Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
RedaktĂžr: OveringeniĂžr, dr. Arne Schulerud
INNHOLD: TRENGES DER EN REVISJON AV BAKERLOVEN?
- 100 ARS FORRETNINGSJUBILEUM - 60 ARS FIRMAJUBILEUM - NORGES KONDITORMESTRES LANDSFORENING - GASSFYRING AV RĂROVNER - MELTRANSPORT UTEN SEKKER - SMAKSPRĂVING AV BAKERVARER - HVORLEDES SKAL DET ENDE - M.M.
Trenges der ;en revisjon av baker/oven?
et har i den senere tid vÊrt referert atskillige tilfeller hvor kontrollÞrer av arbeidstiden i bakerier har funnet folk iferd med Ä arbeide fÞr kl. 6 om morgenen. Kan det bevises at vedkommende virkelig har arbeidet, er saken klar, forholdet er ulovlig og dermed straffbart. Ganske nylig var en slik s ak oppe i Trondheim, og vi gj e11gir etter Adresseavisens referat : E11 Lakermester i Trondheim og en av hans svenner sto for dommer BjÞrtuft i byretten tiltalt for Ä ha overtrÄdt arbeidstidsloven for bakerier, som forbyr arbeid i bakerier mellom kl. 18 om aftenen og kl. 6 om morgenen. De var av politiet ilagt en bot pÄ he11holdsvis 100 og 20 kroner, men hadde nektet Ä vedta forelegget.
En kontrollkomite hadde foretatt en kontroll mellom kl. 5 og 6 om morgenen den 25. april i Är. De kom til tiltaltes bakeri kl. 5.38 og hadde truffet bakermesteren og ovnsvennen i bakeriet. Til politiet rapporterte komitee11 at ovnsvennen var beskjeftiget med Ä flytte plater fra en sÄkalt tobL til et rai:ikeskap.
De tiltalte hevdet at ovnsvennen , som i:iaken gjelder, idet mesteren har adgang til Ä arbeide ogsÄ fÞr kl. 6, bare hadde flyttet pÄ en tobb for Ä lese av temperaturen i den elektri ske bakerovnen. Det mÄtte han ha adgang til, idet ovnsf yring er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsen.
Et medlem av kontrollkomiteen hevdet imidlertid som vitne at han som ovnsvenn flyttet pÄ en plate med wienerbrÞd fra tobben til raskeskapet.
Bakermesteren opplyste at det ikke lot seg gjĂžre Ă„ flytte de enkelte platene inn i skapet. Et annet medlem av kontrollkomiteen forklarte
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L'ORSA & CLAUSEN
NĂRINGSMIDDELFABRIKK
OKl'S VELKJENTE SPESIALITETER
WIENERMASSE, KARDEMOMME-AROMA, KRYMMEL, GLASURMASSE, ESSENSER OG AROMAER, PULVERE, CHELLIES PYNTEfRUKTER.
TELF.: SENTR.B. 33 38 74
Tidligere F. C. Balling & Co.
DARRES GATE 3
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 4274 20 41 4706
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur- og jernkonstruksjon, alle stĂžrrelser leveres fra landets eldste og:stĂžrste spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISĂR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 I 1 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo f 1ex.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
KrydderimĂžlle
Kjemisk laboratorium
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RĂ DHUSGATEN 4 - OSLO
VerktĂžy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
Ree. varemerke
imidlertid at han hadde sett bakersvennen flytte platene fra en «tobb» til en annen.
Retten kom til at de tiltalte mÄtte felles etter forelegget, idet det ble funnet bevist at platene ble flyttet. Foruten bÞtene, som ble opprettholdt, mÄ hver av de tiltalte betale 25 kroner i saksomkostninger.
Det fremgÄr av referatet, at en ovnsvenn har lov til Ä vÊre tilstede i bakeriet fÞr kl. 6 av hensyn til fyringen. StÄr en tralle med wienerbrÞd iveien for hans avlesing av ovnstermometret , mÄ han ogsÄ ha adgang til Ä flytte den. Men hvis han flytter den sÄ langt at den kommer inn i raskeskapet, er det en ulovlighet.
Ja, slik er loven idag. Men er vi egentlig tjent med en sÄ stivbent lovgivning ? Vi vet at i alle bakerier er det en skrikende tidsnÞd i morgentimene. Det gjelder Ä fÄ flest mulig varer ferdig til butikkene Äpner, sÄ er det fristende Ä presse deigene frem med kortest mulig liggetid, vrient oppslag av de umodne deigemner, «koking» med damp i raskeskapet og kortest mulig steketid i en overhetet ovn, sÄ varene kommer ut i butikken med stygg fasong, et tynt skinn istedenfor skorpe og uten den riktige aroma. Er det noen som kjenner situasjonen igjen ?
Slike varer er dÄrlig servise overfor publikum og bidrar til Ä bringe bakeryrket i vanry. Og det eneste som skal til for Ä rette pÄ det, er litt bedre tid om morgenen. Mange bedrifter er fullt oppmerksomme pÄ dette og omgÄr vanskelighetene med de lovlige midler som idag stÄr til rÄdighet. En nattautomat er en glimrende hjelp, men den forutsetter bedrifter av en viss stÞrrelse. Har man to eltemaskiner, begge forsynt med automatisk igangsetting, er man godt rustet og kan ha velmodne deiger bÄde av hvete og rug fullt klare til oppslag nÄr svennene begynner arbeidet kl. 6. I andre bedrifter er det mesteren selv som er tidlig pÄ ferde, setter igang eltemaskinen og lager deiger, flytter wienerbrÞd fra kjÞleskap til raskerom og legger allting til rette, hvilket han har lovlig adgang til. Det er en stor tjeneste disse mestre yter sine kunder ved Ä ofre morgensÞvn. Men hvis nÄ mesteren blir syk en dag - ja, det hÞr han altsÄ helst ikke bli. PÄ den annen side gÄr altsÄ ovnsvennen der og ser til fyringen, kanskje har han en ledig stund iblant, kanskje mÄ han flytte en tralle, men nÄde ham om den kommer inn i raskeskapet ! PÄ en utenforstÄende virker slike rigorÞse lovbestemmelser komplett latterlig og smaker av det tÞrreste paragrafrytteri. Det er slett ikke til Ä undres over at man kan
fristes til Ä bryte loven, og det er vel ikke mere enn menneskelig om en svenn, som kanskje har vÊrt mange Är i bedriften og stÄr pÄ en fortrolig fot med mesteren, gjetne gir ham en stilltiende hÄndsrekning.
Vi skal imidlertid ikke glemme bakgrunnen for at vi fikk bakerloven i dens nĂ„vĂŠrende form. Forbudet mot nattarbeid er en rettighet, som svennene omsider fikk tilkjempet seg etterat d e tidligere hadde stĂ„tt i et umenneskelig slit nĂŠr sagt dĂžgnet rundt uten noen begrensning. De t er ingen idag som vil Ănske slike tilstander tilbake igjen. Det er neppe heller noen som vil ta til orde for skiftarbeid i bakeriene, selvom d e t er vanlig i mange andre yrker, det er heller ikke behov for det. Men en liten lempning i den nĂ„gjeldende, helt stivbente lovgiving, ville i virkeligheten bety en stor lettelse i bakernes arbeid i morgentimene. En mann i en time fĂžr arbeidstidens begynnelse ville vĂŠre nok til at meget kunne legges til rette for en rask og glidende produksjon og resultere i bedre kvalitetsvarer for publikum. Skulle det ikke vĂŠre mulig, pĂ„ frivillig basis, Ă„ komme frem til en overenskomst mellom de interesserte parter om et forslag til forandring av bakerloven pĂ„ dette punkt , slik at alle var tjent med det ?
