Hensynet til menneskene v ed forandring av kostholdsmønstre 233
Dødsfall 243
Styremøte i Landsforeningen 245
Årsmøter 249
Farsdag er søndag 11. november 251
A propos insektsmidlene 252
OMSLAGSBILDE:
Grunnlaget for en vellykket tur vurderes
BENIER deigdeler og r11ndvirlier
• Patentert deleprinsipp som behandler deigen mest skånsomt, og gir absolutt nøyaktige deigvekter.
• Passer til alle slags deiger.
• Rundvirkeren har lang virkebane og er utstyrt med innebygget vifte og element som sørger for innblåsing av kald eller varm luft langs hele virkebanen. Derved blir selv klebrige deiger rundvirket på en førsteklasses måte.
• Det store antall av disse maskiner som nu er drift også Norge garnterer kvaliteten.
• BENIER langrullemaskin er også en heldig kombinasjon med disse og andre maskiner.
• Kort leveringstid.
TLF. 42 43 91 - 42 I I 85
CHR KROHGSGT. 30 - OSLO
TELEGRAMADR.: Fl NBOFLEX
OKTOBER 1956
ORGAN FOR BAKERM ESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Frimodige ytringer om fagets fremtid
ra mange land leser vi beretninger om hvordan bakeryrket er på rask marsj fra håndverk til industri. Produksjonen samles i større enheter og blir mer og mer mekanisert, og samtidig bukker de små bedrifter mer og mindre under i kampen mot den overveldende konkurranse. I England for eksempel kjemper de små bakere med ryggen mot veggen, og i København kan vi si at omstillingen er endt for de store brødsorters vedkommende, i og med at disse omtrent utelukkende produseres av de store brødfabrikker, så at det er finvarer og kakebaking som er forbeholdt de mindre, håndverksmessig drevne bedrifter. Heller ikke på dette område får man alle steder være i fred. I USA er en stor del av folks konsum av denslags varer konsentrert om noen relativt få standardartikler som er gjenstand for masseproduksjon, og dertil kommer konkurransen fra de ferdiglagede tørrmikser, som riktignok ikke bare selges til husrpødre, men som også bakerne i en viss utstrekning benytter seg av.
Stilt overfor slike fakta fristes man uvilkårlig til å spekulere på hvordan det kommer til å gå her hjemme. Vi vet at det er lite lønnsomt å produsere stort brød for hånd, og det er ikke urimelig om det vil gå i den retning som i København, at brødfremstillingen går over til å bli en sak for de store bedrifter. Det vil i lengden ikke være rasjonelt å drive brødproduksjon på mange små hender, for maskinene er kostbare, og de forrenter seg dårlig i bedrifter som bare har arbeide for dem en halv eller en times tid om dagen.
Men det er mange ting som spiller inn, for eksempel folkemengden på stedet, eventuelle transportomkostninger og bakeribedriftenes struktur. En liten forretning som drives av mann og kone uten leiet hjelp kån stå meget sterkt, så lenge begge er friske og konkurransen ikke
TRYGGHET
for at Deres verdisaker befinner seg på et sikkert sted kan De ha når De leier en boks i vårt moderne panserhv e lv.
HATIDV€RK€Rn€S SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate 11 - nær Egertorget
FRITZQJE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
Telegr adr .: «STAFETT:.
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD
414706 - 416356 - 427420 COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser levere s fra landets eldste og største spesialfabrikk
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Tclcgramadr.: Finhoflcx
Moss
Tåelon 2535 anh6faler sin prima GJÆR
er for sterk. En hel del slike bedrifter må vi regne med vil kunne bestå, særlig i de distrikter som ligger så langt unna de større produksjonssteder at transportomkostningene derfra blir relativt store . Og selv i nærheten av slike kan under heldige omstendigheter de mindre eller mellomstore bedrifter hevde seg. De rene brødfabrikker kan fremstille brødet til en langt billigere pris, det er så, men for de finere varers vedkommende er det fremdeles mange som må fremstilles for hånd, og hvor de store ikke har så overveldende fortrinn. Vi finner altså at håndverksbedriftene har muligheter for en trygg eksistens i skyggen av industrien, så å si. Vi finner dem i København, og til og med i USA er det noen og tyve tusen av dem, og etter tonen i deres publikasjoner å dømme er de oppmerksomme på sine vanskeligheter, men slett ikke pessimistiske .
Vi skulle altså kunne tippe en utvikling dithen at brødproduksjonen gradvis vil gå over til bedrifter med mekanisert oppslag, gjennomløpsovner m. v., mens håndverkerne vil kunne eksistere på finvareproduksjon, og i de mindre samfunn, som det ikke lønner seg for industrien å feie over. Men en del av de mindre vil uvilkårlig bukke under på veien, så at det totale antall bedrifter kan påregnes å synke .
Det spørres så hvordan denne omstilling vil komme til å innvirke på arbeidskraftproblemet - eller omvendt. For tiden er tilgangen på arbeidskraft ujevn. Noen steder er den ganske bra, andre steder er den så knapp at den påskynder mekaniseringen kanskje mere enn godt er og fremtvinger maskinkjøp også der hvor produksjonen og den økonomiske bæreevne ikke er stor nok til å gjøre det forsvarlig. Stort sett kan man nok si at tilgangen på ny arbeidskraft er for liten . Det er mange gamle svenner som fremdeles er i arbeide - er det noen som har undersøkt gjennomsnittsalderen for bakersvenner ? - og som vil falle fra temmelig snart. Og når bakerklassene på Oslo lærlingeskole de siste år ikke har vært på mer enn 8-10 mann, ser det stygt ut for tilgangen på faglærte folk. Er så de faglærte alltid nødvendige ? For å svare på dette må man lukke øynene for alle de bestemmelser som eksisterer idag, håndverkslov, tariffavtaler ,og så videre, og bedømme situasjonen objektivt og lidenskapsløst. I så fall må svaret bli nei. Jo mere mekanisert, desto mindre er behovet for faglærte folk. I de amerikanske brødfabrikker brukes de nesten
ikke. Arbeidere tas inn, læres opp til å betjene en bestemt maskin etter et oppgitt skjema, og ferdig med det. Men de som skal lede disse folkene, og si hva de skal gjøre i enhver ny situasjon, de trenger en form for fagkunnskap som går langt ut over hva en håndverksmessig utlært mann vil ha ervervet seg i sin praksis De litt større bakeridrivende i Norge, som har mekanisert sin produksjon, vil nok ha erfart at jo mer maskineri, desto større ,er 'behovet for bruk av mål og vekt, nøyaktighet i alle operasjoner, en omhyggelig driftskontroll, og tilstrekkelig bakerikjemiske kunnskaper til å kunne tilpasse prosessene etter råstoffenes skiftende kvalitet.
Selv om slike kunnskaper er ønskelige, og i det lange løp også nødvendige, i de mindre bedrifter, så blir det i disse den faglige lærdom, den hJmdverksmessige utdannelse, som må innta førsteplassen, som den fremdeles gjør det i tilsvarende virksomheter i utlandet.
Disse synspunktene må etter vår mening tas hensyn til ved den fremtidige vurdering av behovet for arbeidskraft. De håndverksmessig utdannede er idag på mange steder en mangelvare som må tas godt vare på og anbringes på de plasser hvor deres evner og ferdigheter best kommer til sin rett. Og for å fylle hullene bør det lettes litt på restriksjonene, så at man kan ta inn ulærte hjelpearbeidere i den utstrekning det behøves. Men den tredje kategori, de som skal være i stand til å lede en arbeidsstokk i mekaniserte bedrifter, dem har man hittil tenkt lite på når det gjelder opplæring og utdannelse Også for disse vil det være en betingelse at de først kan sitt håndverk, men det alene er ikke nok. Mange som bekler slike stillinger idag er nokså hjelpeløse når noe med råstoffene eller produksjonen ikke klaffer, og de på egen hånd skal se å rette feilen. Man bør i tide tenke på å skaffe disse lederne den ekstra utdannelse som må til. Vi kommer til å trenge fler av dem med tiden. Og de krav de skal fylle, kommer til å stige i takt med mekaniseringen.
- Ti s el v de som har fortalt oss at vi s kal betale skatten med glede , har ikke større glede av det. enn at de er gladere over det de slipper å betale.
( Drammens Tidende)
Nå kommer den nye D-A· 90 /fr.
Se nøye på vår lille, hendige eltemaskin DA-90. Den har en forbausende stor kapasitet, og arbeider hurtig og effektivt med alle deigtyper. For bakeriet og konditoriet er denne en utmerket hjelpemaskin.
