Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund 75 år 278
NO-BA-KO's årsmøte 280
Årets fiskekonkurranse! 283
Brødet kan få medbør hvis - 287
Henstilling fra Norges Husmorforbunds Landsmøte 291
Femdagers bakeriuke i tysk fjernsyn 291
Stipendier av fondet for dansk-norsk samarbeid 293
Farsdag 295
Hotell- og Restaurantutstilling i London 295
50 år. 297
Hypermoderne bakeri i Kongsvinger 297
Fellesbakeriet på Hamar 2S8
Nytt på emballasjefronten 298
Kjære kunde l
Gjennom seksti år har vi aktivt deltatt i baker ienes utvikling . Som leverandører har vi hatt gleden av å bistå Dem i utviklingen av Deres virksomhet
Når De i dag står foran nye investeringer og anskaffelser , er det med glede vi anbefaler våre moderne maskintyper.
Uansett behov kan vi hjelpe Dem! Ring oss allerede i dag l Be om referanser og se maskinene i drift! ·
Strømmen piskemaskin.
0! De vil i l over få se et iner og utstyr årelang erfaring som vi kan garang anbefale. Husk på NOSEN når det gjelmaskiner. Slipp aldri en ny maskin inn i Deres virksomhet før De har hørt vårt tilbud! De er alltid velkommen!
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. A U G U ST SG AT E 2 3 - 0 S LO - TELE FO N 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tif. 33 61 18 • 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Bedriftslederskole for bakere
e n annen a ,rti'kkel i det::te nummer forteller V'i om de bestrebdser som her hjemme og i noen andre land er ,gang for å videreutdanne ledere inne håndverk og .j~dustri. D et forslag som er fre msatt av rektor Einarsen og konisulent Hauge etter oppdrag fira Norske Håndverks- og Industriibedri,fters Forbund befat::ter seg med det vi med ett oro kan kalk lederfag, ut fra den ,erkjennelse at det er på dette felt håndved~s- og industrilederne har minst forkun:rnskaper. Man !kan imidlertid ikke gå ut fra at det !bestandig er nok med bare 1lederfogene. Med ait nytt 1som kommer 1inn av råvarer, maskiner, arbeidsmåter, emballasje og rlagring, kan man ,i kke vente at en mann ,som bare 1har sitt svenne· brev skal være tihtrek1kelig or ientert til å innta en !ederntiHing selv på det :fag lige område. Jo mer bedriftene vokiser, desto større rkrav sciUes det til kjenrnskapet tål råva1rer og metoder, hvis man vil oppnå en jevn prndufosjon. De stigende produktmengder som bea1t1beides ad gangen !betyr også at ,større verdier 1står på ,s,~:11. Særlig gjelder dct!te innen næringsmiddelindustrien med dens variable og lite ho!,dbare vareslag.
'Bn .suppilerende faglig utdannelse ved ,siden av 1lededagene er derfor i mange tiHeHe ikike til å komme foiibi. Som eksempel kan vi nevne at det aDbeides med en 1bedril~lederskole for ledere ved kjøttindustribedrifter, hvor man ikke miru;t renker på de håndverksmessig drevne med et ,relatiVlt fåtallig mannskap. Planene betoner 'her meget sterkt 1becydningen av tilstrekkelig videreuudannelse på det faglige område, tf.e'ks. innforing i næringsmiddelikjemierus grunnbegreper, bakteriologi og hygiene, som har en så avgjørende !betydning ,innen de~te fag.
Mot denne ,bakgrunn er det vi reiJSer 'S,pør~måiet: Er det ikke også behov for en bedriifts:Jeders'kole fur ha:kere? Vii vet at hakerfaget har forandret s•eg meget i årene
etter korigen. Ma:sikiner og automaoiserte 0V1ner lblir mer og mer ailminndig, s1målbedrilfoor slutter, og ,de gjenvrerende vokser i ,størreLse. Det er ,på det rene at tre -Jiire mann i en gj,ennommelkanusert bedrift kan klare en dagsproduksjon rom man for 1ba,re noen å,r siden måtte !ha en ,sverm av ,svenner til å greie, og knappheten på avbeidskral.ft undersit:øbter denne utlbyggiing av bedriifltlene.
Men er en hviiilken som he1st mann med svennebrev, han være en aldri så dyktig håndverker, ,kompetent til å kjøre en gjennomløpsovin? Kan han overvåke deigene så de foriholder seg akkurat likt ·gjennom oppslagsmaskineri og ra:sk i jevnt tempo, vet han hvor han skal :søke å vsaiken til urege1messugheiter i produksjonen og de ba:ketekni,ske fotiholdsregler rhan kan gripe oil for å motvirke dem? Vi ,kan ikke skjønne annet enn at her må være meget å lrere. Em vii,ss innføring i maskinenes bygning og virr'kemåte og litt elementær elektroteknik1k ville ~itkiketit også være en s.tyr:ke for en leder som dagJ,ig har med maskiner og Ibruk av elektriske ,insta,ltl$joner å gjøre.
Vi er på det ,rene med den stønste innvending som fra 11:Jiaikenhold ville reises mot ,en slik viidereopplroring: Vi har ikke folk, vu kain i:k'ke unnvære en mann for å la ham gå 'P'1 skole. -Devfor må opplegget .fri en slik s:!mle gjøres så fleksibelt som mu:Jig og sHk at det borttar minrst mulig tid fm <leit ordinrore ainbeide.
Det er tblit newit at den ,planlagte bedrifosledersk,ole burde :legges ta Statens teknologirske um,tirutt, men dette behøver ikke å bety ait elevene .skal ,tirllbringe hele sfooletiden der. V ed å utnytte de sitedH,ge handelsskoler, yrkesskoler m.;v. og de lokale lærerkrefter vil det vrore mul,ig å la en rhel del av undervirsningen i de grunnleggende lederfag som er fel rleis for aHe foregå på elevenes hjemsteder i form av kvddiskuriser, så at min1st mulig av denine underviming s:kulle 1beti:nge noe fravæ1.". Men den supplerende fagili,ge undervisning må i aiJle tilfolle skje ved Teklonogisk instituvt. Her har man Bakerlaboratoriets undervisniingis,Jdkaler med muliglhete,r for å vise !frem nye mas'kiner av alle slagis, her finnes kiøleog ,fryiserom >store ndk til forsøk og ,eget 1a:t1beide, her kan fovmidles tbesøk til 1bedrifter med gjennomløpsovner av flere fabrikater, og 1her rår man også over erfarne lærerkrefter i de ,supplerende fag.
Det er ennu for tidlig å sikissere opp en undervisningsplan dier antyde variglheten av en bedriftsledersfoole for >bakere. Men vi er ikke i vul om at med den :fart og retning utviklingen har vil tkiravet Oilil \'ikolerte at:1bddsledere melde seg med \'iuigende stytike. En efifektiv ledelse av bakeribedritftene er nødvendig, enten den besørges av innehaVleren selv, eller en større dier mindre del av ansvaret overlates andre. 11.Jederens viktigrste oppgave ida,g er å ha overibli'kket og aidm'ini,streve, søvge
for et ·rasjonelt oplegg a:v produksjonen, få en best mulig utnytteJ.se av airbeidskraift og ma:ski.ineri, kalkulere og passe ,på at kalky,lene holder, og :andre tilsvavende oppgaver. Deove er meget mer verd for •bed,r,i-ften enn de timelønninger ,som innspares ved at lederen selv er med og j1obber.
Den rette 1ro1.1stådse av di,s,se oppgaver nåes for manges vedkommende neppe uten skolering, og uten debte rblir man heller irkike kvalifrse11t til å løse ,dem. Men folk som har -s•kaffet ,s,eg de nødvendige ku;nnskaper tJ.i,J lederstii!lingene er ogiså s,in ,lønn verd, og det kain komme til ,å stimulere ti,lgangen tiil faget Oilil det på denne måten skapes muligheter for opprykk til ledere. Drømmen om å ;begynne for seg ,selv er idag yttenst vånskelig å real1sere innen bakerfaget, men muligiheten for å oppnå en 1edrstilling må sitiMe ·&eg ldk;kende for folk som foler at de har evner og har trang tJi,J å bruke dem.
A'it taler således for at ha1kerfaget i vår land tar sikte på å utdanne !kvalifiserte ledere , og at1beidet med å s:ka:ffe folk en ,slik utdanndse ,gjennom en egnet skole bør derfor tas opp jo for jo !heller Anledningen er den best mulige: Ved å sfotte opp om planene fur den påten'i«:e ibedri-ftis,!edenslmle som vil bli felles for håndverki&fagene, og u~bygge dem med den nødvendige faglige tilleggsundervisning, har man utsikt til å nå målet på den ra:skes,te og hillig1s,te måte.
Bedriftslederskoler
I siin åpningsita,Je på Notske Håndverlæ- og fodustri1bed,riiifters Forbunds ekstraordinære generalmøte den 9. mai 1960 uttalte presidenten, Trygve G. F:redri'J:Qsen, følgende:
<<Vi lider av en total mangel på ,skoler 'som kan gi våre mainuelt godt utdannede fagfolk i håndverk og beslektede næringer den utidannelse og ,den dyktig:het de trenger for i dagens s•ituasjon - og enda mer i de forhold vi går i møte - å kunne lede en 1bed,rilft .... Det burde være en naturlii,g oppgave for det offentlige å 'S!kaffe den 'Store - og nasjonaløkonomi'sk sett uhy1"e viktige del a,v norsik næringsliv ·som ,representeres av de tusenv1s av •s,må og midde1store 1bedrifter - en slik undervisningsanstalt>>.
Pres1denuen uttrykte v~dere ti,11,it til alt mynd,ighetene ville trol'Stå dette kirav, men fremholdt at 1behovet fur en hurtig løsning ,gjorde det nødvendig at forbundet selv i førnte omgang tok initiativet til å ifå opprettet en lbedrifis,Jeders:kole. Forbundetfolgte i nvrtten og oppnevnte en komite, !bestående av rektor E. Einarsen ved Oslo teknii:ske skole og lederen for den bed,riiftrsøkonomu ske avdeling ved Statems teknologuske 1nstitutt, konsulent Hans !Hauge, til å ifremrsette et fovs,lag til program for
PRODUKSJONSSJEF
Vi søker høyt kvalifisert, .selvstendig leder som vil lfå arusvar for adminil'itiro.sjon av alt ,som inngår under frems -tiiHing, pakking, lag,ring og ttanisport av bed11iÆtens produkter:
Baker og konditorvarer
Kjeks, vafler og makaroni
Under om11ådet inng,år s åledes :
Planlegging og budsjettering for driften
Den produksjonsmessige utvikling av varesortimentet
Kvalitetskontroll og laboratorium
Rasjonalisering og forsøk
Anskaffelser av teknisk utstyr
Vedlikehold av bygninger og driftsmidler
Kontroll med kostnader og resultater innen området
Produksjonsisjefen ,sorterer direkte under lbed,riftell!s toppledelse. Bedri.f.ten 'har ialt ca 400 ainsaivte.
