Utgitt av Bakermestr enes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
R!E o:A K TØ R : I N G E N I Ø R L E I F LARS E N - Te k n o I o g i s k I n s t i t u tt, Os I 0
Postadresse : Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD: SUBSIDIENE PA SUKKJER OG FETT - REGULBRINGEN AV SUKKER OG FETT TIL BAKERIENE - KJØLETEKJWKlK I BAKERYRI~ET - KREM - VI PRE:SENTERBR - DE NORD-NOR:SKE BAKERMESTRE GAR INN I BAKERMESTRENES LANDSFORENINGPERSONALIA - GIPFEuENS HISTORIE - BAKER.ASTMA - M. M.
SUBSIDIENE " pa s1Akker og
BNUMMER 10 OKTOBER 1948
akerne og konditorene har hittil kunnet kjøpe subsidiert sukker og fett til sin produksjon. Det har selvfølgelig vært forutsetningen at bakerne og konditorene i sine kalkyler skal regne med de pr isa de virkelig !betaler for sine råvarer, og su.bsidene har derfor gjort sit t ril at bakverk kan selges b-illig til publikum. D et er riktig at den økning av subsidiene som ible foretatt r. juni ikke medførte noen nedsettelse av prisene på bakverk, men det var forutsett og Prisdirektoratet tok også straks sine foribehold om en eller annen kompensasjon for de økede subsidier på bekostning av bakerne. ,Da kalkyler i denne tiden dessverre teller mindre for Prisdirektoratet hadde bakerne ibare å stille seg avventende. Pri sdirckoratet er ennu ikke ferdig med gjennomgåelsen av bakerienes regnskaper for 1947, og det var meningen å ta spørsmålet om su!bsidiene opp i forbindelse med de tiltak som skal treffes når regnskapsgjennomgåelsen er ferdig. Visse tegn t ydet på at man kunne vente seg noe av hvert, bl. a. Pri sdirektoratet s uttalelse i anledning Daglbladets perfide angrep på bakerne som puttet subsidiene i sin egen lomme. Bomlben er nu sprunget. Prisdirektoratet !har besluttet at bakerne for framtiden ikke skal nyte godt av sub sidiene på sukker og fett. Etter det foreliggende forslag skal bakerne !betale en avgift på det sukker og fett de anvender i sin produksjon motsvarende subsidiene som er beregnet til kr. o. 7 5 pr. kg. sukker og kr. r. r 5 pr. kg. fett. Det samlede årlige beløp som bakerne ska l betale vil beløpe seg til ca. 9 millioner kroner. Beløp et skal gå t il Prisdirektoratets alminnelige prisreguler-ingsfond, og Norges Colonialgrossisters Foribund, Importutvalget, skal føre kontroll med avgiftens beregning og innbetaling etter nærmer e bestemmelser som fastsettes av Pri sdirektoratet. Det er meni ngen at ordningen skal tre i kraft fra 1. nov. i år. Spørsmålet blir nu hva bakerne skal få igjen for de beløp de blir nødt til å innbetale. Det gje lder jo ikke her bare den økning som ble subsidiene
l{ eg ul e rin ge n av s ukk e r o g f e tt til bak e ri e n e .
Reguleringen av sukker og fettildelingen til _ bakerier og konditorier har laget store bølgerstørre enn man i grunnen hadde ventet. Man kan selvfølgelig forstå a t det i denn e tiden er ergerlig å f å si ne tildelinger av de varer som i første rekke er betingelsen for lønnsomheten i bakerfaget redusert - på den annen side er det høyst ulheldig at denne misnøyen gir seg utslag i avisskriverier ~lik som det er gjort. Forholdet er nemlig det at det ikke er forutsetningen at det skal være no en reduksjon av den samlede tildeling av sukker og fett til bakerier og konditorier. Det som er skjedd er en u tjevning og foranledni n gen til denne utjevnmgcn er anmodninger fra bakerne selv.
Da ibrødrasjoneringen ble i nnført i 1940 måtre det treffes en ordning for tildelingen av sukker og fett til bakeriene. D e t var da to veier å gå. En t en
til del pr. r. juni iår, men det gjelder også de subsidier bakerne har kalk u lert med i sine kalkyler. Bakermes t renes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening har i den anledning vært i kontakt med Pr is direktoratet og nye forhandlinger vil ,bli opptatt. Bakermestrenes Landsforening s hovedstyre vil dess u ten be1h andle spørsmålet på si tt møte den r. og 2. se p tember. Ingen kan forutsi hvordan
Prisdirektoratet vil stille seg, men det er ingen grunn til å se optimistisk på sa ken. Det vil sikkert lbli et n y tt grunnsk u dd mot baker- og konditoryrkets løn n so mihe t
D e t er beklagelig a t det ikke en gang kan bli ro om prisfastse ttelsen i baker- og konditoryrket. Yrkene lever faktisk p å randen av en vulkan, og ingen kan si !hvor det bærer hen Yrkene frem stiller ma n ge forskjellige varer, og lønnsomhe t en ved fremstillingen har i de senere år fl u tuert. Og da fo rh oldene i de for s kjellige landsdeler kan være forskjell ige vil også lønnsomheten av yrkene på de forskjellige steder i vårt land variere gan ske sterkt
å ti ldele be drift ene en fast kvote av suk ker og fc,t !bereg n e t p å forbruket i 19 3 9. Eller å t ildele suk ker og fett i fo r hold til om se tn ing etter pro se nt sa t ser Iberegnet på forholdet mellom forlbruket av sukker, fett og mel i 1939. Den første ordningen er den enkleste, men når den siste ble valgt så var det for å gi bakerne muli ghet for å få øket sin sukker og fett- t ildeling, når de samtidig ø k e t sin om se tning. Det ville jo også være det mest rettferdige I tidens løp ble dis se pro sentsa t se ne redu sert etter so m forsyningssituasjonen gjorde det nødvendi 5 De ssverre ble ikke denne reduk sjonen allt id helt jevn idet det ofte i forbindelse me d reduksjonene ble fortsatt mak sim umsprosentsatser, med det resultat at foriholdet ble forskjøvet for endel bedrifte rs vedkommende. Da prosentsatsene så øket igjen etter krigen ble det ikke tatt !hensyn til at reduk-
med de restriksjoner so m stadig settes i verk. Det kan derfor også være forståelig at regnskapsres u lta t ene kan va r iere så sterkt at det !blir mege t vanskelig på grunnlag av disse å skaffe seg grunnlag for ensartede prisfa stsettelser. Noen bakere tjener godt - det er disse som først og fremst int eres se rer våre myndi gheter, men det vil skape den største urettferd ighet om d isses regnskaper alene legges til grunn for restr iksj oner. En t ing er sikkert. En stor del av landets bakerier vil bli meget hårdt rammet ved den inndragning av su'bsidiene som nu settes i verk, og for disse kan tils t an de n bli katastrofal hvis de ikke på en eller· annen måte får del i det prisutjevning sfo nd som inndragni n ge n skal tilgodese. Re sultat et av restriksjonene vil også p å andre måter ha følger so m etterihånde n spring ~r i øynene. Våre forsyningsmyndi~ he t er ser bl. a. med bekymring på at hvetelbakverk mere og mere fortrenger rugbrød et. Det kan blant annet få betenkelige valutamessige konsekvenser. Men det vil vi komme tilibake til ved en senere anledning.
