Utg itt av Bakermestrenes Landsforening. • Medlem av Den Norske Fagpresses Forening R
Postadresse: Postboks 2614 • Oslo Telefon 33 08 80
I NN HOLD : LØNNSFORHANDLINGENE EN KONGELIG HISTORIE - REISEBREV FRA LANDSFORENINGENS FORMANNRUGMELET - BAKERIBEDRIFTEN 0. HEGDAHL 50 AR - ALBERT TRAPNES ERINDRINGER - STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTTS
BAKERKURS 8 -10 OKTOBER 1951 - BRØDEPIDEMIER -
Lønnsf orhandlingene
en med stor spenning imøtesette pris:inde<ks pr. 15. september foreligger n å utregnet
D en ligger betydelig over den •røde s trek 120,0, og forhandlingene om de lønns:reguteringer som måtte Mi følge av den nye stigningen er ri gang. Landsorganiisasjonen forlanger full kompensasjo n hvilket vil betinge et <tillegg i timelønnen på k,r. 0.28 for svenner og !hælvpa rten for ,læreguoter. En stor del iav indekss-tigningen skyldes økningen i omsetningsskatten, en økning som va r nødvend!ig for å gi >kompensasjon for de økede forsv~msbevilgninger, og denne del av rindeksfovhøyelsen 1becinger 10 øre av de 28 som nå kreves. D et har vært en del diskusjon hvorvidt det 1bør •gis kompensa1sjon for en slik skatt ,ril spesie1'le form al , og det er i dagspressen fremkommet adskiHige forslag for å begrense lønrn,økningen, f. sks. raibatcordnin ger for h amerike fami:lier, og subsidier for fl e re varer enn nu.
Bare noen trimer før forhandlingene om dyflcidtisHegget 1begynte i Norsk A,rbeidsgive rforenings konferansesa"!, tble Penge- og finansrådets innstiiHing om lønnsoppgjøret offentliggjort. For å unngå økt kjøpepress, a nbefaler R ådet en ,begrenset kompensasjon for priisstigningen. R ådet er enstemmig av den oppfatning at det ikke bør benyttes rnbattordninger eller subsidier for flere varer enn n å. Andre foflmer for kompensasjon e r lønnsti'1legg og dire~te stØtte. Det vil neppe være mu'lig å finansiere en -slik stØtite gjennom økte •skatter. D erfor iblir det nødvendig å ty t11 ekspom1vgrifter O m man hadde fåt t gjennomføn skac,c av årets inntekt, v~He det harr en betydel~g konjunkturregulerende vir,kning. Tre medlemmer er moe kompensasjon for omsetningsavgiftens forhøyelse, og aHe uttaler a t en slik kompensasjon v1He 1berøve det offentlige muligheten av å ska~legge lønnsmottakerne gjennom denne skatteform Hv.is
Tidligere F. C. Balling & Co
Tom teg a t en 2 1 8 , Oslo - Telefoner416356 42 74 20 414706
Kolonialvarer
Mel, Bakeriarti kl er en gros
det bJ.ir gitt full kompens asjon bhr det nødvendig å øke varetilførslene ri,l konsumentene med hele 3004 00 miUioner kroner for å unngå en økning 1 kjøpepresset.
Hvis det blir ibrudd i de forhandlinger s om pågår , kan LO etter reglementet oppsi overenskoms tene med en måneds va-rsel og dernest foreta plassoppsigelser. Det blir 5å riksmeglingsmannens oppgave å megle mellom p artene. H V1is ·ikke dette fører cil noe positivt result at, kan det 1bli ta-le om voldgift. Det er ikke adgang for depa-rtementet l{li l å henvise en sak som denne •til den ordinære lønnsn emnd. Hvis det skul1le ibli nødvendig med tvungen voldgifr, må det enten skje ved a t Stortinget vedtar en spesielt -lov herom i dette tilfelle - eller det kan avgjøres ved kongelig ,resolusjon. Men Regjeringen kan naturligvis også hensti•lle ,cil partene å underkaste seg frivil,l1ig voldgi.ft.
Hviis det 'Skulle komme så langt, kan det også meget godt tenkes at Regjeringen vi-1 gripe inn ifør det foreligger oppsigelse av overenskomsten og pl-assene .
Enten ~aken kan 1løses på den ene eller den annen måte er det temmelig sikkert at en ~Ønnsøkning !blir -resukatet. Beter a,t det nå er blitt refatiV't rolig omkring prisene på hrød og bakervarer vil v,i da igjen stå foran en revisjon, og spørsmålet blir da hvordan en slik økning denne gangen -blir praktisert. Bakernes krav ved siste ,reviisjon ble ikke heile ut imøtekommet. Dessuten ble :ka:kesekwren, som mke teHer vesen111ig på indek6en 'belastet mere enn brødsektoren med den følge at avsetningen av de varer som sk-.d
br:inge kompensasjon for de lave indeksbestemmende brødprisene er synkende. Av den grunn iblir det tV'ingende nødvendi g denne gan ge n å arb eide for en så • stor økning som mulig for ibrødsekroren hvis bakerfaget igjen skal unngå en krise.
