Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør : Overingeniør, dr Arne Schulerud
Postadresse: Teknologisk Inst i tutt , O s lo
INNHOLD: TR E VELTJENT E M E NN - FA KTOR E R S OM I N N -
VLRl(ER PA DEI G UTBYTTET - HOLLANDS KE KA V RIN GE R SOM DE BAKES I HOLLAND - RU G SORT E R O G RUG MEL - RI KSYRKE S UTVALGENE - EN HYGG E LIG HILSEN - FOR LAN G KAPPE JENS , SA KON G CHRISTIAN IX - FARSDA G - DE ELDSTE NORSKE BAK E RLAUGENE - DET ER IKKE SA ENKELT - UND E RVURDER I KKE -
Tre veltjente menn.
Landsmøtet i 1952 er gått over i historien.
og m ed ve d tagelse n av de n ye Jove r sik jedde det ec sys rem sb ft e. D e t ri-dili gere h oved sty,re som i nn en s!in midt e had de et a cheids u tva lg p å 5 medle mm er, bl e e rsta tte t m ed et 5- m a nn ss tyre og er r•ep re; em a nts-k ap m ed m ed lemme r va lg t fr a dis tri-kren e. D e fl es te av d em so m var m ed1le m me r 1i d et ,ga mle h o veds t yre, funse tc er emen i d et n ye s tyret e ller i d et n ye repres e n cam skap
Me n blande d em som gikk ut er d et 3, so m jeg , •som gamm el m ed a rbe id e r, g je m e vil bringe e n sp es id l h il,se n og mkk fo r gode og emfase virk e fo : vår l and sfore ning , og .fo r Joj a k og inte ressert sa m a rbeid e i ho vieds ryrec og a1ribe idsiu tviaJ lgec.
Disse rre e r : Tr yg ve Omland, Sta'V!a-nger , R e id a r F Ghr is te nsen , G resv ik p r. Fr ed riksrad , J Ø,rge n Kr1istiarn e n , LiH eh amme r.
Omland e r f ø de 15- 6 18 9 3. A'1it i 1932 b le h a n v ai l,gc ril fas e m edle m av h ove dstyret, og ha r så 1'ed es hatt e n .fun ks jo mtid p å 2 0 ¼r. Omla nd e r av 5: tØ ,k,arakrer og h an h a r sine menin gers m o t. H an ihra:r også i man ge å r væ rt m edlem av v å rt forh a nd !,i-ng,s urva lg und e r ,ta·ri.ffoe v1:•sjo ner. }eg v<iil g je m e taikke d eg , kj æ re Omland , for usvi k eilig ,gode s-am arrbe id e g je nnom a ll e år, og for alt du har gj o rt for vår sotand. M an ge giod e minn er h a r jeg fr a vån ~ama r1 beide. Om du n å er nråt t ut av d e a ktivies reikiker ,i La ndisfore nin ge , b:'lr jieg d eg om , og h åp e r p å, at du fo rtsa tt v-;11 vise dfo imeresse ved råd og veil e dning til d e m som sk a-I represe nte re dis tri k te t e t mr d eg.
Reida r F. Chr1i•s•tiam e n e r føde 2 8- 7 1898 og h a r v ært fas t m e dle m av vårt hove&~tyre side n 193 7 H an h a r •så ledes også vært m e d i de t ,led end e arbeide i de 2 kre ve nde eg va nskeiii,ge å r fr a 19 50 ril 19 5 2
Som fo rm ann i denn e -tid v a r jeg m ege t g l ad ove r å h a d eg , Christense n , ved min s1id e. D e t va•r a ldri n o e tilfeldi g og l ernkj øpr ove r din e s-ra nd punkre r.
Faktorer som innvirker på deigufbyffel .
Med deigmbyrre mener vi som kjem det amal,l kilo deig :9Clffi vti ikan få u,c av 100 kilo mel. Jo &tØrre d eigucby.ore, desto fordelabigere for bake re n, for vannet kosrer jo ikke nog ec. Man skulle tro at det dia måtte være en fri:s,relse for bakeren å kjøre inn i deigene :s1å meget vann scm mu lig , men enhver som har hatt ibefaming med baking vet a,c deigen selv \Setver meget snevre grenser for hv o r langt man kan gå i denne h enseende. Den førsre becingehe for en vellyk.ket bak•ing er ar deigen er passe stiv. Jo mere va,nn man tilsetter , d esto lØ'Se r e blir deigen, og desw vansk e lige.re bliir den også å slå opp. Den får t1ibøyligh'et til å klebe, krever meg e t snømel, og ha,r leer fur å si1ge under rnsken, så brødet blir flart. Av denne grunn holder m ange bakere seg :heller på den ,annen side, og gjør deigene ,s,civere enn nødvenchg, fordi de da er S'å meget lettere å h å ndtere. Økonomfrsk sett er derre naturligvis ingen .fordel for bake re n , men er det kvælitetsmessig en fordel ?
Dette er et spørsmål som det er umulig å gi noge t almengyldig svar på. D e for,kjeHige m e l forholder
Du er en uopreger selv,s,tendig natur, og du var a ldri redd for å si din men~ng og forfekte din oppfatning se lv o m den avvek fra andres ,i a,rbeid:survælget Vi la a JJrid swr vekt på dine kloke r åd , og ditt syn var ofre det sc,m var avgjørende . Vi er d eg
seg n emhg ,sleve ikke lrkt i d enn e henseende. No e n baker best med 1ØS'e deiger , andre ,m ed stivere, m e n hvo rfor det er S•å, er det ,ikke alltid så fot,r å ha noen m e ning om. Allikevel er det e nde,! kjenmgjernunger som kan slås fast i forbinddse med deigutbyttet. Vi vet .foreksempel a,r hvete mel i sin a'1minne1li>ghet ,gi,r høyere d eigurbyrr e enn ,r ug1:1el, men at deiig,mbynet både for hve temel og mgmel kan variere inaen vide grenser, for rugmel et fra 145 til 155, og for hvetemel fra 155 oppover ril 165 ell er ,iblandr nesten td 170 Br øJers fasong h ar også endel 1å si, deig e r nil formbrød kan således holdes •løsere enn o m brøder er fri1trskjøvec. Men så har vi a rren aiv 'selve melet, og dett e 1er ofreisr der vikt,igste. No en bakere mene,r at det er mdets vanninnhold som er avgjørende, eg derre er se1lvsagt riktig nok, ·innen de ,rette ,grenser. Alt mel •inneholder noe vann, og det e r jo klare a,r jo m eæ det er , desro mindre :kan man setre til ved dei,glagingen. AHikevel spiller derre bare en mindre rolle. Mel ers eggehvireinnhc:ld er det som fø rs,r og ,fremst har ,inniflyreLse på
aHe 15,ro r tak1k skyldig for dirr uegennyr,r,ige arbeide for ifalg og stand
Jørgen Kristianse n ·er fødr 27-3 189 7 og kcm inn
• i hovedstyrer og også i arbeidsutvalget i 1950 og har i likhet m ed Christensen være med å bære byrdene i diisse 2 va,mkelige år. Over Krisri a n se n er der den bredde, trygghet og ro som det er over der di•srriikc han hører hjemme i : Mjø·sbygdene. Kristiansen er av en utpreget solid og samvfrrigh1ets fol,l karakter, som aHcid grundig og ædig har l,a,gt ryggen til i vårt arbeidsury,al,g Du 1har , kjrere Kristiansen, vært en solid 'StØtte for meg som for ma•nn, og du vi,sre alltid en ,utpreget objektiviret og prøvet å finn e frem ,til hva det i en vanskelig sicasjcn måtte antas å være ,b es t og tjenligst for den •samlede bak1ersta:nds t ai rv. Rei:sen til vår,e m ører var ikk e så bekvem 1for deig som for d e andæ i u rvailger, og ikke a llt1id va,r d:er mulig ,å 1gi så fangr ,varsel S'Cim øinsk:::'J.ig kunne være. Du sviktet oss imid1'ertid a ldri.
Jeig kommer nok ofre i fremtiden ri•l å minnes våre m Øter som mall!gen gang J...71nne være :s.Jicscmme nok , men rom alltid var ,preget av godt kamerars,kap og viil jen ,r,il å gjøre der he~te for faget.
J,eg :føJ.e,r en spesiell trang ril •å taa<.'ke dere tre gamile meda,rbeidere scm gikk ur av æktiv rjen e,te samti'dig med meg , for godt og trofast venmkap o g for 1ojak saimarbeide
Berge n , 13. oktober 195 2 F. Man e n s.
19-J.
Fra venstre: Trygve Omland, Jørgen Kri st ian sen, Reidar F. Christensen
hvor m eget va,nn mdec kan ca opp. I <l e r rø rr e m el finn es ,egge hviten som små, hornaktige korn, så små ar man ,ikk e kan ,sk jel n e d e m m ed der blotte Øye. Di sse kornene har en egen skap som minne r om rnekkedim. Vi ver jo hvordan d er gå r n å r en pl a te 6nekkerlim legges ,j kaldt vann ri l bløting. Den mger vann inn i seg, og svulmer derved opp og bl ir mer enn d ohbe lc så tykk, blør eg elastisk. Egg c·hV'itestoff-ko rn e n e i mdec for h old e r seg på samme måte, ba r e at d e suge,r opp va nn e t hu-rci ge-re, <l er går på mi nut ter der hvor hm e t biruke r rimer. Ettersom de suger vannet op p, svell er de og rihar i srørrnJise, •så de ,ber ø r e r h vera ndr e, kl,eber sammen og danner et sammenhengende sys tem g jenn om h e le massen, ,so m derved e r bl-ire ,t•itl e n deig. Vi kan faktisk si at d enne oppsve ll ede eggehvite n foI'holder se1g som et hmsroH, d e n «lime r» ihve rtfa}l deigen sam men og h o ld er d en 1saml,ec. Hvis vi rnr bare stivd5'e, sc, m er hov edb es canddde n i ethvert mel, og so m vi b ese 1kj e nn er i form av hvetepudder, og blander d e tte m ed vann , f å r vi ikke n oe n sammenhe nge nde deig av det, fordi de.n besta ndd e l som ,ska ! binde m asse n saunmen, mang ler.