KRISTIANSANDS BAKER- OG KONDITORMESTERLAUG
holdt sin Ärlige generalforsamling i HÄndverkerforeningens lokaler torsdag, den 17. september 1953. Av laugets 25 medlemmer var 17 fremmÞtt.
Ă rsberetning og regnskap ble godkjent. Likeledes styrets forslag til kontingent og budsjett for 1953 / 54.
Valgene fikk fÞlgende utfall : Oldermann : Bakermester Trygve Axelsen. Bisittere Konditormester 0. Wiborg Thune og bakermester Hans Liebermann. (GjenstÄende i styret : Disponent Klaus Kristensen og bakermester Lars B. Kullerud.)
V.-bisittere : Bakermestrene Knut Moseid og Rolf Torgrimsen.
Kalk.nemnd : Bakermestrene Thomas Hodne, Johan Pedersen. og konditormester Kai Arntsen.
Etter generalforsamlingen var deltakerne SÞrlands Margarins gjester til en «Paltosk»-aften. Det var stor stemning og det hyggelige samvÊr fortsatte langt utover kvelden. SekretÊren.
er aktivisert, tĂžrket hĂžnse-eggehvite. Uovertruffen til marengs og skumboller.
100 gr Mareng-hvite til 1 liter kaldt vann, ferdig til bruk etter 10 minutters svelletid. Gir ca. 20 % stÞrre volum enn rÄ hÞnse-eggehvite.
Marengs fremstilt med marenghvite tÄler forholdsvis fuktig luft uten Ä slÄ seg.
kr. 25. - pr. kg.
VÄre representanter og vi selv stÄr gjerne til tjeneste med oppskrifter og nÊrmere opplysninger.
).,~AlJ"
OSLO
Baker- og konditorartikler
1 0 0 Ă RS FORRETNINGSJUBILEUM
Johann MĂžllhausen, firmaet s grunnlegger.
Blant de populÊre steder i Oslo by ruver MÞllhausens navn sterkt. Det er likesom blitt et miljÞ i det pulserende Karl Johan -liv, stedet Karl Johansgt. 17, hvor MÞllhausen driver sin store bedrift, og Êrverdigheten betegne s den 13. oktober ved at firmaet da feirer s itt 100 Ärs jubileum.
Georg MĂžllhausen,/. 13 / 10 1866, d. 23/10 1941.
Hvorfra datoen 13. oktober egentlig skriver seg e r ikke helt lett Ä konstatere. Det er pÄ det rene at den opprinnelige Johann Friedrich Carl MÞllhau se n kom til Norge i 1849, men han slo seg opprinnelig ned i Moss og startet et bakeri der den 24. april 1852. Men i Moss sy nes det ikke
J oh n E d:v,: rd G eorg M~llh:m ~en.
Birger M Ăžllhausrn.
Stavanger Grunnlagt 185 5
del bes le mel I
SPISEFETT - TEKNISK FETT /0-t mar(Ja,in OfJ tÄpeindu.tl,ien SAN DA R FA B R I K K E R A/s SANDEFJORD TLF. 3232
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
:L ha vÊrt tilstrekkelige utvidelsesmuligheter for den unge MÞllhausen so m da var bare 25 Är gammel, for han leiet et bakeri pÄ GrÞnland 26 i Christiania etter at han hadde tatt borgerbrev som bakerm es ter den 29. april 1853 hos Magistraten. Men a llerede etter 1,5 Är flyttet han til Dronningen sg t. 24. Den 20. ap ril innl eve rte han i gj en si tt bor ge rbrev til Magi straten i Christiania og flyttet til Dramm e n, kanskje n ettopp fordi han s spesia lit e t den gang var honnin g kaker, og Drarnmen s bak e rn e var b ekj e nt for s ine honnin g -
ill 1ll!uu scns gÄrd, Karl Johan sgt. 17 , Oslo.
kak e r som de hvert Är fraktet i store kister til Chri s tiani a -marken. Men allerede i 1856 igjen syn tes den urolige MÞllhausen ikke Ä kunn e fi nn e seg til r e tt e i Drammen og d en 19. mar s 1856 fÄr han i g jen fornyet s itt borg e rskap som bakermester i Christiania. Han ka s tet seg aller e de den ga ng over man ge ting ved s iden av bak e riet, som bonbons og sukkertÞy og konditorartikler.
I april 1857 kom han til Ă„ overta nĂ„vĂŠrend e Karl Johan sg t. 17 ( den gang het gaten Ăstr egade), og he r har da firmaet MĂžllhausen gjennom 3 gene ra s jon e r utviklet en an see lig bedrift omfattende b a ke ri og konditori med servering. D e er uttallig e d e hi stori e r s om kan trekk es frem om d e t event y r som bedriften MĂžllhausen e r og h vo rledes den pĂ„ mange mĂ„ter bĂ„de bevisst og ub evi ss t kjeder seg inn i Christianias Byhistorie.D e t har vĂŠrt s kiftnin ge r i eierforholdene, bĂ„d e pĂ„ mann s id e n og kvinnesid e n, men alle har vĂŠrt initi a tivrike folk so m hver for seg har vĂŠrt e t ledd .i den stadige ut viklin g frem til den storbedrift som MĂžllhausen i dag repre se nterer.
Johann MÞllhausen overlot s in sÞnn Johannes MÞllhausen l edel se n i 1880, men denne sÞnnen dÞde forhold svis ung , bare 30 Är gammel, og derved kom d en nest eld s te av grunnleggerens sÞnner
Geor g MÞllhau se n til Ä overta forretningen, og det er han som fort se tt er Ä fÞre firmaets tradis jon er v id ere frem til vÄ r tid sa lder hvor John og Bir ge r MÞllhausen n Ä h a r overtatt ledelsen.
MÞllhausen er en be drift som er sÄ omfattende og som har sÄ man ge underavdelinger og bakerier pla se rt rundt i bye n at d e ns produksjons ~ apparat kan virke relativt komplisert, og det er derfor ved 100 Ä r s jubileet s tore planer om Ä kon sen tr ere bedriften pÄ den Ê rv e rdige eiendom”1en ved SkÞyen s om intonerer de kommende 100 Ä r.
Firma et h ar et utall filialer og har et renome og et navn i Oslo hy som sĂžk e r sin like.
Vi be n ytte r a nl edningen til , gjennom dette bl a d s spalt e r, Ä hil se f irma e t. Som et kuriosum kan vi nevne at firmaet er d e t eldste medlem av O slo Bakerlaug, idet firma e t ble innmeldt i 1853 og h ar oppr e ttholdt sitt m e dlem skap i alle di sse 100 Är. - J oh a nnes MÞllhausen var ogsÄ lau gets old e rmann fra 1864-66 og John MÞll~ hau se n sÄve l som Geo r g MÞllhausen har gjort en betyde li g inn sa ts i No r ges Conditormestres Landsforenin g o g har sa tt dype spor etter seg som effektive administratorer og formenn.
Vi f~5ler oss overb ev i st om a t de 100 Är ikke har formÄdd Ä leg ge noen d e mper p Ä tiltakslyste n o g e kspan sjon stran ge n for d e t firma hvi s parol e a lltid har vÊr t pÄ hÞ y d e n og vel sÄ det av den t e kni ske og sa l gsmessige utvikling av faget, et firma som er en pryd for den s tand det repr ese nt e r er .