Etter siste lønnsøkning ble forhandlingene om nye brødpriser 'Unødig trukk et i l angdrag. De nye prise ne begynte å v:irke flere m å neder etter at de nye =lønninger var tr ådt i kraft. Bakeribedriftene Fikk d e rved et tap som det ikke ble gitt kompensasjon for, trass i ,at bakemnestren es forhandlere uttrykkelig gjorde merksam p å dette forhold. Slik som tidene er vil en lønnsforhøyelse i særlig grad virke runge på bedrifter som fremsciiller indek~besremmende varer, fordi myndighetene i høy grad er inceressel"t i å holde indeksen lavest mulig. D e samme myndigheter bør imidlertid i -a11 fall være oppm e rksom på disse hedr-iJf.ters isærlig vanskelige stilliing, og ik1ke legge sten til byrden ved å forsin!k e prisanset-celsene.
En kon geli g historie og e n hygge li g t el efonsamta l e
D agspressen bragte en eiendommelig historie om at vår konge skulle ih-a bes-ti.Jt en wienerknin!gle hos en baker i Køge i Danma rk, med den begrunnelse at lhan sku'11e være spesielt glad i dansk wienerbrød.
Forleden dag ihadde jeg en telefonoppringning fra kabinettsekretær Bommen ved Slottet, og han ga meg
Stortingsg aten 2 8
Sentralbord: 42 06 50
Reisebrev fra Landsforeningens formann
Nord- orges Ba-keri - og Kondiroridrivend es Sammenslutning hadde være så elskverdig å innby min hustru og meg til årsmøtet i B:xlø 1. og 2. september. Vi var meget glad over å motta -innbydelsen og over at det ble mulig for oss å reise.
Vi hadde ,tenkt å ta hurtigruten fra Berg en , men møter i O slo gjorde at vi føne måtte reise øsrover. Fra O"i!o fortsatte vi med toget til Trondheim , hvor
den rette sammenheng i historien. - Der viste seg å være langt fra at Kongen hadde ibes-tilt noen kringle, men saken var a:t en av Kongens ,tidl•igere overadjutanter fra en venn i D a nm.ar,k hadde fått en slik kringle bestilt fra vedkommende bakermester i K øge, og han hadde ,i en hyggelig krets på behørig måte fortært kringlen.
Nå vilile tilfelle at den nevnte baker i Køge fant så nær ti~knyming mellom Kongen og hans overadjutant a•t kringlen sendt til overadjutanten måtte være td Kong ens fortær,ing, og 'Så kom historien ut som dagspressen ,ga den.
Men med kabinettsekretærens hyggelige forsikring kan jeg foredle at Kongen er iloja,l mot det norske wienerbrød og de norske bakere rselv om han er meget glad i wiener,brød.
Jeg gir historien videre fordi den både forteller hakerstanden det gledelige ait Kong en ,ikke svikter norsk bakverk, og fordi meldingen gir et absolutt rbevis for hvor nødig han vil at de norske 'bakere skal føle seg forbigått.
A. de C. Da wes
jeg, sammen med direktør Dawes, fikk anledning til å delta i der forberedende mØte eler for å søke dannet en fylkessa:mmenslurning for Sør- og Nord-Trøndelag.
Værgudene var riktig på vår side fra vi kom på nordsiden av Dov,re. Det va r vidunderlig å våkne i sol og varme etter en sommer hvor vel aHe vi sydpå nærmest hadde oppgitt håpet om å føle oss ,gjennomvarmet
Fra Trondh eim fulgre vi hurtigruten til Bodø med ordenfjeldskes vakre og komfonable «Erling Jarl». Alle som har tatt hurtigruten nordover vet hvilken opplevelse der er med den avveksle nde og storslagne natur, og når man kan nyte den fra dekket og sirte i skjoneærmer og slikke sol, ible det noe hele uforglemme lig. Jeg har gjort rnren nordover et par ganger før, men d en er like hertlig hver gang. D e av leserne som enda ihl:e har sett vår vidstrakte nordlige landsdel 1fra sjø:,iden· bør nyt-re første anledning til å stifte b ekje ntskap med denne del av vårt land.
Vi kom til Bodø lørdag l. september og ble mottatt på kaien av gamle og nye venner, og følte oss med en gang hjemme. Det ba r strak,s avsted på møtet som allerede hadde holde på noen timer. Første post på programmet etter vår ankomst var en koselig lunsj sammen med damene. Og så fortsat,ce møtet til langt p å ette11middagen.
Di skusjo n ene var interessante og interessen for de forskjellige saker •gav seg bl. a. urrrykk ,i at undertegnede ble ucsatt for et bombardement -av spØrsmål. Jeg håper at jeg i all fall så noenlunde har evnet å belyse og ,redegjøre for de forskjellige saker som var fremme i di•skusjonen . Om aftenen var det selskapel-ig samvær på Turisthytten. ·
S-IUl-ett ::J,oald
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OS L O
SØndag var vi innbudt ,til å ibese Bcxlø nye skole - et rimponerende hyperimodeme :anlegg.
Om aFtenen var det fesrmiddag i Bcxlø Håndverksog Industruforenings nye prakt-fulle nybygg, hvor dansen grkk •lystig over tilje ,ci,l fa.ngt ut i de små timer; og derimed var den offisie1le del av programmet avviki let.
Vi nyttet den tid vi hadde til overs •til å S'e oss om ,i byen og omegnen og ible imponert over hvor langt gjenreisningen var kommet og hvor prakoisk og rommelig reguleringen var gjennomført.
Damene var ,mandag i nnbudt til å bese firmaet Koohs store elegante varehus hvor de hie bevertet etter omv,isningen.