Be om nærmere opplysning
Den har snekkedrevet kar, som er utvendig og innvendig fortinnet, med innebygget motor og igangsetter. Driften er overført med kileremmer, og maskinens gange er særdeles rolig og behagelig. Denne produseres i store serier og kan derved leveres til en meget gunstig pris.
DIOR. ANDERSEN & SØN A/s, BERGEN
TELEGRAMADR. : GLAS
ADM.: FORENINGSGT. 8
Butikkutstyr - Kontorutstyr
TELEFONSENTRAL 15090
FABRIKK: NYGÅRDSGT 6
Snekkeri - Kjøleavdeling - Maskinavdeling - Glass
ved Hensynet til forandr ing av
Ved de amerikanske cerealkjemikeres årsmøte i New York i mai i år ble der ved åpningen holdt et foredrag av Raymond W. Miller, Graduate School of Business Administration, Harvard University. Dr. Miller, som har vært meget opptatt med hjelp til underutviklede land i FN's regi, har et rikt fond av erfaring å øse av. Med hans tillatelse gjengir vi foredraget i oversettelse :
Aldri under min foredragsvirksomhet har jeg hatt en så enestående anledning som denne, å medvirke ved et program hvor ca. 70 vitenskapelige autoriteter skal holde foredrag til gjensidig opplysning og til fordel for hele verden. Dere er forskerne som skaper grunnlaget for den fremtidige utvikling, for oppfatningen av og bruken av kullhydratene som en stor og viktig del i alle folkeslags kosthold. Mitt felt er ikke teknisk. Det er på dette uhåndgripelige sosiale område hvor der er en blanding av kjennsgjerninger, innbildning, fordommer, følelser, overtro, tradisjon, treghet, dvale. «Hensynet til menneskene» er et udefinerbart begrep. Der er på jorden noe over 2 ½ milliard mennesker, med en netto økning av en person pr. sekund. Hver en av disse har sin rolle i hele det fengslende verdensdrama om de menneskelige forhold Hver av dem gjør seg sine egne lover, som regel bygget på hans ærverdige forfedres mosegrodde tradisioner, og hver og en påvirkes bare lite og underbevisst av trykket av nye ideer.
Dere er det tyvende århundredes vitenskapeliqe nvbrottsmenn som graver opp av Guds kunnskapsmarker den viten som har vært der fra tidenes begynnelse - men først nu, ved Skaperens visdom, er den blitt tilgjengelig for bruk, eller misbruk, for menneskeheten.
Kullhydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler er de elementer i vår ernærinq som står t1i tieneste for menneskets legeme . Det er først ganske nylig vi har lært å forstå, sette pris på, og nyttiggjøre oss deres individuelle verdi, takket være de anstrengelser, enkeltvis og samlet, som er gjort av slike menn som dere Det er menet få mennesker idag som forstår at de nevnte elementer reagerer med hverandre oq er uløseliq knyttet til hverandre , likeså den rolle de spiller, enkeltvis og i forskjellige kombina-
menneskene kostholdsmønstre
sjoner, i den menneskelige ernærings fysiologi, biofysikk og biokjemi - selv når vi regner vitenskapsmennene med.
I år feirer vi 100-års minnet for en av Amerikas tidligere presidenter, Woodrow Wilson. Han sa engang meget treffende «Anledning er ansvar.» I dag har vitenskapen og de teknisk trenede legfolk anledning, og ansvar, for å «fallby sine varer» til verden. Kravet om og nødvendigheten av nøyaktige opplysninger på ernæringens område i sin alminnelighet og særlig hva angår brødkornets kjemi, har aldri vært så stort som i dag. Og i dag er bare en skygge av hva det vil bli i morgen. Menn og kvinner, gutter og piker, fra byene og fra steder hvor dalene grener seg ut til jordens fjerneste egner begynner å lengte etter de bekvemmeligheter og de kunnskaper som følger av landevinningene innen vitenskapen i det tyvende århundrede, så meget mer som det angår hver av dem personlig.
Jeg har vært så heldig i de senere år å kunne reise på kryss og tvers gjennom de forskjellige land på jorden, og jeg er kjommet tilbake med noen iakttagelser og slutninger som jeg legger frem for dere i dag til overveielse og ettertanke. Ikke så å forstå at de i seg selv behøver å være helt igjennom sanne og riktige, men de representerer, etter alt jeg tror og alt jeg vet, noe av det nødvendigste innen det felt som er overlatt meg i dag.
Uheldigvis er det ofte slik at de kunnskaper som enkeltindivider erverver seg, skaper i dem en uvillig innstilling overfor andre som ikke har vært så heldige med å få adgang til opplysning. Ned gjennom tidene har den lærde mann altfor ofte knurret, rynket brynene eller vist apati, kanskje til og med hatt en knyttet neve eller et spark til overs for de mindre begunstigede. Vitenskapen har ofte unnlatt å undervise sitt eget avkom i den kjennsgjerning at i bunn og grunn er vi alle menneskelige vesener, som reagerer på samme måte overfor likeartede påvirkninger. Det har ofte utviklet seg en «kaste» av lærde, og kanskje fordi kunnskaper har vært lette1 e å erverve seg hos en rase enn hos en rase enn hos en ann"!n, har det vært en rase-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier . Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
Vi før er lag er av aluminiumsplat e r standard 61 x 47 cm for kjøl ewi e n erbrød, samt alt i aluminiumsfoli eformer.
Norske Bakeriartikler
Schwe ig å rd s g a te 51 , O s lo Tlf 68 05 72 ( 5 min fra Ø s tbanen)
messig «overklasse» blant dem som har forvaltet lærdommen.
Biskop Raymond Lane, øverste leder for Maryknoll ordenen, ga meg for noen år siden en slutning som han var kommet til i løpet av de år da han var fange hos kineserne. Den gikk ut på at vi, nordamerikanere og europeere, bare hadde et heldig slumpetreff ved vår fødsel å takke for vår stilling, og at dette burde gjøre oss ydmyke når vi nærmet oss andre. Han sa : «Vi kunne ha vært født annetsteds, vi er arvinger til andres store arbeide og store lidelser.»
Altfor ofte ter vi oss overlegne overfor våre naboer i andre land som er under utvikling. Vi må være beskjedne. Beskjedenhet er et stort aktivum i ethvert program som har med forhold mellom mennesker å gjøre. Vi må huske at «Jeg» er det minst nødvendige pronomen, mens «vi» har styrke, autoritet og overtalelsesevne. Vi må huske at mens vi underviser, så lærer vi selv, og at vi ofte kan få like meget av andre som de kan få av oss.
Arbeidet med å forbedre kosthold er så innviklet at det krever spesiell oppmerksomhet og bidrag fra vide områder, med forskjellig slags teknisk kunnskap og dyktighet.
Uheldigvis inntar ofte naturvitenskapsmenn en overlegen holdning overfor dem som arbeider innen de mindre eksakte vitenskaper, de som steller med kultur, økonomi og menneskelige forhold. Vi må få en sammenblanding av kunnskaper fra alle disse kilder, hvilket krever av naturvitenskapsmennene toleranse og villighet til å samarbeide mere helhjertet med dem som er opptatt av de såkalte sosiale vitenskaper.
Når vi har godtatt dette, skal jeg fortsette med noen av de grunnleggende problemer som møter oss når vi skal vurdere den menneskelige faktor i forbindelse med omleggingen av kostholdsmønstre. Av vane, av andre varierende grunner, eller rett og slett fordi tingene nu engang finnes, har mennesket kommet til å spise visse produkter. Robert West Howard, den utrettelige forsker, organisator, og skildrer av vitenskapelige problemer og deres relasjon til menneskene, har pekt på at fotosyntesen, denne eviae kraftkilde fra universet, som manifesterer seg i de grønne blader som komet bygges opp fra, den er basis for mesteparten av menneskenes liv. Vi kan spise disse bladene direkte i form av hvete eller mais, eller vi kan omdanne dem til oksekjøtt, fjærkre, lam eller svinekjøtt
- eller egg og melk. Også fiskene i sjøen er avhengig av·de grønne alger, likesom alt høyere liv kan føres tilbake til solens energi gjennom foto syn tesen.
