OKTOBER 1955
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAK ERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr Augustsgt. 23, Os lo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Dire ktør Dawes pri v 44 66 45
et Amerikanske Institute for Baking i Chicago driver en virksomhet som etter alt å dømme ligger temmelig nær opp til vårt eget bakerlaboratorium, omenn i en ganske annen målestokk. Foruten forsknings- og forsøksoppdrag drives der en utstrakt kursvirksomhet på nær sagt alle felter som har med bakeridrift å gjøre. Typisk for forholdene er at disse kursene er ganske annerledes spesialisert enn her hjemme - med de store forhold som råder er det jo rimelig at der er bruk for spesialister i stor utstrekning . Ett av de felter man i de senere år har viet stor oppmerksomhet, er det som er nevnt i overskriften over denne artikkel.
Hva skal vi egentlig oversette dette med? Man har en umiddelbar følelse av at det har noe med det sanitære å gjøre, men det er uendelig meget mere enn det. Faktisk kan man mest treffende si at ordet har med alt arbeide i bake.i.et å gjøre, som ikke omfatter selve bakeprosessen. En gjennomgåelse av programmet for et kursus som nylig ble holdt der borte, kan fortelle litt om det :
Først omtales hvordan man skal legge opp programmet for sin «sanitation » og bedømme hvordan bedriften ligger an i forhold til det ønskelige nivå. Og så går man løs på enkelthetene. Det viser seg at stell og pass av råvarer går inn i programmet, hva de tåler og ikke tåler, hvordan de bør lagres, og hvordan man skal inspisere sitt råvarelager og være på vakt mot ødeleggelser. Man får høre om skadeinsekter og midler til insektsbekjempelse, herunder også røkning av lokalene. Gnagere, dvs. først og fremst rotter, er viet stor oppmerksomhet. Man får høre om deres vaner og levevis, hvordan de skal bekjempes, og det hele illustreres med en film om rottene.
Det er interessant at vedlikehold av gulver er viet en bred omtale Det er også et felt som er verd å vise oppmerksomhet. Alle vet at dårlige gulver er en kilde til stadig ergrelse, og det sier seg selv at sprekker i gulvene også hygienisk sett er meget uheldig. De går fulle av skitt og lort, fuktighet kommer til, og der dannes yngleplasser for utøy og bakterier. Vegger og tak bør naturlig omtales i denne forbindelse.
Her hjemme har vi jo en del å gå etter i Næringsmiddellovens alminnelige bestemmelser, supplert med de vedtak som måtte være gjort gjeldende i de enkelte kommuner. I Oslo f. eks. er det påbudt at veggene skal være flisekledd til 1,50 meter over gulv. Om vegger og tak heter det at de skal være holdt i lyse farver, glatte uten sprekker, og vaskbare. Men forskriftene sier ingen ting om hvordan man lettest skal kunne oppfylle disse betingelser, og hvordan man bør velge materialene slik at vedlikeholdsarbeidet blir minst mulig. Det er sannsynlig at amerikanerne har en del å lære oss her.
Hvor stor vekt man derover legger på et tilfredsstillende renhold, så vi engang i en samlefabrikk for biler i Stockholm, bygget etter amerikansk mønster. Det var betonggulv, men inntil veggen og en fotsbredd oppover var det hvitmalt, for, som man sa : Det er inn mot veggene at skitten samler seg, og når det er hvitmalt, kan man ikke unngå å se den !
På programmet står også alt utstyr til bakeriene, redskaper, maskiner, emballasje og transportmidler. Alt må være slik konstruert at det ikke samler skitt på den ene siden, og at det må være lett å holde rent, på den annen - også en ting som er verd å ha i erindringen for alle som har med bakeribedrift å gjøre. Og hvorfor det må være sån, får man forklart ved den etterfølgende gjennomgåelse av bakeriologiens grunntrekk. I tilslutning til dette får man beskrevet forskjellige metoder for rengjøring på tørr og våt vei . Og så først er man preparert til å lære om det som blir kronen på verket, nemlig den egentliqe bakerihygiene, hvorunder naturlig også faller den personlige hygiene, og behandlingen av næringsmidler.
Det e r forståelig at i riktig store bedrifter vil etterlevelsen av dette programmet være så krevende at det må egne spesialister til, som har full dag med disse oppgaver. Men i de mindre bedrifter, slik som det ligger an hos oss, må en-
hver være sin egen helseinspektør. Det er et tillegg til alt det annet man har å fare med, og tilsynelatende ikke produktivt, men bare tilsynelatende. En dårlig hygienisk standard slår tilbake kvalitetsmessig, og ryktes også blant kundene. Det arbeide man ofrer på å holde sin. bedrift slik at man når som helst kan ta imot uventede visitter i sine lokaler uten å rødme, det har man rikelig igjen.
En roterende ovn som siden i sommer har vært i drift i Madla Handelslag har ifølge Stavangeravisene tiltrukket seg adskillig oppmerksomhet hos de ca. 30 bakermestre som har hatt anledning til å se den. Ovnen, som er bygget av Stavanger Elektroindustri ved hr. Gabrielsen, er en roterende brettovn med 11 bretter som tilsammen svarer til 34 plater. Tiden for ett omløp er 2,8 minutter, og dette er ikke fo:r;:tere enn at plater eller andre varer kan settes på eller tas av under gangen. Man kan også stoppe ovnen under betjeningen, om man ønsker. Det er lett å holde øye med stekningen, og det er ingen ting i veien for å bake flere forskjellige sorter samtidig.
Ovnen kan betjenes av en mann, og den angis å kunne ta unna for seks bakere i full virksomhet. Hvis man vil tømme ovnen helt under gang, kan dette gjøres av to mann under ett omløp eller snaue 3 minutter. Den er 5 meter dyp og sparer plass både i forhold til uttrekksog innskuddsovner, idet man slipper enten gulvplass til å dra herdene ut, eller , svingerummet for stakene. Varmeøkonomien er god, idet var•metapet gjennom åpningen er meget litet, og isolasjonen holder strålingstapet nede. Strømforbruket er angitt til ca. 16 kW om dagen under drift, og 6 om natten.
I innkjøp faller den roterende ovn dyrere enn en uttrekksovn, men dette skal man altså vinne inn ved hjelp av bedre varmeøkonomi, plassbesparelse og enklere betjening. Ifølge avisene skal driften av den nye ovn være meget tilfredsstillende. Ovner av denne type kan leveres i mange størrelser. Den neste bestilling, som skal være adskillig større, skal gå til Haugesund.
