I NNHOLD : PUBLIKUM OG BRØDPRISENE - HVA DER VIDERE ER HENDT I PRISDISKUSJONEN - THE AMERICAN INSTITUTE OF BAKING - LA GE R VI RIS TIL VÅR EGEN BAKFORSYNINGSSITUASJONEN PERSONALIA OM A. LESE FAGBLAD - AV SUKKERETS HISTORIE -
PUBLIKUM
Nordlands Framtid skriver en «brødkjøp er»: «Jeg leste i e n avis a t bakern e n å har er tap på 6 Øre pr. brød. Hvis dette er riktig er det beundringsverdig av bakerne å fortsette å bake brød.
Men jeg kan ikke få meg til å tro ar det er så ille, at de virkelig taper 6 Øre for hvert br ød de lever e r. De som fastsetter prisene må da vel ha noenlund e rede på hv a de gjør - ogs å når de fastsetter prisene for brød hos bakerne.»
Dette er bare e t enkelt klipp fra publikums reaksjon p å bakernes arbeid for å gjøre brødproduksjonen lønnsom Atskillige inserat i landets aviser gir uttrykk for det samme syn p å saken som denne br ødkjøperen. De redegjørelser som gis offentligheten fra bakernes side, således den utmerkede redegjørelse til Norsk Telegrambyr å fr a Landsforeningens formann, er gått hus foPbi , også fordi de avisene som tok den inn beskar den så sterkt at den virket ikke som den skulle. Brødpriser er ikke godt avisstoff, og publikum reagerer sløvt p å de nødsskrik som nu kommer fra bakerne. De som uttaler seg, - det gjelder også ovenstående innsender i fortsettelsen av hans innlegg, - viser til ligningsresult ate r for enkelte b akeribed rifter. Men a t enkelte bakeribedrifter tjener godt er in gen lunde å betrakte som noen norm for samtlige. Den fortjeneste de enkelte b edrift er figurerer med er også et resultat av den pripolirikk som ihar vært ført.
Denne prispolitikk h ar i korte trekk gått ut på følgende : Reelle kalkyler er satt ut av betraktning. Prismyndighetene har - ofte på helt vilkårlig basis - fastsatt rummelige priser p å luksusbetonte varer og tapsbringende priser på de fleste indeksbestemmende brødsorter.
Skjevheten ved denne politikk springer lett i Øynene n år en betenker a t
ana/I; 1'Ja&&.
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 42 74 20 414706
Kolonialvarer
Mel , B ake r iartikler en gros
H v a der vi d ere er hendt 1 p ri sdis ku s jon e n
I forrige nummer av Norsk Bakerridende har vår formann rhrr. Marrens redegjort for utviklingen og forhandlingene om bakervareprisne. Som man vi I erindre resulterte vår henvendelse til finansministeren er avslag på vårt krav om bedring av brødprisene. Vi har derfor funnet det nødvendig å skaffe fram nye opplysninger som kan tjene til belysning av forholdene, og har på ny gjort henvendelse til Finansministeren i brev av 30. september d å. sålydende:
forholdet mellom produksjonen av luksusberonce varer og indeksbestemmende varer er høyst variable i landets bedrifter. De som fremstiller hovedsakelig indekgbescemmende varer vil derfor tjene mindre enn de som fremstiller luksusbetonte varer, og <lette fører til score variasjoner i lønnsomheten. Bakermestrenes Landsforening har stadig advart mot denne utviklingen og forutsagt at etter som etterspørselen av luksusbetonte varer avtar må det føre til katastrofe for de bedrifter som framstiller mest brød. Nå er vi kommet dit vi fryktet. En rekke av landets bakeribedrifter går med tap - selv de mest veldrivne. Men på grunn av gjennomsnittstigningen har dette ikke fått uttrykk i li g nin gsprotoko llene , som så mange hefter seg ved.
Dette er noe enhver baker vet - det er nå gjentatt, også i dette blad , til kjedsommelighet. Men hvordan skal en få det brødkjøpende publikum til å forstå detre? Så lenge bakerne står alene, så lenge de ikke har en publikumsopinion bak seg, står de svakt overfor prismyndighetene, som på sin side ikke
D er Kgl. Finansdepartement, herr Finansministeren.
Os I o.
Med vårr brev av 19. august d. å. ril det ærede Finansdepartement, oversendte vi gjenpart av brev av samme daco cd Prisdirektoratet.
I nevnte brev og den etterfølgende konferanse 30 . a ugust d. å. hos herr Finansministeren, påviste
har unnsett seg for å gi pressen opplysninger om Iønns omh ren i bakerfaget som iallfall må betegnes som tendensiøse.
Hva kan det gjøres for å få publikum orientert om 'hvordan siruasjonen i virkeligneten ligger an n å r d et gjelder lønnsomheten i bakerfaget. Vi tror ikke på innlegg i dagspressen Men bakerne disponerer 2-3000 uts a lgssteder for brød De danske bakere app e llerte for no e n år siden til publikum ved orienterende oppslag i butikkene. Det gjaldt også da prisspørsm å l i forbindelse med urimelige krav fra prismyndighetenes side. De danske bakeres aksjon ble en suksess. Om vi gjorde noe lignende?
Vi sl utter denne artikkel m ed å sitere slutten av der inserat som vi begynte den med :
«Og så må det jo erindres, at folkets daglige brød, det må være så billig som det overhodet går an.
D a bør fortjenesten være minst mulig.»
Vi slutter oss til dette prinsipp som alltid har vært fulgt for hovedbrødtypenes vedkommende. Men der bør dog være fortjeneste.
vi, og gav en nøyaktig begrunnelse for at maksimalprisene på brødvarer var direkte tapbringende for produsentene , og måtte høynes.
Da herr Finansministeren på det tidspunkt ikke kunne stille oss i utsikt noen bedring av prisene på disse varesorter , har vi funnet det påkrevet taJlmessig å belyse den «bakningsgodtgjØrelse» man hadde i september 1940, etter de endrede vekter ved rasjoneringens innførelse, sammenlignet me<l stillingen i september 1950. Med uttrykket «bak ningsgodtgj Ørelse» menes i dette ti'1felle det 'beløp man pr. produsert enhet har til dekning av utgifter utenom mel, nemlig produksjons- , distribusjons- og sa lgsomkostninger .