Nåir bygg- og h av remel ikk e k a n brukes '(lil h evet brød, e r det ikke fordi de mangler eggehvite, men den e1ggehvite n som finn es i disse h a r d å rlige ege nskape r som limstoff, den formår ,ikke å binde deig en tilsrrekkehg sammen. Fa ktisk e r d e t afrså b aire ruge-os og hv ete n s ggchv ic es roffer som er gode nok, med h veten som e n god ,nu mm er en. M en også n å,r der g jelde r hvetem e l er der sto r for~:kjeH m el-lom d e enke- le e scrce-r. Av det ,so m for.an e:r sagt om eggehviresGoffen es e vne ,ri,l å suge o pp vann, er de,c cydehg ar selve m e n1gden av eggehv ic esto.ffer i mel et m å ha bety dning fo r deigurbycrer , og i s,core c,re:kk kan v,i si at m el med hø ye innhold av eggehvicesrcffer også vi l gi er h øye deigutbytte. Men vi m å d~ _, rnten ra i 1b errah ni ng kva liteten av disse eggehvit c::, ccffe ne , og d mn kan være h øyst fo:-s kjelli g. I n oe mel ka n de ca o pp e n scor mengde vann og gi di mstoff» med go d bind ek raft , i a ndre mr de l,ire va nn og gi r e nd a då,rlig binding, og d e t kan også inntr effe ·at mel so m ·tar o pp e n h eil d 1 vann med det ,samme g ir et li re h o ldba re limstoff. Detre m e rker ivi i praksis ved at d eige n ibløcneir.
D et er også ,a ndr e m o m e nter som kan innvirk e p å d eigutbyaet. De del e r av kornet som sitter nærmest ska J1Jec, er m ere vannsuge,nde e nn d e ,indre, og tæsroHet ,i -seilve ska Het kan også -ta op p en god d e l vann. D er-for har samma lte m e l g jenno mgående h øye re deigutby,cre enn fine. M e n også fint mel kan underciden ha et unorma-lr h øye d ei'g utbytte Hr dette tiHeMe, er d e t n es ten ,aJkid g runn til å tro at der
er n oe galt på ferd e med m e le r, at dec er dødmalt, d ier skadet på a nn e n m å te, f.eks. blitt u,tsatt for ste rk oppva rmnin g. Sp ørres d er så om d e i'gutbyt-ters betydni ng fo r brødkvalirecen, kan d et i sin almi nn eligh et sies at har man et godt m el , er det b-ra å h o ld e deigen så løs 1so m man kan forsvare ,av prnkt ;s ke h ensy n . Når « l~msroffot» e r gode, kan det holde deige n tilstr e kkelig samm e n se l vom deig e n er n oe løs, og med riktig imeve hv etem e l er en løs d::,ig er go::lt midd-ei! ri:l å ove rvinn e d en versæ strevheten. Tendemen h os b ak verket l'i l å knipe seg i ov n en blir d a mindre utpreger. H va angår selve a rb::,idsmåten, så er d et ,fordelaktig for bakeren, cgså it kcnomi::k, å bruke m å l og vekt ved deiglagingen, fremfor å arbeide p å slump. Særlig cyddig e r dette ved rugd eig e r. Her er limstoffet svake, og deigen ibl ir hurti g løse re, jo l e nger d e n gå r i el'temaski n en Hvis man h a r slumpet, og finn eir at de,:ge n e r .for ·lø.s n år d en e r bbnJiet, s å s iår m a n jo på noe m ere m e l for å stive d e n opp, men så må mas-kinen 1gå ·lin ti-I for å arb e,id e detre .m let inn , og så bløm er deigen videre. Man vi ll e slippe ur m ed mindre mel , og altså f å et bedre d ei-g utbyr re, hvis man satte t•il hele d en rikti ge m d m e ng de n m ed e n ga n g. Fo r m eget m e l , :so m er k ommet inn i deigen på d enn e m å re n , er ikke ba,r e ,cap =e penger , ,men 'b r ød bakt a v slik e deiger Hir også fo rt e re tØ'ft enn a nnec.
M a n kan iblande væ r e utsatt fcr m e l scm g ir d eiger som bl ømer. D e sy ne, norma-le strab d e er v ekik,g jo rt , m e n fø r d e er slått cpp, er de a ll er ed e blørne•t merk bar,t , og und ::r irn: 1ke n kan d e bli r e nt 1bløre, så ide siger og gi r flate brø::l . D et ikan sky-ld es uh eJ,d,i1ge egenskaper ved kornet, eller d e,c kan være a t mele t e r ,f ers kt , og n år d e,igene 'blømer, er den direk te årsak a t det e r limscoHe t som svikter, d e,c klarer ikke å h old e fast på det vannet som d e t rok 'Opp und e r svellningen. D e t e r flere m åter å hjelpe seg ,på hvis en 'k o mm e r ut fo r ,sili.kc mel. D e t alminn eligste e r vd å gjø r e deigen s,cive re enn n c,rmælc , så den ha r n oe å 'Stå imot blørningen me::I. M en dette er e n uøkonom: s!-;: fr emgangsmå te , og brøde c blir hurtigere tØ rt. B edre e r d e t å mocvi-rk e blømingen så godt det l ar seg gjøre. Korc es-c muli g 1Ji gge cid, og kaldere deig e nn n m m a lr, ka n hjelp e
Under slike forhold får ikke gjære n a nl ed ni ng t i-! foll rnvi-lding, og det kan være n ødve ndig å bruke m e r e g jær en n va nh g. D erfo r kan d et være ford e laktig ,å l eigge e n Jic en hev og la gjæren ucvik,le seg i d e nne, og så g jØ•re vekk og l5iå opp s·å fore som muJiiig. M en det finnes e nnu en utvei, og det er å forbedre kva:livecen av selve ,li:mstoffer. De såkafoe meLforbedrere, h vorav ka liumbromat er den
sØll~IL :J,oald
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RADHUSGATEN 4 - OSLO
m es t ikjenre, h a r n etopp e n shk vi,11kniDg. D et er uhy,re 6m å men gde r ,som ska l ti,!, og derfor sk jer tilsetrringen h ehe p å møHene, som har midler til å sørge for e n 11i1kti g d ose ring o g en jevn fordeling gjennom h e le meler, beg,ge deler er hke viktig. Praktisk ra:lt a'1t h a nddsme l e r be h a ndler på denne m å te . Mm møH e n e har visse ,hensyn å rn. Mel e ts bakeevne bhr jo bedre hvis d et får en ;(lids l ægring , unde r lagringen skjer nerrop en slik økning av sry ,rken i lims roflf e t, l'iom ogs,å ikaJiumbromatet fr emkaHer. Hvis man ,nu satte <til foH mengde av kaliumbromat til det forskie m e l , k1unne virkninge n bli for ste nk rnk m e'1et hadde Ji1get på lager _en tid , de t V1iHe bli overb ehandle t , som man kaHer det - noe som ,i praiks1is v,iser seg ved a t 'brø de t bi,r sm å tt og knud ret og ha r lett for ,å ,rive se,g. O g m el må a Utid b eregne s til å kunne ,cå:le lagring, der fo r er møll e ne helle r litt ,fors ,ik,ci ge med hroma-ttihe.cninge n, og d, e,ote er en av
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kaler og Vulkan oljefyringsanlegg . Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker ~ og Konditorovner.
grunnene til a t forske mel kan vise idike svakheter , som vil forsvinne av seg selv hvis det 1får li,gge en t•id p å 11,aiger. Men vi har et e nk elt og biillig hjelrpesroff, som bakeren selv lett kan bruke, hvis ha:n kommer ut for deiger 60m blØtn'e r , og de t er alminnehg sa lt. Sælrec h ar også denne evnen ti:l å s,cj;ve opp 1lirmtoffenes ikvahtet, og den er o fre iik1ke fullt utnyttet. Vanlig saking J,i,gge-r p å omkrin g en prosent av deigveknen, men d e t er ikke s jelden a1 t de r s1alte-, berra:helig mindre O g ma:n kan nok gå oppimot h alvan ne n prosent ute n at saks maken b!i,r fre mtrede nde i brø de t. Alvså, n es te gæn!g man komm er ut lfor diss e deig er som blømer, kan d e t være grunn til ·å prøve fat sterkere sa1'ting ,før man går tiil å fogge srive d eiger. Bare skal mæn være oppme11ksom p å ,a: t ,safr gjør gjæringen langso mme re , så hvis man h ai r h as tv erk, bør d er brukes noe m er,e 'gjær.
Hollandsk e kavringer som d e hak es i Holland.
D e såkalte h c.U andse kavringe r e r bli,ct e n god ar,rikkel hos mange b ak ere h er hj emme. Egentlig tait skuH e vi snakk e om nederlandske kaviringer, for •landet h erer Ned er1a nd - det egentlige Holland e r ba•re e n enke lt provins. D et e r afrså SCIIl1 om vi skulle si Toten eg men e Norge , men la gå med de t.
I morse.ening cil · så m a nge a ndre slags bakverk som hair ,n av n av geografisk opp rinndse, så s,Dammer d \'.! h o lh1J nds1ke ka w~ ngene , 1i•rike lig fira H o llland, d w. N e derland , hvo r de brukes i 6tor utsitreilming. Det holilandske frokostbord rutmerker seg ve d et stort utvalg ø,1v brødsor.ve-r, og kavringene m a ngle r aldri For b aikeme der n ed e e r disse kavringene aikså en &tor artiikkd, og det er også grunnen ~a at de p å sine s,cede r frems,rilles fa br,ik kme ssig i e n produksjon som er m eka ni se11 c s-å ilangt som det overhodet synes mul,ig.