Tørken som har plaget oss i sommer har vært et lokalt fenomen, begrenset til det sydlige Norge , Midt-Sverige, Danmark og Storbritannia. Disse landene, hvor man nok må regne med svikt i kornavlingene, e,r ikke produsenter i en slik målestokk at det merkes i verdensstatistikken. Det øvrige Europa har hatt et godt år, og det meldes at land som Frankrike og Tyrkia vil ha like meget tilovers for eksport som i fjor. De oversjøiske storprodusenter melder om store avlinger, og disse kommer i tillegg til de svære lagre fra forrige høst som fremdeles er uomsatt. På den måten kommer disse landene i alvorlige vanskeligheter, for en fri omsetning av alt dette korn ville trykke prisene så langt ned at følgen ville bli kaos på verdensmarkedet.
Det er ennå ingen som har funnet noen løsning på dette problem. Det tragiske er at 2 / 3 av jordens befolkning faktisk lever under forskjellige grader av underernæring, og selv om alle de oppsamlede overskudd av landbruksvarer ble fordelt, ville det likevel ikke bli nok til alle -- men de som trenger det mest har ikke
råd til å kjøpe. Et lyspunkt får man si det er at ett av de store underskuddsland, India, venter en meget god høst i år, men det letter jo ikke problemene for dem som sitter med lagrene.
Tilsynelatende har det vært endel bevegelse i de siste måneder, handelen har vært så livlig at det har vært sterk rift etter tonnasje for hveteskipninger. Landene i Østsonen har kjøpt en god del i Kanada, men det blir likevel bare som en dråpe i havet. Og omsetningen forøvrig ble stimulert av det faktum at en rekke importland, som hadde tæret på sine lagre i håp om å kunne gjøre nye, billige innkjøp, er blitt skuffet i disse forhåpninger. Nå må altså lagrene kompletteres igjen, og prisene er ikke falt i mellomtiden.
Hvetehøsten for kornåret 1954-55 er beregnet til 6825 mill. bushels eller ca. 185 mill. tonn, mens de overliggende partier fra tidligere år i de store eksportland er beregnet til 1600 mill. bushels eller ca. 43 mill. tonn. Enda avlingene er noe mindre enn de foregående år, og USA gikk inn for å begrense hvetearealene så meget
av O s lo Bakerlaugs jubileumsbok , Einar Møinichen /A de C. Dawes :
selges gjennom Oslo Bakerlaugs sekretariat, Kr Augustsgt. 23, Oslo
Samtlige eksemplarer er nummerert. - 300 sider.
Pris pr . eksemplar, innbundet - kr. 25, -
Boken er ikke bare en beretning om Oslo Bakerlaug fra 170 I, men gir et interessant bilde av fagets utvikling i Norge gjennom ca . 250 år .
Klipp ut
Undertegnede bestiller herved ...... _ eksemplar (er) av Oslo Bakerlaugs historie : « LADEN ER ÅPEN »
uncl~l'Skrift
Kr. 25 , - følger vedlagt i kontanter /sjekk. Boken best sendt mot postoppkrav *) ,
* ) Stryk det som ikke pa s s er.
postadresse
~næ4 Yal4enwlle
TELEFON 16 755 - TELEGR.ADR.: VALSEMØLLEN BERGEN
IIVETE fll\E.'-
Matador-ovnen bygges i følgende størrelser :
Nr. 0 med 4 herter av d~mensjon 1250 X 600 mm = 0.75 m2 pr. hert. Ialt 3 .0 m 2 bakeflate .
» 1 med 6 herter av dimensjon 1250 X 600 mm = 0.75 m2 pr. hert. Ialt 4.5 m2 bakeflate.
» 2 med 6 herter av dimensjon 1600 X 600 mm = 0.96 m2 pr. hert. Ialt 5 75 m2 bakefl.
» 3 med 3 herter av dimensjon 2000 X 1200 mm = 2.40 m2 pr. hert. Ialt 7.2 m2 bakeflate .
Ovnene kan leveres for kull-, gass-, olje- eller elektrisk fyring. De kan også leveres for 2 forskjellige fyringsarter, f. eks. kull og gass og kan da på få timer
Matador-ovn i 3 etasjer. omstilles fra den ene fyringsart til den annen
Ved hjelp av egnede påsetningsapparater kan betjening foregå meget hurtig.
Meget brenselsbesparende. Gir 1ste klasses bakervarer. -
Forøvrig leverer vi komplett materiell for større og mindre bakerier og konditorier.
Prospekt og nærmere opplysninger på forlangende.
Pilestredet nr. 75 c. Telegramadr. «OSMUND»
Telefon 46 38 40
«Si det med kaker!» - Konditorene vil innføre kaketelegrafen.
På Norges Conditormestres Landsforenings årsmøte i Kristiansand 6. og 7. juni, er det blitt besluttet at publikum snart skal få anledning til «å si det med kaker » - etter «Blomstertelegrafen »s oppskrift.
Hvis man vil glede en kakemons utenbys , går man bare innom sin konditor og ber ham telegrafere for eksempel en kransekake - eller en annen kake, fremtryllet av de edl~ste ingredienser, alt etter adre$satens smak.
I likhet med blomsterhandleren vil da konditormesteren telegrafere, eventuelt skrive, til sin kollega på adressestedet den bestemte ordre, og giveren kan føle seg sikker på at kaken kommer på mottagerens bord, fersk og duftende.
John Møllhausen, landsforeningens formann, håper å få «kaketelegr~fen » etablert snarest.
- Ideen er ikke ny, · sier han, i Sverige, for
som loven tillot (farmerne skal jo også leve), så forstår man umiddelbart hva slike enorme kvanta betyr, når man hører at verdenshandelen for det kommende år er beregnet til noe sånt som 930 mill. bushels, dvs. ca. 25 mill. tonn . Selv om tørken skulle før.e til øket importbehov i de nordiske land, og selv om landene bak jernteppet skulle melde seg som kjøpere i større utstrekning enn påregnet, forslår det svært litet i forhold til de uhyre kvanta man har å gjøre med.
Det sier seg selv at det koster store økonomiske ofre å holde prisene oppe, når det ligger så enorme kvanta bak og presser på. Det har vært vanskelig før, og det blir ikke lettere nå. I USA er stillingen den at regjeringen har garantert farmerne visse priser for kornet, og det ville få uoverskuelige følger om man slapp flommen løs . Man regner derfor med at den amerikanske regjering vil gjøre som den før har gjort, utsette løsningen ved å føre lagrene over i ny regning til neste år. Nevneverdige prisfall er det derfor liten grunn til å vente, men stigende kornpriser skulle man i hvert fall bli spart for.
