Overkapasiteten i bakeriene 253
To korte kurser ved Bakerlaboratoriet 254
60 år som bakarmeistar (Chr. Hilland) 258
Noe for brødpropagandaen 260
For få lærlinger søker bakeryrket 263
Priser og lønninger 264
Reklamen for matvarene 270
Storbakeri i Østfold 273
Krone bakeriet i Trondheim går igang 275
Forgiftningstragediene 277
England overveier nytt pengesystem 280
PISKEMASKINER
FRA 16 TIL 260 LIT E R
PRODUSERT I SVENSKT RUSTFRITT
AV UTSØKT KVALITET
GEARKASSEN ER USLITELIG FORDI ALLE TANNHJUL ER LAGET
AV HERDET KROMNIKKELST ÅL OG LØPER I FETT. DE KAN IKKE
SKADES VED SKIFTING TIL DE RESPEKTIVE HASTIGHETER
DE RUSTFRlE KJELE NE ER BESKYTTET MED EN EKSTRA SAR IE BUNNEN. OM ØNSKES LEVERFS KJELE NE KJØRBARE.
SMØRINGSBEHOVET ER MINIMALT , OG OLJELEKKASJE ER UTELUKKET
ALLE AKSLER GÅR I KULELAGER
HYGlE N ISK MED LETT RE N HOLD , EN PRYD FOR BAKERIET
Blomqvist-piskemaskinene fabrikeres av en av Skandinaviens eldste fabrikker 1 b ransien, og eksporteres til alle verdensdeler.
Chr. Krohgsgt 30 , O slo - Telefoner: 424391 - 421185 - Tel egramadresse: FINB O FLEX
OKTOBER 1962
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 bl 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 bl 18 • 33 bb 14 - Direktør Dawes priv. 44 bb 45
et er store investeringer innen bakerbransjen for tiden , og det ser ut til å være en alminnelig regel at den som vil bygge om eller starte et nytt bakeri , går inn for en gjennomløpsovn eller to. Så gledelig d et enn er at man får rasjonelle. lett drevne bakerier med mulighet for billig brødproduksjon , så må man ikke overse hvilke tilstander faren for overkapasitet kan føre med seg. I Oslo-omr å det er det så vidt vi forstår allerede installert nok gjennomløpsovner til å b a ke alt det brød som byen trenger, men ved siden av fortsetter de andre bakere sin brødproduksjon med de ovner de har, ofte ved hjelp av fullstendige oppslagsaggregater med stor kapasitet. I Østfold leser vi om hvordan den første gjennomløpsovn har holdt sitt inntog i fylket med levering over store avstander og over lange distanser , i direkte konkurranse med de lokale bakere som til dels har stor uutnyttet kapasitet Også i Trøndelag ser vi at en ny brødfabrikk ei: besluttet opprettet. Og vi leser at en norsk ovnsbyggerbedrift for tiden har seks gjennomløpsovner under bygging.
Samtidig bygger kooperasjonen nye bakerier for storproduksjon, men dette er det mere mening i, for så vidt som eldre og mindre rasjonelle bakerier nedlegges i tilsvarende tempo.
Slik er det jo ikke innen den private sektor, og dette burde gi grunn til alvorlig ettertanke. Hva vil skje innen faget , når de kostbare installasjoner holder sitt inntog i større tall enn det er behov for ? Slike anlegg må gå et visst antall timer pr. dag , og deres produksjon må også selges , om man skal klare å forrente og amortisere anleggene. Når det er større tilbud enn etterspørsel, hva så? Svaret kan man tenke seg
Problemet blir hva bakerne som stand og som kolleger kan gjøre for å motvirke de følger som ligger så klart opp i dagen
Vil man unngå en direkte pris- og rabattkrig. så må noe av den overflødige kapasitet vekk. Hvis intet gjøres , får vi en alles kamp mot alle , hvor noen må bli liggende igjen på valplassen Bedrifter må ramle, og det er ikke bestandig gitt at det er de små. Flere av de som har gått til store investeringer har påtatt seg store økonomiske forpliktelser og har lite å stå imot med, så også disse kan være temmelig sårbare.
Hva kan så gjøres? En kan neppe regne med noen resignasjon hos dem som allerede har planer om storanlegg , og vi må vente at fremdeles vil et stigende antall brødfabrikker sende ut sin produksjon på løpende bånd. Og de mindre, selvstendige bedrifter er ikke innstilt på å gi opp Individualismen er et altfor fremtredende trekk i norsk mentalitet til at vi kan regne med det. Allikevel ser vi i en slik situasjon ingen annen utvei enn at man lar foruften råde
Er det nødvendig at ti mann står og baker stort brød med omkostninger som gjør produksjonen direkte ul ø nnsom ? Vil man ikke i realiteten tjene
mer , og med adskillig mindre besvær, om man frivillig gir avkall på sin storbrødproduksjon og isteden sikrer seg rettigheter som forhandler av slike varer for en brødfabrikk ? Det er på det rene at stort brød kan produseres lønnsomt når det lages i store serier i moderne anlegg, mens det umulig kan lønne sig for mindre baker å bruke den kostbare arbeidskraft til å lage brød med en meget •lavere produksjon pr mann i timen På den annen side burde brødfabrikkene kunne gi avkall på å lage slike varer som normalt omsettes i mindre mengder , eller som krever så meget hånd arbeide at produksjonen ligger bedre til rette for småbedriftene.
Vi har eksempler fra utlandet på at slike ordninger kan gjennomføres. Det er ikke nødvendig å gå lenger enn til København, hvor noen få fabrikker sørger for storbrødproduksjonen, mens bakerne lever av småvarer og spesialiteter.
Hos oss har vi noen tilfelle , hvor to bakere har gått i kompaniskap og gått inn for fellesproduksjon. Dette er en god løsning hvor forholdene ligger til rette for det. Men ellers tror vi på at mindre bakerier vil kunne tjene like bra om de oppnår forhandlerstatus for stort brød fra en fabrikk , men forøvrig beholder sin uavhengighet
En generende faktor er konkurransen fra de bakervarer som omsettes gjennom kolonial- og snarkjøpsbutikker. Men presset fra denne kant ville likevel bli større , hvis en overproduksjon av brød skulle t vinge fabrikkene til først og fremst å søke sine v arer omsatt gjennom disse kanaler. Kort sagt , i den situasjon vi har foran oss tror vi at rolig ettertanke og åpent samarbeide vil føre til bedre resultater enn hens y nsløs konkurranse
Som nevnt i forhåndsomtalen har man ved Bakerlaboratoriet slått inn på nye veier med kortvarige kurser, fordi det med den rådende mangel på arbeidskraft er vanskelig å unnvære folk i lengre tid. Så var det da lagt opp til to kurser i rekkefølge, det første med et program om kjevlemaskiner for bakere og konditorer, mens det annet var et rent demonstrasjonskurs for konditorer. Kvalifiserte søkere hadde adgang til å ta del i begge, og det var ikke så rent få som benyttet seg av dette. La det da også sies at oppslutningen om begge kurs var fullt tilfredsstillende , og at forfallene, som heldigvis ikke var så mange, ble meldt i god tid så at folk på ventelisten fikk væe med ,....., tidligere har det ikke vært så bra med forfallsmedingene. Ideen bak kjevlekurset var å gjøre bakere og
* Båndbredde 52 og 60 cm, rikelig for våre plater.