Prisene på de angjeldende brødslag var i september 1940 ikke underlagt ens maksimalpriser for hele landet, hvilket imidlertid er tilfelle fra 1945. I den vedlagte sammenstilling er for å ta et tverrsnitt av prisnivået tatt med prisene i 6 byer fra 1940 for å vise forholdet fra forskjellige distrikter.
Til forståelse av skjemaet opplyses at der i øre er oppgitt forbrukerprisen pr. enhet, fratrukket omsetningsavgift og verdien av det melkvanturn som anvendes til lbakningen, idet man har holdt seg til det blandingsforhold av meltyper som Prisdirektoratet opplyste å ha a nvendt som grunnlag ved prisendringen av 31. mars d. å. De r ås toffer som anvendes til husholdningsbrød, grovbrød og kneipbrød, utenom mel, er vesentlig gjær og salt. Prisstigningen på disse varesorter fra 1940 niv ået utgjør imidlertid så liten brøkdel av 1 Øre pr. enhet, at man ikke her har funnet det nødvendig å ta dette med i beregningen
For lof fs vedkommende kan man regne med at
de enkelte byer i september 1940 til en viss grad anvendte melk ved framstillingen uten at vi nå kan dokumentere i hvilken utstrekning dette skjedde. For Bergens vedkommende er der i diagrammet oppført såvel «vann-» som «melkeloff », og her oppgis at melk og fett i sistnevnte type i september 1940 utgjorde en råstoffverdi p å 5 ,6 øre pr. enhet. Man må vel kunne a nt a at melk anvendt til loff i de øvrige byer i september 1940 kan vurderes til 4 a 5 øre pr. loff. Middeltallet for loff i diagrammet er derfor redusert under hensyn hertil.
Som det vil sees er praktisk talt bakningsgodtgjØrelsen i 1950 for samtlige byer og alle 4 varesorter meget mindre pr. enhet enn i 1940. Middeltallet her viser:
Husholdningsbrød 1,4 øre pr. enhet mindre , Grovbrød 4,1 )) )) )) ))
Kneip brød 7,2 )) )) )) ))
Hveteloff 5,8 )) )) )) ))
Dette på tross av at samtlige omkostninger som skal dekkes av den utregn ede bakningsgodtgjørelse er steget tildels meget sterkt. Uten at der kan gis eksakte tall for de enkelte br ø dslag , må man kunne regne med en gjennomsnittlig omkostningsstig ning på ca. 60 pst. såvel innenfor svenne- og funksjonærløn ninger , som tilvirknings-, salgs- og distribusjonsomkostningene, unntatt forhandlerrabatten som ikke er steget i samme grad. H åndverkernes Arbeidsgiverforenings middeltall for bakersvenner pr. time viser en stigning på kr. 1,04 fra 1940 til 1949. Til i dag er stigningen no e større.
Med de r ådende omsetningsforhold som viser en tydelig tendens til større salg av disse brødslag på
SØll-~IIL ;j,oald
ETABLERT 1906
TELEFON 420 1 28 - 414282
RÅDHUSGA T EN 4 - OSLO
bekostning av andre bakervarer, vil dette bilde rilstr ekkelig be lyse nødvendigh e te n av en bedring av brødprisene.
Etter vår konferanse hos herr Finansministeren 30. august er vi blitt kjent med den nye indeks og den innflytelse baker- og konditorv a rer av forskjellige sl ag har p å indeksen Der vedlegges en ov e rsikt som viser indeksvirkningen av d e priskrav vi framsatte i vå rt brev til Prisdirektoratet a v 19. august , så vel i relasjon til den gamle som til den nye indeks Vi m å dog ta den reservasjon a t vi h a r forst å tt ta llene r e tt
Det vil sees at utslaget i poeng er vesentlig mindre i forhold til den nye indeks enn i forhold til den gamle .
Vi h åper at herr Finansministeren etter de ny e opplysninger som h e r e r gitt , finner å kunn e gi sam-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonia l en gros Krydderimø ll e Kjemisk la b oratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og K onditorimas k in er fra de ledende fabrikker . Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
tykke til de nødvendige prisberegninger vi har ansett som helt nødvendige. Skulle dette allikevel ikke uten videre skje , ber vi om at statsministeren må få en fullstendig orientering om bransje n s sti lling og v å re krav. N å r vi ber om dette er det fordi vi fo r står a t statsministeren kommer til å innkalle til forhandlinger mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon straks indeksta llet for septemb er foreligger - og at forhandlingene skal omfatte både lønns- og prisspørsmål. Vi gå r ut fra a t statsministeren på forhånd ønsker å være orientert om priskrav som måtte foreligge - således og så de vi har fremsatt for BAKERMSETRENES LANDSF OR ENING F Mctrtens , fo rm a nn.
Virkning e r a v br ødpri sforh ø yel se r kr e vet i brev a v 18. / 19. august l950 til Prisdirektoratet.
Etter
BASIS: kr. 7 11 7 .19 uten fagforeningskontingent.
V Å R rJ~A F F I N E R I N G S '.A N L E G G
HVOR ' MARKOL OLJENE BLIR T I L
... F,em<tille, a " A.S JOHAN C MARTE NS & CO ., Bu g en •
Begynn den nye dag • med Dag-Ny E_bakervare-margarinog De vil avslutte den med tilfredse kunder .
KONSERVERTE EGG
Vi kan tilby Dem :
Preserverte g·jennomlyste egg
til 0 .50 under Oslonoteringen + frakt
Frossen eggmasse , plomme og h v itte
Henvend Dem til pakket i voksede pappbutter, inneholdende ca . 5 kg , til en pris av kr 5.50 pr kg + frakt
NORSKE EGGCENTRALER 5 /L
Chr . Kroghsgt . 30 , Oslo . ......
Rogaland Egglag, Sandnes
Bergen og O pland Eggcentral. Bergen Trøndelag Eggcentral, Trondheim Telemark Eggc e ntral, Skien Møre og Romsdal Eggcentral. Molde .