Natt •til tirsdag 4 september iba r det så igjen sydover med hurtigruten, denne gang med Bergenskes nyeste «Nordlys» som i likhet med «Erling Jaril» var en herlig båt med urunerkete lugarer og salonger og god ,restaurant.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjem isk l aboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor o g Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
O g så er da denne vidunder1ige mr slutot, og vi er et minne rikere for livet, og kan te.nke ,tillbake på et par her-lige dager sammen med kolileger og deres damer.
N å r IIIlan betenker de store •avstander der nord er jeg full av 1beundring over den interesse det vises for å kunne delta i et slike møce. Det var også vel~jØrende å treffe kolleger, som ti'1 tross for hardt sht i et yrke som for <tiden ikke netotopp kan sies å være på so lsiden , hadde 1beva,r,t sitt gode humør. Jeg vi1 l slutte med de •beste Ønsker for Nom-Norges Bakeri- og Konditoridrivendes sammenslutning og 'håper at stadig flere koHeger finner veien til denne. Tidene krever iac vi står sammen og de menn som står i spissen for sammenslutningen og tha r det daglige ar-heide, for-tjener den støtte og oppmuntrung som ligger i en mannjevn oppslutning om organisasjonen. Bergen, den 10. september 1951.
F. Martens.
når De bruker Malti kavringekstrakt bakefettblanding Den virker kraftig stimulerende på g jæren gir stort deigutbytte og krever langt mindre fett- og sukkertilsetning enn vanlige oppskr ifter forlanger. Bakverket bl ir saftig, får pen kulør og jevn, fin poring Kavringer og skonrokker blir ekstra holdbare og sprø med
som selger den neste loffen
Kvaliteten av Deres rbakverk - og særlig kvaliteten en stund erter at det er solgt - er avgjørende for om kunden sk al •komme •tilbake eller wke. Det l ønner seg å forbedre kvaliteten og levere varer som selv etter noen d age r h ar den samme spr øhet og sma'k som da de iblt ratt ut av ovnen.
LOFF og RUNDSTYKKER
får e n 'helt annen kval-itet ved bruk av Pals bækefernbl a nding og Pa:lanri amieldningsmiddel.
DERES FAGKUNNSKAP - VARE RAVARER = DEN BESTE GARANTI POR KVALITET
Våre k;~·s] on æ r~r og vi seiv ~tr gjerne -cio! tjeneste med oppskrifter og nærmere opplysninger.
BAKER OG KONDITORARTIKLER
Bakerov~er og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på de nne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsg t. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Nedenfor gjengis er .forkortet refer at fm årsmører i Bodø, slik det ble sendt til aJl.le fugfeller i NordNorge.
Nord-Norges B akeri- og Konditoridrivendes
Sammenslntning
Referat fra No-Ba-Ko's årismøre den 1. og 2. september 1951.
Der var mØtt Fram ca. 30 medlemmer. Som gjester mØtte formannen i Landsforeningen !herr F. Martens med frue, dessuten \herr disp. M. Eckhoff, Trondheim Til festmiddagen var gullsmedmester E. Voigt og foisørmester W Pedersen , Bodø, innbudt.
Fo11mannen i Sammenslutningen , herr K. Holm, ørrsket velkommen og åpnet møtet. D agsorden og regnskap ble opplest og godkjent. D e forskjeHige saker ble diskutert og 1behandlet og rettningslinjer for det kommende år ,J.ægt.
Til styre ble valgt : Kåre Holm , Tiromsø , formann, Kaare Krane, Tromsø , nestformann. Øvrige styremedlemmer : Olav J. Andersen, Harstad, J. Sommer,nes, Lødingen og H. Sandberg, Hammerfest.
Viaramenn: for Holm , H. Nøs~myr, Tromsø, .for Kr.ane, A Nygaard, Tromsø , for Andersen, P . Moen , Harstad, for Sommernes, Høier, Bjerkvik, for Sandberg, H. J. Peden;en, Ail-ta.
Rev~S<)rene L. J ohansen og K. Johnsen , Harstad, hle ,gjenva:Lgc.
P,riskomiteen for Finnmark ble gjenvalgt med Ø. Rønning, VardØ som formann.
Priskomiteen for Troms Me også gjenvalgt med Th. W. Jen ssen, Tromsø som formann.
P.r,iskomi•teen for Nordland E&k denne sammensetning : Y ngv. Pedersen, formann, G. Iversen og Th. Llllegaard, -aHe fra Bodø.
Kaare Krane, Troms ø og Ø. R ønning, Vardø , ble foresl<ått oom represencamer ci'1 LBF's ,representantslmp.
Som varamenn for Kirane ible K. J. Høier, Bjerkvik og 'fih. LiH egaard, Bodø. Varamenn for R ønning ble H. Sandberg, Hammerfest og H. J. Ped ersen, Alta. D et ble vedvart å nytte forkortelsen No-Ba-Ko ,i 1stedet for navnet Nord-Norges Bakeri- og Konditoridr>ivendes Sammens-lurning.
Tid og sted for neste årsmøte.
En ble enig om å legge -neste å:rsmøre til Rundh aug M å lseliv eller Gratangen Turis rhoteiH, eventuelt Tromsø den 30. og 31. august 1952.
Møtet .foregikk i en meget !hyggelig atmosfære og en loa spesielt mePke it.il den gode å nd og velvilje som preget forhandlingene.
For årsmøtet hadde det den stØf'ste <betydning at herr Manens vrur til seede. En tror at det vil føre ti l •en ~tørre og sterkere sammen'Silutning om BLF.
