Lærlingenes arbeidstid og aftenskolen. - Sukker og fettildelingen ;ril bakeriene. - Ba,kermestre runder år. - Sandefjor,d Ba-kermesterforening 50 k - Bakepulver o g dets kvalitetskontroll. - Lønn inger etter r. september. - For 9k.jellig. - Bakerier i HoUand 0 K T .
Lærlingen es _ arbeidstid og aftenskolen.
I henlhold til Håndverkslovens § 17 og r8 skal 'h å ndverkslærlinger ha teknisk aftenskole Dette p å:b ud er st adig bli t t skjerpet, og den teoretiske utdannelse er et ledd i lærlingens utdannelse.
Hittil har lærlingenes skolegang - ro timer i uken i tiden r 5 september til 1 5 mai i 3 årkommet i tillegg til den alminnelige utdannelse i bakeriene. D ette vil si at lærlingene om vinteren ha r hatt 58 timers arbeidsuke. Undervisningen på aften skolene har av den gru nn ofte vært lite eHekt i v - lærlingene er trette etter dagens arbeid - og i ngen kan fortenke dem i det. Det har derfor gjentagne ganger vært på tale å trekke u n dervisningstiden i af te n skolen fra ar,beids t iden i bakeriet, og enkelte bedrif ter 'har frivillig gått inn for en slik ordning. I lov om yrkesskoler for håndverk og industri av r. mars 1940 § 30 heter det:
«'Lærlingeskolen kan være kveldsskole med 1 o t imer ukentlig undervisning i 9 måneder av året, fordelt med 2 timer daglig i 5 ukedager. Hvor for1holdene gjør det ønskelig, kan en fordele undervis-
nings tide n med flere timer på færre dager, eller en kan legge dem til en u kedag. I siste tilfelle må undervisningen ikke vare lenger enn 8 timer.
Skoletid og arbeidstid må ikke tilsammen utgjøre mer enn 48 timer ukentlig »
Loven skulle trådt i kraft r. juli 1941. Krigen medførte at loven først kunne tre i kraft r. juli 194 5. Den skulle altså !hatt virkning også for det skoleåret som sluttet 1 5. mai 1946. Nå har Arbeidsgiverforeningen gitt sine medlemmer beskjed om at loven skal overlholdes når det gjelder lærlingenes arbeidstid Man er altså forpliktet til å gi sine lærlinger kortere arbeidstid i verkstedet tilsvarende den tid lærlingene går p å a.f tenskolen.
Dette fovhold er mottatt med blandede følelser av !håndverkerne landet rundt. Man reagerer likeoverfor dette å måtte gi slipp på lærlingenes arbeidskraft ro timer i uken, og man innser ikke at den teoretiske utdannelse t fortbindelse med den praktisk i 'høy grad har ibetydning for lærlingen og den utrustning lhan må ha når lhan skal føre yrket
I Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler
en gros
TOMTEGA TEN 2 r B OSLO - TELEFONER 16356 - 27420
Sukker - og fettildelingen til bakeriene.
Det er en kjensgjerning at en rekke industrier i den senere tid har .fått for!holdsvis store mengder sukker t il sin virksomhet. Det gjelder i første rekke chokoladefabrikkene og fruktkonservesindust rien. Samtidig er bakernes og konditornes tildelinger av sukker så knapp at de aller fleste av disse bedriftene har vanskelig;'heter. Både Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening !har søkt Departementet om en generell økning både av sukker og fett-tildelingen, men Departementet har 'hittil ikke behandlet disse søknadene. Vi har spurt kontorsjef Heldal i Provianteringsdirektoratet hvordan sakene står og om man kan regne med økning av sukkertildelingen i den nærmeste :framtid slik at den noenlunde tilsvarer de tildelinger andre industrier har fått - sett i forhold til forbruket i 1939. Kontorsjefen var klar
videre. Man glemmer nå ofte ikke bare den plikt enhver håndverker har til å 'holde sitt yrke på et høyest mulig nivå, men man glemmer at når man antar en lærling så er opplæringen det første og arheidskraf ten det siste man skal tenke på. I alle yrker har man, så langt tilbake yrkenes historie går, lagt særlig vekt på en solid yrkesutdannelse. De gamle laugsartiklene for eksempel ga meget strenge regler for lærlingeutdannelsen, og yrkenes organer har også senere til enhver tid fremlhevet betydningen av dette. De yrkesskolene vi nå har er et resultat av disse organers virksomhet, og når det gjelder å gjøre undervisningen på disse skolene effektiv er det enhvers plikt å gå inn for det, selv om det for mange kan fortone seg som et offer. Det er ledd i en utvikling som man nå ikke hverken bør eller kan stanse med mindre man vil bi<lra til å ødelegge sitt yrke. Jo dårligere opplæringen i
over vanskelighetene, men da en foreløpig ikke hadde noen oversikt over hvor meget sukker vi i henhold til den internasjonale fordelingen av denne vare vil kunne få, kan det ikke gjøres noe. Kontor sjefen håpet å kunne få foll oversikt litt senere i ihøst, og lar det seg gjøre vil bakerier og konditorier bli tilgode se tt. Med hensyn ti l det kvantum sukker som er stillet til disposisjon for chokolade og fruktkonservindustrien meddelte kontorsjefen at Norge hadde fått en forholdsvis stor porsjon kakaoibønner og disse måtte lages opp. Den store fruktlhøst i år måtte en også ta vare på og det var derfor gått med mere sukker enn man egentlig hadde kunnet beregne til fruktkonservering. Det ville nemlig være meningsløst i en tid som denne å la frukten gå til spille Dette har medført at man faktisk ikke disponerer mere suk-
yrket er desto vanskeligere vil yrket ha for å hevde seg , og dette gjelder ikke minst håndverket i forholdet til den stadig omseggripende industrialiseringen.
La derfor ikke en ordning, som nå har fått lovs kraft, skape uvilje mot de institusjoner som er et resultat av yrkenes arbeid, og som på en verdifull måte supplerer den opplæringen yrkets noviser får i verkstedet. Overhold de forpliktelser Håndverksloven pålegger enhver læremester - å sende lærlingen på aftenskole - og gi med godt humør slipp på lærlingens ar!beidskraft etpar timer de dagene han skal på aftenskolen, så han er opplagt nok til å nyttiggjøre seg denne undervisningen. Det vil bidra til å gjøre opplæringen mere effektiv, og gi yrket større forutsetninger for å kunne hevde seg også i framtiden.