Der prosjekteres for tiden ny:by,g,ging for vesentilige dder ,av virksomheten, på innkjøpt tomteareal i Bergensornmdet.
SoiHiingen øn:skeL> besatt med en mann med best mulig utdainneLs ,e og ,evne t!il selvstendig å :løse oppgaver og lede et større a 1rbeildsområde. Eclaning ifra næ'I'in,gl'imidddbmnsje ansees isom en f011del, men er -ikke en ubetinget forutsetning.
Sø'knard sendes innen 15. november til styretl'i formann:
Paul Martenis
DITLEF MARIBNS A_.jS
P,CJ1Stlbok1s 569
Bergen .
en slik ,s,kole. Et 'slikt !forslag er nå fremlagt, og det byr på mange rting av s,ror interes,se.
Komiteen peker for det foæte på at utviklingen innen nærings,I,iivet de siste desenniiier har fort tH aJt det ikke lenger er nok for en Jbed.riiftisleder innen.for håndverket å :legge hovedveikten lbare på det faglige. Dette må som for ha isin plais,s, men det er iti'lkommet meget nytlt på det ledelsesmessige område, som <let er like viktig å tbe'herske
Dte heter videre at den mesterordnrng som en i lange tider lha,r hatt her i landet, med lOV1hjemmel har ~i:tt !håndverkere mesterlbrev med rett l!lil å drive næring med et minimum av kunns'kaper i :bdkforing og k1ælkufasjon. Dette ikunne virke som en sovepute, fordi håndverkets ibedri~ ,Iedere 1ha,r fått den oppfatning at lovens gamle minimumskrav fremdeles gir dekning for nødvendige kurnnskaper på det iledelisesmessige område.
I Vlirkelig'heten ,holder i1kke dette ,soikk ,lenger. Lederen av en mindre tbedrifrt: må :både være teknisk fagmainn og økonom, og jo mer bedriften 'V'dkser, desto me r vokJSer kravene på den økanomiis.ke og administirative side Lederen av en v,oksende !håndverksbedrift blir mer og mer admi1nis trator og !Jiår i tilsvarende mindre uostrekning tid til seliv å ddta i manudt arbeidmen har han kunnskapene til denne omlegning av s,in virksomhet?
Behovet for en videre 1oppilre11ing for lbedrifts,Iedere er utviLso mt til ,stede, og komiteen har '1agt frem forslag om fagkretser som arusees nødvendige. Det kan enten være tale om videreutdanndse av nåværende mestre og bedriftsledere, eller en aii1beids1ederskole for vordende ,ledere, eller eventuelt en ikomlbinasjon av begge deler.
Komiteen ftinner at en s,lik ,skole tbør iknyttes frl en al:lerede eks stere'nde offundig undervisningsanstalt på et tilistreikkeliig høyt nivå, fortrinnisviis Stiatens teknologiske i,nstitutt, og den mener at pen:sum må være omfatt e nd e no k til a t h es tått eksamen ~r teoreti,ske kunn-
skaper nok til å oppnå :båide Mndver~brev og rhandelshrev. 'Det er lagt frem to alternativer, med ein skole av henlholdsv,is 5 og 8½ måneds varighet, og fagkretsen skuHe omfatte ibedriftsiledelse, bedriftsøkonomi (herunder forretningis- og ,bedritsregns kap, haindelsregning, kalkulasjon .i håndverk og ,industri), kontorarlJeid og norsk for,retningskorrespondaruse, planilegging og budsjettering, nævingislovgivnilllg, innkjøps- og salgisaribeid, verkstedsplanleg~ng og rasjonalisering.
Det er interes'Sant å merke seg at det ikke :bare er i vårt land at slike tanker om videreutdannelse av h1åndverkismestre og hed,rif,tis'ledere er fremkommet. Ide 'Siiste par måneder har vi !både i d,ainis1ke, svenske og tyiske fagblad funnet a,rti'kler som kommer inn på de samme forihold. Særlig opplysende er en samtaile som Dansk Bager- og Kondirontidende har 'hatt med kontorsjef Tage Uhrskov i Håndværksrådet om den nyordning som sk:æl !bygge videre på de hittiidige frivilIige mesterprøver. Meget av det ,som 1her ,fremholdes, ligger helt rpå linje med de overustående 1betraiktninger. Kontorsjefen sier for eksempel:
«Utviiklin,gen har .fo11met seg slik art: en god håndverkJSmessig utdannelise ikke er tillsorekikeliig for en manln 'Som ,sikal drive en vir:ksomihet. Han 'Skal også vrere forretnin,g,smann og v~rksomhets'leder i vid forstand, ha innsi'l~t i en re'kike forhold 'Som man ikke beheosiker fordi om man har avlagt en 1svenneprØ'Ve og er en dyktig håndverker. •Det er spønsmål rom er temmeens fra fag til fag. Det er i vi,r:keligheten 'Sådan at det er større likhet mdlom meSJtrenes ar<beide i forskjellige fag enn mdlom mesters og svennenes arbeide innen samme fag. Detifor sier vi at idet er et fag å vrere mester, og det fag må man lære>>.
Hva han sika! larre, er formule-rt is'1ik: Han skal kunne kalkulere for å kunne ,beregne eln ifiomuftig pris, fam skal kunne føre ,regnskap. planlegge at1beidet og produksjonen, vrere i s,tand ti,l å lede og instruere en a rbeidsstok1k, ,ha kjenruskap til sine materiialer, til kjøp
ERIKA-RECORD bollemaskiner
30- og 50- delige med forskjellige vektgrenser. Den velkjente kvalitetsmaskinen fra Vest-Tysklands største spesialfabrikk.
* Nøyaktig deling.
* Perfekt oppslag.
* Stort vektområde.
* Lettvint betjening.
* Enkel rengjøring.
* Enkelt vedlikehold.
* Tar liten plass: 50 X 52 cm.
* Lydløs gang. Oljebad.
* Gjennomført kvalitet.
* Tiltalende utæendet.
Det store antall fornøyde kunder også her i landet beviser maskinens kvalitet, driftssikkerhet og gode arbeidsresultater.
Leveres også som
og 'salg, og til den jus som hø.1: ibetydning fur håndverket. En rekke ,lover og bestemmdser angår den nærJngsdrivende håndverker, ibåde av økonomisk art, og vedrørende ,lærlingu~dannelse og nreringsrettslige foI'ho1ld. Som man 1ser, !har diisse tainiker en slående IJkihet med dem som nå er fremsatt av den norske komite. I ,Sverige har man g,åitt inn for en videreutdannelse i form av et 1korresponda1n&ekurs med tih;ammen 29 brev, beregnet på næriingsmiddeliindU1Strien generelt og lagt an på en kvalifis,ering på det tekni,s:ke plan - det merkanti-le inngå,r her ikke. Her undervises i praktisk matemaniikk og fy;siikik, sverusk &prog, bruik av ,regnestav, samt almen !kjemi ii de første 16 ibrev, ,mems kursets anne del under'Vi-ser i ,næringsmidddkj,emi, hygiiene, næringsmiddelilovgivning, mikrobiologi, rengjøring, vann, foJ:1edlingspros ei.ser, ,Ia,giring og ko!1'serveriing, og laiboratoriekontroll. Ta,nken lbalk dette er naru~ligvJs at meget av det som her fremsti.lles er fdles fur de forskjdlige grener innen næringsmiddelindustrien, og kurset vil 'sikkert være nyttig for enhver [eder av en næringsmiddd:bed-rift.
Den tys:k1e arcikkel endelig bygger på det is)'ll1, at det er gj iort ,store fremskritt ~nnen forskning og tekniikk på hakeriområldet i de senere år, og dette iha,r det ikke vært lett for bakerne å folge med i. Særlig med tanlke på de større industribedrilfiter ifremheves lbetydiningen av t de ansatte får anledning ti'1 en videreutdanne!~ -~ fortrinnsvi ,s ,skal skje innen 1bedI1ilften. En rasjonalisert bednift stiHer større kirav til sine rfolk, og det er umulig for ,den øvieI1Ste ,l,eddse å føige med på al'le ihold. En fotideling av ansvarelt iblir 'iM<e !bare nødvendig, men også gunstig for hele atmostfæren: <IDen som overorar ansvar skaper arbeidsglede, forbedrer lbedrifrsklimaet og ,hjelper tiil å øke ytelsene.>>
ViJdereutdannelsen itiar også her særlig s~kte på det faglige, men ta.r også op slike emner 1som rasjonalisering, ruibeidsleddse og omga:ngen med medaribeidere.
Vii ser alnså, at tanken på en videreutdannelse er levende innen !håndverk ,og inidustri, og iat man både hos OS'S og i andre ,land er blitt oppmerksom på at en slik utdanndse er nødvendig om man i-kike vuJ hlii alkterutseilt.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund 75 år
Det er i år 7 5 år siden den eldste ek1s1sterende landsomfattende ,næringsorgaruiJsais jon ble istiftet, og i ,hfle denne tid hiar HåndverkeI1foribundet, som det popil,læfll: ible :kalt, vært aktivt opptatt med '1øs1n'iniger av oppgaver til det tfeHes beste. Dll5•se oppgavene han: natudi,g nok skiftet med de velæ,lende tider. Det 1som var -'.en av de : · ~,
drivendie krefter til å danne forbundet, var ,j,ndmstriens sterke fremgang som var ibegynt i annen ,halvdel a,v forri,ge århundrede. Man fant at det var nødvendig med en 1,a,mmen1slurrung av de mindre inæringsdrivende over hele landet for å slkape styrke ,ti'} å mot's:tiå den trusel som man øynet i den mekaniserte ,storindustrti. Denne tiru:sel har allltid bestått, men tiden har v•i'St at den i!kke, som man engang trodde, forre ti,l de mindre foretagenders fullstendige forsvinnen. Den store industri passer bare !for de store serier, men det viil 1bestandig være arbikler som i.s,kal lages ,i -m!indre antaH, og de k,an med størst furdel prod<useres av de mindre foretagender isom lettest kia:n innstiHe seg på <sil:i'k produksjon. For ,ikke -å sna!J<lke om a,t; 1det !finnes ar:beider hvor man i'kke kommer utenom den rent håndverksmesi.sige dY'kti,gihet. iSå se,r man da også for elæempel fra dagenis Aime,rika at !Småforetagender ilever godt ved siden av, og delvis i samarbeide med, de gligantiske ,industrikonserner.
