Side
Omkring lærlingloven 217
Omkring dommen i avgiftssaken 223
Elektriske høyfrekvensovner 225
Vårt viktigste råstoff melet 231
70-åringer har intet krav på å få beholde sitt arbeid 235
Bakerinytt 235
Danske Bakerkurser 239
Litt om kalorier 240
OMSLAGSBILDE:
Oppslag a v wienerbrød
3 STØRRELSER :
RIMELIGE PRISE R
LEVERING FRA LAGER
ME D AUTOMATISK VEKTINNS TI1LLING
Vekter fra 23 - 74 gr.
Meget lea å betjene
RI ME LIG PRI S
LEVERING FRA LAGER
F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR.: FINBOFLEX CHR KROGHSGT. 30. OSLO - TLF. 42 43 91 - 42 11 85
OKTOBER 1954
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Or. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING :
Kr Augustsgt. 23, Oslo - Tl f. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes pri v. 44 66 45
et er som kjent nu avgitt innstilling om at den nye lærlinglov skal bli gjort gjeldende for bakerfaget fra 1/1. 1955 sammen med endel andre fag I den anledning hadde Oslo Bakerlaug innbudt kontorsjef Mortensen, Lærlingrådet , til å gi en orientering om loven og de konsekvenser den vil få for faget på medlemsmøte den 11. oktober. Kontorsjefen fremholdt at han ikke anså det formålstjenlig å diskutere fordeler eller mangler ved loven som sådan, den er nu engang vedtatt og vil nok komme til å beholde sin form endel år fremo"ver. Selve loven er fra 15/ 8. 1952 , men i § 2 er det bestemt at Kongen kan bestemme hvilke fag den skal gjelde for. Tidligere er 12 håndverksfag, for det meste mindre fag, tmkket inn under loven. Den gruppe fag som nu står for tur betyr en større utvidelse av virkefeltet for så vidt som det tildels dreier seg om fag med mange utøvere , nemlig fotografer, bakere, konditorer , rørleggere, snekkere, reproduksjonsfag og kirurgiske instrumentmakere.
Loven blir først effektiv når kongelig resolusjon er gitt gjennom Kirkedepartementet , men dette kan ikke skje før det foreligger en opplæringsplan for vedkommende fag som angir hva en lærling skal lære. Denne plan skal helst være så omfattende at den fastlegger hva som skal gjennomgås i hvert enkelt år av læretiden. Planene utarbeides av et utvalg for hvert enkelt fag , de såkalte riksyrkesutvalg Disse sammensettes av sakkyndige innen faget, som utpeke s av vedkommende fags hovedorganisasjon, og helst slik at forskjellige landsdeler er representert i utvalget. Dette er godt oppfylt for bakerne, hvis riksyrkesutvalg omfatter Vestfold, Nordnorge og Oslo ved henholdsvis Holte, Jacobsen, Hans Andersen samt sekretær Magnussen fra Bakersvennenes forening.
Den ferdige opplæringsplan sendes til Lærlingrådet som omfatter representanter fra hovedorganisasjonene og endel andre, blant annet er yrkes-
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium Verktøy etc
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyri%sanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte , Baker~ og Kond i torovnt>r
T elegr adr .: «STAFETT »
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Magasinerende og direktefyrte
1 mur ~ og jernkonstruksjon , alle størrelser levere s fra landets eldste og største spesialfabrikk
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/ S. Chr. Kroghsgt. 30, Oslu Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex .
Øet JikF-e mel VAKSDAL MØLLE,
skoledirektøren med. Rådet befatter seg ikke med de faglige spørsmål, men ser planene i sammenligning med andre fag, og sørger for at man får mest mulig ensartede regler. Derfra går planen til Kirkedepartementet som endelig kan gi kongelig resolusjon.
Lærlingeloven avløser kapitlene om opplæring i Håndverksloven, og disse trer derved ut av kraft. Den gjelder på de samme steder hvor Håndverksloven er gjort gjeldende, men ikke utenom disse områder. Etter foredragsholderens oppfatning betyr den nye lov ikke vesentlige forandringer fra de tidligere bestemmelser, selvom der jo nok er endel nytt. Som før har mesteren plikt til å sette opp skriftlig kontrakt med lærling , forutsatt at han er innen alderen 15-20 år (før var det mellom 15 og 18 år.) Er han over 20 år , kan det ikke oppsettes offisiell kontrakt, men der er full adgang til å opprette private avtaler.
For de offentlige lærekontrakter er det innført et særskilt skjema, som kan fås på landets arbeidskontorer. Dette skal utfylles i 3 eksemplarer og innsendes til Lærlingenemnda på stedet. Dette er et nytt organ, som skal opprettes overalt hvor håndverks- og lærlingloven gjelder . I Oslo er der til og med to nemnder , en for industri og en for håndverk, den sistes adresse er inntil videre administrasjonsrådmannens kontor. Nemndene skal oppnevnes av formannskapet, på landet av herredsstyret. Heri inngår 1 representant for hver av partene i arbeidslivet etter forslag fra organisasjonene på stedet , 1 fra arbeidsformidlingen og en skolemann. Lærlingenemnda skal godkjenne kontrakten og til en viss grad bedriften, dvs. enhver mester som har håndverksbrev og innehar en bedrift som egner seg til å gi opplæring er berettiget til å ta inn lærlinger, men det nemnda skal passe på er bare at der ikke tas inn lærlinger i bedrifter som er så spesialisert at de ikke kan gi opplæringen den nødvendige bredde i faget. Når kontrakten er godkjent beholder nemnda ett eksemplar, og mester og lærling får hver sitt. Nemnda har forøvrig et visst ansvar for at opplæringen går som den skal, og kan gripe inn i tilfelle av uregelmessigheter.
Kontrakten inneholder som før bestemmelser om at det skal gis fullgod opplæring. Den skal følge den vedtatte opplæringsplan , som skal være trykt , og distribueres gjennom de enkelte fags landsforeninger. Nytt er at læretiden skal være fast, ikke som tidligere i Håndverksloven mellom 3 og 5 år
Bedriften forplikter seg til å la lærlingen gå på lærlingskole, hvor sådan finnes, og gi ham nød-
vendig fri fra verkstedet hertil. Lærlingen skal sammenlagt ikke ha lengre arbeidstid enn normalarbeidstiden for voksne . Bedriften skal betale lønn for skoletiden. Dette punkt har det vært endel disku s jon om, og saken er under nærmere utredning. Man skal merke seg at skoletiden regnes som klokketimer , det er altså ikke slik at en tre kvarters skoletime regnes som hel time. Hvis han skulker skolen, skal mesteren trekke i lønnen. Forsømmer han skolen i lengre tid uten gyldig grunn tross advarsler, kan han bortvises fra læren.
Mesteren skal betale skolemateriell som etter tidligere bestemmelser , dette omfatter bare lærebøker, tegne- og skrivesaker o. I.
Lærlingen har rett til lønn under sykdom i inntil 3 måneder pr år. Hermed menes tariffmessig lønn, ikke akkordtillegg m.m. Bestemmelsen «år» er slik å forstå at tiden regnes fra det tidspunkt da lærlingen første gang blir syk. Har han vært syk og fått lønn under 3 måneder , må det gå ett år før han igjen kan få lønn under sykdom.
Etter lengre sykefravær skal læretiden forlenges tilsvarende. Det samme gjelder for fravær under militærtjeneste - er lærlingen borte i 16 mnd., skal læretiden også forlenges med 16 måneder. Departementet har bestemmelser om at det kan gis fradrag, hvis lærlingen har fått faglig opplæring under militærtjenesten. For å oppnå dette, kreves det at han arbeider på et verksted som er godkjent av Yrkesopplæringsrådet og som ledes av godkjent verkstedformann - godkjennelsen krever medvirkning av fagfolk. De militære foresatte skal på eget skjema angi hvor mange timer lærlingen har arbeidet , og dette timetall kan fratrekkes læretiden. Mesteren betaler ikke for disse timer, lih>som han ikke skal betale lærlingen lønn under militærtjeneste i det hele
En forandring fra tidligere bestemmelser gjelder prøvetiden etterat kontrakten er inngått. Tidligere var den tre måneder, nu er den seks. I løpet av denne tid kan begge parter oppsi kontrakten uten særlig begrunnelse. Etter denne tid er det gitt regler for hvordan en av partene må gå frem hvis han ønsker kontrakten hevet - hvis begge parter er enige er det enklere.