1 . •tktngrttl:Jrn.
I Vikingetiden fikk akerbruket et veldig oppsving. Men både jordbruksredskapene, dyrkingen og utnyttingen av brødkornet har jo gjennomgått en omfattende utvikling fram til våre dager.
I bakerinæringene nytter man de mest tidsmessige hjelpemidler. Til disse hører MARKOL EMULSJONSOUE.
FREMSTILLES AV: A.S JOHAN C. MAR TENS & CO . - BERGEN
ker nå enn det som skal til for å dekke rasjonene og tilfredsstille det mest trengende behov. Derfor kan man på det nå værende tidspunkt ikke øke bakernes og konditorenes tildelinger. Bakerne og konditorene har jo også fordel av at konservefabrikkene nå kan levere syltetøy nesten av førkrigskvalitet.
Et annet spørsmål som Bakermestrenes Landsforening har hatt oppe med departementet er tildelingen til nystartninger av bakerier og konditorier. Det er en kjensgjerning at enkelte forsyningsnemnder har gitt tildelinger til slike nystartninger som tildels har vært større enn de som eldre bakerier på stedet fikk, og dette har ganske naturlig gitt grunn t il misnøye. Denne saken tok departementet opp allerede i sommer og alle nystartinger etter 1. desernber 194 5 er blitt nedsatt til en maksimumstildeling på 3 5 kg sukker og 50 kg fett pr. måned, uansett om bakeriet beskjeftiger en eller flere. Dette var lb.elt nødvendig idet de mange nystartninger, og de ofte vilkårlige tildelinger disse bakerier fikk av de lokale forsyningsnemndene, holdt på å bringe hele fordelingsgrunnlaget til bakerier og konditorier i fare. D a de bakerier og konditorier som finnes i full utstrekning kan dekke behovet av brød og kaker, og da bakerienes kapasitet nå gjennomgående er større enn behovet, skulle det ikke være nødvendig med flere bedrifter i disse fagene. Den !høykonjunktur man har hatt under krigen er nå på retur, og nystartinger i disse dager vil ha vanskelig for å klare seg i tidene vi går imøte. D epartementet overveier derfor om det skal nekte tildelinger til ·nye bedrifter heretter, hvis det ikke er absolutt behov for dem. Det er ellers kontrollnemndas sak å foreta de nødvendige undersøkelser om en slik nystarting er berettiget eller ikke, men i de aller fleste tilfeller synes kontrollnemndene å
ta denne del av sin oppgave meget lett. I de færre ste tilfeller blir de lokale baker- eller konditororganisasjoner tatt med på råd, men det burde jo ellers være en forutsetning.
Bakermester
Ludv. R. Solberg 7 0 år.
En av Oslo Bakerlaugs mest kjente medlemmer - bakermester Ludv. R. Solberg - var 70 år den 28. september. Bakermester Solberg er født på Hamar, !hvor hans far Martin Solberg den gang drev byens største bakeri. Han er utlært hos sin far, supplerte sin utdannelse bl. a. i København og var deretter et par år ansatt hos bakermester Kirkeby i Homansbyen i Oslo. Han etablerte så sammen med sin bror Sim. Solberg et bakeri i H egdehaugsveien i Oslo, men overtok i 1917 bakermester Prebergs bakeri i Industrigaten 40, mens bakeriet i Hegdehaugsveien ble drevet videre av broren.
Ludvig R. Solberg har nedlagt et stort arbeid i bakermesterorganisasjonene. Han har i 4 5 år vært medlem av Bakermestrenes Landsforening og Oslo Bakerlaugs styre, inntil i år da han frasa ~eg gjenvalg.
Ved siden av sine egens ka per som organisasjonsmann er Ludv. R. Solberg i besittelse av personlige egenskaper som har gjort ham skattet og avholdt blant kollegene. Han er en uredd natur og synger gjerne ut når det er ting han ikke syns han kan være med på. Men han er alltid lojal og !har først og fremst sitt fags interesse for øye.
Post festum bringer vårt blad herr Solberg våre beste lykkønskninger i anledning 70-årsdagen. SØREN
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KO N DITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
DET ØKER MED ENDELØSE REKKER
AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GAR INN OVERALT.
Bakermester Kr. 60 Nilsen, Ålesund, 0 ar.
Atter er vi forsent ute. Vi beklager det, ikke minst fordi det denne gang gjelder en av den norske hakerstands mest fremtredende medlemmer som har nedlagt et særlig betydelig arbeide for bakerstanden i Norge - Kr. Nilsen, Ålesund. Han var 60 år den 14 oktdber. Vi gratulerer og ønsker 'ham alt godt i årene som kommer.
Kristian Nilsen er innfødt ålesunder, og bortsett fra en tids arbeide som svenn i bakerier i Kristiania og Bergen har hans virke hele tiden falt i fødebyen. Opprinnelig er Kr. Nilsen utdannet som møbelsnekker, senere både som baker og konditor. Vi vet ikke om noen annen som har full utdannelse i 3 'håndverksfag på en gang - men det burde jo gi rike m u ligheter. Han har nå imidlertid holdt seg til ba~er og konditorfaget. I 1913 kjøpte han sin eiendom i Kirkegaten 17 i Ålesund og der driver 'han sitt bakeri og konditori fremdeles.
I 1916 gikk Kr. Nilsen inn i Landsforeningen og stod som medlem i 7 år. Da Landssammenslutningen ble dannet i 1925 gikk han inn i denne, og har nå i 21 år uavbrutt sittet i Landssammenslutningens styre, i de siste år som foreningens vise-
formann. På siste landsmøte frasa han seg gjenvalg og 'ble da hyldet og overrakt 'hedersgave fra foreningene. Det sier seg selv at Kr. Nilsen heller ikke har kunnet unngå tillitsverv innen lokalforeningen og i lengere tid har han vært formann i Ålesund Bakermesterforening.
