Veien vi går - Tønsberg og Omegns Baker og Konditormesteres forenings 50-års jubileum - Bakermestrenes Landssammenslutning - Varelager og varekontroll - Bokholderie, og kalkylene i bakeryrket - Acriebageriet i Trondhjem - Det imernasjonale samarbeid - Forhøye'.se av utmalingsgraden for mel - Formerer gjæren seg i dc,gen?
VEIEN VI GÅR
Når man vil oppnå noe her i livet, må de som har samme interesser og _ samme livsmål, slutte seg sammen. Årsaken til dette er ikke i første rekke at det er mengden som gjør utslaget Vår store dikter Henrik Ibsen har jo lansert slagordet, at den som står alene er den sterkeste. Det er imidlertid alltid mange v eier som fører til målet, og hver enkelt av disse veiene kan være tunge å gå. Får man følge på veien går det alltid lettere, og jo fler som følger samme vei, desto bedre går det.
Det er mange bakere som hylder Ibsens ord om å «være seg selv nok». De vil gå sine egne veier, og tror kanskje at de ifølge samme Ibsen står sterkest da. Men der tar de ·feil, og utviklingen nettopp i de tidene vi nå gjennomlever, viser betydningen av å stå sammen om oppgavene.
Et par ganger i de senere år har det hendt at tarifforhandlinger er løst på en særlig fordelaktig måte, ved at bakerne på de steder hvor tariffstridigheter har vært på tapetet, har gått inn i
Bakermestrenes Landsforening. D~ har sluttet seg til den flokken som er blitt enige om den beste veien til målet, og de har ikke angret på det. Prisspørsmålet er en annen sak, som særlig fanger interessen i våre dager. De nåværende priser er slik at fagets fremtid i høy grad er truet. Men de steder som er værst stillet - det viser statistikken - er de hvor bakerne ikke arbeider sammen, og ikke er organisert, men hvor enkeltpersoner innen yrket i konkurranseøyemed har innledet priskrig i tillit til sin egen styrke. I dag viser det seg at det er ingen styrke å arbeide selvstendig på et slikt område. Og alle får svi for det. I lengden nytter det ikke å gå alene, i lengden nytter det ikke å stå utenfor sin organisasjon.
For et par måneder siden stod det å lese : Svenneforbundets blad, at nesten 9 5 0/o av alle bekeriarbeiderne er organisert. Vi tar hatten av for en slik prestasjon Her teller ikke « venn eller fiende». Svennenes organisas1on har valgt sin vei,
Stortingsgaten
Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
I I
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B OSLO
og de går veien samlet. De kan da også peke på resultater som det står respekt av, selv om de ofte må sies å være oppnådd på bekostning a-_, bakermestrenes interesse. I mange tilfeller skyldes dette at bakermestrene ikke har vært samlet, ikke har fått samordnet alle sine krefter mot den rette vei til målet, - ikke har tilslutning nok til sine organ 1sas JO ner.
Det er om lag 2000 yrkesbakerier i vårt land. Av disse er knapt 25 0/o samlet i Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning. Men det er disse 25 °/ o som i våre dager arbeider for alle bakeres interesser. Det er disse som ved forhandlinger med Departementer og Prismyndigheter ofte står overfor vanskeligheter fordi de ikke har 95 0/o av landets bakerstand bak seg, som de kunne ha.
Atskillige hundrede av Norsk Bakertidendes lesere står utenfor Bakermestre nes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning. Vi er glad for at de holder Norsk Bakertidende. Vi ser de:-i også et bevis på at de interesserer seg for de ting vi tar opp til drøftelse i bladet, og vi vil gjerne vise dem veien til det norske bak_eryrkes fremgang og lykke. Men den går gjennom Bakermestren,~s Landsforening eller Landssammenslutning.
Det koster ikke meget å stå i disse organisas joner. Det koster langt mindre enn de fordeler d, : t gir for den enkelte og for hele yrket. Og d~t betyr uendelig meget for de som står forrest i kampen for den norske bakerstands interesse at de har en samlet front bak seg.
Bakermestrenes Landsforening omfatter de medlemmer av bakermesterorganisasjonene som samtidig er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening
Bakermestrenes Landssammenslutning omfatter også bakere som ikke er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening.
Foreningenes adresse er : Børre se n , Hieronymus Heyerdahlsgt. r, Oslo.
TELEFONER 41 63 56 - 42 74 20
Tøn~berg og Ornegns Baker og I(onclitonnesteres forenings
50-års jubileurn
Tønsb erg og Omegns Baker og Konditormesteres Forening feiret 5o-års jubileet med en stilfull fest i Håndverkeren lørdag I I. oktober. Foruten de fleste av foreningens medlemmer med damer, var det en rekke gjester tilstede. Bl. a. ordfører Georg Martinsen, formannen i landssammenslutningen, hr. Arnt Hanssen, Oslo, og Vestfold-foreningens formann, hr. Daniel Christensen, Horten.
Dagens festtale ble holdt av Finn Halvorsen. Han nevnte innledningsvis at bakerfaget var et av de eldste håndverk vi hadde I Tønsberg var det Nils Bugge som i midten av det nittende århundre begynte det første bakeri. Han var visstnok også den første i landet som brukte eltemaskin. Den var innkjøpt fra Tyskland, og det måtte to mann til for å drive den. Tønsberg har alltid vært en god bakerby på grunn av sitt store oppland, men den store fangstflåten gjorde også sitt til den store omsetning. Taleren nevnte deretter de forskjellige bakermestere som fram til i dag har betydd meget for bakerstanden. Han sluttet med å uttale visshet om at også de menn som ; fremtiden kommer til å stå i spissen for foreningen, vil opprettholde tradisjonen og føre foreningen fremad både faglig og kulturelt.
Videre var det en rekke talere som alle uttalte ønske om trivsel for byens bakerstand og dens forening.
To av foreningens medlemmer, formannen Arnt 0. Martinsen og Arnt Rød, ble utnevnt til forenmgens æresmedlemmer for fortjenstfullt arbeid gjennom en årrekke.
FRA VÅRT LABORATORIUM HVOR
MARKOL-OLJENE
ER UTEKSPERIMENTERT
FREMSTILLES AV : AS JOHAN C. MARTE NS & CO. - BERGEN
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
Råd'.husgt. 4 - Oslo - Telef. 42 01 28 - 41 42 82 legg. Baker og Konditorovner.
Bakern1 estrenes
Landssainmcnslutning
Arbeidsutvalget for Bakermestrenes Landssammenslutning har hatt møte den 13 og 14 oktober.
