Største og eldste spesialfabrik i Skandinavien for : Bakerovne, hakerlma•klner og bakeriinventar.
Bakermester Alfred Gaust&d, Avald snæs, Karmøen, skriver om ovenstl!.ende ovn : Som svar pll, Deres forespørsel angll.ende den av Dem leverte 3X6 platers • FRIS'fA • ovn skal jeg med glede meddele , at ovnen arbeider fullt ut tilfredl'st!llende. - Det er en fornøielse !l. arbeide med denne ovn; alle S ovnørum baker like godt og de er like bekvemme !l. betJ•ne fro. gulvet ; og si kan jeo: nesten •bnke uavbrutt med et kullforbruk av kun 0&. kr. l,'iO pr. dag til ovn og dampkjel , og ovnen baker langbrød p!l, 8 /, time imot 1 time pli alm. ovn.
Jeg er glad for , jeg valgte denne ovnstype !stedetfor en elektrisk ov n, nu behever jeg ikke i fryk'te for i sti fast i tilfelle strømbrudd.
MARS I PAN-MASSE
PELLERIN
80 øre pr. ½ kg.
er altid av samme heie kvalitet
HOBART
har faat guldmeda]je Yed de utstillinger den har deltat i. Den er anerkjendt som den: mest sanitære, - mest driftssikre, mest økonomiske og derfor i længden den billigste. Indhent offerte og vi vil tilstille Dem referencer i massevis fra baleere og konditorier.
A / S VAN BERKELS Patent. Tomtegaten 13 - Oslo
ING. OLAF MØRK
Aut. Ele k t r. Inst ali at ør. Norbygaten 5 Telefon 814!3.
Elektr. anlæg, Utfører: Bakerovnsanlæg, Motor- og LysRingeledn i ngsanlæg, Hustelefonanlæg, Stigeledninger, Etc.
C. M. TANNE
Høiesteretsadvokat
Telefon 13127 Grænsen 17, Oslo
Benyt Essentser fra H. A.J. Buchholdt
Derved sikrer De Dem et godt Resultat.
Landets ældste Firma i Branchen.
Telegr adr • Buchholdt>. Telef. 14717. Keysersgate 3, Oslo .
Lager i Bergen : A/ S H. ter Jung & Co.
NORSK BAKERTIDENDE
Utgitt av " Bak er mestr enes Landsforening".
Nr. 11
1930
R e d a k t i o n : Bakermestrenes Landsforenings Ho,,e dstyre Redaktør Ing. Leif Larsen, Teknologisk Institutt, Oslo Telf. 64 676 Abonnement kr. 2,40 pr. år tegnes ved postanstaltene eller i eksp. Ekspedition A/ S J. Hose Deist, Munkedamsvn. 3 b, Oslo. Tlf. 24 po
November 29. årgang
Innhold: Kornmonopolets første år. - Bjølsen Valsemøll e - Hjelpetroppsarh eide. - Permanent meglingsnevnd. - Bakerhåndverket i Danmark. - t Bakermester T. B. Strøm. - Bakermester Chr Lindahl 60 år. - Mark e dsov e rsikt.
Kornmonopolets f ørsfe 0 ar.
I disse dager utsendes beretningen om Statenis kornforl'etnings førr:ste .driftsår. I beretningen inntas først loven av 22. juni 1928 i sin helhet, dernlæst 1:'edegjØres for kornfo r.retningens administr8Jsjon s1a,mt k!CJ!rnrådets og kornankenevnd/eins .sammensetning og gjøremål. Derniæst kommer de e'nkelte avdel:ingers ber,etning,er, først avdelingen for norsk korn. Der blev i sesongen 1~29~30 innkjØpt i alt 25 500,2 tonn norsk korn, nemlig 3402,8 tonn hvete, 915,1 tonn rug, 10 107,8 tonn bygg og 1-0 07 4,5 ton n havre. A v de enkelte fylker har Akershus 1'evert mest. Dernæ,st k!ommer i re kkefØlge Hedmark, Østfold, N orid'-TrØndelag, Vestfold og Opland. For hv eten s vedkommende står Hedmark nu som største lever,andØr, mens det f Ør har vært Østfold ell-er Vestfold. Hedmark leverte også mest æug, meins Norid1.. Trøndelag er dlen stø,rste leverandør av bygg og Akers hus av havr-e. Kornet kvali~ tet har på grunn av ugunstige hØstningsf orhold vært noget under middels. 61,6 pct. av dette korn blev levert til handelsmøller og 8,3 pct. til bygdemøller. Bryggeriene har brukt 2134 tonn norsk bygg.
I beretningen redegjØ.res vi.dere for den nye korntrygd s•om blev vedtatt av kornrådet den 8. oktober 1929. Likeså om formelsalget, bygd~mØUeind:ustri,en og ,støtten herti l , bl. a. ved ansettelis,e av møllekyndig konsulent, samt forsøksvirksomheten som skal foregå i samarbeide med Bakerlaboratoriet.
Beretningen fra iaNidelingen for utenlandsk korn begynner mied en meg-et interessant oversikt over kornmarkedets stilling i tiden 1. juli 1929 til 30. juni 1930. Over-
s ikten er en ek-strakt av de måneds-oversikter vårt blad! har hatt fra Statens Kornforretning i det forløpne år, så vi skal ikke gå riermere inn på den her. Derimot tilla.tier vi oss å innta klaipitlet «InnkjØpsdi,spos'isjoner» in extenso :
«En av Statens Kornforretnings viktigste opgaver eir å sØ-rge for at landets behov av korn og m~l til ,enhver tid er rikelig dekket, og at reservebeho-lidning,er holdles i den utstrekning forholdene tillater. Det vil derfor være nødvendig at der holdes tilstrekkelige beholdniinger av idre forskjel1:ige kvaliteter korn hos samtlige møner i lian.det, således at man ilklke risikerer driftssitans på grunn av forsinkelser i tilførslene eller på grunn av plutselig Økning i avgangen som fØlge av konjunkturfo.rho,ldl etc. Ved siden herav må der også holdes lagre av de foo-skjeHige typer og kvalitJet•er a.v impoc:tert hvetemel.
Det minimumskvantum som ansees påkrevet for å holde mØJl1ene i jevn drift, og som en nødvendig reserve av hensyn t i,! efterspØ:r,sl,en og beho,vet for de forskjellige kvaliteibe'l", kan anslås til ca. 75 0-00 tonn sammenlagt for rug og hvete. Hertil kommeir behoilidndngen av •impo~ert 1meil., som efter -de nuværende forhold i gjenniemsnitt vanskelig lkan holdes, under 8 000 tonn fordelt på gro,ssi,stenes og statlens lagre.
