Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR: INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk lns ;titutt, Oslo
INNHOLD: GENERALFORSAMLING NORD-NORGES BAKERIDRIVENDE OG KONDITORIDRIVENDES SAMMENSLUTNING - MEDLEMSTALLET - REGNSKAPSKURSET I BERGEN - PRISER PA KAKER MED KREMFLØTE - LUKT OG SMAK AV BAKVERK - REISEBREV FRA AMERIKA - KOFFERTEN FYLLES MED NORD-NORSKE PROBLEMER _:_ -
{je fu,-aL{!1J-llJamLiJ11J
I NORD-NORGES BAKERIDRIVENDE OG KONDITORDRIVENDES SAMMENSLUTNING
r.::=::;::;:;::::;=::::;;:::====;, rsmøtet denne gang var henlagt til Narvik <len 24og 25. september, og man kunne vel kanskje neppe ha valgt et hyggeligere og mere gjestfritt ste d å henlegge møtet til. Alt som tenkes kunn e var gjort fra vertskapets side for at deltagerne skulle trives, både innkvarteringsmessig og arrangementsmessig.
Hvorlede s byrdene var delt på vertskapet som besto av bakerne i Narvik er ikke godt for en utenforstående å vurdere. Men uten forkleinelse for noen må det være tillatt å nevne det store press som var lagt på hr. Heidenstrøm , og gi en særskilt berømmelse til ham for den måte han løste sin vanskelige oppgave på. En ting kan med sikkerhet fastslås at der ikke var annet enn glade mennesker å oppdage i Royal hotels hyggelige festsaler og mø telokaler, og dette er en honnør til vertene i første rekke ved siden av et anerkjennende ord til deltagerne for møtegleden.
Møtet ble åpnet i møtesalen kl. 10, den 24. september, av formannen hr. Olaf J. Andersen som ønsket de 36 deltagere velkommen i en kort tale, samt også gjestene kontorsjef Dawes , disponent Eckhoff og handelsskolelærer Julius Amundsen Der ble vedtatt en hilsen til Landsforeningen som ble sendt telegrafisk, og kort tid senere innløp der hilsningstelegram fra Landsforeningens formann.
Etter at dagsordenen var vedtatt referertes årsberetningen, som viste at medlemstallet i siste år var steget med 12 medlemmer og at forbundet nå teller 70 medlemmer. Hvilket er meget bemerkelsesverdig etter bare to års virksomhet. Som forbundets sekretær har hele tiden fungert hr. Bjarne Methi, Harstad.
NUMMER 10
Blant de saker som beretningen omfattet var resultatet av Priskomiteen i Troms
Øæf!JfJ KVALITETEN
som bestemmer prisen.
Det er ingen tilfeldighet at MC-KREMPULVER er det beste på markedet i sitt slag. Og nu har vi også redusert prisen - med 20 øre pr. kilo - uten å slå av på kval iteten
Det er råvarene som bestemmer prisen på et førsteklasses krempulver. I dag er det kvaliteten som teller. Kvalitet i dag - er suksess i morgen.
Er MÅLET suksesser MC-KREMPULVER et av MIDLENE!
NEDSATT PRIS!
Uten å slå av på kvaliteten er prisen satt ned til KR. 3.25 PR. KG
NE TT O CIF .
og Finnmark fylkes arbeide av stor interesse og vant stor anerkjennelse.
Etter endel diskusjon ble regnskap, budgett og kontingent for neste år vedtatt.
Deretter holdt kontorsjef Dawes et foredrag om den aktuelle situasjon i bakerfaget, han kom sterkt inn på prissituasjonen, forsyningssituasjonen, bokholderiopplæringen og andre for faget aktuelle problemer og påpekte nødvendigheten av en sterk og handlekraftig Lmdsforening. Da han selv er referent bør han avstå fra å vurdere foredragets kvalitet, men nøye seg med å konstatere at det høstet sterkt bifall.
Der ble vedtatt en resolusjon til Landsforeningen om prissubsidiene som man fant urimelige som belastning på næringen.
Etter en lunsjpause hvor ingen kunne unng3. å for spise seg , redegjorde bakermester Nøstmyr, Tromsø, for sitt arbeide i Gjærspørsmålet og formannen rettet en anerkjennende takk til Nøstmyr for hans arbeide på dette felt, som man ga ham fullmakt til å arbeide videre med.
Man gikk deretter over til valg, hvor det sittende styre ble gjenvalgt med akklamasjon, og består nå av : Olav J. Andersen, formann; Karl E. Johnsen, viseformann, begge Harstad og H. Nøstmyr, Tromsø, J. Sommernes, Lødingen, Odd Sandberg, Svolvær, som styremedlemmer. Som revisorer valgtes : Arne Christiansen og J. Pedersen, begge Tromsø.
Der ble videre valgt Priskomiteer for de enkelte fylker : Finnmark : Ørnulf Rønning, Vardø, som utpeker de øvrige medlemmer. Troms : Thorleif Jensen , Kaare Holm, Kaare Krane og C. Nygaard, samtlige fra Tromsø. Nordland : Oskar Mathiesen, Yngv. Pedersen, Johs. Lundegaard, samtlige fra Harstad og K. A. Høier, Bjerkvik.
Som kandidater til BLFs hovedstyre valgtes : Kaare Krane, Tromsø, P. Heidenstrøm, Narvik, idet årsmøtet besluttet å søke om to representanter i hovedstyret.
Til slutt holdt disponent Eckhoff et foredrag med lysbilder om gjærfremstilling, og gjærens egenskaper. Foredraget var usedvanlig godt fremført og v,1kte stor interesse. e1,naJ,, :I
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 42 74 20
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
Begynn den nye dag med Dag-Ny
E bakervare-margarinog De vil avslutte den med tilfredse kunder.
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Møtet sluttet kl. 7, hvoretter man gikk over til selskapelig samvær med middag hvor disponent Eckhoff ved De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S, Trondheim, var en sjarmerende og elsk-verdig vert. Det ble fest og dans til den lyse morgen.
Neste morgen fortsatte møtet med behandling av bokholderispørsmålene hvor handelsskolelærer Amundsen, Tromsø, kåserte om undervisning og orienterte om de fremlagte planer om et bokholderikontor. Man en~-
des om straks å gå igang med kursus i Tromsø og et kursus i Harstad fra 2. januar 1950.
Planen om et bokholderikontor hvor bakerne kunne få ført sine regnskaper med faste månedlige analyser av driftsresultatene vakte alminnelig begeistring og hele 7 interesserte meldte seg på stedet. Denne sak vi l der nå bli arbeidet videre med, og Bakertidende skal senere bringe utførlige opplysninger om denne virksomhet.
Neste årsmøte besluttedes lagt til Alta Gjestgiveri i Bosekopp i dagene 2. til 5. september.
Stortingsgaten 28
sØll~IL ;J,oald
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Ved møtets avslutning takket formannen de fremmøtte og de innbudne for fremmøte og rettet en spesiell takk til Narvik-bakerne ved hr. Heidenstrøm for utmerket vertskap, og Heidenstrøm viste den ekte nordnorske beskjedenhet ved å skyve rosen over på sine kolleger i Narvik.
Kontorsjef Dawes følte også inspirasjonen av t akknemlighet over opplevelsen ved å ha fått delta og kunne ikke la være å gi uttrykk for dette, hvorfor han høstet et 3 X 3·
Etter møtet var der omvisning på Malmbolagets anlegg som er et mønsteranlegg av dimensjoner og man endte med en visitt i Heidenstrøms bakeri og konditori. Sett med fagmannens øyne var dette siste en opplevelse vel verd å ta med. Det finnes neppe mange bedrifter i landet som kan fremvise et så eksemplarisk velordnet og
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
sanitært verksted, med plasering av maskiner og ovner og arbeidsbord så rasjonelt og teknisk gjennomtenkt som denne bedrift. Den er en pryd for bake rs tanden, også butikk og serveringslokaler kunne være verd en hel artikkel men det får komme en annen gang.
• Om aftenen samledes deltagerne med damer til middag arrangert av Narviksbakerne og stemningen var høyt i taket, med utmerkede taler, gode sanger og nord-norsk stemning. Det siste er noe som ikke kan forklares det må man oppleve.