Personlig er Kr. Nilsen et prektig menneske, med et rolig avbalansert vesen som inngyder tillit og respekt. Han ihar av den grunn fått en 'høy posisjon blant sine kolleger som også 'helt naturlig også er \hans venner. 60 år er ingen alder og Kr. Nilsen er fremdeles en mann i sine beste år. Det var derfor ingen grunn for ham å frasi seg gjenvalg i hovedorganisasjonen allerede nå, men man kan jo forstå at nesten et kvart århundre som tillitsmann også betyr byrder som andre også skal være med å ta. Vi håper bare at det ikke betyr at Kr. Nilsen nå skal gå igang med å lære et fjerde yrke - han er interessert nok til å gjøre det. - Vi 'håper tvertimot at ihan fremdeles vil virke i de yrker som han viet sitt liv, og at 'hans virke for disse yrkers fremgang ikke avslappes . Bakerne trenger menn av Kr. Nilsens støpning.
Sandefj ord Bakermesterforening
50 0 ar.
For 50 år siden så de fleste bakere sin eksistens b O 0 truet. Bakerloven av 1895 etegnet pa mange mater en revolusjon innen faget, og selv om vi i dag ser litt anderledes på den saken, fortonet den seg for datidens bakere som et støt mot livsnerven i faget. Med opphevelsen av de gamle laugene var det heller ingen fast organisasjon bakerne imellom. Derimot hadde bakersvennene allerede i 70-årene dannet foreninger for å i vareta sine in ter esser. Behovet for sammenslutninger av bakermestre som i samlet flokk kunne ta kampen opp for sine interesser var derfor særlig stor omkring 189 5. Fra den tid og de nærmeste årene etter stammer derfor en hel del av våre lokale bakermesterforeninger, således også San def jord Bakermesterforening. Dens stiftelsesdag er 5. oktober 1896, og foreningen er derfor i år 50 år gammel.
Sandefjord hadde i 1896 11 bakeridrivende og 10 av disse stiftet foreningen nemlig 0. Christoffersen, A. Christiansen, W. H. Halvorsen, Aug. Fallet'h, 0. Olsen, I. 0. Stangebye. J. Larsen, 0. A. Christoffersen, B. Wenzel og J. Jensen. Bakermester 0. Christoffersen ble foreningens første formann og fungerte i tidsrommet 1896-1900. Foreningens virke i de første årene er preget av kampen mot bakerloven av 1896. I mars 1897 tiltrer således foreningen en uttalelse fra Bergens Bagermesterforening til Stortinget i den anlegning og i 18 98 deltok formannen 0. Christoffersen i det grunnleggende landsmøtet for bakere i Bergen og året etter i Kristiania . Ellers er det forskjellige utskeielser som gikk i svang blant bakerne som ble tatt opp til behandling, bl. a. skikken å gi attpå eller å gi julekake til jul til kundene. Dette forhold er ellers ikke enestående for San def jord, men det var et spørsmål som også inntok en bred plass blant de saker alle nystartede bakermesterforeninger som ble stiftet for 40-50 år siden hadde til behandling.
I 1900 ramtes Sandefjord av en stor brannulykke som la 'hele byens centrum i aske. Ikke mindre enn 5 av byens bakerier ble da ødelagt. Men bakerne tok fatt igjen på oppbygningen med friskt mot. Foreningens medlemmer sluttet seg like etter brannen til Bakermestrenes Landsforening. I 1907 ble den første pristariff vedtatt, og prisforholdene ble derved ordnet. I disse årene var det
Rrag LurfigLaLLer
i størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H. BJØRNSTAD & co. A/2
Tomtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298
bakermester Jens Jensen som stod som foreningens formann til 1908 da 'han avløstes av bakermester Olaf Pedersen. Foreningen har ellers ikke hatt vesentlige dødperioder i de 50 år. Tariffene, brødprisene, for1handlinger med svennene f. eks. angående ar,beidstiden i badesesongen 'har stadig holdt foreningen i ånde og oppgavene er løst på en måte som ikke alene 'har trygget faget, men også skapt et særlig godt forhold til svennene. Verdenskrigen 1914-18 skapte også en rekke problemer som ble løst på en utmerket måte. Formenn i foreningen i disse vanskelige årene var Oscar Olsen, H. M. Hansen, og Olaf Pedersen.
I tidsrommet mellom de to verdenskrigene, med de stadige variasjoner i de økonomiske forhold, ble foreningen stillet på de største prøver. Foreningen var da gått inn i Vestfold Baker- og Konditormestres Forening, og stod utenfor Landsforeningen. I 1937 er imidlertid foreningen atter tilsluttet mqderforeningen - Bakermestrenes Landssammenslutning -, og en av foreningens mest fortjente medlemmer, bakermester Victor Holthe, som i mellom-
N REX
På grunn av den langsomme fordrift kan deigen stå flere timer før stekningen. Den kraftige etterdrift gjør at bakverket alltid blir vellykket med Norex bakepulver.
krigstiden og under siste verdenskrig ble en av forgrunnsfigurene i San def jord Bakermesterforening, har også som medlem av Landssammenslutningens hovedstyre og som landssammenslutningens nåværende viseformann nedlagt et godt arbeid for landets samlede bakerstand
D e vanskelig'hetene som den annen verdenskrig skapte løstes også på en utmerket måte, og foreningen kan med stolthet peke på at alle dets medlemmer under krigen viste en fast nasjonal holdning. Bakermester Jørgen Andersen var i dette tidsrom foreningens dyktige og interesserte formann, og han fører . da også foreningen over i det neste 'halvsekel.
Foreningen feiret sitt 50-årsjubileum den I 5. oktober med en stilig fest på Hotel Kong Carl. Ca. 40 deltok i festen - med Bakermestrenes
Landsforenings formann Arnt Hansen, og Sandefjord bys ordfører herr Bøe i spissen. Foreningen ble !hyldet av sine medlemmer, av byen, av byens håndverkerforening og av Landsforeningens formann som i anslående ord talte for samholdets betydning og overrakte den jubilerende forening en formannsklubbe fra Landsforeningen. Særlig hyldet ble den siste gjenlevende av stifterne, Jens Jensen. Han drev sitt bakeri til I 905, men ble da vaktmester ved Sandefjords middelskole, hvor 'han tok avskjed etter 27 års virksomlhet. Det passet imidlertid ikke Jens Jensen å gå arbeidsledig. Han gikk igjen over i bakerfaget og den 80-årige gamle baker arbeider fremdeles i fullt vigør i Victor Holthes bakeri, og er først på plassen om morgenen og et strålende eksempel for sine langt yngre kolleger på aribeidsplassen.