Foruten de beholdninger, som stadig må forefinilles ilan<let, er det nøcwendiig at dier kommer en regemlessig tilfØrs-el for at beholdningene sik.al kunne vedlike holdes. Det minimumskvantum korn som i ailmindeLighet bØr være svømmende og kontrahert og
som altså kommer som •et tillegg til de i la,ndet værende beholdll'inger, bør i almindel.ighet ikke vær,e under et kvantum svarende til ca, 6 ukiers behov eller ca. 35 000 tonn korn og ca. 6 000 tonn utenlandsk hvetemel. Såfemt tilfø,rslene hovedsakeli ,g kommer fra fjernere liggende markeder vil disse kvanta antag-elig visie sig for knappe selv som min,imumskvantum betraktet, idiet komet jo må kjøpes nogen tid før s kibning finner sted bl. a. a,v hensyn til tonnasjeslutningen og fra såveJ Sydl-Amerika .som ve~ kysten av Amerika må man i almindelighet regne med 6 ulker f.ra lastningen påbegynner til varen kommer frem til Norge.
Sammenlagt utgjØr altså de kvanta som ko•rnforr:etningen til enhver tid nØdvendigviis · må dasiponere ca. 110 oo,o tonn ko,rn og ra. 14 000 fonn utenlandsk hvetemel; uten at dier ,er tatt hensyn til nogen særskiilt reservelagring og uten at dier er tatt hensyn til disponering utover det Øieblikkelige behov med sikte på å kunne holde sig avventende i nevneverdig tid under ugunstige marked!sforho1dl, med ,andre ord vil dette si at de varer Statens Kornforretning ,selgeir som regel vil vær1e innkjøpt 3 a 4 måneder tidligere enn det tidspunkt på hvil!ket .salget finner sted.
Det vil av foranstående fremgå, at det er først når man kommer vesentlig utover engagements; på ca. 125 000 tonn korn og mel at det blir .spørsmål om innskrenkning ning eller utstrekrung i disposdsjonene med kon~unktur.svingnfog;eir for ,Øie. Statens Kornforretning kan like så lite som en privat forr ,etniing i branchen undilate å ta standpunkt til !konjunktursvingningene og den søker derfor i minst like så stor utstrekning so m en privat forretning å holde slg underrettet om markedsforholderne og d 1e faktorer som har ener antas å ha innflytelse på prisene. Når Statens Kornforretning ikke kan un:dgå å ta standpunkt til
konjunkturforholdene, ,er ik'.we årsaken den at K01rnforretningen anser det ønskelig a spekulere, men det er nu •engang ikke mulig å drive kornforretning uten at man inruenfor vjsse grenser er nø,d1sag, et til å spekul•ere. Spekulasjonen består ikke bare i at man kjøper et s,tørr,e kvantum enn man s trengt tatt behøver for å dekke det nødvendig.ste behov; :det vil være 'liike så stor spekulasjon å undlate å kjøpe. Bare den ting at man må ta standpunkt til hvorvidt man skal kjØpe idag eUer vente tH imorgen, ,er spekulrusjon. Saken er at det er teknisk umulig å foreta :inndeilming av årsbehovet me,d like store kvanta hver dng, og aU :den stund man ikke kan gjØre dette må disposisjonene mere eller mindre kunne sies å være spekulasjon, såfremt man skal gå ut fra dette ords bokista.v,el:ige betydning. Ifornforretll!ingens -innkj ØP fra starten og til årsskiftet kan stort sett sies å være nødvenidige ilisp,osisjoner til dekning av landets behov, idet man dog herunder selvfØlge1ig har isØkt å finne d!et best mulige tidspunkt for kjØpenies plas,ering. Fra februar 1930 har man imidlertid fulgt en bestemt linje for disposisjonene med .sikte på markedsutviklingen. På grunn :av de relativt rimelige pris er på rug har man konsekvent sørg•et for å være godt dekket i denne vare, mens man likeså konsekvent har ligget knapt dskket med hvete og hvetemel som fØlge av at hveten lå ualmindelig hØit i forhold til andre kornsorter. Man har hele tiden, inntil dette t idispun~t dia beretningen skrives i oktober, konsekvent fulgt denne korte linje for hv,etens vedkommende og <ren l:angie linje for rugiens vedkommenide . Prisfallet for: rug sit.anset forholdsvis tidHg og den har periodevis vært gjenstand for sterk opgang, mens fallet i hvdepri ,sene har fortsatt, således at der nu ikke leng,er er nogen unormal stor diifferans•e mellem rugprisen og hveteprisen. Som følge av iden
Velsmakende fe{ Kremfløte anbefales fra
C. TUFTS MEIERIER
T e le f o n : l 6 1 5 4.
Referance: Hr. conditor Sim. Solberg
Mangeaarig leverandør til de fleste større bakerier i Oslo, Freia Chocoladefabrik Hjemmenes Vel m fl. og
over 100 utsalg.
HVAD KOMMER DET AV?
Netop bakere som aldri før brukte bakepulver
H E R ER EN AV GR li N l'<ENE:
I all e o ps kr ift er k un de man også
ut e n p å n oe n m åte å nedse t te kv alitet , s mak og
u tsee nd e, spa r e fra 4 0 til 60 °lo av de n alm in -
d e li g anv en dte egg m e n gde Ba k e pulv e r e t
h a r s p esie l t ve d s in kr a ft ige ovnsdrift, ege nska per
s o m sa vn es h os de fl este a n d re i h a nde l e n fo r e -
k o mm e n de b a k ep ulv e r e Ifølg e a naly s en in n e-
ho l d e r d et innti l 50 0/0 m ere virk s om k ull syr e
e n n andr e bak e pu l vere.
( utdra g av analys eb e vi s av S/8 - r 930 fra State ns
Tekn ol og is k e In s titutt s Bak e rlaboratori u m , Osl o)
finner i da g RO YAL S PE CIAL h e lt uund væ rli g i fag et?
HER ER NOK EN:
Jeg ha r foretatt p r øver me d det t e b ak ep u lver, sa m tidig med to and r e fab r ikke r s b akepu lve r e, for helt at kunne sam m enligne d isses egens k aper. ,,ROYAL SPECIA L B A.KE l' ULVER" viste sig at besidde de n største d ri vkr a f t av disse, foruten at det elle r s har egenskaper, som frem h æver elet for<lelagtig fremfor d e andr e
(Uttale l se fr a h err k o n di t o r m este r E E r ic h sen, T ro n dh je m , da t e rt 6 ok tobe r 19 3 0). Efter opsk r
Gen eralagente rne for Norg e : I. C. SOLBERG & CO. A/ / S OSLO
NS! B ak e pul v er e t v il bli dem o n st r e rt p å Bakerl abora t oriet om c ftcrm. 1. og 2. desembe r.