Nytt er også at fagprøven - eller svenneprøven -nu er obligatorisk, og at den skal avlegges snarest etter avsluttet læretid. Hvis lærlingen ikke består prøven, forlenges læretiden med et halvt år. Lærlingnemnda vil da forvisse seg om at det nødven.: dige gjøres for at det forsømte innhentes, men hvis
lærlingen dumper for annen gang vil man søke å komme tilbunns i årsakene hertil.
Svenne- eller fagprøven skal som nu bedømmes av en prøvenemnd. I forarbeidene til lærlingloven heter det at det i denne nemnd kan inngå en nøytral person. Hermed menes en som står nøytralt til mester - og svenneorganisasjonene , en yrkesskolelærer for eksempel. Man er dog ikke bundet. formannskap eller herredsstyre står fritt med hensyn til oppnevnelsen av prøvenemnder. Nytt er at det er lærlingnemnda som skal undertegne svennebrevet. Tidligere var det prøvenemnda. nu skal dennes medlemmer bare være medunderskrivere
Når det gjelder læretidens lengde, treffer departementet bestemmelsen etter forslag fra vedkommende riksyrkesutvalg. Hva spesielt bakerfaget angår, var det opprinnelig ønske om at tiden måtte være fire år. Men saken ble komplisert ved at mange ønsker også å avlegge prøve i det beslektede fag, konditorfaget, og det var om :i gjøre at den samlede læretid ikke ble for lang. Etter forhandlinger mellom de to riksyrkesutvalg enedes man om å gå inn for en læretid på 3½ år i det enkelte fag. Vil man så ta det annet fag etterpå , kreves der 2 ½ for dette, således at den samlede læretid for begge fag blir 6 år.
Med hensyn til skolegangen, så er det ikke meningen at lærlingen skal ta hele skolen om igjen når han begynner på det annet fag. Almene fag som norsk og regning skal jo ikke tas dobbelt. Saken er forholdsvis enkel hvis en lærling tar konditorskolen først. idet han da får all den tegning som inngår under den 3-årige undervisningsplan. Bakerskolen er toårig, og en som har tatt denne må ta det tredje år på konditorskolen. Det kan være visse vanskeligheter med å få innpasset de spesielle avsnitt av yrkeslæren , tegneundervisningen m. m., og det kan være grunn til å se nærmere på undervisningsplanene ut fra disse synspunkter
Når en lærling ønsker å ta begge fag, oppstår visse spørsmål i og med at han ikke kan ha gjennomgått det samlede læretid før han er fylt 20 år , lærlingloven gjelder jo bare under 20 års alder. Med «alder» menes lærlingens alder den dag han undertegner kontrakten, men er han fylt 20 når han begynner på det annet fag, kan det etter loven bare bli privat kontrakt, og denne forutsetter automatisk 25 % forlengelse av læretiden. Dette er åpenbart uheldig, og lærlingrådet har derfor fått adgang til å gi dispensasjon fra denne forlengelse. Hvis et faktisk kontraktsforhold foreligger, kan lærlingrådet straks gi denne dispensasjon, som
220
derved får karakteren av en forhåndsdispensasjon. Men det er intet iveien for at en mester og en lærling, før han er fylt 20 år, kan opprette fortløpende kontrakt for begge fag , og denne blir da gyldig innen lærlinglovens ramme.
Skulle der bli uoverensstemmelser mellom tariffavtaler og lærlingloven, så har loven. forretten Men saken blir sjelden aktuell. da loven normalt bare gjelder for folk under 20 år.
Lærlingskolene er åpne for alle, også for folk på privat kontrakt over 20 år Bare hvis der er plassmangel har de som kommer inn under lærlingloven forretten.
Etter foredraget ble der rettet endel spørsmål til foredragsholderen. Svarene er for det meste flettet inn i teksten der de naturlig hører hjemme.
Kontorsjef Riis, Norges Håndverkerforbund, ga i et lengre innlegg en redegjørelse for sitt syn på den nye lærlinglov og dvelte særlig ved de forpliktelser den påla mestrene. De er kanskje ikke så store i seg selv, men når de kommer på toppen av de som er fastlagt i Håndverksloven kan de være tyngende. Dette er for eksempel tilfellet med lønn til lærlingene under skolegang ( som vi riktignok også hadde før lærlingloven}. Våre bedrifter er for det meste små, og med bare to-tre ansatte vil denne utgift være merkbar på budgettet. Dette med lønn under læretiden er noe enestående, og det vakte forbløffelse blant gymnasiaster da de fikk høre at lærlinger hadde betaling for å sitte på skolebenken. Det ville ikke være urimelig om Staten kunne overta en litt større del av mestrenes byrder her. Statens nåværende tilskudd til lærlingskolene dreier seg om 300 kroner pr. elev, mens det koster den nesten 15.000 kroner å utdanne en teolog, 24.000 for en lege, og for en student ved Norges tekniske Høgskole koster det 7000 kroner pr år. Utdannelsen av en lærling får Staten gratis bortsett fra tilskuddet til skolen, mens resten bekostes av mesteren med fradrag av verdien av det produktive arbeide han utfører. I tillegg betaler lærlingen skatt til det offentlige av det han tjener. Man får inntrykk av at lærlingloven ensidig tilgodeser lærlingenes interesser, og bestemmelsene om mestrenes plikter er meget mer omfattende enn de tilsvarende for lærlingene. Da mesteren er forpliktet til å betale lønn under sykdom vil det være rimelig om lærlingene tilholdes å vise hensyn og ikke selvforskyldt påføre seg sykdom såsom skader ved råkjøring på lettvekter osv.
Da lærlingene er interessert i snarest mulig å opnnå fagarbeiders lønn, vil de avlegge fagprøven
Årlig nettoutgift til premie ca. kr. 2.200.- som sikrer
PERSONER OVER 40 ÅR som tegner livsforsikring innen 12. desember 1954, drar nytte av en gunstig særbestemmelse.
KLIPP UT!
TIL HYGEA, BERGEN / OSLO - Send meg opplysninger og premieoppgave for egen pensjonsforsikrin51.
Født:•
Hustru født: _ _ _____ Navn: ______ ·-·~ _
Barna født · _._............. Adresse:
Eltemaskiner
130-200-350-600 kilos.
Piskemaskiner
20-40-80- 80 / 40 liters med alle hjelpeapparater.
Bollemaskiner, 36 og 50 deler.
Deigdelere og rundvirkere.
Nattautomatanlegg.
Kjevlemaskiner for håndkraft og motordrift.
Ovner
Mandel valsemaskiner. Mandelskallemaskiner.
Kavringskjærere. Av brekkerpresser. Platepussemaskiner. Rustfrie oppvaskkummer. » trau.
Måle- og blandebeholdere, med og uten elementer og termostat.
Langrullere og hvileskap.
dan1pkjeler
Send oss også Deres forespørsel på andre ting.
I oktober 1948 ble landets baker- og konditormestre pålagt en avgift til Staten , angi v elig ford i de benyttet subsidiert sukker og fett i sin produksjon. Avgiften ble igjen opphevet i 1950 , men inntil da hadde bakerne måttet svare en avgift på ialt ca 8 millioner og konditorene ca 0,6 million. Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening fant at denne avgift var ulovlig , og gikk til saksanlegg mot Staten v/ Finansdepartementet , og Prisdirektoratet. Saken, som lenge hadde vært under forberedelse , begynte ved Oslo Byrett den 18 . august. Saksøkernes prosessfullmektig var h r.advokat Harald Børresen, og for Staten møtte h r advokat Rolv Ryssdal. Som partsrepresentant for saksøkerne møtte formannen i Bakermestrenes Landsforening Victor Holte, og for Prisdirektoratet direktør Lilloe . Direktør Dawes var også tilstede, likesom forhandlingene ble fulgt av et antall interesserte fra organisasjonene. Retten var satt med tre fagdommere , dommer Steffensen som administrator , og meddommere var T Juell og A. H. Hillestad .