På den a11Jnen side er lhåndiverket heller iilkke fut:tblitt upåvirket av den industrieHe utv:ikling. Ma'Skinelle hjelpemidler Ms i ibruk, og rman bn ,si at i.skillet mellom håndverk og ,industri er Mitt mer og mcr utvisket, og det er innen industrien en gruppe ihviiis interesser faLler gan.ske nøye sammen med håndvernsbedriiftooes. Det var erkjennelse av dette 'som Ikorn tiI uttrykk~ den omorgani,sasjon av forbundet og dets vi11kis10mhet som fant :sted i fj10r, og ,som,ogsåmarkettes vedetnavnebytte 61 det som står ,som titel over denne artikkel. He1:Ved ble det åpnet adgang for dive-rise kategorier av m~ndre in1dU1Stni og ,servioobedI1ifter ti'1 å slutte seg til, og Nors<ke Håinidverks - og Industribedrifters Foribund stå1: ~dag som det samlende organ for de vurkisomheter som har folles interesiser innen nærings,pohitikken.
Dette og mer til bile det giot uborykik for på det festmøte som ble holdt i Unirversliitetebs auladen 17 .oktober.
Rammen var den lfesI'i ~t muLige. Fra 1søylelhaUen ble de innhudne møtt med sang av Osilo Håndver!ks Sangforeruing, som ogS'å bidrn ti'1 underholdning under avvikl,ingen av selve !festprogrammet. De tilsluttede håndverlkerorganisaisjoner hadde sluttet opp om jurbi,leet ved å møte frem med sine faner, som dannet et fannerikt espa'11ier i trappene opp til aulaen. Også Bakerme:sorenes Landisiforenini~s fane meiiket vi OS'S i vrimmelen
Aulaen va,r besatt til 1si~te plas-s, da Kringk:asting,sorkeisteret under Øivind Bergh ,intoinerte Ha!lvorsen,s Marahe Ohev,a;leresque. Så 1besteg NHIF's president, 'bokbindermester T,rygve G . iFredriben, talerstolen fur å holde fes ,ttalen. Foruten det ,som er omtalt ovenfor under~treket !han hvordan håndverkeren ikke kunne unnværes, og pekte på !betydningen av at det ible utdallinet 'kvaliifiser:te ,fagfolk ,tli,l industri og de rhåndve1:ks-
Hver bakerbedrift sitt kjøle- og fryserom
Bakermester Hans Andersen , Oslo , har både kjøleog fryserom i sin bedrift. Anleggene ble tatt i bruk i mai 1961, og det har ikke vært t v il om lønnsomheten ved denne investeringen.
Bakermester Hans Andersen uttaler bl.a. : « Kjøleog fryserommene kan ikke unnværes i en moderne bakerbedrift. Skal jeg nevne de viktigste fordelene vi har av dem , må det bli:
FRYSEROM : Endel av mine produkter blir slått opp for frysing. Derved spares arbeidstid, samtidig som jeg får et lager av ferdige produkter .
KJØLEROM : Når vi slår opp dagen i forveien , får vi varene ut tidligere om morgenen. Selvfølgelig må kjøle- og fryserommene være førsteklasses . Selv har jeg med godt resultat holdt meg til Lehmkuhl. »
Send meg nærmere opplysninger om Lehmkuhl fryseanlegg
Lehmkuhl kjøleanlegg
messige yr1ker. Samtidig som man skal verine om den skatt av kunns'kap og viten :som er oppibygget gjennom århund1reders tradisjon 1skia'1 man ogs,å legge opplæringen 1ci,l rette så den er på høyde me d tidens ikrav. En av -de viktigste oppgaver i tiden fremover vi'! være å bii1s,t,å de tiilslu:ttede 011ga,nisaisjoner m e d ,å mild.ne overgangen til de nye og utvidede markedsforhold som vi må ,regne med :s nart vi,[ :komme.
Men man har også 1forp,li'ktelser u t>ad, og man vi1 l gjerne være med og yte et bidmg i Nam'ens og Hammarskiø lds ·ånd ,ciil den fredelige o ppbygging i verden. Man hadde fonnet at dette best kunne gjøres ved å gi et gavebrev 'På 20 000 'k,roner til en 151:ipendtiat fra et utv i'klii ngsla nd fo r 1å studere n o rs k y rkesop plæring gjennom ett år. Ette,r koinferan:ser med de 'internlasjona'le opga ni'sas jone r var Ceylon bliu vailgt, og dette land \5 oharge d'alf faires i Haag, 1hr. de 'Silva, via·r tihtede for å m otta gaven. 0 verr etk'kdse n og diplomatens takk hie mot,tatt med s terk ap plaus
Neste raler var industruministeren, stats,råd Hollcr, som over1b ragte en 1hilis e n og 1lykkørnsknung f.ra Regjeringen. Han minnet om at den jubi'1erende institusjon hadde en v,i'ktig o ppg4ve i norsk nærings liv og hadde st-o,r betydning for et 1leve nde dem olkrnoi. Den har !hatt store oppgaver og 1har gitt 1eiksempler for andre.
-Det er galt å itro a t indmtrien v ij ,) Jm mme til å drepe håndverket, ,,a staosråden. Små'bedriihene 'ha,r bev1ist s in levedyktig:het, og h ånidver'ket har sin plas s ogiså i1nnen storindu,rrien. ,M ed F eHes ma rkedet 'kommer nye for• ,.. h o!d og nye Of}pgav ,e r: .De,~vi l væ;:e raisjmielt med :større o rgan ils,atori· , 1ke e nthe t~r og de m indre ',b'edn)fter lbør samav be ide ,for å finne ,si n pla.s s ir1nen den nye ramme. Der te er saker som o gså Indu st rid epartementet er sterkt interessen i, eg man v 'i fra dette hold gjeme ha et godt Sial marb eide. Sta,sråden lykkørns ket me d jubi'ieet, og ørnsket ly kke til i oi den fr em over.
Ett er e n festl ig Grieg-potpourri ble det fre mfø rt korte 1hi J.s.11ingstaler fra de ti),svarende o rgani•sia1sjoner i de øvrige n ord,i ske laind, fra Norges Handehstan ds Fo11bund, Norsk Arb eidsgiverfor e ning og Håndve,rkets
Arbeid,s,givedorening, og .Polyteknu'sk 1Forening, med divens e va'kre gaver.
Særlig begeistring vakte gaven fra de faglige ,land\5'sammen'Slutninger tiLsfottet NH1F, 33 [ t~Het, ved gu-Hsmed Helge Hodne. Ha'll overmkte et president:kj1ede, et prakostykke arv 1norslk håndverk, som ble heng.t om pres,identens ha1's. Sym:bolikiken var kfac Medalj o ngen e,r preget med de tre •hammere, IFoll'.'bundets mer!ke. Ringene er f011met 'Som t'annhjuil som griper inn i -hverandre, og ii. hver ring er inngravert de ti'1sluttede 0·11gan'i,sa-sjoners emblemer
Gaven ble hi1'st med Vl()llæom applaus ifim den s:tående forsaiml,ing.
Bredde n i fovbundet Ikorn også klart iti,l syne ved over,rekikdsen av gaver Ifra ldlæle håndver'kerfurenfoger -som til 'sammen representerer 7500 medlemmer.
Om 1kvelden ihle juibi'1eet tmatikert ved en fos ,tibankett på Hote! Bristol.
NO-BA-KO's årsmøte
Areos årsmøte og tradisjonelle iba'kersrevne i NordNorge var i år lagt t ,i1 l Tromsø den 18. septemlber.
Møtet var ikke 'Så overivettes goldt hesøkt, og der var bare 22 medlemmer tiLstede, da møtet lble åpnet ,i Grand Hotell mandag morgen.
Av s,pes,iek inrnbuidte var, ved siden 1av undertegnede for Bakermestrenes Land1,forening, også bakermester Fr. Martens, Bergen, dmponent &:ikihof,f fra De Norske Gjær & Spri~fabtiiker Trnndheim, samt følgende tre firmaer ,representeITt:
A !S Bakerimaskiner v / representant henr Røst.
A /1S Pals, v 1i represerntant herr :Hernæs.
HjaLmar A. Amundsen, v 1I repr. kontorsjelf Øs,t1by.
Møtet lble åpnet av formann IH. 'Sandbe11g, Hammer-fest, ,som ønsket ddtagerne og gjestene velkommen, og .refererte den foreliggende dagsorden som !ble vedtatt. Som møtets di,ri,gent ble val~t Egi-l 1Fjelldal, Borkenes . N0-BA-K0's sekretær o.,r.-sakfører !Nordvik referer,te årsberetning for perioden siden furrige arsmøte.
Hvetemel
SENTRALBORD: 4400
TELEGRAMADR.: ct.4ØL.lEN&
LARVIK
FRIGOTERM
ERFARING KVALITET SERVICE
La FRIGOTERM ' s stab av rutinerte og praktisk anlagte fagfolk hjelpe Dem Firmaet FRIGOTERM er nok forholdsvis nytt, men nøkkelmennene i kjøle- og frysesektoren har tilsammen over 100 års erfaring .
For å forenkle installasjonen har vi den senere tid utviklet rimelige
STANDARD• OG SEKSJONS BYGDE
KJØLEOG FRYSEROM
Kjøleelementet kan plaseres på gunstigste måte i tak eller vegg Dette gir maksimalt nyttevolum i rorntnet Kjøleelementets utforming og konstrv1<sjon forøvrig gir minimalt svinn på grunn av ideell temperaturdifferanse mellom element og rom.
HJERTET •••
i FRIGOTERMS ~jøle- og fryseanlegg er
D
- et produkt av avansert amerikansk forskning kombinert med tysk presisjonsarbeid Det er de mest moderne halvhermetiske stempelkompressorer som fremstilles i dag - og det betyr:
• plassbesparende konstruksjon
• lydløs gang
• driftssikkerhet og økonomi
• ingen remdrift
• ingen pakkboks
• i vannkjølt eller luftkjølt utførelse.
FRIGOTERM
S1ve1 ,beretning som. d.'egnsbp ib1e godklent. Oet f,remlagte forslag ti.il budsjett og uendret kontingent ble ogiså vedtatt.
Som sted for styret i kommende periode va1,gtes Hammerfest.
Valget fi~ !følgende utfall:
Formann: H. Sandberg, Hammertest, gj.v. Nes~formainn: A. Veien, Hammerfest, gj.rv. Øvrige styremedlemmer:
Tor R,iibe, Hammerfo,t
H. Moland, Hasvik.
R. Øsdy111gen, A'1ta.
Sam varamenn gjenvalgtes: Th. Pedel'lsen, Tromsø.
BgiQ Fjelldal, Borkenes.
A. Bredk, Stokmarknes.
Peder Moen, Haratad. Alf Selmer, Narvik.