H j a 1m ar A. Am u n d se n , OSLO
Anbefaler sin
Speclalforretntng for Bakerier & Condltorler
Æ gte Radeburg er H erd flis er f ø r es p å la ge r
THORVALD GRAN A/s
Etableret 1892 TØNSBERG Telegr adr. GRAN
KOLONIAL-, MEL= & BAKERVARER ENGROS
Telefoner: Nr . 80 - 318.
E. B. AAMODT
Tomtegaten 3 -.: Oslo.
Sirup - S u k k e r - R osiner - Sukat- Mandler
S mult - Fri sk e og tørre de frukter.
Te l efo n er: 14580 - 16279 - 16367
MASKINER fo r B a k er ier, Ko n ditorier og N ærin g smiddel br a n c he n 0 1.
Jacob. Schj.ølbergs Maskinagentur.
Kirkegt 14-1 6-1 8 - Osl o. Telefo n : 229 15 Brukt e maskiner billig.
ANDFOSSEN BRUK
PAPEMBALLAGEFABRIKER
a n befa l er :
B.ølgepapæsker
Til paknin g a v: Bløtk a k e r, Kr a n se ka ker, Krin g ler , Ka v ringer, Skon r okk er etc.
Hvite Kakeæsker
T il pa knin g av : Sm å -ka k er etc. for salg ove r disk e n Ob s : Ny m ø n ster b es k. spec ial mode ll.
SALGSKONTOR: NEDRE VOLDGATE · 5 OG 7 OSLO
Telegr a m a dr .: «E MBALL AG E:--r OS L O»
· T elefoner : 20002 , 2 2002
nevnte fremg.a ,ngsmåte har man stadig disponert over et kvantum korn som har vært he1t ut for ;svarlig, selv om d er skuJde inn.treffe en foranda:-ing i markedssituasjonen, idet man ,som nevnt har lagt tyngdepunktet på rugen, mens man for hvetens vedkommende kun har dekket diet aller nødvendigste behov - så å si fra dag til dag. - :Som fØlgie · herav har man st adig kunnet fØlge markedet nedover med nye kjØp, og til tross for det langvarige og ualmindelig sterke prisfail har man vært i stand til å dekke behovet til en rimelig gj ennemsnittspris.~
Importen i b:eretnings-tidisrummet utgjorde 10-8 086 tonn hvete, 174 937 tonn rug, 23 400 tonni bygg, 5323 tonn ha ;vre, 59 0-53 tonn, hv,etemel og 2181 tonn byggryn. Ved budgettåreilsi utløp gjenstod •enda ca. 37 000 tonn kontrahert, hvorav 5558 tonn hv.ete, 18 466 tonn . rug og 7321 tonn hvetemel.
I beretning,en redegjøres videre for Kornforr,etningens kontrakt med handelsmølle:me, og de typer og kv:ailitet er de 11i0rske møller skal fremstille. Likeså kontrakten med gros,sistene, omsetningen av det importerte mel og <lien nye merkning av hvetemel.
.For til enhver til å ha anledning til a tilfredJssiJine efternpØrse1en efter die forskjellige hvetemelsorter har Kornforretningen anlagt spesielle mel'lagæ i Oslo, Bergen og Nidaros. V ed opret1ml 1s.en a:v dis,s,e laga:-e h:a.r man, foruten reservielagring, også tenkt på lagring av mulige melpartier som under gunstJig,e markedsforhoid innkjøpes utover det vanlige importkvantum. I budgettåret er der på disse lagre tilsammen innlagt 1-0 421,1 tonn og utekispediert 7 855,5 tonn.
·Alt salg fra disse lagre foregår fra engrosforha.ndliere. Grossistene betaler et tillegg for :mel som kjøpes fra disse lagre som inntil vlidere er satt til 65 øre pr. 100 kg. Omsetningen fra lagrene var i diet første halvår liten, men har Øket betraktelig gjennem 1Si-ste hal1vår. Som lager i Oslo benyttes 4. etasje i Amerikalinj ie:ns betongskur på
Utstikker I og i Bergen l ste etas je i kommunens betongskur på \Laksevågness.et. I Nidaros benyttes lagret hos firmaet A /S H F. K:lingenberg.
D ess uten har man i Nord-Norge oprettet melfagre, i alt 11, hvor hensikten er at der til -enhver tid skal Hgg-e en del mel i land sdelen for det tilfelle at ti,lfØrse1'en ,syd~ fra •skulde stoppe op. Det er dessuten en fordel for de handLende, når det trenges, a kunne få melet Jevert hurtig uten å vente på den l:ange forsendelse fra byene sørpå. Lagrene er lagt på de mest centra1e steder Av hensyn til rulleringen er diet nødvendig at der stadig selges fra lagrene, så beholdningene kan fornyes. Fra disis,e lagre foregår salget ti,l handlende og innkjøpslag som reg,el mot forskudd bet:ailing til lagierets bestyrer, s,om innsender månedlig opgjØr til Kormforr,etningen. Lagre er oprettet Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Narvik, Stamsund, Sortland, Harstad, Tromsø, Hammerf.est, Mehavn og Vadsø.
Kornforretningen har i det forløpne år hatt et overskudd av kr. 898 820 ,61, som skta,l bie:nyttes tiJ fonds:opl1egning . Resultatet kan . synes overraskende 1itet, spesielt da man har regnet med en fondsoplegning på ca. 3 millioner kr. pr. år. Denne svikt i inntekt skyldes de overmåte vanskelige markedsforhold i det år som er gått. Prisene har heL e tid1en vært fallende, et forhold som kunde ha virket rurinerende på mange forJ'.'letningsfolk i 1k!orn- og melbranchen, om man iår ik~e hiaidide hatt monopol Melet må nemlig betales efter :de gjeldende pr.isier på verdensmarkedet bestillingsdagen. Da utsa.lgsprisene imli<llertid såvidt mulig skal rette sig efter verdensmarkedets priser når melet ankommer og disse ved melets ankomst 1 a 2 måneder efter bestilling er sunk,et er det klart at man må regne . med større elle mindr-e tap. S!e~vfØlg,elig spiller her spkeulasjonsmomentet inn, og det er også Kornforretningen nødt til å ta hensyn til.
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste.
(Garanteres at indeholde 2/ 3 mandler og 1/3 sukker)
Der drives i disse dager en hissig disl}{usjon om Stat ens Kornforr,etnings priser. Vi Ønsker ikke å delta ,i denne diskusjon, ikke fordi bakerne ikke er 'interessert i melprisene, men fordi ·dier sikkert ved fastsettelsen av Kornforretrningens priser er forhold tilstede, som en legmann ikke all. tid hair forutsetninger for å kun:rue forstå og ægne med.
