekasj e vil den i et hvert fall i bakerier kunne volde adskillige ulemper. Frigidaire har derfor gått over til å anvende et nytt kjØlemediUIIll, utek-
sperimentert av General Motors laboratorium, som kalles Freon og hvis kjemiske betegnelse er Diklordifluormetan. Denne er luktløs og ikke giftig og tilfredsstiller. ellers fullstendig de krav man med rimelighet kan stille til et godt kjølemedium. Av kompressjonstypen har man ellers en hel rekke forskjellige fabrikata. I prinsippet adskiller de sig ikke fra de to beskrevne og de har ved siden av disse funnet anvendelse også i bakerier.
Apparater som arbeider efter ;1bsorbsjonsprinsippet er ikke så almindelige ved større kjøleanlegg. Ved mindre anlegg yder de derimot god tjeneste, og i et mindre bakeri, hvor man ikke behøver noget større kjØlerum, kai1 de være meget hensiktsmessige. Fig. 151 viser prinsippet for Electrolux kjøleanlegg. Kjølemediet er her ammoniakkvann (salmiakkspiritus) i forbindelse med vannstoffgass. Fordamperen anbringes i selve kjølerummet og avkjøler altså direkte.
Kjølerummet selv må være godt isolert så vel mot gulv og tak som mot veggene.
Fig. 1;jlj. Fordamper /or Frigidaire kjøleapparat
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN Telf. 5010
ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
PORØSE
bakerovnsfliser svir ikke brødet. Leveres fra lager.
BAKEROVNE
mures best av BORGESTAD E-STEN
Formsten og hvelvsten fra lager. INN HENT PRISTILBUD
Forespørsler og bestillinger enten direkte til BORGESTAD FABRIKKER BORGESTAD P Å
eller til hovedre , presentanten for Norge:
H . M. HANSEN
TOLLBODGATEN la - OSLO
Dør e ne må likel e d es være godt isolert og lukke godt til. Det vil ofte være av betydning for en jevn temperatur at der anbringes vifter i kjØlerummet, h e l st virkende , mot kjøleaggregatet.
Fig. 151. Skjematisk /i·emstilling au Electrolux kjøleapparat.
4) og 9) Kjøler. 5) Temperaturutveksler. 6) Varmekilde (vanligvis e l ek trisk) 7) Pumpespira!. 8) Innl øp for kone. ammoniakk. 10) Kjølespira!. 11) Tilløp for va nn til absorbatoreu. 12) Rør for vannstoff-gass. 13) nør for vannstoff-ammoniakkgass. 14) og 15) O, erløpsskåler
En ny Læsøbaker?
Fra herr vVilh. Hoff, Tro11dlijc 111 har v1 mollall følgende:
Fra flere hold får jeg me<l<lclelsc 0111 , at fhv. bakermester V. Busch Sørensen, Kjøbenhavn, bl. a. under· påberopelse av attest fra mig byr sig frem som ekspert i forskje llig e bakervarer, bl. a. <<fyrs tekake (recept Wilhelm Hoff, Trondhjem) ». Jeg vi l i denne anledning oplyse, at jeg ikke er mig bevisst å ha gitt h e rr Sørensen en attest av det opgivne innhold. 'Likesom jeg på ingen vis efter det kjennskap jeg har til mannen efter hans korte virksomhet hos mig, og ef ter oplysn'inger som jeg har fått om ham i Kjøbenhavn, kan gi
NORSK FABRIKAT
ALLE STØRRE
bakerier i Oslo for , maler nu sin karde, momme selv - på ØSTEN STADS
Universal,Mølle
Det lønner sig.Skriv efter oplys• ninger til Østenstad kem. F abrik Aas st.
PATENT & MØNSTERBESKYTTET
ham de vidn es byrd han tillegger sig.
Samtidig vil jeg uttale, at han inaen re- t, cep t har mottatt fra mig på min fyrstekake. Har han avskrift av min recept, har han ikke fått den med mitt samtykke.
Da herr l3usch Sørensen svnes å • ville gjøre forretning i større stil v;d de av han; i Norge uts en dt e c.:irkulærer, finner jeg grunn til å gi foranst åe nde beskjed. Vi har , jo før blitt brent av danske lær e mestre, kfr. «Læsøbakeren», og sporene skremmer.
Trondhjem den 8 / 11 lD:33.