Som revisorer valgtes:
G. Hagen, Hamrnettest.
R,olf Holm, Tromsø.
Ti'1 medlem rav BLF's ,representantskap for perioden 1962-64 valgtes:
H. Sandberg, Ha,mmer.fest. og som varamenn:
Peder Moen, Ha,i,stad.
Ivair Nøstmyr, Tmmsø. Som ddegette til BLF.s ,Landsmøte 1962, valgtes:
Ivar N)'l5miy,r, Tromsø . Th. LiHegaard, Bodø.
Henry Molaind, Haisvik.
Som varamenn for drsse:
Tih. Pederaen, Tromsø.
T. Riu1be, Hammerfest.
Olav Anderaen, HarS'tad.
K. Tømissen, Bardlllfos,s. Som priskomiite V'ailgttes:
Ivar !Nøstmyr, 'Dh. Pedersen, Kaare Holm, saimtlige fra 11romsø.
Fm direktør P. Heiderustrøm referertes en ihy,ggelig hilsen, og møtet vedtok å •sende en telegmfisk hilsen ti1bake til Heiden;;tlfØm.
Deretter redegjorde direktør Dawes for BLF.s arbe1de, ,sa,rlig i for1bindelse med åt'letis tariffoppgjør og pl'lislø&niing, saimt om bakerlovkomiteens arbeide med spørsmål! orri ny bakerlov.
Møtet viar greit ra'VV'i!klet, og etter møtet !hadde man et besøk ved Yrkesskolen i Troms, thvor man fikk besiktige bakeravdclingen under lrerer Kaare Kranes kyndige veiledning.
Det er et vakkert anlegg og utmerkede lokaler for ba kerl'injen ved yrkes,skolen, og skolen 1har hatt en
p.M~e søkn,h1g med , å 8 elever s!vei tørs,te Åt, ~6M l det nye år.
Om a'f:t:enen var det stor !best i Grand Hotells hyggelige fostsa1 J, hvor man under ~oastmaister Røst' s røst ifitkk en rekke gode og mo11somme taler.
Dawes hilste fra såvel BLF :s fot'lmanin, BLF.s styre, samt fra di,rektør St10deer.
Formann Sandberg takket Landsforenungen for arbeidet i det forløpne år, og knyttet ,noen personlige og hyggelige ord til undertegne.de.
A. V,eien fra Hammerfest holdt en inspirerende tale for organi·sasjonens a!'beide som han var bl'itt !betatt av.
Hernæs manøvrerte delikat og behendig mellom S'kjærene for kvinnen.
TiLsfott takket Fr. MaJ:ltens for det hyggelige bord, og for gleden ved å oppleve Nord-Norge i,gj ,en.
Og 'Så var det dans og munterhet nil de små ,oimer.
Setlv om møtet ,denne gangen i'kke ,hadde det deltagemntraLI man kunne ønske, så 'Var det som alltid en rik og inspirerende opplevelse å deka i samv æret med bakeme i Nord-Norge.
Den påiføigende dag var viet demonlStrasjon av A ,''S Pa,Ls pmdukter, og en utflukt med den nye taubanen, som si'1<1kert var en mors o m opplevelse, men den fikk undertegnede dessverre ikke muLi ,ghet for å delta i, da jeg måtte fly tilbake vil 0s'1o denne dag.
A.D.
Arets fiskekonkurranse!
Vestfold og Oslo ,s bakere er dypt ten1kende mennesker, det er d e1foir gått tradisj'()n i ,at ,de en cbig i året far tanken gå til ,de s·vore dybder ved Færder, for å søke 1ko nita'kt med hverandre og med torsk, ,s,e i, 1lyr, makrelil, hvitting, hå og andre umælende dyr i det våte element.
Man fant i ,fjor ut at forden 1til Færder var satt 1itJt sent på år,et, og som en ,logisk korusekvens av dette soleklare resonnement, skjøt man i år konkurmnsen en bel dag frem, med den folge at man ,kom fra et høytrykksområde med sol, over i et favtry~ksområ,de med bare tunge •skyer, så .solnedgangen, som våre 11:idlligere fæirder er blitt be,riket med, uteble denne gangen.
T1il gjengjeld var sjøen tydelig opprøl.'t over vårt besøk, sEk at noen ble berøt'lt av en indre uro, og fruene var •rørt over •sine menins heltemod'ige innsats kampen for føa.
V1 i som var fiskere av fag og 1)'15t, siterte imidlertid de kjente linjer:
<<Ondt of.te lider den fiskel'lffiand, som ud må fare før hanen ,galle r, ailll dagen pladske i kolde vand, ,på mad ei tenke •før solen daler.>>
DENNE MANN ER DER·ES MANNEN FRA
Berkels salgsrepresentant har vist Dem det store vareutvalget. Deres problem er løst, og kjøpekontrakten er ferdig. Men De har ikke bare kjøpt et kvalitetsprodukt fra en verdenskjent fabrikk. ·ne har også kjøpt en omfattende service, og De har fått en vidtgående garanti. Og betalingsvilkårene er dessuten særdeles gunstige... .
Nå begynner en annen del av Berkels Kundeservice, nemlig kontroll og ettersyn av utstyret i årene som kommer. Da er det trygt å vite at Berkel har et ~eget stort lager av originale reservedeler - for sikkerhets skyld!
• KonsulentvirksClmhet
• Planlegning
• Stort utva'lg av vektJ r og maskiner
• Montering
• Garanti - stort delelager
• Hurtig se"'ice
• Service overalt i landet
• Service til alle depets tider
Hva er så Kundeservice'!
Og siden vi ii1kke fiikik tid til å tenke på mat under fisket, mætte vi ta maten på foJ:1Skudd. Og forskuddet i denne ,fot:1b!inidehe ble ,lørdag aften på Harvna !hotell.
Vi må derfor gjøre helt om og gå tilbake tiil opplegget for turen, så får fisken vente og sulte til dens tur ikiomm er.
Det var Vestfold ,sum var arrangører dennegang, og da:to var 30. september og 1. okvober, og 'stedet Havna, hvsor vi havna mellom ,fem og sju. Unntatt Bøhren da, som !har fått det for vane å punktere ved ·å pas,sere en spiker eller to, for å la den unnestengte luften 'i ,ringene forene seg med atmoifæren i Vestfolds· foi,sik,e !luft.
Nå, det er ikke hver dag B øhren er på folgen, så han jek:ket seg opp og fikk ny Quf t under vingene og i •ringene, så frem :Jmm than, som det står i <<Ter je V1i:ken>>, «med ·sin dyre last>>.
D 1rektør Fjeld hadde tatt ,så store ord i sin munn ait det skulle være va•rmt på al1le rum, og selv o m det vaie store ord, ,så var de ikk•e for \<itore, for idet va,r fon og varm stemn~ ng, og gjensynsglede med ikjære og kjente tomter, så humøret kom straks på topp '
Vi fikk alle tiders aften, med Bu:Hfe st og Ha'V'nasa:ng, og smektende dan,s ,e-'takter fra vå1r venn Gundersens velklingende piiano, og god mat, ti!l,satt verten-'>
gode humør, og en reikke dril,lende taler, hvor de,r bile fisket adskilliig mer fak e nn 1de fleste fikk nå,r konkurransen tok ti'1 i nattens mulm og mørke.
Det var et skjeggete team som gi'1cl<: ut i den åde morgen for å lete etter \51:im. , Redskapen var så ymse, noen brukte ,s'1uk, men fant at frsken ikke va,r !forsluken noen !brukte ,pi!lk titen å få ' ' en •eneste Milk, andre harpe, og fikik to11s'k ii stedet for 1karpe.
Men neste gang har jeg ut-'>tudert den djævdske plan å 'legge meg opp i en stim, og bruke fiskelim.
De som giikk på øyene, brukte øyekast, men gjorde rkke s~rlig inntryikk på det ,smukike 1kjønn i ,sjø'n, og vi i ibåit fant 1aldri tbånn, fo,r vi vippet såinn.
A vblåsniing,ss,ignalet gikk kil. tretten, og vi vendte hjem med vår fangst, og de fleste ifra Os,lo med nederlag,sang,st. For ider møtte Lars Jørgelllsen og !brødrene Nordgrov opp på !brygga med 23 kg fis'k, og Vestfold n oterte seg for hele 44 kg mot Oslo.~ ,snaue 10 kg.
'Nå, kampen er ikk,e s1lutt for dommeren iha,r hlåst, ,og vi Osloensere hadde ennå tre mann ute på feltet ~om kom -Slentrende E'kegyld,ig og fortatte ait fisken kom med 3 tonn s lastebil. Løgn og fot.1bannet dikt, ten1kte vi, men !hei ,sann! iDer kom tbilen med de \<itøJ:1Ste kass ene ,som 'Var å oppdrive i Syd-Norge, og vi'PP'5 var
PALS BRUN
WIENER FYLLMASSE
FERD/GLA GET
Laget av mandler og avbitrede aprikoskjerner. Fyldig og god smak.
PALS FERDIGLAGET
MA KRONMASSE
for baking og wienerfyll et topp-produkt laget. av de beste råstoffer som kan skaffes i verden i da:g. Med vår makronmasse f år De den rene karakteristiske makronsmak som publikum foretrekker.
Med tilsetning av eggehvite er den ypperlig til fyrstekake
PALS BRUN
WIENERFYLLMASSE, FAST
Leveres i uoppblandet form. Meget rimelig p.g.a. lave emballasjeomkostninger. De tilsetter selv væske t'.il passe konsistens
stiillingen totalt forandret, de smi,lende var bhitt 1beten~te, og de betenkte va,r Mitt smilende.
Sli1k er ,sjølives gleder og !farer, 1det er intet i livet som virkelig varer.
Nå .fiiklk man en premieliste som d ,sil'ik ult:
HaiJvor Bmi;i, Oslo 23.1 kg
Kaare Strånd, Oslo 16 >>
Olaf Miohdsen, Osilo 12.5 )>
Nordgrov j,r.• V es-tfol,d . . . . . . . . 10 »
Nordgrov j,r., Ves1ifold 10 »
Johansen, Vestfold 9.6 >>
Os-lo øste opp 61,11 kg fo'k av havets overlflod, meins Vestfold nøyet seg med 44.1 kg, og gjeninomsntittet pr. mænn va,r for Oslo 8.7 kg mot Vestfolds 4.4 kg.
Dermed tok Oslo vandrepokalen tiil odel og eie. Det 1siom er for,stemmende e,r at vi nå ikike !har noen pokail å kjempe om. Men jeg har tenkt den tanken at om aHe fiske•rie iblir stekt ! i ma rgarin, ,skuiHe det ikke da være vi sse ting •som Borgar for att en ny pokal skulle kunne dukke opp innen nes-te konkurranse. Det Marganin-cent,rale for oos er jo at vi får en Ny Uag med ifiskelykike på <fjorden. Så ranken gi,r jeg vi1dere :nil eotertanke om og for havets søliv.
