andet over er Sigdalsbrødet nu lansert, og det er neppe mange steder hvor det ikke bakes. Det er da interessant åta et overblikk og prøve å oppsummere de erfaringer som hittil er gjort.
Vi kan da for det første slå fast at det nye brød har fått en pen start. Saken var godt forberedt, og man ungikk den hesblesende pågang som må ta sin del av skylden for husmorbrødets kranke skjebne. Press en over hele landet var informert - noe vi vel kan takke Brød-Fakta forog reaksjonen har vært meget gunstig. Avisutklipp fra alle deler av landet gir brødet en velvillig omtale , og bakerne på flere steder har fulgt opp ved å invitere den lokale presse til smaksprøver - et utmerket tiltak!
For Oslo"området hadde man særlige propaganda-muligh eter på den store mat -messe «Dagens husholdning » på sjølyst. Her hadde BrødFakta en fin stand hvor alle gjengse brødt yp er var utstilt med opplysende tekster, men hovedinnsats en var viet Sigdals-brød et. To flinke og vel informerte damer delte ut smaksprøver og måtte svare på utallige spørsmål fra de tusener av besøkende , hvis interess e var h e lt frapperende. Det gikk med ca. 100 brød daglig til smaksprøver i d e ti dagene messen varte, og det blir mange tilsamm en. Hva skal vi gjette? 30000? 50000?
Pressen utover landet har intervju et bakere for å hør e deres mening, og den var stort sett meget positiv . Enkelt e skeptikere fant e s d e t nok, men de aller fleste mente at det nye brød et er komm et for å bli.
Sigdals-brødet har a lt så fått e n god utgang sposisjon, og nå gje ld er d e t å holde stillingen. Dette er igj en et spørsmål om å holde kvaliteten! Mange aviser har fremhevet brødets gode smak og kraftige aroma, men d en avhenger i høy grad av at resepten overholdes. Gjennom mange prøver er mengden av de smaksgivende b estanddeler blitt nøye avpasset, og det sier seg selv at utid ig klussing o g slumping ikke må forekomme.
Vi, og flere med oss, har fulgt m e d og sammenlignet brød av fors kj e llig opprinnelse, og når sant skal sies har ikke alt vært like godt. Og man må ikke tro at kundene er likegyldige med hva man b yr dem. Husmødrenes interesse for det ny e brød er påtaglig, de snakker sammen og ut veks ler erfaringer, og vi kjenner dem som h e ller har gå tt til en annen baker selv om d e m åtte gå noe l e nger, for å få det gode brød. En b aker som er likegyldig m e d produksjonen brin ger ikke bare brødtypen som sådan i miskreditt, han ø d elegger også for seg selv.
En sa k som in t eressere r mange er spørsmålet om garant i for at sammensetningen overhold es. K an vi ikk e få Vare-Fakta på Sigdalsbrød , sli k so m vi har d e t på husmorbrød, spør en innsender i Aft e npo s t en.
Til d e tte kan svares at det nok lar seg gjøre, men at det vil bli e n omstendelig og kostbar affære. Som d et nu er, har man innskrenket d ek l arasjonen til d e t som e r trykt på de gule pos er: Inneholder 55 % sammalt mel. Dette er d et vi kt igste punkt, d e t som kunden er mest int eressert i å få gre i e på. Slik som det står blir denne erk l æring en tillitssak mellom bakeren og h ans kunder, og bakeren må da sørge for å være denne tillit verdig.
No e som kan skape forvirring er dels dette at noen bakere leverer brødet rundstekt, andre i form e ll er sammenskjøve t - og dels dette at no en bruk er en grov, andre en finere sammaling. B akerne er blitt stilt fritt her for å kunn e tilp asse seg til kundekretsens ønskerog man bør da om nødvendig forklare kunden at forskjellen b are li gger i disse «y tre ting », mens samm e nsetning og næringsverdi er den samme.
Sigdalsbrødets fremtid ligger i bakernes ege n hånd. Vi håper at b røde t må fortsette som det har b egynt, og at det i d e t lange løp må bli et skritt på veien til det en d e lige mål: Et øket brødforbruk i Norge.
EN VEKKER : Frem for norske kaker!
Som omtalt i forrige nummer h a dde A / S P ais den 21. september innbudt BKLF' s s t yre samm e n med et større antall bakere fra O s lo -om r å det til et møte, hvor firmaet r e degjorde for si tt reklameopple~Hl' til beste for norske b a keri - og konditori -produkter Vi skal her ikke g å n ærme re inn p å selve opplegget , som firm ae t selv nok sø rger for å gi all ø n s kelig publi sitet, men bare nevne at det nu frembys et utvalg av va kre emba ll asjetyper, plakater og annet med s lagordet Norske kaker - fersk e kaker - gode kaker .
Det s om imidlertid måtte s lå enhver som var tilstede p å det nevnte mø te , var den redegj ø r e lse som firmaets repre se ntant er ga for de under søke lse r som de hadde foretatt i forbindelse med butikkhand elens rolle ved omsetningen av baker - og konditorvarer. Fabrikkeier Raanaas var blitt oppmerksom på dette under en tur i vårt øst lige naboland, og deretter hadde salgssjef Mediaas foretatt en rundreise til en del svenske b yer ikke så langt fra det norske østlandsområde, utrustet med k a mera og fargefilm. Turen ble avsluttet med noen be søk i norske forretninger omkring Oslofjorden . Man fikk for det førs te et overveldende inntrykk av hvordan omsetningen i supermarkeds og se lvbetjenings form har inntatt en ledende sti llin g i vårt naboland. Selv i de mindre svenske b yer som ble besøkt fantes flere store varehus for næringsmidler, og det var frapperende å se h vor s tor plass baker- og konditorvarer hadde f ått i dis se forr etningene. Lange hyller var fylt med van lig brød , den svenske spesialitet « kaffebr ød » , formkaker o g andre kaker , wienerbrød, tørre små kak er og fylt e kaker, alt sammen pakket i gjennomsiktig plast. Her må vi innskyte at svenske varer i stor utstrekning ligger bedre til rette for pakking i pl ast, i alle fall hva brød so rter angår. Meget av det sve n ske brød og alt kaffebrød har en tynn skorpe eller ha r en overflate som minner om hveteboller , så her er intet å tape - men vi må minne om at brød som b ø r ha sprø skorpe taper sin sprøhet i et vanndamptett plastomslag. For slike va rer er vanlig porøst papir å foretrekke . En annen om ste ndighe t som letter plastpakkingen for svenskene er at d e store produsenter kan kjøre i to skift eller kan s kj e d ø gnet rundt, så de h a r tid til å la va rene avkjøles før de puttes i plasten - et vesentlig punkt for holdbarheten !
Vi g å r ut fra at en betydelig del av det bakver k s om presenteres for svens ke kj ø pere i selvbetje-
ESBE
eggsentrifuge
en virkelig god nyhet for alle forbrukere av egg.
Nær 100 % utnyttelse av eggene
Sparer tid og arbeidskraft
Leveres også med plommeskiller
Enkel i bruk
Lettvint rengjøring
Uttagbar innerbeholder for lettvint tømming av skall
En rimelig investering som gir store besparelser
EC I med plommeskiller
Leveres i 2 størrelser:
ESBE EC I med kapasitet ca 60-75 egg på ca. 50 sek.
ESBE EC Ill med kapasitet ca. 300-360 egg
Maskinen er i løpet av kort tid levert til et stort antall bakerier og konditorier i Norge
Ved det store merutbytte vil maskinen snart ha tjent seg inn
Prisen er en behagelig overraskelse!
ningsbutikkene ikke behøver å være dagsferske varer. Uten å vite noe positivt, vil vi tippe at man ved bruk av emulgatorholdige fett bevarer produktenes mykhet , og at mugghemmende midler gir dem en «levetid » i hyllene på flere dager før det kan merkes noen muggvekst. Slike varer som formkaker har ennu lengre holdbarhet.
Alt i alt , presentasjonen i de svenske butikker var overveldende både i mengde og vareutvalg Men hvordan ser det så ut i de norske butikker ? Vist finner vi baker- og konditorvarer der også, men ikke på langt nær i samme omfang. Vi vet ikke om det ligger hos kjøpmennene eller hos bakerne , men det er som om man først nu har begynt å få øynene opp for hvilke salgsmuligheter for baker- og konditorvarer som finnes i supermarkeder og selvbetjeningsforretninger. Hvis kjøpmennene har trodd at bakervarer var lite lønnsomt å selge, så må de komme til ny erkjennelse. Avansen er stekrt bedret , salgsmåten krever lite kapitalutlegg, og omsetningshastigheten er stor. Dertil kommer det pluss-salg som brødvarene drar med seg , smør, margarin , pålegg og så videre.
Bakerne på sin side må innse at en stigende del av salget på deres område er i ferd med å finne nye veier. Man må akseptere at det kjøpende publikum idag er innstilt på å kjøpe alle sine matvarer på samme sted , og ta konsekvensen av det. Vil bakerne ha sin del av salget , må de selv arbeide seg inn på de nye kanaler.
Dette er noe som deres utenlandske konkurrenter for lengst er på det rene med. Bildene fra de norske butikker viste overveldende klart hvordan utlendingenes agenter har forstått å finne seg gode plasser som ligger strategisk heldig til for salget. Danske kavringer , svenske og danske kaker, engelske og andre utenlandske kjeks breier seg i hyllene Det smarteste trekk av alle er plaseringen av et stativ med fint innpakkede kaker rett ved kassa-apparatet, uten sammenheng med plaseringen forøvrig. Vi spurte en dame som hadde forsynt seg med en slik pakning hva som hadde fått henne til å ta den , og svaret var meget opplysende: Det var kø ved kassa-apparatet !
Det er slike salgsmetoder de norske bakere nu skal møte , og det er dette NS Pals vil hjelpe dem med. Man må lage like gode kaker, ha like vakre omslag å pakke dem i , og ta kampen opp med konkurrentene om pla s sen i butikkene. Her skal innskytes at blant de ting som Pals kan levere, er også kakestativer for strategisk plasering i butikkene.
Vi kan til slutt opplyse at bakernes og kondito-
renes organisasjoner ikke har ydet tilskudd til d en kampanje som er tatt opp Det er A / S Pals eg et initiativ, og firmaet bærer også selv de meget betydelige omkostninger . Dette s etter en gren se fo r kampanjens omfang, som har m å ttet innskrenk e s til østlandsområdet , hvor den utenlandske konkurranse hittil har vært mest merkbar.