Tromsø, 7. september 1951. ] Amundsen sekretær
Ru gmel et
K:lagene over vanskeligheten med --å få god ræsk i rugdeig&hevene har nå -avrott, men fra tid ti1 annen kommer det en og ,annen klage ennå . Det er en ·tkjennsgjeming iat det nåværende rugmel baker hest hvis deigene -føres direkte eHer ved dagsurer som har en liggecid på 2 a 3 ,rimer. Det 1betyr imidlertid at brødet bli-r sent ferdig om dagen og der passer 'ikke sædig god,t for de fleste bakerier. Legger man hever må man passe på : Ikke å legge hevene for varme , Helst ikke ha hevene f store, l 'kke bruke for meget gjær i heven.
Særlig det ,sisre punkt syndes det adshHig mot. Hvis en hev vi,rker livløs om morgenen og gir dårlig
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L ' ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
DARRES GATE 3
Vi anbefaler våre anerkjente ba keriarti k ler
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMAER
drHt ii bakverket, ,betyr det he'1ler ait det har vært for meget gjær i heven enn for -!tite. Forsøker man med mere gjær i !heven blir foriholdet ikke bedre, men værre. Det er nemlig ikke gjær det skorter på i en hev oom lha1r rasket .foa seg , men føde for gjæren, og den finnes ,i melet Jo mere gjær desto flere «munner» å dele denne føden på. Forsøk å minke gjærmengden hvis heven h a r en tilbøyelighet til å ræs,ke ut. Det er den rikcige veien å ,gå, og kan føre cil ·t!.ilfredssci'1lende resultat, hvis man har vanskeligheter.
Bake- og meHatborntoriet har i den senere itid a rtbeidet endel med de.tte problemet og har fonnet en metode som gir tiHredssci1Hende drift i heven, og godt bakverk, seliv om melers evne til å skaffe ciIveie forgjæribart siuld<:er er for:holdsvis li.ten. Metoden går ut på å sikoHe (koke) en del av melet i heven før leggingen . Et eksempel 'V'il best vsise fremgangsmåten: T il en hailming på 135 ibrød brukes 35 :kg. mel til hev. Før .Jeggingen veier en av 3,5-5 kg av dette melet og står over 15 '1. !kokende vann i deiggryten. Så avkjøles, det settes ,til 5 1. vann cil, gjær som vanli1g , og resten av melet. Heven behandles ellers på vanlig måte. Ved å skol•le en del av melet på denne måten skaffer en gjæren tilstrekkelig føde. En ikan også :brulke det såkalte Bjørne-mel f.ra Tøsse Mølle eller •liknende forklistrede mel i heven og behøver da ildce å skolle. Mengden av Bjørnemel i heven kan ut:gjøre fra 3-5 % av melet ,i heven. Jo mere man briuker desto stivere bør heven '1egges, idet den bløtner endel mens den ·J.igger.
Skolling og cill5etning av Bjørnemel ikan også være 1hensik,t5'messig yed tilslaget med det n åvæ rende ,rugmel, •!°rdi brø~et 1erved b~ir saftigere og iho_ldbarere Skol ling ved tdslæget kan dcke erstatte skoHmgen av heven. Den må man i alle fall anvsende når heven ræsker dårlig, hv:is man da ikke ,anvender Bjørnemel.
reg v•remerka
T elefoner:
Central bord 4116 02
42 6282
42 40 73
Bakeribedriften 0. Hegdahl i Steinkjer 50 år
Den 14. september for 50 år siden tble det &poet et •li.te !besk jedent iba:keri å Skolegata i Steinkjær. Den gangen var det mnskje i-kike så mænge som fa merke iti l den nye bedriften, men i dag !kjenner alle i Stein:kjer-distnrktet n'avnet : 0. Hegdaihl.
Bakermester 0. H egdahl forteller at d a han begynte i 1901, var han alene som airibeidet ii baiker,iet. Senere itdk han i nn Otto Non:stad som læregutt, og han fortsæt,te hos Hegdahil •like rtil .første vserdenskrig.
I 1919 ble det foretatt ombygging og modernisering , og i 1922 ible bedriften utvidet. Da kjøpte Hegdahl ,gården på hjørnet av Skolegaten og Er'jik J "<l!rls gate, og samtidig ible de første maskinene innfØtt i 1bakeriet, og det ble åpnet konditori. Bækermester Hegdæhl hadde nemiig fra første stund mesterbrev også i kondi,torfaget.
fi.rmaet 0 HegdaM har hele tiden fuigt godt med i utvi.rklingen innen :bransjen , slik ,at utsty.ret stadig h1ar værit moderne. For 50 å:r siden ble aHe ovnene nppvarmet med vedføning, men i dag ibru:kes ha•re elektrisiotet. Før maskinenes tidsalder holdt sitt inntog i Hegdæhls 1!Jækeri, ble alt arbeid utført med hendene. I dag har en f. eks. maskiner som kan lage 6 000 •bdl'ler i timen. I a lt hair 17 mann nå fast ar1beid i .forretningen.
0. Hegd'll!hl, som sna rt kan fe1re sin 75-årsdag, overlot for ,to ¾r siden foriretningen ,oil si ne sønner Ame og \Sigurd. Men det betød. ikke ait han t ralkk seg .ciilibaike for ¼ hvile på sine 1laurbær, silik som han 'kunne fortjene. Tvert om Han er daglig med i ,arbeidet c,g uttaler at han <håper å få beholde helsen så lhan 1kian for,tsette med det i mange år f.ræmover.