Maten er det mest universelle av alle menneskets elementære behov og tanker. Trekk en kjede av tropper eller piggtråd rundt dette hotellet og la denne forsamling av velkledde, veloppdragne, velfødde menn og kvinner bli låst inne i dette rom og la dem være uten ti måltider på rad, og vi ville instinktmessig bli mere som ville dyr enn som siviliserte menneskelige vesener. Grenselinjen mellom god oppførsel og vill panikk er faktisk meget tynn. Den kan måles med noen få pund mat og noen krukker vann. I nød, når tilførslene av den maten man er vant til ikke er tilgjengelig for noen tid på grunn av katastrofer eller svikt i tilførslene, vil menneskene i det minste midlertidig, øyeblikkelig forandre sine spisevaner. Fra slike erfaringer, og fra det intime kjennskap man har til hvordan man menneskelig sett skal-bære seg ad med utdeling av mat under hjelpe aksjoner, kan vi lære meget om hvordan teknikken kan utvikles i husstellet, og hvordan man skal overvinne tradisjonsbundet motstand mot forandringer i kostholdet. Dette er en reddsom måte å vinne kunnskap på, men vi bør ikke overse den.
Det er grusomt å være vidne til hungersnød. For eksempel, da jeg var i Kalkutta i 1949, bodde jeg på Great Eastem Hotel. Hver aften kom det hundredevis av folk for å sove på fortauene rundt hotellet, hvor markisene ga ly for regnet som strømmet ned om natten. Og hver morgen kom en oksekjerre og tok med seg likene av dem som var sultet ihjel i nattens løp.
Nå holdes hungersnøden stort sett i sjakk, takket være den raske innsats fra FAD og andre lignende instanser under FN, kirkenes misjonærer, De Forenede Staters tekniske samarbeidsprogram med andre land, Colomboplanen, og de påskyndede anstrengelser fra de enkelte nasjoner og folkeslag som er berørt. Men hungerens og feilernæringens problemer er fremdeles hos oss. Der er et velsignet overskudd av mat i visse deler av verden og hungerens forbannede kval i andre.
Kom og melvarer er hjørnestenene som kostholdet i den største del av verden bygger på. Dere er autoriteter i utviklingen i bruk av kullhydrater. Det meste av overskuddet av matvarer i Nordamerika er mais og hvete, og med de kunnskaper dere har på deres område, er
MAKRONMASSE FOR BAKNING OG WIENERFYLL
fremstilt av utsøkte råstoffer. Enkel og sikker i bruk til bakning av Fyrs:ekaker og Marvposteier. Kva lite'.en er uovertruffen. Tilfredsstiller alle krav til en fø :- stek'.a :ses bakeog fyllmasse.
Leveres som fas: masse til en pris av kr. 4,80 pr. kg i kartonger å 10 kg.
BRUN WIENER-FYLLMASSE
fremstilt på basis av 30 % kjerner og mandler samt 70 % sukker. Leveres i 2 kvaliteter: Den ene med fast konsis ; ens beregnet på tilsetning av vann eller eggehvite (20-30 % ) og eventuelt margarin og smuler, den andre ferdig oppblandet til bruk.
GOD HOLDBARHET, YPPERLIG SMAK OG DRØY I BRUK
Fast ma•;se kr. 3,60 pr. kg i kartonger å 10 og 25 kg, ferdiglaget masse kr. 3,20 pr. kg i blikkspann å 16 kg.
ER DE KLAR OVER DENNE MASSES STORE ANVENDELSESOMRÅDE?
d Snakk med Deres Fals-representant eller skriv direkte til oss og be om prøver og 1·esepler på et assortert utvalg i kake• rned Wienerfyllmasse som råstoff.
dere tilsvarende ansvarlige for å hjelpe til med å skape nye anvendelser for denne mat, i former som er ernæringsmessig og økonomisk forsvarlige, og samfunnsmessig akseptable. Dere cerealkjemikere har en stor, om ikke den største, anledning til å hjelpe menneskeheten et trinn videre opp stigen til tilstrekkelig ernæring. Ved siden av den fortvilelse som ligger i hungeren, har vi det faktum at en sulten mann ikke er et funksjonsdyktig individ . Den frie verden er besluttet på å holde seg fri oq beskytte menneskenes legeme og sjel fra despotiets slaveri. Men gjennom en periode av år har millioner av mennesker gått over til den annen side av jernteppet, mange av dem simpelthen fordi de så en luftspeiling av mat og tok den for en oase.
Den letteste bestemmelse man kan ta er å bestemme seg til å la det drive oq la tiden selv løse problemet. Vi har for liten tid nå til å qiøre det. Beqge sider i denne kampen for verdens samvittighet spiller for qevinst. Hittil har vi ofte tapt manae stikk fordi vi ikke fullt ut har forstått og lært å ta med i bereqnin'"'en de menneskelirre faktorer i den praktiske bruk av viten skapelige data. En som lenqe har stud e rt 011 beskrevet problemer og retninaer innen næringsmiddelindustrien, Russel M c Bridqe fra Washington, sa nvlig. «En kiemisk liqnimr er ikke komplett før den innbefatter en anrrivelse av den enerqi som blir avaitt eller forbrukt. oq av de økonomiske og sosiale følger av vinnina og tap».
Dette faktum som dr. McBride har nekt nå har vi altfor ofte unnlatt å ta hensvn til. Feilaktiq anvendelse av nye vitenskanelirre oppdagelser bærer i sitt spor en misforståelse av de menneskeliqe forhold som i m a nrre tilfelle ikke bare spolerer de qoder som den nve måte kunne bety, men som også kan medføre et skifte i følelsene som forsinker det virkelirre fremskritt. Sosioloqi oa økonomi hører uløselig sammen med oppfinnelser oq oppdagelser.
Fremskritt skaper problemer - dette er kanskie den mest fundamentale av alle miskjente rerrler i den vitenskapeliqe verden. Altfor ofte føler vi at når vi har det riktiqe resultat fra reagentsqlasset i laboratoriet, så kan vi qå ut til menneskene, og vente at de skal oppføre seg som mnsen i forsøksburet, marsvinet oa anen. Men faktisk gjør de ofte ikke det, fordi Gud har forært mennesket to umistelige tingevnen til å tenke og retten til å ta en bestem-
meise. Vi taler om kjerringprat - for eksempel at tomaten er et «giftig eple», forestillingen om at melk og sitronsaft ikke må blandes, og tusen andre former for overtro. Men, før vitenskapen kan få folk til å innse at det er riktig det den har funnet, at disse gamle forestillingene er feilaktige, så må den selv erkjenne det fundamentale faktum at den har å gjøre med mennesket som et følelsesbetont, resonnerende og handlende vesen, og ikke bare noe hvis eneste oppgave det er å fødes, leve og dø, som forandrer sine vaner, sine trekk og statur først etter tusener av år.
Man kan ikke bringe vitenskapelige data inn i hjemmet og rulle dem ut som et teppe. Snarere m!'t de legges som med en fin pensel på en sensibel overflate, slik som vi i Nordamerika er kommet til å kalle «Public Relations». Dette er fremgangsmåten, når vitenskapelige frems k ritt skal gjøres forenlig med menneskelig forståelse. Da tingene forandret seg lanqsomt tren~te man ikke tenke meget på denne faktor, men i nutiden er alt annerledes. I århundrer har en mann beveget seg (som han ennu gjør i mange deler av verden) med en fart som en okse eller til nød en seilbåt. Abraham kom fra Ur i Kaldea med omtrent samme hastighet som U.S. Grant og Robert F. Lee manøvrerte sine tropper langs Mason-Dixonlinjen under den amerikanske borgerkrig. Men alt er forandret, og nu har vi til og med nye modeller av hurtige biler, som øyensynlig er tegnet for å passe de damers luner som kjører dem.
Når vi har å gjøre med folk fra underutviklede land ser vi at når vitenskapelige kunnskaper blir brukt på ting som kan sees offentlig, såsom klær, hus, landbruk eller transport, så kan man gjøre ganske rimelige fremskritt, men når det kommer til å forandre familienes spisevaner er det en helt annen sak. De aller fleste J-tabile tJ-q kra/liq,P
VÅRE ANERKJENTE MELVARER
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
kval
tet
del bes le mel I
~,roR.MS
C) CHEM.JABORATORIUM
Eca,blert 1897
OSLO
Telefon : 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Sp esia/ilel : ESSENSER
Vi anbefaler i dag:
Krempulver
ekstra kvalitet.