A. de C. Daw e s.
Arki t ekt e ne Bj e r ck e og Eliasse ns skisse ti l MÞ l/h ausens jr em tidige sto rbygg pÄ skÞyen.
ET STRĂ LENDE
RESULTAT
Med EMCE KREMPULVER
kan De vÊre sikker pÄ Ä fÄ en fast del ikat og kort vaniljekrem med utsÞkt smak og passe farge. Pulveret inneholder bare fÞrsteklasses rÄvarer.
60 Ă RS FIRMAJUBILEUM
Et av Drammens mest kjente og velrennomerte firmaer i vÄr bransje, Gustav BÞ hm & SÞn A/ S har 60 Ärs jubileum 18. oktober.
Firm ae t ble grunnlagt av Gustav BÞ hm i 1893 , han hadde da i 4 Är oppholdt seg i Norge og han arbeidet sÄvel i Drammen som i Christiania, men i 1893 overtok han Sommerstads konditori i Drammen. I starten hadde han sitt verksted pÄ StrÞmsÞ og forretning pÄ Torvet, ved siden av der firmaets hovedut sa lg nÄ ligger. I 1898 kjÞpte han gÄrden pÄ Torvet og innredet nytt bakeri og konditori. Han drev da ogsÄ kafe og restaurant. I 1904 kjÞpte han naboeiendommen og i 1914 flyttet firmaet hele bakeribedriften over i helt modern e bygg i Nordre Torvgaten.
SÞnnen Fritz BÞhm ble utlÊrt i 1914 hos W. B. Samson i Oslo og reiste deretter pÄ studietur i Danmark og Tyskland og kom tilbake til firmaet i 1918. I 1923 overtok han ledel se n av be drift en.
NĂ„ e r firmaet en av byens stĂžrste be drifter me d tipp topp moderne ut styr og beskjeftiger ca 30 personer.
Firmaets grunnlegger, Gustav BĂžhm var en kj e nt, aktet og avholdt koll eg a, usedvanlig interessert i si tt fag og en initiativrik forretningsmann. - SĂžnnen, Fritz BĂžhm lar farens rennom e int e t tilbake Ă„ Ănske. Han har ved s iden av sin vinnende personlighet og omgjengelighet den sa mm e gl Ăždend e inter esse for s itt faglige omrĂ„de. Ved s iden av bakeriet dyrker han sin bridge som hobby, og det e r s ikk er t mang e som gleder seg ved Ă„ mĂžte en sĂ„ jovial type som Fritz BĂžhm ved det grĂžnne bord.
«Norsk Bakertidende» benytter anledningen til Ä bringe firmaet sine lykkÞnskninger til jubil ee t, og alt t y der pÄ at de 60 Ärene som hittil har gÄtt ikke har formÄdd Ä stanse tiltakslysten og ekspansjonstrangen i firmaet. - Det vil nok gjennom mange Är figurere pÄ listen blant de m es t ansette bakeribedrifter her til lands.
A. de C. Dawes.
I DANMARK
er det nÄ vedtatt en lov som forbyr all bruk av flytende parafin i bakerier. Man fÄr ikke en · gang bruke det til Ä smÞre plater med.
NORGES KONDITORMESTRES LANDSFORENING
holdt sitt landsmÞte i Oslo i begynnelsen av sept. Den viktigste post pÄ dagsorden var yrkesutdannelsen, og konditorme ster John MÞllhausen, Landsforeningen s formann, uttalte herom til dagspre sse n :
Yrkesutdannelsen har ikke alltid utover landet vÊrt tilfred ss tillende , noe bÄde vÄre myndigheter og land sforening e n har vÊrt oppmerksom pÄ. SÊrlig i bygdene og i de mindre byer har utdannel se n vÊrt mangelfull. Det er dette man nÄ vil sÞke Ä avhjelpe ved opprettelse av konditoravdelinger ved d e planlagte yrkesskoler, som etterhvert vil bli oppfÞrt utover landet.
Konditormestrene har tidligere faglig sett, hatt vanskelig for Ă„ tenke seg opplĂŠringen ordnet som en forskole, men forholdene endres jo med utviklingen, og det kan bli nĂždvendig Ă„ revidere denne oppfatning.
Kontorsjef Chr. R Þm min g ved yrkesopplÊrin gs rÄd e t orienterte d e ltak e rne om di sse spÞrsmÄl ved s itt foredrag om «oppbyggingen av den skolemessige y rke sopp l Êrin g i hÄndverk og industri. Skolemessig opplÊrin g for konditor e ne».
I forbindelse me d land s mÞtet var det av Oslolauget arra n ge rt en ut s tillin g i BÞndernes Hu s som viste d e n yes te te knisk e hj e lp e midler innen faget, kombinert med d e mon stra sjo ner for publikum. Utstillingen va kt e stor berettiget intere sse, og man ge fagfolk utefra reiste inn for Ä fÄ et innblikk i de s is te fin esser.
TĂNSBERG OG OMEGNS BAKER- OG KONDITORMESTRES FORENING
har holdt ÄrsmÞte i HÄndverkerforenin ge ns lokaler. De t fremgikk av Ärsberetningen at tilgangen pÄ r Äva r er er blitt bedre. Pris en pÄ mel har holdt seg s tabil , og det driv es fortsatt forhandlin ger om strÞmtariffen. Foreningen har 33 medlemmer.
Formannen Lar s JÞr ge nsen fraba se gjenvalg og som ny formann valgtes Erik SpÊren. Som ny sekretÊr etter Sveinung Thorstensen, som nektet gjenvalg, valgtes P. Bjune Frantzen. Kasserer ble Odd NygÄrd SÞrensen og styremedlemmer Knut Firing og Oddvar SÊther.
Valgkomiteen bestÄr av Chr. Rab e, à rstein Vigulf og Knut Flagstad. Festkomiteen av Leif Nielsen, Georg NordgÄrd og Lars JÞrgensen. FanebÊrer : Karsten Larsen og fanevokter Norman WestgÄrd og Olav Hebbe Svendsen.
Gassfyring av rĂžrĂžvner.
RÞrovnene er, som vi vet, egentlig beregnet for kullfyring, men de lar seg uten stÞrre vanskeligheter ombygges til fyring med olje eller gass. Man oppnÄr herved flere fordeler. For det fÞrste vinner man plass ved at kullbingen blir overflÞdig, for det annet slipper man en mengde arbeid med den manuelle fyring og slagging, for det tredje er det ikke nÞdvendig Ä feie sÄ ofte, og hertil kommer de hygieniske fordeler ved at kullstÞv, sot og rÞk uteblir. Mens oljefyringen lar seg praktisere hvorsomhelst, er man for gassens vedkommende bundet til de byer som har gassverk, hvis man da ikke skal gjÞre som det har vÊrt praktisert enkelte steder i utlandet, hvor man selv fremstiller gassen av kull i en egen gassgenerator som er felles for hele anlegget. Fyringsarbeidet blir her innskrenket til et minimum, men systemet passer naturligvis bare for store bedrifter.