Vi må regne med at denne konkurranse vil bli mer intens og spre seg ut over landet , og bakern e i andre områder vil da også gjerne ha støtte i sin e oestrebelser for å møte konkurran s en. F ø rst o g fremst trenges det penger , mange penger. Det arbeides med en ordning så at de store leverandører til norske bakerier kunne gå sammen om å yde tilskudd, og selv om det har vært en del vanskeligheter, vil vi uttale håpet om at de interesserte parter kan bli enige.
Men bakere og konditorer kan ikke bare sitte og se på at andre gjør arbeidet for dem. De må selv yde sin del. Og det haster. Det materiale som ble lagt frem på Pals' møte ga et overbevisende uttrykk for dette. Det var en kraftig vekker !
Mist aldri troen på menneskene Menneskeheten er som et hav ; selv om noen få dråper er skitne , blir ikke havet skittent Gandhi
~,rORMS (!> CHEM.JABORATORIUM
OSLO
E ta blert I 8 97
BAKER IARTIK LE R
S pes ia lil el:
ESSEN SE R
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver
SPECIALE
Eksempler fra vårt leveringsprogram:
3 typer eltemaskiner i
tilsammen 8 forskjellige størrelser
er verdenskjente
Liten eltemaskin
ROTEX RK 10 S, kjørbar , med avtagbar eltekar for 13 kg melinnhold
2 Hurtigeiter
ROTONDA 35 S og 50 S med 4 eltemetoder, 2 hastigheter , kjørbar, 2 størrelser for 35 og 50 kg mel innhold
3 Hurtigeiter ROTON DA 75 S og 100 S som ovenfor , men med kjørbart eltekar , 2 størrelser for 75 kg og 100 kg melinnhold
4 VIENNARA, robust eltemaskin for tunge deiger og store krav 3 størrelser for 150 kg , 250 kg og 300 kg melinnhold
Besøk ved bakeriutstillingen i Dortmund september 1964
Ved Wilhelm Clausen, S T.!.
Tidsskriftet «Der bayerische Backermeister » skriver : « Iba » 1964 , med sine 50 000 m 2 grunnflate til utstilling, er den største fagutstilling til denne tid. På oss be søken de virket den helt overveldende med alle sine stan ds ,......, 504 forskjellige i alt ,......, Det oppgis å være til stede utstillere fra 15 nasjoner på utstillingen , og man regner med å få besøk ende fra 30 forskjellige nasjoner
Det hele er et kjempeforetagende som sikkert har slått an hos fagfolk, forretningsfolk og det brede publikum Fullt av mennesker over alt, det demonst rere s, snakkes over h øyt taler og diskuteres
Man ventet på forhånd ikke noe særlig nytt på denne ut s tillingen , det var jo skjedd så meget på maskinenes og ovnenes område , men likevel måtte man konstatere at fremgangen er skjedd ved forbedringer og videre ut vik ling ,......, til dels meget store og gode forbedringer på kjente maskiner. Nyheter ble av de store firmaer demonstrert i mønsterbakerier, der man bakte og demonstrerte bruken av såvel ovner og maskiner som spesielle råvarer.
Ut stillingsområ det grenset til 2 Autobahner, og publikum fant for det meste også veien til Westph a lerh a lle over dis se autobaner. Sikkert av den grunn h adde også de norske messebesøkende bilene sine med . Noe vanske ligere ,......, særlig med tilbakereisen til losji og hoteller ,......, var nok reisen for utenb ysboende som måtte bruke trikk og bane , d isse var ikke bygget ut etter norske behov. Her i indu s trisentret spi lte bil og Autobahn størst rolle for publikum trafikkmessig
Skulle man få rede på alle nyheter og detaljer på
ESSENSER DRESSING
utstillingen, måtte man få demonstrert maskinene og personlig s nakke med alle som viste fram disse. Likevel ville det sikkert være vanskelig å få med alt. De norske maskinforhandlere var på plass i de forskjellige stands og kunne redegjøre for nyheter ved sine maskiner. Selv om man ved overfladiske studier syntes det var kjente ting , var likevel forandringer og forbedringer skjedd siden sist.
Firmaet F K. Finborud A / S holdt til i standen til det hollandske firma « Benier », som viste fram sine maskiner hvorav Deigdeleren nå var av ny type Den hadde meget stille gange og en ekstra sikring som stoppet maskinen når noen av dekslene ble løftet på. Ma skin en vi l således ikke kunne gå når den gjøres ren. Den hadde ny type trykksmøring og ny sikring uten pinne . Denne sikringen var en slags friksjonskopling som spratt ut når et fremmedlegeme kom inn i dele - mekanismen. Når et slikt fremmedlegeme er fjernet , kan friksjonskoplingen trykkes inn igjen og maskinen er atter driftsklar.
Denne deigdeleren har et nytt to - kammersystem. Sugekammeret reguleres nå slik at det ikke suges mer deig inn i dette enn det nødvendige for målekammeret
H vileskapet har fått nytt matingsapparat som regulerer hviletiden i skapet ved at deigemnene valgfritt kan føres til posene 1 , 2 eller 3. Man får således nå 3 forskjellige hviletider ved å bruke dette matingsapparatet.
Hvileskapet har dessuten fått en elektrisk tørker over posene , for å hindre infeksjon og for eventuell tørking av klebrige deigemner Posehengslene kan ikke lenger tippe rundt. Posene er av nylon-netting.
Hvileskapets drivmekanisme er plasert samlet på siden av skapet, slik at en lett kan skifte sikkerhetspinne , om det skulle bli nødvendig.
par arbeidskraft
øderne maskiner løser Deres problemer
UNIVERSALMIXER
med egenskaper som enhver fagmann blir begeistret for. Det vet vi.
Den har tr i nnløs gear så De bestemmer selv hastigheten. Derfor er maskinen ypperlig både som pisker og elter
Leveres med og uten hjelpemaskiner
Leveres i størrelsene 15 , 27 , 40, 60, 100 og 150 Liter
Uovertruffen i form - teknikk - kvalitet
KEMPER
brødoppslag arbe ider selvstendig , sikker på alle deiger, maskinene er kjørbare, sparer plass , og rimelige i anskaffelse.
De får den mest positive uttalelse fra Deres kollega, som har dette anlegget
En d emonstrasjon vil overbevise Dem
KEMPER transportable anlegg med 2 hastigheter b I D R. A N D E R S E N SØN A/5
Langrulle ren har nå fått teflon-belagte*) valser, og man har utskiftbare trykkbrett av forskjellig lengde Man har også spesielle langrullere for automatisk oppslag av form-bakverk, hvor det oppslåtte bakverk går rett i formene. Det finnes dessuten en « Benier » deigdeler med avdeling av 2 og 3 deigemner samtidig, som så sorteres etter hverandre på bånd. Denne type har 3 kammer.
Det kommer også snart på markedet en ny rundvirker i rustfri legering, med lydløs gange, riflet trommel, regulering av varm og kald luft, eller uten luft
På « Beniers » stand sto dessuten rosinvaskere , brødskjærere, mandelskåldere, formkake-fyllemaskiner og den fantastiske småkakemaskinen med roterende fyller og med sprøyting og kutting. Til denne kunne leveres stålbånd-ovn , der maskinen følger båndets hastighet under påsprøytingen
En merket seg videre « Diosnamaskinen » med 3 knaingshastigheter, og at « Rondo» ,........, den sveitsiske kjevlemaskinen ,........, nå hadde fått automatiske nedkjevlingsmuligheter etter 3 forskjellige skalaer. Dette er jo av den aller største betydning for effektivt arbeide, og den skulle nå være så å si «idiotsikker »
*) Teflon er et plaststoff som hindrer klebing
Samtidig har man konstruert en ny mekanisme til feste av skraperne, slik at brettene ikke mer behøver å fjernes når skraperne tas av og settes på. Til denne maskinen fulgte også med en ny rundvirker og et spesialapparat for innføring av brødene i maskinvalsene når denne kjevlemaskinen skal nyttes til ut langing av brød.
Videre kunne en merke seg at Monsunovnen hadde fått nytt spesielt skyveapparat, slik at den kunne betjenes av I mann
Firmaet A / S Bakerimaskiner hadde kontor i Elektro Dahlens stand , som på denne utstillingen viste sine små konditor- og bakerovner. ElektroDahlen har stor leveranse av disse ovnene ,........, særlig til det engelske marked ,........, men også over alt ellers i Europa og i andre verdensdeler. Van Dykes oppslagsaggregater, som forhandles av A/S Bakerimaskiner, har fått ny forbedret deigdeler. Det er en to-kammer-maskin med forenklet system og med en lettere og sikrere transport av deigstykkene til rundvirkeren. Denne vanlige størrelse av deigdelere har således samme prinsipp som tidligere bare typer av to og tre kammer hadde. Van Dykes rundvirker har lang virkebane ,........, to ganger lenger enn vanlige typer som er kjegleformede. Den har fortinnet trommel og alle kontroll-organer lett til-
TEME
BL. SIKTEMEL
. reves h god I . ?n<IJær.
Fra laboratoriets kontroll med gjærens kullsy,eutv kling.
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær må man derfor kreve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme så langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
• wiener med BORGAR
8åde Basen og Wiener er ypperlig til wienervarer , men bruken varierer noe med temperaturforholdene i bakeriet.
Basen har meget lavt smeltepunkt som gjør at den er smidig og lett å arbeide med i bakerier med normal temperatur .
Wiene r er å foretrekke i varmt bakeri fordi den har høyere herdningsgrad og smeltepunkt.
bør kransekaken være - og slik blir den med Emce
- og ett av festens samtaleemner.
Ingen kake nytes så omhyggelig til siste bit som - kransekaken.
SMAKER BEST - SELGES MEST!
DERFOR FORETREKKER DE FLESTE EN KRANSEKAKE LAGET AV EMCE KRANSEKAKEMASSE.
EMCE Kransekakemasse består av malte
mandler hvorav halvparten er skåldet, sukker og eggehvite. Massen er r ys tet og ferdig til bruk. Sprø y tes i fertede (best med Melba -matfett) og melede stenger eller ringer.
Ideell ovnstemperatur til kransekaker er 180 ° C, steketid 8-10 min.
EMCE Kransekakemasser leveres i kartonger a 10 kg og i plastpos e r a 5 kg.
EMCE Kransekakemasse Ek stra hvit
består av skåldete, malte mandler sukker og eggehvite Massen er rystet og ferdig til bruk. Med tilsetning av inntil 750 g florsukker pr kg masse får De en fin overtrekksmarsipan til bløtkaker
gjengelig p å toppen , slike som varm/kald luft og vifte.
Hvile s kapet har matningsapparat av amerikansk system , og det bygges i størrelser etter behov . Firmaet er sæ rlig spesiallister på større anlegg med bl. a. platform inne i hvileskapet, slik at en lettere kan gjøre dette rent. Skapene kan leveres med automatisk temperatur- og fuktighetsregulering .