Til jubileet er det utgitt et festskrift, utarbeidet av redaktør Ole Lind i Sandefjord Blad. Festskrif-
BAKEPCLVER OG DETS KVALITETSKONTROLL.
I Norsk Konditortidende nr. 6 har herr Johan B.
Holte skrevet en meget interessant artikkel om bakepulverets utvikling fra natron til de moderne dobbeltvirkende typer. Herr Holte peker i denne artikkel på ihvor viktig det er at kullsyreutviklingen av bakepulveret skjer på det rette trin i bakeprosessen, og framhever mangler ved bakepulver som utvikler kullsyre på et for tidlig eller for sent stadium.
På Bakerlaboratoriet Statens Teknologiske Institutt /har vi drevet endel forsøk med bakepulver for å kunne fastslå dets kvalitet. Det er en oppgave som vi fremdeles arbeider med skjønt vi mener nå å være kommet langt på riktig vei, nettopp i dette å kunne fastslå et bakepulvers kvalitet utifra en fysikalsk prøve, som virker på bakepulveret som om dette rble tilsatt deigen eller massen og ferdigbakt.
Vi forlanger av et godt bakepulver:
r. At den utviklede kullsyremengde i r g. bakepulver ved normalt trykk og temperatur utgjørca. 60 cm 3 •
2. At det ikke avgir ubehagelig lukt eller smak til bakverket.
3. At det kan holde seg i lengere tid uten å tape sin virkning.
4. At de sure og de alkaliske bestanddeler står i forhold til !hverandre slik at det ikke blir noe overskudd av syre eller base i reaksjonsblandingen.
tet gir en -kulturhistorisk oversikt over bakning og bakerier i San def jord fra årene omkring qoo til 1946. Som seg hør og bør er festskriftet sterkt lokalpreget og utgiverens kjærlighet til sin fødeby og dets industri og håndverk går som en rød tråd gjennom hele verket. Bakerforeningens historie er et ledd i Sande,f jord historie, og dette har forfatteren i særlig grad lagt vekt på og fått fram. Et meget vakkert festskrift 'både med hensyn til innhold og utstyr.
Se illustr. s. r 96.
5. At det ikke inneholder noe skadelig stoff for organismen.
6. At det gir en god 1hevning og at fordrift og ovnsdrift skjer innenfor visse temperaturområder slik at kullsyren som utvikles gjør sin fulle virkning.
De prøver og analysemetoder som er angitt i literaturen er vel og bra, en kan bestemme om blandingsforholdene av de forskjellige salter er riktige, og om bakepulveret utvikler tilstrekkelig kullsyre, men på hvilket stadium i bakningen og i 'hvilke mengder dette skjer er meget vanskelig å kontrollere.
Å fine en brukbar metode til bakepulveranalyse er en oppgave som Bakerlaboratoriet 'har arbeidet med i lengere tid, og vi har til dette bruk nå et eget apparat som vi arbeider med.
Bakepulveret blir innveid i apparatet og ved tilsetning av vann og under oppvarmning forsøker vi å etterligne de påvirkninger bakepulveret blir utsatt for i en deig eller masse under deiglagning og stekning. Den utviklede kullsyre kan til enhver tid avleses i apparatet, og en kan således trin for trin følge reaksjonen mellom bakepulverets bestanddeler. På denne måte kan en danne seg et klart billede av bakepulverets kvalitet.
I det en følger kullsyreutviklingen under de forskjelligae temperaturforhold deler en den opp i to, nemlig fordrift og ovnsdrift. Med fordrift mener vi den kullsyremengde som utvikles i løpet av
1 minutt ved en temperatur av 20 grader C. Med ovnsdrift menes den kullsyremengde som utvikles fra 20 til ca. 70 grader C. Ved 70 grader har stivelsen i deigen forklistret, og det vesentligste av kullsyremengden som utvikles i bakverket etter at det har nådd 70 grader har derfor ikke noen drivende virkning på 'bakverket, den kan tvertimot virke slik at bakverket river seg
Skissen viser 'hvordan kullsyren drives ut av 3 forskjellige sorter bakepulver. Etter I min. ved 20 grader C. får vi fordrif ten for et dobbeltvirkende bakepulver til 15 cm 3 mens enkeltvirkende bakepulver utvikler 30-40 crri3, som motsvarer henholdsvis 50-66 °/o av bakepulverets samlede kullsyregehalt; ·
De undersøkelser vi !har hatt av bakepulver på Bakerilaboratoriet viser· at de fleste av de som nå er i 'handelen er fosfatbakepulver, og må regnes som dobbeltvirkende. De fosfatene eller fosfatblandingene som vånligvis blir brukt som sure bestanddeler . reagerer best med natron ved litt høye temperaturer. At bakepulveret ikke utvikler kullsyre med vann ved 20 grader C. kan nok i enkelte tilfelle være fordelaktig, men i deiger og masser som skal avbakes samme dag regnes en passe fordrift som det beste.
Prøvebakning av bakepulveret er også meget viktig. En bør 1her ta disse ting i betraktning: Egg og fett virker drivende på bakverket i ,.seg selv. Disse råstoff kan også variere i kvalitet, og volumet . av 'bakverket kan være betinget av dette.
Fett i deigen vil kunne !hemme bakepulverets kullsyreutvikling ved lave ·temperaturer. Fettpartiklene kan nemlig legge seg rundt de enkelte bestanddeler i bakepulveret slik at reaksjonen mellom disse ikke kommer så !hurtig igang, og fordriften vil bli mindre.
En skal være merksom på at det kan være risika!belt selv med våre dobbeltvirkende bakepulver å la en deig eller masse stå så lenge som 24 timer før den stekes av, i særdeles hvis den innelholder lite fett og må arbeides etter den lange liggetid.
Wilhelm Clausen.