Agder Eggcentral , Kristiansand S Aust -Agder Eggcentral, Arendal
Tlf. 42 33 88 42 00 96 411111 » 61 068 » 19 142 » 20 452 » 3 865
286 » 3 109 » 1 135
THE AM ERICA N INSTI TUTE OF BA KING
Chic ago er - kanskje først og fremst på grunn av sin 'beliggenhet - et centrum, både når det gjelder
U.S . A .'s h a ndel med korn og når det gjelder cencralinsticusjonene for U.S A.'s bakerier. Her er således 'hovedkvarterene for de to største bakeriorganisasjo-
nene i U S. A - American Bakers Association og Associated Recail Bakers of America. Her er også hovedsetet for bakeri-ingeniørenes forening , American Association of Bakery Engineers som også celler en rekke europeiske bakerikyndige blant sine med-
f lemmer. For de fleste bake& som kommer til Chicago er imidlertid The American Institute of Baking en av de institusjbner som det først og fremst vil lønne seg å avlegge et besøk. Instituttet har siden sin start i 1919 holdt til i en eldre bygning i 1135 Fullerron Ave ., sømiikke -e:r ak~urat bygget for instituttets formål, og som -forlengst er sprengt. I disse dage flytter imidlertid instituttet inn i nybygde lokaler i Ontario Street, en meget central beli gge nhet like ved Michigansjøen '.
The American Institute of Baking er et forskningsinstitutt, med godt utstyrte laboratorier, •ledet av fremragende kjemikere, med en spesiell avde ling for bakerihygiene , ledet av fremtredende vitenskapsmenn, et kjøkkendepartement som tar seg av ernæringsspørsmål, men først og fremst eksperimenterer for å finne metoder for øket bruk av bakeri-industriens produkter. Her finnes også antagelig verdens største bibliotek som omfatter bakerilitteratur, og sist men ikke minst en bake rskole som er a nsett som en av verdens beste. Det er ingen spesiell organisasjon som eier American Institute of Baking. Instituttet drives
2 12
Her går det unna~-
Kvikt og gre it, den ene platen etter den andre med det lekreste bakv.~1 av deiger og masser hevet 1ett og d el ikat med
SPECIAL
, av en medlems·srab av am erikanske bakere, bakerileverandører og an dre som har tilknytning til bake riindustrien. Ved sin uavhengige stilling er i nstituttet det våkne informasjonskontor for hele industrien, men samtidig dens likes å våkne samvittighet. En er kanskje vant til å betrakte Amerika som patentmedisinen es og humbugproduktenes land Det er en overdrivelse som hører fortiden til. Amerikanerne gåri kanskje større utstrekning enn de fleste andre l and i Amerika - inn for kvalitetsprodukter, og når det gjelder bakerienes produkter og de råvarer bakeriindustrien bruker har nok Americ an Institute of Baking sin store ære av dette.
I instituttets nye bygning får den kjemiske avdelinger i ialt 8 spes{al-laboratorier for forskning, utvikling av nye r ås toffer , og prøvning av bakeriprodukter. Forsøksvirksomheten foregår ofte i forbindelse · med andre institusjoner, således finansierte United States Departement of Agriculture nylig forsøk over brødets elding og de midlene som i Amerika har vært brukt for å hindre en altfor hurtig - eldning. For tiden arbeides det med undersøke lse r o m sukk e r -
ets funksjon i brød og gjærhevde bakeriprodukter med bidrag fra The Sugar Research Foundation. Alle resultatene blir tilstillet medlemmene i form av ordinære og spesielle bulletiner. Dette gjelder også når institu-rtet. pr_øver råmaterialer for bakeriene. Her foretas o.fr~st serieforsøk ~d råmaterialer av samme sort fra forskjel!ige firmaer~e~rrmene blir holdt ajour med de produkter som insti~t m anbefale. Dette er da samtidig en spore til økede anstrengelser for de firmaene som ikke har fått godkjennelsesstemplet. 8 kjemikere, med laboranter og arbeidshjelp arbeider med disse sakene.
Biblioteket står til disposisjon for alle bakere, og bøker sendes til urlån over hele Amerika .
En særlig interessant avdeHng er avdelingen for · bakerhygiene. Det pågår for tiden i de fleste stater en streng kontroll med de hygieniske forhold i bakeriene i V. S. A. Denne kontrollen er ofte slik at bakeriene stilles overfor problemer som de · har vanskelig for å løse, uten hjelp av sakkyndige. Dette er årsaken til at instituttet har tatt opp denne viktige side av bakeridriften. Avdelingen holder 4-5 ganger · i året kurser på strategisk beliggende steder over hele U.S. A. Tre inspektører er stadig på farten rundt til de enkelte bakerier , og publikasjoner, illustrerte foldere og instruksjoner sendes ut til bakerne i store mengder.
Kjøkkenavdelingen utarbeider oppskrifter hvor
ITOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
del bes le mel!
brød inngår som bestanddel og distribuerer disse i kurser gir undervisning for de som ønsker å lære tusentall til husmødre over hele ·Amerika. Det sagi - bakerfaget å kjenne, og endel av disse er fremragende lede antall trykksaker i 1 ½ år ble oppgitt h il skoler. Nå er imidlertid ca. 60 % av alt bakverk i 7 636 000 på utstillingen i Atlantic City i okq:tber U.S. A. fremstillet i fabrikker, hvor faglært arbeidsifjor. Selvfølgelig var instituttet representert v6'd et kraft ikke er strengt ta tt nødvendig, men allikevel par instruktive stands ved denne utstillingen , ,bl. a. er det et stort behov for faglærte arbeidsledere i disse med en modell av den nye bygningen . bedriftene og det finnes jo også et utall mindre beDen avdelingen som kamkje,,pllegges ,den største drifter i Amerika hvor bak~i_n,gen fo~~~år på mere betydningen er instituttets bakerskole, so~ også får _båndverksmessig måte _- Bakerskolen ved TheAinerinyttiggjøre seg de erfaring~r .LO~tituttet sta~g sa~ler ·· can Institute of Baking er åpen for enhver. Men seg som resultat av forsøks og kontrollvirk~omheten. skolene forlanger to års praksis på forhånd og ele-
Det er ingen bestemt utdannelse for bakere i vene skal dessuten ha en almenutdannelse som svarer U.S. A. Enhver som føler seg kompetent kan ta ar- til vår middelskoleeksamen Det er ingen aldersbeide i bakerier, og enhver kan starte sin egen be - grense for elevene. Hvert kursus varer i 20 uker og drift når han er i stand til det. Det gis imidlertid en skolepengene er ganske respektable etter våre forhel del skoler i Amerika som i kortere ell~i lengere hold - $ 3 75 eller ca. 2 7 00 norske kroner. Det
__ ,.. ..,.
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
f'etfsparende !
Det gjelder å spare - hvor spares kan! Og når kavring-bakst med Malti bakefettblanding blir like god - om ikke bedre enn etter vanlig oppskrift er det ingen grunn til å betenke seg.