Sukker og fett er som kjent varer hvor prisen har vært holdt lavt ved hjelp av subsidier fra Staten , og gis av hensyn til forbrukerne for å holde prisindeksen nede . Andre grener av næringsmiddelindustrien, sjokoladefabr ikker og konservesindustrien, har dog den hele tid betalt ·full pris for
så fort de kan , selv om de på mange måter er umodne Dette kan igjen føre til krav om at fagprøvene gjøres lettere, med derav følgende senkning av det faglige nivå , det kan oppstå spenningsmomenter her Man har muligheter for å imøtegå en slik utvikling ved en revisjon av håndverksloven.
Kontorsjef Mortensen nevnte i tilslutning til innlegget, at der er nedsatt et utvalg som skal forsøke å komme fram til en vurdering av mestrenes faktiske utgifter med lærlingutdannelsen. Når denne foreligger kan man ta standpunkt til spørsmålet om en kompensasjon.
disse varer , mens bakernes og konditorenes kunder har nytt godt av den subsidierte pris . Dette var ledd i en bevisst politikk fra myndighetenes side Det gjaldt om å holde brødprisene på et lavt nivå av hensyn til indeksen , og da brødproduksjonen således var tapbringende, skulle produsentene få nyte godt av fordelen ved det subsidie r te s ukker og fett og derigjennom få den nødvendige fortjeneste ved :hjelp av de finere varer. Det er grunn til å merke seg at Prisdirektoratet sel v hadde fastsatt prisene basert på de subsidierte råvarepriser
Det kom derfor helt overraskende, da Prisdirektoratet i 1948 kom med den nye avgift, svarende til subsidiebeløpenes størrelse Den eneste begrunnelse var at fortjenesten på de finere bakervarer var god. Saksøkerne fant at der ikke var foretatt en samlet vurdering av lønnsomheten som et hele , idet brødproduksjonen fremdeles ga tap.
Advokat Børresen nevnte dette i sitt innlegg, og fremla en dokumentasjon av de forhandlinger som har vært ført mellom saksøkerne og Pri s direktoratet i denne anledning. Bakerne mente at avgiften ikke kunne pålegges uten en samtidig ø kning a v prisene, hvilket direktoratet ikke ville g å med på Imidlertid ble avgiften opphevet igjen i 1950, etterat fremlagte regnskaper hadde vist at lø nnsomheten var blitt så dårlig at det ikke var noe grunnlag for den
Advokaten påberopte seg premissene i dommen i hvalsaken, hvor førstevoterende hadde sagt at en prisutjevningsavgift ikke kunne ilegge s utelukkende for å skaffe penger Nu var søksmål s grunnlaget noe endret etter at denne dom h a dde fastslått selve avgiftsordningen s grunnlovsme s sige gyldighet , men saksøkerne holdt fast ved at det ikke lå prisreguleringshensyn bak den omstridte avgift , og et slikt hensyn forutsattes i h v aldommen Forutsetningen måtte være at det ikke kunne bli tale om å ilegge en avgift før v edkommende næring var sikret en rimelig fortjeneste , men noe slikt forelå ikke i dette tilfelle. Pålegget var en hån mot de garantier som var gitt mot vilkårlighet fra administrasjonens side , sluttet advokaten.
DEIGDELE~ & RUNDVIiRKEMA:SKIN
BEHANDLER ALLE DEIGER MEGET SKÅNSOMT
DELER NØYAKTIG
INNSTILLBAR: 200-2000 GRAM
KAPASITET: INNTIL 1500 STK. PR. TIME
Stykker under 1000 gram: Inntil 3000 stk. pr. time, ved spesiell deleanordning
ENESTE MASKIN MED DENNE BETYDELIGE FORDEL!
RUNDVIRKEMASKINEN HAR INNEBYGGET VARMLUFT BLÅSEANORDNING SOM HINDRER ENHVER KLEBNING TIL TROMMELEN
PRIS «VAN DIJK ,, AVVEIEMASKIN KR. 14.200.-
PRIS «VAN DIJK » RUNDVIRKER KR. 10.900. -
ENEFORHANDLER FOR NORGE :
RÅDHUSGATEN 4. OSLO
TLF 42 01 28 - 414282
Ga1·antert fr emstilt av ekte kardemomme olje
TLF.: SENTR.B 33 38 74 L'Orsa & Clausen
I et tidligere nummer brakte vi en notis om at en høyfrekvent bakerovn nylig var levert til Lyons i London. Siden er der fremkommet endel nærmere data -om disse ovnstypers konstruksjon og virkemåte, og fra forskjellige kilder, hovedsakelig fra den schweiziske avis « National-Zeitung». har vi hentet de følgende opplysninger.
Hva er for det første høyfrekvent elektrisk strøm ? Vi kan si det slik at det er en veks elstrøm som skifter retning overordentlig hyppig I lysnettet skifter strømmen retning 50 ganger i sekundet , mens den i en høyfrekvent strømkrets kan skifte opptil mange millioner ganger. Hvis man i en slik strømkrets innskyter to poler som ikke er ledende forbundet med hverandre, vil der mellom dem oppstå et elektrisk felt. Bringes nu en gjenstand inn mellom disse poler vil molekylene inni denne gjen-
DARRES GATE 3
sta nden komme i svingninger som følge av den ustanselige skifting, og molekylenes bevegelser i forhold til hverandre omsettes til varme. Dette er i korthet prinsippet for høyfrekvent elektrisk oppvarmning. Nu kan denne oppvarmningen komme istand på to forskjellige måter, avhengig av hva slags materiale det er i den gjenstand som bringes inn mellom polene Dreier det seg om elektrisk ledende materiale , som metaller , anvendes den induktive metode , hvor oppvarmningen skjer ved hjelp av et høyfrekvent magnetfelt. Ved ikke ledende materiale, hvortil brøddeiger må regnes, får man en dielektrisk oppvarmning. I hvilken utstrekning dette kan skje, avhenger av hvert enkelt s toffs natur , og dette karakteriseres ved hjelp av dielektrisitetskonstanten, som angir hvor meget av den tilførte strøme nergi som kan opptas. Det en-
~.0-.0--~~•.,c;"<'.:,"-G?--<.7'<:'.7",C?'-<7'<'.;,"-G?-<./"<.7'~
Statens advokat Ryssdal fremholdt på sin side at avgiftspålegget måtte sees i sammenheng med andre prisregulerende tiltak. og det hadde etter advokatens syn aldri vært noen tvil om at slike avgifter kunne pålegges. Bakerne hadde vært hørt , og prismyndighetene hadde så fattet sitt vedtak etter beste skjønn. Reguleringen har ikke bare tatt sikte på å inndra urimelige fortjene~ter, men også å holde et stabilt prisnivå, og han hevdet at man hadde måttet være st reng når presset på prisnivået var særlig sterkt , som i 1948 Man hadde funnet at lønnsomheten i bakerfaget var god nok til å tåle en avgift, og det forelå ikke noe tilsagn om at det ikke skulle foretas prisreguleringer innen bakernæringen. Heller ikke kunne saksøkerne hevde at Prisdirektoratets skjønn skulle underkjennes Dette kunne bare skje i ekstraordinære tilfelle , og man måtte da hatt et ganske annet materiale om bakernes lønnsomhetsforhold enn det som var fremlagt De regnskapsanalyser man henviste til beviste ikke at bakerne hadde hatt tap , og bokettersyn i endel bedrifter hadde gjort det klart at fortjenesten var for la v t ansatt.