Flere viktige saker stod på dagsordenen, bl. a. prissaken. På grunn av innhentede oppgaver hadde kontorsjef Dawes utarbeidet en oversikt som viste at de lønnsomhets- og prisendringer som var en følge av de nye regler for omsetningsskattene o;; prisreglene av 1. juli, ytterligere hadde forverret lønnsomheten i bakeriene. På den annen side var lønnsomheten i konditoriene økt. Arbeidsutvalget diskuterte saken, og hadde bl. a konferanse med Prisdirektoratet, som foreløbig ikke kunne foreta seg noe. Det ble likcoverfor Prisdirektoratet antydet et par måter hvorved bakeribedriftenes lønnsomhet kunne bedres og dette vil bli gjenstand for behandling på Hovedstyremøtet som bl i r avholdt i midten av november.
Ellers behandledes bl. a. en hcnvendd sc fra Norges Håndverkerforbund om utarbeidel se av en spesiell veiledning for prøvenemndene i bake rfaget. Formannen hadde, i samarbeide med prøvenemndene i Oslo, utarbeidet et forslag til en slik veiledning og utkast til karakterskjema, som var forelagt Hovedstyrets medlemmer. Man ble enige om å påpeke likeoverfor Norges Håndverkerforbund at det i den alminnelige veiledning burde angis hvilke krav som stilles for at en prøvenemnd er beslutningsdyktig, likesom det også i denne veiledning burde angis hvorledes det skulle forholdes dersom det for et par av prøvearbeidene gis karakteren «uantagelig», slik som påpekt i Norges Håndverkerforbunds sirkulære nr. 22 / 1947. Man fant det ennvidere nødvendig, at det vedrørende «Skjema til vegledning ved føring av svenneprøveprotokollen» gis uttrykk for hvordan protokollen bør oppsettes, dersom forutsetningene
for å framstille seg til avleggelse av svenneprøvene ikke er tilstede. Man fant dette punkt av vesentlig betydning, idet det forekom, at svenneforeningen kunne intervenere på vedkommende lærlings vegne, dersom Nevnden ikke ville tillate prøveavlegget. Nøyaktig begrunnelse for avvisningen bør derfor føres til protokolls.
V ed rørende den spesielle veiledning var man enig i det utarbeidede forslag, med den tilføyelse, at ved utregningen av hovedkarakteren for veri<tøyføring, håndferdighet og faglig kunnskap skulle karakteren for sum håndferdighet veie dobbelt så meget som karakteren for teori, idet det som sistnevnte karakter skulle benyttes den karakter som forelå fra vedkommende skole, og hvis læregutten på grunn av manglende skole ikke hadde gjennomgått sådan, skulle karakteren for teori gis av prøvenemnda p å basis av muntlig eksaminasjon.
Man encdcs enn videre om å omarbeide utkastet til ka rak ter sk jerna, såk:dcs at hovedkarakter for verktøyføring, håndferdighet og faglig kunnskap fikk pla ss p å skjemaet som egen karakter, og karakteren for prøvestykket fikk 2 rubrikker (med henblikk på an ven deise av 2 sorter tørkebrød som prøvestykke og en sum rubrikk).
Man enede s ennvidere om å henstille til Norges Håndverkerforbund, at reglene ble endret derhen, at karakteren for teori ble gitt som egen karakter på svennebrevet.
Bakermester Hol te reiste spørsmålet om opplæringen av læregutter burde søkes endret dithen, at læreguttenes opplæring helt eller del vis foregikk i yrkesskoler. Man cnedes om, før man opptok dette spørsmål til behandling, å søke opply~ning om hvorledes lærlingutdannelsen foregikk i Danmark og Sverige, og om man der hadde under arbeide planer om endring i utdannelsesmåten.
Neste Arbeidsutvalgsmøte besluttede s avholdt den 2 5. oktober.
VARELAGER OG VAREKONTROLL
av kontorsjef A. de C. Dawes
(2. artikkel.)
I første artikkel rakk vi frem til lagerbokføringen og det før ste problem som melder seg her er hvorledes man mest hensiktsmessig skal ordne en slik føring.
Det er he r p~aktisk for det videre utbyggingsarbeide at man organiserer verkstedet i flere avdelinger, oppdelt etter produksjonens art. Brødbakingen bør man me d den nåværende prisordning være interessert i å følge som eget ledd i produksjonen. Likeså wienervarer som jo skal kompensere brødprisunders~uddet, og for blandede be drifte r m å også konditora v delingen få sitt eget fe lt. I hovedgrupper v il m a n da få 4, nemlig
Brødlbake riet
F inbakeri e t
W ienerbak e riet
Kondito r iet
D isse 4 grupp e r k a n med fordel 1gJen deles i und e rgrupp e r i den ut str e kning man trenger over-
Varesort
sikt over fortjenestemuligheten av de enkelte vareklasser. F. eks. Finbakeriet delt mellom maksimalpri9belagte varer og bakverk ikke belagt med maksimalpriser. Konditoriet fordelt mellom småkaker, formkaker, tertesaker, isavdeling osv. Man bør dele opp i forhold til forretningens størrelse og i forhold til fordelingen av arbeidet mellom svennene. En altfor sterk oppdeling er neppe hensiktsmessig, og det å dele videre opp ettersom en forretning vokser i omfang er enkelt når man først har systemet igang. Det som tilsiktes er å få oversikt over hva der går med av råvarer til de enkelte klasser varer og hvorledes arbeidstiden utnyttes fordelt på svennene.
For å klarlegge fremgangsmå ,ten ved et eksempel tar vi for oss et verksted hvor gruppene får avdelingsnumre med nr. I - II - III og IV og der utleve res da fra hovedlageret til disse avdelinger på en liste hver dag hvor der angis hva der er utlevert av hver varesort til avdelingene, slik :
Li ste n m å o mfatte alle de v a resorter det kan bl i tal e om og den m å føres nøyaktig av en ansvarlig person.
Når dagens utlevering er ferdig går denne list e n til innkjøpsavd e lingen eller de n som skal føre de n saml e de lagerkonto.