Det er ennå litt for tidlig å uttale seg om hvor store reduksjoner tørken har bevirket på kornavlingene her hjemme. Det vi produserer av matkorn er jo forsvinnende i forhold til behovet - vi må alltid dekke det vesentlige gjen'
eksempel, har kakeformidling vært praktisert lenge . Foreløbig vil vi forsøke å sette den ut i livet her hjemme, for så - hvis det blir muligå utvide kaketelegrafens aksjonsområde til utlandet. Med det mål har vi søkt samarbeide med den internasjonale konditororganisasjon, som for tiden arbeider for å realisere ideen internasjonalt.
Ved valgene på landsmøtet ble John Møllhausen overtalt til å motta gjenvalg som formann, og styret for øvrig fikk denne sammensetning: Odd Eriksen, Trondheim, nestformann, Henry Helgesen, Bergen, Arne Myhre, Oslo, Harald P. Ruud, Oslo, Reidar Hoel, Hamar og Otto Geheb, Kristiansand S Aforismer.
- En riktig bedømmelse er avhengig av gode informasjoner.
- Ta ikke Dem selv for høytidelig, for det er ikke sikkert at andre gjør det.
nom import. Hvordan det ligger an med våre forsyninger, fremgår av opplysninger til dagspressen i slutten av juli, som vi gjengir : Importen av korn og kornvarer første halvår 1955 viser en stigning på 97 100 tonn eller 55, 1 millioner kroner fra første halvår 1954. Dette tilsvarer en økning på 49 prosent, og økningen skyldes større innførsel av fortrinnsvis hvete og mais, selvom også bygg og durra utgjør store poster.
- Det er imidlertid ikke noe oppsiktsvekkende som har skjedd, understreker direktør A. Johannessen i Statens Kornforretning. - Tallene på kornimporten svinger gjerne litt opp og ned etter de muligheter man til enhver tid har i form av gunstige konjunkturer, skipningsmuligheter osv. Av denne grunn ligger første halvår endel over gjennomsnittet, mens annet halvår kommer til å ligge endel under.
På den annen side har vi for tiden svært velfylte lagre av både brød- og forkom, fortsetter direktør Johannessen . - I løpet av halvåret har vi fått realisert endel av våre planer om nye lagre, og den nye lagerkapasiteten gjør at vi har bundet en større kapital enn tidligere. Importen første halvår har kommet vesentlig fra Canada og USA, og importen annet halvår kommer for det meste fra Sovjet, slik at vi sett over en hel årsperiode får en noenlunde lik fordeling mellom hovedleverandørene.
Med Makronette er De sikker på å få førsteklasses bakverk , og den gir gunstig kalkyle og god fortjeneste.
Studer oppskriftene i vår reseptbok Våre representanter og vi selv står dessuten gjerne til tjeneste med alle opplysninger.
Kr. 4 2() pr. kg i kart. a 7 kg
Kr. 3.90 pr kg i sekker a 25 kg
Det blir bedre med Makronette !
holdt generalforsamling torsdag 14 . september 1955 i Håndverkerforeningens lokaler.
Fremmøtet var bra og de saker som var satt opp på dagsordenen ble gjenstand for en grundig behandling. Bl. a. ble det besluttet å opprette en «Understøttelseskasse » for laugets medlemmer og vedtatt statutter for denne .
Valgene fikk følgende utfall :
Oldermann : Bakermester Lars B. Kullerud,
Bisittere : Bakermester Ivar Føreland
» Ths. Hodne
» Knut Moseid (ny).
Konditormester Otto Geheb (ny) .
Varabisittere : Bakermestrene Rolf Torgrimsen og Johan Pedersen .
Revisor Martin Hansen er laugskriver.
Etter møtet var deltakerne samlet til et hyggelig samvær rundt det tradisjonelle «krabbebord ».
Laugskr iveren
Amerikafeber raser som farsott blant bakerne i Kvinesdal.
Det er ikke så svært mange bakere i en bygd som Kvinesdal. Men for to-tre år siden ble en av dem lei av å stå ved knatrauet, og så reiste han fluksens til Amerika hvor det vrimler av kvindøler fra før. Han var baker på Liknes handelslag, og da hans etterfølger hadde stått ved knatrauet en tid pakket også han kofferten og dro til U .S A. Og i disse dager forbereder den tredje bakeren på samme sted sin tur til Amerika, hvor slektningene har stilt garanti, og han kan vente seg god fortjeneste
I mellomtiden har en baker på Øie handelslag hatt en tripp til Amerika, men han er kommet hjem igjen . Men det er ikke nok, med dette. En mann som har drevet sitt private bakeri på Liknes i mange år, forbereder seg nå til å dra til Amerika ---'- bort fra-·deigtrauet sitf · Og sarhti- - · dig fortelles det at en baker som driver på Store-Kvina, også har god lyst på Amerikatur. Og da er det bare to av dem igjen i Kvinesdal som ikke har vært «over there ». Så spørs det bare om bakermangelen blir så stor at folk må til å bake flatbrød i store hauger som i gamle dager.
Stavanger
Grunnlagt 1855
besle mel!
Etablert 1897
OSLO
Telefon: 68 H 71
Spesia/ilel: ESSENSER
V i anbefaler i dag :
KRYDDERIER
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderi:mølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. ·
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker~ · og Konditorovner .
VAKSDAL
MØLLE BERGEN
Stortingsgaten 28
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Nord-Norge-sammenslutningens årsmøte var i år henlagt til Tromsø og hadde forsåvidt fått en noe utvidet ramme, -idet der var arrangert med varedemonstrasjoner og foredrag i forbindelse med møtet Man skulle derfor tro at årsmøtet denne gang skulle ha samlet enda større interesse enn tidligere ; dette viste seg imidlertid ikke å være tilfelle , idet det møtte relativt få Til gjengjeld var de innbudnes anta ll s tort. Således var vår formann , bakermester Holte og undertegnede med , 'Og vårt representantskaps ordfører , bakermester Martens , som på det tidspunkt var på en feriereise i Nord-Norge , fant også anledning til å legge sin tur slik at han kunne delta i de to dagers møte. Videre deltok fra Staten s Kornforretning , bakermester Einar Møinichen , disponent Eckhoff ved de Norske Gjær- & Spritfabrikker i Trondheim og ingeniør Lysebraate , samt konditormester Hernæs fra A / S Pals og bakermester Røste fra A / S Margarincentralen.
Møtet tok til i Grand Hotell 2. september under ledelse av formannen, bakermester Peder Moen fra Harstad. ,....., Der var ingen bemerkninger til dagsorden, årsberetning eller regnskap , men der ble foretatt visse endringer i sammenslutningens lover
Valgene fikk følgende utfall :
Formann : Peder Moen, Harstad.