Allting tar en ende og dette samværet tok ·sin med dans, så det var trette men glade mennesker som søkte rundt i Hote! Royals korridorer neste morgen for å ta farvel og ønske hverandre vel møtt i Alta neste år. Vel blåst Nord-Norge.
A.D.
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Fnm,ti//,, av, A.S JOHAN C. MARTE NS & CO., Bugen •
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for <J3akum ().fJ :K.bnditMieF
MEDLEMSTALLET
J/1. e.ddeh.Lu /-UL @en(Jt.a.LktJnto-1et
Inntegningen av nye medlemmer i vår Landsforening har skutt sterk fart i 1949 og pr. r. oktober er medlemsskapet kommet opp i 734 medlemmer.
I endel byer og kjøpsteder har vi nå alle stedets bakeridrivende innmeldt, og da man tør forutsette at diss e eksemplariske tilfelle interesserer kan vi oppgi følgend e r6 steder.
Kirkenes, Vardø , Honningsv åg , Hammerfest , Alta , Svolvær, Mosjøen, Levanger , St e inkjer, Røros, Andalsn es, Molde , Flekkefjord, Gjøvik, Moss, Sandefjord
Det er også lignende steder hvor der bare mangl e r en enkelt bedrift og dette er 15 i tall et.
Vadsø, Harstad , Bodø, N a rvik , Namsos, Alesund , Egersund, Skudesneshavn , Haugesund, Mandal, Risør, Tvedestrand, Stathelle, Kongsvin ge r, Åsgårdstrand.
De øvrige 35 byer og kjøpsteder mangler vi fra 2 bedrifter og oppover og hvis det er noen i disse byer som
AKTIESELSKABET CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
er interessert i å rette på forholdet kan de bare skrive til Centralkontoret, Kong ensgt. 33, Oslo, så skal vedkommende gjerne få liste å arbeide etter.
Når det gjelder bakerier i landdistriktene så har vi også her et ganske stort ant all bedrifter med, men her mangler vi selvsagt ganske mange da vi hittil ikke har rukket å besøke hvert enkelt sted , men også her gjelder det at interesserte vil kunne få oppgave som kan hjelpe til å få alle med
Av de løfter som er gitt ved møter er endel aktive bakere igang med arbeidet for å styrke vår organisasjon og saml e t representerer disse ca. 200 bedrifter. Centralkontorets sjef, kontorsjef Dawes, er derfor særlig interessert i rapporter fra dem som har p å tatt seg slike oppdrag med opplysning om hvorledes arbeidet går.
V å rt mål er alle med, og vi har ikke lov til å hvile før dett e mål er nådd.
Vi minner også om at de ca. 50 som ennå ikke har overført sitt medlemskap fr a BLS til BLF må få brakt dette i orden.
Med hilsen
A. de C. Dawes.
Regnskapskurset
i Bergen
Vi har mottatt følgend e referat fra Paul Martens, c/o Ditlef Martens A/S, Bergen, vedrørende regnskapskurset som ble omtalt i forrige nummer av Norsk Bakertidende .
Kurset som var satt igang ved Bergens Baker mesterlaug har vært avviklet etter planen fra 13 / 9. til 7/ rn. I løpet av 24 undervisningstimer har det lykkes å komme gjennem det planlagte materiale og 12 av de 13 deltagere har fullført. Revisor Karl Bakke, Vestlandsk e Revisjonsselskap, som har ledet kurset , skriver blant annet til Bergens Bakermesterlaug :
«Kurset var fra min side lagt an som et elementærkurs, og erfaringen har vist a t dette har vært riktig. Selv om enkelte av deltag e rne har hatt undervisning og erfaring i regnskapshold, synes jeg å ha merket at det har vært et visst behov for å friske opp kunnskapene. Dette gjelder regning ( særlig prosentregning), det gjelder den formelle side av bokføringen eller den rent bokholderiteknisk side. I en større grad tror jeg det har vært nødvendig å utvikle evnen til å kunne lese regnskapene , vurdere tallene og utnytte regnskapsmaterialet for disponering av bedriften.
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb 415682
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
D eltagerne i LærerkurJet i OJ/o med kurJuJ/ederne
(Amundsen, Tromsø, som ikke er med på bildet, var plasert bak apparatet).
Ved undervisningen har jeg forsøkt ikke bare å gi veiledning i de forskjellige fremgangsmåter, men også forsøkt å bibringe deltagerne forståelsen av hvorfor det må gjøres slik og slik.
Jeg tror nok jeg kan si at deltagerne har vist interesse for regnskapskurset, en interesse som har gitt seg utslag i meningsytring blant deltagerne om de problemer som har vært stillet.»
Siste aften ble avsluttet med kaffe og kaker, hvor styremedlem i Bergens Bakermesterlaug, Paul Martens, var tilstede og sa noen ord til avslutning av kurset.
Det er utvilsomt at det vil få stor betydning for dem som har deltatt å være istand til å skaffe et bedre regnskapsgrunnlag for bedømmelse av bedriftens økonomi til enhver tid , og som grunnlag for kalkyler på de enkelte produkter.
Det er en stor fordel for en bakermester å kunne bedømme hvilke artikler som lønner seg best, og spesielt å kunne kalkulere bedre en n det mange ganger har vært tilfelle hittil , nye artikler som skal opptas.
Bakermester Cato Hanssen , Nygårds Handelsforening , rettet en takk til kurslederen, herr Bakke, for interessant og lærerik undervisning.
Det er å håpe at tilsvarende kurser kommer igang snarest på de forskjellige steder i landet slik at disse kan være avsluttet i god tid før regnskapsårets slutt 31/12.
Paul M arte ns.
Også fra andre kanter av landet meldes der om kurser som nå er igang eller som skal gå igang i nær framtid. Således er der begynt kursus i Tønsberg og Sandefjord under ledelse av kontorsjef Olav Hansen, i Østfold er sekretær Jac. Tønnesen i sving med 2 kurser, i Trond -
heim er der innbudt til kursus under ledelse av handelsskolekandidat Bjarne Rektorli og i Nord-Norge har handelsskolelærer Julius Amundsen stilt seg i spissen for kurser i Tromsø og Harstad. Også revisor Leine i Alesund er klar til å gå igang med kursus der.
Men tiden er knapp til nytt.le og vi venter å hør e fra Sørlandet, Rogaland, Buskerud, Telemark og Hedmark og Opland at arbeidet også her kommer igang snart.
Priser på kaker 1ne.d kuml-Løæ
Prisdirektoratet opplyser at Prisutvalgets forslag om priser på kaker med fløtekrem er godtatt med adgang til å ta 5 øre pr. kake som tillegg til de gjeldende priser på små bløte kaker. Derimot har direktoratet ikke funnet å kunne gå med på forslaget om opphevelse av 2 øres nedslaget på bløte kaker av 9. februar 1948.
Da vi n.lr dette skrives ikke har Htt ordlyden på Prisdirektoratets kunngjøring må melding om praktiseringen av den nye bestemmelse bli tilstillet medlemmene i særskilt sirkulære.
LUKT OG SMAK AV BAKVERK
fra et vitenskapelig synspunkt
Eller e n artikkel i Can adian Baker av Peter JV. Sherwood
Helt siden man for 1000 .1r siden lærte å lage spiselige brød av mel og vann har man forsøkt å bedre smaken på dette produkt for å tilfredsstille de kresne og øke omsetningen. Fremskritt n.lr det gjaldt bakeprosessen har gitt langsomt, men der har alltid vært bakermestre som har hatt egne metoder som deres konkurrenter gjerne ville overta. Men meget ofte er slike produkter bare bestemt for folk som betaler litt mere for særlig luksus i kakeveien.
Vhe dagers metoder for en masseproduksjon av varer av førsteklasses kvalitet gjør slike varer til allemannseie. Og mange bakerier tar eksempel av andre industrier og søker å forbedre deres produkter. Vitenskapen - menneskehetens unge men kraftige verktøy - er tatt til hjelp for å heve bakningen opp fra sjansespill og hjelpe bakerne til å H stadig flere kunder.