Lagerkartoteket bør settes opp me d konto for
2 600 , - 10400,- 8200, - 5 000, - -
hver enkelt varesort og hensiktsmessig er det at man her bruker et løsbladesystem eller kortkartotek hvor man kan skifte ut utskrevne kort uten at varesorten skifter plass i systemet. Man overfører nå vektenhetene fra dagutleveringen til de enkelte avdelinger på kartotekkortet og adderer sammen utleverte kvantum som trekkes fra fore-
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L' 0 R S A & CL A US E N NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Vi anbefaler alle sorter Fruktkoncentrater - Essenser-Aromaer
Te I e foner: 4216 02 - 42 62 82 - 41 40 73
gående dags beholdning. All inngang av varer til hovedlageret føres til og man har derved til enhver tid oversikt over. tilstedeværende beholdning som man når som helst kan ta kontroll på er tilstede i lageret. Det er praktisk og nyttig :i. kombinere dette lagerkort med et kjøpskort for samme varesort slik at man til enhver tid har klart for seg hva man har kjøpt, hvilke priser der tilbys til og hvilke kvanta man har behov for !i.
kjøpe. Kjøperens arbeide blir overmåte oversiktlig ved en slik ordning, og ved å studere nedenstående modell litt vil fordelen tre klart frem.
Her er kjøpe og lagerkortet stilt ved siden av hverandre son1 de praktisk bør stå.
Tilbake til varelagerkortet. Når måneden er slutt summeres rubrikkene ned. Har man nå underlagere i avdelingene må man få oppgave over disse ved månedens slutt og disse fratrekkes sum-
INNKJØPSKORT
Varesort: Margarin.
Dato
men av avdelingens mottatte varer, derved får man frem den enkelte avdelings forbruk av varesorten i angjeldende måned. Kontrollen foretar man ved å sammenholde summen av samtlige avdelingers forbruk med rubrikken «Samlet» sum. Videre skal rubrikken «Indgått» sum med tillegg av beholdning pr. r. .i. måneden være lik rubrik-
Kvalitet Pris Kvantum Levering levert
E 1,60 500 Straks
ken «Samlet utlevert» tillagt beholdningen pr. månedens siste dag.
Verkstedets beholdning i underlagere overføre, pr. r. ny måned som utlevert til avdelingen igjen Man oppretter deretter en hovedliste hvor alle anvendte varesorter er spesifisert satt opp i kolon · ner tilsvarende de avdelinger man opererer med ,
men her må også forekomme regnskapsru1brikk i hver avdeling. Forbruket av hver varesort opp føres til avdelingene og utre gnes etter innkjøpsprisen. Er der forekommet ulike innkjøpspriser må enten gjennomsnittsprisen brukes eller man regner den gjenvære nd e beholdning som del av sist foretatte innkjøp. Man kan for å slippe overføring av forbrukskvantumet regne ut beløpet direkte på varelagerkortet og bare overføre det utregnede kostnad~beløp til hovedlisten. Man kan
her ta med utregning av gjenværende beholdning slik at man kan sette opp regnskapsoversikt hver måned ved at beholdningen kan konstateres.
Når beløpene er nedsummert avdelingsvis får man avdelingens forbruk av råvarer i en enkeit post hver måned.
Jeg hitsetter til orientering en modell av hovedlisten forutsatt at utreg111ngen foregår på lagerkortet.
V ARELAGERKORT
Varesert: Margarin.
Mere enn 500 norske
bakerier
fører i dag sitt bokholderi etter DawesSmith-Sivert scns system.
Fra 500 bakerier kan man i dag fa reelle sammenlignbare kalkyler og regnska per som overfor myndighetene gil" beskjed om yrkets lønnsomhet.
Fra nyttår
må alle bakere gå over til dette system.
Det er I ettvint, praktisk og oversiktlig.
Systemet komplett omfatter:
HoYcdbok, k.1, sadagbok, dagssalgsfoter, k,d kub,jon s b 1.rnkerrcr o,; produksjonsbok. Produksjon s buk som man 1 henhold ril Pri sdirektoratets bestemmelse er forpliktet til å føre - kan fåes ,ærsk ilt.
Sl'nd inn ordre i god tid /ør årsskiftet.
PAPIRHANDEL
DRONNINGENSGATE 16
TELEFON 427151-0SLO
Et varelagersystem som dette krever å bli ført ajo ur hver dag, ligger det etter er det verdiløst for innkjøperen. Er der uoveren ss temmelser mellom lagerkonto og lagerbeholdningen vil dette kunne oppdages og rettes ved daglig føring. Fordelen har man d eri at man nårsomhclst kan foreta en kontroll om den virkelige beholdning er ti lstede i overensstemmelse med det kontoen utvi ser.
D et vil nødvendigvis i et bakeri og ennå mer i en kombinert bedrift forekomme en viss del råvarer som det ikke kan være hensikt sme ssig å opprette egen konto for, enten på grunn av at varen brukes svært sjelden eller fordi det blir brukt i ubetydelig kvanta. Her bør man benytte seg av en konto kalt «Diverse» hvor man fører varens verdi direkte på vedkommende avdelings utl evering, mens innkjøpskortet forklarer hva slags van: det er tale om.
E t annet system som kan benyttes cr at _ man daglig regner ut på utlevering sliste n forbruket av varer i den enkelte avdeling slik at man kan sammenholde råvarer mot produk sjonsverdien hver dag og derved se at der ikke an vendes for me get råvarer. Man får da bare et beløp å operere med og en slik ordning skal jeg komme tilbake til virkningen av under kontrollen av produksjonen.
Et system som jeg har se tt anvendt i Sverige er en rubrikkprotokoll for fakturaer hvor varekonto er oppdelt i hoved vareslag so m : Mel, Fett, Sukker, Gjær, Me lk , osv. og fakturens beløp pla seres direkte i den rubrikk so m varesorten tilsier. Her v il altså en beholdningsverdi ved terminav sl utn ingen fratrukket summen av rubrikkenes sunr for den enkel te varesort gi forbruket, men det t e system -evner ikke å gi noen utkry stalliseri ng av forbruket i verkstedets forskjellige avdelinger, og m eget s m å bedrifter so m ikke har behov for oppdeling må med fordel kunne benytte seg av et slikt sys tem som jo forenkler føringen 0 6 a llikevel gir en viss oversikt.
D et er imidlertid ikke bare råvarer so m kommer p å tale so m lagring svare i bransjen, også emballasje som papir, poser, kartonger, hyssing o. I. må of te utl everes til ut salg fra hovedlager og her kan nøyaktig den samme fremgangsmåte so m er nevnt i de tre ovenfor nevnte måter følges, idet kortenes tekster skifter slik at utleveringen ikke foregår til avdelinger men t il utsalg A, B, C, osv. også disse overføres til samleliste som utr eg nes med de enkelte ut salgs forbruk av emballasje.
Når nå varene har forlatt hovedlageret og er blitt fordelt i avdelingslagrene oppstår der et av vår bransjes vanskeligste problemer : Hvordan
Noe
MC-Bakepulver er virkelig en nyhet på sitt område, et MC-produkt som tilfredsstiller alle de krav De stiller til et bakepulver.