Und er e n 116se i H o Hand ,for noen åir sidlen hadde jeg anledning t:iil å se en slik mekanisert
kavringfabrikk, so m va r en a vdeling av e n meget stor kjek,sfabritkk i R omerdam. Sjefens sønn hadde vær,c elskveridig n ok ,t11 ,å h ente m eg med bi'! i nærheren av Arnhem , og eDter lunsj r i Uaecht h arr de t i susen de ,far,t mot R otterdam. A vs,tandene er ikke sto re d e r n ede, og med de u tm e rke.re a utostradaene ble de enda mindre. 80-90 ,kilometer i timen syntes å være vanlig marsjfart. Lenge før vi kjØrite ~n,n i R omerdam, mørne vi de synlige minner om tyskernes bomba,rdem e nt av b yen i 1940. AHe mur-res,te-r fra ruinene va,r kjørt ut og 1Jå !>Om 4 -5 mete r høye volder av grus Jangs veiene, flere kilometer lange, syn:tes d e t m eg . N å hle de ette11hvert nyttet Dj,[ underlag for nye veie r som skuHe byigges.
Se1ve byen har fre mdeles ste11ke spor av de h e-rji nger den hadde und e rgåo t Meget var bygget opp, men ,Sln()re dde r av sentrum '1å ennå som en Hat , øde sie tre. H ist og ,brer r,aket kirkebygningene opp mint i øde t, 'U'Obrent, men muirene sto, og - <le vre
el,na;i Y'Ja&I,
Tidligere F. C Balling & Co
Tomtegaten 21 B, O s l o - Telefoner416356 4274 20 41 47 06
Kol o nialvarer
M el , Bakeriartikler en gros
tror jeg er et ikarnkterisåsk ,trekk i Hollandrundt a lle disse k,irkeruine n e vitnet stillaser om at gjenoppbygnin gen var satt ,igang fø ,r noe annet Fabrikken jeg skulle få se l å i utkanten av det -krigsherjed e om r åde, og e nd el av dens bygninger var rasert, så ,at bedri-ften hadde måttet k 1lemme seg sammen i de g je nv æ rend e 'lokaler. D et var trangt, men hver romme plass va r utnyttet med s-ror oim,ra nke. For eksempe l , for ,ikke å la de ferdigs rekte v ai rer oppta unørug plass nå r de kom ut av ovnen, bl1e aivkjølin ge n på skyndet ved at plate n e fikk pas:sere en kald lufrstrØm, og så 'gikk de di ækte ,t1 i l pakkeriet.
Men det var kawingbakeriet vi sku·J,le se på. D eigsammemetn inge n fikk jeg n aturligvis ikike d etaljer-re opP' l ysn:inger om, men jeg fikk vite at e n l ang elte.tid hadde meget sror betydning. Min st ½ ,cime skulle deige ne gå i maskinen. Ri1kelig g1lykose i d eigen hadde også meget ,å si, og så naturli gvis den ret te rype n 1lrnvringek,strakt, som hollenderne e r rnes,rere i å :lage. Hos oss haikes de hollandske k av.r,ingene of.te så, at de sl-ås opp som -runde boMer, som f år ·raske opp, så blir de kl appe t fl a te , og •forme ne hv e lve t over. Men her var Eremgangsm å,ten forenklet. Er srtor.c ,anmH ,fo rmer var satt sammen ,i en .firkanrret ,ramme av jern , noe henii!Inot e n ,meter farng og n oe smaiere. Av slike ,rammer hadde man e t srorr a nta-11 , æUe av ,nøyaktig ,samme dimensjon, s å de passet inn i de au rom a1ci•s1ke rtranspor ~innreon:i,nger , som fra niå av o ver:cok -all ,bevegeLse og flytning av mmm e n e D eig innleggene i foDmene v<l!r utrolig sm å, det ::-å ut ti r l ha re å være en fae n klant i hve r fo rm. N å r aHe former i e n ramm e vair ,f ylt , hl'e d e r lagt ove r d em en sto r je rnpl a,æ av ca. 5 mm gods, som d ekk,e t hele ,rammen og a:ltså tjente som ,follres l okk for a He forme r i rnmmen, og så gikk ramme ne inn i et auoomacisk arbeidende rnske rum og derfra direkte i,nn i ovnen. R aimm en e vandrer a urom acisk gjell'nom de nne og kom ut igjen like -i n ærh eten av de r o ppslraige t foregikk, så man sparre eksnra transpor t av d e tomme rammer. Jemp l ane lokkene b le l øftet ,av, og k avringboll e ne hvelve t ut av ,ram me n
med forme r for hånd. Der så ut til å være et meget tungt a rbeide å 1løfre de tunge , va·rme jerruammene for å :tømme dem.
Bolle ne slruHe n å avkjøles før de Jrunne skjæres. H d.9t sku He de stå ril neste da:g og sil<å av iseg,men deore var d e r hverke n ,tid eHer plass ril. D erfor ble bollrene .rømt dire kte ned på et 'bredt neotingbå nd, som før re d em gjennom en «kjøleovn», hvor en meget ka:ld iluf.csrrøm :besørger avkjølingen i løpet noen få m i, nu-tter. Så pa sserre de skjæremaskinen , ~om ette r 1hva jeg kunne se ikke adS'kilte seg vesenid,ig fra d e m aski ner som er kjent her hj,emme. Men nå kom vi ,vil det punkt, hvor man enter imin ciceranes msaign enn'å i1kke var helt fornøyd. De hadde konsem en t e n enkel og fiks mekanisme cil å løfr.e overkavringene vekk ·fm u nderkavringene, men ti,! å sevte ka,1;,i:ngene 11.ikicig saimmen på nerdingbåindleit som •siku:He ,føne d e m gjennom tØrkeovnen, måt te de fre mdeles bruke h åndarbeide . D et hadde ennå ikke lykk es •å finne ,frem tiil noen helt ,ti l fredsstiHende mek:arusering her .
K a:vringene ble nå lagt tett sammen på et netcinghånd, og vandret på det te gjennom tØrkeovnen. Ved utløpet a v denne sa:tt e n dame vepnet med argusØyne og en lang jemk!fOlk. O ppdaget hu:n en kavring s om var for hrun, eller hadde dårlig fasong , »å slo jer nkroken ØyebJikkelig ,ned, 'hektet synderen og fø11ce den velde Og så, eoter en h a:soig '1ufravkjø1'ing, g.iikk kavringene p å båndet direkte til pakkerskene, som .fikk dem unna i en viss fare. Gyldne, sprø og ddikate lyste de imot oss.
Og så viste min cicerone meg en prøve, som man i Nederiland a nså som utslagsigii vende for kvaihteten : Han wk en ,ka,vring, 'holdt den opp mellom -ro fingrer, tok en blyant med den -ainnen h åi nd, og med et ile.tt stØt slo han blyanten tvers igjennom !kavringen, så den ette rlot et ,!iire, rnndt hul'1.
Side n har jeg mange garnger her hjemme forsøkt den &amme prøve n på norske, holla ndske ika,yr:inger. Det h a r ennå ikke 1lykkes meg å siå blyanten ig jennom. A. S
MED FETTPRODUKTER
og de riktige temperaturer
oppnås de beste resultater og
den mest fordelaktige kalkyle.
Be om prisliste fra
våre representanter
eller direkte fra oss.
OSLO
Rugsorter og rugmel.
Som kjent er vårt land ikke i s tand til å brødfø s eg s el v med korn Bygg og havre er det v i dyrker
mes t a v, derne s t kommer hvet e , og av .:: ug er der så lite a t det er rent for s vinnend e kvanta s om komme r til handelsmøllene. Karakteristisk er det å l e gg e merke til hvordan hvetedyrkingen har bred t se g på rugen s bekostning
For ikke mer enn ca. 50 å r s iden h :i dde rugdy rkingen ennu en gan s ke bred pla s s, m en s enere er den g å tt sterkt tilbake. Grunnen til d e tte er del s a t h v eten blir bedre betalt, del s at der er utviklet nye h v ete s orter som er mere h å rdføre enn de tidlig ere , og som ogs å gir større utbytte, så a t h v eted y rkingen er blitt mindre ri s ikobetont En rolle s piller det formodentlig ogs å a t s maken g å r mere fr a rugbrød over på hvetebrød. Bevegelsen var tydelig i mange å r før krigen , men det er mulig at tilb a kegangen for rugbrødsortene til en v is s grad hadde holdt opp henimot 1940. S å kom de magre å r , med mørkt og surt brød av tildels d å rlig kvalitet, og heri lå vel endel av forklaringen på den trang til hvitt br ø d , som måtte komme som en naturlig reaksjon , d a dette atter ble å få. Hveteloffen ble efter s purt s om aldri før , og rugbrødet , b å de fint o g grovt, gikk tilsvarende tilbake. Allikevel skal det mye til fø r rugbrødet går helt ut av dansen
Det er tross alt fremdele s husholdningsb rødet, sæ r- · lig i s tore , barnerike familier h v or de s må , raffin e rte brødsorter vil falle for ko s tbare, og med full rett. Rugbrød er et godt, billig og næring s rikt br ø d , som ernæringsme s sig s t å r fullt p å høyde med de a ndre brød s orter.
Baketeknisk sett hører imidlertid ikke rugbrødet til bl a nt de enkleste . Hva enten brødet skal bake s rund s tekt , grislet eller ugrislet , eller det bakes sarnmenskjøvet, kreves der både godt mel og omhyggelig deigføring om resultatet skal bli fullkomment.
Siden bakerloven kom med sitt forbud mot nattarbeide , er surdeigsføringen blitt umulig å drive, d a en s urdeig krever tilsyn med forholdsvis korte mellomrom" Det lengste man forsvarlig kan la et surdeigstrinn ligge , er 10-12 timer, og dette lar seg ikke passe inn med den gjengse arbeidstid Nå er jo også publikum blitt avvennet med surt brød , s å vi k a n vel regne med at surbrødets saga for godt er s lutt her i landet.