Vitenskapens beskjeftigelse med ting som ang.le menneskenes smak er forholdsvis ny. Bare i de siste 10 år er det utviklet metoder for en analyse av den vanskeligst utforskbare av v.lre sanser - smaken. Mens det er mu~ lig å m.lle lys i bølgelengder, og lyd i frekvenser, så kan
ikke den til kjemien nærstående sans, smaken, uttrykkes i tall. Hvordan kan man da oppstille en standard for smak?
En illustrasjon av vanskelighetene ved å m.lle noe så subjektivt som smak er gitt av Snyder, som fant at 68 5 % av hans prøveobjekter fant et bestemt kjemisk preparat bittert mens 31. 5% ikke var istand til å oppdage noen smak av preparatet overhodet.
Smaken er nøye bundet til luktesansen. Det har således lenge vært kjent at folk som mangler luktesans ikke kan skjelne mellom forskjellige sorter kjøtt.
Den psykologiske faktor som ligger i utseendet og konsistens er også istand til å influere på smaken av mat. Et berømt tilfelle var det som nylig inntraff i en blyantfabrikk hvor det var installert natriumlys i arbeidernes lunsjrom. Arbeiderne streiket fordi maten i dette spesielle lys fikk en mindre appetittlig farge - således fikk tomater en så uappetittlig farge at arbeiderne ikke kunne spise dem. Betydningen av utseendet er klar for enhver som har spist klumpet grøt eller grå sjokolade
En hel del systemer har i de siste par .1r vært utarbeidet for å bedømme kaker. Mange av dem synes vanskelige å bruke eller synes å ta for lite hensyn til mindre faktorer. En av de beste er utarbeidet av Cracker i A. D Litles laboratorier hvor endel profesjonelle «smakere» angir smaken i form av tall fra I til 15 etter et bestemt skjema. Gjennomsnittet av disse tall legges til grunn for smaksbedømmelsen. Et liknende skjema er utarbeidet for brødets smak, men her bør det tas hensyn til om bedømmelsen er foretatt uten at, eller ved at brødet er spist, om prøvene har foreligget i ristet tilstand ( som toast) eller med påsmurt smør, dvs. slik som brød vanligvis blir spist av konsumentene. Hvis man kan utarbeide en metode for en objektiv bedømmelse av smaken av bakverk, så vil en også ved vitenskapens hjelp kunne forbedre metoder og oppskrifter for bakningen. I virkeligheten kan man nå fastslå virkningen av en forandring av bakeforholdene, og en kvantitativ metode er utarbeidet for å sammenlikne de ferdige produkter bakt ved forskjellige prosesser.
Under studiet av disse tingene er man kommet til at den viktigste faktor av betydning for smaken a v brød, kaker og annet bakverk er den såkalte vannstoffjonekonsentrasjon, eller surhetsgraden eller alkaliteten av deigen . En alkalisk deig, det vil si en deig som for eksempel kan inneholde et overskudd av natron , har en tendens til å omdanne smaken på mange av de stoffene som gir deigen smak, og som derfor ofte tilsettes forgjeves På den annen side vil for stor surhetsgrad resultere i et ubehagelig surt produkt. Vannstoffjonekonsentrasjonen er lett å bestemme ved et P-H meter eller ved fargestioffer impregnert på papir, (kjent i Norge under
krigen da deigen ofte ble kontrollert med slikt papir for tilsetning av brødsyre), og den bør kontrolleres hvis deigen er tilsatt bakepulver, citronsyre, vinsyre eller andre spesielle tilsetningsmidler.
Forsøk som nylig er gjort har tydelig vist at det stoff som først og fremst har betydning for brødsmaken e~ furfurolaldehyd, et kjemisk stoff som lages av havreskall i store mengder for plastic og petroleumsindustrien . Dette stoff finnes i små mengder i hvitt brød, og i større mengder i brød av sammalt mel. Det har vært på tale å sette til små mengder av furfurolaldehyd til deiger av hvitt brød, for å gi det bedre aroma , men det er ikke kjent om dette er skjedd på vitenskapelig basis.
Biacetyl - hovedaromaen i nykjernet smør - er også tilstede i brød i små mengder, og har antagelig betydning for brødsmaken. De moderne møllemetoder fjerner skall og kim fra det hvite mel. Disse produkter har en behagelig nøttesmak og fjerningen av dem kan gjøre bakverket nesten aromaløst. Det har vært antatt at den behagelige smak er naturens måte å påkalle interesse for de verdifulle vitaminer som hvetekimen inneholder. Møllene og bakerne kan nå tilsette de verdifulle vitaminer - tiamin og nikotinsyreamid - i mel og brød. Når vi får lært å lage og identifisere aromaen i hvetekim, vil mange bakere sikkert gjøre deres produkter bedre ved tilsetningen av denne aroma. Bare på den måten vil aromaen, og den helsegivende karakter av brødet fra gamle dage bli gjenopprettet.
Smaksforsøk foregår nå i en del laboratorier for å fastslå mengden av sukker til slike aromastoffer som va~ nillin og sjokolade for at resultatet skal bli best mulig. Til en viss grense vil tilsetningen av sukker til disse stoffene gi et blandingsprodukt som gir enten det ene eller det annet av disse produktene et fortrinn. Tendensen til å sette til a ltfor meget sukker vil kunne ødelegge et smakstoff som da ikke blir utviklet til den høyeste grad av delikathet. Det er utarb e idet tabeller som viser for-
holdet mellom sukker og smakstoffer, således at smakstoffet kommer til sin rett.
Vitenskapens inntrenging i aromaproblemene vil kunne få innflytelse på ~ele problemet rasjonell bakning Det vil ' derfor være av betydning for den inetresserte baker nøye å følge den utvikling som nå forestår. Han vil da kunne erfare at han kan forbedre sitt produkt med ingen eller små ekstraomkostninger, og tilfredsstille sine kunders smak på det bakverk de vil ha.
REISEBREV
FRA AMERIKA
av overingeniør Leif Larsen.
I.
Det er ikke lenger noen avstand mellom U S.A. og Europa. Når man lander på Idlewild ved New York etter en natts reise - en natt som riktignok er 18 timer lang - så har man samme følelse som når man går av nattoget fra Oslo til Trondheim , kanskje bare med den forskjell at man i flyet til New York har mere avveksling i form av lekre måltider og en liten spasertur i natten i England eller på New Foundland. Når der så ligger tåke over New York ved landingen, slik at flyplassen er det første man ser, og man så sitter i en lav bil på veien til Manhattan blir man heller ikke særlig imponert Gatene synes trange , og selv om trafikken nok er større enn i Oslo - og mere velregulert - er det intet ved turen som gir årsak til høystemte utbrudd. Det er først når man blir satt av i de smale gatene, og får utsyn oppover langs kjempemessige hus på opptil 100 etasjer at interessen vekkes for det imponerende ved alt amerikansk. Det samme er tilfelle når man betrakter butikkene - her finnes alt. Velkledte folk tyder også på høy levestandard , og de utallige bilene peker i samme retning. Jeg fikk snart en følelse av at det er eksklusivt i dette landet å bruke
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Tilflyttet: DARRES GATE 3
reg. varemerke
Telefoner:
Central bord 421602 42 6282 414073
P 20 (20 ,liters). Rus-tfri kjeler og verktøy. Levering fra lager.
enkelte maskiner
Ru9tf,ri arm og ka,r. For 200 og 3 50 ,kilo -deig. 200 ki!os fra lager.
40 (40 liters).
Hver maskin har 2 ulike arbcid småtl•r·
Bollemaskin 18-50 og 25-80 gram . 25-80 gram fra lager.
Kavrings,kjæremaskin, fra lager.
o,6 m2 p'.ass.
P
P 80 (Se li ters).
600 ki'.os, fra lager.
fra lager til uforandrede priser
Koker krem etc. uten damp, try ,kk, rør:ledn , kjelkontroll. Ru stfritt stål. 50 lite-r s fra lager.
Sikt e- og bland eanlegg med og uten si '. oc r. G :r 3 kg. b,rød me r a v 10c kg. mel. Le v .: 3-4 mndr.
Rmtfri trau. Møn , ,terbc , kyttct. Sta sjonære (på bger) og kjørba-rc.