Prøv det!
De vil snart oppdage at MC-Bakepulver - gjør utslaget.
ELEKTRISKE , MURTE BAKEROVNER
Magasinvarme og snertevarme Stor produksjonsevne
A ll e størrelser fra 2 X 9 til 3 X 25 plater
ELEKTRISKE, HAL VTRANSPORTABLE BAKEROVNER
for bak erier og konditorier. Korr montasjetid. A!'.c størrelser fra 2 X -I til 3 X 9 plater.
ELEKTRISKE GRISLEOVNER
Gir tynn, elastisk grisleh ud Meget hurtigvirkende.
RASKEROM
med sp esialdører og karm. Alle størrelse r.
OLJEFYRING FOR VEDOVNER
Kjørbar. Trenger bare en stikk-kontakt. Sparer tid, arbeide og omkostninger ve d installasjonen og beholder bedre sin ver di.
ELEKTRISKE DAMPKJELER
Stående eller mønste rbeskytte t liggende utfør e lse som tar liten plass og gir korte rørledninger til ovn og ra skerom. 100, 1 50, 200 og 2 50 liter innhold
KO NSUL TER oss ved nyb· tjeneste for våre kunders ar~ utdannet arkitekt. Erifa rin gen l få alt riktig dimensjone~t o er det ofte mulig å spare inn ninger pr. år. Husk at det ut En riktig planløsning vil ofte uhilitet.
KULL-, VED - ELLER OLJEFYRTE DAMPKJELER
Lavtrykk og høytrykk. Forskjellige størrelser.
SIKTE~ OG BLANDEANLEGG
Disse øker deigutbyttet, man tjener 3 kg. brød pr. 100 kg. mel. Sparer arbeide, melet ligger siktet, luftet og blandet, ferdig til å tappes rett i eltemaskinen. De h ygieniske fordeler og reklamen får man gratis.
DEIGDELEMASKINER FOR RUG OG HVETE
Veier nøyaktig fra 500-1650 gram. Kapasitet fra 600-1400 stk. pr. time. Arbeider med sugende stempel, behandler deigen skånsomt Mange anbefalinger for at rugbrød, kneippbrød, grovbrød, hvetekake, vørterkake og loff står fullt på høyde m~d håndarbeide
moderniseringer. Vi s tår til ·. Vi har også egen spesia lit der kreves stor i nnsikt for ert. Se l v i et m ind re bakeri 6,000 kroner i drift somkos ·,0/ o renter av 200,000 kroner vg,jørendc for bakerie t; ren-
SEKKEBANKEMASKINER
Bank er sekkene og suger ut me let støvfritt. Arbeider hurt ig og støy fritt.
LANGRULLEMASKINER FOR BRØD
3 ha stig heter. Kjørbar.
AVBREKKERPRESSER
36-dc'ing. Delekniv av ru 1tfritt 11:il.
KA VRINGSKJÆREMASKINER
Ny modell 1947 Skjærer flott og feilfritt fra s må ka vringer til store skonrokker. Sorterer over- og understykker hver for seg Kapasitet r 5 ooo boller pr. time. Kjørbar.
BOLLEMASKINER
36 -dcl ing : 2 5-80 gram , kapa sitet 7 ooo stk. pr. ti me.
50-deling: !'8-5 0 gram , kapa sitet 1 o ooo stk. pr. time.
Tar liten plass, deler nø yaktig, delekniv av rustfritt stål u tført m d matemati sk nøyaktighet. Gir bedre op p sl ag enn h å nda1,b ei de
EL TEMASKINER
for 200, 3 50 og 600 kg. deig Verdens beste eltemaskin for bakerier so m bruker både ru g - og hvetedeiger. Maskinen har 2 spe sielle arbei dsm åter : korte dei ger blande s luftes og behandles skånso mt , streve deiger blandes, luftes, pr esses, stre kkes og b earbeides kraftig. De n viktigste oppfinnelse på deigeltingens område i vår generasjon. Patentert i en rekk e europeiske og amerikans ke land. Bedre konstruksjon og kvalitet enn før krigen. Lave priser og kort leveringstid.
PLA TEPUSSEMASKINER
Pu sse r platene p å be;;g e si der og h o lder dem rette. Fetter oversiden h vi s dette øn s ke s. Tar 900 plater p1 time. Kjørbar.
PISKEMASKINER MED PLANETVERK
20, 40 og So liters. Kjeler og verktøy av ru stfritt stå l. V 3r produksjon av p is k emaski n er vokser s tadig og sette r oss i s tand til fortsatt å holde la v e priser.
VALSEMASKINER
2 va l ser a 40 cm lengde og 20 ·cm diam., eller 3 » 2. 8 » > 14 ) > L,•, erc s med motor o;; k i kr c m sdrift.
TRALLER
Brødtral ler, platetraller, tobbe r 111 111
TRAU
Ru st fri, kjørbare. Sanitær utførel se med a nunJedc hjørn er.
OPPVASKKOMMER AV RUSTFRITT STÅL
Rom slig spesialutførel se for bakerier. O ve rordentlig solid. Tåler f'.ere hundr e kilos belastnin g uten å brekk e l ø s fra s-e gge n.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
skal vi få sikkerhet for at de varer som kommer til avdelingen, virkelig blir anvendt i tilvirkningens tjl'neste ? Det har vært forsøkt en uendelighet a v systemer, kontroll og annet, og teoretisk kan mange av de prøvede fremgangsmåter ha meget for seg, men dessverre er det så mange momenter som spiller inn i praksis, som viser at det er store vanskeligheter å overvinne, og de lærde kive s.
( Forts .)
Bokholderiet og kalkylene
1 bakeryrket .
Brødprisene, og prisene p å bakernes og konditorene s produkter overhodet, har alltid vært et vanskelig punkt. Før st var det konkurransen som be stemte brødprisene, og i de første 10-15 år av dette å rhundre er det forsøkene på å få istand avtaler om felles priser som preger bakermesterorganisasjonenes arbeid. Det ble da også an<:ett som et sto rt fremskritt da man kom så langt. Da var imidlertid prisene drevet så langt ned at yrket gjennom alle de årene som fulgte balanserte på knivspissen når det gjaldt lønn somheten. Yrket har alltid arbeidet tungt.