Wilh. Hoff.
:Når skal det bli slutt p å diss e «wi cn crbqjdeksperter» som i de s e nere år reiser land og strand rundt og profiter e r av enkelte bakeres godtroenhet. Det er ikke småsummer disse folk får for en opskrift - enten de nu h e ter konge- eller fyrstekake, opskrifter som i regelen e r temmelig verdilØse. De forstår også å gjøre stor blest om sig selv - de tropper op i avisredaksjoner og skandaliserer den norS!{e bakerstand ved å fortelle om hvor langt tilbake baketeknikken står i vårt land. O a t, avisene, selv de største faller til fote. D et værste er at ·der også finnes bakere som gjør det. Vi h ar et centralpaskontor i v å rt land som ell e rs ikke er slipphendt når det gjelde r op holds- og arbeidstillatelse for utl e ndinger. Teknologisk Institutt må av d e n grunn sannsynligvis inn-
slille s in e popuJa.,re ko11dilorkurscr - sel\' en uerstattelig lrererslilling ve d offentlig e h å ndverkskurs er berettiger ikke 1il opholds - e ller arbeidsLillalelse .:\Icn sa k e n stiller sig sannsynligvis anderledes for diss e «wie ncrbrØd e ks p er l er». D erfo r bØr nu bakerne selv ta affære. La d e m ikke få anl e dning til engang å stikke n e s en innenfor verkstedet. La slagordet ist e d e t hli : Ul med d e m. R ed
Oversikt over kornmarkedet i oktober 1933.
Prisbevegelsene på de forskjellige kornbørser var også i oktober uensartet. \Vinnipeg-hv e te som de første 10 - 12 dao-er av 0 d t, man e en nærmest lå uforandret, falt i midt e n av måned e n ganske sterkt; dette fall eft erfulgtes av e n forholdsvis sterk opgang i <len resterende del av måneden. I Chicago meldte den svake stemning sig tidliger e i måneden og hveteprisen falt sterkt i de første par uk e r, nemlig ca. 20 c. pr bushel. Marked e t tok sig imidlertid ~enere godt op og lå ved månedens utgang ikke n e vneverdig lav ere enn ved m å n e dens begynnelse. - Rugprisen i \Vinnip e a d var J e vnt og sterkt fallende helt til midten av m å neden, men st eg noget i de siste pa:rj uker. For Chicagorugens vedkommende var fallet ennu sterkere enn i vVinnipeg, mens prisutvikling e n forøvrig foregikk nogenlunde parallelt. - Hvetenoteringen i Buenos Aires har likeledes hatt en fallend e tendens. - Børsen i Berlin holdes fremdeles lukk et i henhold til de gjeldende lovb estemrn.e lser. - B eve gelsene på de forskj ellig e mark e der vil i store trekk fr e ma å 0 av ned e nstående not e ringer:
Hvete : i21io: 16/i o: 31 / LO: Winnipeg pr. okt. 61 ¼ c. 54 8/4 C. Gl7 /s c. Chicago pr d es. 89 1/ 2 c. 69 7/s c. 85 7/s C.
Bakk e Møll es Rugmel og Grøpsorter
som i kvalitet er de beste den moderne mølle, industri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbytte!
BEMERK!
Vi sender kun •ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet - Statens Teknologiske Institutt.
Peter Larsen & Co. Oslo
Steners gt. 10 .
Telefoner: 16293 , 15281, 14474
Buenos Air es pr. nov. PP. 5 38 P.P. 4.97 PP. 5.08
Rug: Winnipeg pr des. 51¼c. 37¼ c. 4!8/s C. Chicago pr des 69¼ c. 48 3/s C 56 c.
Det offisielle overslag som blev publisert i De For e nte Stat e r ans l o den nye vårhveteavling litt hØiere enn septemberrapporten, nemlig 174 millioner bushels. (Fjoråre ts avling utgjorde ca. 265 millioner bushels) De samtidig fore lig gende beregninger for havr e , bygg og mais viste omtrent de samme tall som foreg åe nde mån e d. - Slik som forholdene i Statene har utvikl et sig ved stadig nye støtteaksjoner og nye kontrollbestemmelser fra myndigh etenes side, har Chicagobørsen som under
Kakebrikker
leveres i alle stør, relser og utførelser med og uten trykk.