191ennem
••• er et selvfølgelig krav til motoren man må stole på under alle driftsforhold. Og navnet gir garanti for kvalitet i en NEBB motor. Den er kjent for robust konstruksjon, enkelt vedlikehold og lang levetid - en kvalitetsmotor AV norsk produksjon FOR norsk produksjon.
måltider verden over spises innen hjemmets vegger, og hjemmet kan være et herskapshus, en hytte, eller rett og slett et hus bygget av mudder, et bambusskur, eller en hule i bakkenmen her spiser og sover familien, og her tar vanen herredømmet over dømmekraften. For eksempel, det har vært alminnelig kjent i England i mange år at overdreven koking av grønnsaker, og skrelling av potetene, fjerner fra familiens bord mange av de livsgivende goder (vitaminer og mineraler) som finnes i disse matvarer. Men, det er altfor få kjøkkener hvor århundreders sedvaner er blitt brutt. Hjemmet kan ha sentralfyr, men kokingen er fremdeles den samme. Vi vet i USA at hele, stekte poteter er velsmakende og næringsrik mat og at det mineralholdige skall, kombinert med det stivelsesrike indre, hjelper henimot en avbalansert diet, og allikevel, om vi undersøker avfallet fra nær sagt hvilken som helst husholdning vil vi rn~sten alltid finne skallet av potetene d e r. Hvorfor? Fordi vi ikke har greid å oversette vitenskapens funn p å en slik måte at de kan konkurrere i den menneskelige intelligens med den «kunnskap » som allerede finnes der, basert på tradisjoner og fortidens tabuforestillinger.
Miss Hogan fra USA Landbruksdepartement har arbeidet med ernæringsproblemet i mange egner på jorden og har hatt stort hell med å hjelpe familier til selvhjelp med hensyn til en bedre ernæring. I et foredrag hvor hun diskuterte de vanskeligheter som folk i dette arbeidet møter i forbindelse med den menneskelige side av saken sa hun :
«Og allikevel har vi mange fordeler. En av dem er evnen til samarbeide mellom dem som administrerer større områder, og dem som arbeider i hjemmene, og evnen hos disse siste til å komme på god fot med folk og lære å kjenne alle familiens medlemmer. Meget av det vi har fått til, særlig arbeidet med voksne, kan føres tilbake til dette. Dette er kanskje ennu mer forbausende når man hører at vi ikke har fått noen trening i omgangen med mennesker. Vår utdannelse omfatter bare teknisk husførsel. De som arbeider over større distrikter, landbruksagentene, ble lært opp til teknisk landbruk. Inqen av oss har nevneverdig opplæring i antropoloqi, sosiologi, sosial psykologi eller andre samfunnsmessige vitenskaper, disse som hjelper oss til å forstå våre medmennesker og omgås dem .»
FAO-organisasjonen under FN, med tilslutning av 71 stater, feiret nylig sitt 10-års jubileum i Quebec. Ifølge sin konstitusjon har den som sitt første mål å heve ernæring og levestandard for folkene under deres egen jurisdiksjon. Den arbeider med et budsjett på omkring seks millioner dollar om året og bruker ca. 8 millioner til gjennom det utvidede tekniske hjelpeprogram. Den virker som en clearingsentral og fordeler opplysninger fra der hvor de finnes til d i t hvor de kan være til nytte ved utførelsen av det nevnte første mål, å heve levestandarden. Organisasjonens arbeide og publikasjoner betyr sannsynligvis det mest omfattende forsøk som hittil er gjort av mennesker på å gjøre noe verdensomfattende til forbedring av ernæringen for de stadig økende millioner av beboere på denne vår klode. Den utga i 1950 en publikasjon «Undervisning i bedre ernæring » som belyser mange viktige funn på det generelle område som jeg skal diskutere i dag. To av disse funn er blant annet, at «Mat og religion er nøye forbundet », og at «den kulturelle betydning av maten er enorm ». Jeg siterer noen setninger, ikke fordi de dekker hele feltet, men for å spore dere som arbeider med de vitenskapelige oppgaver, for å oppmuntre til videre studier og til forståelse av problemene med folkenes motstand mot nye opplysninger som angår føden.
«På grunn av dens fundamentale rolle i kampen for tilværelsen har maten, foruten dette å skaffe legemet næring, fått en betydning i det menneskelige samfunn som gjenspeiles i menneskenes oppførsel. Maten kan være nøye forbundet med følelse av sikkerhet og prestisje. Den har en betydningsfull plass i mange religiøse seremonier. Den er sammenknyttet med utallige former for overtro og fordommer. På denne måten kan den vekke mange følelserglede, misunnelse, tillit, og til og med voldsom fanatisme. Alt dette må tas i betraktning når man skal prøve å forandre matvareforbruket.
- Mat som man er vant med skaper en følelse av trygghet. Omvendt, kan mangel på tilvant føde som man forbinder med den daglige livsorden skape engstelse og spenning. For eksempel, under «potethungersnøden» i Irland i 1845 og 1846, heter det at det irske folk avslo den mais som ble sendt til hjelp fra Amerika, og i noen tilfelle heller sultet enn å spise denne fremmede føde. Meget av det samme har hendt når hvete og hirse ble gitt til sultende risspisere i Asia, og da de allierte armeer innførte erte-
suppepulver til Italia etter den annen verdenskrig, spiste den sultne befolkning den med stor avsky. Under en stor krise er den velkjente mat ennu viktigere enn i normale tider.
Noen sorter mat har fått en sosial betydning som slett ikke harmonerer med næringsverdien. Mange steder har hvitt brød mere prestisje enn grovt fordi det opprinnelig var dyrere, og fordi bruken av det stort sett var forbeholdt de høyere lag i samfunnet. Av liknende grunner er den hvite ris mest ansett i mange risspisende land. I England har roastbiffen gjennom mange hundrede år vært et symbol på velstand for de fattige, som betraktet den som mat for godseiere og rikmenn.
- Innskrenkninger i kostholdet med religiøs bakgrunn spiller også en stor rolle i spisevanene hos mange folkeslag For eksempel muhammedanerne må ikke spise svinekjøtt , de fleste hinduer vil ikke spise oksekjøtt, og noen hinduiske samfunn spiser ingen mat av dyrisk opprinnelse unntatt melk og melkeprodukter, siden deres religion forbyrdemåta liv. Noen kristne sekter er også vegetarianere, og andre overholder ukentlige fastedager da intet kjøtt blir spist. Den jødiske religion forbyr svinekjøtt, skalldyr og forskjellig annen mat, og forbyr også spising av kjøtt og melkeprodukter til samme måltid. Følelsene kan gå meget dypt når det gjelder slike ting. For eksempel, en av årsakene til det såkalte Sepoy-opprøret i India (1857-58) var den hevdvunne engelske praksis å bruke dyrisk fett til å smøre patronene, som Sepoyene måtte bite åpne når de skulle lade geværene
- Skikker innarbeidet gjennom mange generasjoner har ført til at visse slags mat er utelatt fra noen folkeslags kosthold av religiøse qrunner. På den annen side gir reliqiøse festligheter betydlige tilskudd til kosthold som ellers er magre mange steder i verden . Kineserne, selv om de er meget fattige, spiser egg og svinekjøtt på årets tradisjonelle høytidsdager oq ved de spesielle seremonier som følger med fødsel , død og ekteskap Fattige greske familier spiser lam ved påsketid og om søndaqene såsant det bare er mlulig, og dette er undertiden det eneste kjøtt de får.
- Overtro og fordommer påvirker også spisevanene. I noen land tillegger man enkelte næringsmidler magiske krefter på godt eller ondt. Når man spiser dem, heter det, kan man påvirke været, avlingen, eller den seksuelle potens. Slik grunnfestet overtro er meget van-
skelig å overvinne. Endel verdifull mat blir foraktelig karakterisert som «mat for dyr» snarere enn for mennesker. I visse deler av Storbritannia er der visse grønnsaker som før ble spist av folk, som nu betraktes som «dyrefor », og nordeuropeerne i sin alminnelighet har liten smak for mais, som man er tilbøyelig til å regne som «kyllingfor».
Med andre ord, der er megen moderne gjenklang av dr. Samuel Johnsons hånlige definisjon av havre - «korn som man i England pleier å gi hestene, men som i Skottland er menneskeføde » Der er også noen land hvor det å spise visse dyr ansees jevngodt med å spise sine venner. Hesten, for eksempel, spises ikke fordi den er en aktet venn av mennesket. En gammel kinesisk bonde sa nei takk til Corned beef fra den amerikanske hær fordi han anså oksen som en god kjenning og arbeidskamerat. Men i noen deler av Asia spiser man hunder, noe som ville virke avskyelig i Nordamerika».
Andre studier utført av FAO viser at når folk flytter fra landlige forhold til byene virker det ofte til å skape en hurtigere forandring av familiens levevaner. Industrialiseringen og den økede bruk av vitenskapelig teknikk i produksjonen av landbruks- og fiskeriprodukter har klart bevist at motstanden mot å forandre sitt levevis lettere overvinnes ettersom det økonomiske nivå stiger. Men det er viktig å huske på at de fleste mennesker i de underutviklede land fremdeles er fattige, og at fattige folk har liten eller ingen anledning til å velge eller forandre sin diet. Vanligvis spiser de den mat som de selv, deres naboer og deres forfedre har brukt i århundreder, fordi det er en del av det gamle sosialøkonomiske mønster.