~-f02MS CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegr.adr.: «Stormlabor•
Det var ikke bare kontorsjef Dawes og bakermester Martin Smith-Sivertsen som ugenert !huserte i vårt septembernummer. Trykkfeilsdjevelen slo trofast følge med de herrer. Over vår artikkel om
BaLeriarfiLler
S P E SI A L I TET :
(SS(NS(R
bakermester Nøstmyr hadde den blant annet plasert et billede s~m i allfall ikke var bakermester Nøstmyr og heller ingen annen baker. Dessverre var bladets redaktør bortreist da bladet gikk i trykken - en av årsakene til at de nevnte tre herrer kunne boltre seg på hemningsløst.
I anledning ovenstående skriver herr Nøstmyr til oss: «Med hensyn til mitt billede som skulle være av meg, men er en annen i Bakertidende. H vern er dette billede av. Jeg har sett det ,tidligere, men kan ikke ta det igjen. Min kone pr"otesterer og vil ikke kjennes ved meg. Hva skal man gjøre i et sådant tilfelle, skal man henge redaktøren?»
Kjære !herr Nøstmyr, spar redaktøren. Husk den gamle wild-west regel: Skyt ikke på pianistenhan gjør det så godt han kan!
AVER TER I NORSK BAKER TIDENDE
«Reinskou»-maskinen elter rugdeiger og hvetedeiger på hver sin spesielle måte. Rustfri kar og eltearm. Ny låsanordning som eliminerer slark og slitasje. Beste maskin i verden for bakerier som bruker både rug- og hvetedeiger. Patent anmeldt i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Holland, Storbritannia, Tsjekko-Slovakia, Argentina.
Rustfri kjeler, eltearm, grind og r IS •
4 hastigheter, 2,5 HK motor, bryter, tralle.
20 liters maskin, levering april 1947
40 » » » .februar 1947
80 » » » februar 1947
Lønningene etter I. septemht»r.
Ved Lønnsnemndas kjennelse av 7/ 6. d. å. ble det fastsatt at det nå væ rende dyrtidstillegg skulle forhøyes med r 5 - femten - øre pr. time for samtlige voksne menn, kvinner, unge arbeidere og lærlinger.
Av dette tillegg 5 øre betales fra r. september d. å. mens ytterligere 5 øre skulle betales fra hhv. r. mars og r. september 1947.
Års-, måneds- og ukelønninger skulle gis tilsvare nde tillegg. Det tidligere gjeldende dyrtidstillegg skal således fra r / 9. sist!. økes på følgende måte: For time- og ukelønnede økes dyrtidstillegget med 5 øre pr. time.
For månedslønnede økes dyrtidstillegget med kr. 10.55 pr. måned.
Dette tillegg gis med samme beløp til både menn, kvinner og unge arbeidere.
Krav på tillegget har bare arbeidere o g funksjonærer hvis arbeidsforhold er regulert ved tariffavtale, men vi vil tilråde at også underordnede funksjonærer uten tariffavtale gis det samme tillegg på kr. ro. 5 5 pr. måned.
Unntatt fra økningen i dyrtidstillegget er i bakerfaget prosentkjørerne, for hvem det i de nye ta~
riffer for Oslo, Drammen og Fredriksstad uttrykkelig er unntatt.
Fra r. september d. å. tblir således minstelønnssatsene i bakerfaget, inkl. alle dyrtidstillegg, følgende:
for første års svenner .............. kr. 108.24
» øvnge svenner » II 5. 7 4
» 'hjelpetropp, pr. dag kr. 24.04
+ feriegodtgj. pr. dag » r.30
+ draktgodtgj. pr. dag » r.- » 26.34 pr. dag.
» hjelpetropp pr. uke kr. 125.74
+ .feriegodtgj. pr. uke » 6.79
+ Draktgodtgj. pr. uke » 6.- » 138.53 pr. uke.
For de svenner som :har 'hatt personlige tillegg, kommer dyrtidstillegget kr. 2.40 pr. uke som tillegg til deres lønn pr. r. september.
Læregutter: rste år kr. 36.65 pr. uke 2net år » 47.61 » »
3dje år » 58 57 » » 4de år » 75.- » »
Prosentkjørere blir som ovenfor nevnt uberørt av det nye dyrtidstillegg.
Kjørere og fastlønnede chauffører m. v. får kr. 2.40 pr. uke som nytt dyrtidstillegg fra r / 9. 1946.
Sandefjord Bakermesterforenings jubileumsfest.
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/ S)
Spesiala rt i k I erfor
Bakerier og Konditorier
Normannsgate 5 - Oslo
Telefon
8 1 6 7 5
Mannlige og kvinnelige funksjonærer med tarifffestet lønnssats får nytt dyrtidstillegg fra 1/9. 1946: for ukelønnede: kr. 2.40 pr. uke. for månedslønnede: kr. 10. 55 pr. måned. Draktgodtgjørelsen for faste svenner og læregutter er kr. 20.- pr. måned.
De Sandvigske Samlingers bakeri.
Det første bidrag fra bakermestrene til bakeriet i De Sandvigske Samlingers Håndverksavdeling er nå innkommet. Det er innsamlet :blant medlemmer i Drammens og Omegns Bakermesterforening og er på kr. 3 5 5. Bakermestrene i Drammen og Omegn har altså æren av å være de første på Skansen blant bakermestrene. Siden r. juli er det i alt innkommet kr. 26.480.- til «Håndverkets Hus». Vi minner igjen om reisningen av bakeriet på Maihaugen. Det første løft er nå tatt av Drammens og Omegns Bakermesterforening. La det bli mange løft, slik at bakeriet på Maihaugen blir det monument over bakerstanden i Norge og dens historie, som det er ment å være. Det er imidlertid ikke bare penger det gjelder. Gammelt bakerverktøy og utstyr trenges også og det vil særlig bidra til å gjøre dette museum så interessant som mulig. Rundt om på loftene i gamle bakerier finnes adskillige ting som bakerne anser som skrot, men som ofte kan være av særlig kultur,historisk interesse. Gå over «skro tet », og finn frem det De har. Skulle De være i tvil om dettes verdi for det vordende bakerimuseum, så skriv til De Sandvigske Samlin-
Føres av farve- og kortevarehandlere, isenkram- og landhandlere. Leveres i ¼ og 1 kg. bokser.
ger, Lillehammer, og De vil få nødvendig orientering. Også pengelbidragene sendes til samme adresse, og både gjenstander og penger vil det etterhvert bli kvittert for i vårt blad.
Rakning med infrarøde stråler.