Malti Kavringekstrakt bakefettblanding er spesialprodukt tor kavringer, - men kan også med fordel brukes til annet bakeverk, f.eks. wienerbrød.
tas opp 48 elever om gangen og det holdes kurser tre ganger om året i alminnelighet. Kursene er alltid fullt besatt. De første 12 ukene er anvendt til gjennomgåelse av bakningens teori og teknikk. Denne del av kurset inkluderer almendannende fag, som kjemi ·og fysikk, foredrag, demonstrasjoner, laboratorieøvelse, bakeforsøk med prøvning av forskjellige råstoffer og deres virkning på bakeprosessen, og bedriftsbesøk.
De siste 8 uker anvendes deretter ril praktisk bakmng, hvor elevene selv velger om de vil spesialisere seg p å kakeibakning eller brødbakning. I disse ukene gis det også undervisning i bokholderi og kalkulasjon, bakerihygiene, biblioteksarbeide, og annet. Skolen har et ypperlig teknisk utstyr med moderne bakerimaskiner og ovner, tilsvarende forholdene i hypermoderne amerikanske bakerier. I den gamle bygningen måtte disse plaseres i flere etasjer - bakningen ble oppdelt og det forbauset en besøker av instituttet at der kunne tas opp så mange elever som 48 under disse omstendigheter. Men skolen har meget dyktige ledere , og de kullene som har gått ut - med 2 000 elever siden skolen begynte i 1922 - har hevdet
seg meget godt og sikkert hatt stor betydning for utviklingen av den amerikanske brødframstillingen. I den nye bygningen blir bakeriet et enetasjes anlegg, med overlys og et areal på ca. 1250 m2, og det vil selvfølgelig gjøre undervisningen ennå mere effektiv enn før:
Det sier seg selv at The American Institute of Baking i høy grad benyttes av bakeriorganisasjonene ikke bare i spørsmål av teknisk art, men også når det gjelder andre spørsmål, f. eks. brødreklamen. De amerikanske bakeriorganisasjonene arbeider meget sterkt for øket omsetning av bakervarer, og American Bakers Association har et American Bakers Program, som går ut på en storstilet reklamekampanje for midler som bakerne yter etter sin omsetning. I fjor inneholdt de fornemste amerikanske damemagasiner helsides annonser om brød og bakverk i lekre farger, rykket inn av A.B. A. som et ledd i dens «program». Men alle var utarbeidet i samarbeide med The American Institute of Baking med den anseelse dette institutt har opparbeidet seg i årets løp var det selvfølgelig også en garanti for annonsenes vederheftighet at de bar instituttets initialer.
Lager vi R IS til egen bak
Vi bakere og kondit0rer har nå i noen år kunnet glede oss over å leve nesten som andre siviliserte mennesker, og jeg ser med sorg at denne tid er slutt. Vi er på rask vei tilbake til de uverdige forhold med søndags- og nattarbeid som vi hadde før krigen. Jeg tenker på utvidelsen av forretningstiden.
I de siste par år har fler og fler av våre kolleger åpnet sine forretninger om søndagene og forlenget forretningstiden lørdag ettermiddag om sommeren. Noen spesialkonditorier med isanlegg og restaurantservering var såvidt jeg vet de første, og det kunne jeg enda forstå for disse ser ut til å ha lett for å skaffe seg folk. Nå ser jeg imidlertid at også mindre forretninger med liten :betjening, og tildels ingen utenom mesteren og hans hustru, har begynt å holde oppe søndager, og da finner jeg grunn til å rope et varsko. De bakere som holder oppe søndager vil nok merke en stigning i omsetningen av det finere bakverk og konditorsaker med relativt høy fortjenesteprosent, men har de tenkt over hvor mye som blir igjen av denne fortjeneste når de tar følgende faktorer i betraktning?
1. Lørdagshandelen blir Øyeblikkelig dårligere fordi publikum innretter seg på å gjøre sine innkjøp søndag.
2. Det gjøres et innhugg i beholdningene av sukker og andre rasjonerte varer slik at kvaliteten må settes ned.
3. Betjeningen skal ha høyere lønn og ta igjen tid mandag morgen. (Jeg tviler på om det vanlige tarifftillegg for søndagsarbeid er nok til å bevege folk til å stå i arbeid om søndagene).
4. Omkostningene til oppvarming, lys, kjøring osv. stiger.
5. De mestere som bruker lite eller intet mannskap, men greier det meste selv sammen med sin hustru vil selvfølgelig oppnå en større fortjeneste, men er den stor nok til å oppveie tapet av fridagen? Den eneste dag da vi har tid til å kople av og få litt frisk luft og kanskje også litt av den søvn vi bakere alltid får for lite av. En kollega sa engang til meg at det står da enhver fritt å holde stengt. Jeg svarte ham ikke. Det bør være innlysende at når de nærmeste konkurrenter holder oppe søndager, vil også vår egen lørdags- og tildels mandagshandel lide under det, og det har ingen av oss råd til i dag.
Oslo, 25. september 1950 Viggo Christensen.
P 2 0 (20 l i t er s).
Ru stfri kjeler og verktøy. Kort leverin gs tid
Rustfri arm og kar.
200 kilos på lager. 350 kilo s, 1 å 2 rnndr.
P 4 0 (40 liters). Kort leveringstid
H,,r m'!,&kin har 2 '!_lika arbaidsm4/r,r, llu ,,{ ~t11t d11, /,,(k, og 'i;,ltandl~s IKåAsoml I \
-/ ' Hw:fe:, pns,~s slrdl.u og IHorl>eid~, ltrafhg
I o~r 2 ,,1~n"n9•r. li9urr,,r Yl~r bo,- d~n •n~ KarHI rolerer lvan9s m t1Hi9 molsaH .,., H~I• deigen blir j e vn/ Harb1id1f
P 80 (80 liters) P:1 lager .
Bollemaskin 3 6 - og 50-dcling. P å la ge r.
Kavring skjæremaskin. A rbcidsstilling. På lager.
600 kilos p å lager
Slått sa mm en til 0.6 m 2
Pusser platene på begge sider og h older dem rette. Fetter oversiden. Kort levering st id
IElektrisk koker for iskrem og syltetøy På lager
Mandelvalsema s kin På l ager.
Sikte- og blandea,nlegg med og uw1 siloer. Gir 3 k~. brød mer av 1 0::: kg. mel. Lev : 3-4 ,mek.