Langrollere Her viser van Dyke 2 av sine nye typer , beregnet på hvetedeiger og hveteblandede deiger. Disse maskinene har 2 sett valser av teflon, og mellom disse en innrullingsanordning Arbeidsm å ten er nærmest amerikansk. Deigstykkene g å r gjennom første valsepar, hvorpå kanten brettes inn , går så gjennom annet valsepar , rulles opp og langes ut.
Schmidts bollemaskiner «Rekord » og « Erika » leveres nå også i utførelse for avlange rundstykker. Fabrikken sier at den har funnet fram til en metode som er å anbefale. Bearbeidelsen foregår først i bollemaskinen ,_ enten i hel-automaten eller halvautomaten En tilleggsmaskin langer bollene ut. Man tar tallerkenen med de oppvirkede deigemnene fra bollemaskinen og setter det hele i tilleggsmaskinen , som så gjør resten.
Den italienske grissini-maskin fra Pagani kan brukes for pølserundstykker og for grissini , som er et spesial-bakverk ,_ meget ettertraktet i Sør-Europa. Det lages lange stenger i et rullesystem ,_ tykke eller tynne ,_ i denne grissini-maskinen. Disse stengene kuttes så i automat i den ønskede lengde og settes automatisk av på plater.
ESBE viste sine egg-sentrifuger i 2 størrelser. Man heller eggene direkte i sentrifugen , med skallene på. Eggmassen sentrifugeres og kommer ut I løpet av 1 minutt er det hele klart, og eggeskallene ligger helt tørre igjen i sentrifugen. En slik sentrifuge betyr derfor en vesentlig tidsbesparelse for bedrifter som har stort forbruk av egg.
Rollfi x kjevlemaskiner hadde også en kjempestand med rikt utvalg i alle størrelser Valseåpning til 70 ~m, valsebredde 80 cm . De mellomeuropeiske land bruker mye tilleggsutstyr til sine kjevlemaskiner , derved kan småprodusenter av brød og bakevarer også nytte kjevlemaskiner helt ut. Rollfix viste et stort utvalg av slikt utstyr, passende til ethvert behov Kjevlemaskinen er nå blitt en universalma s kin og ikke bare spesialmaskin for rullede deiger.
Hagen & Rinau viste sine kjente Unimix -e ltemaskiner.
Videre merket en seg « Brehma » piskemaskin med trinnløs variabel hastighet etter et friksjonskopling-
prinsipp ( uten kileremmer) og med en kraftig eltearm samt annet vanlig utstyr
Didr Andersen & Søn A / S viste fram sine Kemper-anlegg.
Det s om var nytt ved dis s e velkjente oppslagsaggregater var en ekstra rundvirker, og hvile s kapet. Man kan vanligvis kjøre med alle deiger, som tidligere , men om ønskelig kan deigemnene fra avbrekkeren gå over en ekstra rundvirker og til hvileskapet. Dette gjøres ved et enkelt håndgrep , idet et tran s portbånd skyves til side. Fra hvileskapet kan så de rundvirkede deigemnene tas ut og o verføres automatisk til langrulleren ved hjelp av en transportør. Avslapning i den tidligere rundvirker på toppen av langrulleren, og så utlanging På denne måten skulle en kunne variere behandling e n av alle deigtyper , og tiden i hvileskapet kan en regulere ved å ta deigemnet ut hvor som helst fra hvileskapet - med tider fra 1 til 16 minutter
Kemper viste også fram en ny melsikt for små bedrifter , med kapasitet på 1250 kg. i timen. Ure nheter kan lett fjernes fra sikteanlegget ved at en samlebeholder er plasert utvending på siden av sikten.
Firmaet Hjalmar A. Amundsen representerer h er i landet bl.a. også Jilk. Jilk ble demonstrert av det svenske firmaet Aromatic, og en fikk anledning til å få smaksprøver. I Tyskland er det fi rmaet Martin Braun som forhandler dette produktet Videre viste firmaet Eberhardt ny rundvirke r, som skal være god for både hvete og rug og andr e brødtyper
«Juvel » kjevlemaskin hadde, i likhet med andr e kjevlemaskiner, nå oppslagsutstyr for brød og e n ny rundvirker av egenartet konstruksjon.
Fabrikken «REGO » hadde sine nye piskemaskiner med planet- bevegelse i forholdet 1 : 4 og med automatisk skraping langs kjeleveggen , dessuten sine «schlag »-maskiner, som ikke er benyttet så meget i Norge , men som sikkert egner seg utmerket i konditoriet. Dessuten viste de sin « Libelle », som kan brukes til såvel deiger som til masser . Den var nå med 2 hastigheter, kjele og verktøy overtrukket med kunststoff Dette skulle nettopp være maskinen for hurtigmixing av rundstykker , kavringer og skonrokker. Her kan alt innstilles automatisk , med bearbeidingstid i sekunder. Den kan også brukes som røre- og piskemaskin og har et volum på 75 liter . Den kan ta deiger ned til ½ liter . Så kom kjempefirmaet Werner & Pleiderer med sin store stand og med kontinuerlig deiglagning for hvete, rug og blandingsdeiger. Ytelse 1500 kg hvete - og 2000 kg rugdeig pr time. 3 m ø nster-
H elautomatisk OLIVER 999 SF p å D iivongs B age ri i Lund
OLIVER 999 SF - omstillbar innpakningsmaskin -
OLIVER 999 SF er den mest gjennomprøvde pakkemaskin for krympbare f i lmer som er i bruk i svensk bakeri-industri. - Den kan med letthet omstilles til ulike format og pakker inn husholdningsbrød såvel som alle slags konditorvarer i kartonger , på skåler og kartongskiver - OLIVER 999 SF pakker både i krympbar CRYOVAC -film og i filmer av typen MSA T, polyeten , polypropylen og vokspap ir. - OLIVER 999 SF har rikelig med ekstrautstyr - bl.a en automatisk etiketteringsmaskin og et påtrykningsaggregat for f eks varefakta , datostempel og pris lnnmatingsbånd kan lever e s i ulike lengder, alt etter kundens behov
Formatområder :
Lengde min 80 mm max. 370 mm
Bredde min 75 mm max 165 mm
Høyde min 25 mm max 100 mm
Kapasitet : 20-50 pakninger i minuttet
Velkommen til Åkerlund & Rausings stand på SCAN PA K i Gøteborg i tiden 30 / 10-8 / 11 , der OL/V ER-maskinen vil bli demonstrert
AB ÅKERLUND & RAUSING
høyverdige materialer
plywood pakket - beskytter og
omsorgsfull
overflatebehandling standardformat
Sider og ender av 6 mm , bunnen av 4 mm bj ø rkeplywood, samm e nsatte med spesialband rundt kassens bunn og overkant. I hj ørnen e ekstra kraft i ge beslag av 1 mm kaldvalset stålplate i ny konstruksjon i hel utførelse . Alle bånd og beslag er galvanisert.
Handtak : a It. kofferthandtak, patents ø kt hu li håndtak av pla st , eller rundpresset hullhandtak av plate.
E-3 kassens konstruksjon går ut på å mangedobie stabiliteten på ove r kanten av kassen og gj ø re den stiv i sidene , i de r etn i nger b e lcist n i ngen normalt er stor
Prima bj ørkeplywood som er koke- og vannfast uten mellomvegg av furu, fra Finlands fremste plywood-produsent.
Materialene som brukes i IDEAL-kassen produseres og kontrolleres i våre verksteder fra råvaren til et ferdig produkt og kvaliteten kan derfor fullt ut garanteres
Ut- og innvendig (også under bunnen) hårdplastbehandlet med 2 lag plast, som ette r gjennomherding i 40 ° C, blir meget slitesterk, hård , men samtidig elastik ytre , som tåler vann, sprit eller andre oppl øsningsmidler. Dessuten e r den brannsikker
39 x 28,2 x l0 cm
E3 kassen kan Ved kjøp av minst 10 stk ,
58,5 x 39,5 x l0 li stables sammen med merkes kassene omkast -
59 x 39 x l0 11 Ideal - kassen E2. ningsfritt i standardtyper
59 x 39 X 15 11 fra 12-70 mm
62 x 41 X l0 11 På bestelling leveres Farver : Sort, blått eller
62 x 41 x 15 11 andre størrelser. gr ø nt.
64 x 44 x lO 11
64 X 44 X 15 11
bakerier viste effektiv arbeid sg a ng , gr unn area ler, yetelse i kg mel pr uke og d er til d en nødvendige bemanning og m as kiner De gode ovnene etter cykoterm - prinsippet ga de be ste ferdi g produkter , og man fikk her demon st rert den ideelle arbeid sgang m v. Som nyhet var og så en stikke-ovn, h e le platetrallen settes inn i den , s lik at e n s lipp er e nkelt - skyving av plate ne
Fr. Winkler viste likedan sine kj ente oppslagsmaskiner og ovner Firmaet hadde sin store s tand i hall IV og va kte stor og berett ige t oppmerksomhet.
Utenom disse for oss i Norge kjente firmaer, fantes mange andre, med maskiner til a ll s lags bruk Tørke- og maleanlegg for br ød , fr yse- og kjøleanlegg, sikte- og siloanlegg. innredning av butikk er etc Man rakk helt enkelt ikke å no t ere seg fler e detaljer på disse tre dagene Som før nevnt , utstillingen var overveldende ! M a n har si ne brosjyrer og kan sel vsag t gj ennom k ata logen finn e spesialmaskiner og produ se nter for disse. Som nevnt ovenfor , er det skjedd en v idere ut v ikling av maskinene - altså en fremgang p å alle fronter . Maskinleverand ø rene v il sikkert i nær framtid anbefale sine nyforbedrede ma s kiner for bakere og fremheve de nye endringer i kon st ruk sjonen, og n ykonstruksjoner.
Ellers merket man seg at de tyske mønsterbakerier på utstillingen benyttet mange b ake- hjelpemidler. Arkady med sin s t an d vis te de kjente stoffer som også vi har brukt Di sse ble da og så anvendt i de arbeidende mønsterbakeriene her
Når en utstilling har ikke mindre en n 504 forskjellige stands , kan en tenke seg h vi lken mengde en måtte gå igjennom og mangfoldigheten av smådeta l jer en måtte merke seg, om alt s kulle kunne komme med - noe som var helt umulig å klare på 3 d ager En kan b are konstatere at utviklingen g å r sin gang - det b lir stadig bedre og nyere konstruksj o ner. Oslo , 22 . september 1964.
Utstillingen D agens husho ldning
Oslo Kolonialkj ø bmenns Forening arrangerte første gang i fjor en stor utstilling p å va remess en på Sjø l yst i O s lo, under navnet Da ge ns Husholdn ing.