Direkt ør Lilloe , Prisdirektoratet , utdypet nærmere di sse regnskapsanalyser, og redegjorde for den v urdering som var lagt til grunn ved ileggelsen av avgiften
Advokat Ryssdal fremla en skriftlig fremstilling av de tall som han og direktør Lilloe hadde operert med Han hevdet at premissene i hvaldommen ikke kunne tas til inntekt for at den avgift det her var tale om , var ugyldig . Han fant søksmålet grunnl øst og påstod Staten frifunnet, og at den måtte tilkjennes sakso mkostninger
Advokat Børresen fremholdt i sin replikk at prisutjevning sav giften for bakerier og konditorier var ganske spesiell, og at ingen annen avgiftsordning hadde den ringeste likhet med den det her var tale om. Den var besluttet p å tross av at Prisdirektoratet var klar over at den samlede lønnsomhet var for liten, og man kunne ikke fastsette priser som førte til at en bedrift gik av med tap.
Dom i saken falt 30 august. Den ga som kjent Pri s direktoratet medhold .
anbefaler sin prima GJÆR
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. Kro h g sg t 3 0 - 0 s I o
keite molekyl. som er elektrisk nøytralt, inneholder like mange positive og negative elektriske ladninger, men hvis disse ladningers tyngdepunkter innen molekylet ikke faller sammen, så oppstår en såkalt dipol. Den positive og den negative pol påvirkes på forskjellig måte i det elektriske felt, og på denne måten fremkommer krefter som søker å dreie molekylet og setter det i svingninHer. Disse svingninger er det så som omsettes i varme.
Det som skiller denne form for oppvarmning fra den vanlige er at hele stykket oppvarmes på en gang, ja, at den høyeste temperatur først kommer i det indre. V ed stekning i en alminnelig bakerovn skal varmen ledes utefra og innover, og da deigen er en dårlig varmeleder, må det nødvendigvis ta lang tid.
Man har foreksempel kunnet måle, at om man vil gjennomvarme en 15 cm. tykk trekloss ved å spenne den inn mellom to varmeplater som holdes på 150°, så tar det 8 timer før det indre er kommet opp i en temperatur på 130°. Ved høyfrekvent oppvarmning kan man oppnå det samme på fire minutter.
Begge typer av høyfrekvent oppvarmning har vært kjent og anvendt forholdsvis lenge. Den indukitve oppvarmning brukes bl.a. i smelteovner, og den dielektriske ble foreslått av Tesla i 1891 til lokal oppvarmning av deler av det menneskelige legeme. Det er dette prinsipp vi fremdeles møter. om vi går i trygdekassen og får diatermibehandling.
Skal man imidlertid forsøke seg på brødbaking eller liknende, må man opp i ganske andre dimensjoner, både når det gjelder størrelsen av apparatene og frekvensen. Fordelene ved induc;triell bruk av en slik gjennomvarming er åpenbare. og etterat det i 1920-årene var blitt mulig å lage høyfrekvensgeneratorer av tilstrekkelig størrelse har systemet funnet anvendelse på flere områder hvor en rask oppvarmning av tykke arbeidsstykker eller masser var ønskelig. som ved vulkanisering av gummi, og særlig i plastindustrien. Der lages bl. a. lim av plaststoffer, som er utmerket til liming av tre, og endel av disse lim binder meget raskere hvis de kan varmes opp. Denne oppgaven, å varme opp _ en limfuge som er er omgitt av tykke lag av tre, klarer høyfrekvensgeneratoren aldeles utmerket. I næringsmiddelindustrien kan den høyfrekvente oppvarmning brukes til koking, sterilisering og til hurtig opptining av dypfrossen mat. selv om anvendelsen først i de siste år har nådd noen større utbredelse.
For konstruksjonen av bakerovner etter dette prinsipp meldte det seg diverse vanskeligheter, som nu imidlertid rapporteres løst av Brown Boveri & Co. A. G. i Baden i samarbeide med en schweizisk studiekonsortium, hvori bl. a. bakerfagskolen i Luzern var med. Forut for konstruksjonen av den første forsøksovn gikk der en mengde overlegninger. Man vet at den varme som frembringes i deigstykket er proporsjonal med frekvensen, og med annen potens av spenningen mellom de to poler i ovnen. Det beste middel til å få en hurtig oppvarmning skulle da være å b~uke høy spenning, men dette begrenset seg selv fordi man i så fall kunne risikere overslag mellom polene eller fra den ene pol til bakverket. Altså måtte man øke frekvensen, jo høyere dess bedre, f. eks. 15 millioner svinginger i sekundet. Så høye frekvenser kan bare frembringes med rørgeneratorer, og de senderrør som brukes står i prinsippet vanlige radiorør nær - de nevnte 15 mill. svingninger svarer til en bølgelengde på ca. 20 meter.
Men den høyfrekvente oppvarmning gir ingen skorpe på brødet. Oppvarmningen skjer jo så å si innefra og ut, og overflaten får ingen høy temperatur. Her kommer den infrarøde stråling til hjelp. Vi vet at lys er stråling med meget små bølgelengder. Sender vi en solstråle gjennom et prisme, så får vi et spektrum, hvor den fiolette del fremkalles av de korteste bølger, og den motsatte, røde del. av de lengste. Men spektret fortsettes også utenom de deler vi kan se. Går man forbi den røde del. så kommer vi over i infrarødt, med så store bølgelengder at øyet ikke lenger kan oppfatte dem, men de kan merkes i form av varme. Derfor kan man også tale om «mørke varmestråler», således at det mest kortbølgede infrarødt er synlig i form av rødt lys, mens det langbølgede er «mørkt». Karakteristisk for begge typer er imidlertid at de opptas på overflaten av det stoff de treffer, de går ikke i dybden, og hvis nu vedkommende stoff er en dårlig varmeleder, såsom en brøddeig. så får vi en lokal oppvarmning av overflaten til høy temperatur, så skorpe kan dannes.
Kombinasjonen av høyfrekvens og infrarødt er det altså som må til for å gi et fullt ferdig brød, og ut fra dette gikk man igang med å konstruere den første forsøksovn. De infra-lamper som mange steds brukes, ansåes ikke robuste nok til bruk i en bakerovn, og man la derfor an på mørk varmestråling. som ikke er noe annet enn den varme som frembringes av en varm, sort kakkelovn. eller i en
Kvalitet betaler seg alltid!
og De har beviset
I dag er prisen på all margarin den samme. Den eneste forskjeb len er kvaliteten!
Leveres nå i smarte pappkasser som er ypperlig egnet til tran• sportemba '. lasje for bakverk.
'Ys.
bakerovn av vanlig konstruksjon. Men for å få en rask bruning av skorpen - tidsbesparelsen er jo noe av det viktigste ved den nye type - så er nok heteflatene noe varmere enn normalt , kanskje 3-400 ° . For at varmestrålingen nu også skulle nå frem til bakverket uhindret av høyfrekvenselektrodene, så ble disse gjort nettformet, og den nederste utformet som et roterende bånd, altså som en gjennomløpsovn. Denne ble forbundet med en jordledning, så vi altså bare betrakter den øvre som egentlig spenningsførende. Ser vi da på den ferdige ovn, finner vi underst de infrarøde varmeelementer som gir bunnvarmen , og litt over dem den nedre høyfrekvenselektrode, som samtidig er herdflate Over herden kommer så den gitterform ede øvre høyfrekvenselektrode, og over denne igjen elementene for overvarmen. Både høyfrekvens- og varmeelementer kan deles opp i seksjoner, så man har mulighet for å regulere varmetilførselen til de enkelte deler av ovnen, og likeså kan man variere gjennomløpshastigheten for båndet.
Der er også en innretning til å heve og senke den øvre høyfrekvenselektroden i forhold til størrelsen av det bakverk som skal skyves. Videre er der dampeapparat. Fuktig damp er jo elektrisk ledende, men spenningen mellom elektrodene er slik tilpasset at det ikke er noen fare for overslag når dampen settes på. Det er også mulig å bygge ovnen som en vanlig innskuddsovn, om det skulle ønskes. I så fall er herdflaten dekket med plater av et keramisk materiale som ikke påvirkes vesentlig av den høyfrekvente strøm.