Kjørbar oljefyring. Ingen montasje. P å lager.
Deigdelemaskin for rug og h vete
Ha.lvtran sportabel ølektr o v n. H ert, si der og h velv av i' ,dfa.s t mur. AHe størrelser.
Murt clektr. ovn med snertevarme Uctrekks - og innskudd shert er. A ll e stø rrel ser.
Rørovner , Traller, l
Trau , f P å lager.
Måle . og blandebeholdere, Dampkjeler, 3 mndr.
Vaskekummer, på lager.
Platepussebord, 14 dager .
AVPASSET KONSISTENS -
åkt-/U#/dl-1
. Avpasset konsistens -
året rundt
Vienna margarin er like myk og smidig og like lett å rulle inn i deigene enten det er sommer eller vinter. H emmelig h eten er den at Vienna margarinen a lltid har en konsistens som pas se r til årstiden.
ved Teknologisk Institutt, oktobrr 19 50
Bakerkurser
Det var 13 bakere ialt som deltok i kurset for 'bakere den 2-14. oktober, nemlig Idar K. Stein , Bosberg; Ragnar Martinsen, Vesterøy; Magne Rasmussen , Ulstenvik; Herman K. Hansson , Sulitjelma; Alf Dahling, Verdal; Sverre Tretterud , Oslo ; Per Løkke, Ott a; Alf Inge Lund , Stange land ; H a rald Solstad ~Nilsen, Drammen ; Per Ruud, Oslo; Per Asmundsen, flatdal; Jan Kilen , Drammen og Jacob Thorsen , Skudesnesha vn.
Lærere var overingeniør Larsen (kursled e r ), kon-
Bakerkurset
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for (]3a/u,lu- O{J I
torsjef Dawes , bakermestrene Clausen, Hans Andersen og Sten Svendsen. Kurset ble avviklet på vanlig måte , med forelesninger , demonstrasjoner , bedriftsbesøk og praktiske bakeforsøk.
Dessv erre er plassforholdene på Teknologisk Institutt ikke særlig rommelige og 13 elever er i høyeste laget , særlig når det gjelder den praktiske undervisning. Bakeriet er ca. 55 m 2 og det er ikke meget når det også skal romme ovn og raskerom p å ca. 20 m:!. Men den praktiske bakningen gikk med liv og interesse, selv om man arbeidet opp i nevene på hverand"re.
Statens Teknologiske Institutt venter nå å få gå igang med den lenge ventede utvidelse. Planene er nå godkjent. Den nye bakeriavdeling vil få et bakeri på ca 150 m2 , og et forsøksbak;ri p å ca. 30 m 2
Dermed skulle plassen bli tilstrekkelig stor til en ut -
C H-R, sTJA _ J ssAN os MØLLER
KRISTIANSAND S .
CENTRALBORD TELEFON 4010
'videt under sning for bakere. ~akeriet vil også disponeres til e kon,ditork11:r~er- =som Norges Conditorhdsforening fot lenge siden har planlagt og innsa ·et midler til. En regner med at nybygget vil være : erdig om ca. 2 a•3' åc ·i; ,' , ))ei, ekurset for bakermestere synes også å skulle ~tr · lsess>' ·Inrefessen for kurset er levende, og vi håper ' at det , vil bli et årlig bakermesterstevne i likhet med hva mesterkursene i Stockholm er blitt. D a . det er det første i en forhåpentlig lang rekke spesialkurser; -vil kurset også bli et prøvekursus hvor deltakernes ønsker vil bli grun nlaget for senere kurser av denne art.
Forelesere ved kurset blir bL a. kontorsjef Dawes , rektor Egil Einarsen som skal snakke om arbeidsforhold, overingeniør Leif Larsen m. fl.
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE, DERES
BANKFORRETNINGER
Forsyningssituasjonen
Det har vært liten tilførsel av varesorter som bakern e trenger i den siste tid, og situasjonen innbyr ikke til særlig optimisme for Øyeblikket. Da det viser seg at nedskjæringen av importprogramm e t sterkt ramm e r råstoff til bakeriene.
- '
Vi var som bekjent stillet i utsikt 3 ganges tildeling av sirup i år, og den første tildeling fikk vi på forsommeren. Nå viser det seg dessverre, at det sirupskvantum som var lovet er blitt strøket på handelsavtalen og det er lite håp om at der blir importert mer sirup i år, slik at vi må avskrive håpet om flere tildelinger foreløpig.
Når det gjelder mandler og rosiner vil man først nærmere julen 'kunne få nødvendig oversikt over hva det vil kunne regnes med.
Sukkeret som er det store problem, arbeides der med og man håper at dette spørsmål snart må finne sin løsning, og da helst til bakernes fordel.
~,roR.MS ,~ C, CHEM.!ABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr : «Stormlabor•
BAK ERIAR TIK LE R
Spesia/ilel:
ESSENSE R
J,u!uonaLia
«Bakermester Arnt Solberg, Hokksund,
feirer 10 . oktober sitt 50-års jubileum som haker. Han begynte i lære 10. oktober 1900. Ble utlært hos bakermester H R Fadum , Oslo , og avla sitt svennestykke 1 .oktober 1904. Han har arbeidet uavbrutt i faget i disse 50 år.
Solberg har fartet meget omkring for å erverve seg mest mulig kunnskaper for å bli en dyktig håndverker. I 1920 kom han tilbake til O slo og ble ansatt som bakermester hos Joh. Johansen , Oslo, hvor han løste håndverksbrev. Her var han ansatt i 12 år. I 193 3 overtok han denne forretning, men på grunn av Oslo kommunes vedtak om å regulere Grønland Torg ble bakeriet revet og Solberg ble således husvill.
I 1936 flyttet han da til Hokksund, hvor han senere har drevet en godt rennomert forretning, hvor han daglig er å se i bakeriet, fremdeles i ivrig virksomhet».
F o t og raf ie t e r t a tt av gj e nnomsnitt s prøver etter prøvebaking foretatt ved
St a te n s T e kn o logiske Institutts bakerilaboratorium
PALANTI
DEN STØRSTE OPPDAGELSE SOM ER GJORT PA DET BAKETEKNIS-KE OMRADE
sier en av vårt lands fremste eksperter.
Med P ALANT! oppnås en betydelig kvalitetsforbedring av hvetebakverk - større volum, finere poring, sprøere skorpe, og bakverket holder seg betydelig lengre ferskt.
MED PALANTI UTEN PALANT!
0 ut!