* Stor valseåpning, egner seg for alle deiger.
* Praktisk og lettbetjent fotsjalting hvorved begge hender blir fri. Sparer tid.
* Automatisk regulering av båndenes hastighet. Båndet som tar av går alltid hurtigere. Deigen hverken brister eller folder seg
* Låsbar innstilling med endestopp gir jevn deigtykkelse.
* Solid, pen utførelse.
* Tar liten plass.
* Kjevler alt som går an å kjevle, tykt eller tynt, jevnt og fint, endog innrulling av fett i wiener- og butterdeiger .
* Innebygget motor og maskineri, ingen smøring. SKF kulelagere.
* Solide bord som lettvint slås opp.
* Kjørbar eller stasjonær.
* Flere modeller for motor- og hånddrift, bordlengde etter ønske.
* Leveres om ønskes med langrulleanordning for brødvarer og med andre hjelpeapparater.
* Meget rimelig pris.
Leveres nå også som bordmodell
Konditormester Karl-Erie
konditorer kjent med moderne , motordrevne kjevlemaskiner og det som de kan yte. Det finnes flere typer av slike maskiner, og selv om det er visse forskjelligheter fra den ene til den annen, så har de også visse fellestrekk Deriblant også dette at man må lære seg til å arbeide med en slik maskin, om man skal få førsteklasses varer ut av den, og for å bli kjent med alle de muligheter man har med maskin~n og det tilleggsutstyr som kan leveres
Fra forhandlerne hadde man fått utlånt følgende tre maskiner: Rollfix ved A / S Bakerimaskiner, Rondo ved F. K. Finborud, og Juwel ved Hjalmar Amundsen A / S Bakerimaskiner hadde fått til Oslo en tysk demonstratør, bakermester Walther, og den første kursdagen ble derfor brukt til å demon -
strere Rollfix-maskinen og det tilleggsutstyr som kan leveres til denne. Man fikk se at en kjevlemaskin kan brukes til mer enn bare utkjevling. Med ~t påsatt oppslagsbrett kan den også lange ut brød, og med et enkelt system av belastede duker kan man slå opp rundstykker etter at de først er delt og, rundvirket på en halvautomatisk bollemaskin. Til og med strenger til flettebakverk kan langes ut, foruten at maskinen kan kjevle ut deig til under en millimeters tykkelse.
Men en ting er å se en maskin bli demonstrert. .J °! I Skal man selv kunne bruke den, må man få anledning til å arbeide med den. Derfor var kursets annen dag avsatt til trening. Deltakerne ble delt opp i grupper, så hver især fikk øve seg på alle
Den moderne bak ea utomat. Tar liten plass. Økonomisk drift.
En ny ovnstype, som bringer store fordele for større h å ndverksbedrifter, og som særlig har funnet gjenklang i de nordiske land.
Gir halvannen gang så stor ytelse som en uttrekksovn med samme grunnflate
Betjening av ovnen med a v trekningsapparater ( se avbildning) direkte på nettb å ndet , som stikker utenfor o v nen. T ø mning hurtig og automatisk ved nettbåndets r o tering. V cd en spesialutførelse kan tømningen foregå på ov nens bak s ide3 forskjellige størrelser med 13 2 - 16 eller 20 m2 samlet herdflate kan leveres.
Pilestredet 75 c - Oslo - Tel. : 69 52 95 Telegramadresse Wepeno
Tidligere levert : Sverige 34 Senator-ovne
Finnland 21 Senator-ovne
Norge 3 Senator-ovne
tre maskiner Det er visse fin esser som må iakttas, blant annet må rulledeigene ha sine hviletider , og de må snues så ikke valseretningen alltid blir den samme Ellers risikerer man at f. eks posteier av butterdeig blir avlange istedenfor runde.
Utenom kurset hadde A / S Bakerimaskiner innbudt Oslo Bakerlaugs medlemmer til en demonstrasjon om kvelden den første kursdag. De som møtte, fikk forklart hva kjevlemaskinen kan yte, og etterpå hygget man seg med en kopp kaffe i Teknologisk institutts kontine.
Til det spesialkurs for konditorer som fulgte like etter kjevlekurset hadde man sikret seg den fremrakende svenske demonstratør, konditørmester Karl-Erie Janson. Mange vil huske ham fra hans deltakelse ved det nordiske konditorkurs for noen få år siden. Hr. Janson driver sin egen store virksomhet i Vallingby utenfor Stockholm , men hans interesse for faget gjør at han tross dette tar seg tid til å gi av sin dyktighet til andre. Nu kom han så å si direkte fra en reise t il Bulgaria og Tyrkia
Etter samråd med Norges Conditormestres Landsforening hadde man bedt hr. Janson legge opp sitt program med noen nyheter, spesielt med henblikk på julen, og man må si at han hadde fulgt henstillingen. Noen av de artikler han demonstrerte ble nemlig omtalt som nyheter i det svenske fagblad «Konditorn »s jubileumsnummer , som kom til Oslo etter at kurset vra avsluttet !
Kurset gikk over tre dager. Den siste dagen ble det blant annet vist dekorering av et utstillingsvindu , som var blitt bygget til dette formål. Det ble støpt et blikkfang. en stor julenisse i karamell. og forøvrig ble en del av de sorter som var vist ved demonstrasjonene, plasert i vinduet som flankerende materiale.
Hr Janson forstod på sin lune m å te, krydret med s må muntre anekdoter , å få tilhørerne med seg , og
v i er overbev ist om at deltakerne hadde stor n y tte av kurset. De fikk med seg resepter på alt som var laget pluss en prøve av alle sorter som modell , og som læreren sa: Når dere nå kommer hjem, så ta sakene for dere mens minnet ennu er friskt, og lag tingene selv , så de kan feste seg.