I de underutviklede deler av verden har kvinnene ikke den anledning til å meddele seq til hverandre som de har f. eks. i Nordamerika. I USA og Kanada kan husmødrene besøke hverandre takket være kommunikasjonene, bytte oppskrifter over telefonen og få rede på matlaqing giennom husstellkurser, aviser, magasiner, radio, og nu også over fjernsynororrrammene Den nordamerikanske kvinne er blitt en eventyrer og oppdagelsesreisende i ernæringens land. Hun stormer inn der hvor bestemor ville betenkt seg på å skride frem, eksperimenterer med nye måter til å glede qanen, og er ikke redd for å prøve ny mat og finne på nye kombinasjoner for familiemedlemmene.
KREMMASKINEN ,, Cream.-Master"
Modell 30 For 2-6 I. fløte.
Modell 35 For 1-3 I. fløte.
«OREAM-MASTER» AUTOMATISK FLØTEBLÅSER med røreverk
har hatt en enorm suksess i en rekke land, bl. a. Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits. Dette skyldes at «Cream-Master» er noe nytt og bedre. På grunn av den patenterte utførelse gir «Cream-Master»:
Stort utbytte, f. eks. volumstigning fra 3 til 9 liter, allikevel :
Fast, holdbar og aromatisk krem som ikke renner av, selv etter flere timer.
Jevn, fin konsistens, bedre enn i noen piskemaskin og større utbytte.
Med «Cream-Master» kan De bruke en blanding av fløte og melk og allikevel få en fin krem som står meget godt.
Ingen fare for smørdannelse.
Betaler seg selv i løpet av kort tid.
Beholder og underdel med kjølerom utført i rustfritt stål. - Enklest mulig betjening og renhold. - Be om å få den demonstrert.
I 1943 publiserte det nasjonale vitenskapsakademi i USA resultatene av en omfattende studie «problemene ved å skifte spisevaner». Det gikk frem at dette er ikke noe problem som kan løses helt ut i laboratoriet eller på produksjonsbåndet. Inn i denne flom av nye ideer om ernæringen må der bringes en katalysator av sunn hensyntaken til de menneskelige faktorer som kan gjøre det mulig med klar bevissthet og fritt hjerte å utnytte de goder som følger av de vitenskapelig e oppdagelser. Noen av de fundamentale problemer som møter dem som arbeider med hjemmenes økonomi når de skal arbeide med de skiftende forhold i det tyvende århundrede , fremgår av følgende sitat :
«Flytting fra gårdene til byene, flytting ut av byene til omegnen, i det hele forskyvninger av befolkningen, forandringer i livsinnstilling, forandringer i familienes levemåte, nye typer av sosial organisasjon, forandring i oppdragelse og beskjeftigelse og inntekt, forandringer i måten å omg å s - alt dette finner sted, og alt sammen påvirker ikke bare undervisningen, men praktisk talt alle profesjoner og aktiviteter. Det er åpenbart for alle som arbeider med individer, med sosiale grupper, med familier, at mange av de gamle formler ikke passer lenger. Når vi tenker giennom våre retningslinjer og programmer, hvilke av det moderne livs kjennsgjerninger må vi ta hensyn til ?»
I grunnen forandrer menneskets vaner med hensyn til dieten seg bare ganske langsomt under normale forhold . Når disse forhold forandrer seg har også maten lettere for å skiftes, men selv da er fremgangen langsommere enn på andre felter av menneskelivet såsom klær, boliger, oppdragelse og medisinsk kontroll. Maten er det siste som endres. Både medisin og mat er underlagt utallige tabuforestillinger , overtro og fordommer. Under smertenes trykk er det meget lettere å få gjennomført medisinske fremskritt enn det er når man vil gjøre vitenskapeliqe oppdagelser nyttige til å bibringe folk enn bedre ernæring. Men, der hvor man har forstått å kombinere menneskets følelsesmessige innstilling og hans behov for en bedre ernærinq, der har man gjort fremskritt, og man vil fortsette med å gjøre det. Der trenges misjonærer på det ernæringsmessige felt for å få utbredt evangeliet om den bedre levemåte og gjøre de vitenskapelige erkjennelser nyttige for menneskeheten.
242
I politikken og industrien er man nylig kommet til forståelse av den betydning som forståelsen av det menneskelige element har for å få utbredt og etablert nye ideer. Den rene vitenskapsmann som «vet hvad han vet » og vet at det han vet er riktig er kanskje den siste av alle til å godta at dette skulle være nødvendig for å fullføre hans verk
På Deres områd e , det cerealkjemiske, er det noen av de mest verdifulle resultater av vitenskapelig forskning som ikke er blitt nyttiggjort av millioner av mennesker fordi man har manglet det nødvendige apparat til å følge opp og få folk til å forstå den personlige fordel de kan ha av resultatene av den vitenskapelige forskning. Folk må læres opp til å sette pris på tingene.
Jeg har ikke forsøkt i dag å trenge til bunns i de særlige problemer som møter dere som cerealkjemikere, så som feilernæring med hensyn til protein, å holde kornet rent, eller nedgangen i brødkonsumet i Amerika. Men jeg vil gjerne understreke, etter å ha besøkt så mange steder på denne vår skiftende jord, at bruken av korn og melvarer som basis for menneskets eksistens ikke alltid vil fortsette å avta. Når disse varer er skikkelig dyrket, høstet, lagret, forarbeidet, bakt og servert, så gir de folk den største og mest økonomiske næringsverdi. Dere, som vitenskapsmenn, har fremdeles ansvaret ved å tjene de avhengige milliarder av mennesker på jorden som spiser og som bestandig vil spise de produkter som opptar dere.
Institusjoner som Fords, Rockefellers og andre har gjort, og gjør, et stort arbeide i vidt spredte deler av verden med å utvikle en bedre forståelse og bruk av vitenskapelig kunnskap. Typisk for hva man har lært på dette felt er en setning fra en artikkel av dr. J . Harrar, med tite} «Mat for fremtiden » :
«Man kan lett gjøre store forbedringer i matforsyningen ved hjelp av de kunnskaper vi har i dag, hvis vi tar hensyn til de før nevnte betingelser. Den rene og anvendte vitenskap gjør så raske fremskritt at vi kan regne med at de fremtidige landevinninger vil ble meget større enn vi hittil har sett. Det er ingen tegn til at teknikken nærmer seg veiens ende, tvert imot ser vi snarere at store vitenskapelige landevinninger fremdeles ligger foran oss. Hvis vi har intelligens og visdom til å erkjenne det menneskelige ansvar og gjøre konstruktiv bruk av våre naturlige og menneskelige resurser, kan vi se frem til
DØ SFAll
Oslo Bakerlaug har i år mistet to av sine verdifulle medlemmer, idet bakermester Emil Jacobsen og bakermester Rolf Onsrud begge er avgått ved døden i de siste dager av mai.
Bakermester E. M. Jacobsen.
Bakermester Jacobsen var født i 1888 og var medlem av Oslo Bakerlaug fra 1930. Han har hatt en rekke tillitsverv i styret og i komiteer samt i laugets Understøttelseskasse hvor han deltok som styremedlem og i de senere år som viseformann.
E. M. Jacobsen drev sin velrenommerte bakerforretning i Akersgaten i Oslo, og forretningen er nå under hans sønns ledelse.
Bakermester Jacobsen deltok i de senere år ikke lenger så aktivt osm tidligere i organisasjonsarbeidet, men hans logne, rolige vesen gjorde ham usedvanlig avholdt og aktet blant sine kolleger. Hans rettskaffenhet og greie opptreden skaffet ham mange venner.
Bakermester Rolf Onsrud.
Bakermester Rolf Onsrud var av gammel bakerslekt, idet hans far drev bakeri i Oslo i mange år, og bedriften ble overtatt av ham etter farens død. Firmaet har vært medlem av Oslo Bakerlaug fra 1919.
en bedre verden i fremtiden og en forbedret levestandard for alle.»