Bakermester T. Sivertsen, V est n es, fylte 75 år 1 2 oktober. H a n er født i Alesund, hvor han fikk s in utdannelse. Etterpå var han ansatt som svenn hos flere mestre i byen T. Sivertsen var i s in ungdom en flink turne r.
For omlag 25 år siden flyttet h a n til Ves t nes og begynte med eget bakeri. M ed sto r dyktighet og p åpas seli g h et h ar han drevet sin forretning fram til å bli en av de s '. ørste og mest moderne på land sbygda. Per sonlig e r h an en hy gg elig og om g jen ge lig mann , som har vunnet seg mange venner i bygda
TØNSBERG OG OMEGNS BAKER- OG KONDITORMESTRENES FORENING
Tønsberg og Om egns Ba ker- og Konditormestrenes forening holdt ordinær ge n era lfors am ling lørdag 14 o!~tober und er ledelse av formannen konditormester Georg J ohansen.
Valge n e r esu lter te i g jen va lg av form a nnen og de uttredende i styret. Styret består av Arnt 0. Martinsen, Nøtt erø, Norm ann V estgå rd , Tønsberg, Ole Hebb e Svends en, Tønsberg og Lars Jørg e ns en , T ø nsb e rg Suppleanter: Knut Firing, T ønsberg, Bjun e Frantzen , Asgårdss-tra nd og Odd Sørensen, Tønsberg Revisor : Jacob Han se n , Hu sø. Til medlemmer av hjelpefond skomiteen b l e va lgt: Jacob H an se n , Husø, Aarstein Vigulf , Tønsberg og Arnt 0 Martinsen, Nøtterø
tCO NDITORMESTER TRYGVE REIMERS
En av l andets betydeligste og mest kjente håndverksdrive nd e, konditormester Trygve Reimers , Bergen , døde den 30. septembe r i å r e '. er et langt sykeleie Trygv e Reim ers var født den 5. juli 1875, og var sønn av den siste old e rmann i Bergens gamle bakerlaug , Ba st ian R eimers. All ere de som un g utmerk et han seg ved si n fag li ge dyktighet , og ble bl. a. med stipendium sendt til Pari s til ut s tillingen der i 1900. Etter en grundig videreutdannelse i Tyskland og Østerrike - i al t 3 å r var h an ute - ov ertok han sin fars forretning, og som Conditor R eime rs A/ S arbeidet han det opp til et av d e mest ansette i Berg en. Han deltok også i organisas jonsarbeidet, var i mange år medlem av direksjonen i Berg en s H å nd ve rks og Industriforening og var i 1917 med å s tifte Conditormestrenes Landsforening ,
for wienervare
i
SKIEN
senere Norges Conditormestres Landsfor ening. Han var viseformann i Conditormestrenes Landsforening fra stiftelsen til 1934 og formann i hene 1934 til 1946. Han va r æresmedlem i Conditormestrenes Land sfore nin g. Ogs å i Bergens Conditormesterlaug var han i en årrekke formann.
Konditormest er Trygve Reiner s var et sjeldent fint menneske, med et hjer,telag og et vinnende vesen som bare fil er i besiddel se av. Han hadde store tanker om
sitt fag, som den dyktige h å ndverker han var og viste en fast vilje når det gjaldt å verne fagets interesser. Mer e nn noen annen bidro han til den konsoliderte stilling konditorfaget i dag innehar blant håndv erksfagene
Konditormest er Trygve Reiners ble etter familines ønske begravet i stillhet. Bare praktfulle blomster vitnet om kollegenes hengiv e nhet for den avdøde, og de kom fra alle de ska ndinaviske land som en siste hyldest og takk.
Om 0 a lese fagblad
Det var en god artikkel i del siste nummer av fagbladet. Ja , du har se lvfølgelig selv lest den?
- Nei, det har jeg dessverre ikke. Je g har ikke hatt tid.
Dette liUe ordskiftet ble innledni,ngen til en lenger e samtale, som kom til å dreie seg om fagtidsskrifter og foreningsorganer. Det viste seg, at min forøvrig dyktige kollega sjeldent leste disse publikasjoner ordentlig . Han holdt et dagbl,ad og kikket dessuten en gang i mellom flyktig gjennom et par andre aviser. Baketter ble det ikke noe av å lese tidsskrifter og fagaviser.
En slik handlemåte er dessverre ganske a lminn e lig Kommer det virkelig av mangel på tid? Nei, det er nok i første rekke et spørsmål om interesse og leseteknikk. La meg fortelle hvorledes jeg pleier 'å gå frem. Det er ikke en ny, original eller besværlig metode, men den er lett og praktisk, og det er hovedsaken.
D agens post medfører bl. a. et par utmerkede fag -
blader. Jeg h ar ikke så megen tid om dagen, bare noen få minutter til min rådighet, og derfor se~ jeg kun flyktig gjennom de fortreffelige publikasjoner. Deretter plaseres de øverst i bunken av aviser. Når så dagens arbei d er gjort, pløyer jeg begge aviser igjennom og leser grundig de artikler som har størst interesse for meg
Det hender også at en del av innholdet blir gjenstand for understrekninger , bemerkninger i margen og spørsmålstegn. A lese med pennen i hånden -er slett ikke s1 dumt. N år en artikkel er gjennomgått på den måten, tygger jeg en liten stund på det jeg har lest. Derved sitter det mottatte inntrykk bedre fast. Etter lesningen legger jeg fagavisene på en bestemt plass, så jeg vet hvor jeg har dem. Først deretter går jeg i gang med det øvrige lesestoff, dagbladene eller en eller annen bok, hva det nå enn kan være.
Først å lese det mer alvorlige og tankekrevende og siden det lettere stoff er en utmerket metode. Hvis vi gjemmer tidsskriftene og fagorganet til sist, blir det i
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefa ler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ ell er me d o lje ell er ve d .
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR ·
S algskontor : F. K. F I N B O R U D A / S , Chr. K roghsgt 3 0 , Oslo Tlf. 421185-424391. - T elegrama dr. : Finboflex .
alminnelighet ikke meget bevendt med denne lesning. Har ikke en og annen av os s gjort den erfaring?
Jeg snakket en gang med et gammelt for e ningsm e dl em.
Han hadde en utpreget ordenssans og en viss respekt for bøker og tidsskrifter, som han oppbevarte omhyggelig.
Men han sa: Det værste er at jeg ikke har lest dem og ve l aldri får tid til det!