D iis:se turene er mer enn en ,vanlig opplevelse. Det er glede og avkdbling for mange hverdager, og derfor v,enter vi ailltid på neisite napp.
A.D.
Brødet kan få medbør hvis -
V,i har ved ,filere anledninger pekt på de muliig;heter brødet har iil å gjenvinne sin tapte posisjon i det alminnelige 1Jmsthold ii og med de erfar1nger som er gjort med hensyn til ønslkelig:heten av å minske på forbruket av ·sukker og fett 'Det er derfor gleddig •å se at •lignende renker nå fremsettes ka ;hold hvis ord har vekt.
Erna,rings·spes1ia1i\Sten, prof~sor Eeg ·Larsen, minner ,således om at !brød al1litid •har inntatt en bred plas •s i norsk kostihold, og se!lv om brødiforruket er gått meget tilbake, er 'brød fremdeles en meget viktig ~Ide 'ikke bare ror kalorier, men også for protern, jerin og B-vitaminer. Tilførselen av disl'>e ,stoffene !har 1mdlertid vist en a~tagende tendenl'i, både som.ifølge av at folk [ det hele sp'i1ser mindre brød enn før, men døl-s også furdi forbru iket av sammalt ibr:ød menes å være for ilitet. P,rofes,soren peker i denne foi:11:iiinde'ls ,e på a,t meget av det som i dag ,selges ,som <<"SammaJ!t brød >> i vir'keligheten inneholder svært mye fint mel.
Entten svikter kostholdsopplysningen, sier han, så at fo11brukerne aUikevel foretrekker det ifiine brød, eller kan fo11holdet lbero på at folk tror at det brød de spi-
KAKEBRETTER
(PA P P S KÅL ER)
Fåes gjennom papirgrossister
og papirhandlere over hele landet
ser er sarnmailt, mens det i 11eake~en ves·entlig består av 1fi.ns i1ktet mel. De << •sammall:te>> brødsorter vanierer så meget fra buti~k til butikk at det gir grunn til å fro at de neppe kan være lba kt av :de samme mdbl:aindinger. Betegnelser som <<helkornbrød >> eller <<follkornibrød» ,f.eks. er i så heruseende egnet til å viHede. Derfor mener prolfossoren a:t det vil1Je vrore øns:kelLig om det kunne bli inniført varedeklarasjoner på ibrød. For de sorter s-om paklkes ville det gå an å gi opplys,nrngene på emhallasj ,en, for de øv11ige :kunne det ·s·kje ived oppslag i butikkene.
Brødet og debs rolle i ernroringen er også gjenstand for en artikkel i Husm otibi!adct, 'Organ for Norges Husmonforbund , for 16. s,eptember 'i år. Redaktøren minner forst om at brødfot1hru1ket er ,gåot ned, ,i'klke bare som følge av at folk 1kllarer seg med ferre 1kaJ!orier nå enn før krigen, men det er også skjedd en omlegnung i kostholdet. At det !brukes mere melk og melkeprodukter, mere frnkt og g,rønnsa'ker, er hare gJedelig, heter det, men samtidiig er det en ster<k øknrng i foribruket av 1suk!ker og fett. ,Dette si ste •er 'ikke heldig, for dct .første ford'i di:sse næringsmidler i:kke gir noen til\Skudd av vitaminer og mineraler, og for det annet på 'grunn av den skadelige virknrng sukkeret har på tennene.
Jevn ut produksjonen i uken ved
Gram Frysing
FRYS BAKVERKET!
Gram Fryseskap oppdelt i 2 selvstendige bokser som fryser hver for seg
AUTOMATISK BRØDOPPSLAG
Kemper Helautomatisk Brødoppslag arbeider selvstendig og sikkert på alle deiger - sparer plass - sparer anskaffelsesomkostninger - og maskinene er kjørbareDe får den mest positive uttalelse fra de kolleger som har fått dette anlegg!
Det pekes så på a:t i ifølge Ernæriingsrådetis beregninger var behov,et for B-vitaminer og jern i ;1958 bare a'kkurat dekket for hele folket 1sarrnmenlagt - men da dette er gjennnomsnittet må det også være noen ,som får for lite. Med den ·senere gjennomførte nedsettelse av ultmalingsgraden ,som mediførte en liten ,reduksjon av inniholdet i fint meil må •ri,s,ikoen for underforisyning være til:sevarende øket. Altså bør man velge srummalt brød.
Men Husmorbladets reda kitør har kjøpt inn kneippbrød, helsebrød, gra1hambrød og helkornbrød og Binner dem mistenkelig lyise. Er kan hende hovedbestanddelen i dem alle en grunndeig av ivanlig hvitt hvetemel tilsatt litt sammalt? Nå har jo hdsemyndi,ghetene her 'i 1landet, p •å grunn av at vår utmailing for det ,hv,ite mel ligger høyere enn i andre land, og 1fordi det 1lross alt brukes en del -sammalt, hitil ikke funnet grunn ti:l å inn ,føre kunstig bevjkning av det hvite mel med vi~aminer og jern - men hvis på grunn av forbindelisene med EFTA forbruket av mel med 1lavere utmaling skulile øke noe vesentJlig, 1kunne en s!iik lberikning vise seg nødvendig. Det •samamke mel er veridi.fulk, fa Ol'iS utnytte det til 1fordel for den a1lmene helsetiiLstand og bedre tenner, slutter arbikkden.
Som vi ser; hair bakerne gjennom ,de to siiterte kilder Ht,t en god underbygning for en propaganda ti!! fordel for større brødforbruk, og naiturligvi1 s da samma:It brød. Men ,samtidig pekes det på at det sammalte brød idag er noe fangt annet enn det det gi r ,seg ut for - vi kan fornik,re at det er mer enn en mi:stanke, når det 1hevdes ait hovedinnholdet er hviitt mel i mange tiHdle. H veim har ansvaret for dette?
En:en har kostholdispropagandaen sViikitet, s1ier profes ,sor Eeg Larsen, eller ,så lar folk ,seg føre bak Jyset og tror at det brød de spiLSer eir saimmalt. Har så kostholdspropagandaen sviktet?
Nei. I ·snart en mernneskeailder har pmpagandi-stene talt ti:! 1fordel for sammalt !brød og tiil delis også æres'kjelt det hvite !brød og fraikjent det aMe gode egenskaper. Det doseres i ihuismodoreninger, i •skolefrokosten, av .s'"1oletann'1e-ger og i sko:lekjøkkener og ved diverse andl.'e propagandaitiltalk. Innsatsen kunne knapt vært større - og resultatet knapt mindre. Smaks·endringen J retning av hvit~re ibrød eir 'i1kike hare noe som foregår hos oss. Den er merikbar i aille brødspi:sende iland, og den ,synes å være upåvitikelig for alile foæstiUi1ng,er. Den annen mulighet, at det sarrnmalte ibrød seiler under fakk flagg, trenger en nærmere omtale. Helt uten skyld er ba1keme ikke. Mang-den på arbeidskraft og 1ha stverk for å få varene tidLig 1fe1.1dig har fort tiil a:t mange bakere har gått over ti1 l korte deigføringer. Alt må gå så lett som mulig, og jo mere hvetemel som tilsettes, des,s enklere er det.
"Na;:··e
I_,.~ [!i,•)
-
3 .~ l,4 I sjokoladevarmer
en lønnsom innvestering
FRIGOTERM sjokoladevarmer
som virker både delikat og fristende i sin moderne design. Roterende toppskilt og lysende front vekker oppmerksomhet og kjøpelyst.
FRIGOTERM sjokoladevanner
har riktig kapasitet - 8 liter - og størrelse (28 x 28 x 66 cm). Beholderen er i rustfritt stål. Dobbeltvirkende røreverk hindrer snerkdannelse og bunnfall. Termostat sikrer riktig temperatur. Ideell også for buljong (pulverbasis).
FRIGOTERM sjokoladevarmer alltid god sjokolade
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 3314 85
Vennligst send meg nærmere opplysninger om FRIGOTERM Sjokoladevarmer:
Volkswagen er bilen
for moderne bedrifter,
sier bakermester Willy B. Samson.
«Mulighetene for lønnsom rosjonolisering er gjerne størst innenfor tronsportsektoren. Hos oss hor vi rosjonolisert den eksterne tronsport på Volkswagen. Den er enkel og rimelig å innrede med de nødvendige hyller, og den er sikker og rimelig i drift. Hertil kommer at den er hend ig i storbytrafikk og lett ei parkere. Erfaring hor gitt oss bore overbevisende grunner til å fortsette å kjøre og kjøpe Volkswagen .•
Volkswagen kommer til sin fulle rett på olle veier og på ethvert budsjett Volkswagen varevogn hor stor kapasitet: 4,8 m3 og vel 700 kg nyttelast Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass.
Pris med lastedør på en side > » » på begge sider .. » for spesialbygget bakerbil
kr. 16190,» 16815,» 17240,-
Disse prisene er veiledende og gjelder fritt levert Oslo Fraktomkostninger kommer i ti Ilegg utover landet.
VOLKSWAGEN
Importør: Harald A. Møller A/S, Stortingsgt. 30, Oslo.
VW Småbuss. Småbussen hor god plass for 8 voksne - og rikelig av bagasje. Kr 22 130,-.
VW Pick-Up. Åpent lasteplan 4,2 m2 , låsbart varerom under I, 9 m2 • Kr 15 790,-.
VW Kombi. Varevogn eller småbuss Seter hurtige å montere og demontere Kr. 20 430 , -
VW 5-seter Pick-Up. Alt i ett-vognen, lastebil og personbil med plass til 5. Kr. 18 090,-.
Men dette er ba re en mindre del av det 1hele årsa:kslm mpleks. Det møt1ke, tunge sammailte brød fra før i · tiden ville knapt være salgbart idag - og ,bakerne må tross alt selge for å 'leve. Det er meget 'iHustirerende -hva som fortaltes fra en av våire største bake11ibedrifter: Så [enge man holdt seg ti.il en konservativ r-esept for ·sammalt brød var omsetningen megct liten, men da ma:n gikk over til et brød med så meget fint lhevtemcl at det ble vesentfig lysere og lettere, da steg s1Jra:ks etter,spørselen enormt.
P.t1d blemstiMingen er alnså: ,Skal lbakerne lage et ,sammalt brød etter autoritetenes ønsker som ingen viil kjøpe, eller ska:! de Jage et halvfi'filt brød så at et større antall mennesker bl'ir tillført 1 i det minste noe sammailt?
Et1faringene har alt gitt ,svaret, og vi tror 1ikke det vil bety noe vesenivlig om folk bl'ir opplyst om !hvor meget eller lite •sammalt mel det er i et brød.