Dette er et faktum både til godt og ondt . Det er ingen lett sak å føre en surdeig riktig , og det kunne vel slumpe at der vanket brød som var tungt eller hadde en uren , dårlig eller altfor sterk sursmak. På den annen side må det medgi s , at det er ingen b a kemetode som kan måle seg med surdeigen , n å r det gjalt fullt å utnytte bakeevnen , særlig ho s sv ake rugmel. Blant disse m å vi regne de lyse mel av tysk eller polsk opprinnelse, som ofte kan være meget fattige p å eggehvite Slike mel kan det ofte ikke være mulig å bake med skikkelig resultat med de bakemetoder som brukes hos oss. I en gj æ rhev , som ikke inneholder noe syre , blir svellingen av eggehvitestoffene lit~ fremmet og alt så ikke fullt utnyttet. Deigen får dermed ikke den s eighet og sammenheng som den kan få ved surdeigbaking, og derfor s er vi ofte, hvis vi baker av s likt eggehvitefattig mel og bruker gjærhev , at brø -
Oppskrifter med
911.elba-MATFETT
SJOKOLADE-SM
300 ØRK REM
g Melba matf
175 g melis ett
3 egg
25 g vann
25 g kakao
VAN I LJ E-S MØRK
500 REM
30 g Melba matfett Og mel is piskes
500 g va ·1·n1 1ekrem t 11 settes
Hard I e ært ME glimrende ege k LBA matfetts MELBA matfettns aper å kjenne2 · er e · s1alvare med en d utsøkt spesmak, myk k el1kat, nøytral o k ons1stens pp1s ningsevne - d og stor deles økonomisk erfor særVarens la I bruk. at den bø;eo sm:ltepunkt gjør Pris kr . 2 18 PP evares kjølig. , pr. kg . cif.
dene blir små og frafalte. Hvis nu samtidig melet er av råberget korn, blir forskjellen ennu mer merkbar. I slike mel har vi et overskudd av diastatiske enzymer, som angriper stivelsen så at brødkrummen blir deiget og klissen. I det brødmelet vi hadde i krigsårene, var der foruten bygg og havre, rug som svært ofte var temmelig råberget, og dette var grunnen til at vi i de årene måtte bake brødet surt. Hva enten det skjedde ved en eller annen form for surdeigsføring, eller der ble brukt brødsyre. så måtte der syre til.
I normale tider skal vi imidlertid bake uten syre , og hva så ? Vi vet at i en syrefri gjærhev blir eggehvitestoffenes svellingsmuligheter ikke fullt utnyttet, altså må vi skaffe oss mel med så høyt eggehviteinnhold at dette ikke spiller noen rolle. Da vi i alle tilfelle må importere vår rug og ikke har noen egen avl å ta hensyn til, så kan vi også legge våre korninnkjøp an derefter i den utstrekning valutahensyn og forholdene på verdensmarkedet tillater
Vi erindrer at når det er tale om hvete, snakker vi om kraftige og svake mel, og det samme kan man med full rett gjøre når det gjelder rugen. Generelt sett kan vi si at de kraftigste kornsorter kommer fra land hvor sommeren er tørr og varm, så som i Kanada og U.S .A., Sydamerika {Argentina og Uruguay), og i en viss utstrekning også Russland. Den hveten som kommer fra disse land, gir mei som for det meste har høyt kleberinnhold og gir streve deiger. For rugens vedkom~ende finner vi jo ingen kleber, men det høye eggehviteinnhold i rug fra de nevnte land er nettopp hva vi behøver for å utligne den ulempen som følger med våre bakemetoder, at svellingsevnen ikke blir fullt utnyttet.
Et annet fellestrekk har også rugen fra disse land, nemlig at kornet alltid er fullmodent, tørt og vellberget. Groningsskader på kornet og de ulemper som herav følger i melet , behøver vi ikke å være redd for.
Utenom Russland dyrkes i Europa den meste rug i Tyskland og Polen, samt endel i Danmark og Sverige . Den rugen som vokser på den magre sandjord på de tyske og polske sletter , er for det meste fattig på eggehvitestoffer, og da høsten ofte er regnfull og mild, er spiringsskader hyppige, hvilket de forøvrig også er i Skandinavia. Allikevel er den tysk / polske rug velsett i møllerkret s er, da den har store korn som gir høyt utbytte av lyst mel, og av denne grunn egner den seg godt til blanning , innen visse grenser , med oversjøisk rug for å gi mel som svarer til de norske krav til et godt rugmel. Før krigen var det således alminnelig at de norske
handelsmøller blandet inn ca. 20 % tysk - polsk rug ved formalingen. Skal vi summere opp rugsortenes egenskaper, kan vi sette opp som ytterpunkter : Argentinsk rug: Små , tynne korn, med forholdsvis høyt skallinnhold og lavt utbytte av lyst mel. Tørt, eggehviterikt, spiringsskader forekommer ikke. 1000 korn veier 11 ....-12 gram.
Tysk-polsk rug : Store, fyldige korn med høyt melutbytte. Eggehvitefattig, ofte høyt vanninnhold, og spiringsskader forekommende. 1000 korn kan veie 25-30 gram.
I mellom disse to ytterpunktene kan de andre rugsortene grupperes. De rugsorter som brukes i Norge ligger, som vi vil forstå, temmelig nær det ytterpunktet som representeres av den argentinske rug, og melet bærer preg av det : Kraftig , eggehviterikt mel uten fare for spiringsskader og deiget eller frafalt brød.
Men det er ikke bare et høyt eggehviteinnhold som er nødvendig for at melet skal gi et godt rugbrød. Stivelsens tilstand er også meget viktig, ja, den er faktisk et hovedpunkt i rugbrødbakingen, fordi rugmelet ikke har noen kleber slik som hvetemelet Og denne stivelsens tilstand er et resultat av samspillet mellom stive lsen selv og de diastatiske enzymer som melet inneholder. Stivelse er jo å likne med det høyeste trinn på den stigen som begynner med de enkle sukkerarter, druesukker og fruktsukker, fortsetter med de « dobbelte » sukkerarter såsom vanlig husholdningssukker og maltsukker, og går videre over dekstriner til stivelse. Slik bygges stivelsen opp av sukker i de grønne planter, og slik bygges den påny ned igjen til sukker av de diastatiske enzymer i kornet, når dette spirer, eller til en viss grad i melet når deigen gjærer I det fullmodne korn er enzymvirksomheten brakt ned til et minimum, mens den igjen stiger når kornet begynner å spire , og vi forstår da at enzyminnholdet i de rugmel som er vanlige hos oss, ofte er temmelig lavt, mens det er høyere enn godt er i meget av den rug som er vokset i Mellom- og Nordeuropa. Det er ting som tyder på at innholdet av diastatiske enzymer i vårt rugmel av og til kan være for lavt Ifjor sommer hadde vi således en periode da det var vanskelig å få rugdeigene til å raske, når de var lagt med natthev, mens daghev ikke ga noen vanskeligheter. Noen mente det var melets skyld , andre at det var gjæren, og full enighet mellom de sakkyndige ble der dengang ikke oppnådd Senere er der kommet frem ting som tyder på at grunnen lå i at der var for lite av diastatiske enzymer i melet. Gjæren skal jo ha sukker
201.
Prøv den i dager
og sammenlign kvaliteten på Deres wienerbrød med hva De tidligere har .hatt. Spør også Deres kunder hva de mener!
for å le ve , og da der er meget lite sukker i det tørre mel, er den henvi s t til å leve av det s ukker som etter hvert danne s i heven ved at dia s tasen omdanner endel av stive lsen til sukker.
Til en natthev brukes jo forho ld svis lite gjær , og den første tid etterat heven er lagt , er også gjærens liv svi rksomhet liten , så den trenger lite s ukker. I denne tid produseres der mere sukker i he ve n enn gjæren kan bruke, og der opparbeides et lite lager av s ukker Men ettersom timene går, formerer gjæ ren seg , og he ven blir varmere. Liv svir k s omheten stiger, og dermed etterspørselen etter s ukker.
Til s lutt er lageret oppbrukt, og den store mengde gjær som vi nu har som følge av formeringen, er henvist til de små s ukkermengder som lag es etterhvert av den fo r h å ndenv ære nde dia stas e. Er der n å liten diastatisk aktivitet, blir denne forsyning altfor kn app, og gjære n vi l s ulte. V åre natthever ligger fra 16 til 20 timer, hvilket er en meget lang tid, og d et ska l ikke meget tii før en s lik hunger stilstand ho s gjæren kan inntre - og den inntrer naturligvi s de sto tidligere p å natten, jo mindre sukker der er d an net Det er meget som t y der p å at der ofte kan inntreffe en slik sulteperiode p å s lutten av n attheve ne s liggetid . Er den kortvarig, kan gjæren tåle den uten å ta ska de. Men varer den for lenge, vil gjæren bli svekket , og den formår d a ikke å ta seg opp igj e n , se lvo m den skaffes ny næring n år he ve n blir vek kgjort til deig. Vi kan kanskje sammenfatte våre erfaringer fra ifjor sommer slik, at den prim ære årsak til den tunge rask h a r vært for liten enzymaktivitet i rugmelet , og som en følge dera v, som det se kund ære, er gjæren blitt sve kket und er en lang s ulteperiode og har tapt endel av sin li vs kraft og dermed heveevnen
Manglende dia sta ti sk vir ksomhet i rugmelet kan ennu gi seg et annet ut s lag , nemlig at brødet blir tungstekt. Ved ste kingen skal jo stivelsen forkli s tre , ta opp o g bind e en stor d e l av va nnet i deigen Vi s nakker va nlig om forklistringstemperatur for de for s kjellige s lags s tivel se, og regner den for en nok så kon sta nt egenskap, men i rugmelet er ikk e forklistringstemperaturen noen kons tant s tørr e lse. Faktisk er det så , at det vi kaller for « bløt e » e ller svake rugm e l forkli s trer leet , mens d e « hård e » e ller kraftige krever h øyere temperatur til forklistringen. Fakti k har det forekommet , at brø d av r iktig h å rde rugmel har forklistret så tregt at de ikke va r ferdigbakt med normal steketid Selv om de fikk stå 10 minutter i ovnen lenger enn vanlig, så var krummen ennu våt , fordi vannet i deigen ble for lang somt oppsuget av stive lsen. Vi regner jo va nlig med a t krummen blir våt og dei-
get fordi der er for meget di stase i melet , men det kan altså forekomme , at den sa mm e ulemp e inntreffer fordi der er for lite av den. I slike tilfeller k a n v i hj e lp e p å den trege forklistring ved å sette diastatisk maltekstrakt til deigen , d vs. øke e n zymmengden . Og så lagringen og lagring s tiden h ar innflytelse på disse forhold. S å lenge rugen lagre s som korn, kan den be va re sine egenskaper temmeli g la ng tid, men når den før s t er malt til mel , skjer der s tore forandringer . Det er vanlig å regne med at bl a ndet siktemel ikke er godt å bake av så le ng e det er fer s kt , men at det bø r lagre s en måned eller to for å n å toppen av bakeevne. I lø pet av denne lagringstiden blir melets stivelseskorn h år dere og mere motstandsdyktige, samtidig som enzymmengden gradvis avtar. Forandringene s kjer raskest i de første par uker etter lagringen, s iden lang sommere.