Det blir mange merkedager for bækerimester 0 . HegdaM ,nå en tid Nylig fei~t t.ian og konen guH-
bollene i dag, Slå opp d på kjøling , og sett e~e tidligere så kommder i morgen. ut med em
k binasjonen k Ved om k' _ kjøles ap bollevirkemas •~ t k De ka pas,te en ø er me ovnsutstyr med sam f lk enn før. og uten flere o
• d Dem til Henven Deres by D. A agenten ' k · direkte til eller s rov A/S Bergen & Søn , Didr. Andersen dresse Glas f 15090 • telegrama Tele on
Ot; SE77IJEN Til KJØLING
80-liters I "I0- » J på lager.
maskiner gamle . priser
Ekstra ut styr : MANDELKVER
KAFFEKVERN
K JØTTKVERN
SPE -BEHOLDER
GASSAPPARAT
KJELELOKK
20 liters
Ru stfri kjeler og verktøy.
D en id eelle maskin for norske bakerier.
Ru gdeigene b la ndes og luftes på en skånsom måte.
H vetedei g cne presses. strekkes og bearbeide s p å en kraftig måte.
P atentert mange bnd. Eksport.
200-kilos
350- » } p å lager.
600 kilos p å lager.
Bollemaskine r
50 -deling } å 1 36- » p ager.
K avri ng skjærer. P å lager.
D eig d elemask in for rug og hvete.
Demonstreres . I Stor ga-ten 51
Platepussemaskin
Kjørbar oljefyring
P å lager
Sm å kakema skin.
P å lag er.
Elektr. koker, 50 l iter, for krem og sy l tetøy.
P å lag e r
Bcukte el t e ma skine r :
Sv eitsisk 2 -armet 350 kg.
Ty sk «Werner & Pfl e ider er » 250 kg. » » ~' 4 00 k g.
Av 'll!ll den uhygge og utrygghet, som trykket håndverksnærfogen i denne rid og som gikk hårdest ut over hakerfaget , var denne trafikk som brødkjørerne drev med kredittsalg direkte cil forbrukerne rundt om ii byen mer forårge'liig og ødeleggende for faget enn noe annet.
Det lå så å si i disse brødkjøreres makt helt å bestemme over en bakerforretnings eksistens. De kunne langt mer enn mesteren selv råde over forretningens gang, og selv arbeiderne ,i bakeriet måtte i mangt og meget rette seg mer erter brødkjørernes anvisninger enn etter sin mesters ordrer.
Når en sådan brødkjører i en annen manns tjeneste hadde opparbeidet seg en større kundekrets , som han da selvfølgelig h~dde et inngående kjennskap ni,], ,resulterte det i mangfoldige tilfeller i, at han en vakker dag etablerte sin b akerforretning, og alle !hans kunder som han !i sin cid1igere scil-ling hadde sørget for å stå i et godt forhold oil folgte ham.
Tjeneste- og regnskapsforholdet ci1 hans cidligere mester besværet ham nok ikke meget Regnskaps-
bryllup, så kom 'a!!tså rirmajubileet, og om ikke lenge fyHer han 75 år.
Men ihan er iikke iimeresserc i å lage mye blest om seg. D et behøver han heller ikke, for !hans arbeid gJe n nom 50 å:r i baker- og konditorifaget taler for seg sjøl.
bøker unnlot han, såvidt det måtte være ham mulig, å levere fra seg, og kundenes adresser fant han ingen forpliktelse vil å oppgi. Når derfor en ,bakermester, som :kanskje selv i ut-trengsmå l hadde trengt seg inn på et felt hvor han ,ikke ihørce hjemme, i den situasjon å m å tte gi avkall på en sådan brødkjører, visste han ofte iikke sin arme råd, hverken hvordan h a n skulle f å sine varer avsatt dler få inn de penger han hadde tilgode . Var mesteren så heldig å få brødkjørerens kontrabok med kundene udevert, var det som oftest også lite gagn i det, for de fordri nger som sto åpne i boken var ,i de aller fleste cilfeHe r uerholdige, eller •skyldnerne var a.Jdeles !ikke å rin ne etter de av brødkjøreren noterte adresser ,Som -ællerede bemerket var der ikke an led ning cil eller ,lovhjemmel for å gjøre noe ansvor gjeldende mot et individ som en slik ansvarsløs brødkjører. Han handlet som sin mesters 1betrodde mann og kunne ikke påføres hverken økonomisk ansvar eller straff, medmindre han m å tte ha gjort seg skyldig i åpenbart bedrageri
Under de vilkå rlige og :lovløse tilstander som i den rid rådet innen bakernæringen, forekom det nok også ofte, at de regnskapsbøke r brødkjøreme førte var likefrem forfa lsket, så en m es te r ikke hadd e noe påriteliig å holde seg t~l, når ha n på egen hånd sk ulle søke å rydde opp i disse regnskapsfo r hold. M en selv det var det naturligvis yrterst va n skelig å få konstaanbefaler
" Mens vi før til var i k st adighet onstant sukk er det nå . ermangel Ved hJelp av Kakepulver l EMCEk Ykkedes oss o omme å jour med a ten SUkkerkvo, og kan også del . sukker til vis avse andre ti før måtte ng som vi . renonsere 0 v1 kan trygt . pa, og av de beste s1 at det er et er k Preparater som omme t 1 handel frigJ·ø • en etter ringen. "
Det er en av våre største kunder som skriver dette - bedre anbefaling kan vi neppe få.