Konditormester Janson ga uttrykk for at et kursus som dette med fordel kan konsentreres til å omfatte bare to dager . Denne gang måtte den første dagen brukes til å lage bunner , kremer og annet forberedende arbeide, og dette kan selvsagt unngås hvis det er unnagjort på forhånd Men denne gangen lot ikke dette seg gjøre, dels fordi Janson kom rett fra reise , og dels også fordi det annet kurs hadde gått like forut. Man skal nemlig ikke overse den innsats som Bakerlaboratoriets eget personale utfører «bak kulissene » , og som er høyst nødvendig om alt skal gå som det skal.
En ting som var en god hjelp, var at man denne gang hadde fått engagert to gutter fra Oslo Lærlingskole som rengjørings- og ryddehjelp hver dag etter at demonstrasjonene var avsluttet. Det er jo ikke lite som skal bringes i orden under en slik demonstrasjon av så mangeartede artikler. Og målet må selvsagt være : Størst mulig effektivitet av kursene!
Br ø d er no ein gang ikkje berre mjøl og vatn , seier bakarmeister Chr Hilland i Øystese , der han set godt til rettes i lenestolen for ei kvilestundog kvilestundi kan mannen ha krav på etter e i n bolk på 60 år som meister i bakarfaget.
- Ja det vart ei lang tid som handverksmeister , men ei herleg tid , jamvel om to heimskrigar og andre v anskelege ting er med i denne tidarbolken , s eier den 82 år gamle bakarmeisteren
Eltemaskiner
Siktemaskiner
Deigdelemaskiner
Rundvirke- og langrollemaskiner
Automatiske anlegg
Konditorlære var starten. Denne fekk eg hjå konditor Michelsen i Bergen og så vart det 6½ år bakarlære etterpå Målet var meisterbrevet som eg tok 6 september 1902. Bergen er ein vakker by og mange gilde minne knyter seg til mi 13 år lange meistertid der. Men eg hadde trong til nærare kontakt med naturi, ynskte meg til landsbygdiog slo meg ned i Alverstraumen . Dei fire åri der slutta likevel tragisk , alt eg åtte brann opp. Så sto eg der som ein skippar utan skip . Ein bakarmeister med modet på nullpunktet.
Men i naudi kan ein ta verdfulle avgjerder.
Nokre dagar etter så eg ei lysing i « Bergens Tidende » - «Øystese Hotell- og Bakeri til sals » Her var løysingi. Her var den vakre staden eg hadde sett meg føre å finna - Øystese er umåteleg vakker. Her har eg alltid ått trivnad.
- Handelen vart altså av ?
- Handelen vart av, men hotellverten var dårleg. Eg hadde ikkje interessa for det yrket og hotellet vart vonum før overlate til andre. Bakeriet var derimot livet for meg og bakarvarone gjekk godt unna. Ei tid hadde eg kundar kring heile Hardangerfjorden og det vellete eg fekk for brødet mitt tok eg imot med gleda.
Pengelens? Å jau, det hende nok, men då var gamle «Vikingen » god å ty til. Denne båten har eg mange gonger reist med utetter Hardangerfjorden på «pengesanking » Stoppestadene låg tett i tett og pengar fekk eg av dei fleste handelsmennene som handla med våre brød.
- Tenk , no vil dei ta bort handverkslovi , seier Hilland. Han er vonbroten Me må ha noko som vernar om oss hand v erkarer og. Eg er sjokkert , me må protestera alle mot dette framlegget. Bakarfaget er kjemi. Det er kjemiske ting som !agar eit brød, og desse kjemiske prosessane bør ein bakar vita om. Brød er ikkje berre mjøl og vatn Faget bør lærast og me må ha sveinebrev og meisterbrev.
- Men husmødrene !agar gode brød?
- Så seiest det, men her vil eg nytta ordtaket at «sjølvgjort er velgjort». Der er mange ting å læra i alle yrke , difor var det eit stort vonbrot no på 60 - årsdagen s om handverksmeister å sjå at dei styrande vil ta bort handverkslovi, rett ut ein skandale.
- 60 år , det vart mange brød det ?
- Mellom 8 og 10 millionar brød. Ikkje ein gang kyrkja i Øystese ville røma den brødstabelen Jau det har vore produsert mykje, men kona har vore flink Ho har vore mi høgre hand No er ho 80 år men fører bøkene feilfritt den dag i dag.
- No skal eg snart slutta, seier bakarmeister Hilland. Har skøytt over til dottersonen, men enno er eg på beini klokka fem om morgonen , før var det fire. Ei herleg stund når heile Øystese søv.
Hilland har berre vore halv mann etter krigen Det tok på å gå igjenom 10 fengsler og 4 konsentrasjonsleirar. 44 kg v ar han på det lettaste . «Lat oss gløyma det - » , seier han sjølv om dette.
Me ser oss om i stova. På veggen heng to diplomar med medalje frå krigsåri og ein diplom og takkehelsing frå Øystese Musikklag.
- Eg har gjeve musikklaget ei lita gåve kvart år, er glad i dei , glad i yrke mitt og ikkje minst glad i bygdi. Øystese er ein herleg stad - her er luft og sol -. K H.
{, B <' r gC' n s Tid en d e» 13/ 9.)
En hyggelig leser har sett at mange bakere få r ek s em av brodet , og han mener det skyldes at melet blir så raffinert og ødelagt i m ø llene at det blir skad e lig for huden. Og hvor skadelig er det ikke da for den huden vi h a r inne i fordøyelseskanalen ? sier h a n. Og det skulle ikke v æ re noe minus for mannen at han er helsekostentusiast som sverger til heikorn og kruska Men får vi noengang vite
yt~we,~ Hvetemel
LARVIK
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR. : «MØLLENE»
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær må man derfor kreve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig , derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme så langt det overhodet er mulig. Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
Fordi Borgar margarin har riktig konsistens og evnen til å gi stort volum i bakverket.
Borgar margarin er laget av utsøkte råvarer og garanterer et førsteklasses resultat.
hva som er sunt og h v a s om er s kadelig av det vi fører i oss?
Ovenstående , som vi fant i «Telemark Arbeiderblad » en gang i september, er typisk for de misforståelser som kan være i sving ute hos publikum. Enhver som har litt kjennskap til mel og brød , vet at de ikke tillates tilsatt noen kjemikalier eller underkastes noen behandling som på noen måte kan være skadelig for helsen. At melet skulle bli så raffinert og ødelagt i møllene at bakerne får eksem a v det er det rene sludder Meleksemet er en allergisk sykdom som har eksistert til alle tider - det ble første gang beskrevet av en italiensk lege et par hundre år før det overhodet var tale om kjemisk behandling av mel. Og den eneste form for kjemikaliebehandling av mel som tillates hos oss, er tilsetning av melforbedreren kaliumbromat , som bevislig er uskadelig
Gjelder det spørsmålet hvitt eller sammalt mel. så v et alle som steller med ern æ ring at det er mest jern og vitaminer i det s ammalte , men man vet også hvor meget av disse stoffene som finnes i hvitt mel. Å ville gi det utseende av at brød bakt av hvitt mel skulle skade tarmslimhinnene er uberettiget mistenkeliggj ø ring av et godt næringsmiddel.