Det eksperimenteres som bekjent meget med infrarøde stråler, og man er f. eks. nådd til å kunne tørre frukt, grønnsaker, ja, endog kjøtt ved hjelp av disse stråler. Mens tørringsprosessen i en damphetet ovn tok adskillige timer, viser det seg, at infrarøde stråle r besørger samme prosess i løpet av 5-30 minutter.
Også for bonden er der gledelige uts ik ter. Man har forsøksvis latt nyslått gress utsette for infrarød bestråling, og det viste seg, at høy:høsten derved ga et overordentlig godt resultat, idet man ble uavhengig av solens medvirkning.
Det allernyeste på dette område er imidlertid at Franklin H. Wells i New Jersey har oppfunnet en infravarmet bakerimaskin. På et langsomtgående transportbånd førtes brødene gjennom en bestrålet tunnell, og det viste seg, at bakningen gjennomførtes på en tredjedel av den sedvanlige baketid Brødene var pene og delikate og helt og holdent gjennomstekt, som de skulle være.
Der arbeides videre med denne nye «bakerovn», og framtiden vil vise, om den kommer til å spille den tenkte rolle for baker- og konditorfaget; men at de infrarøde strålers anvendelighet vil gi store resultater, er utenfor all tvil.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 26582 - 16229
Spesialforretning for
SaLLario
FRA LAGER
P r i s k r. 4 8 1 5 p r. k g
;<.OBf\O & CO.
KIRKEGT. 15 - OSLO
Telefoner 11154 23166
Mu gge nt brød .
Ifølge en meddelelse fra Amerika vil begrepet muggent brød snart være ute av verden. Dr. William H. Catlhcart, sjefen for Great Atlantic og Pacific Tea Companys Bakerilaboratorium, har nylig erklært at muligheten for muggens fremkomst helt kan bortelimineres ved at det nybakte brød utsettes for elektron-varme i bare fem sekunder.
Bakeriene ihar jo med de forhåndenværende !hjelpemidler til en vis grad kunnet hindre muggdannelsen i brødet ved å tilsette visse kjemikalier, men ved å utsette det nybakte brød for noen øyeblikks høyfrekvent varme i en elektrisk ovn, er det lykkes dr. Cat!hcart !helt å utrydde muggsoppens celledannelser". De gjennom lang tid foretatte forsøk v i ser, at brødet ikke mister noe av sin smak, sitt utseende eller sin næringsverdi etter en spesialbehandling med elektron-stråler, som gjennomtrenger alle deler av brødet.
Dr. Cavhcart forklarer videre, at det brød, som har fått denne elektronbehandling fortsetter med å være upåvirket av mugg etter tre ukers oppbevaring i normale temperatur- og fuktighetsforhold, mens brød, som har vært tilsatt de hittil tilgjengelige muggdrepende kjemikalier, alltid trakk mugg etter tre dages forløp. Disse sammenlignende eksperimenter ble foretatt med brød, bakt av samme deig.
At denne nye spesialbehandling vil få sin store betydning er lett forståelig, når man erfarer at man bare i U.S.A. regner med at mugg ødelegger 75 .ooo tonn brød om året.
Bak e ri er I Holland.
Lederen av Bage- og Mellarboratoriet i København, ingeniør H. H. Paulli /har nylig foretatt en studiereise i Holland. Vi inntar hans beretning om denne rei sen nedenfor.
Før krigen stod det 'hollandske bakeri meget høyt og fremstilte en stor variasjon av fortreffelige brødsorter og forskjellige spesialiteter av !høy rang. Under krigen har det holldanske bakerierverv vært utsatt for vanskeligheter, som sammenlignet med egne hjemlige besværligheter ne sten blekner. Som i alle andre land har bakerne vært utsatt for å få deres tildelinger skåret betydelig ned, - nedskjæringer der for sukker og fettstoffs vedkommende ennå i dag 'beløper seg til ca 70 °/ o av før-krigsforbruket. Men utover dette !har det vært store vanskeligheter med melet, i hvilket der på visse tidspunkter har vært blandet forskjellige melsorter, som ellers ikke hører !hjemme i mel. Man må huske
på at brødforbruket i Holland så å si utelukkende bygger på hvetemel, og i dette har der vært blandet si~tet rugmel, byggmel, potetmel og mel av erter i varierende mengder, - på visse tidspunkter lhelt opp til 50 0/o, så det sier seg selv, at det ikke alltid har vært lett å fremstille tilfredsstillende brød av det, så meget mer som der i Holland også har vært de samme vanskeligheter som lher med at for fuktige 'høstforhold har bevirket sterk spiring av både hvete og rug. På det nåværende tidspunkt er forlholdet vesentlig forbedret, idet hvetemelet i september måned rble formalet av ca. 60 0/o amerikansk hvete og 40 0/o 'hollandsk hvete, men med en utmalingsprosent på 90, slik at melet var meget mørkt og ga franskbrød av nesten samme farge som grahamsbrød. Ved inngangen fra 1. oktober kommer !hvetemelet - det såkalte «regjeringsmel» - til å bestå av 40 0/o amerikansk lhvete, 40 0/o hollandsk hvete og 20 0/o rug med en utmalingsprosent på 8 5 0/o. De 5 0/o !høyere utmalingsgrad dette mel har i forhold til vårt hvetemel, bevirker at melet er meget mørkere enn vårt, men forøvrig må bakeevnen sies å ligge riktig godt, !hvilket naturligvis skyldes de 40 0/o amerikansk !hvete.
Foruten dette mel fremstilles det også et patentmel av 50 0/o utmaling og uten iblanding av rug, som gis som særlige tildelinger til bakning av de bekjente 'hollandske kavringer.
D et sedvanlig fremstilte brød er franskbrød, som så å si alltid bakes i form, og dessuten finnes det forskjellige former av frokostbrød, de såkalte «Kadetter», som minner litt om våre hveteboller, men inneholder litt mer sukker.
Kavringer som må anses for en særlig hollandsk spesialitet, er av en noe annen type enn våre kryddere, og der stilles meget store krav til deres kvalitet, slik at de faktisk bare kan bakes av ovennevnte patentmel. Deigen eltes i en langsomt gående el temaskin helt opp til en time og hever i blikkform, slik at man kun får underkryddere. Tørringen stilles der også ganske bestemte krav til , idet man i motsetning til de danske kavringer ønsker en fullt gjennomtørket kavring med en ganske særlig lys gyllen farge.