I mel s om inneholder endel bløt , sva k rug er di sse forandringer bare til det gode, men det må innskyte s at hvis rugen er direkte r å berget , kan melet ikke kureres for denne ulempe selvom det lagres aldri så lenge. Her er de nedbr y tende krefter for sterke.
Hvordan går det så med mel av riktig tørr og h år d rug ? Her m å vi erindre at en viss di astatis k aktivitet er nødvendig for et vellykket bakere s ultat , b å de for gjæringens skyld og for stekningen. Stive lse n i s eg selv må heller ikke være så h å rd at den har vanskelig for å forklistre. Ved la gring av melet vil, som vi hørte , den diastatiske aktivitet avta samtidig som stivelsen blir h år dere , og i s like t y per av rugmel har vi faktisk ikke r å d til å miste noe av den aktivitet som er tilstede fra begynnel s en av. Mel av denne art kan ha s in beste bakeevne mens de er ferske , og bli v anskeligere og va n s keligere å bake jo lengre de lagres.
Dette kan ytre seg ve d at nattheven gjærer ut for tidlig , så gjæren blir svekket og ra s ken tung , ved at brødet blir tungstekt, eller for de rundstekte rugbrøds ve dkommende, at de har lett for å slå revner men s de står i ovnen.
Vi har forskjellige baketekni s ke hjelpemidler til å r å de bot på dette . For det første kan man ø ke enzymmengden ved å sette til diastati s k malteks trakt til hev eller deig , 10-20 gram pr liter vil ofte være nok. For det annet kan man gjøre arbeidet lettere for den lille dia s ta s emengde som finnes ved å gi den et materiale som er lettere å arbeide med Den rå stivelse er nemlig ikke så lett for diasta se n å angripe , men h vis man tilsetter deigen noe forklistret stivelse i form av forkli s tret
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landet s eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
bakerne! ( Bj ø rnemel f. eks.), eller ved å skolle endel av melet med kokende vann, får diastasen noe materiale som er langt lettere å omdanne til sukker, og gjæringen blir tilsvarende forbedret. Det var kanskje også en mulighet for møllene i slike tilfeller å dødmale en liten passasje av rugmelet. Herved knuses endel av de rå stivelseskorn, og slike øde lagte korn angripes letter e av diastasen enn de hele og uskadde.
De rug sorter vi har til rådighet i dag, er overveiende av de hårde typer. Tysk-polsk rug med bl øt stive lse og høyt d!astaseinnhold, som med stor fordel kan blandes med di sse, har vi sett lite til etter krigen. Vi må derfor regne med at ulemper av den art som foran er skildret, vil kunne forekomme, sæ rlig i melpartier som blir liggende lenge på lager , militære lagre og bered skapslagre f. eks. En viss rullering av slike lagre er derfor alltid på si n plass, og det er og så av interesse for den enkelte baker å passe p å at rugmelet ikke blir for gammelt.
RIKSYRKESUTVALGENE
If ø lge lærlinglo ve ns § 27 ska l det som rådgivende organer for Lærlingr ådet i alle spørsmål om den praktiske yrkesopplæring innen de enkelte fag eller grupper av fag, oppne vnes riksyrkesutvalg. Departementet oppne vnte de første riksyrkesutva lgene i februar må ned , og uto ver våren og sommeren har oppne v nel se ne fortsatt. En del av riksyr ke s utvalgene har allerede hatt sitt første møte. Til riksyrkesutvalg for baker e er oppnevnt efter forslag av Norges Håndverk erforbu nd : bakermester Victor H. Holthe , Sandefjord , med varamann bakerme s ter Erik Bekke vold, Gjøvik, b akermester Han s Andersen, O s lo , med varamann bakermester Kaare Nordby, O s lo
Etter forslag av Norsk Baker- og Konditorforbund: Johan B. Magnussen, Oslo, med varamann Wulf Segal!, Oslo, Olav Jacobsen, Tromsø. med varamann Kristian Hodne, Stavanger.
Formann er: Victor H. Holte.
EN HYGGELIG HILSEN
Kjære direktor Dawes !
Da vi nu har landsmøtet, med dets alvor og påfølgende hyggelige samvær bak oss, vil jeg få lov til å takke for alt. Landsmøtene er jo i første rekke et møte hvor viktige saker behandles og hvor landsforeningens retningslinjer blir trukket opp for 2 år fremover, men det er også der gamle venner treffes og nye bekjentskaper innledes. Vi hadde en i a ll e deler hyggelig tur, min kollegea Pedersen med frue og min hustru og meg selv. 2 mil fra Dombås beså vi en kirke og der traff vi alle tiders Ottar Haug. Han betrodde oss at kremen av bakermestere samles på Dombås om aftenen, men sannheten tro, Cadelakken ville ikke stoppe der. Vi lukk et øinene og skrangla forbi, først på Lesjaverk, i et stille pensjonat, ble det stopp. Ferden gikk i lokaltogsfart videre, uten nevneverdige overraskelser. Ved Afer!!~s ferjested hadde vi en hyggelig prat med adv. Børresen og frue. Før vi tok siste ferje før Molde, spiste vi får i kål. dessert og kaffe i en lund. Da vi kom til fergestedet opplyste fergens kaptein at han på adv. Børresens innstendige oppfordring hadde ventet på oss i 25 minutter. D et må vel sies at Børresen da brukte si n advokatve lt a lenhet til det ytterste, hvorfor vi takker ham. H an skal ved leilighet innstilles til Østfoldsammenslutningens høyeste hederstegn « Den gylne grislekrok». Hans bryst er ganske sikkert rent allikevel. (Ti l deg min venn Hans Andersen).
Piskemaskin er
med rn~tfri kjeler og verktøy.
Den patenterte ekearm ikke bare rører men knttr massen.
20, 40 og 80 liters.
Plalepussemaskinen
pusser platene på hegge side r og holder dem rette.
Fetter oveirsiden hvi s D e Ønsker det.
Meget arbeidssparende.
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin ta s der særlig hensyn til smaksvirkningen - disse merker står i særklasse.
Og når det gjelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre . De er smidige og lette å rulle ut, har riktig smeltepunkt for stekningen, så bakverket får riktig forhold mellom sprøhet og saftighet og de har god hevevne.
BAKEMARGARIN BAKEMARGARIN
Jor wiener v are
Jor butt e rd e i g
For lang kappe Jens, sa kong Christian IX
Fredrikstad-bakeren Er hard Christensen nmder de 80
Bakermester Erhar<l Christi a n Christensen, fy,lte 80 år fredag 3. oktober. Han ble føde i Danmarks minste by SV1aneke på Bornholm i 1872 og ble som ga nske un g ,6ri.1t-t satt i bakerlære. H ,tn for,reller selv om hvilket sl·it d et var. I d e bomholms:ke bakerier drev man len ga ng på 16-18 timer ii døgnet , og læreguttene hadde ingen -lønn - hare en dress n å r den fem år lange lære tid e n var omme.
Baken foreg ikk annerledes den gangen, sier Ghristense n D et fantes jo ikke maskiner til å kna de store runge ru gbrød-deigene - så ble to mann satt opp i et svært traug med deig og sto der og knadde d eigen -nærs a'g t b-åde med armer og bein. Og den rugdeigen var temmelig hard. De danske -rugbrød blir fager på fabrikk v å re da'ger.
Mang en gang kunne det bli stridt for en lærling. Christe n se n forteHe.r ac han en gang rømte ifra sin s trenge m este r, men det resiulterte bare i faderlig juling og så tilhake i ny lære.
I 1891 fikk h a n sitt svennebrev ,i R øn ne - et fange sirlig dokument med røde lakksegl og så dro h a n ut rpå das W andern, blande annet -til Tyskland. Høsten ] 892 kom han ,1Ji,J Norge og er bhtt fast
Onsdag middag startet vi så for hjemtur Første etappe var Ålesund. På fergen til Vikebukt spanderte Gunder s en, Røa , noe han kalte « Haldenw ienerbrød » Hans uvitenhet på dette område må til skr ive s at han efter hva jeg vet kun har vært i Halden en gang , og fikk jeg da ikke anledning til å vise ham noe av vår faglige dyktighet , men neste ga ng du er p å Haldenbesøk min ve nn , ska l du nok få « Halden wi enerbrød ». Forøvrig er det deg til -• gitt. I Åle s und, en deilig flyndremiddag. Videre Nordfjordeid ,....., Dengpollen ,....., M å løy ,....., hurtig -· ruten Bergen Her må vi stoppe litt. Vi hadde alle tiders dag der , som min venn Martens gjester, vi be så h a n s s tore bedrift og om aftenen var vi gjester i dere s ko s elige hjem. Middagen på Fl ø ien i tindrende s ol , under juniors vertskap , var også en opplevelse. Vi be så gamle Bergen, et koselig gammelt b akeri og meget mer. Takket være junior, så vi mer av Bergen på tre timer nu, enn ved mine tidligere be sø k. Hurtigruten Bergen-Stavanger sov vi oss fram. Så fikk Caddelakken av 1932 svi for r es ten . Uten uhell ankom vi til Halden 13 dager efter avreisen Jeg må fortelle om en samtale jeg hadde med en koselig bakermester Vi kan kalle
her siden, selv om han fremddes er dansk s-carsborger. Grunn e n til a t ·han ,reiste hit o pp , var at i Norge k o m nattarb eid l~t ridltig under kontiroll. D et førre ri:l at mange d a n ske bakersvenner som var trette av nattvåk og urimelig arbei dsdag d-ro nordover.
