Forskrifter om vitaminer og mineraler i nærings - og nytelSide sesmidler 237
Automasjon i småbedrifter 238
Med redaktøren til Polen 243
Forsvar for kakene 250
Bakermester Helge Gimle 70 år 257
Den 12. nordiske håndverkerkonferanse 257
No-Ba - Ko's årsmøte 1958 259
MED DEIGD ELER - RUN DVIRK ER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet viser aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri.
Skjær n ed arbei d sutgiftene, spa r tid og bedre kvaliteten med s l ik ras j o n a liseri n g!
M ask in ene kan også p laseres på an n en måte s lik at d e passer in n etter forh o ld ene i b aker iet.
Avta l tid for demonstras jon av et av de mange anleg\:) som nu er i drift også i Norge .
SP ES I A L F ORR E T N I N G I MAS IUNER
IIF. IIK . IIF I l l 118 0 IIR IU IID
CHR KROHGSGT 30 - OSLO
TELEGRAMAD R.: Fl NBOFLEX
TLF 42 43 91 - 42 11 85
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING '
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt 23 , Oslo - Tlf 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dewes priv. 44 66 45
Forskrifter om vitaminer og mineraler
et er Ndligere nevnt at Sosialdepartementet har hatt under arbeide forskrifter om tilsetning av mineraler og vitami ner til n æringsmid ler . Slike tilsetninger har jo vært praktisert i ganske mange år allerede, og det står ikke til å nekte at bruken av disse stoffene har vært sterkt utnyttet merkantilt som et virkningsfullt poeng i reklamen.
Selvsagt er det ikke noe galt i at man tilsetter v itaminer til matvarer så lenge det gjøres med vett og forstand , men det man har vært redd for er dels feilaktige doseringer , og dels at det kjøpende publikum kunne bli villedet og tro det fikk mere vitaminer enn det virkelig finnes i vedkommende vare. Det er jo klart at hvis man tar en høyere pris for en vare, og den så ikke inneholder de v itaminer som den !'.)ir seg ut for å ha , da beveger man seg utenfor grensen av det lo v lige
Derfor har helsemyndighetene ønsket å få vitami nisering og tilsetning av mineraler til nærings - og nytelsesmidler under kontroll , og forskrifter om slike tilsetninger er nu gjort klare I første omgang er det to paragrafer i bestemmelsene som er tr å dt i kraft , nemlig : Sosialdepartementet kan bestemme at et næringsmiddel som utbys til salgs skal være til sa tt en n ær mere bestemt men!'.)de av ett eller flere vitaminer og/eller mineraler , og :
Hel sedirektøren kan gi forbud mot tilsetning av ett eller flere vitaminer og mineraler i enkelte nærings- og nytelsesmidler eller i enkelte grupper av disse varer.
Forskriftene er gitt v ed Kgl. res av 26. septem ber og vil senere bli sendt ut i et trykt rundskriv Her vi l også bli inntatt de bestemmelser s om skal eller kan fa s tsettes av departementet og helsedirektøren i henhold til de ovenfor nevnte to paragrafer
Forskriftene inneholder først en delinisjon av hvilke vitaminer og mineraler som kan tilsettes i nærings- og nytelsesmidler , og det kan fastsettes maksimums- eller minimumsgrenser for hvor meget som kan tilsettes av disse stoffer. Det gis så retningslinjer for hvordan det skal gås frem ved reklame og sa l g, om hvordan og når vitamin- og mineralinnhold skal angis osv.
Det er viktig å merke seg at produsenter som når forskriftene er trådt i kraft vil tilsette vitaminer og /eller mineraler i nærings- og nytelsesmidler skal gi meldin~ om det til helserådet på produksjonsstedet. Helserådet gir så underretning til Helsedirektoratet. Produsenten skal også besørge løpende kontroll med at varene inneholder de mengder som deklares, og planene for kontrollen skal på forhånd godkjennes av helsedirektøren. D et kan også bestemmes at kontrollen skal utføres ved godkjente laboratorier.
Inntil videre kan altså Sosialdepartementet gi påbud om tilsetning , eller forbud mot tilsetninger som nevnt. Forskriftene i sin helhet vil tre i kraft den I. juli 1959.
Det er mulig at de nye forskrifter , når de trer i kraft, vil få betydning for bakerne i den ut~~rekning de fremstiller brød tilsatt vitaminpreparater og reklamerer med vitamininnholdet i slikt brød. Det er vårt håp ved en senere anledning å kunne gi opplysninger om dette .
Dette spørsmålet er blitt gjort til gjenstand for behandling i de belgiske bakeres fagblad, og noen av de tanker som der er fremkommet kan tje n e som grunnlag for tilsvarende spekulasjoner beregnet på våre forhold. Når spørsmålene om automasjonen i Belgia besvares med ja , så må man selvfølgelig først gjøre det seg klart hva det menes med små bedrifter. Så vidt vi vet dreier det seg her virkelig om det vi også etter våre forhold kan kalle mindre bedrifter, og en sammenligning skulle for så vidt dermed være mulig. For det annet kommer det an på hva det menes med automasjon Hvis man har et komplett sett bestående av deigdeler, rundvirker , hvileskap og utlanger , så er dette automasjon god nok , og så visst ikke fremmed for norske bakere . Men en annen sak er om en slik automasjon er økonomisk forsvarlig Det ligger en betydelig kapital i et sånt maskinsett , og hvor stor omsetningen 238
mS være for S gi forsvarlig forrentning mS nø y ~ overveies. Det er neppe t vil om at mangelen på arbeidshjelp har ført til at man noen steder h ar anskaffet maskineri som utnyttes dårlig og bar e kan holde s i drift en kort s tund p å dagen
Hvis man i et bakeri har eltemaskin, arbeidsbord , raskeskap og ovn plasert i hvert sitt hjørne av et firkantet rom , ville man få en tungvint arbeidsgan g med mye transport av deigen fra den ene operasjon til den annen Hvis man satte dem nærmere sammen i ønsket rekkefølge , ville det bety en rasjonalisering. Men om man så plaserte eltediaskinen noe høyere , så at deigen fra denne a v seg selv falt ned på arbeid s bordet , v ille det være et skritt på veien mot automasjon Ennu bedre ville det selvsagt være hvis deigen falt ned i trakten på en delemaskin, og denne var forsynt med et transportbånd som førte deigemnene videre til rundvirker eller hvileskap. Og i den komplette kjede, som vi nevnte , går fakNsk deigen fra eltemaskinen til den kommer ut av utlangeren , uten bakerens medvirkning
Det later til at hvis man skal snakke om automasjon i småbedriftene, så er det først og fremst i forbindelse med transporten av deigen under arbeidet at man kan oppnå noe med enkle midler. En viss nivåforskjell, en renne som deigemnene kan falle ned gjennem, eller små transportbånd , er ting som kan gjennomføres uten for s tore omkostninger og som sparer både tid og arbeide.