Stortingsgaten 28
sjonene delvis 1hadde vært ujevne, og derved kom systemet tildels ut av balanse.
Da rasjoneringen på kaker ble oppihevet i 1945 måtte den fremtidige tildelingen foregå på grunnlag av forbruket i de siste måneder kakerasjoneringen ennu var i kraft. Dette grunnlaget kan disku teres. Det er klart at forbruket i tre måneder kan gi et feilaktig inntrykk av forbruket i !hele året. En må imidlertid ta i betraktning at krigen var slutt bare få måneder før, og det ville skape større uregelmessig/heter i tildelingen om noen av krigsmånedene var tatt med. Departementet var klar over at grunnlaget kunne være urettferdig for endel bedrifter og det lble derfor gitt anledning til å få tildelingene forandret når det ble fremlagt oppgaver som viste at dette var !berettiget. D epartementet har !hat et voldsomt arbeide siden nyttår 1946 for å tilfredsstille bakerne på dette punkt Det resu lt erte da også i at den samlede fett- og sukkertildelingen, som var forutsatt å være Konstant, langsom steg. I de over tusen søknader Departementet har fått fra bakere og konditorer i denne tid blir det i et meget stort antall søknader vist til at ordningen er urettferdig fordi :bakere i andre distrikter, eller i samme distrikt, har 1høyere tildelinger enn søkerne. At dette delvis var tilfelle
var Departementet merksam på, men en kviet seg for å gjøre noen forandringer i tildelingene når disse skjedde på grunnlag av gjeldende regler. Verre var det at forsyningsnemnder landet rundt på egen hånd foretok reguleringer som kunne bidra til at fordelingssystemet brøt helt sammen. Det hendte at nystartede bedrifter fikk 5-600 kg sukker pr. måned i distrikter hvor høyeste tildelinger til eksisterende bakerier lå på fjerdeparten av denne tildeling Det !ble også bak departementets rygg foretatt reguleringer som i høy grad var tilfeldi ge og skapte splid og misnøye bakeriene imellom. Det kan heller ikke nektes at mange av de forhøyelser Departementet selv foretok rble gjort på grunnlag av 1ppgaver fra bakerier som ikke stemte med de faktiske forhold. Misnøyen lble etterhånden så stor at det måtte foretas reguleringer. Før disse reguleringer ble foretatt fikk fyllene anledning til selv å komme med forslag til reguleringer for bakerier og konditorier innen fylket. Opprinnelig var det meningen at fylkene også skulle regne med det kvantum av sukker og fett som de da disponerte til !bakerier og konditorier. Da dette imidlertid ikke viste seg mulig, fordi enkelte fylkers tildeling lå meget lavt i forfuold til andre, har D epar tementet ved gjennomgåelsen av forslagene fra fylkene ikke
Den smidigste konsistens
Den s t ørste he v e-evne
Den beste bakermarga rin ster oåre kunder 0111
strengt holdt seg til det , kvantum sukker og fett som før stod til disposisjon.
Det er heller ikke alle som klager over reguleringene. Formannen i bakermesterforeningen i en av våre større !byer uttaler således til pressen:
«at fordelingen av disse varer alltid har vært en kilde til misnøye, og at problemet er så komplisert at det er vanskelig å uttale seg om det har vært begått noen urettferdiglheter.
Den samlede kvoten av sukker, mel og fett til !bakerne i hele landet er uforandret. Det er ikke tatt et kilo fra den. Men det er foretatt en forandring av fordelingen av denne kvoten. Enkelte som tidligere hadde store tildelinger, har nå måttet gi en del av dem fra seg til fordel for dem som tidligere hadde mindre. - Det er klart at dette ikke kan gjøres uten at det blir misnøye.
Det er konditorvarene som gir fortjeneste for bakerne. Brødprisene er så lave at bakingen nesten går på tap. Prisdirektoratet har innsett dette og gitt bakerne gode priser for kaker. Når så bakingen av konditorvarer for mange må innskrenkes så sterkt, kan det bety at de må si opp folk. Men her er det jo mange som har fått øket kvoten tilsvarende, og disse kan da ta inn flere, så i det hele skulle det ikke lbety noen forandring.»
Departementet medddeler ellers:
«Etter den foretatte hovedregulering av bakerikvotene har direktoratet mottatt en rekke klager
fra bedrifor som mener seg forfordelt. Direktoratet lhar ikke funnet' å kunne ta noe endelig standpunkt til de foreliggende klager.
,En har derfor funnet det riktigs tå oversende samtlige klager til de respektive fylkesforsyningsnemnder samtidig som en har bedt om at det blir utarlbeidet en sluttinnstilling for reguleringen i samråd med nemndene og forsyningsinspektørene. For noen av fylkene har en allerede mottatt forslag til sluttreguleringen og fra de resterende fylker venter en at innstillingene vil være direktoratet i hende i første halvdel av november.
Når det så er tatt standpunkt til forslagene fra de respektive fylkesforsyningsnemnder, finner en ikke at det kan være grunn til at det settes i gang ytterl igere reguleringstiltak på grunnlag av klager som måtte komme inn etter at fylkene har gjort seg ferdig med den sluttinnstillingen som nå forberedes.
'En synes nå i betraktning av alt arlbeide som er nedlagt på dette område at en kan ha grunn til å vente at det blir skapt mer ro omkring kvotefordelingen.»
Reguleringen er ennu ikke avsluttet. En har derfor i øyeblikket ikke full oversikt over den samlede tildeling av sukker og fett før etter reguleringen. Det lhar imidlertid vært departementets forutsetning at den samlede tildeling av sukker og fett til bakeriene ikke skal være mindre enn før. Det er altså ikke no en nedskjæring som er tilsiktet - bare en mere rettferdig fordeling. L. L.
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
av: A.S JOHAN C MARTE NS & CO., Bergen
, ...
Fremstilles
Tidligere F. C. B a l li ng & Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner 416356 42742 0
Kolonialvarer
Mel , Bakeriartikler en gros
KJØLETEKNIKK I BAKERYRI( ET .