P!atepu sscmask:n
•Dei g de'. c ma skin for ru g og hv e t e. Hurtig rengjør i n g. Su ge nde stempe! arbeider ,kåm omt
O lje.fyring for v edovner. Kjørbart, ingen mon~asje. Fra la ge•r.
H alvtransponabel eleiktr. ovn. Alle stø r relser. Hert, sider og h ve'.v av mur.
Mur•t elektr. ovn med mcrtevarme. Uurekks - og innskuddshene,r Alle størrel se r.
Rørovn e r for k u ll elle.r olje. Uttrek ,ks- og innskuddsherter. Alle større !ser.
benene. Bilen tilhører alle folkeslag i U.S.A., kanskje ikke minst arbeiderne. Men det arbeides også i dette landet. Her får en ikke bare inntrykk av hva høy levestandard vil si, men ogs å hva arbeidsglede er for noe. Jeg har snakket med sjefer som natt og dag går opp i sitt arbeide uten hensyn til at livet også har andre interesser som bør dyrkes. Jeg har snakket med funksjonærer som betrakter det firma de arbeider i som deres eget , og hvis eneste interesse er å arbeide firmaet fram Jeg har også talt med arbeidere - vesentlig av norsk avstamning , med egne små hus, egen bil, og hyggelig familieliv, som nok må arbeide hårdt men føler seg tilfredse ved dette arbeidet , og som ikke kan tenke seg å vende tilbake til moderlandet som nok tross alt inntar en stor plass i deres hjerte. De er glade i dette landet som gir dem arbeide og gode vilkår. Selvfølgelig er ikke alt så rosenrødt som jeg har skildret det her. Enhver medalje har sin bakside også Maset og jaget i dette landet preger også menneskene, ikke minst i de store byene hvor en har inntrykk av at folk er trette og utkjørte.
Arbeidskraften er dyr i Amerika. Dette merkes ikke minst i hjemmene. Gjennomsnittsamerikaneren har ikke hushjelp, men dette forhold har medført praktiske foranstaltninger i hjemmene som i høy grad er preget av teknikk. Hushjelpen er støvsugere, vaskemaskiner, elektriske kjøkkenmaskiner til og med oppvaskmaskiner, og gjennomsnittshusmoren har det ikke så stridt som man skulle tro i dette landet. Husarbeidet er rasjonalisert i langt høyere grad enn i europeiske land. Dette gjelder også i høy grad maten. En amerikansk husmors spiskammer likner ikke så lite hyllene i en velassortert kolonialforretning i Norge. Her finnes bokser i alle størrelser med etiketter i alle farger. Maten er ferdig i bokser og husmorens arbeide består ofte bare i å åpne og varme opp innholdet. Alt kan fåes i bokser - selv kokte poteter. Eller hva vil en nordmann si når han får sin pilsner i en gjenfalset blikkboks ? Det ser ut som flasker mere og mere forsvinner . Selv melk selges i «poser» av tykk pergamyn, omhyggelig lukket og sterilisert. Og i Drugstores og barer får en drikken servert i papirkremmerhus som settes ned i et dertil konstruert beger av aluminium. Glass er forsvunnet fra disse skj enkesteder.
Det sier seg selv at dette kravet til enkelhet i husholdningen og restauranter , også preger det amerikanske bakverk. Ferdig bakverk i form av kaker selges her - etter min oppfatning - i langt større utstrekning enn brød. Her er kaker av alle slag. Payen dominerer kanskje, men «danish pastry» som wienerbrødet kalles her. er også bakverk amerikanerne setter pris på. Ofte er kakene meget smakfullt innpakket i lekre esker med cellofan , tettest mulig for at bakverket skal kunne holde seg lengst mulig. Dypfrosne, ferdig oppslåtte deiger av pay og 1
annet bakverk fåes også, og husmorens arbeide består ganske enkelt i å tine det opp og putte det i bakerovnen. Her er et utall av forskjellige kaker, og her brukes sukker og fett i mengder som ville få de norske bakere, med deres knappe tildelinger, til å sperre øynene opp. Men også brød finnes i et utall av variasjoner, ofte preget av bakerens nasjonalitet. Loffen er jo det mest alminnelige, bakt i form, lett , med en fløyelsaktig hinne , og stort volum. I alminnelighet selges loffen oppskåret og innpakket i vokspapir. Brødkniv kan unnværes i de amerikanske kjøkken. Rugbrød er mere alminnelig i amerikanske bakerier enn man skulle tro. Rent rugbrød er det ikke - det inneholder oftest mere hvete enn rug , men det er en behagelig avveksling i brødveien for en europeer som er vant med rugbrød. Her selges også pumpernikkel, som er laget av et hveteblandet sammalt rugmel, mere eller mindre surt. Det selges i alminnelighet oppskåret i mindre pakker. Pumpernikkel i egentlig forstand - det svarte sursøte bakverket som tyskerne bakte før, og som også bakes av enkelte norske bakereer det ikke. Det er rett og slett norsk grovbrød i en særlig delikat pakning. Og pakningen gjør ikke så lite når det gjelder å selge.
Enhver kan i dette landet nedsette seg som baker. Noe
svenneprøve behøves ikke. Det finnes bakerskoler, og jeg skal ved en senere anledning komme tilbake til det, men de er ikke obligatoriske og de utdanner bakere i kurser av kortere eller lengere varighet. Endel av disse kursene gis gratis av forskjellige firmaer f. eks. <let verdensberømte Fleischmannkompaniet, som nå er et integrerende firma i Standard Brand, og som bl. a. kontrollerer 65 % av gjærfabrikkene i U.S.A. Disse kursene er 3 dages kurser - ambulerende - og de er meget ansett De tar først og fremst sikte på å orientere bakere som har deres egen bedrift.
Bakeriene i Amerika er av høyst forskjellig ~tørrelse. Det fins store maskinbakerier hvor hele produksjonen i høy grad er industrialisert, både med brød og kaker som spesialitet - og det fins en rekke mindre bakerier, mere håndverkspreget og ofte i små lokaler i tilknytning til en butikk. Myndighetene er imidlertid også årvåkne nok når det gjelder de hygieniske forhold i bakeriene. Særlig i New York er de nå meget strenge. De går så langt som til å nekte installering av nye maskiner hvis disse ikke kan gjøres rene på en lettvint måte. De bakerier jeg hittil har sett, både i New York og andre steder har stått meget høyt i hygienisk henseende.
Den første rundturen jeg nå har hatt har gått fra New York til Chicago - Michigan - Troy - ClevelandBuffalo - Toronto - tilbake til New York.
I Chicago møtte jeg de første bakerne. De har egen klubb der med lokaler i Shermann Hotell og møtes til lunsj der når tiden tillater dem det. Der tar de med prøver av sitt brød og diskuterer aktuelle ting, selvfølgelig først og fremst faget. Det var ikke så mange med da jeg deltok i deres lunsj den 17. september, men det var en egen hyggelig stemning som vitnet om at amerikanerne vel kan være skarpe konkurrenter men også hyggelige kolleger. Fra Chicago reiste jeg til en liten by ved Michigansjøen hvor det var min hensikt å være en ukes tid for å få litt skikk på min engelsk. Men
det var bakerier her også - i særdeleshet «svenske» bakerier som reklamerte med svensk bakverk. Det var ikke knekkebrød akkurat, mest kaker. Jeg stakk ned i et av disse bakeriene og hilste på eieren. Det var ikke store tingene, men han hadde sin Hobart mixer, sin gassfyrte bakerovn, og kjøleanlegg. Kjøleanleggene spiller en meget stor rolle i matvarenidustrien i det hele, men i bakeriene er det vesentlig oppbevaringen av varene og avkjøling av deigene til wienerbrød og andre sorter bakverk kjøleteknikken anvendes ved. Jeg har ennå ikke sett avkjøling av brød, med sikte på å holde brødet ferskt i lengere tid. Men tilbake til det «svenske bakeri»eieren var dansk og het Jensen, men hensynet til de mange svenskamerikanere på stedet gjorde at Jensen bakte sitt wienerbrød, «danish pastry» i sitt «svenske» bakeri. Han bakte forresten også et utmerket dansk rugbrød , men det het pumpernikkel.