Hvor langt man kan gå i en liten bedrift med mekanisering på en økonomisk forsvarlig måte kan lettest besvares hvis man stiller opp motvekten , nemlig hvor meget koster en mann pr. år , og hvor meget maskineri må til for å spare inn en mann ? Etter de belgiske beregninger kan man gå ut fra at om en mann spares, så kan man anskaffe maskineri svarende til tre a fire års lønn for denne mannen - og det man har anskaffet har man glede av meget lenger, ti-tyve år. Dette er ikke bare teoretiske spekulasjoner hevdes det. Til støtte anføres et eksempel fra Nederland , hvor en baker i en enmannsbedrift baker ca. 200 kilo mel pr. dag. Det maskineri han hadde kjøpt kostet ca. 11.000 gylden, eller omtrent det dobbelte i kroner , mens en bakersvenn ville kostet minst 5000 gylden om året.
En ting må man imidlertid huske : Automasjonen må nødvendigvis medføre en helt ny tankegang i forbindelse med produksjonen. Enhver maskin krever sitt , og dens evne til å omstille seg er meget begrenset. Man må alt så tilp a sse produksjonsmetodene efter maskinene Det finne s bakere som venter at en maskin de har kjøpt uten videre kan tas i bruk med de metoder de er vant til å bruke
PRESSING
En av RO TA maskinenes mange forde ler er e nke l ren g jøri ng av knive n so m lett ka n tas ut av maskine n
DELING V IRK I NG
med Werner & Pfleiderers halv- o g helaut om atiske RO TA maskiner i soli d ko nstruksjon o g vak ker ut fø rels e , og me d enklest mulig betjening :
3 helt uteksperimenterte t yper står til rå d igh et:
I. ROTA - M
Sta nd ar d maskin, hvor p ressing, d e ling og vi rk ing utf øres me d moto rkraft ve d b etjeni ng av to små hån dtak. Ytelse opptil 8000 stk /ti me.
2. RO TAM AT.
Ytelse op ptil 10000 stk./ti me.
Pressing, deling og vi rkin g fo reg å r a utom a t is k ve d motorkraft ved betjenin g av en e nkel tr ykkna p p.
3. RO TA " H.
Pressing foregår med hån d kra ft Deli ng og vi rking foregår med motorkraft ve d e nke l b etje ning a v et håndtak.
Maskinfab r ikk og ovnsbyggere Stuttgart
I Norge :
WERNER & PFLEIDERER A/S
PILEST R 75 C - Tlf 46 3 8 40
TELEG RA MADR.: O SMUND
De tenker ikke på at maskinen kan s kje kre ver n oe s ti vere e ll er løs ere d e ig eller en annen modningsgrad p å dei ge n . Så gir de ganske enkelt opp å bruke maskinen, mens det s om trengtes b are var en liten tilp as n ing av deigene M a n k a n også si det s lik a t d e n so m ø n s ker å b a ke p å sam me må te s om p å be stefars tid, h a n bør hel st ikke kj ø pe mas kin er
Men dett e med den nye t a nkegang går videre enn b a re å tilp asse deigene til den enkelte m ask in Det er neml ig ikk e så at ma s kinen o ver tar alt arbeide Bakere n må fremdeles gjøre s in inn sa t s den fa ller b are på et annet plan I s tedenfor å jobbe med si n e hender i s itt ansikts sv ed er det nu h a n s oppga ve å o ve r vå ke maskinenes arbeide , g å med hendene p å ryggen og inspisere, så å s i. og pa sse p å at a lt ligger ve l til rette for de nye tjenere Han vil da gan s ke s nart oppdage at en gjennomf ør t mekani s ering krever en gan s ke a n ne n grad av nøyaktighet i deigf ør ingen enn tidligere. S lumpingen , s om ennu er så utbredt , fører til at deigen en dag er no e s ti ve re , en annen dag lø s ere , og temper aturen og dermed farten i gj æ ringen va rierer a lt etter h vor dan traugsvennen sy ne s vannet kjenne s. H å nden er et up å litelig termometer !
Kra ve ne til jevnhet s tiger derfor , jo mere maskineri som legg es inn Går man så langt s om til å a n s k a ffe nettb å ndovn er det sæ rlig nødvendig Erfaringene v iser da og så at i de bedrifter hvor man på forh å nd h a dde s itt kontrollapparat utb ygget , de r gikk o ve rgangen til bruk av nettb å ndovn uten besvær. H v is ikke , kunne innkj ø ring sva n s kelighetene s trekk e s eg over uker fø r man fikk en· tilstrekkelig jevnhet i br ø dkvaliteten.
Man vil og så merke at ma s kineriet er følsomt
overfor d e svi ngninger i melk va litet som man besta nd ig må reg n e med , b å de fordi møllene nu engang ikke ka n kjøre med samme kornblanding i ub egre n set tid, og fordi ett og sa mme mel forandrer karakter ettersom det blir eldre. H v is man int et foretar seg. s lå r dette ut i form av uje v n br ø dk va litet , men sv ingningene er ikke større enn at de kan utje v ne s ve d enkle baketekni s ke forhold s regler , tilpasning av deigstivhet og temperatur , liggetid , gj æ rmengde eller salting. Det er en utbredt oppfatni n g at ve d mekanisering har man intet a nnet å gjøre e nn å trykke p å knapper Dette kan være riktig så leng e man har med d ø de ting å gjøre. men b a kerf aget s t å r i en særsti ll ing , fordi man a rbe ider med levende rå s toff, og livet s ytringsformer er s t a dig s kiftende Den som s ka l lede en mekaniser t bakeribedrift, kan derfor ikke gi avkall p å s in faglige lær dom Man kan tvert imot s i at det s tille s s t ø rre kr av, fordi man må ha mere teoreti s k inn s ikt , og v ite ikke b a re h v ord a n , men h v orfor. En a nn e n sa k er a t i de s tø rre b edrifter kan de s om ikke har a nne t å gjøre enn å være ma s kinpa ss ere , utmerket godt gjø re dette enkle arbeide etter ledel se n s anv is n in g uten n ev ne ver dig fagoppl ær ing. I så måte ka n mekaniseringen komme til å bety en differentiering i opp læri ngen av bakeripersonalet . s om vi tidli gere ogs å h a r vært inne p å
Men la oss nu vende tilbake til de mindr e b edrifter og se h va der kan gjøres. H vis man s k a l sikte melet , og det b ør man jo , så finne s det fler e små transportable s ikteapparater som er v el egne t for små bakerier . Mange bakere kvier seg for å anskaffe e n s lik maskin. De anser den ikke for direkte produktiv og vi l derfor s pare denne utgift.
Er det med andre ord lø nn s omt å anskaffe en
på Sicilia, vokser fruktene til vår nye populære
Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo :sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. - Hvis De ikke allerede bruket den, hør De gjøre et forsøk,. straks.
V år sukat føres av Baker-, Coru#tor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pris.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
siktemaskin ? Den økede sikkerhet man får mot å få fremmedlegemer inn i brødet teller noe , skjon t kanskje ikke så meget nu til dags etterat man h a r fått papirsekkene, og møllenes siktesys temer er s å vel utbygget. Men det er påvist at friskt, nysiktet me l gir en lettere deigdannelse og en lettere gjæring, så at man kan få et høyere deigutbytte og spare noe gjær. Forskjellen er kanskje ikke så s tor at den merkes i vanlig slumpepraksis , og da bet y r ikke siktemaskinen annet enn en utgift Men i det nøyaktig arbeidende bakeri kan man dra nytte a v disse fordelene og dermed i det lange lø p opparbeide en gevinst.