Da alle disse ting var på det rene, lvkkedes det på relativt kort tid for bakerovnsfirmaet Reforma i Muttenz ved Basel å bygge driftssikre ovner så tilfredsstillende at de kan legges opp som serieproduksjon, og det oppgis at de fordeler man hadde ventet ble mer enn oppfylt. Således fikk man en sterk reduksjon av baketiden, som for visse typer kunne gå ned til en fjerdedel av den vanlige. For en bestemt produksjon kan man gjøre ovnen så liten at den tar bare en tredjedel av den plass man før trengte, eller med samme plassutnyttelse kan man tilsvarende øke produksjonen. Videre er strømforbruket meget mindre. for kjeks angis besparelser på opptil 60 prosent.
Til å begynne med var man redd for at den raske varmeutviklingen innefra skuldre hindre ovnsdriften, man er jo vant til å regne med at gjæringen, som fortsetter i de første minutter etter skyvingen, har meget å bety for brødets oppgang. og nu ville jo gjæren bli drept av varmen så å si
øyeblikkelig. Men det viste seg tvert imot at brødet ble 15-20 % større enn før Til og med brødemner som hadde fått for meget rask gikk pent opp og fikk tilfredsstillende fasong, og det kan sies at man med en slik ovn skal raske mer enn man er vant til. Forklaringen kan være at brødet får gå uhindret opp, det dannes jo ingen skorpe som stivner og holder igjen før brødet er fullt utviklet. Det virker overraskende at brødets smak og aroma også blir forbedret Man skulle tro at en større del av aromaen utvikles under den vanlige, lange steketid ved kjemiske reaksjoner i varmen mellom de forskjellige stoffer som er dannet under gjæringen, men øyensynlig er dette av mindre betycrning sammenholdt med at intet av de nærværende aromastoffer får tid til å lekke ut med den nye metode. Den korte steketid skulle også være gunstig til å bevare brødets vitaminer og andre ømfintlige næringsstoffer.
Selvsagt skai der erfaring til å bruke en slik høyfrekvensovn på riktig måte. Særlig er det viktig å tilpasse graden av høyfrekvensenergi, for hvis man setter for sterkt på , så kan der samles opp så meget varme i det indre at krummen blir forkullet, mens overflaten ennu er hvit! Når et brød kommer inn på gjennomløpsovnen, så ser man til å begynne med ingen forandring. Så øker volumet meget raskt, og når brødet :har nådd full størrelse. begynner skorpen å få farge Følgelig skal man ha den største høyfrekvenseffekt i den første del av ovnen, og det infrarøde i den annen del. Hvis skorpedannelsen begynner for sent, ser det ut til at brødet faller noe sammen og får mindre volum. Alle vanlige sorter brød kan bakes på en høyfrekvensovn, både småbrød, wienerbrød og stort brød, frittstående som sammenskjøvet. Man kan også bake på plater - når disse står på herdnettet er de ledende forbundet og blir en del av dette. Men platene må være helt plane, ikke med opphøyede kanter, ellers påvirkes de av høyfrekvensen og blir buet. Former av blikk eller annet ledende materialer kan ikke brukes. Helt lukkede blikkformer virker som en skjerm mot høyfrekvensfeltet og hindrer oppvarmningen. Formene må i tilfelle være av glass eller keramikk, og selv da blir der ingen skorpe på de deler som hviler mot formen. Dette spørsmålet blir det neppe lett å løse.
Med hensyn til økonomien, så har man altså konstatert at strømforbruket til selve stekningen er meget litet. Men til gjengjeld er de nye ovner dyre i anskaffelse, det nevnes 2-3 ganger mere enn en vanlig ovn, hvilket kommer igjen i en høyere amortisasjon. Service og vedlikehold trekker
Vår stand på baker- og konditorutstillingen i Oslo var gjenstand for stor oppmerksomhet. Det har gledet oss
at våre kunder satte pris på den utforming vi hadde gitt vår stand ved å utstille samtlige råvarer og halvfabrikata med tilhørende ferdig bakverk.
Også fremvisningen av vår demonstrasjonsfilm ble møtt med overveldende interesse.
Vi takker alile besøkende for utvist interesse og velvilje!
også ned Den største posten her er senderrørene for høyfrekvensgeneratoren De har en garantert levetid på 2000 timer , svarende omtrent til ett års normal drift , og å bytte dem ut blir ingen billig affære. Men det kan jo gå her sum det har skjedd så ofte før , at hvis produksjonen av høyfrekvensovner og tilhørende deler først kommer ordentlig gang , så kan også pri s ene falle
Vårt viktigste råstoff melet.
Etter som bakerfaget blir mere og mere maskinelt, stiger kravene n å r det gjelder deigkjøringen. Vedkommende fagmann s kunnskaper og trening i deigblanding blir en stadig mere betydningsfull faktor i brødbakningen Deigkjøreren på sin side må ha lov til å stille bestemte krav til de råvarer han skal arbeide med. Margarin og gj æ r er kvalitetsmessige produkter med lite variasjon Det er en kjensgjerning at mel fra norske møller varierer, og at man har vanskelig for å .få analysebevis. Det er videre på det rene at amerikansk hvetemel i løpet av året 1954 har v ært av en så slett kvalitet at bakerne må ha lov til å protestere Enhver baker som går inn for sitt arbeide, og setter pris på sitt fag vil gjerne bruke litt av sin viten, litt av sin erfaring ved å blande meltyper a v forskjellige slag for å komme frem til et ferdigprodukt han kan være stolt av ( akkurat som Kaffebrenneren som ofte blander forskjellige sorter kaffe i sin spesialblanding) . Bakeren anno 1954 har en stadig vanskeligere oppgave hvi s han da ikke rett og slett gir opp og gir seg monopolet i voll, dvs. lar humla suse, og tar imot melet fra mølla slik som det leveres og håper på at konkurrenten gjør <let samme.
Det vil være beklagelig for faget som sådant om det skal skje , men det er unnskyldelig fordi importmelets kvalitet er holdt p å så lavt nivå Når jeg sier «er holdt på så lavt nivå» så mener jeg man må ha lov å regne med at Statens Kornforretning kjøper etter prøve, for hvis det ikke kjøpes etter prøve, er det jo helt uforsvarlig - i all fall på bakgrunn av de erfaringer man har h0stet. Der bør rettes på dette . Bakerne kan gjøre det ved å reklamere til vedkommende grossist når han mottar amerikansk mel av mindre bra kvalitet . Det må da være en selvfølge at grossisten bringer reklamasjonen videre til Kornforretningen. Reklamasjonen må inneholde navnet på vedkommende mølle. Så får man håpe at vårt importorgan Statens Kornforretning på neste korsvei vil sørge for å unngå kjøp fra de amerikanske møller som skuffer kvalitetsmessig . Kaare Albert.
Vi takker for innlegget, og kan forsikre innsenderen om at han ikke er den eneste som har besværet seg over kvaliteten av importmelet. Styret i Bakermestrenes Landsforening har tre ganger vært i kontakt med Statens Kornforretning i denne anledning, sist i forbindelse med styremøtet i september. På dette møte kom det frem ting som kan forklare endel av vanskelighetene, og vi henviser til hva vi skrev om dette i forrige nummer. Der kan selvsagt skaffes bedre kvriliteter av importmel enn de vi har, men da måtte man opp på et annet prisnivå, og landets valutasituasjon overfor dollarlandene er fremdeles slik at man har funnet å måtte ta hensyn til dette. De mel som importeres , blir alle sammen analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, og Statens Kornforretning har i henhold til disse analyser sjaltet ut diverse merker som har vist seg ikke å holde mål.
Gjenpart av analysebevis for importmel blir sendt til Korn- og melgrossistenes Landsforening , og kjøperen har rett til å få se dette før han kjøper et P,arti.