EM C E-Kakepulver er en effektiv løsning på det store problemet - sukl<-erkvoten.
Kvaliteten garanteres av A / S Margarincentralen
tert. Og 1i tilfelle det fot seg gjøre var dermed som regel heller intet oppnådd ti økonomisk henseende, da mannen selvfølgelig var uangripelig iinsolvent
Mangen bra og hederlig bakermester, som hadde strevet og slitt sent og cidlig år etter år for å klare seg gjennom denne trengslernes tid med all dens utidige og ukontrollerte konkurranse, måtte gi tapt, da deres krefter og midler ble nytteløst ødet i den hensynsløse og håpløse innbyrdes kamp melrlom fagets utøvere.
Men der var dog ,iblant også noen, som formådde å holde ut i kampen og som kunne fortsette dPiften av sin forretning i noenær uforminsket omfang også i denne tid. Best stillet syntes forsåvidt de å være, som hadde holdt fase ved sin tidligere, vismok mere stillferdige, men sundere og tryggene driftsmåte, og tinter hensyn hadde tatt oi1 l denne modeme farsot, som smittet såmange ubefestede spekulanter og tvang disse til å drivetlangt over evne.
SYTTIARENES JOBBETID
Med den tysk-franske krig i 1870-71 bn man si, at der innlededes en ny nidsperiode med ,nye og bemerkelsesverdige foreteelser på de forskjeHigste områder.
For vår hovedstads vedkommende tble denne nye periode mer rurvik11ingsrik enn noen annen i det nittt:ende åPhundre. Byens 1fysiogonomi ble i 1lØpet av noen få år thek forandret, og a,J.c foPretningsliv tdk et oppsving som ingensinne tidligere.
Forandringen fra det tidl,igere stilferdige og langsomme -tempo ,ti'l den rastløshet som :fulgte med det nye kom imidlertid så a'ltfor !brått, ait: 'langtfra a'1le makoter å !holde hallainsen. Det nye liv medførte derfor riktke bare goder, men også mange, - ja altfor mange onder.
En stor del spekulanter av ubestemmelig gehalt dukiket frem fra en ,tidligere ubemerket t-ilværelse, og under beskyttelse av den da •rådende ukontrollerte næringsfrihet fan-t de lett et rfelt, 'hvor de kunne prøve sine 'krefter og uronytte en for hånden liggende chanse. Mange av disse spillet 11iktignok !hurtig ut sin rolle. Innen forretnirrg55tanden 1f. eks. hendte det således, at
Alle slags former på brett
Mønsterbeskyttet
Tertespoler, nyhet (mønster).
Kamwienerspoler - »-
Koniske Utstikkersett (patent) runde - riflete.
Ovalformer - linseformer - firekantformer - sandkakeformer på rammer (mønster) og løse former
BENY TT FA GMA NN EN
Gummikjevler.
Fyrstekakeformer - suHerbr ød for mer - loffermer.
(Tidl. K B Magnussen) Dronningensgate 21 , Oslo Tlf. 42 00
nye firmaer rble startet og begynte sin virksomhet med brask og ibram og under ri'lsynel~tende 'lyse utsikter for en rik fremtid, men som allerede erter ganske få dages fo11løp v,ar uigjen!kallelig ferdige. Det var stjerneskudd, som strålte et øieblikik for straks å forsvinne med et knall.
Også innen håndverket gjorde liknende foreteelser seg gjeldende ,i stor utstrekning. Men • i denne tid var det især byggmesterfaget, som rtikrakik seg mest oppmerksomhet. Byggmester, murmester el'ler rømmermester !kunne jo så å si enhver bli, da ingen fov ikrevet noen faglig utdannelse, og mester i den edle byggekunst lble da også mange, for nærsagt all!;! og enthver skulle bygge i denne ,byggeraseriets -tid. Penge var det som vanlig i jobbetider nok av, og ,bankene var - som også varrlig i jobbetider - mndhåndet
med utlån ,av sine penger, så en foreta:ksom m a nn stod - i a'H fall •oi>l en begynnelse - ikke .fast.
Omtrent hele Gri.inerl økken, hvor der itidligere ikun fantes no en få, små og ,gamle hus på skrente n langs Akerselven, ible regt!'lert og bebygget i denne periode. Og lenge v.il Kr~scianias ~,befolkning her kunne heskue de trØstesløse · minnesmer,ker, som «byg;gmes•trene» ifra syttiårenes jobbetid ihar satt seg.
Flere av disse «byggme&tre», ,på hvem den riktignok treffende rbetegndse «byggespek u'l ap.ter» også anvendtes , ,ril'bra!kte den s tørste del av •sin cid på den bekjente jobbebørs, som hadde tilhold i 'kafe «Roy ir l» ved J emba nerorget. Der foregikk forretninger i stor seil, og pengesedler i store ibunker gikk vi!ilig .fra hånd til hå,nd, mens champag neproppenes •liflige knaU aklkompagnerte de glade herrers sorgløse for'hand1inger.
Men som solskinn og ~kodde skifrer ,i narurens srore rike, således 'skifter også lyse og mørke stunder i menneskenes livshisrorie . fater jobberiets ms våknet snart mange - lmnskje de fles•te - med en itryikkende fornemmelse av, at livets gledesrunder farer
så afr.for ilett og hurtig for,bi en , mens det trege og triste alvor, som a-llcid følger i leotsindighetens spor, -biter seg fast med jemfolør om ald ri synes å ville slippe sitt tak.