For gass- eller oljefyring av rÞrovner er man selvsagt avhengig av at man fÄr spesielle brenn e re, so m egner seg for disse ovner. Det gjelder at man fÄr jevn varmetilfÞrsel til alle rÞrrekker, og fremfor alt at man ikke risikerer lokal overhetning med sprengning av rÞr og katastrofale Þ<leleggelser. Dette problem er imidlertid for lenge s iden lÞst og byr ikke pÄ noen vanskeligheter. For gassfyringens vedkommende kan det gjÞres pÄ to mÄter, enten ved en rad brennere som le gges pÄ risten i bunnen av fyren, og som alt sÄ g ir felles varme for alle rÞrrekker. Hver br e nner mÄ her ha en ganske stor flamme nÄr ornen skal fyres opp. Eller man kan legge et gass r Þ r under hver enkelt rÞrrekke, med en rad av tett s ittende, smÄ bluss. Det siste system er det mest elastiske, idet man lett kan holde forskjellig varme pÄ over- og underherden om man sÄ mÄtte Þnske. Ellers er begge sys temer prÞvet i praksis og funnet godt brukbare.
Ved all gassfyring er det nĂždvendig med visse sikringsanordninger for Ă„ unngĂ„ eksplosjonsfare Blandinger av gass og luft i visse forhold er som kjent eksplosive, og hvis man lar gassen strĂžmme en tid f Ăr den tennes, ken det lett oppstĂ„ slike eksplosjonsfarlige blandinger. Man mĂ„ derfor benytte seg av et eget tennbluss som mĂ„ vĂŠre tent fĂžr gassen settes pĂ„, slik at den utstrĂžmmende gass Ăyeblikkelig tennes sĂ„snart den strĂžmmer ut av brenneren. Det er imidlertid nu konstruert «idiotsikre» tenningsanordninger, som er slik innrettet at hovedkranen for gassen overho-
218
det ikke kan Äpnes fÞr det er Äpnet for tennblusset. Til sikringsutstyrel hÞrer ogsÄ en gasstrykkkontroll, som automatisk stenger gassen av hvis gasstrykket skulle synke under en viss grense. Kjeden til spjellet er ogsÄ forbundet med gasstilfÞrselen, sÄ at gassen hare kan tennes nÄr spjellet er Äpent. Skulle dette av en eller annen grunn bli stengt, lukkes ogsÄ gasstilfÞrselen med det samme En viss lufttilfÞr se l til gassen er nÞdvendig forat forbrenning en skal bli fullstendig. Tenner man en gassflamme rett fra kranen, er denne flammen lysende og soter. Derfor innfÞres alltid en viss mengde luft sammen med gassen i brenneren. Denne gass-luftblanding, som ikke mÄ ha sÄ meget luft at man kommer nÊr eksplosjonsgrensen, brenner med blÄ flamme som ikke soter. Lufttilsetningen kan enten skje ved at gasstrÞmmen river luft med seg, nÄr den strÞmmer forbi en Äpning like foran brenneren, slik som det er ved de fle s te husholdningskokeapparater, eller ved at en vifte presser en regulerbar luftmengde inn i gasstrÞmmen. Dette siste brukes mest i forbindel se med s tore brennere. Begge systemer kan brukes pÄ bakerovner. Er det vifte, mÄ ogsÄ lufttilfÞrselen s ikres, slik at gasskranen stenger hvis viften skulle stanse . Med disse sikringsanordninger er gassfyring av rÞrovner helt betryggende.
I hvilken utstrekning det lĂžnner seg Ă„ legge om rĂžrovner til gassfyring, avhenger fĂžrst og fremst av prisene pĂ„ kull og gass sett i forhold til begges brennverdi. Man regner at ett kilo kull gjennomsnittlig g ir 7000 kalorier og en kubikkmeter gass ca 5000, men der kan vĂŠre store variasjoner i kullenes brennverdi alt etter kvaliteten og askeinnholdet. OgsĂ„ gas se ns brennverdi kan variere noe fra s ted til sted. Det blir da et regnestykke hvor meget man mĂ„ betale for kaloriene med den ene eller annen fyring sa 1t. Til fordel for gassen mĂ„ man regne det minskede fyringsarbeide, og ta i betraktning at gassforbruket kan fĂžlge bakingen ennĂ„ nĂžyere enn kullfyringen, idet gasskranen kan stenges i samme Ăyeblikk det ikke lenger er bruk for den. Hertil kommer de fordeler som er vanskelig Ă„ mĂ„le i penger, sĂ„som innspart plass og lettere renhold. Disse forhold tilsammenlagt har gjort at man sĂ„vel i Danmark som i Sverige mer og mer gĂ„r over til gassfyring av rĂžrovnene pĂ„ de steder hvor gass er tilgjengelig. Hva gassforbruket angĂ„r, rapporteres fra en bedrift et forbruk pĂ„ 22 m~ pr. 100 kg brĂžd. Dette tallet, som anses relativt hĂžyt, henger angivelig sammen med en temmelig variert produk-
Plalepussemaskiuen
gjĂžr pussingen av plater til en lek.
Den pusser platene pĂ„ begge sider, fetter oversiden hvis De Ănsker det og holder platene rette.
Tar rette plater og plater med kant pÄ en eller to sider.
Maskinen gjĂžr et perfekt arbeide.
PLATEPUSSEBORD
Levering fra lager.
/Uandleue er /ri
VALSEMASKINER med kapslet kileremsdrift.
SKALLEMASKINER for mandler og peanĂžtter.
MANDELKVERNER for tilkobling til piskemaskiner.
Levering fra lager.
DAMPKJELER MASKINER
av deigen er en vesentlig betingelse for godt bakverk.
NÄr det gjelder tertedeig, har De et ypperlig hjelpemiddel i KONDITORI margarin. Den har en delikat smak, og den er lett Ä rulle inn i deigen. KONDITORI margarin egner seg ogsÄ utmerket til wienerbrÞd.
sjon med mange forskjell ige slags bakverk Ved mere ensartet produksjon kan man komme lenger ned, det nevnes at ved innskuddsovner hvor det bare bakes brÞd skal man kunne komme ned i 13- 15 m 3 pr. 100 kilo. Gassfyringen er forÞvrig ikke begrenset til rÞrovner, den skal ogsÄ med fordel kunne tillempes bÄde for direkte fyrte vedovner og for kanalovner.
Hos oss later det til at man har viet mulighetene for gassfyring liten oppmerksomhet. Vi har jo den store fordel av billig elektrisk kraft, som man ikke har noe sidestykke til i de andre nordiske land, og de elektriske ovnene har alle de fordeler og mer til enn gass- og oljefyringen byr pÄ. Men det finnes fremdeles en god del rÞrovner i de byene hvor der er gassverk, hvor mange er det dog ikke sÄ godt Ä ha noen mening om. Og her turde det mange steder vÊre regningssvarende Ä legge om til gassfyring Systemet er prÞvet pÄ en ovn ved en stÞrre bedrift i Oslo og viste seg sÄ fordelaktig at man gjerne ogsÄ skulle legge om de Þvrige ovner, forutsatt at man var sikret gassleveranse. Men her kommer den merkelige politikk inn, som Oslo Lysverker har praktisert overfor sitt gassverk. Man
KAKEBRETT
av duraluminium (flymateriell).
Ekstra sterke og lette .
62 x 40 cm i bunnen m/ 4.5 cm hÞye skrÄkanter.
Di~ e brett er av mange brukt i 5 Är uten slitasje eller skade.
Lette som fjÊr - Sterke som stÄl.
Lette Ă„ holde rene.
Delikate varer pÄ delikate brett.
Kr. 15.- pr. stk.