Alle stoffer, som :har vært del av planter eller dyr og som ikke ihar vært u tsatt for konservering eller behandlinger som lhar medført gjennomgripende forandringer i stoffenes kjemiske oppbygging, vil være utsatt for spaltningsprosesser som løser dem opp i enkle oppløselige forbindelser som kan opp t as av jorden. For alle slike stoffer gjelder sentensen : «Til jord skal du blive». Oppløsningen av disse stoffene foregår ved !hjelp av såkalte ensymer, som dels finnes i stoffene selv, og dels i mikroorganismer - gjær og lbakterier, som of te kan formere seg meget raskt i det organiske stoffet og derved indirekte medvirke til dets spaltning. D isse ensymene hvis virksomhet i alminneliglhet er i høy grad temperaturbestem te nyttiggjør naturen seg for å bringe av veien avfallsstoffer. Men nesket u tnytter dem f. eks ved øllbrygging, og også ved baking hvor de har stor lbetydning for modningen av deigene R eguleringen av ensymenes virksomhet foregår altså ved regulering av temperaturen, og selv om kjøling h er har mindre .betydning enn direkte op p varmning som er enklere enn kjøling, så anvendes dog kjøling i stor utstrekning i ar\beidsprosesser som beror på ensymvirkning, f. eks. i bryggeriene. Men den moderne kjøleteknikks største oppgave ligger i å !hemme e ll er stanse de ensymatiske prosessene slik at halv- eller helfalbrikata kan oppbevares i lengre tid. Kjølingens oppgave 1her er imidlertid ikke lbare å stanse prosessene, men også å gjøre produktene like gode og like anvendelige etter som før avkjølingen For å hemme en ensymprosess kan det være tilstrekkelig -å avkjøle et stoff til o - + 5 ° C. For helt å stoppe ensymprosessene må en ha !betydelig lavere temperaturer og her er det dypkjølingen har sin største betydning.
Ved å :hemme ensymenes virkning i en deig, !herunder også gjærens virksomihet, ved å tholde deigene kalde, oppnår man at deigen kan ligge foJholdsvis lenge. D ette vi l særlig ha betydning ved oppslag av f. eks. wiener'brød eller småbrød, som slås opp om ettermiddagen den ene dag, settes i kjlernm , og stekes av neste dag Slik avkjøling, særlig av wienerbrød, praktiseres jo av en rekke lbake ier. Temperaturen i slike deiger skal holdes så lavt nede at gjæring og ensymvirksom'het bare så vidt kan -sies å være .i gang, f. eks. ved 6- 8 ° C. •Det lønner seg i alminnelighet ikke å holde lavere temperatur. For det første fordi en da trenger lengere tid til å raske bakverket opp o m morgenen, for det annet fordi en for lav temperatur kan svekke gjæren, og for det tredje fordi deigemnene ved lavere temperatur har lettere for å skorpe seg og tørre ut. Den tørrende virkning av den avkjølte luften har i det hele vært et prdblem ved nattlbaking av wieneribrød. Særlig når luften skal oppvarmes igjen gjør dens tørrende virkn•ing seg gjeldende Det går nemlig an å anvende kjøleskapet til samtidig raskeskap, ved å -slå kjøleaggregatet av i passende tid før stekingen og deretter varme det opp med varmeelementer. D ette kan gjøres /helt au tomatisk ved termostater eller u rbry t ere. Det forutsetter imid lertid at skapet samtidig med oppvarmingen tilsettes fuk t iglhet, slik at den oppvarmede luften i skapet etter hvert mettes med fuktig!het utenfra slik at den ikke tar fuktiglheten fra bakverket. Det fin nes flere patenter på slik oppvarming ibl. a. et som ti lhører disponent Olle Erikson og ingeniør Lind. H er foregår nedkjøling og oppvarming med sirkulerende l u ftmasser, som avkjøles, oppvarmes, og tilsettes foktigihet i luftkanalen før de blåses inn i skapet.
Avkjøling av deiger ellers vil bero på om det er gjærende deiger eller deiger som ska l !heves på annen må te. Ved gjærende deiger blir forholdene stort sett som anført for wienenbrød, men for andre deiger, som skal opplbevares i lengere tid, er det mere aktuelt med dypfrysing, d. v. s. å kjøle ned deigene til temperaturer på mello m -:- 20 og -:- 3 0 °
C. Det siste har særlig slått igjennom i Amerika i de siste årene. Her fin nes en rekke bakerier og fabrikker som lager bakverket ferdig i deigform, ofte pyntet og fylt, nedkjølt og innpakket i delikate pakninger. Fabrikantene ihar utsalg med containers hvor slike nedkjølte deiger kan oppbevares i noen tid . Særlig payer, som er en s1ags nasjonalrett i Amerika, selges i dypfrosset stand som deig, og ih u smødrenes arbeide består bare i å _ tine det hele opp og steke det i egen ovn. D erved tilfredsstilles den noksom kjente husmo r stolt:lhet over å h a bakt kaken selv, et p sykologisk moment som sikkert 'har !bidratt til å stimulere salget av disse produkter i første omgang i hvert fall. Forsøk har vist at slike avkjølte deiger kan holde seg i 2 - 3 uker uten at kvaliteten i vesentlig grad forringes. Etter ca. 20 dager oppstår det imidlertid of te usmak i slikt avkjølet ibakverk Det ser forresten nu ut til at salget av dypfrosne deiger i Amerika ska l st agnere. Fabrikantene har øyensynlig spent ibuen noe for 'høyt, og konk u rransen har selvfølgelig også gjort seg sterkt gjeldende . H ertil kommer at avkjølingen fordyrer varen ganske betraktelig, og det stilles større krav til råvarenes kvalitet enn for varer som bakes ferdige. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at handelen med dy p frosne kaker i deigform har vært en døgnflue som forsvinner . Når -den omsetningstoppen som • er beti nget av interessen for alle nye varer etter hå n den er kuttet ned, blir det sikkert en jevnere omsetning av disse produktene i fremtiden.
Nedkjølingen av ferdigibakt tbakverk som skal opp\bevares i lengere tid beror på andre forhold I et stekt lbakverk er nemlig ensymene destruert, og slike prosesser kan da bare oppstå igjen ved brødinfeksjon, ved insekter, mugg, sopp eller bakterier, som går til angrep på bakverket utenfra Derimot er det en kjensgjerning at bakverk bare kan holde seg ferskt - d. v. s. i den tilstand puiblik u m helst vil' iha det - i en forholdsvis kort tid. Denne forandringen i bakverkets karakter - som svenske ne n u kaller «åldring» og som på norsk vel bør kalles eldning » - :har andre årsaker enn ensymprosessene, det er fysikalske eller kolloidkjemiske prosesser, som det har vist seg også er avhengig av oppbevaringstemperaturen. Hovedbe-
HufferJeig
Det er faktisk blitt et «knep»
å bruke KONDITORI margarin t i l fremst i lling av butterdeig .
KONDITORI margarinen tilfredsstiller nettopp de spes ielle krav som st i lles t il en v i rkel ig vellykket bakst på dette området .
En ypperlig, allsid ig bakermargarin .