Regnsk•apecs dag meldte seg i sin tid for de gode herrer spekulanter, og det var for de fleste det samme som avslucningen på 1~rligheten. For ·mange ,rok det en ende med forferdelse, og det er ingen overdrivelse , men tver-timot den uskrømtede sannhet, at noen tid e~ter det uavvendelige ikrakk, fant man enkelte av de tidligere pengemarndorer fra !ka.fe «Royal» igjen ved «Ohris,tian Kvart» på Stortorget med øks og sag, tålmodig 'Ventende ,i vinterkulden på en job ,av noe tarveligere art, enn den de tidJi.gere hadde interessere seg for.
Selvfølgelig fantes der enkeke iblant, som i hin gyldne tid også hadde forva:ltet sia pund på en for,nuftig må,te, så,ledes at de hadde skapt seg en solid økonomisk stiHing og !kunne se fremtiden trygt imøte. Og mange lever vel kanskje ennu som velsta,ndsfolk av s,ine gårder på Gri.inerl øfoken og nyter fruktene av si,ne cilta:k i hin tid. Fortsettes
STATENS TEKNOLOG ISKE INSTITUTTS Bakerkurs 8-20. oktober 1951
Ivar Lunde,
Einar Staff Pedersen, Arendal. Håkon Torspe, Kristiansand S. John 0. D ommersnes, Haugesund. Arne Richvo ld seu, Kråkerøy. S1--erre I. Bekkos, R øros.
Nederste rekke fra venstre: Ra gnva ld Bjella11d. Vidar Kragstad. Leif Larsen. Wilhelm Clamen.
Øverste rekke fra venstre: Hans Bakke, Bergen. Finn Andresen, Raufoss. Kaar e Hp stad, Porsgrunn. Sigvald Bertheussen, Gryllefjord.
Lillehammer.
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin tas der særlig hensyn til smaksvirkningen - disse merker står i særklasse.
Og når det gjelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre. De er smidige og lette å rulle ut, har riktig smeltepunkt for stekningen, så bakverket får riktig forhold mellom sprøhet og saftighet og de ha r god hevevne.
for wiener vare for butt e rd eig
Brødepidemier
Avisene har i den se nere tid hatt en ,rekke meldinger om en mystisk epidemi som 1};1a r opptrått i en faen ,foansk hy i Frankrike, Pont-Saint-Espnit. Erter å ha spist brød er en ,rekke personer :blirt syke: 20 er sinsyike og 4 er døde. Gåten er etterhånden •løse. Det var v,irkelig hrød som hadde sky Iden denne gang, og mølleren i nabobyen som 'hadde levert melet og 'haikeren i Pont-S ai nt-Espric er begge •arrestert - .mølleren ril og med siktet for uaktsomt drap. Det va r meldrøye i kornet som va:r -å rsaken •til «epidemien», og kornet ble levert iHegalt ti<! mølleren for å unngå den kornskatten bøndene i Frankrike må betale av det ikorn de dyrker. MøHeren hadde så ma:lt dette kornet 'll'ten å ,rense det tilstrekkelig, og ,resultatet var masseforgiftning blant de som hadde spist brød av dette mel.
Meldrøye er den norske betegnelsen p å en soppsykdom ,på kornet. Den skyldes opprinnelig sporer som ved vindens !hjelp eller ved insek,ter bringes til kornplantene mens de ibloms trer , og ii kornet'S fruktanlegg rurvikles spore ne Når insektene kommer inn ii bildet er det fordi sporeansamlinger av meldrøye finnes i den •såkalte honningdugg som insektene suger opp samtidig som de iblir infisert og bringer infeksjonen vtidere. Istedenfor kom danner det seg nå på det a ngrepne korna!ks et sortviolett oftest 3-kantet svakt krummet •legeme som ikan ,bli 2-5 cm. Iangt og raker ut av komakset. Det er hardt som korn og danner et holdbart stadium av en soppat'lt som har den ,latinske !betegnelsen Claviceps purpurea. Dette legeme vil, n å, r det utsettes .for fuktighet , utvikle sporer for den nevnte soppa rten. Det ,inneholder en Tekke .forskjel'lige giftstoffer, og brukes bl. ta. ci,l fremstilling ,av fon,kjell:ige farmasøi,tiske produkter.
Meldrøyen går sammen med kornet runder treskingen. D et er ikke ualmindelig å finne meldrøye blant
OSLO
Etablert 1897
Telefon: 68 H 71
Telegr adr : «Stormlabor»
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel: ESSENSER
'korn , særlig rug , men normak er ikke mengden så sror at giftvirkningen for mennesker og dyr v,i,1 gjøre seg gjeldende, og dessuten vil den fjern es fra kornet ved den kornrensningen som går forut for enlhver maling av kornet i handelsmøHene og de fleste brgdemøllene. I enlkdce perioder med meget nedbør vil meldrøye kunne utvikle seg i større mengder. ~ens man normale ikke ha:r mer meldrøye enn 'høyst noen hundredels prosent i rug, va den under perioder med score nedb ørsme ngder kunne gå opp ti mender på over 1, i ugumtigste tilfeHe opptil 3-4 % av !kornveksten,
og da er det fare på ferde hvis kornet iilclce blir oinhyggelig renset. I tider da mølleteknikken rkke var så utviklet som i våre dager, ga meldrøye lange ofrere årsak til epidemier enn nå, og hva værre var, man sto ofte uforstående overfor årsaken cil disse ofte redselsfulle ni'1scandene, som man også har ka1t «Middelalderens \S~retkk».