DRAMMENSVEIEN 20 - OSLO - TLF. 55 16 52
har rolig latt forbruket gÄ ned og sett pÄ at antall abonnenter er sunket fra Är til Är, tydelig i den hensikt Ä nedlegge gassverket helt med den begrunnelse at det er ulÞnnsomt. Man kan heller ikke vente at det skal lÞnne seg nÄr man ikke gjÞr noe for Ä holde omsetningen oppe. Ved Ä gÄ inn for et samarbeid og sÞke Ä fÄ bakerne til Ä interessere seg for gassfyring ville man kunne Þke gassforbruket meget, vel Ä merke uten Ä gÄ til kostbare nyanlegg, og basert pÄ den produksjonskapasitet som allerede er for hÄnden. Men sÄlenge man stadig har truselen om gassverkets nedleggelse hengende over hodet, vil selvsagt ingen Laker tenke pÄ Ä gÄ inn for gassen.
I Stockholm finens det for tiden ca. 250 gassfyrte bakerovner i forskjellige stÞrrelser, som angis Ä svare til 50 000 tonn bakt brÞd pr. Är med et gassforbruk pÄ omkring 5 millioner kubikkmeter. Bare en brÞkdel av dette forbruk ville bety et merkbart pluss her hos oss. Det er pÄ tide at de norske gassverk blir oppmerksom pÄ hvilke muligheter de har for Ä Þke sine leveranser og bedre utnytte sin produksjonskapasitet ved Ä sÞke kontakt med de bakere som har kullfyrte ovner.
Meltransport uten sekker.
Sekker brukes nÄ Lare i liten utstrekning til transport og oppbevaring av korn. Den aller stÞrste del av korn fylles lÞst i skipenes lasterom, suges eller blÄses opp i siloer, og transporteres over land lÞst i jernbanevogner eller spesialbygde lastebiler. For melets vedkommende derimot har sekkene stort sett holdt stillingen og kommer ogsÄ til Ä gjÞre det, sÄlenge det finnes bakeribedrifter hvor sekken, vanligvis pÄ 50 kilo, er en passende stÞrrelseenhet. Men hvor brÞdfremstillingen er gÄtt over til storindustri har man forlengst sett seg om etter andre metoder for transport og oppbevaring av mel, som faller billigere og passer bedre for de store forhold. I disse storbakerier er mellageret erstattet av siloer, og arbeidet med Ä tÞmme tusenvis av sekker over i disse blir uforholdsmessig kostbart og tidskrevende. SÊrlig i Amerika er man kommet langt i arbeidet med Ä rasjonalisere stortransporten av mel. Fra det store mÞllesentrum i Buffalo f. eks. kjÞres det ut tusenvis av spesialbygde jernbanevogner, enslags meltankvogner, til de store kunder. Disse vognene er bygget av stÄlplater og mÄ vÊre helt glatte innvendig, sÄ at intet melstÞv kan sette seg fast og gi grobunn for utÞy.
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI WIENERMASSE
den ledende pÄ markedet, uovertruffen i kvalitet
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
Vognene fylles fra egne melsiloer, likeledes av glatte stÄlplater og utstyrt med anordninger som ikke bare sikter melet, men underkaster det en sÊrskilt behandling som dreper insektegg og liknende som senere ville kunne utvikle seg . Melet renner som en annen veske fra disse siloer ned i tankvognene. Disse tÞmmes over i storbakerienes siloer ved hjelp av trykkluft, som blÄser melet gjennom rÞrledninger, og de blÄses sÄ fullstendig rene at ikke et gram mel blir igjen. Det finnes jernbanevogner som kan ta 45 tonn mel eller mree.
Men vognene mÄ sendes tomme tilbake igjen, og dette passer ikke amerikanerne De har derfor begynt Ä eksperimentere med sammenleggbare melbeholdere, som kan klappes sammen nÄr de er tomme og dermed tar meget mindre plass pÄ jernbanen. Man har for eksempel laget beholdere av gummi med stoffinnlegg, bygget opp etter mÞnster av bildekk, og med en fasong som kan minne om kjempemessige fotballblÊrer. Disse lastes pÄ vanlige godsvogner, som er fri til annen transport nÄr de ikke brukes til mel. Disse gummibeholdere kan lukkes lufttett og gir en fullstendig beskyttelse mot regn og sne, sÄ de kan lagres i friluft, om Þnskes De tÞmmes med trykkluft likesom tankvognene, sÄ ikke et melkorn blir igjen. Man begynte forholdsvis forsiktig, med beholdere som tok vel en tonn mel, men eksperimenterer nu med stÞrrelser helt oppimot 7 tonn, eller nÊrmere 14 kubikkmeters innhold. Begge systemer, bÄde faste tanker og lÞse, kan ogsÄ tillempes for lastebiler.
For kortere avstander har man ogsÄ begynt Ä arbeide med Ä sende mel gjennom rÞrledninger ved simpelthen Ä blÄse det avgÄrde gjennom rÞret med en kraftig luftstrÞm. For meltransport fra mÞllen til siloen f. eks. ligger dette systemet godt
DARRES GATE 3
tilrette, og likesÄ for bakerier som ligger i umiddelbar nÊrhet av en mÞlle. Man har laget rÞr for meltransport pÄ etpar -tr e hundre meter, og det er teknisk sett ikke noe iveien for Ä lage ennÄ lengre rÞr. Men jo lengre en slik ledning blir, desto kostbarere fa Uer den i anlegg og drift i forhold til annen transport, og det er dette som setter en praktisk grense for lengden av slike rÞr.
SmaksprĂžving av bakervarer.
SmaksbedÞmmelsen er en meget viktig og meget vanske lig del av prÞvingen av nÊringsmidler. Smaken er forskjellig, heter det for det fÞrste, og smak og behag kan ikke diskuteresmen det blir man nu allikevel nÞdt til Ä gjÞre hvis man vil gjÞre seg opp en begrunnet mening om hva det kjÞpende publikum synes om en vare Skal man fÄ en noenlunde sikker orientering, nytter det ikke Ä nÞye seg med hva en eller etpar personer sier etter et tilfeldig inntrykk. Man mÄ sette igang systematiske prÞveserier med et stÞrre antall forsÞkspersoner , som sÄvidt mulig mÄ representere et tverrsnitt av det kjÞpende publikum, og la dem foreta sammenlignende prÞver uten Ä vite hva som er hva, og uten at de kan konferere innbyrdes. Noen utenlandske forsÞk med bakervarer ga resultater som ogsÄ har verdi for oss. Man prÞvet blant annet hvetebrÞd, bakt av henholdsvis 72 og 80 % utmalt mel, og disse ble bedÞmt likt, hva smaken angikk. Men, bedÞmt etter utseende, sÄ ble brÞdet av 72 % mel, altsÄ det lyseste, foretrukket. Dette har stor interesse, fordi 72 % meget nÊr svarer til den utmalingsgrad vi hadde fÞr krigen, mens 80 7c er den utmaling vi har idag. Det viste seg videre, at om utmalingsgraden ble Þket til 82,5
og 85 1i~, sÄ var brÞd av disse mel betraktelig dÄrligere likt.
En annen undersÞkelse gjalt spÞrsmÄlet om hvordan melets utmalingsgrad innvirker pÄ smaken av andre tilsatte ingredienser. Det ble laget bakverk med henholdsvis margarin og tÞrrede e o-o- oo- natursmÞr plus friske e 0 o- Det var ikke bb' b bb' sÄ lett for prÞverne Ä kjenne forskjellen hvis det mel som ble brukt var utmalt til 80 %, men hvis man brukte 72 % utmalt mel, sÄ var det atskillig flere som kunne kjenne forskjellen. Endelig prÞvet man sandkaker som representant for bakverk med meget fett, og de ble laget med henholdsvis smÞr og margarin Her var det meget tydelig at kakene med smÞr ble utpekt som de beste. Det gikk forÞvrig igjen i hele undersÞkelsen, at folk med godt utviklet smakssans overalt var de som best evnet Ä peke ut de beste kvaliteter, som rimelig er.