•
SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate I 1, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
s tanddelen i ethvert bakverk er stivelse som i det ferdige bakverk foreligger i forklistret form som grøt. Ved en prosess som kalles retrogradasjon !har stivelsen den egenskap at den gir fra seg endel av det vann den har tatt opp under forklistringen. Grøten i bakverket blir derved tørr og dette virker på bakverket. Det avgivne vann fra stivelsen suges lett opp bl. a. av den mindre vannlholdige skorpen, og denne mister derved sin sprøhet. Brødet b lir gammelt . Nu har det vist seg at denne prosess er i høy grad a vhe ngig av temperaturen. Brød so m f. eks. holdes lagret ved en temperatur av ikke under 5o O holder seg ferskt. Ulemp en ved oppbevaring av brød ved så høy temperatur er at brødet tørker, hvis. en ikke kan eliminere dette ved å oppbevare brødet i tett pakning, og faren for en infeksjon av brødet er meget stor ved slik oppbevaring. Oppibevaring ved ca. 0° er den u1heldigst mulige !hvis man legger an på å holde brødet ferskt. Det er bevist at oppbevaring av brødet ved temperatur på -:-20 ° eller lavere bevarer brødets ferske tilstand, d. v. s. at stivelse sgrøten ikke avgir vann. En oppbevaring av brødet i dypfrosset tilstand skulle derfor være anb.::falelsesverdig. Ved avkjøling av brødet til tempe-
~'fOR.MS " .-i-.
C!) CHEM .JABORATO RI U M O SL O
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Tele gr.adr.: «Stormlabor»
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilef:
ESSENSER
ratur under 0° må en imidlertid passere det farlige temperaturområde ved o O så vel ved nedkjølingen som ved opptiningen, og dette skaper de største prolblemer ved slik oppbevaring. Det er nødvendig at dette temperaturintervall passeres så hurtig som mulig hvis. brødet ikke skal rekke å lbli «gammelt». Problemet er forholdsvis lett å løse ved mindre bakverk som er lett å kjøle av og lett å • varme opp. Dypfrysing av wienerbrød i stekt tilstand gir således meget gode resultater. Ved større bakverk derimot, !hvor det alltid v il ta lengere tid både for avkjøling og oppvarming er det verre. Det lar seg løse forholdsvi s lett for avkjølingens vedkommende, hvis man har et kjøleaggregat av tilstrekkelig størrelse, men det er ikke så enkelt for opptiningens vedkommende. En stor hjelp vil opptining ved varme oppstått ved ultrakorte bølger være i dette tilfelle, og slike opptiningsanordninger er i bruk i Amerika, men vesentlig for opptining av spesialvarer. Anlegg som skal tine opp større mengder brød vil på det nuværende tidspunkt falle uforholdsmessig dyre. En har imidlertid bakerovnen som gode opptiningsanlegg, men det forutsetter en ekstra skyving og utkasting av brødet. Denne metode brukes, og er også prøvet i Norge
med meget godt resultat for loff s vedkommende. Loff som kan være bakt et par dager i forveien og dypfrosset, gir et fullstendig ferskt inntrykk når det kommer ut av ovnen etter opptiningen.
Også dypfrosset 'bakverk ihar en tendens til å tørke. Dette er Uiheldig for bakverket vil da lettere «el de s» når det skal oppbevares videre etter opptiningen. «Eldingen» vil nemlig være avhengig av det totale vanninnhold i lbakverket. For å morvirke dette lhar en forsøkt å oppbevare brødet etter nedkjølingen i tette bokser, men dette skaffer adskillig mer arlbeide med brødet som rimelig kan være. Et !hollandsk patent som er blitt meg~t utnyttet går ut p'å å forstøve vann over brødets overflate. Dette vil fryse til en tynd ishinne som holder fuktiglheten i nne i brødet og også forhindrer en for sterk fordampning av va nnet under opptiningen i bakerovnen.
Et annet problem i forbindelse med dypfrysing av !brød er brødets smak, særlig hvis brødet har vært avkjølet i lengere tid. I alt brød vil det umidde llb art etter stekingen være kullsyre som etter ,hånden diffunderer ut av bakverket og erstattes med luft. Denne kullsyren er medbestemmende niår det gjelder smaken av ferskt bakverk. Det
vil derfor være en fordel om man kan beholde mest mulig av kullsyren inne i brødet, og den glasering med vann som ovenfor er nevnt vil kunne gjøre dette mulig. Oppbevaring i en kullsyreatmosf ære vil også være en fordel. Det er gjort forsøk med avkjøling av brød i kullsyreis, og dette vil være en meget 'hensiktsmessig behandling fordi brødene da blir liggende i en kullsyreatmosfære, men det blir dyrt når en som forsøk viser må bruke 15 kg. kullsyreis til nedkjøling av 600 kg. hrød, selv om en kombinerer det med e t vanlig maskinelt fryseanlegg.
Et stort spørsmål i det hele når det gjelder dypfrysing av brød er prisspørsmålet. D et er selvfølgelig ikke billig å dypfry se brød, og den ekstrn manipuler ing som må foretas ved opptiningen virker også fordyrende. På den annen side vil en dypfrysing av en mindre del av bakningen som skal 'bringes ut tidligere om morgenen muligens kunne b i dræ til en bedre utnyttel se av aribeids1kraf ten og skaffe bakeren en good-will som kan 1ha den største betydning for hans omsetning. Det er slike betraktninger som man i dag må gjøre seg for å slå fast om en dypfrysing av brød egner seg for forretningen som 'helh et D et er heller ikke 1 73
En nor sk eksportartikkel
ELTEMASKIN ER
200-3 50--600 kg. deig.
Alle vet at rug og hvete skal eltes forskjellig, men det er bare denne maskin som gjør det: Streve deiger presses, strekkes og bearibeide,s kraftig.
Korte deiger iblandes, luftes og ibdhandles skånsomt.
Konstruksjonen er ,patentert av oss i Norge og en rekke andre l and.
Levering: 3 måneder.
E n norsk eksportartikkel
PISKEMASKINER
20-40-80 liter.
Våre piskemaskiner står meget høyt bå de med hensyn til konstruksjon, kvalitet og arbeidsmåte.
Rustfri kjeler og verktøy. Patentert.
Levering: 3 måneder.
På grunn av vår store og rasjonaliser te produksjon er prisene meget rimelige.
Forespørsler 'besvares omgående.
~iL WIENERBRØD
150 gr Kavringekstrakt (smeltet)
50 » Farin
5 » Salt
100 • Gjær
Cardemomme
1 liter melk
400 gr Rullemarg (E)
Løs, kold deig, gir et sprøtt wienerbrød. Eliminerer den seighet som ofte blir resultat av en mager deig
KA VRINGEKSTRAKT
Sparer fett og sukk e r Pris kr. 1.45 pr. kg cif.
PILESTREDET 75 c - OSLO
TELEFON 69 30 6 7
umulig med den utvikling kjøleteknikken i våre dager gjennomgår, og med en tilsvarende utvikling av oppibevaring ved kortbølger, at dypfrysingen også av stort bakverk vil bli en faktor av den st ørste betydning for bakeryrket en gang i fremtiden.