Nestformann : Leif R. Johans en , Harstad
Styremedlemmer: Henry Moland, Hasvik, Egil Gjeldahl, Borkenes , 0. Sandberg , Svolvær.
Varamenn : Olaf J. Ander s en, Harstad. Karl Johansen, Harstad. Rolf Holm, Tromsø. Alf Næss , Narvik. Alf Sommernes , Lødingen.
Revisorer : Kåre Holm, Trom sø. Th. Pedersen , Tromsø. Varamenn : Kaare Krane , Tromsø.
Ivar Nøstmyr, Tromsø
Priskomite : Th. Pedersen, formann. Kaare Krane. Kåre Holm
Kaare Krane ga en grei orientering om priskomiteens arbeid i det forløpne år.
Som representanter og varamenn til B ake rme strenes Landsforenings nye representantskap valgtes :
Kaare Krane , Tromsø.
Yngvar Pedersen, Bod ø.
DARRES GATE 3
Suppleanter : 0. Sandberg, Svolvær. Peder Moen , Harstad. Ørnulf Rønning , Vard ø. Haakon Sandberg , Hammerfest.
Som delegerte til B L.F.'s landsmøte i 1956 valgt-es :
Peder Moen , Harstad
0. Sandberg , Svolvær
Henry Moland, Hasvik
Yngvar Pedersen , Bodø .
Suppleanter : Leif R. Johansen, Harstad . Rolf Holm, Tromsø. Tryg ve Næss, Narvik. Haakon Sandberg, Hammerfest
Den sak som samlet den aller største interesse var spørsmålet om melforsyningen i Nord-Norge, etter at Kornforretningen har erklært seg villig t,i] å la mel som sendes til Nord-Norge merke med møllerens navn. Rolf Holm redegjorde her for sitt arbeide som representant for sammenslutningen i denne sak og bakermester Møinichen ga en orientering om Kornforretningens leveringsordning , såvel gjennom lagerbestyrere som gjennom handelsmøllene. ,....., Man var stort sett tilfreds med at det nå endelig var kommet til en ordning med møllemerket mel og ville fremtidig samle erf a ringer om hvorledes dette virket, og til å følge dette arbeide valgtes Kaare Krane og Rolf Holm, begge Tromsø. Bakermester Holte ga en redegjørelse for de forskjellige arbeidsoppgaver som landsforeningen fortiden arbeider med, og undertegnede orienterte om det foreløpige arbeide med opplegget til den faglige kongress i forbindelse med landsmøtet i Stavanger neste år.
Styret fikk i oppdrag til neste årsmøte å avgi en betenkning om bonus på kjøp av varer.
Der ble overlatt til styret å fastsette tid og sted for neste landsmøte.
I forbindelse med møtet var der arrangert en demonstrasjon i Holm ' s bakeri ved A /S Pal s og A /S Margarincentralen. Etter å ha sett på tilvirkningen av produktene samledes man til kaffe på Grand Hotell , hvor man fikk smake på det som
på Sicilia, vokser fruktene til vår nye populære
Rikelig med so l og varme gir disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo :sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteri~ke oljer også i den ferdige s ukat. - Hvis De ikke allerede bruker den, bør De gjøre et forsøk s tra'ks.
Vår sukat føres av Baker- , Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pns.
En ypperlig :;ukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
var laget for å bedømme kvaliteten. Her v iste forøvrig A / S Pals filmen om sine produkter.
Det var meningen at ingeniør Lysebraate i et foredrag skulle oriientere om moderne maskiner, men t iden løp fra oss i hyggelig selskap, og ingeniør Lysebraate avstod derfor fra foredraget.
Lørdag var det årsmøtemiddag med ca. 50 deltakere, hvor stemningen var høy og hvor formannen , Peder Moen , talte for No-Ba-Ko og for landsforeningen. Bakermester Holte hilste fra B L.F. og der var videre taler av bakermester Møinichen som spirituelt og morsomt ga uttrykk for den faglige høye standard i Nord-Norge, hvor man av dårlig mel kunne fremtrylle de beste produkter av brødvarer i Norge - Videre talte festkomiteen s formann , Rolf Holm og takket de firmaer som hadde vært interessert i demonstrasjonene. - Undertegnede fikk det smukke kjønn som arbeidsoppgave i ord. og til slutt takket bakerme s ter Martens for maten. - Aftenens spirituelle toastmaster var Kaare Krane s om fylte sin oppgave på en ypperlig måte - Etter middagen var det både dan s og fest til de små timer
Formannen og jeg som f!oy sørover ne s te morgen var kanskje noe trette i fjeset da vi ankom til flyhavnen, men minnene om et hyggelig møte gikk langt utover trettheten , og som alltid i Nord-Norge reiser man hjem med følelsen av å ha truffet glade og fornøyde og hyggelige yrkesutøvere. A.D.
Lørdag den 24 . september holdt Sørlandsringen sitt tradisjonelle årsETiøte på sitt nå like så tradisjonelle sted, Strand Hotell , Fevik , og elskverdig hadde de sendt innbydelse såvel til landsforeningens formann som til undertegnede Nå kunne imidlertid formannen på grunn av andre gjøremål ikke være tilstede , men bakermester Hans Andersen fra Oslo reiste som representant for styret.
Vi hadde en deilig flytur ned til Kristiansand hvor vi fikk anledning til å se Dampbageriets nye gjennomløpsovn samt aHraksjonen i Kristiansand. Gehebs smakfullt utstyrte konditori En lørdag formiddag i dette konditori gir inntrykk av at Kristiansanderne stort s;tt s~mles her , og det er ikke mange øyeblikk betjeningen der kan ta en pust, hvis trafikken alltid er så stor som da vi inntok et lett måltid i konditoriet.
Med den elskverdighet man alltid møter i Kristiansand var det intet problem å få bil-leilighet NI Fevik
Det var ca. 35 fremmøtte og stemningen ved
møtet var både hyggelig og god Det ble ledet av sammenslutningens formann , Chr. Jørgensen, Arendal og sekretæren, revisor Martin Hansen leste beretningen for foregående år, og hverken den eller regnskapet som viste et solid overskudd avstedkom noen bemerkninger . Som rev,isor valgtes Trygve Axelsen, Kr.sand S. Man diskuterte propagandasaken ut fra det sirkulære som B. L. F. hadde sendt til sine områdesammenslutninger, og etter de opplysninger som fremkom fra de forskjellige laug , må man regne med at der på Sørlandet er liten stemning for fellespropaganda ut fra det foreliggende forslag.
Videre diskuterte man prisnoteringsordningen og ble enig om at Sørlandsringen bør være den anmeldelsespliktige for priser i Aust- og Vest-Agder.