Det må være en oppg a ve for den kommende brødpropagandasentral. h v ordan den nu blir utformet , å arrestere alt slikt løst snakk og bibringe folk riktig og saklig opplysning
« Arbeiderbladet » unders ø ker tilgangen til en rekke [ag
Ungdommen i dag har i flere tilfelle v anskeligheter med å bestemme seg for h v ilket yrke de skal slå inn på. Vanskeligst er det kanskje for dem som kommer tidlig ut i arbeidslivet å treffe et valg .
Men man skal dermed ikke si at disse unge menneskene har de dårligste mulighetene til å skaffe seg en fagutdannelse. Tvert om. Behovet for fagfolk er i høyeste grad til stede i nær sagt alle yrker N å skal v i se h v a en liten undersøkelse « Arbeiderbladet » har foretatt i en del aktuelle yrkesgrene r viser
I bakeryrket trengs det i aller høyeste grad læ rlinger, får vi vite fra Bakermesternes Landsforening I en rundspørring som foreningen nylig foretok, kom det sv a r fra 251 bedrifter fra hele landet. Det viser seg at hele 15 prosent av landets
Der ligger 60 års erfaring bak foredlingen av vår kjente «GREGORJ» SUKAT.
Vi anvender bare de aller beste frukter fra Diamanle i Calabria. En omhyggelig behandling av fruktene fra de blir plukket til de las under behandling hos oss er en medvirkende årsak til den høye kvalitet i «Gregorj» sukat.
Her blir fruktene sortert av våre eksperter, og bare grønne og feilfrie frukter blir brukt til denne kvalitetsvaren.
Kjøper De «Gregorj» sukat kan De være sikker på å få det beste som overhode kan skaffes av sukat.
«Gregorj» føres av Baker•, Conditor- og Kolonialgrossister.
Laksevåg
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
bakere skal gå av i de nærmeste år, mens lærlingtallet ligger på 12 prosent.
I Oslo besvarte 28 bakerfirmaer foreningens spørsmål. Det viser seg etter dette at av Oslos 236 bakersvenner er 127 over 50 år. Lærlingtallet i Oslo er 21, så her kommer mangelen på bakerlærlinger tydelig fram.
Den nye lønns- og prisminister imøtesees med store forventninger på lederplass i bladet «Næringsmiddelarbeideren » nr. 8. Han har satt spor etter seg andre steder, og det uttales håp om at han også vil makte å bringe lønns- og priskappløpet under kontroll. Det heter for eksempel i artikkelen: « Fagbevegelsen vil følge den nye prisministerens opplegg med særlig interesse. Et lønnsoppgjør som kan fortone seg som godt i det øyeblikket det gjøres opp, men som bare få måneder etter er fullstendig illusorisk på grunn av prisstigningen som nesten uavvendelig følger etter , er faktisk mer eller mindre et sevbedrag. Det må være i alles interesse at denne vonde sirkelen brytes. Vi må prøve å nå frem til et reelt lønns- og prisoppgjør. Kanskje må fagorganisasjonen ta opp til revisjon selve formen for avtalerevisjonene og måten de behandles på av medlemmene når de skal ta stilling til forslagene. Vi må i hvert fall være villige til å drøfte mulig endringer uten å være bundet av gamle fordommer og inngrodde forestillinger. Finner vi så at det hele kan gjøres annerledes og bedre enn nå, får vi gå inn for endringene i tillit til at det vil være i alle parters interesse».
Så langt er vi fullstendig enige. Men vi stusser når vi leser fortsettelsen : «Men fagorganisasjonen er dessverre ikke alene på skansen og har ikke alene herredømme over
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
Flere størrelser - en kvalitet! Ho bart potetskreller er lett å holde ren - og den er rimelig i bruk med lav avfallsprosent.
Den skreller også alle sorter rotfrukter, skånsomt og effektivt.
Se en Hobart potetskreller i arbeid - da forstår De hvorfor den er så foretrukket! Og - De er selvfølgelig garantert Berkels
Vekter- for industri og handelskjæremaskiner for kjøtt, brød og pålegg - miksere med hjelpeapparater - potetskrellemaskiner - oppvaskmaskiner - hurtighakkerekjøttsager - biffmaskiner - kjøttkverner - fløteblåsere - kaffemøller.
Han står til Deres tjeneste hvor i landet De enn bor - døgnet rundt. Han gjør Berkels kundeservice til en livsforsikring for det Berkel / Hobart produkt De kjøper! Før De kjøper bistår han med konsulentvirksomhet - planlegging og utvalg. Han sørger for fagmessig montering, og for at et komplett delelager alltid står til Deres disposisjon. Siden besøker han Dem - om og om igjen - uoppfordret - for å se til at Deres Berkel/Hobart produkt er i toppform-alltid! Dette er Berkels K-service! Han er mannen, Deres levende garanti!
BERKEL A/S, SANDAKERVN. 20, OSLO TLF. 38 18 85
FRIGOTERM elastiske SEKSJON-SYSTEM er bygget opp av standard diskenheter med faste dimensjoner
I) BASISSEKSJONER for hver i 3 lengder.
2) HJELPESEKSJONER for ka og andre apparater .
3) Diskfront med brettbane.
De står fritt under pl
1. Å gjennomføre planløsnin samarbeide med Deres ark Frigoterms katalog-materiell lister, kapasitetstabeller og prise arkitektens disposisjon.
utleveringsseksjon ig utstyr som serveringsbrett , og kantiner ste utvalg av serverings~ re samarbeidsformer: en funksjonell planløsning fra t basisforslag som vil være et for Deres og arkitektens videre opplegget.
3. Å benytte et kom nredningsforslag fra oss. De kan få et komplett forslag fra vår planløsningsavdeling, som samarbeider med arkitekt, konsulent og kjøkkeneksperter.
De står fritt ved leveringen, og kan velge mellom to leveringsformer: 1. Komplette anlegg.