Det var et tilfelle at jeg kom til Troy i Ohio, men der ligger Hobartfabrikkene, iallfall den del av Hobart som lager piskemaskiner, og jeg fikk anledning til å se den fabrikkasjonen. Det var meget interessant, fordi det samtidig ga et inntrykk av amerikansk masseproduksjon og samtidig amerikansk kvalitet. Det var en opphopning av maskiner, de fleste automatiske som laget hver sin av de utallige deler en Hobart piskemaskin besth av. Det var boremaskiner som boret 10-15 huller om gangen, fresere og planeringsmaskiner. Men det som kanskje er minst i øynefallende er de små fine måleinstrumentene ved siden av maskinene som kontrollerer arbeidet. Her gjelder det nøyaktigheter på 1/1000" og mindre Egne støperier lager legeringer, og støper formene, kjemiske og metallografiske laboratorier øver stadig kontroll. Selv motorene lages ved fabrikkene, fra motorblikket som stanses ut og avherdes, til viklingene på statoren Det er billigere å bruke standardmotorer, men en motor til en piskemaskin må ha egenskaper som tar sikte på piskemaskinenes spesielle virkninger, derfor bygger Ho-
bart også motorene selv. Piskemaskinene monteres i se• rier på 10. De nøyaktige deler settes inn med spesialverktøy og fintmerkende måleinstrumenter følger monte• ringen. Det tar ca. 3 dager å sette sammen en serie på 10 maskiner. Men dermed er de ikke ferdige. Piskegry· tene fylles med en spesialdeig med bestemte egenskaper og hver maskin arbeider 4 timer ved hver hastighet før den endelige finish av maskinen finner sted. Så går den ut på markedet. De norske bakerne kjenner på forhånd Hobartmaskinenes egenskaper, så dette er ingen reklame. Det skal bare gi et lite inntrykk av hva der ligger bak uttrykket kvalitet. Hobartverkene har filialer i England, Frankrike, Australia og Brasil. De norske maskinene som er levert etter krigen er kommet fra fa. brikken i Frankrike. Hobart kan synes nokså konservativ når det gjelder utformningen av maskinene. Det er ingen strømlinjer - å tale om iallfall. Men Hobart foretrekker sine gamle utprøvede typer, selv om deres utseende ikke er «moderne». Hobart har forresten brakt en ny piskemaskin på markedet med ca. 140 1 kjele. Kjelen løftes på plass av en hjelpemotor, og maskinen er forsynt med en urbryter som skal garantere jevn bearbeiding.
MESTER BAKEMARGARI N
- Wienervaren som gir et fyldig, ,,saftig" bakverk.
Den riktige heven får De med butterdeigvaren.
DRIV BAKEMARGARIN
Hobartfabrikkene beskjeftiger ca. 2 ooo arbeidere og funksjonærer, hertil kommer et salgsapparat verden rundt som teller ca. 600 og som stadig økes.
I Cleveland, en millionby ved Michigansjøen, holdtes en stor hospitalsutstilling hvor det også var endel bakeriutstyr.
Buffalo - grensebyen til Canada - er vel kjent i vårt land på ,grunn av sine møller, og det mel vi i normale tider får herfra. Møllene maler også kanadisk hvete i sitt eksportmel - ved Lake Erie har den forbindelse også med de kanadiske korndistrikter. Jeg så en av Pillsburys store anlegg i Buffalo. Det er imponerende an• legg, men det var for så vidt en glede å konstatere at våre egne møller nok kan konkurrere når det gjelder moderne an legg. Buffalo-møllene maler mel av høyst forskjellig utmalingsgrad. Topp-patent utmalt til ca. 30 % kan de amerikanske bakere få kjøpe, og også ved å variere kornblandingene har de amerikanske møllene anledning til å levere bakerne akkurat det mel de ønsker til sitt bakverk. En hel del arbeidere på møllen var norske eller av norsk avstamning. Lederen av møllens maskinverksted var en nordmann som var kommet til Amerika for over 40 år siden. Han inviterte meg hjem
i sitt hus ute i en av forstedene, og jeg hadde en riktig hyggelig aften sammen med hans familie som ikke hadde glemt hverken gamlelandet eller dets språk. En nevø av maskinmesteren, var født i Norge og hadde deltatt i krigen i den norske bataljon. Det viste seg forresten at han var bror av cm av mine elever - en av de beste til og med - som jeg i 3 år hadde hatt på lærlingeskolen i Oslo. Verden er ikke stor. Jeg så også et par bakerier i Buffalo, både større og mindre.
Buffalo ligger ikke langt fra Niagarafallene, og jeg fikk se dem i strålende sol. Vi er bortskjemt med fos~ ser i Norge. Allikevel formår Niagara å imponere. De fantastiske vannmassene i forbindelse med en herlig natur med vakre parkanlegg både på kanadisk og amerikansk side er verdt en tur. 93 % av fallene er på kanadisk side - bare 7 % på den amerikanske.
(Forts . )
KOFFERTEN FYLLES
med M-td -IUJ-l(J.,/æ
Jeg vet ikke om mine lesere, som jeg, har denne besettende følelsen av forventning som sangen av hjulene under toget gir. Denne gang var den ennå mer jublende enn noensinne før mens toget snoget seg fram på skinnene til Trondheim, mens jeg lå der i sovevognen og med hver nerve spent på hvilke inntrykk og opplevelser der ventet i de kommende dager og uker. Nå etterpå når jeg igjen sitter bøyet over mitt skrivebord, smyger der seg et litet tilgivende smil omkring munnviken over hvorledes jeg dengang tenkte meg nordlendingene i deres daglige virke, og hvorledes jeg nå har opplevet dem og levet meg inn med dem og deres • forhold. La det være sagt i få ord : Det hele var en opplevelse som jeg ikke for noen pris ville ha unnvært. Jeg har vært på studiereise ikke bare i mitt eget land, men også i mitt eget fag, og denne lærdommen jeg har høstet skulle jeg ønske det var mulig å gi alle de som ville ha bryderiet med å lese dette , men enkelte ganger blir ord fat~ tige mot de rike inntrykkene, og skulle jeg derfor ikke lykkes i å gi inntrykket klart, så vær så snill å skriv det opp at hos meg sitter minnet som forgylt.
Men la oss ikke fortape oss i å meditere over mm mangel på uttrykksevne, men løse billett på tog, på båt, på bil, i fly for atter å ta tog, båt og tog igjen. For slik gikk det for seg.
Mitt første mål var Trondheim hvor jeg hadde noen konferanser bl. a. med vår autoriserte bokholderihjelper i Trøndelag hr. Bjarne Rektorli om kurser og hjelpetjeneste for bakerne der. Og trønderne skal notere seg at de her har fått en mann i sin hjelpetjeneste som de skal være glad for og som villig vil gå inn for sitt arbeid, det er bare for fagets folk å søke ham så snart som mulig.
Om aftenen gikk turen ut til Støren hvortil jeg var invitert til å snakke med bakerne i Orkla og Gauldal om felles problemer. Det var interesse her for å gå med i Landsforeningen og endel innmeldelser fikk jeg med meg videre og resten vil nok også følge i det fotspor som de første nå har trått. Jeg venter på Rostad og co. som ikke v ille svikte den trønderske vane å tenke før de handler , og jeg tror nok jeg ikke vil vente forgjeves.
Det var den 31. august jeg gikk ombord i hurtigrutens «Ragnvald Jarl» for å være med på den lange sjøturen
Øel uluemd
til Vardø. Med en sol som kjærtegnet Domkirkens vakre tårn stod vi ut fjorden, men så hente det innen ganske kort tid at et ullent grått tåketeppe pakket oss inn, slik at kapteinen fant det rådeligst å kaste anker, og der ble vi liggende i 18 timer før vi igjen kunne sette propellen igang, men da var været igjen strålende blått og blank sjø som senere fulgte oss hele veien, tross vi med maskinskader og båvbytte ble 40 timer forsinket til bestemmelsesstedet. Det tok 5 døgn å komme opp til Vardø, men det var en opplevelse av rang å se de forhold og avstander her nord som man aldri har kunnet fatte helt ut ved beskrivelser man har fått. Det er tusenvis av inntrykk av naturens skiftende karakter som betar en sterkt, for her møter det en blanding av ynde og villhet som man ikke opplever noe annet sted jeg har reist i dette landet. Enkelte ganger er fjellformasjonene som gamle tempelruiner, og man tar seg selv i å føle huldereventyrene likesom vokse seg ut av fjellets varierende figurer, for så like sterkt skifter naturen plutselig over i smilende ynde som en sørlandsk vik eller vestlandsk fjordarm.