For bakerne gjelder det fØ •rst og fremst å få kvaliteter som man kan arbeide med,
og i den henseendie kan man ikke klandre .Kornforr,etnnng,en. SelvfØlgelig er et monopol mindre elastisk enn en grossist når det gj ,elrder aniskaffielise av spesialkvaliteter til visse deler 1a,v landet. Men stort sett har det nuværende monopol vært meg,et ly,dhØrt likeoverfor bakernes krav, og de melkvalite-ter som n:u importeres står fullt på hØ,ide med de beste av de s•om ,importertes i den fri periode.
Norske Møller li. Bjølsen Yalsemølle.
Alrerlselven - hvad betyr ikke den for · oss her i Oslo. En rekke av våre betydeligste industribedrifter får sin drivkr•aft der-
fra og tusener av arbeidere og funksjonærer finner i disse s i n beskjeftigelse . Ved et vel 16 meter hØ it fall på Sand-
9Jfel og 9Hel er to ting.
MIN
EJlveteblandet fR u g m el
9lvetemel "fl< oh in o or"
aker, stra ks innenfor bygrensen og ca. 1 km. fra GI'efs ten stasjon, er et av landets stør.ste møUeanl,egg, Bjølsen Valsemørle A / S, beiliggende.
Så langt tilbake som man med sikker'het har opllysn inger har .der heroppe eksd.stert møhledrift. I 1885 overtok firma et Bjølsen Va~sem øUe to møller som lå ved siden av hvemndre på den motsatte sid1e av elven av der hvor -den nuværende mølle er heliggende, og litt hØiere oppe. Produksjon en var ida ca. 300 tønder pr. dØgn og denne viste sig snart under forretningens· sterke utvikling å være for liten. Allerede 2 år efter blev den ved omfattende forandringer og utvidel,s1er bragt op i 500 tønder. Omsætningen Øket imidlie,rtid .så ster kt at man s nart måtte se sig ,om efter andre utveier til å få proiduiksdonen hevet. Omkring 90~ årene var nettop :Sandakier mØlile (som lå der hvor BjØls1en V:alsemølle nu er) tilsa lgs og denne blev d:a innkjøpt.
BjØl.s1en ValsemøUe bestod nu av 4 mØJli e.r med en s ·amlet produksjon av 950· tønder. Men efterspørselen steg stadig og man forstod snart at en koncentrasjon av driften var nødvendig. Det blev derfor ibe.s.luttet å rive .samtlige •anlegg og iste den bygg,e op en ,helt ny mØllle der hvor Siandaker Mølle var beliggende. I 1896 .stod denne ferdig. Dette var imidl,etrti,d kun en rug ,og byggmplle . Med åriene meldte behovet for en hvetemølle sig og i 1915 påbe :gyndtes innbygningen av en sådan. 1 1919 stod denne fordig. Man .skulde tr•o at der nu ikke trrengtes· flere ombygninger og modernis,eringer på en tid, men i møneindustrien blir man aldri ferdig hermed, og der har -da og,så like til Sli.ste år stadig vært modierni.seringeæ å for,eta for at møiJlen skal være helt «up-to date».
.Foruten mø1.lebygningene er der siloanlegg, samt Lagerbygninger · med ti[strekMøre
kelig lagerplass for mel og forstoffer. Disse anlegg er fu.Iilt moderne og arbe1i,der helt automati,sik. Dessuten hører der ti:J møMen egen smiebygning og verksted og for transportmidlene er der en k 1ombinert gamsj e- og stallbygning.
BjØ1,sen ValsemøUe A / S formaler nu kun hvete og rug og har en formalingsevne iav 140 000 kg. hvete og 140 000 kg. rug pr. dØgn Møllliens forma1ingsevne av siktet mel er -den s tør,ste av alle nor.sike mølilers og dens kvaliteter har alltid' vært av de førende på det norske marked:.
Hjelpefroppsarbeide.
(Slutn. fra nr. 10)
Denne regel krysses imidlertid av en annen : Det kan godt hende at .man antar en arbeider som hjelpetropp for Lengere tid og sier tiJ ham aUerede vedl tiltredel'sen f. eks.
1. april, at han skal bli ut juli. ISielvom en isådlan arb:cider ef.tw stlstn•evnte betraktning har lovliig krav på 14 -dagers opsigiel.se, så har han i dette tilfeHe fått opsigelse allerede v,ed ti1tr1eldelsen, idet beskjeden om at arbetdet var slutt i juli selvfØlgel:ig må virke som €'.Il opsigelsie.
* * *
Efter dette kia ,n man altså sli :
1) Svenn, som ikke uttrykkelig eller tyd~ Jigvis v.ed sin tiltredlelse ellier ved ansettelsesavtaJen har fått Slitt arbeide betegnet som hjelpøtroppsiarbcide, ,er ikke hjelpetropp.
2) Ved hjelpeitro,ppens tiltreden bØr det uttrykkeliig gis ham beskjed •om hvor len•g'e eller i hv:ilke dage hams arbeide .skal vare
3) Svenn., .som tiltrer som hj-elpetropp, men som uten spesiell fornyelse av hjelpe-
Kjøpmænds
Aalesund: Tlf. 1037 k -1047 k -1237 k -1092. Tlgr.adr.: KJ8PMÆND. Molde: Tlf. 382. Aalesund.
troppsavtJailen blir i bedriftens arbeide i lengere tidi, bør få 14 dagers varsel før fratredelsen hv:i.s frratredel.sesdatoen ikke er fiksert alJerede ved tiltredelsen.
* * *
Spørsmålet ferie opstår neppe for hj •ellpetroppsarbeidier, sie fariffene § 8 a. Hjelpetropp som uavbrutt fungerer i bedriftens ' tjeneste i et sammenhengende tidsrum av 6 måneder vil vel p1raktisk ta,lt :ikke fore-komme.
Hj ,elpetroppsaTbeider antas heHer ikke å ha krav på feriegodtgjØr1else Dette e,r aldeles •sikkert for den bakielrsvenn som utvetydig bare ·eT tiltrått som hjelpetropp og hele tiden efter uttrykkelig beskjed bare har arbeidet som hjelpetropp. TV!il:somt kan spørsmålet om f,eriegoditgjØreis1eJ bli i de ovenfor nevnte tilfellier hvor hjelpetToppen ved uklar beskjed vied ,tiltredel.sen ,eller i a,11 stiIIhet efterhånden gli1 r inn i bedriiftens mere stadig;ei arbeide og blir i id:ette i minst 4 uker, SE:! tariffens § 8 f. I sådant tilfelle er balærmeste:ren fliere ganger tilrådet å betale svennen 4,2 pct. tariffmessig lønn for det antall diager han har fungert som foi.. riegodtgjØrelse, med mindre det uttrykkelig ved tiltriedel,sen viair avtalt mellem partene at feiriegodtgjø,relse ikke skulde ydes. Med andre or.di beskjed bØr alltid uttrykk!eij!ig gis svennen •om at han er hjelpetropp og at han derfor ikke har krav på feriegodtgjørelse.