Dere kan, på grunn av trening, utdannelse og hengivelse avdekke flere hemmeligheter i Guds kunnskapsmark hvorved cerealiene kan bli ennu mere verdifulle for mennesket. Dere må huske at denne kunnskap kan bare få verdi utenfor laboratoriet hvis den legges frem for forbrukerne verden over med en gjær av intelligente menneskelige relasjoner, bakt i en ovn av sympatisk forståelse, og ikke tillater den å bli brent opp av intoleransens glødende kull overfor dem som, selv om de er ulært,e, har en medfødt intelligens og har krav på samme respekt som dere.
Det var helt plutselig at Rolf Onsrud ble revet bort, midt i sin fulle arbeidskraft. Han var jo, som de fleste vet, gått over i et annet yrke, men hans kjærlighet til Oslo Bakerlaug bandt ham til kollegene her, slik at han opprettholdt sitt medlemskap helt til sin død.
Vi som kjente Rolf Onsrud måtte beundre hans strålende humør og hans varme hjertelighet. Han var i alle forhold venn og kollega på samme tid. Han hadde et rikt overskudd av humør og det ble derfor aldri smil-løst der hvor ·Rolf Onsrud var med.
I organisasjonslivet deltok han i mange år, som styremedlem i Oslo Bakerlaug og han var også i en rekke år medlem av valgkomiteen i Bakermestrenes Landsforening. Han interesserte seg levende for organisasjonslivet, og han unngikk aldri å delta såfremt ikke helt tvingende grunner var tilstede. - Også hans frue, fru Lilly Onsrud er sterkt opptatt av foreningslivet og var i mange år formann og nu æresmedlem i Oslo Bakerlaugs Dameklubb.
Kolleger som Rolf Onsrud går ikke bort uten at der blir et stort savn etter ham. A.D.
Ovenstående var forutsatt inntatt i et tidligere nummer av bladet, men kom ved en beklagelig feil på avveier, hvilket vi dypt beklager.
- Du blir ikke rik av det du tjener, men av det du sparer. (Benjamin Franklm)
A KTI ESE LS KAB ET
S.
Hec kao V,enaa m"g,na g; Dem ,jamn td et yppeclig resultat, som ytterligere vil befeste Deres gode renome hos kundene. Vienna margarin er meget godt egnet tor wienerbakst, og er utmerket også til tertedeiger . Med sin velkjente smidighet og innrullingsevne er Vienna margarin særlig god å ha nå i den kalde årstid
VIE~~Å MARGARIN
Styremøte i landsforeningen
Landsforeningens styre var samlet til møte 1. oktober, og av de saker som var oppe til behandling kan nevnes :
Tariffoppgjøret og prisløsningen.
På grunn av omkostningsøkningen ved tariffoppgjøret i sommer, hadde landsforeningen anmodet prismyndighetene om nødvendig priskompensasjon. Da imidlertid vårt krav ikke ble imøtekommet helt ut, hadde man i et brev til Prisdirektoratet tatt forbehold om å komme tilbake til det som ikke var blitt inndekket.
Riksyrkesutvalget for bakere.
Da funksjonstiden for det tidligere utvalg nå var opphørt, besluttet man å oppnevne følgende som landsforeningens representanter i den kommende periode :
Bakermester Victor H. Holte, Sandefjord med varamann: bakermester Erik Bekkevold, Gjøvik
Bakermester Kaare Nordby, Oslo med varamann: bakermester Ernst Hedman, Kongsvinger.
Rettssaken om prisutjevningsavgiften.
Som tidligere meddelt i bladet, avsa Høyesterett 31/8 d. å. dom i prismyndigheten es favør.
Av det beløp som de inter esse rte bedrifter i sin tid hadde innbetalt til ankesaken for Høyesterett står der til rest et beløp på ca. kr. 5.000.- etter at alle utqifter er betalt.
Styret besluttet å godskrive de enkelte bedrifter for det beløp som står til rest, som andel i bedriftenes kontingent til landsforeningen i 1957.
Produktivitetssaken.
Landsforeningen hadde som svar på sin søknad til Norsk Produktivitetsinstitutt mottatt meddelelse om at man var bevilget i alt kr. 47.000.- til et rasionalis e ringsnroqram i bakerfaget : av dette beløp er kr. 6.000.- r ese rvert til et «Kontrollorgan for bakerimaskiner » som skal ha til oppgave å stå til tjeneste med detaljerte opplysninger om det maskinelle ut s tvr som tilbys bransien, for de bedrifter som har til hensikt å gå til nyanskaffelser. Saken vil senere bli gitt utførligere omtale i bladet.
Landsforeningen har tidligere oppnevnt et produktivitetsråd til å behandle rasjonaliseringsproblemene i faget i forbindelse med bevilgningen fra Produktivitetsinstituttet, og dette råd vil derfor bli samlet til drøftelse av hvorledes rasjonaliseringstiltakene best vil kunne gjennomføres.
Yrkesopplæringen.
I representantskapets møte 29 mai d. å. ble der besluttet å anmode styret om åta opp til vurdering hva som eventuelt kunne gjøres for å aktivisere yrkesskoleundervisningen i bakerfaget, for derved å søke å råde bot på den utilstrekkelige tilgang til faget. - I den forbindelse ga formannen en redegjørelse for de foreliggende planer for utbyggingen av yrkesskolevesenet i landet.
Styret besluttet i første omgang å gjøre henvendelse til endel distrikter for å søke å bringe på det rene hvorledes det nå forholder seg med tligang til faget, og om distriktene kan tenke seg at utbygging av yrkesskolene vil kunne føre til økt tilgang på læregutter.
Håndverkslovens revisjon.
Man hadde fra Norges Håndverkerforbund mottatt til uttalelse håndverkslovkomiteens innstilling til ny lov, med anmodning om eventuelt å avgi uttalelser til det fremlagte forslag.
Styret fant ikke grunn til å avgi noen bemerkninger til lovkomiteens innstilling
Melkeprisene.
Der forel å en henvend e lse fra Bergens Bakermesterlaug hvor der ble pekt på den store skjevhet som det nå er mellom de priser som betales av industrien, herunder bakeriene og de priser som betales av publikum for alminnelig helmelk og for kulturmelk.
Det ble besluttet å tilskrive Prisdirektoratet og påvise skjevheten i de nå gjeldende prisbestemmelser med samtidig anmodning om at prismyndighetene ved fremtidige reguleringer av melkeprisen er opmerksom på forholdet.
I tilslutning til styremøte den 1. oktober ble der holdt møter med henholdsvis Statens Kornforretning og styret i Den norske mølleforening.
T ø R R M E L K
Vi leverer førsteklasses !ørrmelk lo lvper fra et av Skandinavias mest moderne an• legg , Hedmark Tørrmelk :
Skummetmelkpulver:
120 kg . eller mere . ............ . .... pris kr. 3.80 pr kg
Under 120 kg . . . . . . . . . . . . pris kr. 4.05 pr . kg
Helmelkpulver - 28 ° /0 lett:
120 kg. eller mere pris kr. 6.75 pr. kg
Under 120 kg . . . . . pris kr. 7.00 pr kg
Melkepulveret leveres i sekker a 40 kg c.i.f. nærmeste skips, jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes.
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter.
Oslo Med hilsen Tlf. 68 19 60
OKI KARDEMOMME-AROMA
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
Det er mange saker som BLF's styre arbeider med på langt sikt, såsom kjøringsgodtgjørelse, mel fra 2 møller, spørsmålet om tomsekkene, og importmelet, for å nevne de viktigste. Sant nok så kom man ikke til noen konkrete løsninger denne gang heller, men det skal sies at fra Kornforretningens side ble det vist all mulig imøtekommenhet, og når man ikke er kommet videre skyldes det utenforliggende hensyn som Kornforretningen ikke er herre over.
Vi brakte jo for ikke så lenge siden den triste nyhet at det allikevel ikke ble noe av de lysere meltyper som man faktisk hadde gledet seg til. Prisdirektoratet sa nei.
Kornforretningen hadde nedlagt et stort forhåndsarbeide for å tilrettelegge alle konsekvenser av et slikt skritt, og man kan trygt si at skuffelsen var like stor her som hos bakerne. Som vi før har nevnt, er hele spørsmålet et regnestykke. For å dekke en lavere utmaling må vi importere mere korn, det er så, men til gjengjeld får vi mere mølleavfall til kraftfor, som vi også trenger. Og som et tredje moment kommer importmelet inn Dette melet, som man opprinnelig begynte å importere fordi det var så billig at vi sparte en god del valuta vad å bruke det, var lenge av tvilsom, eller rettere sagt altfor variabel kvalitet, og dette brakte mangen gang bakernes tålmodighet til bristepunktet. Men alle importerte partier ble analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet. Av tekniske grunner kunne dette ikke gjøres før melet var kommet i land i Norge, men resultatene ble nøye overvåket av Kornforretningen, som etterhvert fikk sjaltet ut de møller som ikke holdt mål.