Alt her nord dreier seg om fisk og arbeidet med fisken. Alle fiskeskøytene med livet ombord der er et så uvant og fengslende syn for en sørlandsk landkrabbe at man benytter enhver anledning til å få fatt i detaljene. A se det slik som havnen i Hammerfest med en skog av master hvor båtene ligger så tett at man kan gå som på stuegulvet over hele havneområdet er imponerende. og storslagent. Men alle medaljer har en bakside , og her er det de krigsherjede stedene og dem er det dessverre mange av, og derfor føler man at heroppe mot det kalde ishavet, smelter ens hjerte fullstendig for de vanskeligheter som befolkningen har å kjempe med, og de er hverken få eller små.
Det er kanskje tidlig å uttale seg om hvorledes byene her nord vil bli når gjenoppbygningen engang blir ferdig for nå er det en kaotisk blanding av brakker og moderne hus blandet med hauger av brukte og ubrukte materialer, som man kan tenke seg et nybyggerliv i Klondy;:x. Men mon tro om man ikke har vært litt vel radikale med bruk av linjal og funksjonalisme på bekostning av stedenes egenartede karakter. Dette å uniformere hus på større områder kan enkelte ganger virke svært fantasiløst, og satt opp mot naturen som ikke har bekymret seg med å lage to fjellformasjoner like, så har for øyets nytelse naturen vært en helt overlegen arkitekt, og ikke bare arkitekt, men en strålende regissør særlig i de vakre aftentimer hvor Nordlyset enkelte ganger hang som grønne gardiner som vaiet og rullet for en svak vind over en høy mørk himmel, mens vi passerte kjente profiler som Torghatten, De syv søstre, Lofotveggen og andre fra prospektkort kjente motiver, men som er så uendelig meget vakrere i naturlig format.
178
På grunn av et båtbytte måtte jeg vandre på dekk en natt, men for en natt her oppe i Polarnattens favn, med alle de betagende farger og lysvirkninger, man ønsket nesten at den ikke ville slippe og gå over i dag igjen. Mitt første møtested var Vardø som er et trøstesløst syn etter krigsherjingene. Brakkenes gråhet virker meget sterkt på en, og man spør seg selv hvorledes det har vært mulig for befolkningen å oppholde livet i så værhart terreng under slik elendige boligforhold, uten kjellere under husene og med tynne bordvegger som knapt kan ha holdt kulden og den stadige vinden ute. Men lynnet man møter hos menneskene her er sympatisk, åpne og med tillit forteller man meg om forholdene, vanskelighetene og glederne man har og den som vil har meget å lære, for tross alt er det lykkelige mennesker i sitt slit og arbeide med tro på framtiden. Det er nybyggerlivets forventninger om lykkelige dager som speiler seg i ordene og ansiktene, og man blir gla selv.
Bakermester Ørnulf Rønning har vært min gode fe ved hele planleggingen av turen her nord, og er også en like sympatisk og elskverdig vert som setter meg inn i alt jeg ønsker å vite. Selvfølgelig hadde jeg gått alvorlig dukken på beregning av avstander her nord og innbudt folk fra Berlevåg, Gamvik o. I. hit, men nå oppJaget jeg
I. C. Piene &Sen A/s
Trondheim
at de p. gr. a. hurtigrutens ujevne anløp ville brukt 4 døgn for å møte meg i Vardø, så det ville blitt rene påskelukking for dem, så dessverre måtte jeg avstå fra å hilse på dem personlig og nøye meg med brevformen.
Det er en ting som er interessant i Vardø sett med håndverksinteressen. Bare et fag bærer ruinene spor av og det er bakerfaget, for imellom ruinene ser man tre steder rustne eltemaskiner og eltekar som forteller at her har flittige hender bakt det daglige brød til byens befolkning. Dessverre hadde jeg ikke noe fotografiapparat som kunne gi leserne dette interessante billede.
Det er sannsynlig verdens nordligste bussr'.lte som førte meg videre til Vadsø, som er kommet endd lenger med gjenoppbygningen enn sin østlige nabo, og hvor også noen bakerier er kommet over i permanente hus Det er i det hele tatt interessant å se hvor utmerket bakerne har forstått å løse oppgaven med sine nye og fullt moderne verksteder, hvor alle sanitære hensyn er tatt, og hvor elektriske bakerovner har tatt over etter gamle vedovner. Men skulle noen ett er dette få lyst til å bygge om på andre kanter av landet så vil jeg gjerne ha sagt fra at billig blir det ikke.
Også Kirkenes er preget av sterkt forsert gjenoppbygning, og vil sikkert være det sted som først har gjennomført denne. Det eneste som kunne konkurrere i aktivitet her var den politiske agitasjon foran valget, for den var meget intens med både Hambro , Øksnevad og kommunistene.
Hvis noen av mine lesere i framtiden skulle ønske seg en nordlandstur så vil man sikkert finne en slik tur helt bekvemt med det nye hurtigruteskipet «Erling Jarl» som jeg nå kom ombord i på turen tilbake til Honningsvåg. Det er et meget elegant skip , og holder maten fra denne jomfruturen sin standard så må den som er på slankekur sterkt advares.
I Honningsvåg og Hammerfest som jeg nå besøkte stiftet jeg bekjentskap med de tyske feltovner som bakerne her ennå benytter. Det er blitt fortalt meg at de med den mangelfulle isolasjon de har tar 21/z time å fyre opp og at steketiden på brød blir over 1 time, og da kan man selv regne ut hvor kostbar den blir i bruk her hvor ved må skaffes langveisfra. På alle disse stedene har mestrene vanskelig for å skaffe svenner i konkurranse med gjenoppbyggingen og husvanskelighetene, så her må mestrene arbeide fra 1 2 til 16 timer pr. dag skal de tilfredsstille behovet for bakervarer på stedet. Og en ting man ikke skal glemme er at her kan der komme inn på havnen fiskeflåter på tusener av båter soin trenger mat og meget mat, og da går det nok døgnet rundt i bakeriet for å skaffe nok av brød.
I Hammerfest bor blant andre kjekke fagutøvere en mann som jeg gjerne ville presentere for min lesekrets. Han heter H. Sandberg og han og hans vakre frue er det
hjerteligste vertskap som kan tenkes, jeg er stor takk skyldig for all den vennlighet disse to og deres lille sønn viste meg, men det skal jeg skrive privat om. Det jeg gjerne ville fortelle er Sandbergs egen beretning om hvorledes fo.rholdene i Hammerfest var da han kom til~ bake etter evakueringen, og jeg skulle ønske jeg evnet å bruke hans egne enkle ord , for det ble så selvfølgelig slik.
«Jeg kom tilbake i august 1945 og alt var ~vidd av unntatt et eneste hus og det var kapellet. Det var ialt 14 mennesker som kom hit på det tidspunkt. D et første vi gjorde var å begynne å sanke sammen mursten til ovnen fra ruinene, som vi deretter murte selv. Blokken smidde vi også selv med jern vi fant ( den ble deretter , sa han. Den var flott for jeg har selv sett den.). Så fikk vi ved hjelp av sand isolert ovnen så noenlunde. Frontplaten og noen luker hadde vi fått skaffet tilveie. Da ovnen var ferdig samlet vi sammen bordbiter og snekret en kasse rundt ovnen som ble til verkstedet, og i det ene hjørnet snekret vi opp to køyer som ble vårt hjem den første tiden. Her bodde vi og arbeidet, annet ble det ikke tid til. Jeg hadde fullskjegg den gang, sa han med et smil. Vann måtte vi h e nte ute og vekt eid e vi ikke så alt gikk på slump . Alt må tte bæres for transportmidler fantes ikke, selv lemmene til barakken da de kom måtte vi bære på ryggen. Men det komiske var at i dette bakeriet bakte vi med førstekl asses amerikansk hvet e patentmel. Det komiske i mots e tningen moret ham. Gjær hadde de funnet i form av noe tysk tørrgjær.