Herved må imiidfortid fØlgende erindres:
Hvis ,sven n en S1kal få rett tiJ feriegodtgj ØJ:1€Jse må det være nettop fordi han ikke skal betraktes ,som hjelpetropp. Konsekvensen herav bliir imidJertidl igjen den at han heller ikkie skul.de vært lønnet med de hØiere satser for hjelpetr'oppsaribeidet. Ddsse satser er i ,sig ,sielv ,så hØie, bl. a. nettop av den grunn at hjelp,etl'oppsarbeidetr ikke får f.erfogodtgjØreJse.
Herved vekkes igjen det siste spørsmål : Hvis svennens utlønn1ng hele tiden ,skjer efter satsen for hjelpietroppsarbeide, er så det nok til å kunne sli at han uttrykkelig er
Bakere!
betegnet som hjelpetropp med den fØlge at han ikke hiair krav på opsigel1sesfrist og heller ikke krav på f •elriegodtgjØreJ.se?
Dette spørsmål er naget tvilsomt. Man må nemlig erindre at tariffsatsene kun eT minnstelØnnssatser og at d iet derfor :intetsomhelset er i veå,en for at en almind<elig fast ansatt bakersvenn kla1n få en lØnn SIO'IIl er like hØie som hjelpetropps: eller hØiel"'8'. Lønnens hØide eir derfor ikke tilstrekkelig avgjørende når tvist opstår, hvilket igjen viser nødvendigheten av uttrykkelig å betegne arb 1edde,t som hjelpetrnppsa!"beide.
Permanent
meglingsnevnd for håndverksfagene.
På hå,ndve(r~ergru ppens cetn traJ.styres• møte i Oslo den 9. oktober .sistleden bel:tandledes spØ•rsmålet om oprettel.se av en permanent meglings:nevnd! for hv,em ,a,llie tvistemål fagene imellem skuJdie forel,egges fØr man gikk rettens vei 1eller .søkte pressens bishrnd. Nievnden ,skuldie virke som en slags for1ikJe1seskommisjon, og dens avgjørelser skulde iklæ hias nogen rettsvirkning. Formannen foresJog at nevnden for å få størst mulig autoritet burde velges av representantskapet blandt de håndverkere som nØdi størst anseelise og tililit m. h. t. riettsinn og dyktighet - supplert med dinektØrene for Tek.no1ogisk Inistitutt, Håndv•erksforS'kolene og Håndv,erks- •og Inidustriskol,en. Såfremt central.styret var enig i oprettelsen av sådan håndverksnevnd, vildle man anmode bestyrelsen om å uta,ribeide forslag derom, som så sku[de sendes centralstyret forinnen det blev forelagt representantskap og generalforsamling.
Forslaget avstedkom i centralstyret endieJ debatt, og man enedies om et utsettelses~ forslag av snekkermester Haglund, som gikk ut på 1at saken først burde behandles av gruppene. I den anledning har de forskjel-
Den beste Maltkake fåes ved bruk av MOSS MALTEXTRAKT
Forhandler i Oslo: BILLE GODELL, Skippergaten 27.
liige faggrupper i disse dager fra Oslo Håndverks- og Industriforening fått sig tilstiUet følgende 1skrivels:e:
«Bør 0. H. I .F. organisere en permanent meglingsnevnd?
I Central.styrets møte 9. oktober besluttet man å fo:nelegge gruppene ,spørsmåll om hvorvidt foreningen hør opr ette en permanent meglingsnevnd til behandling av tvistemål fagene imelJ.em.
Til orientering kan nevnes :
~gskille-tvister blir nu som regel ikke innbragt for Central1styret. Undtagelser har dog vært gjort som f. eks. i striden gravør -gull.smed, salmaker-tapetserer og nu sist bygg-snekker-tømr,er. Resu,ltatet kan ikk,e sies å være ,opmuntrende - eksempelvi ,s kan nevnes at i sa1maker-ta,petserersake11 kom Centrallstyrcl i to efterfØl,giende møter til 1Jo helt motsatte avgjØre1ser.
Det er dlerfor mange som mener at Gen' tralstyret ikke er det rette forum for sådanne sakler, og i årenes lØp er mange fia.gskilletv:ister avvist av Gentral1styret. Sådanne 1saker er nemlig som re,g,el ytte:r:st innviklooe og sakenes dokumenter så mange
og omstendellige, at ma,n ikke !kan vente at ia.Ue Centralstyrets medlemmer har tid til å ·sette s ig in:n i dlem med den nØd'vend~ge grundghet. Det resultat Centralstyret kommer bil, blir da i mange tilfieUer en ren sympatia vgj Ørel,s,e, og ,en sådan har liten eller ingen juri;dli1sk verdi.
Den vanlige måte er å bring,e fagskilletvister inn for dromstorrene. Men dette er også Hte betrygg,ende. Retten mangler den nØdV'endige s•akkynd(ige sammensetnin:g, og selv • i HØiesterett kan ma,n som i hjulmakersaken opleve de besynderligste avgjØrelrser.
Hensikten med meglingsnevnd er å spare gruppene- for ialfaH nogen rettsisalær og for ,de store utgifter som dermed fØiJ ,ger - og å spare håndV'erkerstanden for de usympati,ske avisfoiidler som sådanne fagskille-tv.ister niy hyppig gir foranledning til. Å v.a,ske sitt skitne linned offentlig vil bidra til å skade standen og til å undergrave håndverksloven.
MegJinigsn •evnden sku'1de nærmest være en forlikel,seskomm!i ,sjon soon skuldie bringe partene sainmen til forhandling og glatte veien med gode råd.
Den æ1-iede gruppes svar på ovenståeI11de
spørsmål bedes innsendt hertil innen 10. november.
Oslo, den 22. ·oktober 1930.
pr. Oslo Håndver.lm- og Industriforerning (sign.) B A. Melby, kontorchef.»
Forslaget vil blii. behandliet på Oslo Bakermestres Forening,s høstgeneralforsamling den 19. no ,vember.
Bakerhåndverkef i Danmark .
I gamle dager var bakning som håndverk ikke særlig ansett i Danmark, og bakerne fikk ikke lov til å d,a,nne laug som andre håndverkere. I de mere velstående hjem påtok hu siets frue sig bakningen, så bakernes opgave bare var å skaffe brØd til de lavere klasser.
Av s•enere beretninger fremgår det at der eksisterte et 1bakeTlaug i det 15. århundre hvilk,et viser at bakerstanden hadde vokset i social hen seende, forsåvidt som deres korporasjon var jevnbyrdig med andre håndverkerlaug.