Sikting eller ikke, så skal altså deigen lages Hvor meget mel. en halv sekk kanskje tatt på ø yemål. så og så meget vann målt i bøtter, ogs å p å slump, og temperaturen innstilt med hånden Meget råstoff går tapt på denne måten , særlig hvi s man under eltingen finner at deigen er for løs og s lår på mere mel. D et er med sikkerhet fast s lå tt at en slik fremgangsmåte gir et dårligere deigutbyttte En vekt for melet , og en blandetank fo r v ann med literinndeling og termometer, fjerner all usikkerhet og famling her, gir grunnlag for at k a lkylene h o lder og sikrer jevnhet i produksjonen. Altså en investeri n g som forrenter seg, når man bare venner seg å bruke den konsekvent. «Autom atiseringen » krever d a selvsagt at disse apparatene er slik plasert i forhold til eltemaskinen at man s lipper manuell transport av råvarene opp i eltek a ret. Vannkranen er grei, og melet tømmes opp i s ik te n , hvorfra det gjennom en lerretsslange går rett i elt eren. Hvis så alt dette er anbrakt på en pl a ttform i passe høyde over gulvet spares meget arbeid e, selv om man må ta deigen videre for hånd. Som kjent er det ga n ske tungt å stå og lempe deigst y kker opp i trakten til delemaskinen , som kan s kje er s å høyt som halvannen meter over gulvet.
R undvirker og utlanger? Det er et spørsmål om rentabi litet, dvs. hvor lang daglig driftstid man kan regne med for slike apparater.
Også rasken og ovnsarbeidet kan nu i s tor utstrekning mekaniseres eller automatiseres. Det finnes transportable små raskeskap som kan kj ø r es bort til ovnen. Man har et stort ut va lg i e t as je-
o v n er s o m fyre s uten manuelt arbeide og som tar l i t e n p lass, det finnes påsettingsapparater som skyver h ver h e rd full med et håndgrep.
V i s e r altså at det finnes nok av hjelpemidler so m ka n muli g gjøre en ganske stor grad av automasjo n og så i de mindre bedrifter. I hvi lken utstrekn in g den enkelte bedrift kan gjennomføre den er et øko n om is k s p ø rs mål, og det er ingen tvil om at pri s en p å mange maskiner stiller seg hindrende i ve ien for de lettelser som de kan by. Men vi har se t t d e t fremholdt fra mange kanter, ikke minst und e r de taler som ble holdt i forbindelse med å pningen av Miinchenutstillingen, at det er et stort b e ho v for enkle, billige maskiner som de små bedrifter kan for s vare å anskaffe. Slike maskiner beg y nner allerede å komme, og vi kan håpe på at de fo r t s atte bestrebelser vil føre til at automasjonen ikke le nger skal være noe som bare er forbeholdt s t o rindu s trien.
D e t er ikke så ofte man får anledning til å ta en t it t ba k jernteppet, og da anledningen bød seg i form av en innb ydelse til å holde et foredrag i Warszawa tok v i m ed glede imot. Men først var det en rekke ting so m m å tte ordnes, blant annet polsk visum, og til det måt t e d e t utf ylle s noen skjemaer med diverse opplysn in ger, til og m ed om foreldres fornavn , samt navn og fø d se lsda t o p å v åre barn. Men det var ingen som viss t e hv orfor, da v i spurte.
F lybilletten ble hentet på et reisebyrå i Wien, og e n d eilig sommervarm dag tok vi ut til flyplassen, hvor vi s kulle rei se med en av det polske luftfartsselskaps m as kin er. Billet- og passkontroll var som vanlig, og det var enn ikke nødvendig med noen tollplombering a v e t filmkamera. Luften var disig, og oppe fra høyd e n så v i ikke stort annet enn ruter av akerland i forsk jelli ge kul ø r e r før vi begynte å gå ned. Da kunne vi hi st og he r bl a nt bondegårdene se hus som ennå lå ruin e r.
På fl ypl ass en i Warszawa ble vi møtt av to tyskOKI
er sterkt konsentr e rt, økonomisk og drøy i bruk. Oslo Kjemiske Ind ustri Reg varemer-ke TELF : SENTR.B 33 38 74 L'Orsa & Clausen
GATE 3
La våre høvlede produkter hjelpe til
Kakenes salgsverdi øker når De anvender
• Mandiflan
• Nøtfiflan
• Mandilona
• Peaflan
• Apriflan
Pene store flak med ypperlig smak.
Aktuelle produkter, ypperlig egnet til dekorformå l.
Lite svinn, fordelaktige kalkyler.
Større fortjeneste - stadig fornøyde kunder.
Prøv og e ø '{)JllJ"
Spesialisten på høvlede produkter
OSLO
Type F 100 a eltemaskiner
HURTIG BLANDEMASKINER
med 2 hastigheter - leveres i størrelser fra 40-300 liter med fast kar og fra 260--400 liter med kjørbart kar. Plassbesparende - rustfritt kar - effektive blande- og kna -egenska per.
Salgskontorer : OSLO - KRISTI ANSA ND S - STAV ANGER - TRONDHEIM
talende herrer, hvorav den ene skulle være vår stadige ledsager under oppholdet. Det viste seg å være nokså nødvendig , ettersom det er man ge polakker i dag som ikk e behersker noe vestli g språk. Inn ti I for et par år siden var det ikke engang tillatt å und e rv ise i disse språk, og en del av de eldre som ta lte tysk, hadde lært seg det under kri g sfan genskap i Tyskland.
Den strenge isolasjon er det slutt med , og alle so m vi l kan gå språkkurser, så sant de har anledning til det. Men de fleste mennesker arbeider så hardt at det skal meget til å ofre tid og arbeide på slikt etter en lan g og strevsom dag. Interessen for å søke kontakt ut over landegrensene er imidlertid meget stor, men den praktiske vanskelighet li gger i at Polens valutasituasjon er så vidt betrengt at det bare i strengt nødvendi ge tilfelle kan gis va luta til reiser i utlandet
Det var ingen formaliteter da vi skulle forlate fl yplassen , kuffertene ble knapt åpnet, og snart satt vi i bilen og kjørte lan gs en snorrett, asfaltert vei inn mot byen. På langt hold så vi en kjempehø y tårnli gnend e byg ning med et sp ir på toppen, den hadde vi forøvri g allerede lagt merke til fra luften , og vi måtte ha g rei e på hva det var for noe. Jo, det var Kulturpalasset , so m med sine 292 meter går Eifeltårnet en høy gang ,
bygge t ved en felles russisk-polsk innsats , ble det sagt. Enkelte g rupper av leiegårder begynte å dukke opp. Her måtte væ re ube g ren set adgang til byutvidelse på den enorme sletten, men det var nok ikke aktuelt på lan ge tider. Dertil var det en nå altfor meget som skulle bygges opp ig jen inne i selve byen. Snart fikk vi syn for sagn. Det første inntrykk av ruinene va r rett og slett skremmende D er var ødelagte bygninger i Munchen, og ennå mangt å reparere i Wien, men at det gikk an å rasere en by så totalt som Warszawa hadde vi ikke trodd. Sammensunkne grushauger, halve hus og utbrente skall i massevis - alt som kunne repareres stod formelig og ventet på tur. Der ghettoe n hadde stått lå det igjen en grusha ug fem meter høy. Man hadde oppgitt å fjerne den, bare planert ut og bygget nytt oppå Så der lå en g ruppe leiegårder på en forhøyning over gatens plan.