Ut st illingen ga et oppmuntrend e result a t id e t ikke mindre enn 62 000 be sø k ende b es øk te d e nne ut st illing Dette oppmuntret O slo K olonialkj ø bmenns Forening til å gjenta for søket også i å r O g O s lo Bakerlaug i sa mar beide med O s lo C o nditorl a ug fikk et tilbud om en p assende stan d p å utstillingen Vi fant å ville delta i ut st illing en , og va lgte å gå i samarbeide med Brød Fakta , ikke minst fordi Brød - Fakta p å det tid s punkt lan serte sitt nye Sigdalsbrød. Vi hadde 70 m 2 til di sposisjon og Brø d - Fakta s om da tok h ån d om br ødut s tilling og brø dopplysning sam t s mak sp r øver p å Sigdalsbrød fikk ca . 15 m2 til di s po s isj on . D en resterende del av standen arrangerte Oslo Bake rlaug og O s lo Conditorlaug etter møns ter av e t b a keri i drift , hvor man produserte wie nerbr ø d og smultringer og den annen hal v part av st anden ble da et kakehus for utstilling av kaker og bakverk. Standen fikk en tiltalende utformning , hvilket da også fremgår av forsidebilde p å « Norsk Bakertidende » , den var holdt i to duse lilla farger og en lett gulfarge , og vi kan tr y gt si at den va r en attraktiv s tand på utstillingsomr å det Man hadde h e r va lg t å utdele smaksprøver p å wienerbrød, bakt p å utstillingsbakeriet og smultringer i en a utomatisk s multringsmaskin. Ialt ble der utle ve rt 32 000 smaks-prøver på smultringer og ca . 60.000 smaksprøver p å wienerbrød. Dette er jo et imponerende tall , tatt i betraktning av at utstillingen ble besøkt av nær 75 .000 mennesker .
Vi fikk mange bevis for at et nybakt wienerbr ø d og nybakte smultringer var en attraksjon for det besøkende publikum, som man jo må si til daglig ikke er vant til å få disse varer på det ideelle stadium Det var ofte lange køer ved smaksprøveutle v eringen. Å arrangere en slik utstilling p å den relativt korte tid som var til disposisjon , er ikke så lite av en oppgave , der er så mange deta l jer som s kal ti lpasses, men ett som kanskje er det aller viktigste er at man m ø ter en enestående v elvilje fra leveran d ører på alle hold når det gjelder å f å hjelp til arrangementet . Først og fremst skal der jo skaffes en ovn som passer til formålet , vi var så heldige her at B akerimaskiner NS gratis kunne utl å ne oss en Da h len-ovn til dette bruk , men der
GLASURMASSE
(SJOKOLADEOVERTREKK) et kval ite ts produkt til glasering av kaker og is. TELF. , SENTR.B 33 38 7'4 Oslo Kjemiske Industri
L' Ors a & Clau sen Neer ingsm iddelfabrik l•I· vwe mer ke DARR ES GATE 3
Det beste er ikke for godt
- når kundene skal bli tilfredse og omsetningen settes i været.
ODENSE-massene i den sensasjonelle 1 kgs pakning gir Dem sikkerhet for høy og konstant kvalitet og for enestående holdbarhet. Stol på det!
sinåkaker får De best ined Melange inargarin eller Trio inargarin
me MARGARINlange
VANIUE K RAN SER
Råvarer
Melange/Trio marg
Farin
Egg, 4 stk
Emce Vaniljeessens
Hvetemel
Fremgangsmåte
De igen sprøytes ut med kakesprøyte med stjernetyll
Kappes i 1~12 cm lange stykker og settes på plate
som ri nger
Ov nst emperatur ca 180° C
RIFLEKJEKS
Råvarer
Melange/Trio marg
Farin
Egg , 12 stk
Hjorte t aksalt
Emce citronaroma
Emce Vaniljeessens
Hvetemel
Fremgangsmåte
Deigen arbeides lett sammen Sprøytes ut med sprøyte med spesialtyll for riflekjeks. Kappes ca. 10 cm lange
Settes på lett fettet plate.
Ovnstemperatur ca 180° C
FINSKE STENGER
Råvarer
Melange/Trio marg Far in Eggeplommer, 25 stk
Hjortetakksalt
Hvetemel
Fremgangsmåte
Deigen sprøytes ut med kakesprøyte med glatt tyll. Kappes i ca 8 cm lange stenger, strykes med egg. Strøes med hakkede mandler og farin Settes av på platen som stenger eller buer
Ovnstemperatur ca. 200° C.
FINSKE BRØD
Råvarer
Melange/Trio marg
Florsukker
Emce Vaniljeessens
Hvetemel
Fremgangsmåte
Margarin og florsukker kjøres først sammen, tilsettes essens og hvetemel. Deigen kjevles ut til 1½-2 cm tykk Spoles opp i ca. 5 cm lange og 1½ cm brede strimler Strykes med egg, strøs med grovt sukker og mandler
NR. 7. 1964
OKTOBER
SE PÅ DERES VINDU MED KUNDENS ØYNE
Vi mennesker har lett for å være tilfredse med oss selv og det arbeide vi utfører til daglig. Vi mener selv vi har det bra, og så gjør vi ikke noe for å få det bedre. Det er jo ganske klart at dette bare betyr stagnasjon.
Hvordan tror De det ville gå hvis alle tenkte slik? Resultatet kan De sikkert tenke Dem.
Bakernytt tok seg en tur i Oslo for å se hvordan bakerne utnyttet sitt reklamemateriell i vinduene.
Det må sies med en gang at vinduene var svært dårlig utnyttet.
Det ser ut til at de fleste bakere har glemt den betydning vindusutstillingen har i den moderne markedsføring. Næringslivet er inne i en sterkt konkurransepreget tid.
Publikum kan forlange det beste, og det gjør de. Bare de peneste og beste forretninger kan øke sin kundekrets, - og følgelig også sin omsetning.
Hvis en ikke følger med i de moderne markedsføringsprinsipper, vil en stagnere.
Noen vil sikkert spørre: «Hvor skal vi begynne?» Vårt svar er:
Begynn med forretningens ansikt - vinduet. Bakernytt vil gjerne nevne noen generelle regler i forbindelse med vindusutstillinger: ·
Det er viktig å variere utstillingene, og De må alltid sørge for at nye, aktuelle ting kommer med. Reklamemateriellet er laget for Dem. De kan selv utmerket godt lage en appell til Deres kunder i form av tekst som
selger en ide. (Eks.: Kaker til TV, Flere sorter på frokostbordet, Brød til varm mat o.l.)
Et pent vindu krever god belysning (også om kvelden), og det må alltid holde:. rent og del ikat.
HAR DE ET VINDU MED SALGSAPPELL?
Hvem hadde vel trodd dette var en bakerforretning hvis det ikke hadde vært for den tradisjonelle kringlen?
Synes De denne forretningen frister til et besøk?
Etter vår men ing roper forretningen: «Ikke kom inn.»
Dette er et godt eksempel på hvordan man kan utnytte plassen riktig. Selve vinduet er lekkert og fristende og appelerer sterkt til et besøk. Gjør Deres vindu det?
Dette vinduet venter bare på initiativ. Husk muligheten e er mange - det gjelder bare å ta seg selv i nakken.
Tenk Dem hvordan disse vinduene kunne utnyttes. Trekk bare en samm e nlikning med skoforretn inger, kolon ialforretninger og tobakksforr-etninger. Hva får ikke de ut av sine vinduer?
gir et be dre resultat
AKSJESELSKAPET
TOU STAVANGER
trengtes også mer utstyr . Piskemaskin og aut. deigva lser fik vi låne av F K. Finborud A / S. Raskeskap av Margarincentralen, Kjølebord og aut. smu l tringmaskin av Hjalmar A. Amundsen ved s iden av alt bruksrekvisita også fra våre leverand ører. O g Merke! l ånte oss den nødvendige vekt.
D et er h ygge lig å stå o verfor en slik gruppe av leverandører som møter me d den enestående velvilje , men det var ikke bare fra dette hold , det var o gså behov for disker såve l utstillingsmontrene som ved vareprøveutleveringen og her var det Lillemehlum på Dal st. som kom oss til hje lp med noen idee ll e kakediske r og u t leveringsdisker.
Så skulle også en rekke råvarer til for å dekke behovet for vareprøvene, o g her møtte man hele gruppen av leveran d ører av varer, vi nevner i fleng : B jølsen Valsemølle holdt det nødvendige hvetemel , M argarincentra len o g P als fett og margarin samt
fyllstoffer til wienerbrød. Gjærfabrikken gjær og bakepulver , Fellesmeieriet melk , · Norske · Eggcentraler egg, til fremstillingen. Og så kommer vi til det som kanskje var det aller mest verdifulle , nemlig den arbeidskraft vi trengte til bakeriet , her gikk Margarincentralen NS og A / S Pals inn med sine bakere fra sine prøvebakerier, og det skal sies til alles ros , at make til arbeidsvilje og arbeidsglede som dette teamet viste, skal man lete lenge etter, de fortjener å nevnes ved navn : Henrik Scharff, Kragstad, Tømmereik og Frium, som i 11 dager sto sin 12 timers dag ved jobben. Og utførte den på en måte som vi h ar grunn til å være sto l te av, men det var også andre som tok sin jobb, Hja lmar A . Amundsen h adde jo en smu l tringmaskin på stedet og den ble betjent av Helge Bøhren som alltid har det store smilet i sitt arbeide. Ved siden av dem hadde vi jo søte og hyggelige damer som fore-
OKI SYLTETØY
Bringebær, apr iko s, an an as, jordbæ r og rulladefyll
OPERASJON
Som det fremgår av våre ukepresseannonser og av motivene på våre plakater, arbeider Brød-Fakta med innføring av brød som komponent til også det «varme» måltid i Norge Brød spises som kjent også til varm mat i andre land, og det ligger et stort marked og venter på initiativ her.
Kunne man få norske husmødre til alltid å sette en kurv med brød på middagsbordet, ville meget være vunnet. Derfor går brødkurven igjen som gjennomgangsmotiv i såvel våre annonser som på våre plakater. For å understøtte vårt arbeide ytterligere, har vi gått til anskaffelse av et større antall brødkurver. Meningen er at disse brødkurvene skal selges til forbrukerne på samme sted som de kjøper brød og andre bakervarer, nemlig i bakerbutikkene. Vi håper derfor at samtlige landets bakere vil delta i operasjon brødkurv Anskaffelsesprisen for brødkurvene er kr. 2.40 + oms.
BRØDKURV
avg. - en pris som er latterlig lav og som ligger langt i underkant av hva man ellers kan få disse kurver til.