Jeg spurte ham : Hva bestiller du da i dine ledig e stunder? Dertil svarte han , at han ikke disponerte over dem ti l noe bestemt , men at det gikk så med det ene , så med det an dre Jeg rådet ham til å bruke et par kve l der i uken til en systematisk lesning av de ganske sikkert verdifulle tidsskrifter og aviser. Og samtalen bl e vendepunktet for ham på det området. Han holdt opp med de n gamle slendrian, og han fortalte senere, at han aldri hadde trodd at der fantes så meget av verdi og interesse i disse bunker med tidsskrifter som han hadd e h att liggende. Det noe sene studium av dem gav ham god va l uta.
Det kan naturligvis hende at tiden ikke rekker til. Vi har kanskje av og til så krevende og maktpåliggend e arbeid, at det helt legges beslag på vår arbeidskraft. N år v i er fri, er det derfor dårlig bevendt med vår vilje og energi. Vi har kanskje tatt på oss alt for mange ekstraoppgaver, og når derfor ikke å lese fagpressen regelmess ig. I så tilfe ll e bør vi overveie, om det ikke ville være klokt å la noen av disse oppgaver fare, for i stedet å kunne utnytte tiden til nødvendige studier.
I alminnelighet e r det sikkert interes sen som mangler. H ar vi bare interesse og litt lærerutine, så får vi nok tid til å l ese vårt eget fagblad og dessuten de øvrige tidsskrifter og en og annen god bok.
Et srudie av vårt eget blad gir atskilling ting av verdi. Den gir nyttige -tips og gode impulser. Det er imidlertid først ved en nøyere og interessert lesning, at innholdet blir levende og verdifullt for oss. A lese vårt eget fagblad bør vi betrakte som en helt opp l agt og naturlig sak. Sløser vi i den henseende, skader vi mest oss selv. Vi bør også dra nytte av andre aviser og tidsskrifter som vi har adgang til. En hurtig , flyktig og uinteressert gjennomgåelse er alltid av det onJe, og da særlig når det gjelder stoff som krever ettertanke. Konsent rer derfor tankene og interessen om det som leses
Det er i regelen nyttig å oppbevare fagbladet. Hvor ofte gjemmer vi ikke p å mindr e viktige ting. Det er bra å kunne rådspørre sitt fagblad av og til og så l edes friske opp hukommelsen. Hvis man ikke har lyst til ?.. binde inn og oppbevare fagbladet, så bør man i hvertfall beholde til enkelte nummere en tid Før de gamle eksemplarer kastes vekk, tar man en kikk i dem og klipper kanskje en eller annen artikkel ut.
Fagbladet er god kunnskapskilde. D et kommer an p å oss selv om dette aktivum blir riktig utnyttet.
N o rg es Kj op111an11sblad .
AV SUI(I(ERETS HISTORIE
Ennå omkring årene 1500-1600 betraktet man s ukkeret som en l uksusvare i vårt land, hvis bruk utelukkende var et «privilegium for den formuende del :tv befolkningen», skriver «Svensk Bageritidsskrift». Sukkeret ble den gang ikke framstilt i hjemlandet, men måtte importeres, hvilket for å rsaket at sukkerets pris til enkelte tider var oppe i fantastiske høyder , og enda var d er mange tilfelle hvor det overhodet ikke var til å kjøpe for penger. Almuen og det «gemene» folk h a dd e derfor hverken rå d eller leilighet til å skaffe seg en sådan luk susartikkel, men var som regel henvist til honnin g som d et eneste søtemiddel til a lt i husholdnin ge n.
Var sukkeret således et ukj ent begrep for m e ni gma nn , så fråtset til gjengjeld h e rremannsklassen i denn e vare når den var til å skaffe. Ikke minst kvinn ene var fullstendig ville etter su kker , og man har m ang e eksempler på at de •var parate til å ofre nesten a lt for sukker. D en for sin sparsommelighet kj ente kong Gustav V asa kostet årlig store summer på kj øp av sukker til sine døtre.
Disse kunne etter datidens opptegnelser konsumer e hel t opp til 400 pund p å et år. Den riktigste forklaring p å dette grenseløse s ukkerspis er i var vel den, at s u kke ret på den tid ble regnet som en av de fornemste l egemidler, like helbredend e enten d et var til innvort es eller utvortes bruk; ved hod ep in e f. eks. anordnes et su kkeromslag p å pannen . Med god samv itti g he t anbefalte den tids læger sukker for nest en alle slags sykdommer. Da sukkeret dessuten ogs å v a r å regne som et utsøkt ny te lsesmiddel, var d et ikke vans k el ig å få pasientene til å ta den ordinerte medisin , og tilmed i så st or e porsjoner at følgende derav ikke uteble. Såled es s kr ev Gustav Vasa en gang til en av sine døtre : «Vi h a r forstått av ditt brev, at du har vært syk og svak, og så kunn e vi tenke oss at du ikke holdt noen god reg ning med din mave , men følg er sam m e skikk som da du ennå var frøken og knasket epler, frosne nøtt er og sukker, h vi lke~ alt sammen ugreier maven .»
Det var ikk e al en e kvinnene som på den tid var slaver av sukkeret. Mennen e var ikke stort bedr e, og det vites at kong Johan III var en så pasjon ert sukkerspiser, at han, da han en ga n g oppholdt seg i Up sa l a og ikk e fikk sin sukkerrasjon tils endt i rette tid fra s in l evera ndør i Stockholm , ble besatt av en så helli g vrede, at han sendte en patrulje til hovedstaden med ordre om å fengsle den forsømm elig e kjøpmann og sam tidi g legge beslag på a l t det sukker som var å oppdrive, likegyldig hvor det fantes i svensk eller utenlandsk manns besittelse.
Den eldste form for sukker i Sverige var kandissukker. Dette ble ikke a nve n dt bare som medisin mot brystsykdomme_r, men inngikk også i den finer e matlagning
Således sies det at Erik XIV i året 1561 hadde syltet 2 fat pærer med kand issukker, noe som dog samtiden anså som overdådig. L engere fram i tiden framkom elet fine toppsukk er.