I 30 - årene begynner den periode da de offentlige myndighetene ville ha en finger med i spillet, n år det gjaldt prisene på våre viktigste næringsmidler, og prisfastsettelsen ble faktisk tatt u t av bakernes hender. Men dette medførte at bakerne
BARN ER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2. gt. 16, Oslo Tlf. 41 30 50
m å tte legitimere sine krav på prisforhøyelser overfor myndighetene - myndighetene forlangte ka lkyler, og for å få et tilstrekkelig grunnlag for prisfastsettelsen forlangtes kalkyler fra forskjellige b~drif ter. Dette ble en sørgelig fiasko, - det kom nok inn kalkyler, men dels var kalkuleringsmetodene høyst forskjellige og ga forskjellige resultater for et enkelt produkt, dels var kalkulasjonsgrunnlagct forskjellig, og dels var det ikke noe grunnlag overhodet idet man opererte med omkostningsprosenter so m var fastsatt en gang for alle uten forbindelse med de virkelige omkostninger. Dette m å tte bære galt avsted, og bakermesterorganisasjonene måtte føre en fortvilet kamp for å få fastsa t t pri ser so mikke førte hele yrket ut i uføre.
Det var klart for bakermesterorganisasjonene at det måtte foretas noe i denne anledning. Bakerm es tr e ne s Landsforening anmodet kontorsjef A. de C. Dawe s og bakermester Martin Smith-Sivertsen å utarbeide forslag til et bokholderi - system, som var lett å føre, ga oversikt over bedriften, og fremforalt ga grunnlag for kalkylene. I sammenheng med bokholderisystemet skulle utarbeides et kalkula sjo nssystem som også ga mest mulig reelle kalkyler og passet for praktisk talt alle bakerier.
Det system som de nevnte herrer utarbeidet ble en suk sess i alle hen see nder. Bokholderiet er lett å føre, enkelt og oversiktlig, og kalkulasjonssystemet gir en fullkommen over sikt over hva man tjene r p å, og hva man taper på. Prisdirektoratet har uttalt seg rosende om sys temet og Bakermestrenes Landssammenslutning har gått sterkt inn for å få systemet innført i alle norske bakerier.
Idag er systemet i bruk i nær 600 norske bakerier, og fra alle kante r får en bevis for systemets effektivitet. Kontorsjef Dawes har gjentagne ganger vært tilkalt til bakerforretningene i Oslo og på østlandet, for å gjennomgå systemet og sette bakerne inn i dets særegenheter. Det er imid lert id lett å sette seg inn i systemet på egen hånd, hvis man bare har grunnlaget for dobbelt bokholderi, og det skal enhver bedriftsherre ha. Idag står også bakermesterorganisasjonene langt sterkere med materiale, når det gjelder forhandlingene med prismyndighetene angående brød priserle.
Som nevnt har omlag 600 bakerier innført Dawes & Smith-Sivertsens bokholderi og ka lk ula sjo n ssystem. Det er imidlertid ca. 2000 bakerier og konditorier i landet, og målet er at alle skal bruke dette s ystemet. Fordelene ved det har vi pekt p?t ovenfor - vi vil bare fremholde betydningen av sys temet for ens egen bedrift fordi det til enhver tid gir oversikt over bedriftens gang, og fremfor alt hvilke varer man tjener på, og hvilke man taper på. Kjennskapet til dette er hjernen i enhv.:r bakeribedrifts økonomi.
Om etpar måneder har vi årsskifte igjen. Da p:1SSer det å legge 0111 regn , kapene til det nye sy-
A(:TI EBAGEHIErr
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S .
stcmet. De bøkene som trenges fåes i Alf. Bornans Papirforretning A I S, Dronningensgate 16, Oslo. Prisen på alt materiale, inklusive den produksjonsbok som Prisdirektoratet har pålagt bakerne å føre, · er ca. 95 kroner.
l rrRONDH.IElW
Av Albert l<j0rboc Tr<1pnCis. ( Forts. fra 11 r. 9. )
Det gjaldt - som ~agt - å finne alle de m idler hvorved tilværelsen kunne gjøres så besværlig som mulig for det nye bakerfirma, og da et fiffig hode kom med forslag 0111 at man måtte forsøke med å boykottc firmaet for den nødvendige arbeidsh jelp, ble det straks livlig i forsamlingen. Denne boykot m åtte gjennomføres slik at den ikke alene kom til å ramme firmaet selv, men også de foik som lot seg verve so m arbeidere hos dette. Disse måtte ikke antas i arbeide ho s noen av de fag!:ge mestre, hvis de i fremtiden ble arbeidsledige. Og andre som f. eks. hadde begynt sin lære tid i den nye bedrift, eller svenner som 'hadde utst ått sin læretid der, m åtte ikke få arbeide h8s noen andre mestre. Dette forslag ble - naturligvis - enstemmig vedtatt. Dett e skulle også vise seg at denne beslutning kom til å medføre følelige virkninger for begge p:irtcr. D et hendte således i flere tilfeller at lærlinger fra «Actieb ageriet », som de-;1 nye forretning ble kalt, ikke fikk sin svenneprøve
godkjent i Trondheim, men m å tte rei se til B.:rgen for å få svennebrev. Dette var ik ke så liketil for •~'n nyutlært gutt, da det medførte betydelige ,_,ks trautgiiter. For en ung mann som hadde gått 4 år i lære for en lønn av r6 dal er året, kunne d.:t være vanskelig nok å skaffe midler til -en Bergen,tur. Men det var heller ikke nok med det. Hos den mester i Bergen hvor han skulle utføre sirt sve nne st ykke, måtte han også s tå «i forbund» et kvart år før han endelig var ferdig og kunne reise tilbake igjen.
I laugsloven med dens mange strenge bestemmelser var det også en paragraf som påbød at :ilk håndverhlærlinger som hadde utstått sin læretid i en prov insby måtte stå «i forbund» et kvart år hos en av stif ts-stadens mestre, innen de kunne H sit t endelige test i monium, hvorved de erklærtc:s for å være svenn og kunne få arbeide som sådan. For svenner, som hadde arbeidet ved «Akti,:- bakeriet, gjaldt noe lignende når de f. eks. skulle
fiÅDDV€RK€Ril€S SPAR€BAOK
Øvre Slottsgate r r, Oslo
Telefon sentr.db. 41 56 82
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
avlegge mesterprøve for å begynne egen forretning. Det var da så å si umulig å få arbeidet godkjent i Trondheim, og det var da ingen annen utvei enn å reise til Bergen for å avlegge prøvc:1 der. Dette medførte forresten ikke noen vanshlig'het av stor betydning. I Bergen ble nemlig som regel ethvert, selv mindre godt utført, mesterstykke godkjent. Og en svenn hadde jo hatt anledning til å tjene såpass at det var en lett sak for ham å bestride reiseomkostningene. Han hadde heller ikke samme plikt som en lærling til å stå «i forbund» noen tid hos vedkommende mester i Bergen. For «Actiebageriet» ble mestrenes beslutning om n boykotte bedri,ften for den nødvendige arbeidshjelp nokså følelig. Det var dengang sjelden noe:1 ledige fagarbeidere innen noe håndverksfag. Dette gjaldt også bakerfaget. For deres vedkommende, som på grunn av utsikten til høyere lønn nok kunne ha lyst til å ta arbeide ved «Actiebageriet», var det vanskelig å komme løs fra sin plass hos de andre mestre, da laugsloven absolutt påbød 3 måneders oppsigelse. Dessuten løp de også den risiko, at om de senere ville søke seg bort fra «Ak tiebag erie t» igjen, kunne de ikke oppnå ar-· beide hos noen annen mester der i byen.