De har nå muligheter for å skape liv i Deres forretninger og muligheter til å yte Deres kunder god service. Handelsmøllene vil på sin side distribuere brødkurvene til sine forbindelser. De bør også sørge for at alle hotellene i Deres distrikt får en kurv eller to. Oppsøk hotellet med kurvene og benytt anledningen til å snakke brødleveranser.
De har nå muligheter for å gjøre en salgsinnsats som direkte vil merkes i Deres egen forretning, samtidig som De understøtter Brød-Faktas noe mer langsiktige arbeide for å øke brødforbruket i Norge.
Vi ber om at de sender oss nedenstående bestillingsseddel på brødkurver innen 1.12. Da antallet er begrenset, ekspederer vi bestillingene etterhvert som de kommer inn.
Send kupongen til Brød-Fakta, Drammensveien 43, Oslo 2.
1201 l30I brødkurver for snar e st levering
d en Firma
sto utleveringen Jobben som inspektør for hele utstillingen i ut st illing st iden var overlatt Arne Myhre , og den kunne umulig være i bedre hender Påpasselig og alltid vå ken for å holde s tanden p å toppnivå. Vi har og så grunn til å gi en blomst til de folk som hadde med å montere utstillingen for oss. Det var Bryhn - Eidems Reklamebyrå, det var Risborg i Ri x- reklame som gjorde en utmerket jobb og det var Konditor Rolf Bjerke som med vanlig glød , tent p å alle plugger, gikk inn for å lage utstillingen så dekorativ og topp fag-betonet som mulig. Vi skylder alle de her nevnte en hjertelig takk fra Oslo B a kerl a ug og O s lo Conditorlaug for en usedva nlig ver difull bi stan d .
Det ø konomi s ke er jo det store og springende problem ved å påta seg en oppgave som denne , og vi kom som laug ikke gratis fra jobben , tvert i mot , den ble ikke billig , men vi møtte ogs å her , fra leverandører en velvilje i form av ø konomiske bidrag som vi er sær deles takknemlige for. Det var Margarincentralen og Borg ar M argarin fabrikk , det var Bjølsen Val se m ø lle og det var De Norske Gjærg Spritfabrikker som y det oss store beløp til gjennomføringen av ut~tillingen .
Resten dekker de to laug og det er selvfølgelig ikke småbeløp som man måtte ut med , men om utgiftene ikke k an sies å være be s kjedne så er det også avhengig av hvilket resultat man oppnådde , og der var vi på mange måter h e ldige . Vi fikk en lang rekke uttal e lse r fra alle hold , for at såve l standens utformning som vår deltagelse i utstillingen var et innslag s om det ble satt stor pris på. Og her er en sma kebit hva « Fritt Kj ø bmann s kap », Norges Kolonialgrossi s ters Forbunds organ skriver:
«Bukettens største og gildeste blomst til Bakerl a uget , ikke bare delte de ut fenomenalt gode w ienerbrød , skjønt det har masse å si, men de hadde v irkelig forst å tt vitsen ved en god stan d Her kommer m a n i direkte kontakt med b a keren , wienerbrødet ble bakt p å stedet og b ak di s ken var der ikke en upers onlig demon s tra sj on s d ame som bare hadde l æ rt leksen sin utenat .»
« Norge s Kj ø bmann s Blad » bringer bi lde av vår stand med teksten « Bake, bake kake , hvem vil kaken smake ». Oslo Bakerlaugs og Conditorlaugets s tand er smakfull i dobbelt betydning. O g i teksten heter det :
«O s lo Bakerlaug og Conditorlaug har for sikkerhets sky ld s kaffet til veie en aut. smultringsma s kin s om faktisk non stop produserer
nystekte sm ultringer med tilh ø rende duf t. Et b a keri er og så i sv ing her og nybakte smaksprøver deles ut i hundrevis. Her viser norske bakerier at de kan le ve re minst like gode bakverk som utenlandske firmaer Spesielt de ferdigpakkede kakesektorer der utenlandske merker nå tar farlig store glefs av det norske marked , her ska l det tyde lig konkurreres .»
En ting som man til slutt bør nevne er vel også at man hadde funnet frem til en form for meningsmåling om « min favoritt - kake », det var stemmese dler med 12 navngitte kaker hvor man skulle avgi en stemme for det som var ens favorittkake. Det er nær 20 000 stemmer som er avgitt, og det vi l vel ta noe tid å telle opp hvi l ken kake som er den største favorittkake , men det skal bli ganske artig å se om publikum her har vært oppmerksom p å alle de kaketyper man til daglig har adgang til. Skal man trekke en konk l usjon av et laugs deltagelsesmulighet i en slik u tstilling , så er det jo umulig å måle for lauget hva utstillingen ga for resultat , det ville jo bli d e enke l te bakerier som vi l kunne registrere om publikum har trukket noen l ærdom og fått større interesse for de ting som er vå rt fags områder. Men en ting er sikkert, at når man på d enne måte viser ansikt , så vil p ubli k u m ikke stille seg likegyldig til faget og deri ligger jo et verdifullt pluss-poeng Det he le står og fa ll er med at den stand man har utformet v irkelig er blitt lagt merke til og det synes som man denne gang har vært heldig i så måte.
En ting er sikkert, forsøket frister til gjentagelse. A D
Tanker omkring bransjens problemer
Til BKLF's styremøte den 21. septem b er hadde Paul Martens, som kort nevnt i styrereferatet, innsendt et større PM som var en videre u tdypning av de tanker han fremsatte i sitt inn legg på representantskapsmøtet i Trondheim.
Styremøtet brukte en større del av sin tid til en bred de b att omkring de tanker som var b litt fremsatt, og uten å gi noe egentlig referat , vil vi gjerne gi en del av de inntrykk vi fikk efter å ha lyttet ti l
de mange og skiftende meninger som ble utt a lt under diskusjonen.
Vi har nu for eksempel dette med fri pri s dannelse , er dette et ønskelig mål eller ikke ? Man skulle tro det naturlige ville være at enhver produsent hadde fri adgang til å kalkulere sine produkter og stipulere sine priser slik at de for hver enkelt artikkel ga ham en rimelig avanse. Men her kommer forholdet mellom de store og de sm'å bedrifter inn: De små har ikke de samme hjelpemidler og kan ikke produsere så billig som de store, og for dem ligger det nær å søke beskyttelse under faste priser som er så rommelig satt at de sikrer også dem en viss fortjeneste.
En annen sak er at storbedriftene ikke vil la seg stanse av slike ønsker. De bygger ut og rasjonaliserer , overkapasiteten er der alt i mange tilfeller og alt ligger til rette for en priskrig. Det er i så fall ikke å undres over at de byr ekstra rabatter for å sikre seg leveranser Produsentene er imidlertid også utsatt for press fra annet hold : Kjøpmannsforretningene er ikke bare ute efter størst mulige rabatter , de vil også ha tilleggsydelser i form av tjenester, som levering av ferdig innpakkede varer uten vederlag og så videre.
Det er vanskelig å stille noe opp mot dette presset. Det er for eksempel idag flere store næringsmiddelkonserner som har tatt opp produksjon av baker - og konditorvarer De står utenom organisasjoner og avtaler, og ingen kan hindre dem i å føre den prispolitikk som de vil. De er heller ikke bundet av arbeidstidsbestemmelser, i Sverige har således endel av dem kjørt med tre skift i flere år.
Det vil neppe være mulig for de små bakere i lengden å søke skjul bak faste priser. De må innse dette og inrette seg på en omstilling , og organisasjonen må hjelpe dem med dette. Så meget er sikkert, at jo lenger man holder ved de faste priser ,
LA RVIK
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON: 4419
desto vanskeligere blir tilpasningen Det må gå dit hen at industrien overtar det som ligger til rette for masseproduksjon ,....., her kan den lille mann ikke konkurrere. Men han har sine muligheter på de områder hvor masseproduksjonen ikke rekker frem , med spesialiteter, dagsferske varer, og ting hvor håndarbeidet er en dominerende faktor. Kjøpekraften idag er så stor at prisen for slike varer ikke spiller noen avgjørende rolle. Har man et godt utvalg av kvalitetsvarer og forstår å følge med publikums smak, så har også den lille mann sin fremtid sikret.
Slik kan man si det er gått i Sverige. Riktig nok hadde man vanskeligheter, og en god del småbedrifter måtte gi opp, men de som er igjen gjør det bedre enn før.
Lignende erfaringer har man gjort i England i årene siden krigen. Industrien har gått sterkt frem , og mange små bakere har måttet gi opp fordi de ikke klarte konkurransen, eller de lå slik til at de ikke kunne utvide sin kundekrets. Men man ble også kvitt en del lite effektive bedrifter eller slike som ikke evnet å tilpasse seg de stigende krav ved å drive en forretning under de moderne innviklede forhold. Og, som det skrives i Bakers' Review, så
,,
13edre wienerbrød har Jeg ikke t:Jmakt !"
Her er resepten på wienerbrødet det snakkes om!
Hvis De ennu ikke har prøvet vår oppskrift med 3 kg D.N. Wienervare pr. l.iter deigvæske til innrnlling, så gjØr det snarest!
Denne oppskriften med Palsankrem og 3 kg D.N. Wienervare gjØr kjøle- og fryse-wienerbrødene like sprø som dag-wienerbrødene.
Fordeig:
1000 g Vann
100-150 >> Gjær
150 » Farin
5 » Salt
300 » Egg
Bruk D. N.
50 g Palsankrem
10 » Eggegul farge (10 % oppløsning.)
150 » Roliiex Ru11efett Bakefettblanding eller D.N. Wienervare
ca. 2200 » Mel
Til innrulling:
3000 g D.N. Wienervare
Rulles 1 x 3 + 2 x 4
Bakes med knapp rask på 220-230 ° C. NB.: Wienerbrød bør tørrasik!es.
Wienervare - margarinen med de gode rulleegenskaper
Telf. 69 48 95
Bakernes og konditorenes spesialleverandør.
er bakeribransjen idag sunnere enn før, og både brød og kaker har steget i kvalitet i løpet av de siste årene. Og «den lille mann » kan fremdeles skaffe seg et godt levebrød.
Norske bakere og konditorer har et stort behov for rettledning og opplysning når det gjelder varekvaliteter, innpakning og markedsføring, og det er mange tiltak som kan komme på tale . Det kunne for eksempel gis korte kurser hvor man fikk vurderinger av forskjellige pakkemaskiner og valg av emballasjematerialer, avkjøling og behandling av varer før pakking, bruk av mugghemmende midler, og den tekniske utførelse av pakking for hånd og med mekaniske hjelpemidler.