Man kom også litt inn på erfaringer om produksjonspremieordning og prinsippet herfor, idet disponent Alpert i Dampbageriet , Kristiansand , redegjorde for sine erf~ringer her.
Neste årsmøte ble besluttet henlagt til Fevik.
Etter møtet hadde man et hyggelig bord sammen, hvor man var relativt fri for taler ; det var kun undertegnede som fi'kk forsøke å stupe fra Eiffeltårnet i det vanskeligste av alle problemer, nemlig kvinnen , mens Hans Andersen brakte en kort og grei hilsen fra landsforeningen.
Skal man summere opp inntrykket av et slikt møte i Sørlandsringen , så kan man med en gang konstatere at det er særdeles god stemning mellom kollegene i distriktet; de arbeider sammen, de arbeider med humør og de konkurrerer med hverandre uten bitterhet. Det er derfor en opplevelse å delta sammen med Sørlandsbakerne i disse årsmøtene, og man er alltid innstillet på å få være med på neste omgang. A. D.
Sveriges Bageriidkareforening holdt sitt årsmøte i Saltsjøbaden den 3. oktober, hvor der møtte gjester fra de øvrige nordiske land, fra Danmark, bakermester Kieregaard Olesen m/ frue , fra Finland møtte redaktør Talvia m/ frue og fra Norge, bakermester Bjarne Landvik m / frue og direktør Dawes m/ frue.
Man kan vel vanskelig velge noe bedre sted i Sverige til landsmøte enn Grand Hotell, Saltsjøbaden Det ligger nydelig til i skjærgården og er et hotell som har alt å by en turist.
Selve årsmøtet var hva de i Sverige kaller et « ar-
beidsårsmøte» som vesentlig beskjeftiger seg med beretning, regnskap og valg, hvor kaptein Alfred Henning ble gjenvalgt som foreningens «ordforande». - Etter lunsj var det lagt opp en rundebordskonferanse om dypfrysing, først og fremst en orientering om dypfrysingsteknikk og deretter en konferanse hvor der deltok 5 representanter fra bedrifter som hadde en del erfaringer på området.
Dessverre var tiden til dette program relativt knapp, men man fikk et innblikk i de forsøk som hittil er gjort i Sverige og de resultater disse firmaer hadde oppnådd.
Etter møtet var deltakerne m/ damer samlet til middag, hvor der deltok ca 270 mennesker. Kaptein Henning hilste først samtlige gjester og holdt en av sine vanlige spirituelle taler for Sveriges Bageriidkareforening. Fur å spare talenes antall hilstes fra de øvrige nordiske land ved en tale og den var overlatt til undertegnede. - Der ble utdelt ikke mindre enn 20 hederstegn til fortjente medlemmer av foreningen, samtidig med at den danske bakermester Kierkegaard Olesen fikk æres tegnet i gull.
- Bakermester Malte Klang som var aftenens toastmaster hadde fra en anonym ungkar fått visse betraktninger om kvinnen som han på sin fornøyelige måte ga uttrykk for og som høstet stort bifall.
- Glassmester Gerhard Nilsson, takket for maten som representant for den svenske forening for håndverk og småindustri.
Og så var det dans og stemning til de små timer.
Tirsdag var reservert for en konferanse mellom representantene for de nordiske land, en konferanse som for oss alle var særdeles givende. Det var kun en mening om konferansen - at den på alle måter var både lærerik og interessant. Vi fikk anJ.edning til å samenholde våre erfaringer på enkelte punkter innen såvel håndverket som organisasjonen. Konferansens resultat vil jeg gjerne få lov å komme tilbake til senere, idet det her er gitt opplysninger som sikkert norske bakere vil ha interesse av, og jeg skal derfor ved en senere anledning nærmere resymere hva konferansen gikk ut på.
Det hadde vært ønskelig om konferansen kunne ha strukket seg over enda en dag , idet tiden var noe for knapp i forhold til programmets størrelse. men muligens kan man fortset1te dette samarbeide til nytte for alle de nordiske land. Vi bør være Sveriges Bageriidkareforening takknemlig for at de tok initiaNvet til en slik kontaktkonferanse og håpe på at første gang ikke er siste gang.
Deltakerne i konferansen var til slutt samlet i en avslutningsmiddag, hvoretter alle reiste hjem til sin
daglige åont, og jeg tror jeg tør si, med et tillegg av kjennskap og erfaring som vi setter pris på. Personlig tror jeg at samarbeidet mellom de nordiske land og utbytning av erfaringer mellom dem er en faktor vi skal være glad for å kunne dra nytte av. Man knytter jo også på slike reiser rent personlige kontakter som man også setter usedvanlig stor pris på og som man kanskje kan ha både nytte og glede av i det daglige arbeide i organisasjonenes tjeneste. A. D.
Bakermester Henry Johnsen er avgått ved døden, 65 år gammel. Johnsen er gammel haldenser og har hatt sitt virke der i byen. Først arbeidet han som svenn og siden som selvstendig næringsdrivende. Først var han på Os, men siden årene før krigen har han hatt sin forretning på Torget. Johnsen var kjent som en dyktig fagmann og anerkjent og godt likt såvel av kolleger som av kunder. Han har vært formann i bakermesterlauget i byen og har også deltatt ivrig i Halden Håndverkerforening. Avdøde var også med i styret for Borgar Margarinfabrikk. Utenom sin yrkesforening har Johnsen vært med i Odd Fellow-losjen og i Halden Sangforening der han har vært med i styret. Han har i all sin ferd vært en vennesæl og liketil mann. Han vil bli dypt savnet i familie- og vennekretsen.
SMØLA HAR FÅTT SIN BAKERdet fulgte med strømmen det også, som så mangt annet. Torfinn Alstad bygde et hus på Jøstølen for et par år siden, og fikk da ypperlig plass til et bakeri i "underetasjen Imidlertid drev han og bakte brød for kristiansunderne, og det fortsatte han med helt til i sommer.
Nå er det imidlertid smølaværingene som spiser Alstads kneip- og finbrød, og dermed har Smøla fått sin baker. Han rekker riktignok ikke å mate alle de 4 200 munner som fins i Brattvær, Edøy og Hopen, men en god del av dem er nå gått over til bakerbrødene.
- Det er ihvertall fullt opp å gjøre, sier Alstad.
De nye bakeriet på Jøstølan leverer allerede brød til halve Smøla og utvikler det seg like
JIHA deler nøyaktig og skånsomt , helt fra 250 gram . Tar alle deiger , også grovbrød. Stille gang, lett å betjene, lett å gjøre ren.
Robust konstruksjon , førsteklasses materialer og nøyaktig arbeide Romslig deigtrakt av rustfritt stål.