Men kanskje det mest patetiske monument over krige ns ødeleggelser var det nye stadion - ne sten alt er nyt t i Warszawa. All den grus som var kjørt ut av bye n var blit samlet til en kjempemessig haug ved bredden av Weichsel. Så hadde man fått den ide å grave ut midten av denne haugen så det fremkom en
ringformet voll, og inni denne lå stadion , m e d pl ass til 100 000 mennesker! I motsetning til and re slike a nlegg var dette sirkelrundt på toppen , men m ed glimrende oversikt selv fra de bakerste plas ser. De u tve ndige skråninger var gresskledd, og med v eier så m a n kunne kjøre med bil helt til topps. Enn å v ar d e t slik ordnet at det sikkert ikke ville være lett å snike seg inn uten billett.
Men vi ble først kjørt til hotellet, en skys k ra p e r på femten etasjer hvor stålskjelettet h a dde overl eve t krigen og var blitt bygget ut på ny til et meget mod e rn e hotell. Det eneste var at det alltid var like spenn e nd e om det var vann i springen på værelset . Det v ar d et som regel ikke, og så var det bare å sette kran e n åpe n og finne på noe annet imens, så kom det før ell e r senere. Vannforsyningen i byen var utilstrekk e lig, men man holdt nå på å bygge ut et nytt vann verk midt ute i Weichsel med inntak ti meter under el v ebunn en.
I spisesalen ble vi meget overrask e t ved a t m a n hadde funnet frem et norsk flagg og satt på et bo rd , som ble vårt <<stambord >> under hele opphold e t , og de t var alltid sørget for selskap til måltid e ne unnt age n til
frokos t, for men yen var bare på polsk, og kelnerne talte lite t ys k.
Den første kvelden ble vi tatt med på en biltur gje nnom byen, og på ny fikk vi et inntrykk av hva krige n h a dde rasert. Lange strekninger var det ikke hu ~ i d e t hel e tatt , og gatene var lagt ut til dobbelt bredde i forhold til tidligere - det var ingen hensyn å ta leng\;:r, og bye n får i alle fall det mest moderne trafikknett i Europa. En del gater var forøvrig ferdige i sin nye skikkel se Noe var bygget i Stalin-stilen med et enhetlig preg , og den russiske ambassade, et enormt palass i sten m e d en svær park omgitt av et smijernsgjerde oppt o k et stort areal. Vi så også kommunistpartiets byg nin g, som fylte et helt kvartal. Men mange hus v ar e nn å uferdige, de var tat i bruk mens de stod i rå mur ut e n puss, og ventet på at deres tid skulle komme.
Men g runnen til vårt besøk var nærmest av vitenskapeli g art, og vi fikk anledning til å se diverse lab o ratorier og forskningsinstitutter, som alle var konsentrert i den sentrale del av Warszawa. Polen har en m ege t stor næringsmiddelindustri, og korn og mel spille r en viktig rolle. Landet topper listen av de rugpro-
halvautomatisk bolle mas kin ikke bare deler og rundvirker, me n la ngvirker også om ønskes i en og samme a r beidsoperasjon.
Produksjonskapasitet 8000 runde eller
5000 langvirkede deigst y ke r pr t ime.
Maskinen krever ikke større plass enn en van'lig halvautomatisk bollemaskin .
Be o m ti lbud og næ rmere opplysninger.
Vienna margarin er spesialvaren til wienerbrød. Yienna margarin er lett
å arbeide med på grunn av sin smidighet
og gode innrullingsevne.
Dessuten gir den et sprøtt og
godt bakverk
duserende land, bortsett kanskje fra Sovjetsamveldet, som det ikke finnes noen oppgaver fra. Men ennå hadde det inntrådt at man i de senere år hadde måttet importere rug fra Argentina, fordi man hadde forregnet seg i landbrukspolitikken. Det var brukt en mengde korn til oppforing av svin, og dette hadde ført til overproduksjon av svinekjøtt. Men dette var man nå i ferd med å rette på, og om et par år regnet man igjen å kunne eksportere rug. Vi husker jo at pol k rug for krigen inngikk i vårt blandede siktemel i mengder opp til 20 prosent. Den er proteinfattig og ofte fuktig, til dels grodd, men den har store, lyse korn og gir et høyt utbytte av lyst mel, og i blanding med vår torre, småkornede importrug kunne den ofte ha en gunstig virkning.
Men br ødet var stort sett ikke godt, hvilket man heliler ikke la skjul på. Det hvetebrød vi fikk på hotellet ga inntryk av å vær~ flere dager gammelt, tungt og med ujevn poring, og dette henger sikkert sammen med hele arbeidsordningen i bakeriene. Det ble fortalt at hele 85 prosent av Warszawas bakerier var blitt ødelagt under krigen, og ennå var bakerikapasiteten langt fra tilstrekkelig. Alt var statsdirigert, men ikke alle bedrifter var statens eiendom - det fantes også private bakerier, ble det sagt. Men samtlige fikk seg pålagt en kvote med brød som man skulle klare, og hvis man klarte å produsere mer enn kvoten fikk arbeiderne en produksjonspremie, til dels i kontanter. Dermed ble det om å gjøre å bake mest mulig uansett kvalitet, og man kan tenke seg resultatet. Når man dertil tar i betraktning at de siste års høst har vært regnfull med mye grodd korn måtte det bli ennå verre. Men fint rugbrød, bakt med surdeig, kunne være meget godt, det skal vi gjerne innrømme.
Ellers måtte priskontrollen og hele prissystemet være temmelig innviklet. Det fremgikk at man hadde en hel masse meltyper av forskjellig utmaling og til for-
skjellig pris, og alle vi talte med uttalte at det måtte være vidunderlig enkelt i Norge med bare en eneste h vetemeltype ! Vi fikk anledning til å bese Brodfabrikk nr. 7, i den sørlige del av Warszawa. Den var helt nybygget og ennå bare under prøvedrift, så den var ikke i gang da vi var der, men vi fikk se hele anlegget, til og med << de sosiale bad, toiletter og garderober , i kjelleren. Eltemaskinene var eldre Werner & Pfleiderer, men nettbåndovnen var av østtysk fabrikat. Så vidt vi kunne bedømme den adskilte den seg ikke særlig fra de typer vi kjenner. Ved siden av var der også en del faste ovner. Ved denne fabrikken var der også store laboratorier, som skulle være sentrallaboratorium for brødfabrikkene. Her hadde man blant annet en fryseboks som kunne bringes helt ned i -,- 60 ° om det skulle trenges.