Det var da ingen annen vei å gå for «Actiebageriet» enn å forskrive de nødvendige arbeidere fra andre steder, især fra Oslo. Men også dette var forbundet med mange vanskeligheter. Den lange reise falt etter den tids forhold kostlbar. Det var ingen jernbane dengang hvor man på et halvt døgn kunne fare mellom Oslo og Trondheim. Nei, r a 2 uker kunne en svenn bruke på en slik tur. Og så hendte det nok at det også kom individer som man - etter å ha gjort deres nærmere bekjentskap - helst hadde ønsket returnert igjen med det samme. Men det var uheldigvis ikke noen liketil sak å bli av igjen med denslags personer.
Etter at det omtalte møte av bakermestrene: hadde utdebattert alle forslag og fattet alle beslutninger som kunne tenkes å medføre mest mulig fortred for den uvelkomne konkurrent, erklærte «Oldermanden» møtet avsluttet, idet han med sin yndlingsed: «Bætter, dyrade, de» fastslo hvor nødvendig det var for hver og en av dem på alle mulige måter å motarbeide dette såkalte «aktic,bakeri»s virksomhet. - - -
Når en beslutning i en eller annen retning blr.: fattet, ansås den ikke riktig pålitelig hvis den ikke også ble beseglet ved en ed. Den som ikke ved en ed kunne bedyre sin rett, hadde man ikke riktig tro på eller tillit til. Som regel var dog denne banning - skjønt den ellers var så alminnelig i den tid - av en meget vak karakter, iallfall blant de noe dannede mennesker. Så dan bannskap, som kan regnes blant ondskapssynd eller gudsbespottelse, hørtes sjelden.
Håndverkerne hadde nu allerede i mange år strevet med å få in nført en ny lov som kunne være mere overensstemmende med standens interesser og de nye tidsforhold. Det hadde i 50 og 60-årene vært innlevert forslag til stortinget, men saken ble utsatt fra den ene stortingsperiode til den annen. Samtidig gikk kampen mellom de stridende parter i Trondhjem fremdeles sin gang, og det gikk nu så vidt, at Actiebageriet ved kjørere begynte å bringe sine varer ut til sine kunder i byen. Dette var tidligere ukjent i Trondhjem. Men dermed syntes kampen for tilværelsen å ha nådd et høydepunkt.
Bakernes senior var imidlertid ikke sen med i oppta konkurransen også i den retning, og snart si man flott utstyrte brødvogner fra de forskjellige bakerforretninger krysse hinannen i byens brede gater.
Endel av mestrene tok det riktignok mer med
Bakermester.
Stillingen som bakerm es ter ved Trondheim
Kommu na le Bakeri er ledig. D er reflek teres fortrinsvis på en mann med evner og erfa r i n g i arbeidsledelse. Hånd ve rk sbrev i bakerfaget forlanges . Grunnlønn kr. 6600 + 3 a l der stilleg g a kr. 360 etter 3, 6 og 9 å rs tjeneste H e rtil kommer dyrtidstilleg g f t. kr. 720 pr. å r. - Særlig kvalifi se rte sø kere kan regne med å f å ett eller fler e alderstillegg fra tiltr e dels e n - Stillingen er innlemmet i den kommunale pensjonskas se med aldersgrense 66 år og med innskuddsplikt 4 °/ o av kr. 7680. Den so m ansettes m å legge fram godkjent Legeattest. Søknader m1 være se ndt til st yre t for Trondh eim Kommunale Bakeri innen 1 5 november d. 1
ro, og vedble å drive sine ve l st e lt e forretning er uforandret De hadde kanskje si n fors t åelse av a~ den plagsomme konkurrent , som hadd e forårsaket så megen bekymring og så store penge t a p for d e m , nu hadde se tt sin beste tid
Også Oslo fikk sitt storbakeri, p å omtrent samm e tid som bakeriet i Trondhjem, og likesom i Trondhjem ble det i Oslo av den g runn innført brødkjø ri ng Konsek".ense n av de tte skulle vise seg i åre ne som kom. Bakermestre ne ble etterhånden for en stor del avhengig av brødkjørerne, og d isse fikk herredømmet i deres forretninger.
På ettersommeren 1866 kom forfatteren av di sse erindringer som bakersvenn til Kristiania, etter utstått lære i den gamle laugsby, Trondhjem. Han hadde gledet seg til å få se det under læretiden ,å meget omtalte, storartede bakeri på Holmen i Vika. Men det ble ham en stor skuffelse, for allerede d e ngang va r det nærsagt ikke sten p å sten tilbak e av det så stort anlagte foretag e nd e. I r 86 5 var Kristiania Actiebageri gått konkurs, og dets s·ammenbrudd hadde påført såvel aksjonærene som andre, der hadde stått i forretningsforbindelse med det, store tap.
Omtrent samtidig med Kristiania Actiebageris
~TOR.MS C) CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefon er: 68 3044 - 6805 88
Tele g ramadr: «Stormlabor•
BaLeriarfiLler
SPESIALITET:
o pph ør gikk det også sa mm veei med Actiebageriet i Trondhjem . Men d e nn e gi kk do g over i en privat fagma nn s eie, så det s drift ble fortsatt, og denne forretning eksisterer en nu som e n av byens stør ste i bakerfaget.
Dd internasjonale samarbeid.