Mens mange bakere på grunn av ujevnheten sluttet med å bruke importmel, var det andre som hadde festet seg ved bestemte merker som de fikk erfaring for var gode, og som fremdeles importeres Vi kan altså si at vi i da9 importerer et meget mindre antall merker enn før, men at de som fonnes er så gode at det er mange som vil ha dem.
I mellomtiden er de norske møllers kapasitet for hveteformaling øket nok til å dekke landets behov for finsiktet mel, og det er da i og for seg
a., . varemerke
DARRES GATE 3
liten grunn til å opprettholde importen av mel. Men om den skal kunne sløyfes, da må man også by bakerne et mel som kan måle seg med kvaliteten av det importerte, og det kan det ikke alltid med den utmaling vi har i dag. Riktignok heter det at det amerikanske mel også skal være utmalt til 800/o, men meget tyder på at produsentene heller går noe under, da det ville koste dem uforholdsmessig meget arbeide å overvåke at prosenten holdes nøyaktig, særlig fordi de amerikanske møller neppe er innrettet for så høye utmalinger.
Kan man altså senke utmalingen på det norske mel noe, skulle det være mulig å levere en kvalitet som kan hevde seg i konkurransen, og vi ville få den innsparte importverdi på kreditsiden Skal man ha håp om å vinne frem, og tanken om et lysere og bedre bakedyktig mel er ikke oppgitt - så må man få Prisdirektoratet til å godta dette syn, og her er Kornforretningen og bakerne helt på samme linje. Konferansen forløp da også i beste forståelse, og man hadde anledning til å utdype bekjentskapet ved en etterfølgende middag hvor Statens kornforretning var vertskap med direktør Hogna i spissen. Det er nylig gjort den forandring i Kornforretningens administrasjon, at direktør Storleer, som tidligere hadde kraftforavdelingen, nu også er blitt sjef for salgsavdelingen, og det var derfor meget verdifullt at direktøren og styret i BLF fikk anledning til å bli kjent med hverandre . De øvrige saker er det dessverre ikke stort å si om. Alle landets møller på to-tre nær er nu gått over til ventilsekker, og om dette er bra for møllene, så gir det vanskeligheter med bruken av de tømte sekker. Den nye fasong gjør dem nemlig så små at de ikke rummer samme kvantum av landbruksvarer, som poteter osv. som de tidligere snutesekker. Enten må man få de interssert brukere av tomsekker til å gå med på å pakke mindre kvanta i ventilsekkene så de kan gå inn i handelen som tidligere, eller man må få en ordning så de kan kjøpes tilbake som råstoff av papirfabrikkene til en rimelig pris. Der arbeides etter begge disse linjer, men det er for tidlig ennu å antyde noen resultater.
På Trabias solmettede jord
pa Sicilia, vokser fruktene til ,år nye populære
~ PALERMO ~
SU KAT
Rikt:>lig rned ,;ol og varmt' gn disse trukter deres særpregede smak og kra ltige aroma
\'å1 Palermo "ukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få fre111 den lriskt og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige ,ukat. HYis Dt:> ikke allerede bruker den, bør De gjøre et forsøk straks.
V 11.r mkat /øres ai Baker-. Conditor- og Kolonialgrossister.
Uen 1;ode ,;uka! 1il , fen nmPligr- pns.
En ypperlig sukat f01 honningkaker
HANS CLAUSSENS FA-RIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
OKI SPESIAL-PULVERE
«KAMEL » bakepulver, Vanilje krempulver , Småkakepulver og Cakepowder
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
Oslo Kjemiske Industri Reg vat"emerke
L'Orsa & Clausen
Årsmøte i NO-BA-KO
Årsmøtet var i år henlagt til Rundhaug Hotell, Bardu i Målselv i dagene 1. og 2. september.
Fremmøtet var denne gang svakt i forhold til tidligere år, :rhuligens på grunn av enkelte møtekollisjoner. - Som gjester møtte bakermester
F. Martens, -Bergen, bakermester Einar Møinichenfra Statens Kornforretning, disponent Eckhoff fra gjærfabrikken i Trondheim, o. r. sakfører Beverfelt for Norges Conditormestres Landsforening og direktør Dawes, Bakermestrenes Landsforening.
Møtet ble åpnet av formannen, bakermester Peder Moen som åpnet med å hilse gjestene velkommen og han mintes med noen få ord bakermester Sommernes, Lødingen, som i årets løp var avgått ved døden. - Som møtets dirigent ble valgt bakermester K. A. Høier, Bjerkvik.
Årsberetning og regnskap foranlediget ingen diskusjon og ble vedtatt enstemmig
Valget hadde følgende utfall :
Peder Moen, Harstad - formann
Leif R. Johansen, Harstad, nestformann
H Moland, Hasvik
E. Fjelldal, Borkenes
0. Sandberg, Svolvær.
Etter valget hadde man endel diskusjon om melforsyningen i Nord-Norge, hvor bakermester Rolf Holm, Tromsø redegjorde for sitt syn på disse spørsmål. Hertil ga bakermester Møinichen, Statens Kornforretning endel orienterende opp}yfninger. - Bakermester F. Martens ga en oversikt over Bakermestrenes Landsforenings arbeidsoppgaver samt et kort referat av årets landsmøte. Undertegnede redegjorde for sommerens tariffoppgjør og prisløsningen som følge av dette. 0. r. sakfører Beverfelt ga deretter endel orientering om den nyopprettede «Kakeformidling» samt Norges Conditormestres Landsforenings arbeide med produktivitetsspørsmål.
Der var interesse for å få arrangert instruksjonsaftener for butikkbetjeningen i Bodø, Tromsø, Harstad og Narvik, og på anmodning
GATE 3
av Rolf Holm lovet undertegnede å sette seg i forbindelse med reklamesjef Roar Bryhn og A / S Margarincentralen for å få arrangert slike instruksjonsaftener. (Her kan jeg med en gang innskyte at slike aftener ble arrangert i Bodø den 24 / 9, i Tromsø 25 / 9, i Harstad 26 / 9 og i Narvik 27 / 9, og alle disse var meget vellykket.)
De arrangementer som var lagt opp i forbindelse med årsmøtet var ikke særlig begunstig3t av været, så det ble i grunnen middagen om aftenen som ble det sentrale arrangement. Her var det taler og sanger som seg hør og bør.Formannen, Peder Moen talte for s:J.mmenslutningen og dens arbeidsoppgaver, A. de C. Dawes hilste fra landsforeningen og bakermester F. Martens talte for det smukke kjønn.
Det var synd at ikke flere fikk del i de saker som var oppe, men til neste år er det 10 års jubileum i sammenslutningen, og det skulle forbause meg om det ikke da blir et mannsterkt fremmøte A.D.
Arsmøte i Sørlandsringen
Sørlandsringen holdt sitt årsmøte på Fevik Hotell lørdag 13. oktober. Der var møtt frem ca. 35 medlemmer, samt o. r. sakfører Beverfelt fra Norges Conditormestres Landsforening og direktør Dawes fra Bakermestrenes Landsforening.
Under møtets åpning takket bakermester Wiborg Thune, Kristiansand S. for områdesammenslutningens hilsen til hans 70 års dag, og det var en opplevelse for de som var tilstede å høre hans varme interesse for at sammenslutningen skulle bli så sterk som mulig.
Møtet ble ledet av formannen, bakermest,er Lars B. Kullerud, og sekretæren, revisor Martin Hansen leste årsberetningen samt regnskap og forslag til budsjett som alt ble enstemmig vedtatt.
Som revisor valgtes bakermester Axelsen, Kristiansand S.
Deretter redegjorde undertegnede for landsforeningens arbeide i den senere tid og ga en
-trdeJIMt fot Df;re6 ,vaRm I H.F 26
Selvfølgelig
Veien til bedre varer og større fortjeneste går gjenao111
HOBART!
Når De anskaffer HOBART, har De lagt grunnen til øket fortjeneste gjennom bedre varer og mer rasjonell drift. HOBART arbeider grundigere og raskere. Straks De ser HOBART røreapparaters planetrotasjon, forstår De hvorfor HOBART er kjent og foretrukket for hurtigere og grundigere arbeide. HOBART bearbeider alle porsjoner, selv de minste, like effektivt fordi HOBART-beholderen har sfærisk bunn. Det finnes ingen dødpunkter.
I over 40 år har HOBART vært ledende i Norge, og i dag er mer enn 6.000 HOBART maskiner i drift her i landet. Navnet HOBART er en garanti for kvaliteten.