Hvorledes skal det ende?
Etter at bakerne i ca. seks Är har drevet sine forretninger med underskudd kan man sikkert stille seg dette spÞrsmÄl.
En kan jo begynne Ä gjette. Er det et ledd i vedkommende statsrÄds uttalelse om at man kan, eller mÄ, skatte og avgiftsbelegge pÄ en slik mÄte at de smÄ bedrifter som bestÄr av f. eks. eieren pluss et par tre mann ikke skal kunne klare seg, men langsomt og sikkert mÄ gÄ ifra det yrke man engang i tiden var sÄ dum Ä velge som levevei ?
Hvis dette er tilfelle kan jeg forsikre statsrÄden om at mÄlet er nÄdd for bakernes vedkommende.
Endel bakere har allerede gitt opp, og etter hva som er blitt meg fortalt, er det flere som mener at de ikke klarer det en vinter til.
Dette gjelder alle som driver sitt yrke pÄ landsbygden og spesielt der hvor industrien er lite utbygd, da bÞnder og jordbruksfolk ikke er ivrige etter Ä gÄ pÄ konditori i sin egen bygd.
Muligens er det annerledes nÄr de er pÄ bytur, folk flest er gjerne litt mere raus nÄr de er ute og reiser. Det merker jo vi som driver kombinert bakerivirksomhet pÄ landsbygden. SÄ snart feriegjestene kommer er det en merkbar stigning i omsetningen av smÄkaker og bestillingskaker. Men dessverre hadde jeg nÊr sagt, samtidig Þker ogsÄ storbrÞdomsetningen, og som de som dikterer prisene vet, og alle bakere har fÄtt erfare,
er storbrĂžd direkte tapsbringende. FĂžlgene blir da at innehaveren av bedriften mĂ„ tĂye arbeidstiden for seg selv opp til bĂ„de tolv og fjorten timer pr. dag. Og det pĂ„ en tid av Ă„ret da andre mennesker nyter sin velfortjente ferie.
Apropos ferie : Alle arbeidstakere er sikret tre ukers feire for Äret. Det kunne vÊre av interesse om Norsk Bakertidende ville innhente en statistikk over hvor lang ferie bakermestrene har hatt pr. Är i gjennomsnitt i f. eks. de siste tre Är. Det ble nÊrmere tre dager enn tre uker kan jeg tenke.
SĂ„ har vi problemet arbeidshjelp.
PĂ„ grunn av dĂ„rlig lĂžnnsomhet for faget mĂ„ arbeidsstokken til enhver tid holdes sĂ„ lav som mulig. Resultatet blir at i sesongen, som gjerne er i ferietiden om sommeren - med en eller flere mann pĂ„ ferie, mĂ„ de som er igjen arbeide i et tempo sĂ„ hardt at andre arbeidere ikke engang kan tenke seg maken, og som dessuten ville sprenge alle akkordtariffer som finnes i landet i de fag hvor akkordarbeid er alminnelig. Og resultatet av dette igjen er at flere og flere svenner sĂžker seg over i annet arbeide sĂ„ snart de fĂ„r en anledning. Og jeg har ennĂ„ ikke truffet en bakersvenn som har Ănsket seg tilbake igjen.
SĂ„ har vi lĂŠreguttproblemet.
PÄ grunn av det som foran er nevnt er det idag nesten umulig Ä oppdrive lÊregutter. Og dette er ikke rart nÄr man tar i betraktning at som svenn mÄ de arbeide mere enn andre arbeidere, og som mester mÄ de arbeide mere enn svennene . Foruten Ä vÊre bÄde den fÞrste og den siste i verkstedet er det ikke lite av tid og arbeide som gÄr med til administrasjon, og attpÄ til risikerer han Ä miste det han har satt inn av sparepenger og eventuelt lÄnt.
Det er blitt meg fortalt, men jeg hÄper at det er en skrÞne at det tenkes satt igang en vervingskampanje for nyrekruttering til faget blant skoleungdom. Hvis det er tilfelle vil jeg bestemt frarÄde dette, da det etter min mening er bortimot forbrytersk Ä lede ungdommen inn i et yrke som vi eldre i faget hver dag angrer at vi valgte. Nei, er det sÄ dÄrlig med bakerfaget da mÄ saken gripes annerledes an.
Enn om vi lot publikum ved kalkyler offentliggjort i presse og publikasjoner fÄ rede pÄ vÄr Þkonomiske stilling, samt hvor lite det i grunnen skal til for at vi kan fortsette Ä eksistere Sett at vi anmodet om et pristillegg pÄ ti Þre pÄ vanlige storbrÞd. Det skulle utgjÞre mel-
BRUN WIENER FYLLMASSE
fremstilt pÄ basis av 30 % kjerner og mandler sam t 70 % sukker. Massen har fast konsistens og er beregnet pÄ tilsetning av vann eller eggehvite (20-30 % ) og eventuelt margarin og smuler.
God holdbarhet. Ypperlig smak og drĂžy i bruk.
Kr. 3.10 pr. kg cif. i kartonger a 25 og 10 kg.
lom en og to kroner pr. uke for en gJennomsnittsfamilie pÄ fem medlemmer.
Jeg tror publikum ville gi oss det selv om dets Þkonomi idag takket vÊre verdens verste skatte- og avgiftspress ikke tÄler sÊrlig mere belastning.
Dessuten vil jeg henstille til hovedstyret snarest mulig Ä innlede forhandlinger med myndighetene om en prisforhÞyelse pÄ storbrÞd, og denne gang ikke la seg avspise med Ä fÄ legge pÄ prisen pÄ wienerbrÞd og andre smÄkaker, noe som bare fÞrer til stagnasjon i salget av disse varer og dermed gjÞr det hele ennÄ mere fortvilet.
Innhent opplysninger om stemningen blant medlemmene, og jeg tror at styret har en enig bakerstand bak seg. Og vil ikke herrene som dikterer vise forstÄelse, sÄ mÄtte det gÄ an Ä bruke deres egne vÄpen mot dem : Nemlig hardt mot hardt. Det gjorde de engang, og se, idag sitter de pÄ toppen.
Eller er det kanskje myndighetenes mening at bakeryrket er overflĂždig, at hu smĂždrene selv kan bake sine brĂžd og sine kaker ? - Ja mon det, i et land hvor snart hver eneste husmor mĂ„ sette barna bort i barnehave for selv Ă„ ta arbeide utenfor hjemmet bare for Ă„ fĂ„ endene til Ă„ mĂžte s Det kan selvfĂlgelig ansettes husmorvikarer, men blir brĂždet eller noe annet med for den saks skyld billigere av den grunn. All erfaring har vist at erstatning ikke er billigere, men alltid dĂ„rligere.