Våt't spør.små! ti ,l autoritetene blir da: Vi,! det være mul,ig på propagandames,sig grunnlag, støt:ltet opp av Nor.ge,s Husmorforbund og -lignende orga'll ii!sasjoner, å skape en ,slik etterspørsel etter virkelig •sammalt brød at det kan :sva•re seg for b:a1kerne å 1lage det? Ba kerne er henvist til å fage det brød s,om det spørres etter og de kan selvifølgedig også fage <<v,i1tkelig>> samma1lt lbrød når det ønskes.
H vi•s man ønsker et ,brød med smak og aroma, så er saken enkel nok: Mere rugmel i rugbrødet, mindre fint hvetemel i de sammake snrter, 'lengere deig.føringer og tiLsbrekike!,ig sitekning av al,le brødsorter. Men er publikum interessert i slikt brød? Kan det gjenskapes et marked fo r det?
Henstilling fra Norges Husmorforbunds Landsmøte
Til næringsmiddelindustrien.
Nærin gi, middeLindustriens ansvar for !folkehelsen blir .sta:dig større, i ta:kt med det økende -fot1bruk av halv- og hel -fabrikata.
Ut fra dette tillater Norges H u.s mortforbunds landsmøte seg å henstiille itil de forskjellige bedri.fter i størst mulig utstrelkni•ng å sørge for at deres produkt-er .får varefakta. Vi er klar over at enkelte produkter 'innen følgende varegrupper aiJlered-e !har fått varelfakta, og ber da om at de blir gjennomført for samtLige vairer innen diss e grupper:
Brød, særli-g kneiphrød og gt1ovibrød, ,des ,suten fonekkebrød hermetis'ke påleggsvarer.
fersike <varer s-om :f.eks. kjøtt-, fistke- og sildefa,rse, tran, sau:seblokiker og -pulver, suppeblokker, og -pulve-r, syltetøy og sa.fr.
Sa:mtidig vul vi lbe om at det i sause- og suppeblokker o .rl. tbl'i•r benyttet mest mulig umettede fetnsyrer.
Videre viil vi anmode if.abt'i'kantene av syltetøy og ,sa1f.t om å ilegge ,stø11re vekt på en fremstiU'ing som rbevar-er C-vutaminve-rdien i -de naturlige råva,rer.
Vi tiHater oss samtidig å peke på at det for en del søte påileg,gis1sorter f ,remdeles reklameres med iat de er vitaminlholdige. I henhold tiil nåværende regler !fira Helsedirektoratet burde 1dette ikke forekomme.
Vi håper nærilngisindus,tirien vil ta de fors'kjel1i-ge punkter i vår heniS'tJi11Ling opp til fornyet vurdering.
H m en dansk kollega ,fi:nner v,i en 1beretni,ng om at tysk ,fj ernsyn for- i1kke så 'lenge siden hadde 'batt opp et pr o:bl-e m tiil debatt, som var av like stor interesse for bakerne og for deres kunder, nem:Iig spørnmållet om femdagers uke. Denne ,ait1beids,tJid griiper neml1ig mer og mer om seg, og den er aillerede gjennomført i deler av den tyske lindusrti. Dette gir seg utslag ut over de berørtes egen kretis, og det merkes ogs å ,i markedet for arbei1ds kraft, for det er i1kike mer enn rimelig at folk søker til de yrker som gir mest frit:id.
Dette er følbart iin.nen bakerifaget, og de tystke iba:kerorganusas jo ner har også i-nternt drøftet hva som kan gjøres for å stimulere tilgangen på a11beidsk1mfft, deriblant overgang tH femdagers uke. 1Som et typi sk elaiempel ble 1nevnt Boohum, hvor Opel-faibrik:kene nylig har opprettet en ny stor ibedr,i'ft hvor lørdagen e-r fridag. Her V'ar det nesten umulig å 1få at1beiicLskra1ft til lbaker;iene, seilv om ,lønningene godt !kunne tåle sammenl,igniing med industriarbeidernes. Vil man :kunne trekke folk til yrket ved å by -dem lørdagsfri, og kan dette gj ,ennomføres uten å g;å noens interesser for nær?
Dette va1: opplegget for en diskusjon i Æjemsynet som stynit i Bodhum~ ibakermesteDforening gitklk med på å medvirke å, etter ait en representant for fjernsynet nrermest ved et tilfelle var <blitt oppmerksom på dette
kreves god : • ?.·•··Jær.
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær må man derfor kreve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet . Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig , derfor pakkes gjæren ogs å i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme så langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
DE NORSKE GJÆR· & SPRITFABRIKKER A-S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
problem og den iin<bete,,sen det hadde ogiså for det almi,nnelig,e publikum.
Fø11ste scene var henlagt til et av bye'llls bakerier, hvor folk ffik1k et gilimt av vi't'l<1somheten, ,mens æpo1:teren spurte de tilstedeværende organ'~saisjoners represen~anter om d eres rneni:ing. Det ~om frem ait mange haikere 1 og for seg gjerne ville ha fri om løroaigen. Det var 1i1kke så få av dem som var giift med yrkes'kvinner som 1sdv hadde Iøridag1~fri, og ektefol!lene vi:Lle narurligvi,s gjerne ha sin weekend 1saimmen.
På den annen side er det mange vanskeligiheter til steide. Mestrene i Tys1kland har _ ennå nesten en syvdagel's u'ke, og 'innen orgain1isaisjonene 1ans'trenger man seg for å finne en lettere ordnung som kan 1tiH-redsstiille både lbakeme ,s,elv og deres kunder, men :løroagen er dog den stø11ste og beste salgsdag. Hva vtiille !kundene si til å riinne tba1ket1butikkene stengt denne dag?
De11med ski!fitet ibiil'ledet over til en haikerbutikk, hvor en ,nettopp innkommet: kunde lble spurt hvoroan hun stillet seg til dette. Vedkommende dame var meget medgjød'ig, da hun hørte hva 1sa:ken gjaldt. For sin egen del kunne :hun godt itenke s,eg å lkjøpe inn om fredagen.
Men så 1blle spøI1Smålet !forelaglt formannen ,i Bochums hu:smorforening , og hun va,r s'lett nikke enig. ,Det var lørdagen 1som var husmødrenes vitktigste innkjøpsdag når det gjaddt matvarer, og debte [ iot seg neppe snu på. SkuUe det endelig væ,re en dag stengt, viltle hll'n for sin del foreoreikke mandagen.
Naturligvis kunne man i.ikke med et sHkt program få et så omfattende p!'dblem alls1idig belyst, men for relaisjonene mdlom bakerne og deres kunder hadde det sror betydning at et problem ,som berørte begge parter på den,ne måten bile ttru~ket frem 'i dyset. Og de billeder folk 1.ftikk se av airlbeidsgangen ii et b,a;keri og en modeme og hygienisk !innrettet huiti'kk kan nok ha vært en god reklame. r
Stipendier av fondet for dansk- norsk samarbeid
(fra Norske Hånd verks- og Industr ibedrifters Forbund)
Vi har rfra Fondets sehe<tariat morttatt folgende meddelelse:
Søknaider om stipendier av Fondet for dan.sk-n01:sk sarnat1beid t'iil s'tudieoppihold på Schæiffergå:flden, Dan,mai::k, ,for vårsemes 'bret (januar, februar, mars, ap11il ,og mai) 1962 kan å sendes ,inn til fondel!:s se1<1retariat, L)'lse'bu, Voksenkollen, Osfo, tlif. 69 88 64.
Fondets formå:l e ,r å hi.d,ra till økt forståelse og samaJ11beid mellom 'Danmark og Norge. Søkere hvj,s arbeidsoppgaver faJiler direkte ,innenfor dette formål, vil bli foretrukket. For øvrig vi'1 ,en legge vekt på at oppholdet~ Danm~rk set-ter ,søkeren ,i istand ti1l å gjennomføre studier ,som ikke kan gjennomfores i !Norge.
Fondets s,tiipendier fordelles etter .funda1s,en innenfor følgende gmpper: arbeidere, erv,ervs'1ivet, kii::ken, kun&ten, skolen og vitens,kapen. KOLONIAL & MEL
Telefon : 42 6186 • 4163 20 - 4125
D 'herrer bakermestere
Vi tillater oss herved å meddele Dem at vår kontrakt med det tyske firma W e:rner & Pfleiderer, Stuttgart-Feuerbach om ene~ agentur for Norge - etter vennskapelig overenskomst - er opphørt. - Vårt firma har samtidig forandret navn til RICH . OSMUNDSEN AJS. Dette firma kommer til å likvidere så snart som mulig.Samtidig hermed er det opprettet et nytt selskap :
WBRNBR & PFLEIDE'RBR NORSK A/S, som fra nu av blir det tyske firmas representant for Norge. Vi takker for den tillit som er blitt vist oss i alle de år vi har drevet vår agenturforretning, og håper at denne tillit må bli overført til det nye firma WERNER & PFLEIDERER NORSK A/S . Oslo, 13. oktober 1961 WERNER & PFLEIDERER A/S.
I henhold til ovenstående tillater vi oss herved å anbefale vårt firma.Når De måtte ha behov for noe av det tyske firmas produkter, enten
Siktemaskiner
Blandemaskiner
Delemaskiner for store og for små brød Rundvirkere Langvirke re Hornmaskiner
står vi med fornøyelse til tjeneste med nærmere opplysninger , tilbud etc.
Som disponent har vi ansatt herr Olaf D Bjorvand , som i mange år var disponent for det gamle firma Werner & Pfleiderer A/S., Oslo. Samtidig har vi en selger med teknisk utdannelse , som etter en tids videreutdannelse ved fabrikken i Tyskland vil stå til tjeneste med besøk, planlegging og rådgivning angående alle problemer som står i forbindelse med Werner & Pfleiderers fabrikasjonsprogram. I mellomtiden ber vi Dem om å tilskrive oss eller ringe oss opp, når De måtte ønske opplysninger. -
Oslo, 13. oktober 1961.
WERNER & PFLEIDERER NORSK A /S
Telefon 69 52 95 . Telegramadresse «Wepeno » Pilestredet nr . 75 c, Oslo .
Tiil søimaden _nytte--s -sæl'S'ki,1t s'kiema som tåes:-ved henvendelse tii sekretariatet.
For å komme i lbetraiktning må søknaden være innsendt innen 1. november 1961.
Farsdag
Fa\rsdagen er i år søndag 12. novell}ber:
Illustrasjonen vi ser en 'SOilt-hvit -gjen~ve,Lse arv åiretJS farsdagsplaka t. Pl~kaiten er i mange 'farver og er så god 'at vi foler OSI'> overbevtist om at den vil være en god sdger av fars -dagisp,resenter i forrevruingene uoover det ganske land.