Ogs å i orge 'ble det ril å begynne med litt av et v,andrer-Jiv for Chris,riansen. D e n første by han kom nil var La rvik. Herfr a rnk han «v:ilse n » som h a n selv kaller det til Christi a ni a, der h an traff en ,landsmann som -fikk ham v e l a nbragt i Drammen for kortere tid. Herfra rei,ste h a n vid e r e til Svelvikorak,rerne , der han for føirste gang ble baker i januar 1893. Men han ble ikke lerng e her he1'ler , han satte kurs for Gardermoen hvor h a n bakte stomp inntil en landhandl er fra Eidsvoll kom og h ente t ham Chris,tensen ble iflere å:r p å Eidsvo ll og giftet seg her. Han har 10 barn som a lle lever - 5 gutrer og 5 piker.
Men tib ake til jubifanren . H a n ankom ril Fred,rikstad .i 191 3 og ble ik!ke så leng e e tter a nsatt i Samvirkelagets Bakeri , som d e n gang va r en stor affære - der :bak,res 4000 br ød o m d age n foruten
ham N N. og stedet det samme. Vi stoppet for proviantering og bensinfylling. Mens jen v entet på proviantforvalter Einar Pedersen. gikk jeg inn til en baker og traff ham, på han s kontor Der uts pant seg følgende samtale : Mitt navn er bakermester Berg , jeg kommer fra bakermestr e ne s land smøte i Molde . N. N .: J a, jeg h a r h ø rt om det. Jeg : De er kanskje ikke organi se rt? N N. : Nei. Jeg : H vorfor? N. N.: J o, sake n er at mine sve nner er heller ikke organi se rt , og derfor er ikke jeg det heller. Jeg : Prisene da ? N. N.: Jo , dem holder jeg, jeg sørger for å holde · meg ajour med dem . Jeg : Ja men det er vel ikke riktig, det er å skumme fløten av andres arbeide. N. N. : J e g har det bra som jeg har det. Jeg takket for meg , og i dype tanker gikk jeg ned til bilen Kanskje jeg s kulle pusse Dawe s på ham. Vel , vi sender og så en takk til organisasjonen i område s ammenslutningen der oppe. Fra våre to damer en s pesiell takk til fru Outzen
Og så slutter jeg med et vel møtt om to år.
En ven lig hil sen din venn.
Johan Berg.
ycde IU«tfØl ttl
,fted!te /Jalwet/(-
tieneste .
Kavringekstrakt er et spesialbehandlet fett , som foruten vanlig rørsukker også inneholder sukker ::: arter som gjæren uten videre kan nyttiggjøre seg.
Fordelene ved kavringekstrakt er : riktig modning av deigen , penere tekstur (poring) , større volum , sprøere skorpe.
Anvendelig til all slags h v etebakverk , billig og lett å bruke, uunnværlig til kavringer P r i s i 1/ 1 t ø nne r a 120 k g. k r. 2 ,33 pr kg. i nklusi v emballas j e » 1 s p a nn » 15 » » 2 ,4 3 ->)- -»- -»-
IIK IIR \Y ~\ A\\ IIE Ill
Etter installasjon av moderne spesialmaskiner har vi opptatt fabrikasjon av KR Y MMB L som anbefales d' h errer konditorer og bakere for dekorasjon av alle sorter kaker og dessert is, leveres i 5 forskjellige farger og sjokolade.
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L ' ORSA & C LAUSEN
NÆ RIN GSM I DDELFABRI KK
Darresgate 3
kaker og mindre bakeverk. Danske bakere har ailltid ,være velkomne hit ti:l orge. De var !kjent for Si.i•tt gode iba:kverk - og selv hadde de s,ikkert ikke noe imot å komme ihit ,til bedre ,regulerte arbeidsforhold enn hjemme I slutten av 30-årene skiftet Christensen arbeidsplass og tok ,æosettelse hos bakerme.9ter Børresen. I 1942 var Christensen ute på en sykkelror og falt og brør -lårhalsen. Detre satte et punbu.m, eler i hver,r ,fall et komma, for hans virke som ba:ker. Jo, det er rikti,gs,t å si komma, for enda er han i -fin form og møter opp hos sin datter på Kaifrf.isrova om moflgenen klokken 6 for å ba:ke vafler og annet godt.
Der er morsomt å høre Christensen foNie:Ile om gairnle dager både i D anmark og Norge. Vel har det vært en hærd sik.Oile, men den har også hatt mange lyse sider.
- Jeg har alltid beholdt et godt humør, sier Chrisviansen på sitt uforfa1'skede norsk - Det er en Guds gave som man ikke får kjøpt på apotek ! Det har nok væ,r,t ,.mange soormer, men de unngår nok ingen. Da Christensen for ,ma,nge år siden avtjente sin ver.nepli!kt ,i ,Danma:rk var det sa:mnidi1g med Kong HæaJro n P rins Carl var i -garde n og Chrisiten:sen i infanteriet.
Jubifarnren forteliler også gjerne om et morsomt møre ha:n hadde med Kong Chriscian IX under vernepii!kten - Jeg sto skiltva:kt ved KasteHet og så kom en si:vi-1 mann forbi. - H vem var det spurte Chcisten:sen en kollega. - D et var jo 'hans Majestet!
Ja, nå 1ble jeg redd iat jeg skuHe få en r,ikcig overhalin!g da kongen ikorn tilbake . Kongen kom, og jeg strammet meg opp og ,presenter.re gevær så det smak. Nå 'hadde vi den gang rrøde vaktikapper, og liten som jeg var, subbet kappen ned på bakken. Ko111gen kikket på meg å sa ·godmodig : - For fang kappe, Jens ! Men noen da ger senere da jeg kom på vakt hang det to kapper ,i va:ktrommet, en for de Jange og en .for de små, slutter Christensen.
Farsdag søndag 9. nov e mber.
Farsda-gen er nær foæstående. Som v-anlig er det annen 1søndag i november, m . a . o. i år 9 . novem1ber. Dette er en folles ordning i de fire nordiske lænd.
Fa1rsdagen ble her i fandet innført for 4 å,r siden, og den kan være en hjelp ciJ å oppnå et ekstra salg i den stille ,viden vi ha·r før juletraifikken •begy nner. Komiteen for Farsdag, hvis oppgave det er å ti1lrettelegge reklra,men for Farsdagen og publisere dagen mest mulig gjennom annonser, avi saniJder o. I., har også i år læger en plakat som vil ta seg meget gode ut i bucikkvinduene. Plakaten er i 5 farger og foreJ,irgger i 3 størrelser. Der er også faget annonsematriser av den.
Farsdagskomiteen sender itilbud på Fa,rsdagsmate,rielil til dem man vet tidligere ha,r benyttet Fa-rsdaigen tiJ 'å øke omsetningen. Interesserte som •ikke får direkte henvendelse ka komiteen bør sna-rest henvende seg ti-I komiteens kontor, Torvet 13, O slo, telefon 33 55 90, da opplaget er begrenset.
100 gr. gjær RESEPT
Danske wienerbrød
1 liter melk
250 < PALTEX Bakefettblanding Kavringekstrakt
100 > farin
30 > LACTOALBUMIN I f eller 3 egg
100 > vann
4 > FU ERTE Kardemommeekstrakt
Mel til passe deig.
Til innrulling 1 kg ROLLE X Rullefett Bakefettblanding + 1/ 2 kg bordmargarin, virket sammen. Hold blandingen i passe konsistens. Rulles 2 x 4. Rull ikke for meget. Beste baketemperatur 190 ° C.
MED DE NÅVÆRENDE EGGPRISER
sparer De betydelige beløp ved bruk av LACTOALBUMIN - uten å slå av på kvalitetskravet . 11,0LLEX
D e eld ste nor s ke hakerlauge n e .
Skikk og brttk blant bakerne
De første _bakerne i orge var •ikk e menn, men kvin n er. D et gje ld e r o m fl e re se ner e blomsvrende h åndverk og ,i ndu st•rier, at de hos oss til e n begynnels e er h lit møv e t som e,c sfags husf.lid ,av kvinner. Det m les i kke om bakere, m e n om bakswkoner - p å sam m e måten som det •tales om «ø lkoner » som brygget Øl og so lgte ,til ,godtfolk, og om «badekon er » som betjente gjesre ne i de små bads tuen e.
I Magnus Lagabørers bylov av 1276 for Berge n , som senere ble gjort gjeld nd e for Oslo, T øns b erg og T rondheim heter der, a•t «a ll e bads,tuer og bakerov n er og smieboder ska l e ie rn e .flytte ut av vår by og 1Seo te dem der, hvor g jaldke ren (byfogden) og rådmennene se r at de kan stå, med kongens råd». D e t e r •n aruf'ligvis h e nsyn e t til ildsikkelfhecen so m her har ,vært det avg jø r e nde
I byloven, d er det ellers :regn es opp en hel deil håindver,kiere , ,finner e n ikke bakerne neV'nt. D e t ser også ut ·ti'!, a,c det på den tiden har vrer,t ,1.."Vinnenes saik å bæke brød. D e t alminnelige har sikkert vært at folk i mell o maldere ns små n o rske byer selv bakre hrøde,c sitt. D e som ikke h adde •a nledning ,til å bake seolv, lot bakstekonene b ake melet og b e,ca lre den lo vbestemte l ø nn for ar b eid et Baksteko n e ne har ve l også h ate brød tilsalgs.
Fr. W a 11 em mener, at bakstekonene først ble fortrengt av mannlige bt1kere i midten av det fjortende århttndre.