· Grunnene til variasjon i kvaliteten kan være flere, de er blant annet preget av hvordan høsten faller ut i USA. Høsten 1951 v ar eksepsjonelt dårlig, med mye grodd eller frost s kadet korn , i siste sesong var det gjæringsevnen som sviktet i mange tilfeller. Neste gang kan det være noe annet Meget vil kunne rettes ved en gjennomført laboratoriemessig kontroll av melet under formalingen i USA Manglende gjæringsevne kan rettes opp ved tilsetning av diastasepreparater, manglende krefter ved bromatbehandling Om dette kan giennomføres innen rammen av någjeldende pris vites ikke, men selv om det ville betinge et litet pristillegg ville det lønne seg Vi tør kanskje regne
Øvre Slottsgt. 11 - Oslo Telefon sentralbord 415682
Forsøk denne oppskrHten og De vil få nok et bevis for FAVORIT margarinens gode egenskaper.
Legg merke til hvor lett FAVORIT margarin er å arbeide med og hvor saftig og velsmakende kaken blir.
1 liter melk
150 g sukker
150 g gjær
8 egg
10 g IRIS ekte
Kardemommepasta
400 g FAVORIT margarin
2000 g mel
I denne grundeig innrulles 1600 g Favorit margarin ( 1 X 3- 1 X 41 X 3) Må ik!ke raskes for varmt.
«KAMEL » bakepulver, Vanilje kr e mpulv e r, Sm å kakepulv e r og Cakepowder
TELF. : SENTR B 33 38 74
L'Orsa & Clausen
med at det blir en nærmere kontakt mellom produsent og importør om kvalitetsspørsmålet, og særlig om svikt i kvaliteten som kan rettes med enkle midler. Forøvrig ville sikkert alle parter hilse det med glede, om man engang igjen kunne komme tilbake til førkrigstidens ordning med typemerking. Da hadde man mulighet for å velge mel etter sitt eget ønske, og sikkerhet for at man innen rimelige grenser fikk den kvalitet man ba om.
Når det gjelder melet fra norske handelsmøller , tør det sies at det gjennomgående har ligget på et høyt nivå Det er i virkeligheten litt av en prestasjon å kunne lage et såvidt lyst, pent og bakedyktig mel med en utmalingsgrad på 80 % Også her må man regne med visse svingninger i kvaliteten, det er blant annet en følge -av at man ikke kan holde en og samme kornblanding bestandig , men svingningene er all'ikevel relativt små. Imidlertid vil det være en sikkerhet for bakeren om han har adgang til å kjøpe mel fra to møller, og det er ingen tvil om at det er et sterkt utbredt ønske om at dette igjen må bli mulig Adressen her er ikke Statens Kornforretning , men Mølleforeningen .
I
ble holdt den 5. oktober under ledelse av oldermannen, Hans Andersen. Man behandlet blant annet lærlingeloven og besluttet å innby kontorsjef Mortensen i Lærlingerådet til å gi en utredning om loven på kommende medlemsmøte Foredraget e r referert på lederplass i dette nummer.
3
Direktør Dawes ga en foreløpig oversikt over jubileumsutstillingen og dens økonomiske resultat. Komiteen vil senere gi en detaljert redegjørelse.
Direktøren redegjorde også for spørsmålet om avgiftsplikt på kokosboller fremstilt av baker- og konditorbedrifter Saken er fremdeles under behandling i Landsforeningen , og man besluttet å avvente utfallet av denne.
Man behandlet også et antall mindre saker
KRISTIANSANDS BAKER- OG KONDITORMESTERLAUG
holdt sin årlige generalforsamling torsda g 30. september 1954 i Laugsrommet ( Håndverkerforeningen).
Der var godt fremmøte og flere viktige saker ble behandlet.
Valgene fikk følgende utfall :
Oldermann : Bakerm Trygve Axelsen ( gjenv.)
Bi s ittere: Konditormester 0 Wiborg Thune
Bakermester Hans Liebermann
Båkermester Thomas Hodne (ny)
Bakermester I var Føreland (ny)
Varabisittere : Bakermester Rolf Torgrimsen
Bakermester Knut Mo s eid
Revi s or Martin Hansen fortsetter som laugskriver
Under « Eventuelt » drøftet en bl. a . tidspunktet for a vholdelsen av Conditormestrenes Landsforenings årsmøte 1955 som er besluttet henlagt til Kri s tiansand . Der ble også nedsatt et par underkomiteer til å supplere den tidligere valgte hovedkomit e for landsmøtet.
av helmelk og av skummet melk for bakeriene er et glimrende bindemiddel og er lettvint å bruke.
Gir høyere næringsverdi , bedre smak og øket holdbarhet Den gir større deigutbytte og bedre hold i deigene.
ALDRI SUR MELK
LEVERES I PAPIRSEKKER å 25 og 50 kg
Priser: Tørret helmelk kr. 5.40 pr. kg (28 % fett). Tørret skummet melk kr. 3.30 pr. kg. Fob. Oslo/Hamar.
A/S DE NORSKE MELKEFABRIKER,
POSTBOKS 400 - OSLO - TLF. 41 71 85
som : Conditoresker - firk. kartonger for is - Iskrembegre - Sylinderesker ~v papp og av papp-blikk.
Nyhet : PLIOFILM , i poser og ark for pakking av kjeks, småkaker etc.
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A-S
Sarpsborg N. Vollgt. 9, Oslo, Tlf . 42 12 22
Kvikt og greit, den ene platen etter den andre med det lekreste bakverk av deiger og masser hevet lett og delikat med
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
Etablert 1897
OSLO
Telefon: 61 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
V i anbefaler i dag :
Det nye konditorråstoff : lnamin,
Laugsskriveren ble overrakt en gave for interessert og godt arbeide for lauget og etter generalforsamlingen var deltakerne Sørlandsk Margarins gjester til en hyggelig og helt ut vellykket «Krabbekveld». Laugskriveren .
7 0-åringer har intet krav på :1 få brholde sitt arbeid.
Selv om de er fullt arbeidsdyktige.
29. september avsa Strinda og Selbu herredsrett dom i saken mellom bakermester Alfred Fredriksen og Ranheim Samvirkelag hvor retten ble forelagt det interessante prinsipielle spørsmål om en oppsigelse på grunn av en oppnådd alder av 70 år kan sies å være saklig begrunnet, når arbeidstakeren har sin fulle arbeidsdyktighet og når det ikke foreligger avtale om aldersgrense. Det er så vidt vites første gang dette spørsmålet er blitt innbrakt til rettslig avgjørelse.
Ranheim Samvirkelag ble frifunnet men ikke tilkjent saksomkostninger.
I domsgrunnene heter det blant annet at de avhørte vitner har uttalt seg om saksøkerens arbeidsevne og deres uttalelser går ut på at han er en enestående fagmann med god arbeidskraft , mens andre har uttalt at han etter alderen er meget dyktig. Retten legger til grunn at saksøkeren fremdeles var fullt arbeidsdyktig da han sluttet, men at hans arbeidsevne og egenskaper som leder av bakeriet neppe har vært så meget større enn man kan vente av en 70 årig mann.
Ved bedømmelsen av om oppsigelsen er saklig grunngitt finner retten at det ikke er fremholdt andre ting av betydning. En finner ikke opplyst at oppsigelsen skyldes noen utenforliggende grunner, men at den har saklig grunn i bedriftsinnehaverens og arbeiderens forhold. Saksøkeren innehadde en viktig stilling ved Samvirkelaget, og det må betegnes som saklig grunn for oppsigelse at saksøkeren har passert 70 år. Det er ,høyeste aldersgrense i Statens tjeneste og retten til alderstrygd er knyttet til oppnåelsen av 70 års alderen .