Ed. B. Giertsen
Æskefabrik - Bergen
A/s
tidli gere normale forhold betraktedes som den l edende kornbørs i verden, efter hvert antatt s t erkere preg av de lokale forhold i Statern e og den spj]ler nu en l angt mindre rolle enn tidligere v e d bedømmelsen av el e internasjonale markedsforhold. Denne utvik lin g er ytterligere blitt forsterket ved siste års dårlige høstresultater, hvorv ed d e fra ele foregående år disponible beho ldninger på det nærmeste vil gå med til å dekke hjemmeforbruket. Notering e ne p å Chicagobørsen har således i l engere tid ligget høi e re enn prisene på de øvrige eksportmarkeder. I den forløpne måned har der imidlertid funnet sted ende l hvetesa l g fra Pasifickysten til Orienten, visstno k delvis også til Europa; disse salg er kom- , met istand ved tilskudd fra statens side i henhold til den ordning som b l ev omtalt i vår forrige mån e dsoversikt. - Der er i den siste tid foretatt betydelig e hveteopkjØp fra det offentl i ges side for fremstilling av mel til fordeling i de distrikter som er sterkest rammet av arbeidsløshet og nød. - D e r er e nnvidere truffet forholdsregler for å hindre skade li ge inngrep på kornmarkedet fra spe kulant enes side. - Som omtalt i dagspressen har der i d e . siste uk e r pågått en «farmerstreik » over store distrikter, efter hvad der medde l es med til slutning av et par millioner farmere, i den hensikt å skaffe nogen bedring i de ytterst vanske lig e Øko nomisk e
BAKKE MØLLE V AKER
,
forhold som landbruket i lengere tid har arbeidet under. Til belysning av misforholdet mellem prisene på korn og de nødve ndigh etsa rtikler som farmerne selv · må kjøpe, kan nevnes at de nuværende forhold ifølg e en nettop publisert be r eg n ing hetinger en pris av 150 c. pr. b u she l for Chicagohvete på maiterminen; prisen idag e r 88 ½ c. - I tilslutning ti l vår ju l ioversikt kan nevnes at ca. 80 % av farmern e er gått med på myndighetenes fors l ag om en innskrenkning av hvetearealene med 15 % ; planen får således meget god til s l utning.
Der har i de senere uker været sterk nedbør i Kanada hvilket skal ha skadet den nye avling, og de fore l iggende privatoverslag ligger så l edes ved månedens s l utt på 250 million e r bushels Også kva l iteten skal ha lidd endel under det uhe ld ige innhøstningsvæx, hvilket synes å fremg å av d e hittil publiserte graderi n gsrapporLer Der er fra det offentliges side fo r etatt betydelige opkjØp på vVinnipegbørsen for å støtte markedet, der n e vnes ca 200 millioner bushels, likesom der i den siste lid også har været foretatt opkjØp av effektiv vare. ·
Fra den sydlige ha l vku l e har meldingene om d e nye avlinger været gode. I de siste overslag beregnes Argentinas hveteavl ing til ca. 30 millioner qrs. (fjorårets avling utgjorde ca. 29 millioner qrs.); der e r ennu ikke foretatt nevn eve rdige · eksportforretninger av ny høst. - · Fra Australia lyder det offisielle overslag på ca. 180 million e r bush e ls, mens fjorårets av-
ScHEE~!!!.Now1NcKEL A-s
OSLO
TELEFON 21983 CENTRALBORD
MEL & KOLONIAL TIL BAKERBRUK
ling ifølge reviderte beregninger utgjorde ca 212 million er bush els.
I Europa har høstarb eide t eft e r de foreliggende meldinger foregått under normale værforhold. Av nye b es t em m elser kan nevn es at der i Frankrike er etablert en så k alt «arealskatt», hvorefter de farmere som i kommende sesong har hvetearealer som ligger hØi ere e nn gjennemsnittet i de 3 siste år, m å betale en skatt av frs. 500,- pr. overskytende hektarFra R ussland ska l d er i den siste tid ha vært avsluttet adskillig e eksportforretninger; ifølg e fagpressen har der, særlig fra England, været endel misnøie m e d d e sist ankomne partier
Mark e dsforholden e har fortsatt været preget av sterk usikkerhet; årsaken hertil vil i store trekk være kj e nt fra våre tidligere markedsoversikter . Stemningen er imid l ertid i d e n forløpne måned ytterligere p åv irket ved de ganske omfangsrike europeiske eksportforretninger hvorav e n stor del er avsluttet på såkalt «kornpensasjonsba sis» og særlig de sistnevnte forretninger har virket trykkende på markedet. I samme retning har også d e urolige valutaforhold virket, idet de betydelige svingninger som i d e n sener e tid har funnet sted har virket sterkt hemmende på omsetningen på kornmarkedet. Også de uro l ige politiske forhold, således bl. a, Tysklands uttreden av Folkeforhnn<let, har preget stemningen.