En annen spesialitet som særlig anvendes ved det hollandske morgenmåltid er den såkalte «onubijtkoek» - «frokostkake» -, som er en slags honningkake, men av en betydelig bløtere konsistens enn de alminnelige danske !honningkaker, hvilket oppnåes ved å anvende en !hel del glycose eller druesukker i deigen, som avveies i stykker på 300 gr og bakes sammensatt i lhveteplater. På
Merket A AKO 0 garanterer kvaliteten
A AKO 0
Hollandsk Vaniljeessens
ankommer i nær fremtid.
Bestillinger mottas.
7vuu AKO EGGEHVITE
(erstatning for ekte egg) nu når eggemangelen pånytt tiltar.
A:ktieselskapet
AnJers ffjersem & Co.
BAKERI OG KONDITORARTIKLER - EN GROS
Bakkegaten 21, Oslo
Tlf. 14316
grunn av det store innhold av glycose !holder kaken seg svampe t og fuktig i opp til 3 uker.
Av rugbrød bakes det i Holland kun en ganske spesiell sort, som ikke inngår (som lherhjemme) som en !hovedbestanddel i kosten, men bare brukes som en slags pålegg på ostemat. Dette rugbrød er fremstillet av et fullkornmel av meget grov beskaffenhet, og deigen fremstilles med ca. 75 0/o vann og minner derfor mest om en tykk grøt. Brødene formes ved å klaske grøten ned i en treramme og glatte brødene ut, til utf yller rammen, altså omtrent på samme måte, som man lager mursten her i landet. Deretter rulles brødene i grovt kli og bakes i en forholdsvis kald ovn i 12-20 timer. Ved denne l ange baketid blir store deler av stivelsen omdannet til sukker, hvorfor det ferdige brød foruten å være meget søtt også er klistret og helt uten porer og minner meget om pumpernickel, dog uten dettes mørke farge.
Konditoriet i Holland har med de gjeldende restriksjoner store vanskeligheter, som imidler tid blir lettet noe ved den fremgangsmåte, at kundene mot innleveri ng av mel-, sukker- og fettmerker kan få fremstillet så vel lagkaker som konditorkaker og småkaker. Selv om de personlige tildelinger av de nevnte varer ikke er store, viser det seg dog, at
folk stadig vekk setter så megen pris på konditorvarer, at de kan unnvære merker. I en stor kombinert bakeri- og konditorvirksomhet var omsetningen i konditoriet for % vedkommende basert på innlevering av merker fra kundene. Mens mandler totalt mangler i Holland, finnes der rigelige mengder av rosiner og svisker.
Organisasjonsforhold.
På Hollands ca. 9 mill. innbyggere finnes ca. 16 ooo bakere, altså betydelig fler enn i Danmark med ca. 5ooo bakere på 4 mill. innbyggere. Størstedelen av virksom!hetene er mindre bakerier, men der finnes også store virksomheter som beskjeftiger opptil 2-300 mann og fremstiller alt like fra det store brød til konditorvarer, altså en form for bagerivirksom!het som er ukjent !her i landet. Bakerne er organiserte i forskjellige sammenslutninger, bl. a . også i katolske og protestantiske bakerforeninger, fordi det i Holland - særlig i den sydlige del - er skarpe skillelinjer mellom de forskjellige trosretninger Men alle foreninger er opptatt i en stor centralforening, som varetar bakerstandens interesser overfor myndighetene. Denne
organisasjon står så sterkt at den har fått overlatt fordelingen av de rasjonerte varer innen for organisasjonens medlemmer, ikke alene s~lve bakeriråvarene, men f. eks. også brensel, og etter uttalelser å dømme ihar denne ordning fungert fullt ut tilfredsstillende for alle parter og har bevirket, a\ organisasjonen i høy grad har kunnet medvirke til, at der ikke er forekommet uregelmessigheter av noen art.
Lovgivning om mel og brød.
Den hollandske lovgivning på dette område e, vesentlig mer ut1bygget enn den tilsvarende dansk.:, og der skal her nevnes noen eksempler på lovbestemmelser, spesielt av interesse for bakerne Angående mel gjelder s&ledes at van n innholdet ikke må overstige 16,5 0/o, med unntagelse for mel, der utelukkende er formalet av !hjemmeavlet korn, for !hvilket en sådan overskridelse er tillatt. Ennvidere gjelder, at askeinnholdet, der er et uttrykk for melets utmalingsgrad, ikke må overstige 1,5 0/o, beregnet på tørrstoff, likesom melet ikke må ha en surhetsgrad over 4,0 0/o. Alle disse bestemmelser stiller bakerne meget sterkt med henhold til reklamasjoner
BAKEFETTBLANDI NGER
ell, iHæ
De var kjent og anvendt lenge før krigen
Bakefettblandingenes oppgave -er .ikke i første rekke å spare fett. Deres betydning l i gger i deres baketekniske egenskaper.
Bakefettblandingenes fettsparende eg-enskaper er allikevel en kjensgjerning. De ble i høy grad nyttiggjort under krigen.
PALS BAKEFETTBLANDINGER STA.RI EN SÆRKLASSE
De viktigste er : PALS BAKEFETTBLANDING
Pris kr. 1.10 pr. kg.
Til loff, rundstykker, boller , hvetekaker, wienerbrød (grunndeig) og alt gjærbakverk hvor f.ett inngår brukes Pals Bakefettblanding alene.
Til småkaker og konditorbakverk brukes Pals Bakefettblanding vanligvis sammen med fett eller margarin.
Til smørkrem forbindelse med vaniljekrem o. l. anvendes Pals bakefett~ blanding best alene
Bruk Pals Bakef.ettblanding under den forutsetning at bakverket skal bli bedre.
PALS KA VRINGEKSTRAKT
Pris kr. 1.40 pr. kg.
Ved å erstatte alt fett i kavringer med Pals Kavringekstrakt oppnår man ekstra sprø kavringer.
På fett~ eller oljeanvisninger får De det dobbelte krnntum Pals Bakefett~ blanding og Pals Kavringekstrakt og på margarin~ og smøranvisninger 60 0/o till-egg til anvisningens pålydende.