Det ville også være meget nyttig om man kunne få konsulenter som kunne reise rundt og bes øke bedriftene , både angående teknisk/faglige spørsmål og butikk- og salgskonsulenter. Ikke minst på det siste område kan mange bakere ha meget å lære Brød-Fakta måtte kunne gjøre noe på dette felt, men når man der hittil ikke har ar beidet ut over landet med slike spørsmå l skyldes det at man er bundet av sitt budsjett, det mangler midler. De ssuten måtte reisende butikk -kons ulenter arbeide også med kaker, h vi lket Br ød-Fakta - ifølge sine
statutter ikke har adgang til - det er å håpe at andre kan gjøre dette hvis det pågående arbeide med å skaffe midler til en kakepropaganda fører frem.
Det ville være heldig om bakerne fikk til rådighet resepter på kaker som kvalitetsmessig kan måle seg med de importerte. Det arbeides på le verandørhold med slike ting, men også Bakerlaboratoriet må kunne yde noe her med utprøvning av resepter (produktutvikling) og videreføring av erfaringene gjennom kurser. Til dette trenger man en konditor i tillegg til det faste personale, og det skulle være mulig å skaffe midler til å ansette en dyktig fagmann for et begrenset tidsrom for å løse denne spesielle oppgave. Laboratoriet kan også arrangere kurser om emballasjematerialer og innpakning med dertil h ørende problemer.
I Sverige har man fått en konsulent som skal lære handelens menn å selge brød. Kontakten mellom bakere og kjøpmenn er meget viktig, og bakerne arbeider lokalt med « kjøpmannstreff» til gjensidig orientering , og med en enklere servering som bakerne selv betaler. Norske bakere bør ta l ærdom av utviklingen i retning av økende butikkhandel , og se lv ta lokale initiativ til å komme i
PALERMO
• Rikelig med sol og varme gir disse frukter fra Trabia på Sicilia deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår P alermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. Palermo er en ypperlig sukat for bl.a honn ingkaker, og prisen er rimelig Føres av Baker-, Cond itor - og Kolonialgrossister
nærmere kontakt med de handlende. Skal det demonstreres varer må dette selvsagt skje nøytralt på fellesbasis .
Ikke alle er tilstrekkelig oppmerksomme på hva varedistribusjonen koster. Man har kunnet regne ut at hver stans for en varebil koster ca. fire kroner, og når flere bakere leverer for noen få kroner hver i samme butikk kan man tenke seg hvordan det ligger an med lønnsomheten . Bedre kontakt og samarbeide bakerne imellom vil kunne føre til betydelige besparelser. I denne sammenheng kan opplyses at Norsk Produktivitetsinstitutt har tatt opp studier over samarbeide mellom produksjonsbedrifter , og skal gi ut en bok om samarbeidsformer. Et spørsmål av stor viktighet er rabattsystemene, om man for eksempel skal gi graderte rabatter efter leveransenes størrelse Dette er ikke lett å ta standpunkt til , men et passende forum for diskusjon av slike emner kunne være Erfa-gruppene. Det finnes tre slike her i landet, og efter hva vi hører har de samarbeidet seg så godt og nådd en slik grad av fortrolighet seg imellom ( de er jo utvalgt slik at de ikke har noen kryssende interesser) at de finner samarbeidet meget verdifullt og ikke for noen pris vil gi slipp på det . Det er ikke den ting man ikke kan diskutere med sine kolleger og venner når man treffes p å gruppemøtene. Det skulle kunne opprettes flere slike grupper , og både BKLF's kontor og de eksisterende gruppers medlemmer vil kunne gi råd og veiledning til dem som ville gå i gang.
Baker- og konditorfagene står overfor omveltninger som man aldri har hatt make til, og det stilles store krav både til organisasjonen og dens enkelte medlemmer . Samarbeide og aktivitet er tvingende nødvendig om man skal kunne holde kursen fremover , og det nytter ikke for den enkelte produsent å sitte passivt og vente på at organisasjonen alene skal klare brasene. Man må yde noe selv, om man vil overleve i den uunngåelige omstillingsprosess.
Massep roduks jon o g
m at varek va litet
Næringsmiddelindustrien hører det siste hundreår til. Før den tid var all tilberedning av mat hjemmenes sak, og de påtok seg en vesentlig del av den konservering og lagring for lengere tids forbruk som også dengang var n ø dvendig om man ville ha tilgang på mat til alle årets tider. Slakting, brygging og baking var årvisse foreteelser p å lands -
bygden og i stor utstrekning også i byene, se lv om vi ikke må glemme at det også fantes profesjonelle h å ndverkere som helt fra middelalder e n av h a dd e drevet matproduksjon for salg som sitt yrke. Ba kerh å ndverket er et typisk eksempel p å d e tte . M ø lledriften var en virksomhet som tidlig ble industrialisert, fordi den var en kraftkrevende prosess som relativt lett lot seg mekanisere og bygge ut til store enheter da man fikk adgang til til s trekkelige energikilder gjennom vannkraft og dampmaskiner. Bakeridriften fulgte forholdsvis langsomt etter, og det var naturlig at man først fikk maskiner til det tyngste arbeide, eltingen av de igene. Med eltema s kinen var forutsetningen skapt for produksjon i større skala, men dette kunne ikk e fullt utnyttes før man også fikk maskiner til de etterfølgende arbeider. Helt lett var det ikke å ettergjøre de håndverksmessig innarbeidede metoder maskinelt , og det var mange feilslag på veien frem, men vi må si at med de maskiner vi har idag er alle rimelige krav oppfylt. Med de automati sk arbeidende ovner er ringen sluttet, og alle forutsetninger er oppfylt for en industrialisert brødproduksjon.
Noe lignende er skjedd på de fleste andre områder De mange små bryggerier fra hundre eller femti år tilbake er forsvunnet og gått opp i noen ganske få industribedrifter som drives med et minimum av manuelt arbeide Konserveringen av mat , hermetisk nedlegging , henkoking eller frysing , over alt samles produksjonen i færre og større enheter med et stigende oppbud av maskinelle hjelpemidler. Egg bringes fra de mange småprodusentene til samlesentraler og kjølelagre , kjøtt anbringes i kjølelager eller dypfryses inntil det er bruk for det. De omfattende markedsreguleringer sørger for en utjevning av prisene , og sikrer dessuten en jevn tilførsel av varer uten knapphetsperioder Det er nødvendig at det må være så ,......, vårt samfunn og de store byer kunne overhodet ikke forsynes med mat etter de tidligere retningslinjer.
Et annet karakteristisk trekk er at industrien har overtatt en stor del av det tilberedningsarbeide som tidligere hørte hjemmene til. Kjøkkenet inntar mindre og mindre plass i de moderne leiligheter, og husmoren har mindre og mindre tid til å være der. Mer og mer mat selges i butikkene i spiseferdig stand , og dette preger også selve butikkhandelen ,......, selvbetjeningsbutikker og supermarkeder er typiske eksempler på det.
Hvordan har så dette virket på varekvaliteten?
La oss først se hva vi mener med « kvalitet » Husmoren lar seg i første instans bevege av det hun
ser av varen selv, eller av dens vakkert utstyrte emballasje. Så venter hun også at innholdet skal svare til forventningene, hun vil ha en vare som er frisk, velsmakende og ubedervet, og når hun etter en uke kjøper en ny pakning , venter hun at den skal være like god som den forrige.
For en dels varers vedkommende er det relativt enkelt å fylle disse kra vene. I de store bryggerier har man muligheter for overvåke produksjonen i alle dens faser med det mål for øye å lage et produkt som alltid er det samme, og som holder seg uforandret i lange tider når det først er kommet på flaskene. For mineralvann og fruktdrikker gjelder noe lignende. Har man først funnet en resept som faller i publikums smak er det en relativt enkel sak å holde denne typen.
Annerledes stiller det seg med varer som er undergitt foranderlighetens lov. Egg for eksempel taper en del av sin friskhet efter lang tids kjølelagring, og de kan også få smaken preget av luktende stoffer i emballasje eller i luften Det er ikke for ingenting at « bondeegg », det vil si nylagte egg som selges direkte fra produsent , har et eget ry for kvalitet. Kjølelagret natursmør kan få en talgaktig smak etter lengre tids fryselagring, og vi vet at margarinfabrikkenes folk passer nøye på at
deres produkter ikke m å bli lig g ende for lenge i butikkene . Bakerens råstoff, melet , er også undergitt forandring og endrer sine baketekniske egenskaper under lagring.
Nu kan vi si at disse forandringene ikke er et produkt av vår tid . De er forankret i angjeldende varers natur og var vel mere utpreget tidligere, da lagringsforholdene var så meget mer primitive. Vi må vel også si at de varekvaliteter som industrien byr oss er meget jevnere enn før.
Men hva så med toppkvalitetene ? Det industrien må ta hensyn til kan kalles et kompromiss mellom pris og kvalitet. Prisen må ikke være høyere enn det som det brede publikum er villig til å betale, og så skaper man det maksimum av kvalitet som kan presses innenfor denne rammen , ved valg av råvarer og ved en gjennomført kvalitetskontroll under hele produksjonen, og helst også ved holdbarhetsstudier av den ferdige vare. Man kan vel kalle en god del av de varer som selges gjennom matvarebutikkene som middelskvaliteter. Toppkvaliteter kan man til en viss grad også få, hvis man er villig til å betale for dem , men ikke alltid. Forutsetningen er at etterspørselen er stor nok til at det lønner seg å produsere disse kvaliteter ,HOKUMA" Robotmaskin rustfri beholder 17 I. 3 HK ,.ERKA" hornrullemaskin
De mest moderne bakerimaskiner fra de ledende fabrikker
Innhent tilbud og betingelser "Maren" piskemaskiner i størrelse fra 10-90 liter
Rådhusgt 4 - Oslo - Tlf, 42 01 28 - 41 42 82
Hvordan stiller det seg så med kvalitet og toppkvalitet innenfor brød - og kake se ktoren ? Det he vdes ofte at kvaliteten ikke er på høyden ,....., det er noe som ikke bare høres i Norge, men som g å r igjen i våre naboland, i Tyskland , England og flere andre , at de brødvarer som produseres ikke er hva de burde være. De kan være pene å se på , teknisk fullkomne , men flaue, kjedelige , uten smak og aroma, og det er vanlig å gi den moderne industrielle produksjonsteknikk skylden .