Det skulle vel ikke være nødvendig å gi noen nærmere beskrivelse av denne karen. Det var meget hart liv og salt sjø han kunne berette om. Nå er han igang med å bygge nytt bakeri , og han har tydelig studert grundig hvorledes det skal bli mest mulig praktisk, d e t var tydelig på de tegninger han viste meg.
Han er neppe den eneste som har tatt slikt løft for hele Nord-Norge ga det samme bilde ved hjemkomsten og jeg har fått et bilde fra en som synes å ha hatt like kummerlige forhold i Mehamn som ligger like ved Nordkapp, som tydelig forteller at bakningsforholdene fra juli 1945 til februar 1946 ikke var særlig lette som leserne selv vil se av bildet på omstående side.
En ting har jeg gått lett henover og det er hotellforholdene her nord. De var enkelte steder mer enn slette, men med tilpasningsevne finner man seg i alt en stund. Det er derfor befriende å komme til Alta Gjestgiveri som er en av Statens Gjestgiverier langs Nord-Norgebussen. Jeg kom dit etter en frisk sjøtur gjennom den vakre Altafjorden og traff sammen med bakerne fra Bosekop , og Elvebakken til et hyggelig møte. Dette var det siste i Finnmark fylke og ga til resultat at av fylkets 42 bakerier er det nå bare 10 som ikke er medlemmer i Landsforeningen, men at disse følger de 32's gode eksempel er
Sc hjo / be rgs B ak eri , M eh ,1m 11
jeg
ikke i tvil om. Vårt tilbud har de fått så det er bare å skrive under så er den sak iorden.
Jeg har møtt problemer og vanskeligheter som det delvis ikke har stått i min makt å løse, og de få jeg har fått hjelpe til med å løse , monner dessverre så litet, men jeg er lykkelig over å kunne si at jeg er blitt glad i alle dem jeg møtte og mer villig enn noensinne til å yte all den hjelp de har bruk for fra vårt kontor.
Fra Alta gikk, for første gang på 16 dager, turen over land, og opplevelsen var kanskje nettopp derfor ,å meget større enn hva jeg ellers forestiller meg med en biltur.
Jeg ble nemlig for første gang lurt av ruteinnskrenkninger, og den buss som skulle vært betrodd min dyrebare person fant det ikke opportunt å avgå fra Alta før neste dag, hvilket for meg betød ødeleggelsen av hele programmet. Men den som engang er født under en heldig stjerne kapitulerer ikke for slike bagateller. Hellet, min følgesvenn på alle reiser hittil, svek ikke i det avgjørende øyeblikk, og redningen dennegang fremstillet seg i skikkelse av en elskverdig inspektør for et livsforsikringsselskap som med sin privatbil var klar til å starte for Tromsø etter middagen, og elskverdig tilbød meg en plass i sin bil. Jeg gad se den som i en slik situasjon ikke øyeblikkelig hadde akseptert tilbudet uten noen beskjedenhet, jeg innrømmer at jeg direkte var begjærlig , og sa tusen takk.
Det er en naturrikdom av helt vidunderlig karakter som utfolder seg på turen ned til Olderdalen, med vakre små gårdsbruk langs veien, og vakre fjelloverganger, sær-
lig i Kvenangsfjellene. Fargespillet nå på høsten som allerede var igang her, gir enkelte steder vidda i et lappeteppe av farger, spillende fra sterkt rødt til gult og brunt mot fjellenes grå sten og svarte stup, og over dette sneens og isens hvite til blå og grønne sjatteringer på toppene. Når man kommer ned til Lyngen med de vakre Lyngfjellene som bakgrunn , synes man at man er lukket inne i et lite paradis, hvor bekymringer naturlig ikke hører hj e mme. Hele strekning en langs veien er brent av tyskern e, men her var gjenoppbygningen så nær gjennomført at det er få spor igjen.
Vi overnattet i Olderdalen og etter ferje over til Lyngseidet fortsatte vi neste dag fram til Tromsø. Denne er som bekjent en by med en lang gate og en snebre i h ver ende , men mellom disse snebreene møter man verdens hyggeligste og villigste vertskap. I denne byen finnes også det virkelige Kranes konditori, som tar seg uendelig meget mere moderne ut her enn i de scener man fikk se i Cora Sandels skuespill, og sammenligning har man anledning til for under glassplatene på bordene finnes scenebilder fra teaterstykket. En morsom og helt enestående ide.
Her i Nordens Paris har man mange man har noe å snakke med om, og tiden fram til jeg neste morgen skulle ombord i flyet til Trondheim, blir i det snaueste laget, så en får skrive av på nattesøvnen , og håpe at ligningsmyndighetene godtar for engangs skyld. Det er da også et bevis for den moderne samferdselsteknikk når man kan forlate Tromsø kl. 7 om morgenen for samme aften å
holde avtalt møte på Levanger. Avstanden er nær 100 mil.
A gjøre et forsøk på å beskrive en flytur ovc'!r denne vakre ·kyststrekningen i strålende sol og stille vær ligger vel over mine evner. Det er så eiendommelig å sitte der 1.800 meter over sjøen og under seg ha et panorama av øyer og fjell som glitrer i solskinnet, at man blir stum av beundring for dette landets egenart. Her har man
Norge i plastisk kart som forteller at det er meget stein i dette landet og bare de få hus og dyrkede marker virker gjestfrie, men linjespillet i dette panoramaet er så mykt og vennlig at man frydes ved bildet og er glad man bor i et slikt vakkert land, og særlig så høyt hevet over bekymringene som ellers spiller inn i vurderingen.
Den siste biten fra Hommelvika går med tog til Levanger hvor vi fikk et hyggelig møte. Dessverre var det lørdagskveld og ikke alle de som jeg hadde ønsket kunne derfor komme til byen, men de som ikke hadde anledning skal få noen ord fra meg i posten som skal røpe hvilken baktanke jeg hadde med å møte dem De som møtte ble med i Landsforeningen.
Allerede søndag morgen dro jeg videre til Steinkjer, hvor jeg benyttet resten av søndagen til å fullføre endel arbeide jeg hadde ugjort, og å se litt på dette va!.;re steds gjenoppbygning og særegenheter. Det kan ikke herske tvil om at Steinkjer blir en av de vakreste steder i landet etter gjenoppbygningen med både elegante og vakre hus. Det man sikkert kommer til å savne er det utslag av ekte trønderhumør som man nå møter på der det er sjanse for å la den få uttrykk Som f. eks. et sted hvor der bare står en trapp igjen av et hus. Den peker meningsløst opp i luften en meter, og på murve rket kan man med tydelige bokstaver lese innskripsjonen «Vær vennlig ta heisen». Det er flere slike, men da jeg går ut fra at det er ettertrykk forbudt på disse vittighetsutgaver må jeg henvise interesserte til å lese resten på åstedet. Dette kan jeg trygt gjøre for man vil finne et meget godt og moderne hotell her, og sikkert ellers bli glad o~er å møte stedets hyggelige bakermestre Jeg besøkte nemlig endel av dem på neste dags formiddag, og jeg er meget imponert over hva jeg der så. Det mest moderne er vel Hilmar Olsens bakeri, som nettopp er tatt i bruk og som jeg trygt kan anbefale å ~tudere for alle dem som har planer om å legge ivei med et mønsterbakeri. Her var lyse og rommelige arbeidsrom, og veggbekledningen var plastikkplater som virker meget tiltalende og som jeg håper vil vise seg å være holdbare til slikt bruk. Også Hegdahls bakeri som ble bygget allerede i 1942 er meget flott og er verd et besøk, mens andre ennå ikke er kommet over i permanente hus.
Vi hadde et møte og en hyggelig aften sammen, og ble vel forlikte tross jeg, som senior i laget Reidar Olsen uttrykte det, hadde en «baktanke» som måtte tilfredsstil-
les, og som man ikke bare føyet meg i med et smil, men tydelig ga uttrykk for at de var direkte glad for å kunne føye meg i. Det var muntre og hyggelige folk, som hadde evnen til å se alvoret i sakene, og de var villige til å ta initiativet for å få istand et Nord-Trøndelags bakermesterlaug, som også Levanger og senere Namsos også var interessert i ble stiftet.