Betjent eller selvbetjent kafeteria, anretn · bar , grill-bar og andre serveringsopfl med diskfront , brettbane, appa innredninger. - Komplette kjøk kjølte arbeidsbord, inventar. ( «anlegg med nøkkelen i døre
r arkitekt og byggherre ut at de håndar innredningen også best kan levere ane og skjøtedisker. - Da leverer isseksjoner De ønsker, f. eks. ribord og utstyr som kantiner , og saftkjølere
Med FRIGOTERM elastiske Seksjon-system kan utvidelser og ombygning gjennomføres enkelt og med minimale omkostninger, og De står også friere ved senere forandringer.
dis s e tingene. Derfor må det stilles samme kra v om fordomsfri drøfting av problemene også til dem som idag kommer løpende med priskrav straks lønningsposen er blitt noen kroner større. Vi har nok ofte følelsen av at disse umiddelbare priskravene ikke alltid er så vel funderte, men at de mer er refleksbevegelser av gammel - og ikke s ærlig god vane » .
H v ordan skal dette forståes ? Er det et utslag av den gamle - og ikke særlig gode - vanetenkning at arbeidsgi v erne har råd til å betale ? Er det meningen at den ene part alene skal bære byrdene ved et lønnsoppgjør og selv komme fattigere ut a v det ?
Men kanskje er det noe i denne tanken , kan hende er det bra å sette bremser på visse hold. Vi husker ganske tydelig , det er jo ikke så lenge siden , at Staten selv var særdeles rask til å skaffe seg kompensasjon for lønnsøkninger i form av økede jernbane - og portotakster. En viss fordomsfri drøfting kunne kanskje ført til at Staten ikke straks hadde kommet lø pende med priskrav - for Staten er jo i den heldige stilling at den ikke har noen ti å si nei når den vil legge på prisene
Vi kunne tenke oss tingene grepet an på en annen måte La oss si at man møtes i god tid før neste tariffoppgj ø r og tar sikte på et lønnstillegg på hund r e eller tu s en kroner uken , h v orfor spare på tall Så kunne man sammen sette seg til å regne ut hvor meget av dette Staten ville ta igjen som skatt , og hvilke prisstigninger som tross all fordomsfri tenkning måtte bli resultatet av et slikt lønnstilegg. Ville det overhodet bli noe igjen , eller ville det gå slik som sist , at skatter og offentlige og private pristillegg spiser opp hele ge v insten og v el så det ? Hvis dette blir resultatet a v beregningene , kan man begynne å overveie om det er umake n v erd å krangle om lønns t illegg i det hele tatt
Det eksisterer mektige landbruksorganisasjoner her i landet . En eksponent for disse er Omsetningsrådet, som har det øverste oppsyn med forvaltningen av de a v giftsmidler som innkreves ved salg av forskjellige landbruks v arer , melk , kj ø tt og
flesK , egg og t1ærte1<J ø tt , frukt , jordbær og grønnsaker. Avgiftene er kan hende ikke så store , en halv øre for literen av melk og ti øre pr kilo kjøtt , men med de mengder som omsettes blir det millionbeløp av det Disse midlene går dels til markedsregulering, kjøle- og fryselagr i ng og til s kudd til eksport av o v erskuddslagre , eller som tilskudd til bygging av reguleringssentraler og lagerhus Men det bevilges og s å store bel ø p til propaganda og reklame for landbruksproduktene - hvor meget , fikk vi et inntrykk av ved å studere Omsetningsr å dets beretning for 1961.
Det er for eksempel bevilget innpå 2,5 millioner til propaganda for melk , i form av markedsunders ø kelser av folks forbrukervaner overfor melk , smør og o s t, og diverse former for på v irkning og reklame Man har hatt direkte kontrakt med såvel forhandlere som husmororganisasjoner , besøkt detaljforretninger og melkeut sa lg og forsynt di s se med plakater og utstillingsmateriell. Dessuten er det brukt betydelige summer til annonsering i aviser og ukeblader , man h a r deltatt i utstillinger og messer , og det er foretatt demonstrasjoner i en rekke kurser arrangert av husmororganisasjoner. Det reklameres v ed plakater i bu ss er og trikker, det deles ut brosjyrer i store opplag , og endelig har man i årets l ø p produsert to nye opplysningsfilmer om ost.
Til propaganda og reklame for kjøtt og flesk er brukt innpå en million, for eHg OH fjærfekjøtt nærmere en halv. Tli propaganda for frukt , bær og grønnsaker er også brukt store beløp etter lignende opplegg som det som ble an v endt for melken
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is.
I denne vil De finne en rekke tips av faglig interesse.
Makronette hvit er garantert å inneholde 30 % skåldede mandler, er fullsukret og ferdig til bruk.
Vi minner også om
i ny forbedret utgave
Har De prøvet dette ypperlige produkt?
MAKRONETTE HVIT og MAKRONETTE NY er rasjonelle og allsidige produkter med et stort anvendelsesområde.
De får mindre arbeidsomkostninger og økt fortjeneste
Prøv disse kvalitetsprodukter fra bakerens og konditorens spesialleverandør :
Fordi Borgar margarin har god smidighetgod rulleevne - god drivevne
Borgar margarin er laget av utsøkte råvarer og garanterer et førsteklasses resultat.
Det er ikke tvil om at en slik bredt anlagt propaganda må gi resultater, selv om det minner oss litt om tyskernes tunnelarbeide under krigen. da de satte inn så mange mann i Kvinesheitunnelen at de slo hverandre i hodet med sleggene. Man kan jo ikke spise seg mer enn mett , og en propaganda for øk~t forbruk av en vare må nødvendigvis gå ut over enkelte andre, kanskje også blant landbruksvarene.
Bakerne har hittil tidd stille. Dere s produkter lages jo av importert råstoff så de har liten interes s e for det norske landbruk - men er igrunnen dette riktig ? Brødet er tros s alt en forutsetning for bruk av både smør, ost og kjøttp å legg og melken med. Kan hende burde brødet være med , når de store propagandaslag legges opp for de nevnte landbruksvarer , kunne det tenkes et samarbeide ?
Så meget går klart frem av det vi har nevnt, at en; stort opplagt reklamekampanje k os ter store beløp , og hva mere er, en kampanje for øket brødforbruk må ikke være en engangsaff ære. Den må faktisk drives kontinuerlig hvis brødet skal innarbeides og fastholdes i folks bevissthet. Den ordning bakerne nu har fått sammen med Norsk Mølle-
forening og Kornforretningen, vil skaffe midler til iallfall en del regelmessig propaganda for brødethvordan disse midlene best skal disponeres , kan vi ikke uttale oss om.