EN NORSK KVALITETSMASKIN SOM LEVERES UTEN LISENS
JIHA rundvirker gir et godt rundt oppslag . P.g.a . den samm enbygde form tar deigdeleren og rundvirkeren meget liten plass.
JIHA. deigdeler . . . . . . . . . . . . kr. 15 000,-
JIHA. rundvirker kr. 10 000,-
For ytterligere rasjonalisering av brødproduksjonen : Langrullere. Hweskap.
TRIO margarin er fremstilt utelukkende for bruk i bakerier og conditorier og er derfor særlig tilpasset fagmannens behov.
De vil kunne overbevise Dem om at TRIO margarin ved oppisking går lett opp og gir stort volum.
TRIO margarinens overlegenhet gir seg tydelig til kjenne i overgangen mellom årstidende. TRIO er sikrest i bruk hele året rundt.
TRIO margarin har Mel~~ge margarinens friske og gode smak. Den er smidig og går lett inn i deigen.
TRIO margarin er forbeholdt bakere og conditorer og vil ikke bli so!igt til andre.
TRIO leveres bare i I/ I kilos stykker.
raskt som i løpet av den ene måneden siden bakeriet kom i gang, har øya fått en ny og blomstrende bedrift.
For en tid siden brøt det ut brann i Asmund Lunds bakeri i Karasjok som var i et provisorisk bygg, og det brente på kort tid ned til grunnen, tross iherdig innsats fra de folk som strømmet til for å hjelpe til med slukkingen.
Politiet arbeider fortsatt med saken, men brannårsaken er fremdeles ukjent.
Bakeriet som var det eneste på stedet, dekket foruten hele Karasjok kommunes behov, også behovet ved anlegg og institusjoner i de tilstøtende distrikter, som nu får store forsyningsproblemer.
Brakken og varebeholdningen var assurert for kroner 15.000,- og alt gikk også tapt. En god del av innboet gikk også tapt. Når man i tillegg tar avbrekket i virksomheten i betraktning, går Asmund Lunds tap opp i det dobbelte
Siden har brødsituasjonen på kirkestedet vært vanskelig, særlig for de mange anstalthusholdningene.
- Vi må bake sjøl, sier skoleinspektør Lind Meløy. Det gjelder både ved Karasjok internat og det nye Grensen internat. Dessuten får en litt brød gjennom samvirkelaget, men mesteparten må betjeningen ved internatene produsere. Ved samvirkelaget får vi opplyst at de får brød fra Samvirkelaget i Lakselv tre ganger i uka, 100 brød hver gang. Det må imidlertid nå økes til 150. Samvirkelaget leverer brød til ungdomsskolen, de to internatene videre til kokkelag og andre avtakere.
Foreløpig er det ikke godt å si når Karasjok kan få eget bakeri igjen. Man håper imidlertid at produksjonen må komme i gang på stedet før vinteren. Sperring av vegen bare et par dager kan ellers skape store vansker.
MOEN ER NÅ I DRIFT
Bakeriet har fått lokaler i Moseidmoens Samvirkelags nye filialbygning. Kjelleren ble her planlagt med sikte på et bakeri som underavdeling av Samvirkebakeriet i Kristiansand.
Selv om Vennesla tidligere har fått brød fra Samvirkebakeriet, ved bilen som har kjørt i Vennesla hver dag, mente kooperatørene i Vennesla at det var behov for et eget bakeri i Ven-
nesla, ikke minst for å få distribuert brød og bakverk så tidlig som mulig på dagen, men også for å øke Samvirkebakeriets kapasitet.
Bakeriet består av et stort rom, 10 x 10 meter med en stor murt bakerovn, dampanlegg og raskerom. Videre er det rom for konditoriet, ekspedisjon m. v., samt bad og sanitæranlegg for personalet.
·For å få brakt bakverket ut til kundene er
KARDEMOMME INGEFÆR HVITLØK
er vår spesialitet
Våre Kardemommearomaer er tilpasset hver sine formål; spør derfor oss og vi vil tilby fineste smaksvirkning til billigste pris.
KRIS:rlANSAND S .
CENTRALBORD TELEFON 4010
Øvre Slottsgt. I I - Oslo
Telefon sentralbord 415682
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF : SENTRALBORD 414706- 416356- 427420
Telegr. adr.: «STAFETT»
COLONIALVARER
MEL
BAKERIARTIKLER en gros.
Magasinerende og direktefyrte i mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflcx.
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
det satt opp en distribueringsplan i samarbeid med Moseidmoen Samvirkelag. Det blir samkjøring mellom hovedbakeriet og bakeriet på Moseidmoen ,slik at det ene utfyller det andre. På den måten kommer bakverket ut tidligere enn før.
Bakerovn, maskiner, utstyr og innredning i det nye bakeriet kommer på ca. 60.000 kr. Av dette faller omlag 20.000 på selve bakerovnen.
Bystyret i Drammen kommer i sitt neste møte til å ta stilling til et forslag om nye bakeritariffer ved E.-verket. De nåværende tariffer skal erstattes av en tariff med en grunnavgift på 55 kr. pr. halvår og en avgift på 2 øre for alle kWtimer som tas ut. På vintertiden er det en sperretid fra kl. 15 til kl. 19 og det som da tas ut må. det betales en tilleggspris på 10 øre pr. kWtime for. - Hvis man ønsker det kan husholdningstariffen benyttes.
Velger Sauherad formannskap gravemaskiner fremfor brød og kaker, ser det ut til Gvarv må bli foruten baker. Saken går i korthet ut på følgende : Baker Høyland på Gvarv søker Sauherad kommune om et garantilån på kr. 15 000 til innkjøp av hus til sitt bakeri. Det lokale han nå bruker er i en slik forfatning at helserådet har nektet ham å drive der. Nå står han der, riktignok med eltemaskiner og bakerovn, men uten lokale Får han ikke kommunens tilsagn om garantilån ser det ut til at han må gi opp som virksomhet.
Saken stilte Sauherad herredstyre i et dilemma særlig da medlemmene ikke var sikre på om det i følge kommuneloven var lovlig a garantere for et slikt lån.
Ved gjentagne oppslag i kommuneloven fant man tilslutt at det var muligheter for å kunne garantere et slikt lån og i debatten som fulgte var alle stemt for en baker på Gvarv, men det var og de som var like stemt for flere gravemaskiner i kommunen så spørsmålet vippet til slutt mellom gravemaskiner og baker.
Etter en del snakk frem og tilbake vedtok så herredstyret enstemmig å gi formannskapet fullmakt til å garantere for 15 000 kroner, såfremt formannskapet finner det tilrådelig på nærmere fastsatte betingelser.