Kun Maltextraktfabriken
De gjeldende bestemmelser for -laugene· blev imidlertid senere ophe1vet av kong Christian den 4de, men i året 1685 blev der av kong Chriistian den 5te utstedt et nytt de, kret, som fa,stsatte nye regler for danske bakeres laug og virksomhet.
Det er karakteristisk at myndighetene brød sig minst med kvaliteten aN brødet, idet det bare blev kr1evet at bakerne skuJ.de bake «,sundt -og udadlelig» :brØd, mens vekten og prisen synes å ha vært gjensfand for uophØrlig,e inngrep.
I 1862 blev håndverksfrihet innført i Danmark, og fØ[g~lig falt laugsvesenet s skranker, så den frie og uhindred e konkurranse også innen bakerneis fag ,seiret.
Samtidig med at hjemmebakll'ingen i vesentlig grad' blev redusert, b1ev sta ndens sociale nivå hevet, antageligvis på grunn av de bedrede Økonomiske forhold H eirti1 kom betydelig,e fremskritt med hensyn til hygiene og videnskap, og ved utbruddet .av verdenskrigen var bakerne organ isert i flere samaribeidende centrale forbund for de forskjeN'ige deler av landet og KjØbenhavn, og var v,el foriber·edt på å møte den me;st betydelige fremgang bakerfagets historie hittil k,a,n oplyse.
De centrale forbund varetar fagets so-
Vil De sikre Dem >1 ÆgteMaltkage «VA
C U U M » 's God Eplemarmela_de og
LavetafrenMaltextraktfra rene Malfexfrakf ' godt Syltetøt .- fabriken.YACUUM" I kjøp da fra egner sig til baknmg av I ' n d reg l 5 trere t ekte Maltkake. / A/s NORSK .FRUGT-CQMPIGNJE
Tlf 16 329
Statskontrollert. 1y 1898
Tlf. 16 329 j , Jl
Bruk kun nor s k giær saa støtter De norsk industri og norske arbeidere.
ciale og Økonomiske interesser og fasts ,etter bl. a. v~kten ,og prisen på brød. Den betydeli ge utvikling som bakerfaget ha.r gjennemgått i de s,enere år, ,skyldes uten, tvil · like meget led~,Js,ens foruts•eenhet som det personlige initiativ, og trangen til å gjøre sitt beste hos fagets utøvere, og s.ist men ikke m i n:st skyl des det det danskei publikums stadig voks;en:de krav med' hensyn til brødets kvalitet, hvilket utvHsromt har gjort meget til å innskrenke hjemmebakningen.
Med hensyn til kvialitet og smak står visselig det danske brØid fuHt på hØide med hvil k etsomhelist brØd produsert i Europa, og i dlenne foribindelse kan fremheves at ikke bare faget, men også lev,erandørene av råmateria1lene, ':især gjær.industrien og møllene, har sin store ande1 heri.
8om pionerer på bakerfagets tekniske område skal vi nevne KjØbenhavns Brødfabrikker, tidligere Schulstad & Ludvigsen, men og,så forsØlkslJaboratodet for mel og bakning, oprettet i 1919 av Bakernes og ' Møllernes I.a,ug med støtte av staten, hvilket laboratorium i forening med! d1et teknologiske institutt har overtatt udanne1sen av såvel mestre som svenner og læregutter, kan nevnes som en institusjon s om har g:itt faget friske impulser
IfØlge det Statistisk•e Byrå er de mengder av mel og ,kli som årlig konsumeres i Damnark fØ1gie1nde 1 :
173 000 tonn hvete og 156 000 tonn rug.
Den førstnevnte mengde innbefatter også kli, mens den mengde rug som •er opgitt , må aintas å bli brukt utelukkende til bakning av :brød. Til bakning brukes 5 millioner kilo gjær.
Bas€1ril på de rasjoner s1om var tillatt undler krigen, kan forbruket av brød' pr. individ i Danmark 8ettes tH 96 kg. rugbrød og 24,9 kg hvitt brød; di1ssie tall vil dog muligens nu v1ære noget hØiere.
Med undltagelse av den ene store bedrift , KjØbenhavns Brødfabrikker, er de danske baikierfirmaer som regel nokså små, hvilket fremgår derav at antallet av bakerfirmaer i Danma:rk beløperr sig til omkring 3500, som beskjeftiger 6300 s;venner og læregut ,. ter. Ikke-faglærte follk blir neppe anvendt.
Rugb!rØ:diet blir i byene ofte! ~rodiusie/rt i fabrikker spesi1elt oprettet .i dette Øiemed. Herfra blir brødene fordelt hl1a,ndt bakerne, som i a1min<lelighet ,er alm.jonærer i de lokale bedrifter. På landet blir dog rugbrød, hvetebrød' og konditorvarer ofte fremstmet på samme sted.
Efter at av1skaffie~se av nattarbeide 1. juni 1921 v1ar blitt lov, •er mekanis-:ke hjelpemidle1 r i stadlig stigiende gr:adi kommet til anvendelse i danskie bakerjer. Dette er gærlig tilfolle' i de fabrikker hvor der bakes rugbrød, som ,ofte er halvautomatiske, så manuelt aribeiid~ kun anvielndes til å overføre deligen fm eltemaskinen til dleigsprØiten og d ,erfra til bakerovnen. Bakeriene for hvitt brød har som regel bare en eltemaskine og en maskiine ti-l opdieling av ,deigen, mens støtningen, formningen etc. besør,ges av faglærte folk.
De ovner som i alminde1ighett anvendes, opvarme.s med kull, med Perkins kanalsystem tH fordeling 1a;v varmen. Det forekommer sjeldnere ennu at elektrisitet, olje eller gass anvendes som varmekildie.
Innpakning:smaskiner for brød har ikke vunnet inni-Yass i danske bakerier, da forbrukerne forlanger brØdlene leverte i meget fersk tilstand og ønsker å ov,erbevise sig om dette ved å se på brødene Loven stiller imidlertid! strtelng,e krav med hensyn ,til de lokaler hvor brØd selgies, og krevier også at de personer som har med: :f.oridiel:ingien av brød til kundene f. eks. må bære brødene fra vognen til kundene i et hv<,itt k1æde som passer for Øi1emed1et.
Vi anbefaler vore specialiteter
i bakerisyltetøier: bplesyltetøi, bringebærsyltetøi, jordbærsyltetøi - sviskemasse, thebrødfyll, aprikosmarmelade, allianc esyltetøi, Regal, P l enar,
T elef. 65. Telegr.adr. «RAUMA• MOLDE Superiot etc.
I die heliei kan ma1n si at brØd i 1Danmark nu bare selges av bakerne og bakerfirmaenes egne folk enten fra butikk eller fra lukket vogn.