Som vi nevnte, kan folk ikke spise seg mere enn mette, men det er klart at den som ikke deltar i kampen om mavesekken, må finne seg i at hans produkter fortrenges og skyves til side av andre matvarer som støttes av en aktiv og målbevisst propaganda Det er derfor på høy tid at også bakerne lar sin røst høre i dette koret.
Avisene i Østfold har brakt meldinger om at en bedrift i Seilebak, H. P. Gudesen og sønners bakeri, har gått til store utvidelser. og «Fredrikstad Blad » gir den 13. oktober en utførlig reporta sje med billeder fra det nye anlegg. Det fremgår at man har installert en gjennomløpsovn, som skal være den første i fylket. Ovnen er levert av Akerselvens Maskinverksted , som nu har fått adskillig erfaring i bygging av slike ovner. Den som er levert til Gudesen oppgis å være byggenummer 9 , og verk-
stedet har ennu seks til under bygging. så det later til at norsk industri er blitt konkurransedyktig på dette området.
Med et mel forbruk på 9-10 tonn i uken skulle bedriften ligge godt til rette for tanklevering av mel. og et slikt projekt er også under arbeide. Man venter på å få installert melsilo , og tankbilen fra Moss Aktiemøller , som med tilhenger kan frakte 12 tonn mel, vil da kunne kjøre frem til husveggen og blåse melet opp i siloen. Inntil videre får man imidlertid avfinne seg med å ta melet i sekker Til brødfremstillingen rår man over et komplett oppslagsaggregat , med deigdeler, rundvirker, automatisk hvileskap og langruller. Ovnen , som er 15 meter lang og 2.5 meter bred , leverer 1000 brød i timen med en steketid på 40 minutter. Den nye ovnen medførte også at det måtte installeres en ny dampkjel, og når siloen medregnes, er det investert over kr. 400 000 i det nye anlegg Samtidig fortsetter driften i det gamle bakeriet, som har nær kontakt med det nye , og her lages noe sånt som 500 husholdningsbrød i timen Disse brød blir også grislet.
Omsetningen i år tippes å ville passere millionen
Det er klart at en så stor omsetning ikke kan oppnås på stedet , men Gudesen har tatt sikte på å for!+-<)
syne også de omkringliggende distrikter med brød , og det leveres til kjøpmenn i Halden og helt til Kornsjø på svenskegrensen. Inntil v idere går trafikken med tre biler, og den fjerde er kontrahert.
Foruten Gudesen senior er 14 personer engagert i bedriften, transportmannskapet medregnet. Den eldste sønnen er daglig leder i bakeriet, en annen er transportsjef.
Senior , som nu n æ rmer seg de sytti, sier til «Fredrikstad Blad » at han har drevet sin bedrift i firti år, og at han neppe hadde gått til så store utvidelser hvis det ikke var for sønnene som skal føre tradisjonen videre.
Det er kommet til uttrykk en del misnøye med den nye storbedriften som er grodd opp i et distrikt hvor det er nok bakerier fra før. Konkurransen må også bli merkbar, når Gudesens biler leverer brødet fraktfritt til butikkene, mens frakten kommer i tillegg for de bakerier som må sende brød pr buss eller jernbane. Ikke minst er misnøyen kommet frem hos bakerne i Halden - ett av bakeriene der sier seg å ha kapasitet nok til å forsyne hele Halden med brød ganske alene. Gudesen sier til dette at den form for konkurranse som han driver er fullt lovlig , og at den som driver me s t rasjonelt har d e største sjanser.
Melkens tørrstoff øker næringsverdien -
Laboratorieprøver viser at FELLESMEIERIETS
A/L FELLESMEIERIET
Schweigaardsgt. 34, tlf. 6819 60, OS LO
ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
Helautomatisk bakning og distribuering. Kronebakeriet A / S i Trondheim har nå konstituert seg , valgt styre og ansatt bakermester og ingeniør Eivind Karlsen som konsulent og planlegger. Senere blir han som før nevnt leder av bedriften
Den antatte årsomsetningen blir på 4 millioner kroner, produksjonen blir i første omgang 15 000 brødenheter pr. dag . Produksjonen og distribueringen blir etter de nyeste hygieniske prinsipper , slik at brødvarene ikke berøres av menneskehånd før den ferdigpakkede vare leveres over disk til kunden
Tegningen av aksjer ble stoppet på 100 000 kr . Den 11. september ble selskapet konstituert, og i styremøte dagen etter ble de første retningslinjer trukket opp. Styret for bedriften er kjøpmann Olaf Selvli, formann, kjøpm. Olav Garmo , viseformann, kjøpmann Arne Aspaas og direktør Olav Eriksmoen. Varamenn til styret er kjøpmann Eugen Hauan og kjøpmann Reidar Laug sand.
Som juridisk konsulent fortsetter overrettssakfører Johan P. Gudde.
" HOKUMA" Robottmaskin
3hk, 17liter
Beholder i rustfritt stål
Baker , konditor og kjemiingeni ør
Bakermester, ingeniør Karlsen var på visitt i Trondheim. Men kanskje bør først nevnes at herr Karlsen er ingen nykomling i Trondheim. Han var i 4 år ansatt i Chr. Christian sens næringsmiddelfabrikk, og da sikret han seg en trondheimspike som brud. I dag er han 37 år, men har allerede en utdannelse og praksis som er sjelden i Norge. Ha n er både bakermester og konditormester, og dertil kjemiingeniør . Det skal være i alt 3 personer her hjemme som har en slik grundig utdannelse på dette spesielle feltet. Han er født og oppvokset på Notodden , men hans tidligere praksis i Trondheim gjør at han omfatter det nordenfjellske Norge med særdeles stor interesse. Derfor har han sagt seg villig til å legge opp det store bakeriet i Trondheim.
- Etter vår markedsanalyse skulle vi anta at 15 000 brødenheter pr. dag skulle være tilstrekkelig i første omgang, sier herr Karl s en , - men vi har også lagt opp alle muligheter for utvidelser , blir behovet stort nok.
Det blir en fullstendig maskinell produksjon og innpakning. Nettopp at brødvarene kan leveres så hygienisk som overhodet mulig fra vi mottar melet og til vi leverer brødvaren i kundens hånd, er
BAKERIMASKINER fra de ledende fabrikk er
" UNIKUM " langrullemaskin for alle brøddeiger
Innhent tilbud og betingelser :
Rådhusgt 4 OSLO Tlf. 42 01 28 - 41 42 82
hovedpunktet i denne bedriftens produksjon. Det må kunne sies at på dette området har vi ligget tilbake her i landet.