-k rem .
D et norske landbruk 'har sitt eget departement
D et er nokså rimelig sett i forthold til vår hjemfo;e produksjon av landbruksvarer som trenger all den støtte som med rimelig/het kan gis av våre offentlige myndi~heter. Men av og til har man et bestemt .inntrykk av at denne støt ten t il landbruket lhar utviklet seg til noe av et kompleks hos de myndig1heter som steller med disse ting; man står faktisk av og til overfor beslutninger og tiltak som smaker av !hysteri, og som - hvis det skal fortsette i sa m me sp or som hittil - vil skape motsetningsforhold mellom vår næringsmiddelsindustri og vårt landlbruk. Om det blir landlbruket som til syvende og sist vil 'høste fordeler av slike motsetningsforihold tør være et annet spørsmål.
D et er nylig falt en høyesterettsdom i en sak
60 °/o tiillegg på margarinanvi.sninger. 24 kg kavringekstrakt på 15 kgs margarinanvisninger.
vedrørende Landlbruksdepartementet som !har krav på en viss oppmerksomhet. En fabrikant av kunstfløte - eller som margarinloven betegner det fettemulsjon ...:.. ihadde i sin reklame anvendt Kittelse:1s kjente tegning av Smørbukk, denne festlige fete gutten fra et av våre mest kjente eventyr . I e:1 annonse hadde vedkommende firma også brukt hetegnelsen «kremfløte» men hare for å presisere at ·dets produkt ikke var kremfløte. Det oppiskede produkt 'ble dess u ten i annonsene betegnet som «krem». N u lhar vår Margarinlov meget strenge bestemmelser når det gjelder betegnelsen av produkter som kan tenkes å konkurrere med smør eller fløte. Selv om det for allverden er en kjensgjerning at det er ersta t ningsprodukter for smør eller fløte, må disse :betegnelser på ingen måte anvendes eller settes i forlbindelse på noensomihelst måte med margarin eller fettemulsjoner. At disse erstatningsstoffer har så stor betydning for vårt kosvhold at de neppe kan tenkes foruten, og at aksjonen mot dem derfor må sies å være nokså forfeilet, ligger åpent i dagen. Men aksjonen gir seg stadig nye utslag, og i grunnen forbauset det ingen at Landbruksdepartementet anmeldte det omhandlede firma fordi det anvendte Smø.t1bukkfiguren som sitt vare -
Mere enn 500
norske
bakerier
fører i dag sitt bokholderi etter DawesSmi bh-Sivertsens system
Fr a 500 bakerier kan man i dag f å ree'1le samme n lignbare kalkyler og regn• s kaper som over.for myndighetene gir besk,j,ed om yrkets lønnsomhet.
Fra nyttår
må alle bakere gå over fil delte system.
Det er lettvint, praktisk og oversiktlig.
Systemet komplett omfatter:
Hovedbok , kassadagbok , dagssalgslister , kalkulasjonsblanketter og produksjonsbok. P roduksjonsbok - som man i henhold til P risdirektoratets bestem• meise er fonpliktet Ul å føre - kan fåes særskilt.
Bestillinger av produksjonsbøke r bør foretas samlet innen de enkelte laug. Derved spares forsendelsesutgifter. Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
merke, fordi det hadde nevnt ordet kremfløte i en annonse, og fordi det i samme annonse brukte betegnelsen « krem» for den oppiskede fettemulsjon. Samtidig sendte Landlbruksdeparte~entet anmeldelsestrusler til andre firmaer som bl. a. brukte !betegnelsen krem i lignende annonser.
Saken gikk ti l !byretten. Firmaet ble blankt frifunne t , og retten fant det 'heller ikke strafflbart at firmaet 'hadde benyttet «kremfløte» i den for.bindelse det var brukt i vedkommende annonse. Det siste var ikke høyesterett enig i. Det er forbudt å bruke «kremfløte» i hvilkensomihelst foroindelse i reklame for margarin eller fettemulsjoner. Høyesterett kunne imidlertid ikke gå med på Landbruksdepa rtementets fortolkning av Smørbukk-figuren som stridende mot margarinloven. D et ville også føre til vidtrekkende konsekvenser om dette skulle vært tilfelle. Men så vidtrekkende er ikke den norske margarinloven ennu Av særlig stor interesse er det i m idle rt id at høyestere t t nu har slått fast at betegnelsen «krem» er en konsistensbetegnelse som ikke kan tas til inntekt utel u kkende for produ kter frems t illet av melk og fløte. Betegnelsen krem i annonser for margarin eller kunstfløte strider ikke mot margarinloven. D et er gledelig 4t det endelig en gang er skapt klar!het på dette område, og det er også ,gledelig at det endelig en gang er satt en stopper for melkeprod u sen t enes filologiske spissfindigheter i ly av margarinloven. Det bør jo også være visse grenser.
Vi presenterer:
Bakermestrenes Landsforening går inn i en ny periode i sin tilværelse. Den er atter blitt eneste landsforening for bakermestrene i Norge, og alt tegner til at det blir en lykkelig periode den går imøte. D en ledes også av menn som rhar sine koUegers tillit, og de fleste er trenet i det artbeide de går inn i gjennom årelang deltagelse i arbeidet for bakernes in t eresser. Bakermestrenes Landsforening får stadig flere nye medlemmer. Det er særlig disse vi tar sikte på når vi i en rekke nummer fremover skal presentere de menn som nu sitter i Landsforeningens styre, og som skal ivareta den samlede bakerstands interesser i de nærmest kommende år.
PAPIRHANDEL
DRONN I NGENSGATE 1 6
TELEFON 427151 - OS LO
Det faller oss naturlig denne gang ikke å begynne med Landsforeni n gens nuværende formann, men med Hovedstyrets seniorBakermester Fridthjof Martens.
Fridt!hjof Martens er født i Bergen den 8 november I 88 8 H ans far var en av Landsforeningens
stiftere, Nicolay Manens. Fridthjof Manens er nu seniorsjef i det land skjente bakerfirma Ditlef Mar-
Bakermester Fridthjof Martens.
tens A }S i Bergen, landets største bakerihedrif t som !har vært i familien Manens eie i snart 200 år.
dannelse både som baker og som forretningsmann. I sin ungdom arbeidet han bl. a. hos den verdenskjente professor M. P. Neumann ved Institutt for Backerei i Berlin, og i sin bok, Brotgetreide und Brot - også kalt «lb akerlbiibelen» - nevner Neumann 2 ganget F. Martens navn. I årene som siden har gått lhar /han også vært fagmannen, med et inngående kjennskap til bakningen og bakningens teknikk. Hans store moderne ibedrif t gir det beste bevis for det. Samtidig er 'han en fremragende administrator og ihans veldrevne bedrift er også preget av det. Den er idag ikke alene et .stort !bakeri og konditori, men nyter også som kjeksfalbrikk og makaronifalbrikk ry for sine utme rkede produkter
Det er imidlertid først og fremst som organisasjonsmann de norske bakere har lært å verdsette Fridtlhjof Martens. Han tok tidlig opp også den arven fra sin far, først i Bergen !hvor 1han i mange år satt som styremedlem og formann i Bergens Bakermesterforening, og styremedlem i Bergens Håndverks og Industriforening. I 1932 ble han medlem av hovedstyret i Bakermestrenes Landsforening og i Fridtihjof Martens :har fått en førsteklasses ut-
KREVER LITE SUKKER NU
PAL SIN KOSTER 1.50 PR. KG.