Jeg kom til Namsos så sent at jeg ikke fikk tid til å se særlig meget av stedet før vi møttes til møte der, hvor også nå bakerne er samlet med i BLF.
På disse tre møter i Nord-Trøndelag ble det alle steder små konferansemøter med opp til 10-12 deltagere Det er en riktig hyggelig form for møter idet man kommer i kontakt med alle og får lære å kjenne alle personlig, og mitt inntrykk er at der i dette fylke er mange tiltalende yrkesutøvere og interesserte organisasjonsfolk som sikkert vil gå positivt inn for sin oppgave. Som alle andre gjenreisningsdistrikter er det også her meget vanskelig med svenner , og her er det så mange tilflyttede bygningsarbeidere at sukkerkvotene blir svært små og man savner sommerens sukkertillegg, ,å vi · får håpe at Forsyningsdepartementet ikke drøyer for lenge med å bedre bakerienes sukkerkvoter igjen.
Nå skulle jeg fortsette turen fram til siste etappe på reisen og målet var Narvik hvor Nord-Norge sammenslutningen i dagene 24. og 2 5. september skulle holde sitt årsmøte og hvor jeg skulle ha gleden av å få være med. Det ble to døgns reise med en liten lokalbåt som het «Bolga». Båten var ganske visst stor nok for meg og bagasjen, men kahytten hadde innstillet seg på at jeg var slank og takket være det lykkedes det oss å komme overens, når bare jeg var føyelig nok til å gå ut når jeg skulle snu. Det var en vakker morgen da vi dampet avsted under Svartisen, og turen gir et herlig bilde av hvorledes Nord-Norge kan smile vennlig mellom den barske og harde natur, og alle stedene man anløper er navner man en gang i sine skoledager sikkert har hørt men aldri kjent som annet enn navner på et kart.
Vi dampet inn til Narvik havn, hvor bare noen få skipsvrak forteller om de store slag som foregikk der i 1940. Byen er jo Malmbolagets utskipningsby for malmen fra Kiruna og det er et imponerende kaianlegg som møter ens øye som entreen til en vennlig og vakker by.
Det ble en opplevelse å være med på de møter og fester som Narvikbakerne hadde arrangert her, og som er referert i egen artikkel i bladet, men mine r ent personlige inntrykk må jeg få lov å ta med her, for det er virkelig festglede og møteglede av stort format man møter her. Man føler seg så aldeles usigelig velkommen i denne kretsen av kjekke og muntre Nord-Norge -bakere. Det er slett ingen spøk av en reise mange må foreta for å komme med på dette møtet, men villig har de reist
I I I I I +og smidig
margarin
- det må man ha for å få en godt utkjevlet deig.
KONDITORI margarin er en smidig r~llevare som gjør bakverket lett og gir god hev
TELEGRAMAD R., •BAK EPALS,
BAKER- OG KONDITORARTIKLER
TELEF ON , 69 3067
BANK, BERG ENS PRIVATBANK
Herr Bakermester!
Kriseproduktenes tid er heldigvis forbi På en rekke områder er i tiden efter krigen nye og bedre produkter bragt på markedet.
PALTEX bakefettblanding kavringekstrakt er ett av dem.
Den avviker fra det gamle tilvante, både i smak og struktur. Den er da også bygget opp på et helt annet grunnlag.
Vi har nu så mange rosende uttalelser om dens kvalitet og baketekniske egenskaper at vi føler oss på sikker grunn Våre egne forsøk viser også at den står fullt på høyde med det beste av det gamle Hert i 1 kommer at den har så meget større anvendelsesområde, da den jo inneholder langt mere fett enn de tidligere tilvante typer kavringekstrakt. I nær sagt alle gjærdeiger, inkl us i ve wienerbrød, i formkaker og endelig i småkaker har den vist egenskaper som langt overgår andre vanlige fettyper.
PALTEX bakefettblanding kavringekstrakt er med sitt egenartede innhold arbeidsbesparende. De får hurtigere deigmodning og raskere og enklere oppvekt. Prisen, som er betinget av kvaliteten, gir full kompensasjon i øket deigutbytte. Dessuten sparer De inn betydelige kvanta av Deres kostbare sukker.
Forsøk vår PALTEX bakefettblanding kavringekstrakt i forhold som oppgitt i våre resepter
God bakst!
Ærbødigst
A/ S PAL S
i 2 til 3 døgn for å være med, og med er de alle med liv og sjel. Her er det en levende interesse for alle spørsmål, og morsomt og intelligent føres diskusjoner og samtaler mann og mann imellom og ved møtene. Man er ikke mere glad i subsidieordningen her enn alle andre steder, kanskje mere aggressivt innstillet, og det kan man forstå, men når sammenhengen blir forklart så finner man forståelse for Hovedstyrets linje og forhandlinger på dette punkt.
Det ble meget fest og stor fest, og sanger og tal er sitter meg ennå i blodet, og ikke minst sekretær Methis fremførelse av prologen ved hovedmiddagen. Dessverre vet jeg ikke hvem forfatteren var, men den gode ide den var bygget over og den stilistiske formsans den ga uttrykk for frister meg til å gjengi slutningsordene som lød slik:
Me n venner, i yrket vi kjenner til motgang og vanske r.
Tiden tar ikke på oss med hender i silkehansker.
Og vi vil jo også trygge det som er vårt og bygge vårt h11s på en klippe.
Men det klarer ingen alene/ Den som seg selv stiller ene t itt festet må slippe.
0 g derfor det gjelder at standen bet yr langt mere enn mannen.
F or samhold i yrke gir styrke.
Med slike ord kan en fest gå igang i den rette stemning og det ble det i videste forstand, hvor 70 ansikter strålte om kapp i smil og glede over å få være sammen, alle kappes om å hygge for hverandre, og det er vanskelig i en slik forsamling å trekke fram et enkelt navn Men jeg faller for fristelsen til å presentere en av deltagerne for alle dem som ikke har hatt fornøyelsen av å kjenne en ekte nord-norsk baker :
Han heter Moland og er fra Henningsvær, et litet sted ute i Lofoten. Han er det gladeste gla' menneske jeg har truffet. Hele ansiktet stråler av godhet og humør, og det viser han også i fullt mon. Han er slagferdig og kjapp i replikken og så åpenhjertig og vennlig at han tar en fullstendig med storm. Han opptrer sikkert og rolig uten å stikke seg fram og er møtets clou som muntrasjonsråd, og hans taler og bemerkninger får forsamlingen til å vri seg i latter , og så sier han med likesom hele sin veldige korpus: «Jeg har gledd meg i mange måneder til å møtes med d<"re alle her», og slik fyller han likesom hele salen med solskinn. Hvor et slikt menneske gjør godt, det er nesten synd at bare 300 mennesker der han bor skal nyte godt av ham til daglig.
0SLO
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Stormlabor»
BAKERIARTIKLER
Spesiafilel:
Han sluttet med å si meg at jeg måtte skrive slik som jeg hadde oppfattet Nord-Norge, og kan jeg igrunnen gjøre det bedre enn å smile tilbake slik som Nord-Norge gjennom denne reisemåned smilte til meg. Vennlighet, åpenhet og gjestfrihet midt i harde arbeidsvilkår møtte meg over alt, og derfor sier jeg deg Moland og alle de andre jeg møtte på min vei. Dere tok mitt hjerte og mitt sinn med den storm som jeg vet kan rase over landsdelen, men som jeg ikke møtte fra værets side.
Det ble 50 nye medlemmer som fant veien til vårt samarbeide, og sikkert vil flere følge etter slik at vi kan sveise den ringen av samhold som de siste fire linjene av festprologen så treffende ga uttrykk for.
Meget har jeg lært av denne reisen og meget fortoner seg nå anderledes enn jeg tenkte meg da jeg forlot Oslo, men det som trer sterkest fram er den beundring jeg nærer for det arbeide som utføres innen standen der nord, og i denne beundring er hver enkelt deltager, både de jeg møtte og de som jeg bare vet arbeider med samme glede og intensitet. Derfor slutter jeg med en takk for den mottagelse jeg fikk på alle steder jeg besøkte og de personlige vennskap jeg fikk anledning til å slutte i denne avslutning av min første reise-epoke.