Sarpsborg Forbruksforening har en tid drevet omfattende byggearbeider, først og fremst i forbindelse med sitt nye bakeri med tilhørende
utsalg, som skal være blant de vakreste butikklokaler i byen.
Det mest interessante i selve bakeriet er ovnen, en roterende brettovn, formodentlig etter noenlunde samme prinsipp som den norskbyggede vi omtaler annet steds i bladet. Denne er imidlertid innført fra England, hvor slike ovner bygges på lisens fra USA. Valget av en slik type var ikke uten spenningsmomenter, da man dengang ikke hadde erfaringer her hjemmefra å holde seg til , men det forlyder nå at man er meget vel tilfreds med ovnen, som gir særdeles jevn stekning, så at også publikum skal ha hatt meget godt å si om varene. Bakeriet har også annet moderne maskinelt utstyr. Forøvrig har bedriften spiserum med tilstøtende tekjøkken, og i kjelleren er det garderobe og dusjrum for bakerne.
Olaf Liland har vare lenge i Amerika, og sumar er han komen heim til Voss for å nya oppatt venskap og ættarband .
- Eg rei s te til Bergen d å eg var 15 år, forte) Liland. - Der gjekk eg i bakarlære hjå Hans Arnesen, so eg var utlærd bakar då eg i 1909 drog over havet til Amerika. Der reiste eg heilt til Vestkysten til Seattle , der eg har vore heile tidi sidan
- Og ikkje vore heimatt ?
- Nei , eg har ikkje det.
- Synest De det er likt seg heime slik som De minnest det frå før ?
- På Vangen kjenner eg mest ingen ting att. Det er berre kyrkja, Fleischers Hotell og Simonshuset som er att. Men Vangen er fin no.
- Og elle s i bygdi ?
- Åja, det er mykje nytt, men bygdi har likevel det same andletet som før.
- K va har De drive med desse åri ?
- Eg har vore bakar - i same bakeriet i 36 år, og har i lang tid vore styrar for det.
- Er det eit stort bakeri ?
- Ja, ein lyt helst segja det. 25 mann arbeider døgret rundt, og det vert baka 75 brød i minutten. Vanlege kvardager bakar me 150 000 brød om dagen, og fredag og laurdag 200 000
- Kva slags brød er det helst?
- Det er for det meste kveiteloff. 60 o/r av alt brødet er av det slaget Dei aller fleste skal ha ferskt, fint og varmt brød.
- Er det sunt det då ?
Farsdag søndag 13. november.
Det arbeides stadig for å gjøre farsdagen til en fast institusjon like årviss som morsdagen Den sistnevnte har jo bakerne sterk føling med, og det kan vel være at farsdagen også setter spor etter seg. De som vil gjøre ·blest om saken , kan bli hjulpet med annnosemateriell og plakater. Plakaten, som kan fås i 3 størrelser, er · trykt i 8 farger, vi viser den her i sort og hvitt.
De som er interessert i den, oppfordres til snarest mulig å sende sin bestilling og remisse til
Farsdagskomiteen, Roald Amundsensgt. 1, tlf. 42 58 73.
På flere steder formidler bransje- eller kjøpmannsforeningene fellesbestillinger av Farsdagsmateriell f. eks.:
Manufakturkjøpmennenes Landsforening, Oscarsgt. 42, Oslo, Stavanger Kjøpmannsforening, v / o. r. sakt. G . Selmer, Handelens Hus, Stavanger,
Manufakturgruppen i Trondhjems Handelstands Forening v / o r. sakt. Skirstad, Fjordgt. 19, Trondheim, Ålesund Manufakturhandleres Forening v / sekr. A. Engset, Ålesund.
Farsdagsplakater :
70 X 100 cm koster kr.
Lærlingeloven i ekstrakt
heter et lite skrift som er utarbeidet av Oslo Håndverks- og Industriforenings sekretariat til oppslagsbruk.
Det er jo så at et fullstendig lovverk kan være tungt tilgjengelig Det kan være så meget tekst at det kan være vanskelig for en som ikke er juridisk skolert å finne frem til det vesentlige, det man akkurat har bruk for. I slike tilfelle er det godt å ha en ekstrakt, som i en håndvending gir svar på det man behøver å vite. En liten titt på overskriftene gir et inntrykk av dette :
Hvem er lærling? Hvem kan ha lærlinger?
Hvor mange lærlinger en bedrift kan ha. Hvordan antas lærlinger ? Bedriftens plikter overfor lærlingen, lærlingens plikter. Læretidens lengde . Avbrytelse av læretiden. Fagprøven. Videre får man en o v ersikt over forvaltningsorganene, lærlingerådet, riksyrkesutvalgene, lærlingenemndene, stedlige yrkesutvalg, prøvenemnder, tilsynsnemnder , ombudsmennene, deres plikter og rettigheter. Tilslutt omtales erstatnings- og straffebestemmelser.
Vi skulle tro at dette lille heftet vil være en god hjelp for alle som må ha kjennskap til hovedpunktene i den nye lærlingelov, og anbefaler det til nærmere studium. Det fås ikke kjøpt i bokhandelen, men kan bestilles i Oslo Håndverks- og Industriforening, Rosenkrantzgt. 7, Oslo. Prisen er 2 kroner.
Næringsmiddelindustrien bekjemper vitaminmangelen.
Ernæringsvitenskapen støter iblant på den vanskelighet at selv om man har påpekt mangler ved et næringsmiddel, vil folk ha det allikevel. Det er velkjent at de store beri-beriepedemier i Østen oppsto som følge av at man begynte å bruke polert ris - men ikke desto mindre vil mange folk i Orienten fremdeles ikke bruke annet enn den polerte, hvite vare de er blitt vant til. Det har meget lange utsikter med å oppdra disse folkeslag til bedre ernæringsvaner, men næringsmiddelindustrien har gitt et øyeblikkelig og fyldestgjørende svar. På Filippinene og i andre strøk behandles nå den hvite ris med vitaminblanding som tåler koking , og som ikke påvirker risens farve og smak. Antall tilfelle av mangelsykdommer er alt gått betraktelig ned .
«KAMEL » bak e pulver, V a nilje krempulver, Sm å k a kepulv e r o g Cak e p o wd e r.
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen
Landsforeningens styre avholdt møte 22. august, og vi nevner følgende saker som var oppe til behandling : Forslag til ny kontingentberegningsordning for funksjonærer.
Fra Norsk Arbeidsgiverforening var landsforeningen forelagt en komiteinnstilling, med nye prinsipper for beregning av kontingent for funksjonærer. - Komite-innstillingen var blitt sirkulert til styremedlemmene som hadde gitt uttrykk for noe forskjellig syn på forslaget.