Bakerne er vel de som fikk fÞle prisloven s virkninger ennÄ fÞr den var vedtatt, nemlig ved at de ble pÄlagt Ä selge sine hovedprodukter til en pris som ligger under produksjonskostnaden. Likeledes nÄr det gjelder «Skatte og avgiftsbelegget». Hvem har fÄtt fÞle det hardere enn bakerne nÄr vi tenker tilbake pÄ den tiden vi mÄtte betale over dobbelt sÄ meget som andre for rasjonerte varer. AltsÄ meget verre enn i andre velferds-stater, hvor det sÄ vidt jeg vet mÄ betales overpris bare pÄ det som selges utenom rasjonene. Man kunne fristes til Ä tro at det var bakerne fÞlgende bevingede ord var myntet pÄ : Riktignok skyter vi ikke slike mennesker idag : Men jeg bare spÞr : Hvorledes skal det ende ?»
J. B.
Etter hva det ble opplyst pÄ styremÞtet i B.L.F. i september er det visse tegn til at Prisdirektoratet nÄ begynner Ä fÄ den oppfatning at noe mÄ gjÞ-
res for Ä Þke lÞnnsomheten innen bakerfaget. Det rapporteres fra mange hold at omsetningen av konditor- og finvarer, som man egentlig skulle leve av, er gÄtt sterkt tilbake, og bedringen mÄ derfor nÞdvendigvis komme innen den maksimalprisbelagte sektor. Er tilstanden sÄ alvorlig som ovenstÄende innlegg tilkjennegir, er det pÄ hÞyeste tid at det blir skaffet en bedring.
HÄndverkerne hor vÊre representert pÄ Stortinget!
Norges HÄndverkerforbund rettet isommer en henvendel se til de lokale hÄndverkerforeninger og faglige sammenslutninger med oppfordring til Ä arbeide for at standen mÄ bli best mulig representel't pÄ Stortinget. · Det heter i skrivet blant annet :
Gjennom forbundets arbeid med Ä ivareta hÄndverkernes interesser erfarer vi stadig hvor nÞdvendig elet er for hÄndverksnÊringen Ä fÄ flere talsmenn pÄ Stortinget. VÄrt arbeid er sÄ omfattende og mangesidig at vi til s tadighet mÄ tre i kontakt med myndighetene, og det er ogsÄ nÞdvendig Ä gÄ helt opp til Stortinget for Ä hevde hÄndverkernes syn. Spesielt i forbindelse med den forestÄende revi sjon av hÄndverksloven, som vi regner mÄ bli tatt opp pÄ det kommende Sto. ting, er det pÄkrevet Ä ha flest mulig talsmenn blant stortingsrepresentantene. Det er ingen andre som tar seg av denne oppgave hvis ikke hÄndverksmestrene gjÞr det selv.
Det peke s videre pÄ at N.H.F. og de tilsluttede foreninger ifÞlge sine lover er upolitiske organisasjoner, og at henvend e lsen sÄledes ikke har noen partipolitisk hensikt. Uansett politisk standpunkt bÞr hÄndverkerne mÞte opp pÄ sine respektive partiers mÞter, der hvor utsendingene til nominasjonsmÞtene skal utpekes, for Ä gjÞre sm innflytelse gjeldende.
SirkulÊret kom oss for sent ihende til at det kunne bringes frem for lesekretsen i tide, og nÄr dette leses er stortingsvalget allerede over. Men saken har stor og almen ,interesse. Det vil alltid vÊre saker som angÄr handverkerne, og de har ingen bedre vei til Ä gjÞre sine synspunkter kjent enn gjennom stortings menn som selv er hÄndverkere og kjenner forholdene. D et e r altsÄ all grunn til Ä erindre dette ogsÄ for fr e mtiden, og som det heter tilslutt i sirkulÊret :
Skal hÄndverket fÄ sine talsmenn pÄ Stortinget mÄ vi selv bruke de midler som det e r adgang til for Ä nÄ dette mÄl. VÄre medl e mmer mÄ,
lRANSPORT INNENDĂRS
PRAKTISK
HYGIENISK
SPĂR
SANDVIKSBAND
av herdet stÄl eller rustfritt stÄl har en glatt, porefri overflate som sikrer effektiv rengjÞring. Overflaten forandres aldri ved sprekkdannelse.
SANDVIKSBANDET
forlenger seg ikke under driften og det tÄler varme.
A.S. MYRENS VERKSTED
BOKS 4200, OSLO TELEF.371820
hver i sitt valgdistrikt og ved Ä gjÞre seg gjeldende innen sitt arbeid, bidra sitt til at en lenge pÄkrevet bedring av forholdene kan oppnÄes.
ARSMĂTE I VESTLANDSKE BAKERFORBUND
22. september ble det holdt ÄrsmÞte i Vestlandske bakerforbund under ledelse av formannen Bjarne Bakke, VÄgseide.
Til behandling forelÄ de vanlige generalforsamlingssaker, beretning som ble godkjent og regnskap som styret fikk ansvarsfrihet for. Ved valgene fraba formannen seg gjenvalg, og i hans sted ble valgt Sigurd Dalland, Strandvik, mens den avgÄtte formann fortsatt ble sittende i styret, som videre bestÄr av Sigurd Kjerland, Granvin, I. Sumstad, MÄlÞy, M. Thorsen, Vik i Sogn, Harald Henriksen, Fitjar og Ths. DalsÞren Askvoll. Foreningens sekretÊr er overrettssakfÞrer Hanselmann.
Etter forhandlingene var man VestlandsmÞllenes gjester til middag pÄ Grand og neste dag besÄ man Margarinfabrikken BjÞrgvin med etterfÞlgende lunsj etter innbydelse av Margarinsentralen.
MASKINER, OVNER og VERK-
TĂY samt INVENTAR for Deres
bakeri leveres av oss
Kvalitet - Rimelige priser
DIDR. ANDERSEN & SĂN A-S BERGEN
Telegr.adr. GLAS - Telefon 15090
FRITZĂE MĂLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
C. ( âą i-i~ <<,R .~1 9 ( ('~ ~'&'~ , arj; dag 8no"
Farsdag igjen 8. november.
Bakermestren e s Landsfor e n i ng har fra komiteen for farsdag mottatt fĂžlgende :
Vi tillater oss Ä anmode Deres forening om Ä anbefale medlemmene Ä bestille plakater til Ärets Farsdag - utstillinger og matriser til Farsdagsannonser i god tid fÞr Farsdag sÞndag 8. november. Bestillingene bÞr helst sendes gjennom de lokale foreninger, men kan ogsÄ sendes direkte til Farsdagskomiteen, Torget 13, Oslo. Fellesbestillinger ekspederes raskere og reduserer porto- og emballasjeomkostninger.
Farsdagen er nÄ grundig innarbeidet og alminnelig kjent over hele landet som en fast og hyggelig tradisjon. Hvert Är har det vÊrt stor publisitet om dagen i bransjetidsskriftene og i tekstog annonsespaltene i de fleste av landets aviser.
Omsetningen av typiske Farsdags-presanger har vĂŠrt betydelig i en lang rekke bransjer.
Komiteen for Farsdag, Torget 13, Oslo, har ogsÄ i Är utgitt en kunstnerisk utfÞrt plakat, som vil tjene som et utmerket blikkfang i enhver Farsdagsutstilling og -annonse. Den er trykt i 6 farger og i 3 formater : 70 x 100, 50 x 70 og 25 x 35 cm og koster henholdsvis kr. 7 .-, kr. 6.- og kr. 5.-. Annonsematriser leveres i 2 formater : 49 x 73 og 25 x 38 mm for henholdsvi s kr. 6.- og kr. 5.-.
Komiteen anvender inntektene av salget av Far sd a gsmateriell til propaganda for Farsdagen. Alle kjĂžpmenn som fĂžrer Farsdags-artikler hĂžr snarest be stille materiell da opplaget er begrenset. En rekke landsforeninger og lokale bransjeog kjĂžpmannsforeninger har medvirket til Ă„ fremme Farsdag, som gir en ekstra omsetning i en ellers stille tid.