PA L SI N er slik laget fra oss, at den gir fagmannen mulighet for å gi kremen individuell karakter.
PAL SIN tar opp melk og vaniljekrem
P A L S I N i iskrem gir en delikat, glatt og frisk is
PAL S I N er bakteriologisk ualminnelig ren
PILESTREDET 75 c - OSLO - TELEFON 693067
~o.m.mi.rjo.næcec Landet avec /
DE NORD-NORSKE BAKERMESTRE GÅR
INN I BAKERMESTRENES LANDSF OR EN ING
Nordnorges bakeri- og konditoridrivendes Sammens.lutning holdt sitt første årsmøte i Tromsø i dagene 18. og 19. se ptemb er. Tromsø Bakerlaug arrangerte fredag 17. en biltur til Bardu for møtedeltagerne, som da allerede ihadde innfunnet seg på grunn av ruteordningen. Det ble servert frokost på Rund!haugen Turistlhotell. - Derfra bilte man til Bardufoss, hvor rrian spiste middag.
Møtet ble satt lørdag formiddag og ledet av formannen, lbakermester Andersen, Harstad. Formannen refererte dagsordenen. Sammenslutningen består av 62 medlemmer og av disse var møtt fram 42, fra Boµø i sør t il Berlevåg og Båtsfjord i nord. Det ible sendt hilsningstelegram til Bakermestrenes Landssammenslutning. Møtet drøftet en rekke faglige spørsmål, og det lble foretatt valg på nytt styre. Resultatet ble gjenvalg for samtlige. Styret lbestår, foruten formannen, av bakermestrene Karl Jolhnsen, Harstad, viseformann, Fjelldal, Borkenes, Odd Sandberg, Svolvær og H. Nøstmyr, Tromsø.
I ettermiddagsmøtet deltok også nestformannen i Landsforeningen, bakermester Holte, San def jord, som holdt et or ien terende foredrag om en rekke aktuelle spørs m ål. 'Etter foredraget besluttet mø-
19 34 ble han Landsforeningens formann, et verv som U1an frasa seg allerede i 19 3 8. Men dermed var !han ikke ferdig med arbeidet i Bakerme s trenes Landsforening. Han fortsatte som ihovedstyremedlem, og er fremdeles - uten forkleinelse for noen annen - den mest aktive i Landsforeningens :hovedstyre; Hans relativt korte formannstid ble innledningen t il en ny epoke i Bakermestrenes Landsfor ,en ings historie. Han aktiviserte foreningsarbeidet, tok ·opp en rekke nye saker - vi nevner fellesreklame for brød og spørsmålet om ensartede kalkyler for bakeryrket - og skapte ved sine forhandlinger med de offentlige myndiglheter en respekt for bakeryrket som det - rett frem sagtof te ihadde skortet på. Han lot aldri en sak falle før den var grundig utredet og ført fram til et resultat. Som senere !hovedstyremedlem har han fortsatt sin aktive innsats for bakeryrket. Da Landsforeningens formann i 1941 ble avsatt av nasistene ble Fridt!hjof Martens primu s motor i det arbeide som måtte utføres for !bakernes interesser på
tet enstemmig at den nordnorske sammenslutning melder seg inn i Landsforeningen. Dagen ble avsluttet med en vellykket soupe for .møtedeltagerne med damer.
Søndag lble det arrangert tur med D / ~ «Tromsø» til vrake t av «Tirpitz», og etterpå 'ble det servert middag på Skattøra restaurant for deltagerne med damer. Taler ble 'holdt av bl. a. Nøstmyr, Andersen og Holte og det ,ble referert !hilsningstelegrammer, bl. a. fra landsforeningen ved formannen, bakermester Arnt Hansen, Oslo. Det ble rettet en spesiell takk til arrangementskomiteen for den gode mottagelse og det ypperlige arrangement.
Foreningssekretær fra starten i desember 1947 ihar vært Bjarne Methi. Medlemstallet var da 16, og det skyldes særlig hans ilherdige arbeid at det i dag er kommet opp i 62.
Herr redak tør.
I forbindelse med ovenstående kortfattede referat vil jeg gjerne få tilføye noen mere personlige tb-emerkninger :
Den moderne teknikk muliggjør jo at en Nord-
tross av d e n nasistiske overledelse, og ihan bærer en stor del av æren for at de norske 'bakere kom såvid t godt igjennom den alvorlige krise i vår historie som kr ig en ble. Han fortsetter i Hovedstyret etter krigen og har også siden krigen vært medlem av Arbeidsutvalget som dets drivende kraft.
D e t er også på hans initiativ og først og fremst på grunnlag av hans arbeide at Bakermestrenes Landsforening fra nyttår er blitt samlingspunktet for alle landets bakere, og den tilslutning Landsforeningen har fått er det beste bevis på at tidspunktet nu også var det rette. Det er også en tilfredsstillelse å vite at Fridtihjof Manens sitter i Hovedstyret i denne for bakerorganisasjone n så viktige tid.
Fridthjof Manens er medlem av centralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening. Han har også gjort en aktiv innsats i Norges Håndverkerforbund, bl. a. som m ed lem av centralstyret, og på siste generalmøte ble ihan tildelt Håndverkerforbundets ærestegn for sitt virke for håndverksstanden.
W@\!~@o\hlffi@®~~~ _._S_ c, ,,.
med den nye t . fettsmak D ypen p ERLE fettem I . en tett f u sion 10 rakteristisk og e, yldige konsiste - 0 % fri for perlig egnet b odgJør p ER LE fettem lnsen er særlig kak a e tri g u s1on · . resne kunder er arnering og ifyllin , ny '.ype ypemulsjons ave samstemmige om d g Selv vare mest Oppblandet /egenhet både hva k va~ n nye p ERLE fect4 liter ferdig ~:osket gir 1 kilo PE•~ec og smak angår. BARE K sse. LE fettemulsjon
R. 1.65 PR · KILO netto fob Oslo
Fra møtet i Tromsø 18. september.
norges-tur i dag er en relativt !hurtig og lettvint affære, idet man kan sette seg i den flygende !hurtigrute i Oslo om morgenen og være i Tromsø ved middagstider, og for meg som «sørlending» var turen nordover en strålende opplevelse. Det var oppmuntrende å se den store interesse våre kolleger der nord viste sin organisasjon. Mange !hadde reist i flere døgn for å kunne være med på årsmøtet. Og en viktig detalj ved arrangementet
la jeg med glede merke til. De hadde nesten alle som en sine fruer med. I bakerfaget som i bondeyrket avlh.enger jo i høy grad et vellykket resultat av samaribeidet mellom mann og hustru, derfor fortjener også :bakermesterfruene i like stor grad den oppmuntring som en slik sammenkomst er.