Det var ikke lett å sammenligne priser og lønninger, for den polske zloty er det overhodet ikke notert noen kurs på, men hvis man sammenligner f. eks. hvor lenge man må arbeide for å tjene til en dress blir det klart at prisnivået der nede er meget høyt. Så arbeider man desto hårdere for å holde en noenlunde leve tandard. Det er alminnelig at begge ektefeller har arbeide, og hvis hu struen er forhindret på grunn av små barn tar mannen ekstrajobber så han arbeider kanskje tolv timer i døgnet.
Der er også uendelig meget igjen å gjøre. I Warszawa bor det for eksempel i dag over en million mennesker, og hvor og hvordan de egentlig bor kan man bare tenke seg. Men hos alle finner man en vilje til å komme videre, og man opplever overraskelser som går i en ganske annen retning enn man hadde tenkt seg. Det lyder som et paradoks, men er ikke desto mindre et faktum, at den kommunistiske regjering har ofret uhyre summer på restaurering av de katolske kirkene. Vi var inne i en av dem, som var gjenopp-
GRUNNL. 1 924
bygget nøyaktig i sin gamle sk ikkel se. Den stod åpen, som de katolske kirker bestandi g gjør, og folk kom og gikk og bøyd e kne foran al trene med andek ti ge korsets tegn.
En sak for seg er restaureringen av den gam le byd e l i Wars zawa. D en var lagt full stendi g i g rus, men d en sk ull e gjenskapes for enhver pri s etter gamle tegninger og fotografier. Og kostbart må det ha vær t . Hver liten sk ulptur over d øre ne, h vert smidd dørhåndtak sku ll e gje nskapes, og hvor det var noe igjen av de opprinnelige murer skulle de trekkes inn i de nye bygg. Arbeidet var ferdi g for tre - fire å r siden, ogs å omsorgsfullt er det gjor t at hvis man ikke visste noe annet skulle man tro man stod på torvet i en by fra 1700årene. Men folkevittigheten har riktignok døpt en av gatene for <<de n nye verden >>
Politisk propaga nd a merket man in genting til. D et eneste man merket til statsdirigeringen var et opps la g i hotellets vestiby le h vor fremmede som ø nsket å gjøre innkj øp ble hen v ist til no en få spesielle butikker innen hver sin bransje , men vare ut valget og kvalitetene var i g runnen ikke slik at det fristet til kj øp
D et heter seg at alle e ns bevegelse r blir vo ktet på hvis ma n er i land bak jerntepp e t Noe slikt merk et vi heller ikk e. In ge n spurte nå r man kom og g ikk , og
Grunnlagt 185 5
man kunne sti ll e seg opp med s itt kamera h vor so m hel st og ta de billeder man vi ll e.
Det skal go dt gjøres å finne noe folk som har lidt så meget under krig og tvang i tidens l øp so m d et polske. Ved sin beliggen het midt mellom de store folke g rupper har land e t vær t altfor lett til g jen ge li g, m e n frihetstrangen har b es tandig vært levende. Dett e finnes det den d ag i d ag sy nli ge beviser på. Utenfor det ga mle kastell, som ennå er i behold, er d er e n port i muren , som heter De D øds d ø mtes port , fordi det var her d e polske patrioter ble ført ut for å hen ges eller skytes. Og ga lge n , som stod like bortenfor, var på pl ass (som museumsgjenstand) e nn å for et par år siden, men så ble den forla ngt fjernet , da den vakte for man ge ubeha ge li ge minner på v is se hold Men alle kj enner fremdeles dens plass, og i parkanlegget ned enfor står ennå rekker av kors - uten navn , for man vet ikke hvem so m hviler i a lle grave ne
O g la oss slutte m ed monum en tet over den ukjente so ld at. Foran en park, med g runnmurer av sø nd ers kutte byg n inger på b egge sider, sto d monumentet som et fragment av en søy leha ll, m e d brutte søyler, mens en soldat med antrukket gevær stod ube vege li g på vakt d øg net igjennom Og minnetav le r på veggene fortalte om alle de slagmarker polakker hadde delt at t på. Vi fe stet oss sæ rli g ved ett navn : Narvik 1940
Vi er blitt va nt til å h ø re at kaker og søtsaker er noe som fornuftige m e nn esker hel st b ø r unn gå, og fremfor a lt at det ikke er noe å gi barn. Det hevd es at disse va rene er <<tomme kalorier >> uten ve rdifull e nærin gss toffer, at d e er uheldi ge ved at de tar vekk appetitten på <<o rdentlig mat », og at de er skadelige for ten ne ne. H it til har de som produserer k ak e r og li g nende stor t se tt tiet og tålt , men nå later d e t til at man p å v isse hold har tenkt å ta til motmele.
I Sven s k Konditori- & Konfektyrtidning nr. 7 finner vi en artikkel so m handler om disse forhold. Det oppl yses at Sentralforbundet for konditorene i Paris har innledet en aksjon blant a nnet for å påvirke m ødr e nes in n stilling til konditorvarene, og se ndt sirkulærer til 85.000 barnerike familier i den fr a nske hove d stad Her redegjøres for h vilke vitami ner , eggehvitestoffer m. v. som er vik ti gst for barn i alderen 2-15 år, og i hvilken form råvarer som inneholder dis se stoffene brukes av konditorene til de forskjellige årstider. Dera v fø lge r at barna alde les ikke blir ø d ela gt ve d k ondi t o ri-
FAVO RIT - unive rsalmaskinen for de mellomstore og små b ake ri e r - har v is t seg å væ re en fulltre/ler for norske forhold. H vorfor? J o fo rdi FAVO RIT rasjonalis e rer fremstillingen av all e so rter brød.
Spør en som ha r FAVORIT. Her er n oe n få le veran ser:
Westend Bak er i og K o nditori , O s lo.
P. Aannestad, Sand e.
Math. J o hannessen, Tjøme. Waldcnstrøms Bakeri, Lunde Telemark.
P. J. So lli, Ulefoss.
J e ns N o rdby, Skien.
M M a rtinsens Eftf., Sønde led.
Knut M osei d , Mosby pr. Kri stiansand
Sv end Blixt, Lampeland. Nes Hjemmebakeri, Arnes.
J o hs. Børke, Halden.
Byåsen Bakeri, Trondheim.
* Univer salma skinen fo r bak e rier ut e n dei gdeler og rund v irk e r
* men l ike god for maskinbakerier.
* Fin ut!an g nin g, selv uten oppsla g .
* Enkel og hurti g innstillin g .
* For alle vanli ge brød so rter og vekter.
* Stor kapasitet.
* Kan lett v int betjene s av en mann - ilegg og utløp på samme s id e ,
* men har også s pes iell anordning for små varer, som v ist på illustrasjonen
* Tar liten plass, 90 x 7 0 cm
* Kj ø rbar.
* Meget l e tt vint rengjøring.
* In ge n smø re ste d e r, kulelager ove r alt.
* Solid konstruksjon.