Som allerede nevnt importertes alt sukker fra utlandet Til å begynne med var det hovedsakelig Hansastæ derne s, so m forsynte landet med s ukk e r , og dett C' hadde vel den høye pris til følge. Men fra d en tid cl :t Gustav V asa hadd e tilintetgjort lybækkernes selvbestaltede rett til Sveriges handel og dertil skaffet land et egen Handelsflåte, kunn e de svenske kjøpmenn selv hent e den attråede vare. Prisen h o l dt seg dog i h e le det 15 å rhundre temme l ig høy, og det var først da Sverige fikk sit t første raffinaderi omkring år 1640 at sukke rprisen gikk så lan gt ned at også midde lk lassen kunne ti ll ate seg å kjøpe og bruke den kostelige vare
Ved Christian III's hoff bruktes å rlig 1.000 pund sukker herav for kongens eget person l ige bruk 300 pund. Christian IV brukt e bare 800 pund , men heri var dog ikke medregnet de store kvanta som b le krevet inn ved de store hoff ester, og for å ta et eksempel fra Sver ige kan ne vnes at ved Erik XIV's hoff bruktes i året 1561 3.00 0 pund su kker.
Tro ss alt vedblev dog honningen ennu i elet 15. og r 6 århundre å spille den s tørste rolle i husholdningene , ide t det var den mindrebemidlede befolknings enest e søte-
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENE S & E CKLU N D A/S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r . K ro g h sg t. 3 0 - 0 s I o
Telefon . .. .. .. . 41 62 30
HJALMAR Å.ÅMUNDSENA/s
OSLO
Etablert 1901 Telef.: 421249-420243-425604
mNBE FALER SIN
SP ESi AL-
F O R R ET N I N G for BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
S y ltetøyfabrikk
Krydderimølle
B ake ri inventar og v er k tøy Alle slags bakerimaskiner
I skremfrys ere
Kjøleanl egg
middel, men honningen fantes også i stor utstrekning i bedrestillede hjem, ja, sel v på kongens bord fantes den a ll tid. De rfor har også b iavlen siden de a ll ere ld ste dager vært betraktet som en høyt skattet næring sgre n Av honningen fremstiltes mjød, og av bivoks et fremstiltes lys - begge ting like uunnværlig for våre forfedre. Og s~ på festbordet inntok honningen en frem tre dende plass og inngikk dessuten som bestanddel i en stor del av de fremsatte ret-ter Man betraktet dengang honningen som bedre til syltning enn sukkeret.
M en det ble noe annet som på disse tider fristet de lekkersultne ennu mer ,enn det så sterkt attråede sukker, det var da dette begynte å ta form som konfekt. D et ble kjøpt hos apotekeren ; for lik esom nytelsesmidlerne ble også konfekt regnet til lægemid l ene. D a apotekerantallet i D anmark omkring år I 50 0 steg meget betydelig var d ette ikke på grunn av den medisin som lægerne ordinerte, det var på den tid ikke så megen tiltro til l ægen som til de gam l e kjente husråd , men det, som trakk kunder til ap otek eren, var hans handel med konfekt, akkevit, vin, syltetøy m. m. A gå på ap otek dengang var på det nærmeste det samme som å gå på kondi•tori i våre dager. D et kunne til og med hende at besøket ho s apotekeren endte med høyt humør og knuste vinduer D et fortelles at da Christian IV sammen mec
I. C. Piene &Son A/ s
Trondheim
sin bror Ulrik engang på reise fra Finnmark anløp Bergen, avla de et besøk hos apotekeren der, og det står i de gam l e annaler: «Der sad Kongen og hans Brod e r hele Natten indtil Morgenen og drak V in og Klack( ?), og da d e havde drukket meget og skulde gaa om Bord ige n, knuste Kongen i største Skæmtsomhed alle Apotekerens Vinduer og slog hans Bagerov n itu.»
Apotekern e fikk ikke l enge lo v til å være al ene om å lage konfekt. De fikk med ,tiden store konkurrenter, d els i urtekremmerne, dels i konditoriene ( sukkerbakerne). D isse siste gjorde alt for å underlegge seg all handel med konfekt og finere bakverk. D et sees at Erik XIV var konditorene «nådig bevåken» ( idet han gje nnom en av disse gjorde store innkjøp av apotekervarer fra utlandet). I D anmark var forholdene noe anderledes. H er var en større strid mellom apotekerne og konditorene, posteibakere og marsipanbakere. Visselig hadd e ap otekerne en formell rett eller privilegium på fremstilling av de søte saker, men litt etter litt gjorde konditor e ne store inngrep i disse rettigheter, men ikke alltid uten kamp. I Malmø bodde og virket f. eks. en sukkerbaker Hans , som ved sin dyktighet og sine førsteklasses varer hadde opparbeidet en pen posisjon og en g od forretning, men da Peter Teten i år 1582 ble apoteker i Helsingør , påberopte han seg sine privilegier og for-
cc;remel
Prima strømel leveres fra lager
HL - sekker a kr 6 00
OTTO STAIB
Stortingsgt. 12, O s lo , tlf. 41 6543
Et bord tils.: L:4,6 m ,......, B:l m ,......, H:0.90 m , Eiketreplate , 9 skuf fer + skap .
Henv. W. B SAMSON ,
Gyldenløvesgate 8, O s lo .
l a ngt e all e urt e kr e mm e r e og sukk e rbak e r e i Sk åne o g
Sjælland jaget ut av der es bod e r, h v ilk et s kj e dd e, m e n
d e r kom o g så e n tid d a befolknin ge n h ø r te opp m e d il
kjøpe hos apot e k e rn e d e varer s om r e ttm es si g hørt e t il
ho s konditoren e og andr e. I å r 17 30 s kr ev e n apot eke r :
min e innkom s t e r av tar s t a dig, e n følg e av at folk b e-
g ynner å bake br ø d se lv og å sylt e all s lags frukt sa mt °L
d es till e re a kk e vit , no e, s om min e ut ro sve nn e r h a r læ r t
d e m
BAKERMESTREN E S LANDSFORENING
S e kr e tari at : Hi r ron y mu s H e yerdahls g t. I , IV , Oslo
Tel e fon 41 05 23
Sentralkontoret : Kongensgt. 33 , IV , O slo
Telefon 41 30 I 8
Brukt WERNER & PFLEIDERER
eltemaskin tilsalgs
Ia l t 5 kjørbare kar a 500 li ter, 110 cm . diam .
P lassbehov med I kar ca 1,8 X 1,5 m.
Pris med motor og 5 kar kr 7 500.00
Kan besiktige s i bruk i A /S Kneipbrødfabriken
A / S BA K E RI MASK I NER, Storgt. 5 1, Os lo , te lefon 42 46 98.