Den omstendighet at rugbrødet av praktiske og Økonomis~ grunn~r produ1seres i forholdsviis store fabrilkki€ir medfØ•r •er en temmelig utstrakt transport frta, fabrikke'I1. til bakex<en, og kan ha forårsaket at bakervogner på iandet ofte brukes som ambulerende ,sa1gssteder, hvorved på grunn av bilenes storie aksjonsrrud!ius endog fjernereliggende byer føl< er ,en skia1rp konkurranse.
tBakermester J. B. Strøm.
Bakermester Johan Bernhard Strøm, Oslo er avgått ved dØden den 30. oktober. Bakermester Strøm var fØdt i Elverum i
1865 og kom i tidlig alder til Oslo hvor han begynte ,i bakerlære. .Han tok svenneprøve hos baker Lindemann i Tollbodgaten i 90årene og arbeidet derefter under fortskjellige mestre inntil han i 1914 startet sitt eget bak,eri i Hausmannsgaten 39. !Dette drev han med fremriagende dyktighet, ,og bakeriet fikk snart anseelse som det sted hvor man fikk byens beste rugbrød. Brukermester Strøm viar meget interessert i foreningsarbeidet. Han del'tok aktivt i Oslo Bakermestres Forening hvor han var styremedlem i 5 år. Her innla han s!ig spesiielt fortjeneste ved hvervning av nye medlemmer, og på en generalforsamling ifjor blev det besluttet å sende ham spesiell takkeskrivelse i den anledning. Per:s,onl1ig var Strøm en stille bramfri personlighet. Han hadde sterke religiØs,e interesser og viar i mange år hove:ddiakon ved den apostoliiske menighet i Oslo. HaIJJs minne vil }eve lenge blandt hans kolleger og venner.
- BERGEN -
Bjørsvigs Melforretning
Halfdan Irgens - Bergenanbefaler prima Melvarer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
MOHR & GIERTSEN
BERGEN
Hvetemel, Sirup, Krydder, Rosiner, Sukat, Essenser, Smult. Rikstelefon 0641 k.
¾H. ter Jung & Co.
BERGEN
Alle sorter krydderier, baker- og konditorartikler
Telefon 3802 Telegr.adr .Jungco Kontor og lager: Nye Sandviksvei56a
Mathiesen & Gjertsen 3/s
Bergen
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrik.
Forsøk vor bak eri margarin
Oonditorvare og Bakervare 111111~111n 1~~111nn1~ 1111~~~~1111~11~111111111111~1~1
A/s Smørfabriken VIKi NO
Bergen
TELEGRAMADRESSE : VALS EM o LLEN
TELEFON : 0994 -4.354
anbefaler
stne prima Melvarer SYL.AGER
Lindahl var medlem av Hakemnestrenes
Landsforening i årene 1917 til 1922. I 1927 gikk han inn i den nystartede" Bakermestrenes Lands-sammenslutning hvor han !s ilden 1927 har vært hovedstyremedlem.
Vi ønsker vår tillidsmann hjertelig tillyk!ke med de pas serte 60• år, med de beiste ønsker for de år som kommer.
Bakermest er Chr. Lindahl, Oslo
er 60 år den 12. desember d. å. Bakermester Lindahl er fØdt i Borre. Han kom i bakerlære hos bakermester Sanner, Oslo hos hvem han ble'V utlært i 1888. Han fortsatte som svenn i sia,m.me bakeri og overtok diet 1 1894. Bakemet nyder den dag idag under Lindahls •dyktige ledellse ry som et av Gamlebyens mest anseede bakerier.
Markedsoversikt oktober 1930 ved Statens Kornforretning.
Efter ,en noget fastere tone ved månedisskiftet falt kornprisene også i ,oktober gans ke sterkt. Vi gjengir nedenfor endel notertinger på de forskj elJige kornbørser i oktober:
Den 10. oktober pubUsertes i De Forente Stater ,en offisri.ell rapport, hvori vårhvete-avlingen blev beregnet til 242 millioner bushels (1sammenJignet med det forrige offisi·elle oversllag pr. 10. september på 240 millioner og et sluttresultat av 228 mill. b!Ush.
ifjor), Samtidig bilev den nye havrehøst anslått til 1411 nriHioner bushels (sammenlignet med d ret forrige overslag på 1391 millioner og ·et sluttresultat av 1239 mill. bush. ifjor). Overslaget for maishøsten, som var imøtes,ett med adskialig inter•ess e, lØ:d på 2047 mirnoner ibushe1s, hv;il!keit va:r: noget bedre enn ventet. Der hiar Vtært rapporter om sterkt fo1Iende innenlandsk hveteforbruk, i-det det årl'ig,e1 forbruk pr. innbygger, ifØlge en nylig utarbeidet statistikk, er falt fra 5,3 bushels ifjor til 4,3 bushels iår En melidrrng om at myndighetene vesentlig med henblikk på den vanskelige situasjon på kornmarkedet skulde viIIe tillate tilvirkning av Øl inneho~dende 4,5 pct. a1!kohol vakte adskillig opmerksomhet. Meddelelsen er imidlertid ikke blitt offisi,e,Jt bekreftet.
I Kanada publisertes i begy n ne'lsen av måneden et overslag fra den såkalte «North Western Grain Dealer's Association» hvori hveteavling-en i de kanadiske prerieprovins,er beregnetles til 390 milli,oner b u shel s, hvilket for hele Kanada tilsvarer over 400 millioner bushels (rapporten pr. 10. september ans'log avuingen til 384 millioner bush ) Der inn lØp i slutten av måneden meldinger om sterkt snefall i enkelt e distrikter h vor adskillig korn ennu iikke var i hu:s . Ledende menn i «·Hvetepoo l en » har sammenkwlt en
/771'/t'· J/ærA-.s/ed cf ,f'ør/orrt>.ro/ng8 E /?GEN K
konferanse for å drøfte mulighetene for Økonomisk støtte hl de dårligst stiHeide farmere i enkelte distrikter «:Hvetepoo len» har for øvrig i månedens lØp redusert si n e priser ( l iste t ermi n) for hvete fra 6 0 c til 55 c. pr. bushel, likesom rugprisen (også lste termin) samti,dig er redusert fra 35 c. til 25 c. pr. bushel, alt levert ,Fort W ilHams.
Fra Argentina har der foreligget rapp,orter dels om k u lde og dels om rustska d e Meldingene ved månedens slutt tyder i m i dlertid på at den anrettede skade neppe har vært av betydning. Av interesse er det den 28. oktober pub l,iserte arealovers l,ag, h vorefter det iår tilsådde hveteareal anslåes ti l vel 21 millioner acres, mens der fol'eg:åend.e år kun bJev høstet et areal av ca. 1 6 mill. acres.