* Driftssikker.
* Allikevel rimelig pri s.
Se elter n a vne f FA VOR I T, de n originale, ve/prøvede h oll andske k valitetsmaskin me d de mange finesser.
Eneforhandler for Norge:
Telefon: 41 61 23 - 423 6 5 0
er en kombinasjon av en bordmargarin og en bakemargarin.
Som '8 0 R D M A R G A R I N - har den god smak - er lettsmeltelig - gir god kreming , ,-------------.----·--
Som BA K E M A R G A R I N ha r den - smidig konsistens - god bakeevne
Med B B B M A R G A R I N baker De
med termostat og kontrollamper, leveres fra lager
ENEFORHANDLER FOR NORGE :
RÅDHUSGATEN
besøk, heter det, og m a n prøver til og med å påvise a t en fornuftig bruk av varierte konditorvarer ikke behøver å gå ut over husholdningsbudsjettet. Også i England er lignende bestrebelser satt i gang, og her har d et med bifall fra m yndigheter, pre se og skoles t yrer vært gitt opp lysni nger gående ut på at tidligere foreldede anskuelser om barneoppfostrin g burde oppgis, og at nye veier burde finnes for bedre ungdomshelse.
D et heter videre at mange husmødre, særlig i Mellom-Europa, har lett for å gjennomføre et for ensidig kosthold, og at konditoren har en oppgave ved å bringe inn en større variasjon. Som et pluss for konditorvarene anføres også at mens barn ofte kan være matleie , så vegrer de seg so m regel ikke ved å spise slike saker. På den annen side advares mot overforing med di sse ting , men her bør konditoren være så vel informert at han kan vær e husmødrenes råd-
TtF.: SENTR B 33 38 74
giver og gi vei ledning om de forskjellige sorters innhold av næringsstoffer.
D ette er unektelig noe annet en v i er vant til å høre. Men la oss se litt p å hvi lke råvarer som bruke s til kakebaking, og hva de gir oss av nærin gsstoffer De viktigs t e er m e l, melk, fløte , egg, sukker, smør, margarin og fett, nøtter og mandler, og frukt av forskjelig slag. D ette er alt samme n ønskelige va re r, bortsett fra at melet er fint (som e n del mennesker vil innvende), sukkeret og en del av fettet. Der er dermed gitt at man ikke kan skjær e a ll e kaker og konditorvarer over en kam, for ve rdien av disse produkter bestemmes jo helt av hvo rdan disse råstoffene kombineres
D et er ganske vel kjent hva mennesker på de forskjellige a ld ers trinn bør ha av mineralstoffer, eggehvite (derav e n viss del av dyrisk opprin n else), og av de forskjellige vita miner N å ve t vi at de råstoffer som er nevnt ovenfor ikke kan skaffe til veie alt det vi
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet.
L' Ona & Clausen
DARRES 6ATE 3
Telefon 2535
ETABLERT 1 90 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
anbefaler sin prima GJÆR
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner
Det er iikike aLI honning som pa%er ril honruingikake. Den ,lyse, mrlde honn'in!g som er impoDteDt, er llite ibruke1ig som brukervare Det samttne g,jetld~r også nonsk sommer!honning.
V år baker!hoThI11!11!g, som er e n ucva'lgt kraifcig lyn:ghonnin,g, lhair denimot de egensk,aiper som brukerne krever. Den gi r bakerverket en god honni,nigiamma og en pen fange.
Produksjonsleder ved Ritz Conditorier , herr Rolf Bjerke, har foretatt prøver m e d vår bake rhonning og kan bekrefte at d e n e r e n først e klasses råvare.
Ho noogen 11everes på 20 llcgs. spainn, og prisen er lk!r . 7 .65 pr. 1kg. eilæktl. emlb al;l'asije.
Kjøp vår bak e rhonning og l ag e n god honningkake.
HONNINGCENTRALEN A/L
Kong e n sgt. 15, Os l o T e lefon 41 22 10
trenger, men vi kan på den annen side vanskelig unnvære f. eks. kalsium fra melk, diverse næringsstoffer i egg og så videre. D et finnes overhodet ikke ett eneste næringsmiddel so m alene gir alt det et menneske behøver for å opprettholde sin helse. Man er nødt til å kombinere og lev e på e n va riert , sammensatt kost. Hos oss vil det for eksempel være vanskelig å dekke behovet for C-vitamin uten poteter, og kjøtt og fisk gir dyrisk eggehvite som vi trenger, på en lettvint måte. Det v il derfor ikke være å anbefale f. eks. å erstatte middagen med en kopp kaffe og et wienerbrød
Men det vi skal se på er ikke hva det enkelte næringsmiddel gir, men summen av alt vi får i oss med hele dagens eller månedens meny, og det er ingen grunn til i dette regnestykke å slå en strek over de næringsstoffer som finnes i de konditorvarer som nå engang fortæres, og lat e som om de overho det ikke teller med. Man kjenner sammensetningen av alle vanlige matvarer så godt at man kan beregne hvor meget et bestemt kosthold inneho ld er av livsviktige næringsstoffer, og hvis man innen rammen finner plass for en del ve lsmaken de sa ker , så hvorfor ikke.
Vi vet at alt som heter kaker kan varieres i det uende lige med hen sy n til råstoffsammensetning, og de må v urderes derett er. Det man skal være forsiktig med er suk keret, for her g jelder slagordet om de tomme kalorier helt ut. Beskyldnin gene om at kaker er skadeli ge for tennene g runner seg også på en sterk mistanke til sukkeret, så hvis man inntil videre trenger en retningsviser, bør man legge kursen vekk fra de mest søtede varer. Men forøvrig er, som vi sa, kaker et så omfattende kapitel med hensyn til sin sammensetning at der må s killes skarpt mellom de ulike typer, noe so m de folk som preker imot kakene visstnok ikke er oppmerksomme på. De bør da vurderes gruppevis og gis p lass deretter. Sanns y nli gvis vil man finne at enkelte typer kan være mindre ønskelige, mens andre godt kan innpasses. Inntil dette er gjort famler man til en viss grad i blinde , for ingen av partene har i dag helt sikre holdepunkter for en objektiv v urdering
søndag 9 november
Søndag 9. november har vi farsdag igjen.
Komit een for Farsdag an befaler alle kj øpme nn som farsdagen Jigger til rette for å s k affe seg farsdagsplakaten i tide. Den bør anbringes b åde i v induene og inne i butikken , der hvor farsdagspresangene er stilt ut.
B estill det D e trenger av farsdagsp lakater og annon setmatriser til Dere s egen forretning så fort som mulig. Send inn Deres bestilling ti l Komiteen for Farsda g, S ø rkedal sveie n 6, Oslo, N .V ., eller ti] en av fø lgende foreninger som vi l formidle Deres bestilling : Norge s Tekstilkjøpme nns Forbund, O scarsgt. 42 , O s lo , Stavanger Kj øpma nnsforening ved o.r.sakfører G. Selmer, H a ndelen s Hu s, Stavanger e lle r Ålesund Manufakturhandleres Forening ve d sekretær A Engeset, Ålesund.