Herr Karlsen har studert dette problemet i England , Holland og Sverige, og er så vidt vi forstår en ildsjel når det gjelder å levere varer friske , og til det ytterste sanitært fremstillet og pakket.
Som tidligere nevnt, har det nye selskapet sikret seg en tomt på Falkenborg (visa vis Nidar) på 10 mål. I første omgang regner man med å bebygge 2 175 kvadratmeter.
Produksjonen
blir moderne. Melet leveres i tankbiler til bedriftens egen silo. Produksjonen av brødvarer blir i korthet slik at fra eltemaskiner føres deigen mekanisk til deigdelemaskiner, derfra går produktet på bånd til hevning og videre inn i tunnelovner , ut av disse på ovnsbånd til kjølebaner, for til slutt å bli pakket maskinelt.
Bare installeringen av det maskinelle ut s tyret er beregnet til å koste 2 millioner kroner. Hertil kommer distribusjonen, som skal være like tidsmessig.
Herr Karlsen, som også har vært produksjonssjef hos Møllhausen i Oslo, har hatt anledning til å sette seg inn i det siste på markedet her hjemme i
Norge, men mener at ennu er mye ugjort. Utviklingen går raskt på dette feltet , og han mener at det viktigste er hygiene og rask tilførsel til markedet, som jo er stadig stigende i Trondheim og Sør-Trøndelag.
I løpet av nærmeste fremtid vil herr Karlsen gi forslag til styret i A / S Kronebakeriet om maskinelt utstyr. Deretter kommer eksperter i planløsning og bygging av bakeribygg inn i bildet. Det er så vidt vi skjønner lite trolig at slike eksperter finnes i Trondheim, men Karlsen antar at vi skal ikke tvinges utenlands for å finne dem. En byggekomite vil så ta seg av dell' videre utvikling av denne siden av saken, sammen med styret. Det nye bakerianlegget skal bl.a. ha sitt eget laboratorium , sor.1 Karlsen selv vil lede, slik at alle bakerivitenskapens nyvinninger blir utnyttet, samtidig som laboratoriet står for en vitenskapelig sikker kontroll av råprodukter og produksjonsmetoder
- Jeg må si at jeg gleder meg til å ta fatt, sier Karlsen , - særlig fordi det er Trondheim og Strindas egne kjøpmenn som starter denne bedriften. Det viser at vi skal dekke et behov , samtidig som vi får lov til å følge opp den trønderske tradisjonen i baker- og konditorhåndverket. Denne tradisjonen har et godt navn på seg, og selv om vi
Winkler helautomatisk bollemaskin modell DERBY leveres i mange forskjellige utførelser, produksjonskapasitet fra 2000-16 000 stk. pr. time. Vektområde fra 10-300 gr. pr. stk Winkler - et begrep i moderne bakeriteknikk.
kommer til å gå inn for en helt maskinell fremstilling av brød - og konditorvarer, så har vi det kravet på oss at våre matvarer skal hverken smake dårligere eller være mindre appetittvekkende enn alle andres!
(Efter «Adresseav;sen».)
Knapt har bølgene omkring thalidomid-ulykken lagt seg litt, så kommer en ny skrekkmelding : På den 12 interna s jonale kongress for dermatologi i Washington fremla professor Geoffrey Dean en rapport om en barnetragedie i Tyrkia, forårsaket av at hvetekorn behandlet med hexaklorbenzen var blitt malt til mel og bakt til brød. Saken har sin opprinnelse tilbake til 1955, da USA som ledd i et hjelpearbeide leverte store mengder såkorn til Tyrkia og senere har fortsatt med dette. De amerikanske myndigheter gjorde uttrykkelig oppmerksom på at dette kornet bare måtte brukes til såkorn, men de forsultne tyrkiske bønder tok ikke hensyn til advarslene og brukte hveten til brødbaking. Følgene begynte etterhånden å vise seg, men først i den senere tid er de blitt alminnelig kjent. Tusenvis av barn som har spist slikt brød er blitt lodne. Hele ansiktet, armene og til dels også leggene, er blitt dekket av lange hår som det var umu-
~,roR,MS
Eu,blert 1897
Telefon : 61 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
lig å fjerne, fordi huden under hårene var så ømfintlig og ødelagt at barna ikke tålte behandlingen. og andre forsøk på helbredelse som er blitt gjort har hittil ikke ført til nevneverdige resultater.
De tyrkiske myndigheter sammen med amerikanske eksperter satte i' gang omfattende undersøkelser som -klart viste at hexaklorbenzenet i kornet var årsaken til misdannelsene, og en storstilt advarselskampanje har nu ført til at antallet av nye tilfelle er i rask tilbakegan g. Men etter at meldingen i Washington ble' lagt frem, er amerikansk presse blitt oppskremt, og det spørres om hexaklorbenzen kan tenkes brukt direkte i matvarer, og om bruk av andre kjemiske midler i forbindelse med næringsmidler har ført til eller kan føre til andre utbredte skadevirkninger. Som eksempler nevnes insektsmidler og plantevernmidler, og man betoner muligheten av at kontrollen med slike preparater og deres riktige bruk ikke er skarp nok.
De store ..forgiftningsulykker som har forekommet i de senere år, faller i to grupper. Den ene omfatter foruten thaliomidsaken den hollandske margarinskandalen for ikke så lenge siden. I begge disse tiltelle dreier det seg om stoffer som er beregnet til å fortærq av mennesker, som medikament eller som næringsmiddel, og begge ganger har angjeldende stoffer sluppet gjennom en rigorøs kontroll fordi det forelå latente forgiftningsmuligheter overfor særlig disponerte personer eller grupper av personer, SOI:!1 ikke ble observert.
Den andre gruppen omfatter tilfelle hvor det - er blitt fortært kjemikalier som ikke var beregnet til å fortæres av mennesker, rene giftstoffer. Vi erindrer ulykken i Marokko, hvor samvittighetsløse personer hadde forfalsket matolje ved innblanding av en giftig olje. For noen år siden hadde man også en meget alvorlig ulykke i den lille sø~franske byen Pont St. Esprit, hvor en rekke mennesker ble syke med hallusinasjoner og til dels døde under de redsomste lidelse~ etter å ha spist forgiftet brød.
er bilen for moderne bedrifter," sier bakermester Willy B. Samson.
«Hver eneste hverdag skal Stor-Os/o's daglige brød bringes ut til forretningene som leverer ferskt brød til byens hundretusener. All erfaring har vist oss at Volkswagen er bilen som gir størst sikkerhet for at transporten går knirkefritt under alle forhold Og alle beregninger viser at Volkswagen løser transportoppgavene mest økonomisk . Derfor er Volkswagen bilen vi satser på.