Det var til årsmøtet oppsatt et stort program som 1ble !hurtig og greit avviklet under formannen og sekretærens ledelse. For meg var det jo en
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN
Strømrasjonering
t il v i nt er en
o gså
I
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/ S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Pin bo f 1ex.
spesiell glede å se den enstemmige oppslutning om Bakermestrenes Landsforeni ng og vi hilser Nordnorges representanter, herr K. Krane, Tomsø, og !herr ibakermester Andersen, Hastad, velkommen i vårt 'hovedstyre.
For øvrig fikk jeg et levende inntrykk av at også våre kolleger i Nord-Norge ihadde benyttet de forholdsvis gode konjunkturer for faget i krigsårene til å reparere og modernisere sine bedrifter. De besøk jeg fikk anledning til å avlegge i noen av Tromsø's baker- og konditorverksteder viste også at de stod fullt på !høyde med bedriftene i Sør-Norge. I forbindelse med årsmøtet hadde arrangørene fått istand en rekke festarrangementer, som tjener Tromsø Bakerlaug ved oldermanneh, herr H. Nøstmyr, og festkomiteens formann, lherr Aage Nygaard til stor ære. Til slutt vil jeg gjerne få sende alle mine nye venner i Nord-Norge en !hjertelig 'hilsen med takk for hyggelig samvær.
Victor H. Holte.
Bak e rm ester H el ge Giml e 60 å r .
Statens Høstutstilling .i Oslo lukker i disse dage r . En hel del debutanter 1har det også vært i år, vesentlig ganske unge kunstners p irer, som ved antagelse som utstillere på denne vår viktigste årlige kunstutstilling har fått den endelige innvielse til kunsten, og stemplet som kunstnere. · Enkelte av de!bu t antene er også modne mennesker, og som eldste delbutant finner vi en kjent bakermester fra Oslo, hakermester Helge Gimle. Vi !har jo visst at Gimle 'har kunstneriske interesser. Han har som ihobby i mange år drevet modellering, men tidligere ikke stillet ut. Nu har han imidlertid ddbutert og
hans deib utartbei de Dagros - en praktfull kuvakte berettiget oppmerksomhet.
Vi nevnte at Helge Gimle ikke hørte til de yngste debutanter Han fyller nemlig den 4. novemlber 60 år, og vi 1bringer 'ham også av den grunn vår hjertelige hy Idest.
Helge Gimle er født på Østre Toten, men utlært i Oslo hvor 'han tok svenneprøve i 1907 Fra 1913 -1934 drev Gimle eget bakeri på Toten og var samtidig i årene 1927-1935 !bakermester i N. Joihansens bakeri i Oslo Den r. januar r 9 3 5 startet han sitt eget bakeri i Oslo, og dette har han drevet fram til et av de største i Oslo.
Bakermester Gimle har også andre interesser enn sitt yrke og sin kunst. Han har vært en ivrig idrettsmann, og høstet adskillige premie r, først og fremst som skiløper. I Oslo Bakerlaug har han alltid vært et meget interessert med lem og sitter for tiden i foreningens styre.
Vi bringer 'ham vår beste lykkønskning i forbindelse med 60-årsdagen - og ddbuten.
Conditorm es ter Hu go Tobiassen 65 år
Conditormestrenes Landsforenings formann, conditormester Hugo Tobiassen, er 65 år den 23. november, og vi 'bringer ham også en !hil sen fra d et nær!beslektede bakeryrket.
Conditormester Tobiassen har i en årrekke eiet og drevet det kjente Halvorsens Conditori, hvi s renomme han har ført videre til ære for sin stand, og til glede for sine mange kunder som på «Halvorsen» alltid har fått tilfredsstillet si n hang til gode kaker.
Det er imidlertid som organisasjonsmann condi -
Moss
tormester Tdbiassen vil bli husket når conditoryrkets historie skal skrives. Han har i mange år vært primus motor i Conditormestrenes Landsforening og Oslo Conditorlaug. I en årrekke var han Oslolaugets oldermann, og i 1946 etterfulgte han Trygve Reimers som Landsforeningens formann. I særlig grad har Hugo Tolbiassen interessert seg for konditormestrenes fagiblad. Han grunnla Norsk Conditortidende og er fremdeles bladets dyktige forretningsfører . Adskillige artikler i bladet stamm er fra hans hånd Han 'har foretatt en rekke utenlandsreiser og hans beretninger fra disse reiser har of te vært særlig leseverdige. I sin korrespondanse med Jerem ias har 'han som Rasmus lagt store evner for dagen som petitjournalist.
Vi sender lham de ibeste lykkønskninger til 651årsdagen .
Gipfelens historie
I år 1 529 drog Sultan Soliman Il mot Wien for å erobre denne skanse for kristendommen. Befolknmgen forsvarte lbyen med 'heltemodig offervilje,
SØREN ISVALD
Etablert 1906
anbefaler sin prima GJÆR
og tyrkerne kunne tross mange blodige angrep på byens murer ikke tiltvinge seg adgang. Til sist tok de sin tilflukt til et helt nyt kampmiddel. De gravde en lang underjordisk gang under muren og et stykke inn i /byen, og ved enden av denne gang anibrakte de en større kr~ttladning. Ved sprengning av denne skulle hele Wien sprenges i luften og !herigjennem skaffes adgang for angriperne, som deretter ville oversvømme og underleg ge seg hele det øvrige Europa. Sagnet forteller og vel også med noen rett, at det var en bakerlærling som oppdaget og avverget den planlagt e sprengning.
Det fortelles at den takknemlige keiser, da tyrkerne etter deres mislykkede plan var drevet på flukt, erklærte bakerne som byen Wiens redningsmenn og ga der derfor retten til å føre « dobbeltørnen av det hellige romerske rike» i deres fane. Det var en rettig!het, som ellers var forlbe'holdt adelen. Dagen for begivenheten ible siden feiret hvert år, og i året 1628 bestemte keiser Karl den femte, at på minnedagen som skulle finne sted 2. påskedag, !hadde bakerne lov til å bære kårde, hvilket ellers også var et adels-privilegium. Ofte sendte
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros Kjemisk laboratorium Krydderimølle
Alle slags bakeri~ og Konditorimakiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
RÅDHUSGATEN 4 OSLO
TELEFON 420128-414282
Dampkjeler, elektriske og unnerfyrte. Baker~ og Konditorovner Verktøy etc.
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSANDS .
CENTRALBORD TELEFON 4010
keiseren dem den nevn te dag e n større pengegave, so m i tilslutning til gjeldende regler ble omsatt i drikkevarer i herlberget .
I år 1683 sto t yrkerne som bekjent p å ny foran Wi ens porte, og nu d reiede det seg om den st ore avg jørelse om morgen landene eller aftenlandene sk ulle herske. Ke iseren flyktet og overlot omsorgen med forsvaret til .borgerne. Bakerne beslutte t da at de i forning sk u lle sørge for brød til så vel hæren som til d e si vilie 'borgere, og des su t en st illet de 2 5 o mann til rådig'het for forsvare t
D isse 2 5 o bakere deltok i kamp en på det me st
KJELL BUGGE AIS
KARL 12te s G T . 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
(]3akePætt- 0-lJ :XØ-ndiuuiu
brød . I tyrkernes fa ne hadde man observe rt me rket : en halvmåne, og denne form fikk det ny e bakverk På den m åte oppstod e tter Peter W e ndlers ide , G ipfelen. På den 'her nevnte tid ble navn et uttalt: Kipfel.
H vem av oss tenk er p å n år vi vå r gipfel til kaffen at det var bakernes tapperhet og P eter Wendlers oppf innsom1het, som dannet begynnelsen til det kje nt e bakverk.
Bakerastma
ut satte sted, p å bymuren ved Molker- und Love!- Fra U.S.A. meddeles a t et legemiddel so m skal Bastei. H er fant bakerne s ha uptm ann, Adam Loth , være 7 5 pro sent effektivt mot høyfeber, as tma , 1ie!tedøden den 17. august neslefeber og andre sykdom mer so m skyldes over-
Da Wien den 12 septem!ber 1683 ble unnsatt, følsom:het, snart vil bli brakt på mark ed et i U.S.A. flyktet tyrkerne og e tterlot et uhyre lager av krigs - Kjemikerne har i lang tid st ud ert disse merkelige materiell, ja, selv deres skattk amm er, som beroed e syk d ommers årsaker De fant ut at høyfober, astm a i leire n, lot de i st ikken, men mellom alt krigslby tt l!t og lig nend e lidelser skyldes et meget sammens att fan te s e n hel del sekker med grønne bø nn er i, som stoff, som finnes i alle legemets vev. D e tte stoff ingen viste hva sk ulle brukes t il. En polakk, Kol- som kalle s H istamin , er av livsvi kt ig betydning. schitzky, som 'h add e vært i Tyrk iet, ba om disse For stor avsondring av H is t amin i det menneskelige sek kene, og da han hadde ytet forsvare t store tje- legeme komlbinert med en manglende evne t i l å nester, ble bønnene overla tt ham. Sekkene inne- danne antistoffer forårsaker de symptomer, som holdt kaffebønner, og med disse grunnla polakken kjenne s av alle astma - og 'høyfeber p asienter. Det d et førs te kaffehus i Wien, og dette er en nu å finne f inne s e n symer som virker som a nt is toffer, men og heter stadig Kafe Ko ls c'hitzky. Den nye drikk en hel del av dem 'har in gen virkning p å viss e typer fikk hurtig et stort publ ikum, og fra W ie n har d e menne ske r. D et nye legem iddel Benadryl sies å berø mte Wiener-Kaffehu se gå tt sin seiersgang over avbøte denne mangel. De foreløpige forsøk viser, ihele verden. T il kaffen hørte der imid ler tid brød at de t er effektiv t i fra 6 5 til 7 5 pst. av ihøyfelberav !hvetemel, og en Wiener -bakermester, Peter t ilfeller Tallet e r litt mindre for astma, men til Wendle r, fikk da den ide som erindring om Wiens gjengjeld !bar legem idlet gitt ennu bedre resultater redni n g fra tyrkerveldet å i nn føre et n y tt kaffe-. ved lbelhandli n g a v neslefober.
Kun sti ge sø tstoffer
Forsyningssituasjonen er fremdeles slik at bruken av kunstige søtningsstoffer er nødvendig i mange !bakerier for å drøye sukkeret. I alminnelighet ~r bruken av kunstige søtningsstoff er ikke tillatt i !baker- og konditorvarer, men den dispensasjon fra Næringsmiddelloven som lble gitt under krigen gjelder fremdeles. Kunstige søtningsstoffer kan derfor anvendes i 1bakverk. Det er 'bare en betingelse loven setter - at bruken av kunstige søtningsstoHer deklareres. Vi er av helsemyndighetene anmod.et om å innskjerpe dette. Det er forbudt å bruke kunstige søtningsstoffer hvis det ikke i utsalgene 1henger en plakat som gjør kundene oppmerksom på at det i bakverket «!brukes sukker og kunstig søtstoff.» Hvis denne plakat ikke finnes risikerer bakeren politianmeldelse og straff.
BAKER,MESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING
BAKER MESTRENE;S LANDSFORENING
OSLO BAKERLAUG
Sekretær : O.r.sakifører H. Børresen, Hieronymus Heyerdarhlsgt. 1. IV, Oslo Telefon 410523.
BAKERI OVNER
Erikson-Långs finsk / svenske ovner som 'har oppnådd en enestående popularitet i våre • naboland og ellers på kontinentet, bygges nu her i landet. Stor 'besparelse i brenselsutgifter, kort fyringstid. Fabelaktig rnagasineringsevne. Bygges for ved, kull eller torv kombinert eller lbare elektrisk. Ovnene er patenterte for Norge.
Priser og alle opplysninger ved de stedlige representanter eller 1hos. generalrepresentanten.
LARS W, ONSTAD
Tlf. 44 13 18 Eckersberggt. 5 1, Oslo
'Regnskaper og brødpriser.
En!hver næringsdrivende er pålagt å føre nøyaktige regnskaper. Regnskapene danner også grunnlaget for prislberegningene, kalkylene. Brødprisene idag følger ikke kalkylene. Men det betyr ikke at kalkylene av den grunn er overflødige. De er nu mere nødvendiige enn noensinne i kampen mot de for lavt ansatte brødprisene. Derfor er det nødvendig at lhver eneste baker i dette land når som helst kan legge frem pålitelige kalkyler.
Det er av betydning at disse kalkylene overalt !har det samme grunnlag og foretas på samme måte. For flere år siden utarbeidet bakermester Martin Smith-Sivertsen og kontorsjef A. de C. Dawes et regnskaps- og kalkulasjonssystem for norske ibakere. Dette regnskaps og kalkulasjonssystem brukes idag av over 5oo a v landets bakere . Det er imidlertid også Bakermestrenes Landsforenings ønske at alle skal bruke det. Og det passer praktisk talt for alle Nu er tiden til å forbe rede regnskapsførselen for kommende år. De som ikke bruker systemet ~dag bør gå om til det fra nyttår og skaffe bøkene fra Alf Boman A / S, Oslo. Vi viser til annonsen i dette n u mmer.