Farsdag s plakaten finnes i år b are i et format , nemlig 50 X 70 cm. Plakaten koster kr. 7,-. Annon sematriser i 1/i og ½ spa lteb red de koster henhold svis kr 6,- og kr. 5,-.
Telegr adr.: cSTAFB'IT>
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
en gr os.
MERKER FOR MESTER VERKER
BORGAR MARGARINFABRIKK,v1.
FREDRIKSTAD OG OSLO
BORGAR FOR BEDRE BAK~ RKr
For ti år siden hadde Bakertidende en omtale av bakeren og kunstneren Helge Gimle, som umiddelbart før sin sekstiårsdag hadde debutert som billedhugger på Statens høstutstilling. I løpet av de ti år som siden er gått har Gimle vandret videre på disse to veier som for ham løper parallelt, og ved siden av forretningen har han også funnet tid til å skape mange nye verker, som blant annet har gjort hans vakre hjem til litt av et kunstmuseum.
F å har som Helge Gimle evnet å kombinere sitt fag og si n hobby , om man da kan bruke ordet hobby om noe som opptar en så vesentlig del av en manns evner . De som kjenner ham vet at over sitt bakerverkste d har han et annet verksted , en fredet plett hvor han har sitt ate lier og kan trekke seg tilbake i sti lle s tunder og finne uttrykk for det som opptar hans sinn. Skal vi gjette på at det er dette vekselspi ll som har gjort ham til en så rik personlighet , så det alltid er en glede å samta le med ham ?
N år han nu den 4. november fyller 70 år er det oss en glede å fremføre våre be ste lykkønskni nger , i håpet om at de kommende år må gi anledning til fortsatt s kapende vi rke
so m åpnet i Oslo fredag 3. oktober med 26 delegerte, ble avsluttet lørdag med formannskifte, idet presidiet i Nordisk H ån dverksråd ifølge statuttene i og med konferansens avslutning gikk over fra Norge til Sverige. Formannen for kommende 3årsperio de er formannen i Sveriges Hantverks - och Småindustriorganisation, optikermester Stig Stefanso n, som tiltrådte etter rørleggermester, sivilingeniør Kaare Aass, Oslo, som har vært rådets formann i den nå avsluttede 3-årsperiode.
Det var i særlig grad to saker som opptok konferansen, nemlig spørsmålet om håndverk s næringens sti lling i et europeisk frihandelsområde, og h å ndverket s opplæringsproblemer - vesentlig mesterutdannelsen - i fremtiden. Omkring disse t1 ) hovedsaker utspant det seg en overordentlig interessa nt og livlig debatt.
hurtigeiter med 2 hastigheter . fra 50-200 kg deig
Be om brosjyre.
BÆRU MVN . 211 - BEKKESTUA
TLF . 53 23 56 - OSLO
Til grunn for diskusjonen om frihandelsplanene lå det foredrag direktør Kaare Petersen i Forretningsbankenes Konjunkturin stit utt holdt på se lve åpni ng smøtet fredag Samtlige land som var represe ntert på konferansen var meget interessert i de pågående frihandelsdrøftelser, se lv om Finnland ikke er direkte deitager, og se lv om forutsetningene i de øvr ige land for en eventuell deltagelse i et europeisk fri'handelsområde er noe forskjellige. Det ble klart gitt uttrykk for at også h åndverket som næringsgruppe eventuelt vi l bli ber ørt. Her vil imidlertid de enkelte fag eller bransjer innen n æri ngen reagere noe forskjellig. En rekke produkter eller tjenester fra h å ndverket har et eksakt preg eller er avhengig av en direkte kontakt mellom kunde og bedrift. Store grupper innen håndverket og også den med h ån dverket beslektede industri produserer
Om kort tid kommer vi til NORGE for på sentrale steder å demonstrere
Salget foregar direkte fra fabrikk til forbruker uten melbmhandler
Planet røro o g piskemaskiner 20 lite r
Pl anet røre og piskemaskiner 30 liter
Planet røre og piskemaskiner 40 liter
Brødsk jæremaski n er
Brødsk jæremaski n med rettløpende mottrykksstykke
kr 2.075 ,-
» 2.360 ,)) 3. 774 ,)) 1 887 ,» 2.453,-
Langr ullemaski ner » 2.645 ,-
Elt e maskiner fra 30 til 100 kg kr 3 396,- » 4. 528 , -
Småkakemaskiner, manuell og motordrevet kr. 755,- » 1 887 ,-
Og tilslutt hva der er vikti g for en bakermester som ønsker å rasjona lisere sin bedrift:
Den helt ny e sm åbrø dm as kin for 40 til 60 grams småbrød
Den er en nyh et på d ett e område. Denn e ma skin lager
3.600 s må brød pr. time og koster bare
Kr. 945.-
Ved t ilstrekke lig d e lt agelse gi r vi demonstra s jon i :
OSLO , BERG EN o g TRONDHEIM
Ve nn li gst skriv under bill ett mrk « 1001 » NORSK BAKERTIDENDE , CHR. AUGUSTSGT. 23 , OSLO , ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
si ne varer eller yter sine tjenester etter spesiell eller individuell utformning eller yter de mer personlig tjeneste i form av service, montering , reparasjoner, installasjoner eller liknende . Også i et utvidet frihandelsomr åde vil dis se varer og tjenester bestandig ha et lokalt avgrenset marked. Man mente allikevel at også disse grupper, i all fall indirekte, vil føle konsekvensene av overgangen til et fellesmarked både når det gjelder nye problemer og nye fordeler. Når det gjelder den vareproduserende del av håndverket, særlig den mer typebestemte produksjon, vil også h åndverket komme direkte inn i første linje i det nye konkurransemarked med ulemper og muligheter I det store og hele var det under konferansen ingen engstelse for håndverkets stilling i et europeisk frihandelsomr å de. De enkelte bedrifter må imidlertid på forhånd være oppmerksomme på den nye situasjon som vil oppstå i og med et frihandelsområdes etablering, og i så god tid som mulig ruste seg. En absolutt forutsetning er det imidlertid at de ø konomiske vilkår fra myndighetenes side legge s bedre tilrette , ikke minst på beskatningen s område, og skaffe denne meget viktige sektor innen næringslivet den nødvendige tilgang på kapital.
Di skusjonen om opplæringsproblemene ble innledet ved et foredrag av rektor Egil Einarsen ved Oslo tekniske skole. Han ga uttrykk for at mesterutdannelsen i håndverket var blitt akterutseilet av tiden og den tekni s ke utvikling Den var fremdeles sterkt tradisjonsbundet og for ensidig faglig-manuell , mens tidens krav går i retning av å utdanne bedriftsledere som også har større merkantil innsikt og forståelse av arbeids - og personalforvaltning , planlegging og rasjonalisering Han reiste spørsmålet om det ikke kunne åpnes andre veier frem til håndverks brevet som n æ ringsadkomst eller kvalifikasjonsbevis
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
Konferansens deltagere ga i en saklig og meget livlig debatt sin tilslutning til de tanker som var fremlagt i foredraget, idet man i samtlige land måtte erkjenne at man på dette område ikke hadde funnet « tidens tone ».