Vi arn~ler forrern'iingene å skaffe seg faI1Sdagsplabtene til dekorasjon i vinduene og inne i forretningene. Send 'inn Deres bestil:Ling på pilakater snarest til KOMITEEN FOR FARSDAG, adr. Oslo
Kjøpmann:siforening, Stortingsgt. 28, Oslo. Stor plakat 70 x 100 om koscer kr 10,-, midddstor plakat 50 x 70 kr. 7,- og ,1,iten plakat 25 x 35 om kr. 5,-.
De kan og.så få den som annonsematri1Se tti,J bruk i Deres egen avisannonse. Ma:vrise i 1/ 1 ,spa:ltebredde koster kr. 6,- og 1/ 12 spaltebredde 1kr. 5,-. Blaikatene blir sendt foriretningene i solid pappruilil.
Opp!iaget av fal.'ISdagsplakatene pleier å gå fort unna. Derfor lødner det seg å være tidlig ute med bestillingene.
Benytt farsdagen til å tilfor,e forretningen et plussalg av faroagspresenter!
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Hotell- og Restaurantutstilling i London
For de av våre lesere som er !interessert i serverungsvirkisomiliet , gjør vi oppmerkiso m på utsri.Jil:ingen <iH o ~dympia i> som skal 1hol,des i l.Jondon 23. januar til 1. ·februar 1962. Det heter i de trykksaker vii !har mottatt at deJ} raske utvikl'i-ng i ut1byggi-ngeri av hioceHer og moitel,Jer på de lbritvske øyer på den ene side, og den ø~ende bruk av salgs,automalter for matvarer på den annen, er to av de viilktig;ste grunnltrekik som itigger bak denne uostilling.
Blant de 204 anmeldte utstiillere vil det være minst ti -som vi,ser nye og forbedrede modeHer av automater. De ska'1 kunne levere både 'kolde og va:rime drukker og måltider , og et is-tort antall kolonialva,rer for husmoren.
EA'lers vil det bli lagt stor ve:l~t på modernusering av lokailer, hvor utistillerne vil demonstrere nye ideer for bedre ,lokialer innen hotell- og ,restaurantvirksomheten. Det gjøres særlig oppmerksom på et svømmebasseng på omkring 3 g,anger 9 meter, 'komplett med stiger av rus 1bfoitt stål, undervannshelyisning, stupetåm, undervanns va:kuumifiker og vannrenseanlegg.
Du har kanske ratt nar Du skriver att Du inte har något nqtt att beratta. Men aven om vi inte har några nyheter, har vi alltid något att saga dem som står oss nara. Lord Chesterf ield.
ESSENSER OG AROMAER
Fra Diamante i Syd-Italia
kommer fruktene til vår populære
"HATON"
DEIGDELER-MASKIN
for · atle brøddeiger
Trakt av rustfritt stål
Veier fra 250-2200 gr
Kapas:tet ca 1500 stk. pr t ime
2-kammer system garanterer lang levetid og nøyaktig vekt
Innhent t:lbud og bet i ngelser
ENEFORHANDLER FOR NORGE :
SØREN ISVALD
Rådhusgt 4 - Oslo - Tlf 42 01 28 - 41 42 82
50 år
Baikerime.,•ter A,rve Ødegå1rd, Strømmen, frlte 50 år den 10. september. Han er født på Hadelainrd, g.ikk i lære i Oslo og tc1k svennebrev i 1935. T1"e år senere st1at1tet han 1Sammen med Haraid Raa,sok egen bedrift på Strømmen og bygget opp et firma som er godt anskrevet 'i distrirJ~tet.
Ødegard tok :svennebrev ,i 1942 og 1håndver~1brev i 1943. I organi,sasjomlivet har han ,gjort ,seg sterkt gjeldende, ,således 1har han vært sek1ret:ær i Skedsmo håltldverker1forening og i Romerike Ba:ker- og Konditorlaug.
Hypermoderne bakeri i Kongsvinger
Vi har i Bakertidende flere ganger omtailt hvordan håndverksbedrifrer i uitlandet slår 1Seg ,sammen for å stå sterkere i konkurransen, og vi har også nevnt at denrne tainlken begynner å gjøre seg gjeldende her hjemme - den V'ar blant annet stevkt fremme undcr den faglige kongres.s famn BLF 's 1landsmøte på LiHehammer. Allerede den gang ble det oppl~t at de to største rbakerid11ivende i Kongsvinger, Ernst Hedman
og Bjøm Langerud, hadde !bestemt •seg for å gå sammen.
Av en omtale i <<Glåmdalen>> ror'leden fremgår det at denne sammenslutning nu er i Iferd med å ta konkrete former -i og med byggingen av et ifelles nytt bakeri, som a •rter seg som et tilbygg rti,l Hedmans gamle bakeri i Øvrebyen. Her ska!! ailtt gjøres så moderne som mulig, med alrle de letteLser tideM teknikk kan gi. Melet 1Skal man således få med 1rankbil fra Oslo, og det skal irustaUeres tre ·sekstonns ,s,i,loer. HeTVed hortfalrler aH s t!aibLing og bæring av sekker, og man 1Srlipper e1"grelsen med tomsekkene. Ekema:.s kinene blir ut1Styrt med nattautomat, og ovnen bl,ir gjenrnomløpsovn. Med dis•se imtalrla:sjoner kan det 1lages æ. 1000 brød i timen, noe som skulle dekke ,et gan•ske s•tort :behov. Finbakingen derimot blir ISOffi før, 'Så der kommer rbakerkumsten t il sin revt. Man kan i1kke la aH sjarme111 ved bakunge n bli borre rheHer, som de to kompanjonger uttalte til Glåmdalens medat:1beider.
V,i kan ikke ·se annet enn at de t:o harkermestte har gjort et hetlrdig grep ved å ~lå seg 1Sammen på denne måten. Det kan godt være at de hver for seg ,y,iJ,Je maktet å bygge ut et anlegg av den størrelse som nå
For bed re brød og godt humør
kommer i •sving om noen måneder, men det er kfart at den økonomi,ske belastning på hver av bedrifwne i rså f.all v'i'1le blitt meget tyngre. Og hv-us de så satt der med hver sin gjermomløpsovin, viHe de •begge ha orm;etining nok til å forrente den? Vi1l1le de hver for rseg kunnet installere mdsiloer for tan1ldeveni111g?
Det må være den riktige linje at brødprodukisjonen, som med fordel kan mekaniseres, •slårs rs•ammen ,i enheter som er store nok til å isikre god utnyttelse og en rimel'ig forrentning, i steclen for å spre :):Qreftene på flere ronkurirerende anilegg med overkapasitet, av>setni:ngsvanskel,igihe ::er og derav følgende uhehageliigherer. Men ,finlbakingen, hvor det manuelle a11be'ide spii.Uer en meget større ,rolle, ,fortsetter som før og gi ,r spillerum for individuafrtet og faglig dyktighet.
Fellesbakeriet på Hamar
Hamar Aribeiderblad 1kan fortellle:
T i anken om et lbakermesl!renes feHesbakeri i Hia:mar, som !ble rei'St for en 11.id ni1libake, har foreløp 'ig li!k'ke resultert i noen avgjørelse. Men den er i Jwett ifaU ikke skrinlagt får Hamar A<t:1beide1.1blad vite. Saken er såvidt komplisert at det •trong,s grundige forberedelser før den kan •realiseres, og det a11beides videre med den for 10m muilig å finne en løs,ruing rsom aHe 'interessen-
tene kan hlii entige om. I Osfo finnes det fJere store, gj ennomra sjonrali,set1te !bakerier 1 i en manns eie, men eit fellesbakeri slik det iten1lres or,ganiisert i Hama,r ,bli-r sannsynhgv~s det førstJe i sli'tt s,la,g her ii ilanidet FeHesba:kerict rska1l utelu1kikende iba'ke brød.
Nytt på emballasjefronten
Det har nylig vætt 1holdt en stor ,p~ke- og emba1llasjeu:tstiUing på Olymp,i•a-området i London. I det engelske fagiblrad Ba1ke11s Review finner vi en utfødig omta'1e av nyiheter i forbindelse med iinnpa'kilcing av 1brød, og ·selv om mange av de mais'kiiner ·som er nevnt med navn, ,ikk e er !kjent O"ios OS'S, har vii 1likevel talt en ekstrah av aritrkkelen for å gi et inntrykk 'av hvor man står idag.
Det heter for det første at man ~nnen emlbal1la,sje1indus'trien mer og mer er ibegynt -å interesrsere seg for pak'king av hrødvairer, ,samtidig som ,dct er et økende utvailg ;i innpakn,inigrsmateria:ler. For brød er det fremddes vokspapir som er :mest brukt, men idet kommer stadig nye ting både av polyithen og cdlulosef:ilm rsom kan ibru'kes til pakkung av :brød og kuker, og man kan i tiden fremover vente en skjerpet 1ron'kurranse meHom diLS se forskjdlige maiteriafor. Mais•kiinlfaibrikanitene følger op med marsikiner som ,slkail kunne dekike bredere områder med hen.syn til istørreliser og •fasonger, og det bile utrstih typer for hånd- eller rha:lvautomatisk betjening som med 1hensyn it:i'l priis •s'kal :ligge ,innen rekkekvidde også for ide mindre bakerier.
En slik mas'ki:n er Forgrove <iFlowpadk>> som ,leveres av Baiker Perk'irus. [)en gir en enkel og lbi'Hig paknting i ceHulo sefiLm som 1kan varmforsegilers, men man aroeider med forandringer 1som is.kal ,gjøre det mulig ogiså å -bruke den tiil polyohen og andre filmer Maslkinein skal paisse for <<miidddstore» baikerier (som vel !kan være noe mer enn det vi foristå1'. med dette), og pciisen rsies å vrore rimeliig. Den aTbeider Ji.ah11automatirsk og kan
Setter De pris på en rask og sikker ekspedisjon?
Da er standens egen bank stedet. Alle banktjenester utføres.
Rasionaliser Deres formkakeproduksion med
BEN I ER
FYLLE- OG VEIEMASKIN for formkaker
* NØYAKTIGE VEKTER
* MEGET ~RBEID~ BESPARENDE
* KAPASITETEN ER REGULER~ BAR VED FOTPBDAL
* MAKSIMUMSKAPASITET: 40 SLAG PR. MINUTT
* VBKTOMIUDE: 100-800 gram
* TAR OGSÅ MASSEiR MED FRUKTER OG KORINTiEIR
* iENiKiELT RENHOLD
* MEGET LETT Å. BETJENE
* KJØRBAR PÅ HJUL
* LITE PLASSBEHOV
Specialforretning i maskiner : GUL\!BLASS : 50 X 80 cm.