De av Deres medlemmer som komiteen har notert fĂžr har kjĂžpt Farsdags-materiell eller har Fa r sdags-annonsert, vil motta bestillingsseddel i posten.
Med hilsen
KOMITEEN FOR FARSDAG
Tor W. Kildal formann.
NOTISER
DET INTERNASJONALE BAKERFORBUND
holdt iÄr sin kongress i Holland og Belgia. Ved siden av diverse festligheter og utflukter ble det holdt en rekke mÞter, hvor det ble nedsatt komiteer som diskuterte forskjellige saker av felles interesse. Blant de anbefalinger som var konklusjonen av disse komiteers arbeide hitsettes :
a ) Handelen med mel og gjĂŠr bĂžr vĂŠre fri.
b ) Kontrollerende forholdsregler fra myndighetenes side hĂžr vĂŠre innskrenket til det minste nĂždvendige.
c) Bakeren hĂžr kunne kjĂžpe sitt mel hos mĂžllerne etter eget frie valg.
b) MĂžllene hĂžr selv kunne bestemme utmalingsgraden for sitt mel.
e) Den tvungne fremstilling av blandede mel av hvete og rug hÞr ikke tÄles. Bakeren mÄ selv kunne regulere blandingsforholdet etter sine kunders Þnske.
f) Tilblanding av tÞrrmelk og andre ingredienser i melet er ikke tilrÄdelig.
g) Passende emballasje for mel er jutesekker med 50 kg innhold.
h) Ettersom brÞdprisene ikke innrÞmmer bakeren annet enn en meget knapp fortjenesteteriellet, hÞr staten til dette formÄl yte langsiktige lÄn med lav rente.
i) Ăkonomiske forholdsregler til hjelp for landbruket mĂ„ ikke vĂŠre av den art at de kan ha noen skadelig innflytelse pĂ„ brĂždkvaliteten.
k) Kontrollen med brĂždpriser og vekter hĂžr knyt. tes sammen med en kvalitetskontroll.
1) For Ă„ motvirke nedgang i salget av brĂždvarer hĂžr der fremfor alt etableres en virksom og intens propaganda til fordel for bruken av brĂždvarer.
Denne listen viser at forholdene ute i Europa pÄ mange mÄter er meget forskjellige fra vÄre. Den fri handel med mel, mÞllenes adgang til selv Ä bestemme utmalingsgraden osv. er tilstander som det for lenge siden er slutt med hos oss, og det er vel neppe noen her hjemme som for alvor vil tro at de noensinne kommer igjen . Men den tanke at Staten skulle gi langsiktige og billige 'lÄn til modernisering av bakeriene, den skulle nok vÄre bakere gjerne vÊre med pÄ !
liĂ DDVâŹRKâŹRnes
SPARâŹBAnK
Ăvre S/ottsgt. 11 - Oslo
Telefon sentralbord 415682
VERDENS ELDSTE BAKEROVN
er formodentlig en som arkeologene nylig har gravet ut etsteds i Irak. Man regner at den mÄ vÊre bygget ca. 4000 Är fÞr Kri s tus.
Sverige undersĂžker mulighetene for tvungen l egeundersĂžkelse av visse grupper av nĂŠringsmiddelarbeidere.
Man er i Sverige iferd med Ä nedsette en komite av sa kkyndige som skal utrede spÞrsmÄlet om Ä innfÞre bestemmelser om obligatorisk legekontroll innen grupper av nÊringsmiddelindustrien hvor risikoen for smitte gjennom produktene er sÊrlig stor. Det gjelder arbeidere som fremstiller iskrem , konditorvarer, ferdiglaget mat samt kjÞtt- og pÞlsevarer. Det samme gjelder personalet i kjÞkken- og konditoriavdelingene pÄ restaurantene og andre serveringssteder. Komiteen skal ha full adgang til Ä prÞve hvorvidt ogsÄ andre grupper hÞr komme inn under bestemmelsene. For personalet i meierier og melkebutikker finnes det allerede bestemmelser.
LYSERE BRĂD I ENGLAND
England er ett av de land som lengst har fÄtt fÞle ettervirkningene av krigen i form av en fortsatt og tildels streng rasjonering. For brÞdets del har man av Þkonomiske grunner bare hatt det sÄkalte «national flour» som rÄstoff, et hvete. mel som er utmalt til 85 % og som gir et atskillig mÞrkere brÞd enn det engelskmennene vil ha. NÄ blir bÄndene slaknet. Man skal riktignok fremdeles fremstille dette nasjonalbrÞd, og dette skal ogsÄ vÊre underkastet priskontroll, men ved siden av fÄr man nÄ ogsÄ hvitt mel, idet mÞllene befries fra alle bestemmelser med hen sy n til utmalingsgraden for dette , og bakerne fÄr adgang til Ä lage det bakverk som publikum Þnsker, sÄledes at man overalt har fritt valg. Men man beholder altsÄ det billige nasjonalbrÞd, forat det ikke skal kunne sies at man har gjort brÞdet dyrere for de fattige.
DE FINSKE BAKERNE VENTER VANSKELIGHETER
Finnland er for tiden inn e i en alvorlig Þ komisk kri se pÄ grunn av de syn kende pri se r pÄ en rekke av landets viktigste eksportartikler, blant annet cellulose, samtidig som produksjonsomkostningene ligger sÄ hÞyt at mange bedrifter s rentabilitet er truet. Landet har siden krigen hatt tunge byrder Ä trekkes med, og inflasjonen har
228
f Ărt til et meget hĂžyt prisnivĂ„, ogsĂ„ mĂ„lt med norske penger. Myndighetene sĂžker pĂ„ den ene siden etter nye skatteobjekter, og har derunder vĂŠrt inne pĂ„ tanken om Ă„ legge en sĂŠrskatt pĂ„ konditorvarer, noe konditorene pĂ„ det sterkeste frarĂ„der, da de mener at en slik skatt vil virke helt Ăždeleggende pĂ„ salget. PĂ„ den annen side har myndighetene sĂžkt Ă„ motvirke inflasjonen ved Ă„ holde prisene pĂ„ de viktigste liv sfo rnĂždenheter nede, og dette har i hĂžy grad gĂ„tt ut over bakerne. Siden oktober 1950 har bakernes andel i brĂždprisen bare blitt forhĂžyet med ca. 6 prosent, mens i samme tidsrom lĂžnningene er steget med 34 %, brensel med 108 %, husleien med 50 % og andre omkostninger med 30 . % Det er derfor ikke Ă„ undres pĂ„ at ingen annen nĂŠring i den senere tid har vist slike tapssiffer som bakernes.
MĂLLHAUSENS FESTSKRIFT
I anledning av 100-Ärs jubileet har firmaet utgitt et vakkert illustrert festskrift En nÊrmere omtale av boken mÄ grunnet pla ssma ngel ut stÄ til neste nummer.
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MĂLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
1 «Teichmann» deigdeler + langruller
1 grovbrĂž dsprĂž yte til sa lgs
W. B. SAMSON
Gyldenl Ăžve s gt. 8, Os lo - Tlf. 44 94 96
NORSK BAKERTIDENDE
RedaktĂžr , dr ing. Arne Schulerud
Postadresse : Teknologisk Institutt, Ake rsvn. 24 c, Oslo Telefon 33 08 80