Denne gang var det Svolvær som sk ulle avvikle årsmøtet for Nord-Norske bakere i dagene 8. og 9 se ptember
Svolvær viste seg fra sin beste side med Lofotveggen badet i sol mens møtet pågikk
Det var langveisfarende gjester denne gang Ved si den av Bakermestrenes Landsforenings formann , bakermester Kaare Nordby og direktør Dawes, var også Statens Kornforretnings direktør Johs Storleer, og Landsforeningens æresmed lem , Fridtjof Martens med på å dele de Nord-Norske gleder.
Der var 24 tilstede da møtet ble åpnet ved formannen : Peder Moen. Som dirigent valgtes Leif Joh ansen.
Man gjennemgikk beretning og regnskap uten at der fremkom bemerkninger til dette.
Med hensyn til plasering av styret var såvel Hammerfest som Tromsø, Bodø og Harstad fores lått. Det ble Bod ø som fikk æren av å ha styret i kommende år, og som formann valgtes, Yngvar Pedersen , Bodø , med Thorleif Lillegaard som nestformann Styret forøvrig kom til å bestå av : Trygve Næss, Narvik , Odd Sandberg, Svolvær og Gunnar Iversen, Bodø Som s uppleanter til styret ble va lgt : Kaare Krane , Tromsø, A. Breck , Stokmarknes, Karl Johnsen, Harstad , Peder Moen , Harstad og A. Selmer, Narvik.
Priskomiteen var oppe til diskusjon , idet Kaare Krane foreslo priskomiteen lagt inn under styret. Forsamlingen fant imid lert id at man gjerne opp-
rettholdt den nåværende priskomite, og den består da av : Ivar Nøstmyr, Tromsø , formann, og Kaare Krane og Th. Peder se n s om medlemmer. Som revisorer valgtes: Egil Fjeldal og Leif Johansen , begge Harstad Varamenn for disse , Th. Pedersen , Tromsø og Kaare Holm , Tromsø
N år det gjaldt melforholdet i Nord-Norge , så var der positive uttalelser for at situasjonen nå var tilfredsstillende , og der ble gitt uttrykk for dette overfor direktør Storleer
Kaare Krane reiste spørsmålet om faglig arbeidskraft og opplæring, og i den anledning uttalte også F. Martens seg om det arbeidet s om Land s foreningen hadde foretatt seg i dette spørsmål. Til slutt ga Kaare Nordby en redegjørelse om Landsforeningens arbeide.
Fra Tromsø var der vedrørende lovene gjort forslag om en tilføyelse i loven, slik at styret ikke sitter fast på et sted. Møtet vedtok en tilføyelse til lovens § 6 ., med bestemmelse om at styret bør ikke være på samme sted i mere enn 4 år.
Om aftenen var det fest , og stor fest, med mange hyggelige og muntre taler , av både No-Ba-Ko's medlemmer og gjestene
Særlig festet man seg ved Peder Moens hyggelige og sjarmerende avskjed med sitt styre og formann sv ervet , og direktør Storleer s imponerende tale for kvinnen kommer sikkert til å bli hu s ket
Det var også tale fra Landsforeningens formann , og fra herr Martens , og det hele ble avsluttet med en takk for maten ved direktør Dawes. Der var sanger , der var stemning, der var muntre replikker og der var dans til langt på natt. Et hyggelig lite innslag var da formannen overrakte No-Ba-Ko's æresmedlem, Andersen i Harstad s itt gullmerke , som var laget ferdig til dette møtet V anen tro så blir det aldri tidlig tilsengs i Nord-Norsk samvær, det ble det selvfølgelig heller ikke denne gang Man hygget seg, og hadde både hyggelige samtaler og hyggelig dans til langt på natt.
Under kaffen ble der vist for første gang i Norge film opptatt fra landsmøtet i Tønsberg. Filmen var uferdig, den var ikke tekstet, og ikke riktig beklippet enda , men det var jo interessant for både de som hadde vært tilstede i Tønsberg, og de som ikke hadde hatt anledning til å komme dit , å se hvorledes et landsmøte tar seg ut gjennem kameraøyet.
Neste dag var viet en busstur som ikke så mange i dette landet få r anledning til å oppleve Den var lagt opp fra Svolvær over Vestvågøy og Austvågøy helt ut til Eknes og Borge i Lofoten Å se 260
Lofotens innland, det er en opplevelse so m man sikkert ikke har mindre utbytte av om man bor i Nord - Norge , eller om man kommer sy dfra For oss fra de s ydligere egne var det en opplevel se s om aldri skal gå av minnet.
Turen ble kortet med trekkspill og en lunsj underveis på fru Fjeldals barndomshjem i Leknes , så selv om bussturen tok fra kl. 9.30 om morgenen til kl. 19 30 om kvelden , så fant man at dagen var usedvanlig vel anvendt, og det var ikke trettende å rei se med så vakre omgi v elser.
Og så var det da til s lutt hurtigruter og fly som førte oss h ver til vår kant igjen med ønske og h å p om at vi skal se de samme glade ansikter igjen , når ett nytt år er gått.
A.D.
BAKERIER
Gutt 33 år gammel sterk og kraftig søker arbeide i bakeri. Rom må skaffes.
Billett merk. <<Snarest»
Brukt Werner & Pfl eiderer E ltem a skin. Vie nn ara størr. V K 14 ½ ( ca 300 ltr .) med e n elle r fler e sk å ler
Pil es tr 75 c, OSLO TLF 46 38 40
BO LL EMA S KIN
30-delers BERTRAM , lite brukt i 2 å r selges meget rimelig.
Likes å et så godt som nytt STIMAGGREGAT ANG -JANNE , svensk, 6 kw maks 1,5 kg trykk , sam t en del BRØD- og PLATETRALLER
KAARE KRANE
TROMSØ - Tlf 2115
Norges eg,en ,avl iav brødko m 1s.treiklkeir ikke l•ang,t. Den alt overveiende del ,av vårt brødkombehov må derfor de1kk1e1 s vied -import. Stat1erns Kornforretrning 1står for impo11ten og sørg,er for å kjøpe de ikvialiteter og 1typer som pa,ss,er ti'l mel 1for nio rs'k e forholld.
Ko ,rneit kommer ves en1Uig fra :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamvieldet
A·rg,erntina
Handelsmønene finner foam 1ti1l kornblan eltinger som danner grunnlaget for vå,rt hrødmel.
Våir,e meiltypeT er bl.a. sikrt:eit hvie1t,emel, s aanma,lt hv;eteme'l i forslkje ,lhge granule•ring,er, blandet sik,t,emel og s ,amma1it Tugmel.
Det importere s også noe hvetemel av en ,type som så v:idt mulig sviamr til IIlorskmal t, s lilkteit hvetemel.
Bakernes eget laboraborium ved Srt:a1tens 1iekno'1ogiske Insrt:iitutt urndeirsøk1er kv;al!it,eten av dert melet som om.se,trt:eis.
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbef al'er vi
S O F T Hvetemel svak type. Funn for fagfolk