Fø r krigen eksisterte det b å d e en internasjonal fore n i n g av bakermestre, og en internasjonal fore nin g av brødfabrikker. Norge har bare i liten g rad deltatt i dette sama rbei d - ig runn e n er de t å bek lage for de kongresser som fra tid til annen ble holdt hadde alltid sine store interesse, både fordi man på den måten kunne holdes ajour med både den økonomiske og tekniske utviklingen utenfor vå re egne grenser, og fordi man kunne knyt:e forbindelser av stor i nte re sse for ens egen bedrift. Vårt nabo land Sverige har vært mer interessert i dette sa marbeidet, og kaptein H enning var før kri ge n president i en av disse foreningene . Etter kri ge n har Bakermestrenes Landsforening mottatt e n he nvendelse fra Ungarn om gjenopptagelse av
Moss
det internasjonale samarbeide, so m kri ge n se lvfø lgelig satte en stopper for, men Land sfore ning en fant foreløpig ikke å kunn e ta noe s tandpunkt ti l dette. I de første dag e r av august fikk L an d sforeningens formann v ia Sverige, e n innbydel se t il :1. tk!ta i et forberedende m ø te i Holland , i sa mm e anledning, men da møt e t sk ull e hold es allerede r r. au g ust var det ingen sjanse til å få ordnet m ed alle formaliteter. Som representanter for Sveriges
Bageriidkareforening møtte kaptein H e nning og disponent Olof Asklund, og den sistnevnte har i Svensk Bageritidskrift g itt et referat fra møtet.
Hollenderne hadd e innkalt engelske, sko t ske, franske, norsk e, schweiziske og sve n ske yrkes u tøve re . Foruten nordm e nn e ne var det bare franskmennene som ikke møtte av de i nn b udte Møtet hie holdt i Haag - eller nærmer e bestemt, d et berømte bad est edet Scheeven ingen i Haag s n ær het.
Hensikten m e d kongre sse n var å dann e e t nytt inte rna s jonalt forbund med deltakere fra hele verden , og hollend e rn es plan er var ganske s tore. D.:r ble dog i kke tatt no e n be slutning p å denne kon,gressen, da samtlige d e le gerte m åt te diskutere planen e i si ne re spekti ve l a nd, før konstituerende m ø:,~ kunne holdes.
Hollendernes forslag til n y tt forbund er i korthet følgende:
r. Det dannes et over s tyre , og antas et navn so m omfatter hele ver den: WBA. (Wo rld s Bakery Association).
2. Styret, (det internasjonale bakerparlament ), b es t å r av et medlem og en va ramann fra hvert land
3. Det nedsettes et centra ls tyre , hvor fler e land slår seg sammen om en repr ese ntant, f. eks. Bel gie n , Nederland og Luxemburg velger r representant , og Danmark, Norge og Sverige velger r osv.
anbefaler . SID prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
4. Bare demokratisk s tyrte land kan ti ltre forbundet.
5. Et arbeids utval g p å 5 m edlemmer, m ed s t ørs t myndighetsområde n edsettes.
6. Stemmerett avgjøre s se nere.
7. En innkalt kongress skal utta le seL~ om b:u-c europeiske land kan få d el ta i forbu nd et eller hele verden.
8 Et sekretariat bestående av e n ge neral sek retær og to medh jcl p ere opprettes.
9. H vert l and oppretter et sekre t ariat so m skal op p rettholde kontakten mellom landet og generalsek retariatet.
10. H Yert land bidrar til oq:i;an1sas1onl'ns omkostni ngcr.
Møtet bl'sluttct å g1 presidenten i det h it tih æ- · rend c int ernas jo n ale forb und et, kaptei n Hl'nning, og ordførere n i den h o ll a nd ske bakermesterorgan;sas jon e n, C. J. Ulrich, samt den hollandske forenings generalsekretær, h err Cor p oral , i o ppd rag 1 utarbeide forslag til den internasjonale organisas jon , og innen 6 måneder sa mmenholde et nytt interna sjo nalt møte , for å disk utere dette fors la get
Forhøyelse
for n1el
av utma -1ings~raden
Vår forsy n ingssi tu asjon, se tt i forhold til verdens ellers, må sies å være god. I et møte i Osb Militære Samfu nd senes t 28. oktober ga st atsråd Torp en oversik t over vår forsyningssi tua sjo n, og mente at mat situasjonen er kanskje sæ rlig god, idet vi har ga n ske bra med kornbeholdninger i land et
Nu er den kommet!
Nu har vi fått den som man vil ha den!
PAL SIN
til garnering, kakefyll og is.
Lett å piske opp. Stiger 4-5 ganger. Fren1stillet under pinlig sanitær kontroll. Samme holdbarhet som pasteurisert melk.
P r i s kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk Oslo
() liter Palsin motsvarer I kg . fett pa anv1snmgenc.
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 69 30 76
for tiden. Ganske svakt aniydet han at «om det er nødvendig » å redusere sukkerforbruket, kommer dette til å gå ut over de bedrifter som bruke r sukker i sin produk sjon Heri kan jo ligge e a viss trussel mot bakernes sukkertildeling, men denne er betydeli g mindre enn den som mange andre sukkerforbrukend e indu stri er i det sis te år har fått, sett i forhold til normalforbruket. D et v:l derfor være en skrikende urettferdighet om de rasjonene som lbakerne nå får blir satt ned . D e t vil også bety en betydelig svekkelse av bakerfagets allerede nå meget dårlige lønnsomhet, etter de prisforhøyelser på hvetemelet vi fikk r juli, og etter den lønnsstigning vi fikk ved septemberrevisjonen og den vi får i form av 3 ukers f erie n, som det er fremsatt propo sisj on om.
Men tilbake til melet. Vi lever på import, og importen koster oss meg e t vaiuta . Til gjengjeld har v i et bedre mel enn de fleste andre land i Europa. Det varierer noe mer i kvalitet enn i normale tider, men det gir alltid et godt brød. Høsten i Europa er dårlig rent unbyttemessig sett i år. Det kreves atskillig mer korn fra de kornproduserende land enn forutsatt. Det er derfor
ikke mer enn riktig at vi gjør vårt, og at vi p ålegges byrder vi og så for å komme det nødlidend e Europa til hjelp. Det er sikkert dette som ligger til grunn for - mer enn valutamessige hen sy n clkr utilstrekkelige forsyninger - at regjeringen har besluttet å heve utmaling sg raden for det finsiktede mel fra 80-8 5 °/ o. Vi vil derved få et noe mørkere hvetemel og Iblandet sik temel , men på grunn av den gode kornkvalitet vi har vil d e n nye melkvaliteten ikke gi årsak til vesentlige vanskeligheter bakemessig sett.