F ø rste •ga ng en i norsk his,ror-ie en hører tale om e n baker, er i 1378 da Arn o ld Baker og hans hustru av H åken VI f å r en tomt i O slo ti<! odel og eie og tillatelse ,ei! å s e tre o pp bakerhus og OV'n der. En god menne kealdet senere er det s,tridighecer m ellom '6alkeme og skomakerne i Oslo. Skoma:keme - som alle elle r fo r srø rsred e len var tyskere - klag e t over, a:t hækerene snøt d em. Skomaik1erne påsto at de hadde l everi t godt mel, men de hadde ikke •f ile tt ti•lbake så m eget og så godt br ød som de m e nte å h a krav p å . D e søkce derfor om till ate lse til å sette opp sin egen bakeroV'n og selv bake br ød ,til husbehov. Domkapitlet i Mariakirken , som eide Myklegå rden, ga den ø,mkede t~llatelse.
H a nseatene i Bergen hadde sine egne rys,ke bakere, som bakte alt brødet for .folkene på T yskerbryggen.
En av dem hie h e ng e i d ø re n ril si,ot eget bak e ri p å
Ty.9ke brygge n er ter o rdr e fra 'b efa lingsmanne n på Berge nhus , J ø r,ge n H rmssøn, • i b egy nnelsen av 1500 åre ne, «de ·t}"ske til spott og tmsel», eller som Holberg sier «dem ti.! skr æk».
I T yskland var bak erh å ndverket alt i m e lloma.Jderen høye ucvild e t. I ma n ge av de ryske byene var det vandrecvang 1for bakel'sv enne n e, og mang e t ysik e svenner kom ril Norge og gifrer seg m e d norske kvinner og dann et velkjente b akerd yn asrier h er. B are navnene p å unestrene i de eldste norske '6a!kerlaugene viser det. S.ta:mfaren ril den kjente b erg e nske bakers< lekten Mart ens er således en Detlef.f Manens. H am var født i Meldor.f i Di,cma,rsken i 1698 , kom til Bergen i 172 0 og ,rok her mesters kap som mesterbaker 172 3 D en Jør&te bakeren om sees innsk revet i Bel'ge ns borgerbok, er en Hans Mich els en, som tok borigef'Skap 1574. M e n det har ,si<kikert på det tidspun1kit vært iforholds,vis mange bakere i B ergen. D et er ikke så lenge etterp å, a, r bakerlauget i Be rgen •f å r oHisieH anerkje nn else.
P å bylagcirngec i Bergen 1597 ble det fasts att visse bestemmelser om pris og vekt på brød.
D enne •a nl ed ning '6enyrc e r bakermestrene ri,! å søke om •å .få oHisieH anerkjennelse p å sin laugskrå D e fikk ogs å rbestemmeJ.sene i sk.råen ( lovene ) stadfestet av ,magisc raren, fagmannen o,g lensherren, og noen å r se n e re ble den og~å approbert av kornge n.
D iStSe gamle bestemmelser kæs rer i•n:teres sanre streifl ys over d en rids brØdprodulksj o n og >bak e riforhold . D er he.s temmes air det ikke skal være mer enn 16 hakermestere i B ergen , et 'l'alol som sika ! kunne forminskes eller forhøyes etter byens behov. I 1744 ble ta.Ue t forhøyet ril 24, •senere ril 25. Hve r borger skal ha ,lov ,ril å bake til sitr ege t husb e hov , men inge:1 skal kunne bake brød ril tyskerne p å brygge n eller hake ti,l saig i byen. Alle fr emmede som kommer -ri l byen med hrød til 15aJ,g skal rikke kunne « utprange» br ødet sitt «i hvider eHer ski llingsrnH », men de ska.J kune selge det p å corget i heil e eller h a lve ,rønner. Forskrive r en mes rer en bakersvenn fra Tyskland, D aruma-rik dier andre fa nd , skal sven ne n være forpliiktet ti,! å airbeide hos mesreren i tre år. Forkl,aringen til denne bes,temmelsen ligger i, ac da en ikke kunne komme ril Bergen ·landevegen , m å rte
AVPASSET K NSISTENS -
rl/æt-.luøtdt-1
Vienna margarin er like myk og smidig og like lett å rulle inn i deig:: ene enten det er høst eller vår. Hemmeligheten er den at Vienna margarinen alltid har en konsistens som passer til årstiden.
DAIKO ANBEFALER
:
HVETEPUDDER OG KREMPULVER for konditorier
GLUTENMEL FOR DIABETIKERBRØD (sukkersyke)
Fabrikken er nymontert med de mest moderne maskiner, og driften rasjonalisert. Efter 20 års erfaring i fremstilling av disse _ varer kan vi garantere 1. kl. kvaliteter, fullt på høyde med importert hvete- og maispudder til konkurrerende priser.
Føres av alle spesialfirmaer i bakeribransjen. Hvis De ikke kan få våre varer ho s Dere s vanlige forbindelser, henvend Dem til vår hovedagent for Oslo og Østlandet :
TELEFON 42 40 4 3 STAVERN
mescrene i regelen beraile reisen for de svennene de forskrev. Det -bestemmes videre, at bakerne skal bake «godt og ustraffelig» 1brød etrer den ve1t som er foresk•revet på by lagr~nger. På <levre bile det oppnevnt 6 mænn •som sikulle ha foJ.lmakt •ril å fornndre brødvekten, når melprisene eHer · andre forhold gjorde det nødvenrug. HV1ecemel dler rugmd, soun ble i1nn1før.c ti<l byen «rpå •stkilbene», •skuJle i1~ke k'llnne oppkjøpes av noen enkelt eller noen få baJrermestere. AUe mes,nere l9kulle ha anledning ri-I å kjøpe det de trengve og tk'l!nne ibetale. Skul.le en hakersvenn «bake mester.brød», dvs gjøre mesterstykke, skulle devre sikje i en 'av oldermennenes h\15. Der skuUe bakes «kringler, vegger og små \'ikonrogger» Fam mes orene i'kike detce brødet «ustra.ffe!igt», sku,Jl.e det gis rril de fatcige, og •vedkommende • svenn mårt,~ høre en rørme Øl ri,J -lauget fogien mester mårt,e gi svennene høyere iØnn enn 10 daler.
Av en ,toHforordning fra 1611 får en er begrep om hva sfags brød som inn1førres ci1l Norge i begynrrdsen aiy det syrteillde århundre. Forordningen, som ble ,U!nstedt i anledning av Kalma-rkrigens ur-brudd, fasesetrer toll på «aMe islaigs kom, mel, gry,n og brød», og det tales dm hvetebrød, ,rugbrød, hollender- eliler franske -rveba:kiker, Danzi,ger, Koilberger elle,r annen
slags cvebækker (kavringer). I en av Bergens bakerlaugs senere l'ikråer nevnes også « tyske ikring ler og skovtekaker». Disse ,brødsortene sies å bli oppkjøpt ombord i skipene av gesjeftige kvinnfolk, som så giktk omkring i byen og drev handel med dem, stikk i strid med -laugsarciklene av 1597.
I midæn av 1600-tallet kom det i Trondheim nye regler for ,batlærlaug;et. Bl. a inneholdt de ibes.temmelise om, at når en tØnne ru,g kos,ær 13 ort, skal et s:killingshrød ha en vekt -av 10 ,Jodd. Kositer rugen 3 1.riksdaler, S1kal et •skillinigbrød veie 12 -lodd. Kosær det 11 ort, skal det v.eie 13 lodd, og koster rugen 12 ort og 9, skal brødvek,ren være 14 ,lodd. En ser akså, at det iikike alene -fascsetner ma:ksiimalpriser og minimumsvekt, men også maksima-1,lønninger for bakersvennene.
Det va:r i gammel •tid ganske st>renge straffebestemmelser for overtredelse av slike forordninger.
Bever Christoffer av Bayerns stadsrett av 1444 heter det, at hvis bakeren ikike vil bake brød «som tiden cilsier og isom borgermester og -råd 1befaler, da er
F o lk evo gn e n s utrolig e tilp as nin gsev n e lrn r
i g je n re ir e t e n triumL E n b a k e rro rr e lnin g i
Os l o h arkl e til o mra tt c nrl e di s tribu s jo n b e h ov
for e n v irk e li1,1 ø k o n o mi s k og e ffe kti v bilp a r k
Vo l ge t fn lt p å Fo lk e v og n e n og m a n e r ab so -
lutt ud e lt tilh eds m ed r es uh n t e n e.
H e r e r d e hr e Fo lk evog n e r p å e t rot. Ne tt e og
d e lik a t e se r d e ul og hurti ge og h e ndi ge e r d e
i utbring e rlj e n es t e n. D e t g e nial e v e d F o lk e -
v ogn e n er imidl e rtid d e tt e: Vogn e n e r i s e l ve
dim e n s j o n e ring e n e n liten v o gn o g h a r d e r for
tro ss m o t o r e n s imp o n e rend e y t eev n e e t m eget
b es kj e d e nt b e n s inforbruk.
M ~n p å g runn av den ve l gj e nn o mt e nkt e k o n -
struk s jo n m e d rø r e rhu se t pl ase rt h e lt roran blir las t e romm e t ov e rra s kend e st o rt. V o gn e n
gir derfor med s in ov e rlegn e økonomi virk e li g
v a luta for p e ng e ne - d e n gir mer popul æ rt uttrykt. forr e tning s m a nn e n god samvittighet o ve rfor sin lr a n s p o rla v d e ling
VIKTIGE DETALJER I UTBRINGERTJENESTEN:
Her er det ikke vanskelig å komme til. De store dørene vender ut mot fortauet og gir umiddelbar adgang til praktisk talt hele det rommelige indre
Dette foto viser hvor godt vognens grunnflate er utn y t te t. Med førerhuset helt for a n blir lasterommet imponerende stort Man får også inntrykk av varens plasering i det best avfjærende rom, mel/om akslene.
Den lille « skapdøren » øverst på bakv e ggen g i r fri og bekvem adg a ng t il den bakerste del av lasterommet , over motoren. Fotoet gir også et godt inntrykk av vognens tiltalende form. Folkevognen virker effektiv, at den også er det vil både sj åføren og forretningsmannen erfare i den dag Iige drift.