Man besluttet å underrette arbeidsgiverforeningen om styrets syn på spørsmålet, og å ta spørsmålet opp til drøftelse på første møte i landsforeningens representantskap.
- Det er slik folk vil ha det. Eg et helst gamalt brød, segjer Liland.
- Det er mest utruleg at 25 mann kan greida å laga so mykje brød om dei arbeider døgret rundt?
- Siste 20 åri har det vorte teke i bruk meir og meir maskiner . Alt går no med maskin. Ein tek ikkje ei hand i deigen eller brødi. Mjølet går med heis frå kjellaren til loftet der 1200 pund vert elta i kvar deig. Derifrå går deigen til høgdi under, der det er ei maskin som formar brødi , 6 om gongen. Dei vert so dampa og går vidare inn på transportbandet i steikeomnen som er 30 m. lang , der brødi går i ein stendig straum og kjem ut att ferdigsteikte. Farten på transportbandet vert regulert etter so lang steikingi skal vera. Deretter går brødi til kjøleromet, og so vert dei oppskorne med ei maskin som skjer dei i skivor som ein kan få i den tjukkleik ein ynsker. Til sist vert brød for brød pakka i sellofanpapir og køyrt ut. Bakeriet har 75 lastebilar. Dei største kan ta 20 000 brød om gongen. Firmaet som eig dette bakeriet er «Continental » , og namnet på brødet dei !agar er « Wonderbread». Same firmaet har 150 bakeri i Sta tane, so ein kan få «Wonderbread» dei fleste stader der . (Etter « Hordaland»).
Fri sommerlørdager.
3
Fra Arbeidsgiverforeningen var landsforeningen blitt anmodet om å avgi en uttalelse om hvorvidt man vil finne det tilrådelig å følge en linje som gir adgang til innførelse av fri sommerlørdager, mot at den tapte arbeidstid blir opparbeidet på forhånd.
Det var blitt oppnevnt en komite til å utarbeide en betenkning om spørsmålet, for oversendelse til arbeidsgiverforeningen, og der forelå nå fra komiteen forslag til svarskrivelse, hvor der var pekt på alle de tekniske og økonomiske vanskeligheter fri sommerlørdager vil medføre for bakerfaget. - Styret ga enstemmig sin tilslutning til skrivelsens form.
Prisspørsmål.
Landsforeningens kontor hadde fra en rekke bedrifter inhentet oppgaver over virkningen av de nye funksjonærlønninger, samtidig som der var blitt utarbeidet en foreløbig regnskapsoversikt for bransjen for regnskapsåret 1954.
Ut fra de foreliggende analyser besluttet man å gjøre skriftlig henvendelse til Prisdirektoratet, med anmodning om at bransjen måtte ytes priskompensasjon for de økte funksjonærlønninger, og da på artiklene i den maksimalprisbelagte sektor.
A ! S Margarincentralens Stipendiefond.
Etter anmodning av Stipendiefondet og i henhold til styrets vedtak hadde kontoret utarbeidet forslag til nye retningslinjer for utdeling av stipendiene, idet søknadsmengden med den hittil praktiserte ordning var blitt vesentlig mindre Forslaget ble enstemmig besluttet oversendt til A/S Margarincentralen i den foreliggende form.
Kontrollorgan for bakerimaskiner.
Ut fra tidligere behandlinger av spørsmålet, ble der oppnevnt en komite som skal ha til oppgave å bistå de enkelte bedrifter med uttalelser om ovner og maskinelt utstyr. Komiteen fikk i oppdrag å utarbeide forslag til retningslinjer
21'.:J
for sitt arbeide, og saken vil bli utførlig omtalt i bladet så snart retningslinjene er fastsatt og komiteen er konstituert.
Produksjonspremieordning i bakerier.
Fra Håndverkernes Arbeidsgiverforening var landsforeningen blitt anmodet om å avgi en prinsipiell uttalelse om innføring av produksjonspremie i bakeribedriftene.
Der ble oppnevnt følgende komite til å utrede spørsmålet i samarbeide med arbeidsgiverforeningen: Bakermestrene Martin Smith-Sivertsen og Bjarne Landvik samt h. r. advokat Harald Børresen og direktør Dawes.
Styret besluttet forøvrig å ta spørsmålet opp til drøftelse i første møte i representantskapet.
Bakerloven.
Etter forslag fra formannen ble der oppnevnt en komite til å vurdere visse forhold vedr. Bakerloven.
Håndverkerforbundets Yrkesopplæringskomite.
Formannen, bakermester Victor H. Holte ble oppnevnt som landsforeningens representant i komiteen.
Mandelimporten.
Etter de foreliggende opplysninger synes mandelimporten i år å bli noe mindre enn for f j oråret, hvorfor landsforeningen har gjort en henvendelse til Handelsdepartementet, med anmodning om i størst mulig utstrekning å tilgodese bransjen med mandler.
Forøvrig behandlet man bl. a.: Regnskaps- og kalkulasjonsordninger for håndverket, Den faglige kongress i forbindelse med landsmøtet i Stavanger i 1956.
Det er tillatt å sette sojamel til det engelske «national bread » Dette brød, som er subsidiert, bakes av 800/o utmalt mel, og dette kan ifølge myndighetenes bestemmelse inneholde ca. 1,50/o sojamel. I så små mengder spiller det neppe noen rolle for bakeevnen. I større kvanta vil det etter våre hjemlige erfaringer føre til at volumet blir mindre.
Man kan nå også lage et «national bread » med melk, og slikt brød skal inneholde minst 6 deler tørrmelk pr. 100 deler mel. Det kan selges med et rimelig pristillegg som dekker meromkostningene ved tørrmelken, på samme måte som man kan få dekket merutgiftene ved å levere innpakket brød, men det skal være under-
220
gitt priskontroll Bakerne selv kan fastsette prisen.
Overalt hvor slikt brød selges, skal det ogs å være vanlig brød uten melk å få kjøpt.
Brukt
DEIGDELEMASKIN
for brød meget r i melig tilsalgs.
F. K. FINBORUD A/S
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo, Tlf. 42 43 91 Telegramadress e : FINBOFLEX
OLJEFYRINGSANLEGG
for fyring på hert, billig tilsalgs.
ÅDAL BAKERI & KONDITORI
Tlf. Nes i Ådal 45.
KAVRINGSKJÆREMASKIN
Ønsker tilbud på brukt, for hånd eller motordrevet.
KARL W ALDERHAUG
Sykkylven ,....., Tlf. 45
mf 5 gr y ter (250 kg)
20 I.
Selges billig grunnet opph ø r.
Henvendelse :
Folke teat e rpassasj e n, Oslo Tlf 33 02 00 33 54 65