Be om tilbud og la 05S få forklare alle fordelene nærmere for Dem.
F. IIK. F I 1B O IR IJ IID
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo -Telefoner: 424391 - 421185 - Telegramadresse: FINBOFLEX
ln ny landevinning
...
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektr iske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort mater i ell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikev el ligger våre pr i ser rimelig an forhold til utenlandske ovnsfabrikata.
Vi t i lbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. V i står t il tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicet je nesteLang garanti
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, va rmevekslere , transportanlegg og annet spesialutstyr
klare 15-40 stykker i minuiobet, avhengig de11 s av stykkvekit og form, og deLs av att mas1kinen ma,tes for 1hånden. Selve pakningen er av <<putetypen>>, dv,s. det dannes et rør e1ler en sil:ange av pla:s bmate:riale mndt det brød som skal pakkes ved at et fo1'ie slås rnndt det, hvorpå kanten varmfornegl,es. ,Så bLir slangen kuttet og lukket med va,r,me på begge ender av b110d e t. Det er ingen elektriJske mo-torer, idet hele ma:skinen er trykkluf.tdrevet. Det eneste elekooiske er varmeelementer og solenoidventi1ler (men et sted må jo også trykMufren komme fra!).
En annen Forg,rove-mas•kin kalles Nabional W. 6. Den kan pakke produkter i mange •størrelser og fasonger i cellulos eifilm, polyiohen og pdlypropylen, men1 s den ikke pa:sser for vok1spapir dier voksede laminater. Den a1.1beider autrnnat~sk, borbsetlt fra at den mates for hånd, og den pakker 15 ~i! l 35 stykker i minu:bt:et. Bn Lignende ma~krn, Forgrove BW-5G, 'kan arbeide med både vok•spa,pi•r og cellufo5efi,Jm. Baker Perkins hadde flere andre maski,ner ti'] pakking av vi,sse bakeriprodukter som runde kaker, posteier og puddinger.
Hl hjelp når :brødvarer skal puttes i poser for hånd fantes et apparat, Rose <<tdesonk>> •som åpner posene med luibtblåst og har ledepla:ner til å fare !brødene inn i posene. Her kan brukes både cellulosefilm, polythen og kraiftpapi:r.
Et •stor,t •amenikansk :firma, Crcmpton and Knowles Backaging Gorpo-mtJion, virste diverse nye amer,ikam;ke pakkema:skiner ,for baikeria,rtikler. Amerikanerne ligger et ,godt stykke foran på <leitte •felt, sies det, og de leverer nå ma1s'kiiiner -som pak!ker nær sagt et ihvi1!1k,et som helst ba:keriprodukt med stor hastighet. En av di·sse, betegnet CK,iDW, pakker aJrle former og størrelser • i film med 60 ni,l 125 i minutiteit. En engelsk ma:skin, M. 40 fra RockweH Pneumatiic Scale Ltd. i London, er beregnet på rundstyk!ke r og lignende, 1fy1'ler i p 'lastposer og fokker 40 stk. pr. minutt. I magasinet til denne mas1k!in kan legges 1000 pla stpm e r ad gangen, ma s'kinen Ifører dem frem enkeltvis og blå1ser dem opp med luift. Fy,Hing og lukking besørger den også, det eneste ma1n må gjøre er å mate den med det produkt som skal pa!kkes.
Et annet engelsk firma, Gornwe'l'l P.roduct:s Ltd. London, selger en ha1]vautomatisk pakkemaskin for gjenstander med rektangulær dier uregeLmes 1sJg form, Oliver 989. Den pa;siser for bedrifber 1som ,i1k!k e trenger
TLF.: SENTR.B. 333874
Eventyrlig godt
En fest
å bake med
VAKSDAL MØLLE
BERGEN " '
mer en n 23 pakker i mi1nuttct og ikke ønsker en dyrere helaubomat.
He1]automaiti·sk er derimot <<Watford>> til pakkiiing av små posteier, puddinger og -lignende i ceUU'losetfi'1m e'ller annet varmlu'k&ende materiale. Filmen settes iinn i ruller, og ma,skinen 11:rekker ·selv ut og skjærer av de rtktige lengder. Det :finnes og,så fobocellestyring der hvor det brukes :f: i,]m med påt•ry:kt tekst. Va,rene selt!tes av på et ,transportbånd •som ,fører dem frem, omner dem enkeltvis og itrekker ,frlmen rnndt ,hvert stykke, •hvorpå den brett•es inn og varmforsegles på unde,rsiden. Standadfarten er 55 pos1teier eller 1k!aker pr. minutt. «Fyna>> pal&ema~kiner fra G. & R. Gilbert Ltd. i Haokibridge, Surrey, kan brukes med cel1lul01seifi'lm, v,O'k1spapir eller rfohe. Sæ11lige krav møtes ved en rask omstilling, og a 1],Je nyere mffinement:er er 'innebygget. Pakkene kan få e tt eller to omslag, eller de kan forsyne, med et mav{Jbelte med ·trykt rekk1:menek,;t. Fi'lm e n innsettes i ruller, og de~ kan pak<kes inntil 1000 s t yk,k e r i t1 :1men.
En re:S:ke maskiner finnes også til pakking av skjøre t•ing scm :sw,;-ssroHs og marsipana1.1eik!ler, foruten at ma:n naturL;,gv li•s har kombine r te s1kjære- og pakkemaskiner f m ibrø;:l,varer. Til og med enkelte kakestykker 'kan pa1'.<kes hver ,for seg.
Morsomt v1ar det å merke seg at den ,svenske <<kengurw>~maskinen, so m også er kjent i Norge, var utstilt og hadde 1ått vdv~llig omtale med 'bil'lede i det eng,el,s ke blad. Be skrivdsen av pla:s ,tposene og masikineus vi r k emåte var gan1Ske uibføt1lig.
Med hensyn ·bi'1 pakkematerialene he~,er idet, som vi forøvrig kje,niner til fra for, at polyrhen har fordelen fre,m1fo.r cdlulosefilmen ved at den er billigere, mens
den på den annen iside er vanskeligere å vtairmforsegle i maskiner på grunn av dens ,lave smeltepunkt som stuller støl.'re 1k,mv ril temperaturreguleringen i varmelementene. Bl'lers 1nnvM1Sle:s det at nye typer av celluloselfilm vi'1 Mi ibmgt på mavkedet om ikke lenge.
Det demonlstreirtes forøv-rig et ny,tt •sys1tem til frem-stilling av polythenifiilm, hvor det Siilleltede polythen pæsse:s ut over viann!kjøke valser. Den ras1ke av:kjøling gi,r p'las1tstoffet en 1lcl01!:1het som ikan tåle sammeni1igning med doo beste cellulosefilm, mens pri,soo ikke bli~ høyere en for vanilig lblåst film.
For bløtkaker og <Lignende finnes det klare plastklokker til å isette over, stive ndk ,fri å ,gi lbeskyttelse. De kan festes ti'l kakebrettet: med ,selv:kldbende bånd. Disse klokkene hHr ,da Mde iluift- og drunptette.
Til s1utt 'kian vi •nevITTe at ,det ogiså /ble vtiist trykkemaskiner montert i komb:ina:sjon med 'Selve p&emaskinen, iså man dlireikte på rullen kan trykke tekster, figurer, pl'iiser etc. på et ihvett materiale og i flere farver. Disise try'kkmæskinene var amer~iske.
Ailt tyder på at embaI1lasjeindus•brien for alvor er blitt oppmerksom på mu'lighetene for et stort nytt marked iinnen iba:keri:sekooren, og selv om det ikke kom klarit til syne på utstil~ingen, kan man nok regne med en økende konkurranse mellom de 'ledende firmaer på pak!kema:skin- og emballasjeområdene
AKSJESELSKAPET
ventyrlig n fest å bake godt med VAKSDAL MØLLE BERGEN
PA TERNOSTBRHIELS
for transport av brødemnet fra era.sje ti'! etasje. Lengde 3 ½ m. Rimel~g frlisalgs.
HANS A<NDBR'SEN
Ryensvingen 1, Oslo Tlif. 67 02 27
SERF 2 SERF når tiden teller.
HVORFOR S E R F?
Jo, det er ,framtidens dampkjel med det sens~jonelle system, som eliminerer dri'ftsstans og gjør rø1.1skifre til en 'liten sa'k.
De kan selv foreta rørsatsskifte på snaue 2 timer
40 års erfarjng garanterer kiva,Jiiteten.
Ingen foran - ingen ved siden av.
La også SERF få være med iblant tilbudene t1i,l De skal anLSkaHe ny elektri'Sk høytrykks'kjeI.
På •lager fra 6-96 kW, Arb.1:rykik inntil 10 kgkm 2
SveiLSeverkstedet, K. G, Ka1.".l,sson, Alæund, ihar patentanmeldt en ny type elektrisk dampkjel 1som er beregnet for bedni,.fiter som har bru'k for stim i sin prochl'kL>jon, f.eks. kon:feksjonsifaibriikker, bakerier og renLSerier. Det er en ganske opps1ikosveikkende nyikornstrnksjon som gjør røJ.1ski:fting og renhol1d itiil en ihelt kurant aJffære ,som 1h,vem som hdst ka~1 utføre, mens ma,n for tlidligere typer ihar måttet rt:ilkialle fagfolk for å få kjelen demontert og reparert.
I en vanlig dampkjel er rørene gjennomgående i 1kjelens rlengderetning. Nå1." et rør er opptært, må det skjæres løs, og et nytt settes inn. I K iar;Ls'sons kjel er rørene sarrn,let fire og fire i innsaoser ,som gir en maiks 1ima] effekt a 24 kW og sitår på tvers i kjelen under ,laveste vanmstand. Den minste kjeltypen har hare en l'>lik innsatJS. Hver innsatJS er ,festet til en flens •som kan :frigjøres ifra kjelen ved å ,loone noen skruer - uten noe annet verktøy enn en skiftenøkkel. Det er således heilt unødvend!ig å flytte 'kjelen eller å demontere den ved ,rnr;skader. Kjeleieren kan ganske enkelt 1skru innsatsen løs og ,sette inn en ny - noe som tar ca. 2 timer.
De forste kjelene av denne typen har aUerede <vært i bru1k 1 i over 2 år.
SVEISEVERKSTEDET
lnneh. K. G Karlsson.
Telefon: 61 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel: ESSENSER
Vi anbefaler i dag :
Bakepulver
SPECIALE
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passei: til mel for norske forhoid.
Komet kommer vesentlig fra : U.S.A. Canada Sovjetsamveldet Argentina
Handelsmøllene finner fram Ul kornblan dinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a. siktet hvetemel, sammalt hvetemel i forskjeHige granulering·er, blandet siktemel og sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt und~øker kvaLiteten av det melet som omsettes.