VOLKSWAGEN kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet, 4,8 m3 og vel 700 kg nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass.
PICK-UP
Åpent lasteplan på 4,2 m2 , låsbart varerom under på 1,9 m2.
5-SETER PICK-UP
Alt-i-ett-vognen, lastebil og personbil med plass til 5.
Importør: Harald A. Møller A-S, Stortingsgt. 30, Oslo.
Avtal demonstrasjon med nærmeste VOLKSWAGEN-forhandler
I dette tilfelle ble en møller arrestert , anklaget for ulovlig å ha malt mel av kjemikaliebehandlet såkorn , men han ble senere frikjent, da det viste seg at det mel han hadde brukt , ved skjødesløs behandling under transporten på jernbanen var blitt forurenset av et ytterst giftig kvikksølvpreparat beregnet til beising av såkorn. Herfra fører en direkte linje over til den siste hendelse i Tyrkia. Med vår tids intensiverte landbruk er det blitt mer og mer nødvendig å «beise » såkornet , det vil si behandle det med kjemiske preparater for å drepe soppsporer og andre snyltere som ellers lett ville ødelegge de høyt foredlede kulturplanter. Man må anta at det amerikanske såkorn til Tyrkia er blitt behandlet med hexaklorbenzen som beisemiddel, da det er kjent for å være sopp- og muggdrepende, og tragedien skyldes altså at dette korn tross uttrykkelige adsvarsler er blitt brukt til mat
Mange av de kjemikalier som brukes til beisemidler for såkorn er ytterst giftige . og det er meget strenge regler både for hvordan slik beising skal foreg å, og hvordan midlene og det beisede korn skal oppbevares Det er naturlig at det spørsmål blir reist , om ikke noe av disse giftige stoffer kan tenkes å gå over i avlingene og dermed ad indirekte vei bli fortært av mennesker. Hertil er å svare at
noen slike effekter hittil ikke er blitt påvist tross omfattende undersøkelser. Mange av midlene vil etterhånden nedbrytes under oppholdet i jorden, og man har ikke kunnet påvise økede mengder kvikksølv i kornavlinger etter såkorn som er blitt beiset med høygiftige organiske kvikksølvforbindelser . Det sier seg selv at ingen vil falle på å bruke slike giftige stoffer direkte i matvarer , om de enn er aldri så sopp- og muggdrepende. For så vidt er de amerikanske avisers engstelse ugrunnet. Men helsemyndighetene i alle land er i høyeste grad oppmerksomme på de faremomenter som den sti-
gende bruk av kjemikalier i og omkring næringsmidlene fører med seg , og det holdes en stadig strengere kurs både med hensyn til hvilke stoffer som skal tillates brukt, og kontrollen med dem.
Englenderne er kjent som folk med sans for tradisjoner, og det er vel blant annet derfor de har holdt s å trofast p å alle de rare enheter som fremdeles er en plage for alle utenfor som skal drive forretninger med dem. Men det er symptomatisk for den økede kontakt mellom landene, at britiske forretningsfolk nu for fullt alvor har gått inn for å få en gjennomgripende forandring av pengesystemet og gå over til et desimalsystem i likhet med dem som verden forøvrig har .
For dem som ikke har gjort altfor flittig bruk av sin skolelærdom kan vi minne om at engelske pund, som i verdi svarer til 20 norske kroner, inneholder 20 shillings, og hver shilling er igjen delt i 12 pence. En penny blir da omtrent lik 8,3 øre, og det går 240 pence på ett pund Det koster derfor adskillig besvær for en nordmann å regne om fra engelsk til norsk mynt eller omvendt , og hvordan engelskmennene selv bærer seg ad når de skal regne ut sine pengebeløp i prosent, er det ikke lett for en utenforstående å finne ut av.
Det er vel også dette som har fått engelske forretningsfolk til å innse at deres myntsystem er skrekkelig tungvint, og nu er det faktisk fremsatt positive forslag om å gå over til et desimalsystem , med retningslinjer om hvordan dette kan gjøres For det første vil man gå over til å la pundet inneholde bare ti shillings mot nu tyve , og dernest vil de la shillingen få 10 pence mot de 12 som de nu bruker. Et slikt system, heter det, vil gjøre det lettere for forretningsfolk, butikkpersonale, kunder, og ikke forglemme skolebarn
Det eksisterer en komite , nedsatt av regjeringen , som overveier spørsmålet om å gå over til et revidert myntsystem , og et forslag som det nevnte er blitt fremmet for denne komiteen . Dette forslaget går så langt som til å ville sløyfe den minste skillemynten, halvpennystykket, med en verdi omtrent lik fire norske øre. Det heter at den er praktisk nytteløs og bare skaper bry. ( Hva ville vårt prisdirektorat si , hvis vi skulle gi slipp på våre en- og toører , enn si femøringen, slik som det fremdeles telles på ører der i gården?) Så skulle man trykke pengesedler på 1, 2, 5 og 10 enheter, hvor hver enhet skulle være lik ti shillings med nåværende
verdi. Dette ville svare til våre ti-, femti- og hundrelapper, pluss en ty v ekroneseddel fordi man ennu er innstilt på det nåværende pund med 20 shillings. Resten skulle være mynter , og det forbauser litt å se ultrakonservative engelskmenn foreslå at pennystykket kunne lages av plast ! Man regner med at det trenges to års forvarsel før den dag da man skal gå over til det nye system , og det første året etterpå trenges som en overgangsperiode. S å får vi da se hva komiteen beslutter seg til, og hvordan forslaget blir mott a tt av de bestemmende myndigheter.
Bollemaskin "Record"
Eltemaskin m/2 Gryter
Piskemaskin 25 I. 2 kjeler "Maren " Elektr. Dampkjele lavtrykk
Jerntraug 2 m langt
2 Platetraller
Samt div. bakeriutstyr
Selges rimelig grunnet opphør
Kløfta - Tlf. 4122
Norges egen avl av brødkom strekk.eir ikke langt. Den all overveiende del av vårt brødikornbehov må derfor deikkes ved impo11t. Statens Kornforretning står for impol'ten og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som pa:sser til mel for norske forho'1d.
Ko •rnet kommer vesentlig fra :
U.S.A.
Canada Sovjetsamveldet Arg-ootina
Handelsmøllene finner fram til ko ,rnblan dinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a. sik.1-et hvetemel, s amrnalt hy,et,eme'l i ~orskjeUige granuleringer, blandet sikitemel og samma1t rugmel.
Bakernes eget laboraborium ved Std!tens Telmo'1ogiske Institutt undersøker kvali~eten av det mele-t som omsettes.