Henvend Dem til generalagenten for Norge:
BERKEL A/S
Tomtegaten 13, Oslo, tlf. 41 70 03
orientering om iønns- og prisoppgjøret i sommer. 0. r. sakfører Beverfelt redegjorde for den nyopprettede «Kakeformidling » og rasjonaliseringstiltakene i konditorfaget.
Man diskuterte endel om melordningen, og der var stor interesse for å få datostemplet mel fra møllene, et spørsmål som det ble henstillet til landsforeningen å ta seg av.
Men besluttet å henlegge neste årsmøte til Kristiansand.
Etter møtet var der middag hvor også endel av medlemmenes damer var møtt frem. - Formannen talte for sammenslutningens sekretær, revisor Martin Hansen som svarte i en usedvanlig fornøyelig og humoristisk anlagt svartale, mens o. r. sakfører Beverfelt bega seg ut på vanskeligheten med det smukke kjønn. Undertegnede takket for maten og bragte en hilsen fra Landsforeningen.
Ved kaffen ga driftsbestyrer Evensen en orientering om margarinproduksjon og margarinkvaliteter til bakeriene, og siden var det dans til langt på natt.
Etter generalforsamlingen var det et usedvanlig vellykket bord. Den som en gang har vært til stede ved Stavanger-bakernes middager er imponert over det gode humør og den sangerglede som bakerne i Stavanger har. Det skiftet under hele middagen mellom sanger og taler, og særlig bemerket man seg denne gang viseformannen Marcus Olsens «respektløse» tale til sin formann da han overrakte en sølvvase med blomster som takk for hans innsats som formann gjennom mange år. Ellers var der en rekke andre talere som både var gode og kortfattede.
Samværet i Stavanger har man inntrykk av spleiser Stavanger-bakerne sammen og dette fremmer det kollegiale samarbeide mellom standsfellene. A. D.
Farsdag er søndag 11. november
Sørlandsringens formann er fortsatt Lars B. Kullerud, Kristiansand.
A D.
Arsmøte i Stavanger Baker-og Konditormesterlaug
Stavanger-lauget avholdt sitt årsmøte i Stavanger Håndverkerforening lørdag 20. ds. under ledelse av formannen, bakermester Alf Fredriksen, og hvor lauget hadde vært så elskverdig å invitere undertegnede som gjest.
Formannen mintes 3 medlemmer som var gått bort siden forrige årsmøte. - Sekretæren, o. r. sakfører Willumsen leste årsberetningen og regnskapet som begge viste at lauget har hatt et meget godt år, ikke minst på grunn av at de hadde det store arbeide med landsmøtearrangementet i sommer. Av årets overskudd besluttet man å overføre kr. 2.000,- til laugets understøUelseskasse.
De etter loven uttredene styremdlemmer ble gjenvalgt slik : Alf Fredriksen, formann Marcus Olsen, viseformann, (gjenv ) Fjetland (gjenv.)
varamann : Knut Skjeldal
Revisorer: Bakermester Erland og Disponent Omland.
Søndag 11. november er det FARSDAG. Tiden går fort og det er nødvendig jo før jo heller å forberede vindusutstillingene og annonseringen til FARSDAG. Bruk årets plakat fra FARSDAGSKOMITEEN i Deres utstillinger og annonser. Plakaten er trykt i mange farver og i 3 formater. FARSDAGSPLAKATEN er et utmerket blikkfang som trekker kundei: og skaper pluss-salg. Propagandaen for FARSDAG vil i år som tidligere bli understøttet ved annonser i dagspressen og ved utsendelse av matriser og artikler til aviser over hele landet.
Forsøm ikke å benytte Dem av FARSDAGSKOMITEENS salgsfremmende reklame, men rekvirer materiellet nå mens De er sikker på å få det De bestiller. Send straks Deres bestilling til F ARSDAGSKOMITEEN, Roald Amundsens gt. 1, Oslo.
På flere steder formidler bransje- eller kjøpmannsforeningene fellesbestillinger av FARSDAGSMATERIELL, f.eks.: Manufakturkjøpmennenes Landsforening, Oscarsgt. 42, Oslo, Stavanger Kjøpmannsforening v/ o. r. sakf. G. Selmer, Handelens Hus, Stavanger. Ålesund Manufakturhandleres Forening v / sekr. A. Engeset, Ålesund.
Følgende materiell for 1956 kan leveres omgående:
Farsdagsplakat 70 x 100 cm,
» 50 X 70 »
» 25 X 35 » kr. 10.- pr. stk )) 7.- )) )) )) 5.- )) ))
Annonsematrise av FARSDAGSPLAKATEN
49 x 66 cm, kr. 6. - pr. stk.
25 X 37 » » 5.- » »
A propos insektmidlene!
Vi har mottatt følgende :
I dagspressen er det i nntatt og til en del fagblad er det på foranledning av Oslo helseråd sendt en kunngjøring av følg·ende ordlyd :
«Det er i næringsmiddelutsalg og bedrifter forbudt å anvende giftige insektsdrepende midler på en slik måte at matvarene kan bli forurenset. »
Ifølge Næringsmiddellovens alminnelige forskrifter § 11 er det i lokaler og på steder hvor næringsmidler ervervsmessig tilvirkes, oppbevares eller omsettes ,forbudt å oppbevare eller bruke giftige stoffer.
Med helserådets samtykke kan dog giftige stoffer anvendes til å rense og desinfisere.
Det har imidlertid vist seg at det forekommer bruk av giftige stoffer for å bekjempe fluer, andre skadeinsekter , rotter og mus i næring smiddelutsalg og -bedrifter, samt lagre for slike, uten at helserådets samtykke er innhentet.
Da det kan bli tale om bruk av stoffer med forskjellig slags giftinnhold, er det vanskelig for helserådet å gi fullstendig detaljerte forskrifter om oppbevaring og bruk av slike stoffer, og en har derfor funnet det nødvendig spesielt å presisere at det alltid er forbudt å anvende slike
bekjempelsesmidler på en slik måte at matvarer kan bli forurenset.
De fleste slike stoffer som er i handelen er imidlertid underkastet bestemmelser som er gitt i plakat om handel med gifter, apotekervarer og andre varer av 26 / 2 - 1954.
Da det der finnes bestemmelser om at giftstoffer bl. a. skal forhandles i originalpakninger , med spesiell merking og påskrift med advarsler og bruksrettledning, henvises det ved bruk av de forskjellige midler til dette.
Vær i alle tilfelJe oppmerksom på følgende : Oppbevar giftstoffer godt skilt fra matvarer.
Fyll ikke giftige stoffer i beholdere som er beregnet for matvarer eller som kan forveksles med emballasje for matvarer eller flasker for leskedrikker.
Les merkelappen og merk bruksanvisningens advarsler.
Beskytt øynene og huden når De bruker insektsdrepende midler.
Vask Dem godt etter bruken og ta straks av klesplagg som er forurenset av disse stoffen e Påse at ikke næringsmidler eller beholdere for næringsmidler blir utsatt for sprøytevæske eller damper av insektsdrepende midler eller blir forurenset med rottegift.
Les bruksanvisningen hver ga41g De bruker stoff som er giftig . Oslo, den 9. oktober 1956 Avd. for næringsmiddelkontroll J Motllatt.
Til salgs
«Calefax» oljefyring billig tilsalgs. To likestrøm-motorer på 1 og 2 kW samt en igangsetter, svært billig.
A. Ellingsen, Jondal.
Kunngjøring fra Oslo helseråd
Det er i næringsmiddelutsalg og -bedrifter forbudt å anvende giftige insektsdrepende midler på en slik måte at matvarene kan bli forur,enset.
Ung bakersvenn søker arbeid
Ekspedisjonen anviser.
HJALMAR Å. ÅMUNDSEN A/s
OSLO
Etabl e rt 1901 - Telef .: 421249-420243-425604
[ANBEFALER SIN
SPESIAL-
F O R R ET N I N G for BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemi s k fabrikk
Syltetø y fabrikk
Kr y ddermølle
B a k e ri i n v en tar og v er k tø y
Alle slags bakerimaskiner
Essens er, Kakepapir
Alle s l ags bakerkl æ r
V.å!it
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres . Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter.
De viktigste eksportlandene er :
U S.A
Canada.
Sovjetsamveldet . Argentina.
Australia ,
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Furuten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
4,~~ HINOO HVETEMEL
Etter en fullstendig ombygging av vår mølle til det pneumatiske system, anbefaler vi vårt
K O H I N O O R hvetemel med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesiel1le formål, anbefaler vi vårt