Oslo, d e n 8. novemb e r 1933 Statens Kornfol'l'elning.
A/s Norsk. Frugt-Compagnie a v 1898
A/s Malte xtraktfabrikken
Det er hyggelig med
trofaste kunder
Vi h ar mange t a k ket være d en høie og jevne kvali t e t so m Norsk Hveteme l og Bl. R ugsigt fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
~ktiesels~bet . •d~\f;.. Jf
CHRISTIANSSAND S .
Svenske ordsprog om bakeren.
En rekke sådanne er innsamlet av «Sv.
Bageritidsskr. » Som prøver gjengir vi:
«End e n kroner verket », sa bakeren, satte sig i bak e rtraug e t. (Fra Stoby, Kristianstads Liin . )
«Her skal bl i andre boller », sa baker e n, ga lær e dreng e n pryl. (Or e, Norrbottens Liin -)
«H e r skal lag es andr e boller», sa bak eren, brukt e d e knytt e d e n e Yer (Vesra kloster, ost e rgotland.)
«D å rlig bakt », sa katten, tok e n bit kork for brød. (Varnums Sogn, Varmland.)
«Negerbrød», sa baker e n, tok forbrente kaker ut av ovnen. (V i:is e m . fl. Sogn i Varmland.)
«Det l ykkes ikke », sa baker e n , bakt e boller i solvarm e n. (Jiimtland).
Liv sstilling.
Far e n: «Min eldste sønn e r nu så gammel, at j eg m å tenk e p å hans fremtid. I hvilken tror Du, han kommer hurtigst frem? »
Vennen: «Som flyver »
«Jeg mener selvfølg elig, hvi l ken still i ng har de beste utsikter ».
«La ham bli stjernekikker »
«V æ r nu alvorlig Hvorl e d es tror Du, at han hurti g st kan få e n hØi stilling?»
«Som 1nurer ».
«Du er ut å lelig. Kan Du da ikke forstå, at d e t gjelder om å anbringe gutten på
en måte, s å han p å kort tid kan tjene ti l sitt eget brØd >>
«Sett ham i baker l ære? »
( Dansk Bag er - og Kond.lid e nde ).
Annonsørfortegnelse
no vem b er for Nors k Ba k er t id en d e,
Oslo, Hj. A. Amundsen.
BjEJlsen Valsemølle A /S. Baumann 6. Co. A / S British Creameries Ltd H. A. J. Buchholdt.
De Norske Gjær, o g Sprit, fabriker A /S. Industriforbundets Annonse bureau H M. Hansen. Søren lsvald Ørnulf Hellum Kokskompaniet A /S. Kiellands Fabrike r Kronoljeagenturet.
Peter Larsen A /S. Lysaker Mølle M . Chr . Lund A IS. P A. Lundberg A /S. H. Musc u lus. A /S Melkeforsyningen
Moltzau &. Co. A iS. Mustad &. Søn Norsk Frugtcompagnie av 1898 A /S. Parclius A /S Frithjof Rasmussen Schee Aas &. Mowinckel A /S
Snekkenes &. Ecklund A /S. Storms Kjem. Laborator Sørbye &. Skatturn. Einar Staff. A /S Vacuum
Werner &. Pfleiderer A /S· Vaskebjørn A /S Østenstad Kjem Industri.
Bergen,
Didrik Andersen &. Søn A /S
Edw B Gier t sen A /S Hæggernæs Valsemølle A /S Ragnar E. Næss A IS Vaksdal Mølle
Trondheim
I. C. Piene &. Søn.
Stavanger . To u Mølle
Stavanger Margarin A /S
Øvrige land.
Christiansands Møller A /S Forenede Bakeres Gjær , fabrik, Moss.