Det påst å es for eksempel at man ikke kan lage like godt br ø d i en gjennomløpsovn som i en gammeldags muret ovn , det er således ikke lenge siden en kvinnelig svensk journalist spurte om ikke bakerne kunne vende tilbake til murovnene Til dette kan svares at det ikke er vanskelig å skape lignende stekeforhold i en gjennomløpsovn som i en murovn , og det kan sies som sikkert at alt i alt er det mulig å lage et førsteklasses brød med bruk av alle de industrielle hjelpemidler vi har idag
Når man likevel hører klagene over flaut og likegyldig brød må det ha sin grunn i deigføringen og i den måten maskineriet brukes på. Vi har all grunn til å tro at kvaliteten , slik den gir seg utslag i smak og aroma , dels ligger i en deigføring som gir tilstrekkelig tid til utvikling , og dels i tilstrekkelig stekning. Nattsuren eller en god lang hev fremmer aromadannelsen , og den lange steketid i murovnen gir en god , sprø skorpe hvor det også utvikles en vesentlig del av aromastoffene
En deigf ø r ing som gir naturlig modning , og tilstrekkelig steketid , er altså de to hovedbetingelser for å få et godt brød som ikke bare smaker av bomull.
Men her hender det nok ofte at bakeren går på akkord ,......., skal vi si med sin samvittighet? Konkurransen og den begrensede arbeidstid gjør at hovedmålet blir å produsere for å selge . Varene må være i butikkene til bestemte klokkeslett , og s å får kvaliteten lempe seg deretter Mest mulig brød før klokken ni !
Det videre forløp er heller ikke kvalitetsfremmende. Pakking og kjøring av varmt br ø d , plastemballasje som dreper skorpen og så videre Hvis man hadde valget mellom et slikt brød og et velutviklet br ø d som ikke hadde passert denne skjærsilden er vi ikke i tvil om utfallet.
Spørsmålet er om det kjøpende publikum i det lange l ø p er villig til å akseptere det brød av , vi kan vel etter dagens forhold si gjennomsnittsk v alitet. som blir budt frem , eller om man ubevisst vil reagere ved å kj ø pe mindre brød og mere av andre , mere fristende matvarer . Som de øvrige matvare-
produ se nt e r m å b a k e r e n i s in sa lgspo lit i kk foreta en a vve inin g m e llom pr is, lever i ngs muli g h e t er og k v alit e t. Et kompromi ss e r n ø d ven di g, men m a n m å for all del ikke glemme k va lit e t e n
For kakene s del har v i en kl a r tend en s , so m y tterligere s timulere s a v d e n ute n la nd s k e k o nkurr a n s e , i retning av ferdigpakk e de kak e r s om ve d hjelp av holdbarhet s fremmende r ås toff e r og konser v ering s midl e r er bereg n et til å h a et «s h e lf lif e » p å fjorten da ge r eller mer . Sm aks me ssig ka n dis s e kakene v æ re meget bra , og d e k an kall es e n triumf for mod e rne teknikk , m e n und er la gr inge n v il de etterh å nden tape s itt fri s kheten s p r eg , og kj ø p e r e n har ingen mulighet for å kontrollere a ld e r e n
Produktene er ennu så n y e at vi ha r t il gode å se publikums holdning i det lan ge l ø p Vil man akseptere dem fordi m a n s lår se g til t å ls med den k v alitet som frembys og ford i de er så le tt til g jengelige , eller vil man g å til hånd v erkeren s disk for å f å den fri s ke v a re og det st ø rr e utv a l g ?
Svaret blir v el b å de ,......., og I n du s t riva rene og ma s seproduk s jonen v il ta s in r ik e lige d e l , men det vil og så bli plas s for den hånd ve rksm ess ig dre v ne bedrift hvor lederen er innstilt p å kvali te t og pers onlig s ervice o v erfor s in kund e kret s
Cn ny lan devittning., i
Elektrisk e nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår serv icetjenesteLang garant i.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere , transportanlegg og annet spesialutstyr
Henry Simon utnevner skan dinavi sk representant
Hr Erie Aslund er ansatt til å representere tre av firmaene innen Simon Engineering Ltd gruppens virksomhet i Danm ark, Sverige og Finland . Han kommer til å være ansvarlig for salg av Henry Simon korn mølle utstyr, Henry-Barron forstoff anlegg og håndterings og transporterings utstyr , samt Simon-Vicars kjekstilvirknings- og bakerianlegg
Hr Aslund har vært teknisk representant for Henry Simon i mange år og har utført flere salgsturer til Skandinavien. Likeledes har han dekket store deler av Nord-Amerika og landene i MidtØsten for Simon.
Han vil bli stasjonert i Malmø og ankommer Skandinavien 12. oktober.
Hans adresse vil bli: Nils Manssonsv. 23 , Vintrie , Malmø Tlf 54320
Frem med næringsverdien av brødtypene
Vi har få tt tils e ndt et nummer av « Husmorbladet » , hvorfra vi har klippet denne artikkel :
Som vi alle vet blir det jo holdt en rekke brødmøter rundt omkring i husmorlagene våre. Bakern e kommer ofte på møtene og orienterer og har med smaksprøver. I et nummer av « Bakertidende » finner vi en ide som vi tror vil være meget god på
dis se møtene , hvi5 vi kan få bakerne til å være interessert Der står :
Kan det ikke gjøres noe mer for å bring e på det rene hva kundene virkelig foretrekker?
Spør dem på husmormøtene om de er tilfredse , eller om det er noe de vil ha bedre Arranger små bedømmelsesprøver, la for eksempe l deltagerne prøve om de kan kjenne for sk jell på brød med natthev og et med forsert hurtigdeigføring , og si hva de foretrekker Eller lag et « gammeldags » husholdningsbrød med rugmel som hovedbestanddel, med natthev og med skorpe, og la dem sammenligne det med det moderne br ød med mesteparten hvete Eller kneippbrød med forskjellig innhold av samma lt , h va vil de foretrekke?
B akerne vil vinne interessante erfaringer , og husmødrene veil føle at man interesserer seg for deres ønsker. Vi skjenker ideen til Br ødFakta til videre utarbeidelse
For det som bakerne for enhver pris må unng å, er det spørsmål som ble stillet av en av fruene på et husmormøte : Hva kommer det av at det brødet vi baker se lv er så meget bedre?
Men så må husm ødrene absolutt forlange at et eller annet menneske har så meget kunnskaper om ernæring at de kan fortelle hvor stor forskjell det er på nærings- og helse-verdien i de enke lte brødtypene H vor stor rolle spiller det f.eks når et kneippbrød bare inneholder 25 pst. sammalt hvete og husmorbrød over 70 pst. pluss hvetekim. Det vil jo ikke være rettferdig og fornuftig sammenligning av brød hvis man ikke tok hensyn til dette.
Det b ør også fremheves forskjellen på verdien av det brødet som er satt med skummet melk og det som bare er med vann. Jeg tror vi husmødre har en ganske stor oppgave overfor bakerne . Vi må la dem forstå at vi i våre husmorlag ikke bare er interessert i hvordan bakervarene smaker, men også i høy grad hvilken helsemessig betydning de har Det er jo nettopp bakgrunnen for våre brødmøter
For eller mot kakepulver
Vi vet at det selges en del kakepulver rundt om i butikkene, hvor meget skal vi ikke kunne si. I alle fall kan vi tenke oss at bakerne har int e res se av denne vurdering fra konsumentho ld , som vi har funnet i « Husmorbladet »
Baking er ikke akkurat den mest fristende beskjeftige lse i sommervarmen ! I stedet for å sløyfe
den helt eller gjøre et innkjøp ho s bakeren, fikk jeg den ideen at jeg sku ll e prøve noen av de oppreklamerte kakeb landingene, s likt pul ve r som garanterer hundre prosent ve ll y kk e t bakst på le tt v int måte.
F ø rste prøvek l ut var muffins. Fremgangsmåten var å blande pakkens innhold med et egg og melk som skulle lunkes. Visp god t med van li g h ju l v isp i tre minutter, stod det, så r ø r en blir tykk og luftig. J amen var det tungt å vispe den tykke røren, og tre minutter forslo ingenting. Etter ti minutter var ikke røren fullt så grynete, men tykk og luftig var den ikke. Likevel ble den fylt i papirformene som fulgte med. ( De var skjeve og flatklemte , så fasongen ble påvirket av dem). K akene va r gylne og del ikate da det kom ut av ovnen, men med en liten bi smak. Er det hevningsmidlet ?
L itt merke lig syntes vi det var at dette var resultatet av to års markedsanalyser av norske husmødres b akevaner og hvilke kaker som foretrekkes. Det h evdet nemlig fabrikantene.
F or å undersøke saken nærmere, prøvde jeg meg med en formkakemix, so m var lett å jevnføre med min vanlige hverdags-lettvinte oppskrift. Jeg kan vanskelig tro at sistnevn te tar sæ rlig lengre tid , og den ble billig ere og med saftigere smak. Nå studerer jeg på om det b a r e er jeg som er kjerringa mot strømmen : Er det egentlig så lettvint å bruke den ne bl andingen som reklame og merpris tilsier ? Er det foretatt noen under sø kel ser om dette ?
Hil se n ikke forn øyd hu sm or .
S var:
I d et svenske tidsskrift « R å d och ron » redegjøres for en undersøkelse ve d Konsumen t in st ituttet. Det h ar prøvet 15 av de sve n ske «kakemixer », og vi ka n vel tro at resultatet også har noe å si o ss. Man k om h er t il at pulverkaker med utpreget smak som f. eks. sjoko lade -, k ar d emo mme -, nøtte- og p e pperk aker var vanske lige å ski lle ut fra k a ker bakt etter vanlig oppskrift. De rimot kjente man bismak av tørkede ingredienser i sukker br ø d og van lig formkake. En unntagelse var et pulversukkerbrød s om bl e bakt med tilsetning av friske egg.
Økonomiske h ensyn beh øv de ikke å skremme noen fra å benytte kakep ul ver. En k ake p å en h a lv kilo bakt av van li ge råvarer, bl e bare ca. 25 - 75 svenske øre billigere enn til svarende mengde pulverkake. I et tilfelle var mix-kakene billigere
Jo mer tid og arbeid som fordres for å bak e en kake av råvarer, desto stø rre tidsgevinst og arbeids lettelse ga ka ke pu lve r e.
Noen kaker av pulver h ad de en tendens til å
smule nokså meget , men det hjalp n å r de fikk ligge en tid før man skar i dem
Den kake som lønte seg best å bake selv, etter egen oppskrift, var «Sockerkaka med fett », som k an tilsvare en vanlig enkel formkakeoppskrift Den ble 1.02 svenske kroner billigere enn billigste kakepul ver pr kg. ferdig kake , og 1,53 svenske kroner billigere enn dyreste kakepul ve r.
Konsumentinstitutet peker ellers på at ferdigkj øp te kaker i Sverige kan være tre ganger så dyre s om vanlig hjemmebakt og dobbelt så dyre som pulverkaker. For den øv ede husmoren k an kakepulverne væ re bra å ha i reserve , og for den uøved e er de lette å bake av.