Også fra Australien har meldingene i oktober vært fortsatt gode . De samled,e hvetearealer er Øket sterkt - der nevnes i enkelte stater fra ca. 20 pct. til 50 pct. Økning - ,og de sist i'n n l Øp n e meldi n ger a nslår den .samled e h veteaviling tiil over 20 0 millioner bushels, hvilket er rekordhØ-st for AUlstralien.
Kornsk:ibningene fra Russland har fortsatt med uformi n sket styrke også i oktoher . Ifølge beregninger i den engelSlke fagpress e er der siden 1. august · d. å. skibet næsten
1 million tonn hvete. D e r har i den s i ste ti d cirkuiert rykter om at russerne ska l ha forsøkt å kancellere endel av den tonnasje de tidliger e har sluttet for november/ desember lastning i Sortehavet. Det er ikke ko:rustatert hvorvidt dette betyr en almindelig tilbakegiang i den russiske korn eksport dier om det kun skyldes van skeligheter av mere forbigående art med de innenlandske korntransporter. Der foreligger fremdeles ikke nogen pål1ite1ige opgaver -over størr elsen av årets avilinger.
Der har i den 1s enere tid i enkelte europeiske famd vlært drøftet forhoLdsr1egier mot Russiland s eksport, idet det har v;ært hevdei; at de priser hvortil Rus,sLand i de senere måneder har sol,gt såvel sitt korn 1som andre større artikler, har vært «dumping>> -priser , som virker ø deleggende på importlandenes eget næringsliv. Der er således i Frankrike og Belgien vedtatt lovbestemmelser om ai; russiske korn- og melvarer kun må innføres under spesielle licenser.
' I tilsil1utning til de europeiske ,overslag som b:lev referert i forrige månedsriapport kan nevnes at der nu foretligger overslag over den franske h vete høst, som beregnes til kun ca. 29 mill. quarter:s (mot ifj,or ca. 40 mill. quarters). Der foreligger ennvidere offisieNe overslag fra såvel England s om Østerrike, hvor kornavlingene beregnes å bli litt mindre enn ifjor. HØ1starbeiden~· i
Europa har fortsatt foregått under normale v:æ rforhold. I slutten av mån ede n innløp der fra Ty skland meddeJelse om ny e tommhØielser. BL å blev importtollen på hv et e fra og med 26. oktober forhØiet fra M. 18,50 til M. 25,00 og tolkn på byg,g fra M. 15,00 ti-I M. 20 ,0iO alt pr. 100 kg. (Efter d e n nye importto,H. på hvete utgjør tollen for hvetemel nu .ikke mindre enn 51,50 pr. 100 kg.). Ty sk land innhøstet iår en •overordentlig stor potetJhØ st (nemlig ca. 47 millioner tonn) og der er ,so m fØ 1lge herav fremkommet forslag om tViungen iblanding av potetesmel i brØdmelet, likesom der arbeides for innfØrel.se av en lov om tvungen iblanding av rugmel i hvetemelet. - Fra bondeorganisasjoner er der rettet hen:stilling til myndighetene om å forby iblanding av utenlandsk hvetemel i det tyskmalte, hvetemei. Der har også vært nevnt muligh eten av å gå til tv:angsreduksjon av landets rugarealer for d•erved å Øke hveteproduksjonen som ennu ikke er tilstrekke,!ig til dekning av landets behov .
I England har der i månedens 1Øp v'ært avho.Jdt en rilk!skonferanse, hvor jordbrukskrisen har vært en a.v hovedpostene. Der blev behandlet forslag som tok s ikte· på a støtte kolornienes korneksport, således bl. a. et «kontingenteringssystem» hvorefter England :skulde forplikte sig til å kjøpe den overveiende del av sitt behov fra k:oloniene.
A/s ]RA_GrNAJRl ]~.
JBt J~ JR{ <G J~ N
KORN, MEL OG FORSTOFFER
TELEGRAMADR. : RAGNAR - RIKSTELEFON 0720
STOREMØLLEN
Forhol.id-et, som har vakt adskiHig opmerksomhet på det internasjonale kornmarked, er fremdel€s under drøftelse.
Der er slutten av november ti'llyst en såkalt </1\Ylif;r:edskonferanse» i Genf, hvor nasjonenes representanter vil drøfte- avskaffelsen av inn- og utførseJsforbu,d, for de viktigste varesorter. Likelede-s skaJ der i midten av desember holdes en internasjonal lronfiey:anse i Rom til drø,ftel:se av forskjell~ge jord.bruksspørsmå l.
Når mar!kedisrprisen også i oktober har vært falJende, skyldes dette i vesentlig grad
de forts-att gode meldinger fra Argentina og Aiustralien, Russlands .store eksport og ennvidere de stor•e- kornbeholdninger i eksporUandene, Ukesom også den fortsatt herskende depresjon har vært medvirkende. Nogen .snarlig prisopgang av betydning kan neppe ventes medimindre tilf Ørslene fra Russland skiulde falle heilt ,eller :delvis bort, eller der fra de to store produksjonsJand på den sydl ige /halvkule slku1de komme dårlige meldinger i ide kommende uker.
Einar Staff
(Tidl. F. C. Balling & Co,) Tomtegaten 21 'B, Oslo.
Telefoner 16 356 - 27 420
Colonial - Mel Bakeriartikler En gros
Redaktør: Ing eniør Leif La rsen
Bakke Mølles Rugmel og Qrøpsorter
som i kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av a11e.
Ood bakeevne, stort utbytte!
BE.MERK: \'i sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknologiske Institut.
Peter Larsen & Co., Oslo
Slenersgaten 10.
Telefoner: 16293 - 15281 - 14474
MOSS
IKTIEMBLLER
Vær fordringsfull med . hensyn til melets kvalitet og utseende!
Bruk bare
HYETEBLINDEDE
det opfyller dP strengeste krav.
HOLM & CO. A/s
- TRONDHJEM -
Colonial og Hvetemel en gros
Telefoner 137 k - 2245. Telegramadr.: • Hansholm•
A/s CHR. JOHNSEN
TRONDHJE~
Anbefaler alt til b a k e rf a g et h e n :h ø r e n d e
Telef. 714 - 2166 - 5231. Telegramadr. «Import..
En flin/1 baker bruker gode saker: KONDITORVARE
EITRA BAKERVARER
Fra
Skiens Margarinfabrik 1/ S
Høiesferefsadvokat E. Malm
Karl Johansgt. 27, - Oslo
Procedure for alle retter. Økonomiske ordninger . - Formuesbeslyrels e . Eiendomsomsælning.
BAKKE MØLLE V. AKER
VAKSDAL · MØLLE BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN Telef. 5010
Søker De forbindelse med bakerne?
Alle bakermestre i Norge av nogen betydning leser
Norsk Bakertidende.
;
Annonser mottas av ekspedisjonen A /S J. R.oae Deiat, Munkedamsve i en 3 b , Os lo Telefon 24320.