Når en arbeidsgiver finner at bedriftens tarv er best tjent med at arbeidere i ledende stilling slutter ved oppnådd 70 års alder, synes det som regel å måtte være rimelig vurdering. Det vil som regel ikke gå mange år før arbeidstakeren er mer eller mindre dårlig skikket til sitt arbeid. Det kan neppe forlanges at arbeidsgiveren skal kunne påvise senilitet eller påpeke så grove feil at det ville kunne ha ført til oppsigelse også av en yngre mann
I den foreliggende sak må det også nevnes at saksøkte hadde visse økonomiske vanskeligheter og at styret var blitt pålagt å treffe alvorlige tiltak for å bedre lønnsomheten.
Under tvil tilkjennes ikke saksomkostninger, idet spørsmålet ikke vites å ha vært avgjort tidligere for arbeidsforhold hvor aldersgrense ikke er avtalt. Det synes derfor å ha vært så vidt tvil knyttet til avgjørelsen at saksøkeren ikke bør pålegges å erstatte samvirkelaget saksomkostninger.
Også baker Undseth tapte saken.
Strinda og Selbu herredsrett avsa også dom saken mellom baker Undseth og Ranheim samvirkelag. · Også her ble samvirkelaget frifunnet, idet retten ikke fant det bevist at saksøkeren hadde fått noe rettslig bindende tilsagn om å få tre inn i stillingen igjen. Etter vanlig praksis burde saksøkeren vente seg å bli tatt inn, når det ble ledig stilling. men dette er ikke rettslig forpliktende, sier retten , som har vært i noen tvil om hvorvidt styreformannen og bestyreren hadde gitt saksøkeren et muntlig tilsagn. Saksomkostninger ble derfor ikke tilkjent samvirkelaget.
I det nye samvirkebygget på Dokka skal Statens Kornforretning holde et stort lager. Det gjelder såkalt kriselagDing av korn, og avtalen går ut på at staten skal ha hele 3000 tonn korn lagret her Så mye er det imidlertid foreløpig ikke ankommet til Dokka.
Foruten lager skal det i bygningen innredes en snarskjøpsforretning. I den andre enden av huset blir det i disse dager i kjelleretasjen montert opp maskiner og ovner til samvirkebakeriet som skal forsyne samvirkelagene rundt øvre enden av Randsfjorden. samt Torpa, Etnedal o. a. med bakervarer. Både bakeriet og snarkjøpsforretningen er det meningen å få i gang om et par måneder. - Forretningen skal også ha melkeutsalg.
Når ei bygd får elektrisk kraft, er og vegane opna for meir moderne drift på mange område. Eit klårt bevis for dette er Aasmundsens Bakeri og Konditori i Flatdal.
Ein hendigare arbeidsplass kan vel ikkje ein bakar ha enn her . Arbeidsroma er moderne og romslege, og så har ein flott utsikt over det vakre Flatdal frå bakeriet.
Aasmundsens Bakeri har vore drive i 25 år , men dei lokala ein hadde før om åra, v ar gamle og skrale Og ein kan tenkje seg at det var tungvint å arbeide når ein ikkje hadde anna til opplysning enn ei parafinlampe.
Men med den elektriske krafta kom ljoset, og så blei det nybygging og maskiner. Midt oppe i dei bratte bakkane tok Aasmund s en til med energisk og dugande arbeid .
- Eg bakar helst for folk rundt her i b y gda , forte! Aa s mundsen T ø rt bak v erk går v idare Vinje og Rauland er gode kunder, likeeins Sauherad og Mælum. Bakverket blir sendt gjennom grossist, så det er ikkje godt å v;ita kor langt det går. Dette gjeld helst slikt som kavring og brisselkake Det er vanskeleg å skaffe nok , for det er ikkje greitt med arbeidskraft bakaryrket heller
I vå r la Vosse s trand La s tebillag fram ein plan for reising av eit hus som skulde gjeva plass for verkstad, garasje , lager, kontor og bustader. Seinare har det vorte arbeidt for å byggja eit større hu s som m . a. skulde gjeva plas s for eit bakeri.
Formannen i laget , Lars S. Rygg, forte! at laget no har fått byggjeløyve , og finansieringsplanen ser ogso ut til å gå i orden med det aller fyrste Bensiinfirmaet som fyrst vilde gjeva 10 000 kr i tilskot har auka tilskotet sitt munaleg
Huset vert på 258 kvm. med kjellar og to høgder. Kjellaren og fyrste høgdi vert i betong, andre høgdi i tre. Det vert m ø netak på huset , som er kostnadsrekna til 235 ,000 kr
Tomti er ferdig , og det er tanken å støypa kjellaren ferdig i haust Ut p å næste sumar vil so bygget skyta opp i krysset ved Draugsvoll bru, - ein sers lagleg stad .
De i handlande på Vos s estrand har gått saman om å skipa eit lutlag som skal driva bakeri, og på eit tingingsmøte millom representantar for dei handlande og styret i Lastebillaget no i veka vart det semje om husle.iga .
Alle handlande på Vos s estrand har skrive under på at dei v il ta alle brød- og bakarvaror frå bakeriet , og det har vore p å tale at dei s kal skyta inn ¾ og bygdefolk dies ¼ a v lutmidelen til bakeriet Bakeriet skal !eiga hus, dei skal ikkje skyta inn noko i bygget
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonalisering av Deres brødproduksjon. De får ikk e bare et halvferdig produkt som skal efterbehandles for hånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklasses kvalitet og utseende.
Be om å få se diss e maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd. Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier.
Komplett utstyr i et automatisk storbakeri
Delemaskin for stort brød, rundvirker, gjærskap, langvirkmaskin og automatisk nettbåndovn.
WERNER & PFLEIDERER leverer utstyr for bakerier i hvilkensomhelst størrelse.
For Norge:
WERNER & PFLEIDERER A/S - OSLO
Pl LESTREDET 75c - TLF. 46 38 40
Kristiansand er fattig på ordentlige konditorier og kafeer. Det er et inntrykk ikke minst tilreisende sitter igjen med etter å ha besøkt byen Nå har man imidlertid fått et nytt konditori !'-Om kommer til å live opp i bybildet, og som sikkert vil slå godt an Mandag 6/9. åpnet Gehebs konditori i nye lokaler, men i samme bygning som tidligere på hjørnet av Markensgaten og Dronningensgate
Det nye konditoriet, som l,igger på byens kanskje me s t sentrale sted, byr på en kvalitet og stil over de nye lokalene som avtvinger den største beundring . Dyktige arkitekter og firmaer av forskjellig slag har utført et arbeid S'Om det står respekt av. Interiøret er så elegant og smakfullt at selv den strengeste kritiker må gi sin uforbeholdne ros. KJ.1istiansand er blitt rikere , og konditor Gehebs inietiativ og tiltak vil bli hilst med glede.
Det tidligere konditori i annen etasje vil nå bli stengt , hele annen etasje vil bli innredet til kontorer . Likeledes blir det lille konditoriet som tidligere var i første etasje i forbindelse med forretningen stengt så forretningen kan utvides Det nye konditoriet får inngang fra Markensgaten ved siden av den tidligere oppgang til annen etasje Her kommer man inn i et stort og vennlig lokale som er holdt i delikate farger og med et imponerende utstyr. Dekorasjonene langs veggene er smakfulle . Man fester seg spesielt ved mosaikkarbeidet som er utført av Leif Dybing Tønnesen
Fra lokalet fører en trapp ned i den nye bodegaen , som er noe helt nytt for Kristiansand. Her har tidligere v ært en flere hundre år gammel vinkjeller , som nå er restaurert og modernisert. Man kan ikke bli annet enn imponert over den oppfinnsomhet som interiørarkitektene her har lagt for dagen Utstyret , lampene og den smakfulle fargesammensetningen møter en med varme. Det moderne ventilasjonsanlegget er også et kapitel for seg
Konditor Geheb har tatt et krafttak.
- Vi må følge med i utviklingen, sier han, og jeg håper publikum vil like seg her Levestandarden stiger , og vi på vårt felt må også følge med å yte den beste service.