Vi demonstrerer Forhandlere gjerne vognen for Dem. og service over hele landet.
C HRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
første gang brødet forbudt, annen ga•ng miste brød~t eg 3 mark ril byen eg kongen. Vi•l han siden ikke rette seg, da «bøde 40 mark og springe ad ka ~en». Der ,gåes altså så lange som ti l 0 Hent1lig kags,t rykni-ng, en •av de fors ,medli,gsc-e •s•traffer riden kjente. Erter er håndskrift fra Mi.inchen fra 1474 kunn e ingen bli opptatt i bakerlære, hvi s han ikke b ek jente seg til den k ai tol ske kirkes ,]ære. Lærlingen skulle være den so,m var ridl igsr ure av sengen om m c •rgen::n og se n es t i •se ng cm aftenen. Svennen , so m etter cn:ir lærel':d sk ull e ur på van:ir-ing, ible strengt pålagt ar han bare m åtte h envende seg ri,[ «ærlige» me: •cere. Kom han ril en «uærlig» mes,ter, eJ.ler var dc: t i•kke i den by han kom ril noe n slik, skulle han i•k,ke overbringe den cb li ga re ,hå:ndverbhil"en, mm bare be om husly , til han •kunne vandre videre. Et andragende o m å bli o ppta-re • i bakerlaug - der ble a lltid framf ø re mumlig - hadde følg ende pcmpøs e form : «Med gunst, I s'tOrgunsrige herrer eds vorne, bisittere eg cldg ,;el,!, fremme brstdre , gamle eig unge, Jeg ber Eder o m at I vil oppta meg i der høylGvlige brcdc:•r:;kap J eg vil hjelp e og · styrke d er hØyloV1!ige h å ndver ,k, jeg vil forholde meg ,mm der sømmer seg en from baik eJ1s ve nn her og annen 1swds.»
Sku,JJ,e •en bakergeseJI b eg i seg ut på vandring, var d e t skikk at hans kolleger tulgte ham •et s,ry 1kke på ve.g. Den vandrende svenn · sta•rtet si n ferd o:n ettermiddagen evce•r a t d a•gens arb~ id i ba11<eriene var end,r, eg ,kollegen e folgre ham til nærmeste 1land,by , eller nærme.'ste vernhus menfor byen , der det ble holde er avskjedsgilde Men føm var han pålagt følgende fo11mani-ng: «Hils m estere og geseller så langt håndverker er ærlig. Er der ikk e redelig, så
SIGURD
ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUN D A/S)
Spesiala rtikler for Bakerier og Konditorier
C h r. K ro g h s g t. 3 0 - 0 s I o
Telefon 41 62 30
hj elp til at det ,kan bli der. Er der ikke mulig å gjøre det ærlig, så ta din ,sekk på ryggen , spenn din kårde ved siden. og la tyve n e og skjelmene sirte!»
IKKE BARE HOS OSS
Da sukkerræ5joneringen ble op,phe•vet, ble det også 1s.Jur t med rei•sene til Sverige e,oc-e r den kosre'1ige vare. Dagspress en •inneholdt, mens der sro på , lange skildringe'f a•v køene av Gukkerhungrige, som bdei•ree oollsra"jonene på hjerr..iarr, når de hadde være en tripp t0ver grens en og sikæ•t seg 1sin part. Det kunn e komme mange pussige se.ener ibl,a nr. Det fantes, m er:ked ig r~ok, enkelt-e n ordme-nn som kunne pa s•sere gjenn c,m Sver •i,ge men ·å føJ. e n O'e ti.l wkkerdi lla. En av dis•se 1k:om på hjemtur og s-ra n1,-e t v.::::l gren"ebC1lllmen Den sven5'ke ,ro],] ren -rok ,er raskt overblikik, så at det satt fir,e pers o n e r i bilen , og sikrev aurcunatisk ut en .ro,llerklæring på firri kilo sukke'f. Hva i all verden skal jeg med d e n , sa nordmannen. l--1 ar Ni inte socker ? rop::e sven:ken
M en dette var en unnr akelse. Trafikk en var eUers så scor at mange •s,ynæs d e r var •rent p i-nlig på sitt lan::!,, vegne. D et kan da ka mkje være en it-rØ:,c at d ,m :ikene var ikke s-rort bed.r-e. D e r var det ka'ffe o,m å gjøre. Hv er penon kunne • i Sv'eri•ge .få kjØpt et-t h aht kilo, og der va,r mange da:nsker s·om reiste h e'.•:: fra Jylland over •til G øwborg, eg rilba•ke igjen med samme båt, for de.-n halve kiloens skyld. D et b~e dyr kaffe! Nu skal imidler ~:d danskene ha o pphevet kafferasjoneri n gen, og s-å er også de reisende slunt.
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
Undervurder ikke de gamle.
Allerede i 40- 5 0-årsailderen oppt rer SOil11 norma k aldertstegn en typisk sv-ekkelse av synet, so m gjør det nødvendiig å ska.ffe rbrilileir når man ska'1 lese eller gjøre 'fin ere a rb eider. Devre henger samm e n med a t elastisiteten i Øyelinsen a•vca,r. Også hørsel e n pl eier å awa med stigen'de a•lder , omenn ikk e på samme typi-sike m å te som synet. Allerede før ymevnen svekkes 1kan mænge merke (cl t d en almene ydeevne min•siker. Det blir besværligere å gå opp ,tirappe r og bakker, ma'n Hr hjeroe klapp hurtigere e nn før, og man blir mere lS•tiv og •makehg av seg. D erre Mir J"æ,r p å tagelig hos d em som l_egger p å seg, noe som mange begynner med i 4 0- å rsalderen. Andre aldernforandringer er en a v-ragende elasrisi rot i hude n, noe som er m es,t synlig i ansikæt ~ed a r rynke ne begy nn e r å •innfinne seg Videre b!,ir knoklene i skjeleræt sprØd ere , og ved benbrudd, •som inmreffer le tte re hos eldæ enn hos de ung:e, skjer helbredel sen I.a:ngso mmeæ. Et velkj e nt alders-regn er at håret gråner og bl -ir •tynnere. D en a lminnel ige m ors randlSkralften mot sykdo1Tl!II1er ave-ar også med sti-gende a1lder
De psykiske alderdomstegn, som etterhvert blir m erkba•re , besrå r •først og frem st i ar iakirmkdsesevne, våk e nhet og hukommelse av-rar. D e t m å dog sterke undePsrrekes , at mange iandre psykiske foniksjoner bib eholides lang,r opp i den høye ø,1],derdom. D erigjennom k o mpenseres 1lenge de tinmredende aldersfornndri •nger , og slike funksjon er 1som o mdømmer , d en hi,tilSk,e sansen og den -rolige ev te rrnnke oppveier foUsrendig d e t • som eir gå•tit tapt for eksempel arv evne ,til å hu ske nye re oppiev~l se r e Uer hu kommelsen for navn og rnll.
En ailminnelig 1feil ved bed ø mmei s-e n av eldre p ersoners ydeevne e r ac man alrfor le tt dømme r etrer visse enk le a ld erstegn a v r ent utve ndig narur. Et gammelt mennesk e som kanskje ser e lle r h ører d å rlig eHer som beveg r seg fangsomc og forsiktig oppfattes 1lett ,som psykisk sen il eller «a vdanket ».
Me n tro ikke, a t den so m hører d ål.']i,g, som ikke \Se r 'go dt, l90m e r b øyer og g r ånet, har d å rli gere a lmen oppfarælsesevne enn e n so m er yngre. Og tro fremfor ale jkike 1a,r o md ømme og te nk ee vn e e r d å,rlige re e nn hos 'et yngre m e nn eske ! D er ka n være tvertim ot.
å fange Sv e ns,k B a1ger irids·s-krift. Fo r egen regning kan ,vi .føye til, a t også n å•r det g jelde-t fysisk ydeevne, kan den holde seg p å er hØyr n i·vå fange opp i a•ld e rd o mm en. V e l ser man o1fre a,c folk som ha•r vært raske og rø ri ge, hurtig faller sammen, nå r de f. eiklS. ved oppn ådd pensjonsalder går over ti1l en uvirkso m tilværelse, unen vi ser på d e n a nnen s,id e dce, air folk som ,j1kke l egger opp, kan h o lde seg i god vigø r , •sæ rlig n å r d e er jev nt b eskjefeige,r.
I,kk e •mime blam bakern e finn e r vi ,fa lk som langt opp i åre ne er så :kjappe i vendingen ar det er en lyse å •se D e t er folk som rrrives i sitt arbeide, og så •!•enge de Ønske r å fornsetre, så b ør der væ re adga ng til d er. Selvsagt m å de ikke seotes til d et ieyngste a rb eid e, m e n • i et bakeri er d er a lltid n c1k å h e nge fingren e i. O g så har de en erfaring som m ænge yngre kunne mi'sunne d e m. Vi harr h er e n a•r'b e ids:krafrreserve , som kan være meget ve rdiful:!.
DET ER IKKE SA ENKELT
Det s-co i avi•sen forleden at e n haker og en konditto r var ,ratt av politiet p å fers k gjeming, grep et i å a rb eide i sin bedrift før k lokken seiks om m orge n en. Begge ble behør:ig •s traffet og bø teI.agt.
Fc-r e r pa r å r s iden var en ,gammel norskarne rikane,r • P'å besøk i Oslo. Med si ne egne hender hadd e han s tarrer et ba1æri demv,e r , og arbeidet det op p til e n 1miilli o nbedriift, en av d e •s•tØPS'te i Los Angeles. D a han hør,te o m d en nomke bakerlo ve n og forb udet m ot n arra rb eid e, sa h a n ba re :
«Hvo rfo r ka n ikke fo lk ,få l ov til å a rbeide , hv is d e har 1ys•r cil det ? »
iEr De oppmerksom på at Kransopan
e r et glimrende råstoff ved framstilling av MAKRONFYLL , FYRSTEKAKE , KRANSEKAKE og til WIENERBRØD?
KRANSOPAN forhandles av grossistene
Produ se nt : 0 LE A B RA HA MS EN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