Imidlertid har vi et anne t forhold, som også skyldes denne tids v anskeligheter ved å få korn som vi til enhver tid behøver. I sommer hadde vi av den grunn det problem at vi hadde for lite rug. Hveteblandingen i det blandede siktemel ble meget høy, og den ligger fremdeles på 50 0/o, altså betydelig høyere enn i normale tider. Nå er forholdene snudd helt om. V i har nå store beholdninger av rug, og da vi til en viss grad m å si es å leve fra hånd til munn, må vi til enhver tid få brukt de beholdninger vi har. Statens kornforretning har derfor sett seg nødt til å sette ned hveteblandingen i det blandede siktemel, og gå til en viss ruginnblanding også i hvetemel og sammalt hvetemel. Det er jo beklagelig at dette kommer sa mtidi g med forhøyelsen av utmalingsgraden, men slik som situasjonen er må en finne seg i det .
Det blandede siktemel vil fra nå av bare innehold e ro 0/o hvetemel. Det vil gi et mindre brødvolum, og p å grunn av utmalingsgraden en noe mørk ere brødkromme enn det vi nå har. Det vil imidlertid bli et godt brød - et virkelig rugbrød, so m mange menn es k er i denne tiden har sav net. Vi vil gjerne, så innstendig so m muli g, henstille til alle bakere å bruke dette mel til alminneli g husholdningsbrød, uten å blande i hvetemel I den situasjon vi nå er gjelder det å bruke mest mulig rug. Hvis alle er enige om dette behøver en heller ikke å ta hensyn 'ril at enkelte innen publikum skriker etter et hvitt brød. Enhver baker som kalkulerer, vil også lett kunne innse at han ødelegger sin økonomi ved å blande inn hvetemel i rugmelet, med de hvetemeispri ser vi nå har. Ved å unngå innblanding av hvetemel i rugmelet - såvidt det er mulig - viser man både god samfundsånd og god kollegialitet.
Det finsiktede hvetemel blir tilblandet r 5 0/o rugmel. Båd e utmalingsgraden og ruginnblandinge.1 vi l resultere i et mindre brødvolum, en noe seigere skorpe p å loffen, og en mørkere brødkrumm e.
Det er imidlertid ikke noe å gjøre med det. Det vil bli å få en del importmel med ca. 70 °/ o utmaling. Dette vil bli lysere og ha en bedre bakc:evne, men det kva~tum som grossistene skal fordele er bare 3000 tonn. Grossistene har imidlertid fått påbud om å fordele dette mel så rettferdi,; som mulig blant bakerne.
Det sammalte hvetemel blir tilblandet hele 40 0/o rug. Det vil jo særlig få følger for kneippbrødet, i første rekke på volumet av kneippbrød. Med de kornkvaliteter vi har vil imidlertid kneippbrød, bakt av ren sammalt hvete, of te bli svært tørt, og vanskelig å skjære. Krummen på kneippbrødet med det nye mel vil bli saf tigere, og sikkert av mange også ansees som bedre enn det nåværende. Også nå bruker mange bakere av den grunn en del rugmel i det sammalte hvetemel til kneippbrød.
Vi vil ikke påstå at disse forandringene i melet, som iverksettes straks, ikke vil bli merkbare for bakerne. Tvert imot. Hva vi imidlert i d bestemt vil hevde er at det brødet vi får blir både lettbakt og godt. Når vi dessuten tenker på at vi ved
dette bidrar litt - om enn meget lite - til ?t bedre forsyningssituasjonen i verden, og hjelpe våre myndigheter i dens strev for våre forsyninger i disse vanskelige tider, så la oss ta ulempene med glede, i betraktning av at vi tross alt får nok av dette vårt viktigste næringsmiddel, og hva bet yr ikke det !
Ennå en sak. Pressen har fra tid til annen inneholdt atskillige innlegg på grunn av stedfunnen sløsing med brød. Nå skal ikke bakerne lastes for at visse husmødre demonstrerer rikeligheten av brød ved å kaste hele eller halve brød : søppelkassen. Det har imidlertid også vært pltalt - med rette eller ikke - at returvarer fra bakerier i stor utstrekning går til for. Det er selvfølgelig vanskelig å unngå en del retur, mei1 man kan begrense den. Bakerne har for tiden anledning til å ta ut langt mer mel til urasjonert bakverk enn de fleste vil behøve. Dette kvantum er satt så rikelig for at ingen skal få for lite mel til dette bakverk. Det er imidlertid ikke meningen at man av dette kvantum skal ta ut mer enn det man har behov for. Fremfor alt bør denne anledning ikke forlede noen til å bake mer bak-
Bakerovner og konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 I I 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: ;-; in bo f 1ex.
verk enn det som med s ikkerhet kan omsettes. Rikeligheten av mel har også medført at en hel del bakverk, som er rasjonert, selges uten merker.
Dette er særdeles beklagelig, og viser ikke god samfunnsånd. Når det gjelder en verdi som mc:l i disse dage, er bakerne i vårt land meget godt stil let. Derfor skal de og så for val te disse verdier på den måte som er forutsatt. Derved gavner de be s t s itt land, og øker sin stands anseelse Og det siste er ikke det m,mst viktige i denne tid.
Formerer gjæren seg i deigen·?
Dette er et spørsmål som har en viss interesse Det si er seg selv at i en hev vil man alltid t ilsikte en formering, de ferreste er i midlertid kanskje oppmerksomme på at gjærmengden har noe å si ved denne formeringen. Jo mindre gjær en deig inneholder dess raskere formerer den seg, etter hva amerikanske fagfolk forteller.
Hvis gjærmengden i deigen overstiger 2 °/ o a v melvekten formerer gjæren seg ikke særlig, selv ved de forholdsvis lange liggetider for deigen som an vendes i Amerika. Om man anvender så lite gjær som 0.5 0/o av melvekten får man ved normal amerikansk liggetid for deigen en formering på om _lag 90 0/o. Ved 2 °/ o blir formeringen under samme forhold om lag 30 °/ o.
Dette gjelder ved normal føring av hvetedeigen. Forholdene sk ull e være noenlunde analoge forho1 dene hos oss.
Bakeri ønskes leiet eller kjøpt (Helst elektrisk).
Til sal gs : r elektr. dampkjel 5 kW I 10 I., I « Jøli » ildfast pengeskap, begge dele heit nytt.
J. Meyer Jacobsen
Elektrisk Bakeri & Conditori
Salbu i Sogn
TIL SALGS
He l t n y , vertikal, elektr is k dampkjel a I 10 liter 0.5 kg .l em.~ med vanlig armatur. 2 nrmekolber a 2.5 kW kr. r 5 50. -
J. Meyer Jacobsen
Salbu i Sogn
Bakermestrenes Landssammenslutning. Bakermestrenes Landsforening Oslo Bakerlaug.
Sekretær : O.r.sakfører H. Børresen, Hieronymus Hey c rdahhgt. J , IV, O slo. Telefon 41 05 23.