Siden i september i fjor har også konditor Geheb holdt på med moderni s ering av hele bygningen. Det store loftet er innredet t,il smakfulle kontorer og værelser for betjeningen, i alt 16 lyse vennlige værelser hvor betjeningen stortrives . Bakeriet i gården har fått et nytt tilbygg og en ny annen etasje. Alt er modernisert og nytt, og sjelden ser vi vel slike vdferdsrom for betjeningen som de som nå er innredet. .t
Det er nye garderober med dusjanlegg og egne spisesaler for betjeningen . Bakersvennene har fått sitt eget skifteværelse og egne garderobeskap. I dag har konditor Geheb et personale på ca. 25 mennesker, som sikkert vil komme til å like seg storligen i de nye omgivelser.
Geheb forteller at konditoriet tidligere kunne ta imot ca. 100 gjester. I de nye lokalene vil det bli plass til ca. 160 gjester. Man har gått til innkjøp av en ny stor kjøledisk og smørbrøddisk , hvor et slags selvbetjeningssystem vil bli prakti s ert. Folk skal slippe unødig venting på serveringen .
Bakermester Jul-. Nilsen har drevet som bakermester i vel 40 år på Andenes i skiftende tider og konjunkturer , kan Nilsen fortelle Nå har han fått til hyggelige lokaler både for de som skal lage bakervarene og for de S'Om skal formidle dem ut til publikum
Bakeri- og konditorbygget er oppført i betongstein i halvannen etasje med 130 kvm. grunnflate. I I. etasje ligger et moderne bakeri, med stimskap og to elektriske ovner. Kapasiteten er - om en skulle måle den i vanlige brød - 240 s tykker i gangen, dvs. de,t tar litt mindre enn timen å steke et sett brød Arbeidsplassen her bærer preg av å være rommelig og god for de som har sin jobb her. Videre finner vi i samme eta s jen en lys og tiltalende butikk hvor brød og konditorvarene har hver sin avdeling. Bak butikken ligger mot øst et pent kontor, dusjrom og vannklosett . - I annen etasje skal det skaffes plass for mellager , konditori samt en sydvendt hybellleilighet. - Bakermester Nilsen har med dette skaiffet stedet et verdi fullt tillegg til sine tidligere forretningsbygg som kundene nok vil komme til å sette pris på
Bakermester Amundsen, Vadsø, bygger nytt forretningsbygg i krysset Pasvikvegen Klavenessgate Entreprenør er Trondhjems Sementstøperi A VS , og aJ.1beidet med selve råbygget er nå på det nærmeste ferdig .
Teknologisk lnstitut, København , har annonsert følgende kurser for bakere og konditorer : Bagere og konditorer ( 3 ngers kursus).
1.-20. rwv. 54., 7.-26. marts 55. For faglærte hagere og konditorer. Omfatter i 1. uge franskbrødhagning" kuvertbrød, semler, 239
wienerboller, honningkager og wienerbrød samt foredrag om materiallære. I 2. uge bagning af sigtebrød og surbrød samt anlægning og føring af surdejg; endvidere honningskager, sprØjtning og foredrag. I 3. uge fremstilling af wienerbrød, tØrkager, marcipanblomster, chokoladearbejde - herunder evt. også konfekt. Gennem alle 3 uger vil det blive undervist i bogføring og kalkulation. Varighed 3 uger. Pris for kursus 195 kr. og for en enkelt uge 75 kr.
Interesserte kan få nærmere opplysninger ved å skrive til Teknologisk lnstitut, Skoleavdelingen, Hagemannsgade 2, København.
DE TRYKKFEILENE!
Under omtalen av en gammel baker, som sluttet etter en lang arbeidsdag, sto der i en avis følgende:
«Kjenner vi ham rett, kommer han nok til å holde kontakten med arbeidsplassen i mange år enda. Og rent bortsett fra det, så har han og kona en halestump som trenger røkt og pleie.»
I en høytidelig utredning om ernæringsspørsmål sto der, at det finnes endel mennesker som har en sterk, nesten religiøs tro på de lydgivende krefter i de naturlige næringsmidler ( der skulle stått livgivende).
Alle mennesker snakker om kalorier for tiden
Helst er det noe man er redd for , og man vet at er det for meget av dem i maten , så blir man tykk. Men spør man folk hva en kalori er, kan det nok hende at de setter opp et uforstående ansikt, for det har de igrunnen ikke tenkt over. Fra skoletidens fysikkundervisning, hvis man har hatt noe sånt, dukker det kanskje opp et halvglemt minne om en læresetning , at en kalori er den varmemengde som skal til for å varme opp ett kilo vann en grad Vel det er jo noe , men kan man bli tykk av varme ? Hvis man nu ,er baker, og har lest sin yrkeslære, så vet man at denne varmen er bundet i noe, og der hvor man kommer i kontakt med dette, er i forbindelse med fyring av bakerovner med fast eller flytende brensel. eller gass Alle disse materialer utvikler varme når de brenner , og
240
den varmemengde som utvikles av et bestemt brennmateriale , den er det altså som måles i kalorier . Her er det stor forskjell på de enkelte slags brensel. Alle forstår at rå ved gir mindre varme enn tørr ved. I den rå veden finnes en hel del vann, og vann kan ,ikke brenne og heller ,ikke utvikle noen varme Det er en stor mi s forståelse, når enkelte fyrbøtere går og tror at de Hr mere varme om de slår vann på kullene !
Det som kan brenne , det er brennstoffenes innhold av kjemisik bundet vannstoff og kullstoff . Disse forener seg med surstoffet i luften og danner henholdsvis vanndamp og kullsyregass. De fleste brennmaterialer inneholder endel surstoff også i kjemisk binding , men dette spiller ikke inn , det er bare oksydasjonen av kullstoff og vannstoff med luftens frie surstoff som frembringer varme Alle ikke brennbare bestanddeler , som fuktighet, slagg og aske, bidrar til å trekke brennverdien ned. Stenkull for eksempel vet vi ,kan ha sterkt varierende brennverdi , og når vi regner med 7000 kalorier pr kilo, så er det bare et :gjennomsnittstall. Fyringsolje, som er helt fri for slik ballast som vann og aske , rangerer høyest på listen med hensyn NI brennverdi.
Til å måle brennverdier bruker vi et kalorimeter . Her bringes en liten , nøyaktig avveiet mengde av brennstoffet til å fovbrenne fullstendig inne i en lukket metallbeholder som er neddykket i vann , og så må-ler man hvor mange grader vannet blir oppvarmet. Når man kjenner vannmengden er det lett å regne ut hvor mange kalorier brennstoffet har avgitt
Vel. dette med brenselet er nokså klart, men hva har egentlig det med maten vår å gjøre? Jo. vi trenger også varme. Kroppen skal holdes på en temperatur av 37 °, og ettersom vi stadig avgir varme til omgivelsene , så må vi selv produsere varme nok til å holde temperaturen oppe. Og denne varmen får vi gjennom maten Det er lett å merke at en fryser lettere hvis man har gått og sultet en tid. Hvis vi arbeider tungt , blir vi ekstra varme. Den energien vi utvikler blir omsatt til varme , og dette overskuddet må vi bli kvitt. Blodet ledes helt ut i huden så det kan avkjøles på overflaten , og vi kaster alt overflødig tøy for bedre avkjøling Og så begynner vi å svette , det er naturens eget og meget effektive kjølemiddel. Det utskilte vann fordamper, og til det kreves der store varmemengder. som tas fra ens egen varme kropp.
(Forts. neste nr.)
Etablert 1901 - Telcf.: 42 12 i9 - i2 02 43 - 42 56 04
!ANBEFALER SIN SPESIAL·
F O R R ET N I N G for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk Krydderimølle
B a k e r i i n v e n t a r og v e r k t 0 y
Alle slags bakerimaskiner
Iskrem frysere Kjøleanlegg
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er :
U.S.A
Canada, Sovjetsamveldet, Argentina, Australia,
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Poruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel, kommer det også en del importert ame· rikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
fagfolk