Årsmøte i No-Ba-Ko
Nord-Norske Bakere møttes i år til årsmøte den 7 og 8. september i Bodø , med 30 deltagere
Blant gjestene fant man direktør Olav Hogna i Statens Kornforretning og avdelingssjef Krokan samt Nord-Norges trofaste gamle venn bakermester Fritjof Martens fra Bergen , og i tillegg hertil var undertegnede med fra Landsforeningen.
Etter at møtet hadde gjennomgått de vanlige poster som å rsberetning og regnskap , tok man opp spørsmålet om å holde årsmøter hvert annet år. Dette var et spørsmål som det naturligvis var delte meninger om , og det ga seg også utslag i avstemningen idet det var en halvpart for den ene oppfatning og den annen halvpart for den årlige møteordning. Følgen var at spørsmålet måtte utsettes til senere avgjørelse p. gr a. stemmelikheten.
Ved valgene fikk styret følgende sammensetning :
Formann Rolf H. Holm , Tromsø.
Øvrige styremed!. : Ivar Nøstmyhr , Tromsø. Th. Pedersen , Tromsø. Thorleif Lillegaard , Bodø, og Ivar Andreassen, Harstad.
Som revisor gjenvalgtes Kåre Krane og Arne Kristiansen , begge Tromsø.
En sak utover det vanlige møteprogram var forslag fra styret, til å innby Baker - og Konditormestrenes Landsforening til å holde sitt årsmøte 1966 i Tromsø . Det er jo første gang Nord-Norge kommer inn som landsm ø tested med slik innbydelse, og denne sak va kte derfor stor inetresse Resultatet ble at man enstemmig vedtok å innby Landsforeningen til å holde årsmøte 1966 i Tromsø.
Direktør Dawes ga en orientering om tariffoppgjøret og de konsekvenser dette medførte, og dir Hogna bistått av avd.sjef Krokan ga en del opplysninger om melanalyser fra fordelingslagrene i Nord - Norge .
Etter møtet var det som vanlig den hyggelige fest for deltagerne mJ damer i Resta u rant Montey, hvor maten, sangene og talerne kappes om å være b est. Det var i stil med vanlig tradisjon i NordNorge en hyggelig fest som man ik k e så lett g lemmer.
Av faglig art va r det arrangert en rekke demonstrasjoner, således holdt NS Margarincentralen ved Henrik Scharff en demonstrasjon om variasjoner i kakeoppskrifter og om den utenlandske konk u rranse. A / S Pals ho ldt d en påfø l gende dag demonstrasjon for Nord - Norske b akere , og man fikk også anledning til en omvisning på Sa l ten Yrkesskole. Så det faglige utbytte var av stor verdi for deltagerne .
N ord-Norge h ar en egen sjarm, N ord-Norge er stedet man a lltid ønsker seg til b ake til og samvær med bakere fra Nord - Norge er en uforg lemmelig oppleve lse nu som alltid. D erfor vi ll e ve l ingen
ting være g ledeligere enn om man kunne overv i nne de økonomiske vanskeligheter man står o ver fo r, og la alle Land s foreningens med lemmer få en sjanse til å delta med N ord-Norske bakere deres eget hyggelige og intime miljø. A D .
R esu l tater av b rø dp ropaga nd ae n i an d re lan d
Inntil 1955 var b a kerorganisasjonene i de fleste europeiske land av den oppfatning at det nok kunne løn ne seg med en bredt anlagt opplysningskampanje for visse matvaregrupper , men at man i kke h adde b ruk for noe s likt når de t gja ld t b rø d et, selve b asisnæringsmid let . M en den sta d ig e ne dgang i forbruket av b rød og melvarer h ar fått så vel mø ll er- som bakerorganisasjonene ti l å en d re sin oppfatning.
Arsåkene t il ne d gangen var det stort s ett enigh et om : Mind r e fysisk ar b eide , og d e tt e a t man med den stigende velstand foretrakk kjøtt og frukt for bakervarene. D enne preferanse var i sin t u r
fra A/L FELLESMEIERIET
Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samt i dig eventuelle holdbarhetsproblemer. Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler V i fører flere kvaliteter og gi r Dem gjerne nærmere opplysninger.
1FELLESMEIERIET '-../
Schweigaardsgt, 34, Oslo Telefon 68 19 60
resultatet av vel planlagte reklamekampanjer, som møllere og bakere var altfor sene til å reagere på Det var til og med de som mente at denne tendens var en direkte følge av velstandsøkningen og noe som det ikke nyttet å kjempe mot. De erfaringer som nu er kjent fra en del europeiske land hvor man har drevet systematisk brødpropaganda i noen år viser imidlertid klart at denne oppfatning var feilaktig.
Her skal man huske at en opp lysende brødpropaganda er en langsiktig sak , hvor man ikke kan vente øyeblikkelige resultater. Man har å gjøre med en nedadgående tendens som har vart i en årrekke , og det skal meget til å snu strømmen. Kan man klare å stanse nedgangen, er allerede dette et pent resultat. De erfaringer som er omta l t i det belgiske fagblad « Bakermesteren » har derfor stor interesse
Det opplyses for det første at man i E ngland har hatt en systematisk brødpropagan d a siden 1955 , og denne har så vidt vi forstår hatt ganske betydelige midler til disposisjon. Forholdene i dette land var s ærlig vanskelige , fordi man igrunnen bare har en s tandardbrødtype som temmelig meget ligner på den amerikanske formloff, og som ikke nettopp appellerer ti l fantasien . Likevel greide man i løpet av disse årene å stanse nedgangen, og i 1963 kunne det til og med registreres en li ten økning. Som en særlig tri u mf kan nevnes at i visse deler av England hvor man i årevis hadde vært innstilt på andre næringsmidler som hovedmat, hadde man igjen vent seg til å bruke brød og melvarer. Man skal også huske at England , som sentrum i Commonwealth, har et usedvan lig stort utvalg av matvarer, og at konkurransen derfor har vært desto skarpere - men vi merker oss o gså at det har tatt otte år å nå så langt.
I Sveits har man øyensynlig hatt lettere ar b eidsforhold Her begynte man brødpropagandaen i 1960 , og selv om sveitserne fra før av var innsti l t på bruk av dyrere matvarer , så viste prod u ksjonsstatistikken ø kning i brødforbruket a ll erede i 1962 og 1963.
I Tysk land var man helt innti l 1955 passiv overfor tanken om organisert brødpropaganda, men den stadige nedgang i forbruket førte ti l at man i 1958 fikk dannet en organisasjon støttet av mø ll ere og bakere , men med relativt b eskjedne midler Organisasjonen v algte følgende emner for sin propaganda : 1) Bekjempe nedrakkingstendensene overfor brødet , 2) Fremheve brødets sunnhetsmessige verdi , 3) Kombinere brødet med bruk av andre 260
matvarer som ost og kjøttpå legg m. v., og 4) Tale brødets sak i sin alminnelighet.
Kampanjen drives via presse, radio, fjernsyn, og overfor h usmorforeninger, skoler, hoteller og restauranter , og på markeder og utstillinger Til del s har man også drevet fellespropagada sammen med andre produsentorganisasjoner, f. eks. « Brød og vin » , som ble gjennomført for et par år siden.
Som et første resultat kan noteres at nedrakkingen av brødet har tatt slutt , og at folk har fått vite at brød er et sunt n æ ringsmiddel som heller ikke virker fetende når det spises som sådant.
Det må nevnes at foruten den sentrale propagandaorganisasjon har man og s å trukket lokale organisasjoner inn i en utfyllende aksjon. Selv om nøyaktigere oppgaver over resultatene ennu ikke fore ligger , heter det at man har lov til å stille seg store forhåpninger.
Bak ermester på K ongs b erg he dr et
Under en tilstelning 25. august ble bakermester Konrad Teye Sørensen ti ldelt Kongens fortjenstmedalje i sølv , han skal visstnok være den første innen håndverksstanden i Kongsberg som får en s lik utmerkelse. B akermester Sørensen har nå drevet i ru ndt 50 år. Utmerkelsen b le overrakt av formannen i Kongsberg H åndverk og Industriforening , optikermester J o h an Spiten. *
Den typiske forretningsmann med suksess b le fø d t på landet, h vor h an s l et og sto i for å få råd til å b o i byen, hvor han slet og sto i for å få råd ti l å b o på lan d et.
En mann har grunn til å være takknemlig hvis h an i løpet av sitt liv h ar funnet en hustru, en venn og en sigarett-tenne r som h an kan stole på.
Bytte eller kjøp
Jeg har e n 2 -r aders bollemaskin W i nkler og bytter g jerne med en 4-raders mask i n med ut la nger , e ller kjøper 4 -raders uten bytte
M. KOBBE LTV E D T
BOGSTADVEIEN 2 0 , OS LO TLF 6 0 68 8 5
1863 - 1963
PETER LARSEN & CO A/S
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import.
Staten s Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Kornet kommer vesentlig fra :
U . S.A . Canada
Sovjetsamveldet
Australia
Argentina
Frankrike
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a .:
Hvetemel
Sammalt hvetemel
Rugmel , 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens
Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes
Med dette tjener De penger
Dette er et karosser i. Det har kassefasong
Og en kasse er praktisk når det dreier seg om en transport.
Det er mange slags " kasser ": Kartonger , trekasser , esker De passer t i l hverandre og i hverandre
Derfor var kassen forbildet da den praktiske Volkswagen Transporter skulle ut i livet.
Den er rommelig (4 ,8 m 3 ) og gir plass til meget (lasteevne ca. 1000 kg) - har m a o stor transportkapasitet. Slik hjelper den · Dem til å tjene penger , hver gang De laster og losser den Det skjer lett og raskt, fordi den har de 1,17 m brede dobbeltdører på s i den Dessuten har den en 1 ,23 m bred dør bak.
Med dette sparer De penger
Dett e h ø re r m e d n å r De kjøper kassen Det gjør den bevegelig , og er ogs å karakterist i sk ( motor bak , sete r for fører og ledsager foran ) Kort s agt : Det gjø r kassen til en VW Transporter. Spare , det betyr for det først e å slippe rimeligere - fra i nnkjøp , bens i nutgifter og forsikr i ngsp r emier Spare kan ogs å bety å unng å utlegg i det hele tatt. I dette tilfelle slipper De å betal e
Volkswagenimportøren i Norge: HARALD A. MØLLER A/S · Oslo 1
for alt det den ikke har: En VW Transporter har hverken radiator , vannslanger eller vannpumpe (luftkjølt) Heller ikke har den noe langt exhaustsystem , og ingen kraft- og plassstjelende mellomaksel (hekkmotor) . Det den ikke har , trenger De aldri reparere. Og det er saktens en fordel.