En tysk forsker, Hirsch har gitt en oversikt over slike epidemier i Europa fra den ·tidlig&e kjente i den frans•ke byen , Limoges i året 591, og ,til å ret 1879. I Limoges skal de i dette <tidsrom ha kostet 40 000 mennesker livet I Russland har en kjent epidemier av meldrøye i de siste par hundre år, og i guvernementet Tomsk hadde man •så sent som i 1903 123 tilfeHe av meldrØyeforgif.tninger, hvorav 14 med dødelig utgang. Den ·moderne mølleindustri 'har akså satt en stopper for meldrøyeforgiftninger og man må vel anta at møllen som -leverte melet ,til P on-Sai ntEsprit, ikke har vært særlrig moderne. Ved rensning av kornet går meldrøyen akså i avfallet, og da det'te jo tbrukes som for, har man der også en fare - nemlig faren for forgiftning av husdyrene. I virkeligheten er slike forgiftninger •ikke wkjente foreteelser også i moderne tid, men det er intet teknisk problem å skille ut meldrøyen også av avfaHsmelet, slik at forgiftninger kan unngåes.
Som n evnt inneholder meldrøye flere ,gifcsroffer, antagelig i vekslende mengder, slik at et giftstoff i enkelte år kan være tilstede i stø rr e mengder e nn et annet år. Først og fremst kan nevnes såkalte ergotiner (ergoc er den franske betegnelsen på meldrøye).
Der mest fremtredende av ergotinene er, sphace lins yre Denne virker abortfremmende på minner og dyr. I større mengder virker den også lammende på fingrer og tær ofte etter forutgående sterk ~løe . Lemmene blir blåsvarte og skaller av. Hele 'hender og føccer kan på den måten falle av uten noen blødning. D et hele minner om ikoHbrann.
Det annet mer fremtredende 1gif.t.st0Ef i meldrøye er Gornutin, som vi•flker på hjernen. Den kan føre til de frykteligste kramper som minner om ep11epciske anfall. Cornutiin-.forgiftninger ka-Iles «ergoti•smus convulsivus». Ved forgiftninger av mennesker virker de to nevnte stoffene sjelden samtidig - viflkningen er enten den ene eHer den annen. I PontSaint-Esprit er det tydeligv.is «ergotismus convulsivus>> det har være tale om. En eiendommelighet ved meldrøyen er at den virker aller steflkest den første måned etter kornhøsten . Siden avtar giftvirk ningen . Men selv etter meget fang oppbevaring er den ,tilstede i mindre grad , og kan da også være farlig nok.
Meldrøyen er først og fremst knyotec til rug, men den forekommer også i forbindelse med andre korn-
TOU MØLL E
Stavange r
Grunn lagt 1855
del besle me l!
planter. D a dens utv.ikling ifØl'St og Frem&t synes å være avhe ngig av fuktig sommer og høst, vi'1 det altså si at på steder hvor rugen dyrkes under ugunstige forhold med meget regn sommer og høst, vil faren for meldrøye ii ikornet :aUcid være <tils,,rede. D et er
Til salgs
ubrukt Hj. Amundsen kavringskjærer mf motor, kr. 1200 .-
G. Gundersen
Vekkerøveien 234 , Oslo Kjøpes
100 a 150 gode brukte bakerplater . E l temaskin ca. 150 kg gjerne defekt . 3..-4 dobbelt e pl atetra ller
G. Gundersen
Vekkerøveien 234 , O s lo
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELEFON 4010
derfor ikke utelukket at betingelsene for utvikling av meldrøye ii norskdyrket mg ofte kan være ti•lstede , uten at man ka n si at den norskdyrkete rugen er særlig befengt med meldrøye. Imidler,r,id dyrkes det svært 11.itet nl'g i vårt la nd. Den rugen som bmkeis, er s to rt ser t imporrert, og den ruglkvali,tet som forla, nges for norsk rugmel, 'Slkail iha ege nskaper isom betinger cør,re modnings- og hØstningsforhold. D et er arge ntin sk og Sorteha'VIS-mg som det a nvendes mest av - rug fra tørre distritk:,rer hvor betingelsene for meldrøyeutvikling er temmelig 'Slmå. D et er derfor tikke sannsynlig at man ,i Norge noen gang vil •risikere e n meldrøyeepidemi i særrune forma t som den man ihar hatt i Pont-Saint-Esprit. For så vidt er det da også en betryggelse a t våre mø1ler med si.re moderne 'Ultl9tyr -under alle omste ndigheter vil kunne rense 'U't meldrøyen
SIRUP
Vi noterer nå forhåndsordres på roesirup for le veri ng i månedene desember , januar, februar og mars Sirupen inneholder minimum 70 % sukker målt refraktometrisk og er ve legnet til for skje llig s lags bakeverk.
Pri sen er som før kr . i.25 pr. kg cif.
Nærmere oppl ysninger ved henvendelse til
A / L KONSERVESFABRIKKEN adr. Lier
Centralbord Drammen 6246.
En
ny
mann i bakeriet
kan nok bli imponert over de gode resultater av NORE X bakepulver. De mer erfarne , som kjenner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfølgelig ting. · Leveres blikkbokser a 3 kg
DET MODERNE FOSFATBAKEPULVER
Konditori
med serveringsbevilgning på et av Vestlandets største industristeder til sa lgs eller leie.