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067 KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
over mindre gode partier mel. Mens vi lher i landet har bestemmelser angående brødvekten, har man allerede for endel år siden i Holland innført bestemmelser om, at brødets tørrstoffinnhold skal !ha bestemte verdier. Dette er forsåvidt en mer riktig bestemmelse enn den vi har, idet det jo er brødets tørrstoff innhold, som angir dets riæringsverdi Mens to brød med samme vekt godt kan ha forskjellig tørrstoffinnhold og dermed næringsverdi på grunn av forskjellig vanninnhold, vil to brød med samme tørrstoff innhold alltid ha samme næringsverdi.
Bestemmelsene peker på at tørrstoffet i brødet ikke må være mindre enn lhenlholdsvis 30 gr, 60 gr, 120 gr, 240 gr eller vekt som er delelig med 240, og høyest I o 0/o høyere enn de anførte tall. Det sier seg selv at det har vært et stort arlbeid å instruere 'j:>akerne om, hvilke deigvekter der skulle benyttes for å komme til de fastsatte tørrstoffverdier, idet dette jo først og fremst vil være avlhengig av mengden av tilslåning, men også av selve bakningen. Imidlertid er det i årenes løp fulltut lykkes de hollandske 'bakere å mestre dette spørsmål, og det er for1holdsvis få overtredelser som finner sted. Likesom her i landet har sunnhetspolitiet kontroll med brødet, men foruten denne tvungne kontroll er der innført en frivillig kontroll, som dels uttar prøvene selv ved reiseinspektører og dels virker ved, at de til kontrollen sluttede medlemmer selv innsender prøver til undersøkelse. D enne kontrollforening har til huse i møller- og bakenforsøksstasjonen i Mageningen, og siste år ble det alene av tørrstof flbestemmelsene i brødet utført ca. -.3 3 ooo for ca. 1900 medlemmer. Som man ser, er det en sak av vidtrekkende betydning med disse lovbestemmelser.
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
Utdannelsesforholdene innenfor bakerfaget.
Utdannelsen for :bakere i Holland har i en lang årrekke vært av meget høy standard, men er basert på noen anderledes prinsipper enn lher i landet. Således begynner lærlingeutdannelsen, så snart lærlingen lhar forlatt skolen, altså i en alder av ca. 14 år, med et 2-års kursus på en fagskole, der har til huse på de tekniske skoler og er opprettet i ca. 1o 'holl. byer. Denne undervisning omfatter ikke alene praktisk !bakeri og konditori, men fortsetter tillike undervisningen i sprog og regning. Jeg hadde leilig,het til å besøke en sådan skole i Arnlheim, der ennå bærer dype spor av de kamper, som raset her under invasjonen !høsten 1944. Selve den tekniske skole !hadde også vært meget beskadiget, men var nå noenlunde reparert. Der fantes et mønstergyldig undervisningsbakeri, hvor ca. 25 gutter ble innviet i grunnprinsippene i bakeriet. Etter denne 2årige skole går lærlingen ut i det praktiske liv og skal gjennomgå en 3-årig lærlingeutdannelse. Et fo11hold av overordentlig stor betydning for den praktiske utdannelse er, at enhver mester, som ønsker å ha en lærling, skal godkjennes av faget selv og .får ved læretidens begynnelse en skriftlig instruksjon om, hva lærlingen skal lære, så å si fra måned til måned, således at man derigjennom har en sikkerhet for at lærlingen virkelig også får leilighet til å gjennomgå og lære alle de forskjellige ting, som forekommer innenfor faget. Som en ytterligere kontroll for, at læremesteren overholder sine forpliktelser, besøkes lærestedet hver 3. måned av særlig dertil utnevnte kontrollmestre. Der er ikke tvil om, at en sådan ordning, selv om den må synes noe komplisert å gjennomføre, dog må anses for å være av den allerstørste betydning for lærlingeu tdannelsen.
Etter å ha gjennomgått denne 3-årige læretid blir læregutten svenn, dog uten å avlegge noen egentlig sve nneprøve, noe som ikke finnes innenfor den hollandske 'håndverkerutdannelse.
Etter å !ha arbeidet 3 år som svenn kan den unge baker deretter innstille seg til mesterprøven, der ved en lov av r 9 3 8 er blitt tungen. Denne lov« de vestigingswet» - betyr et ganske overordentlig stort fremskritt i :håndverkermdannelsen i Hollan d og betyr, at ingen håndverker kan nedsette se g som selvstendig mester uten å ha avlagt denne mesterprøve, som ikke alene omfatter fagets praksis, men stiller store krav til håndverkernes kjennska p til bokføring, kalkulasjon og lovgivning. Disse tre siste fag gjennomgås i samme omfang, men naturligvis delvis faglig betonet, for alle h åndverksfag, og undervi sn ingen heri fin ner sted i så å si alle s tørre byer i landet. Loven ble ganske vist vedtatt i 1938, men 'hvert enkelt fag kunne frivillig underkaste seg denne lov og være medbestemmende i de krav av faglig art, der skulle stilles for å hestå prøven. Det tjener den 'holldanske bakerstand til stor ære, at den var et av de første fag, der tilsl uttede seg kravet om tvungen mesterprøve.
Det vil altså si, at for øyeblikket kan ingen åpne en bakerforretning uten å ha hestått mesterprøven og samtidig fremlegge bevis for - «creditwaadig'heid » - tilstrekkelig økonomisk soliditet til å åpne en selvstendig forretning. Selv en far kan ikke overdra sin forretning til sin sønn, uten at denne er i besittelse av mesterbrev. D et sier seg selv, at disse krav ikke stilles til allerede bes t ående virksomheter, men kun gjelder alle nyopprettede, således a t det e n nå vil vare en del år, før man ka n si, a t alle praktiserende bakermestre i Holland har gjennomgått den p åkrevede utdannelse. Men der
er ikke tvil om at di~ se be stemei se r i høy grad vil være medvirkende til en sanering og 'hevelse av bakerfaget.
Mens det således tar 6 år fra det tidspunkt, en ung m ann trer inn i det p rak t iske bakerfag, inntil ih an kan av legge mester p røve n , består der også en annen m u lig1het for å komme h u rtigere til målet,
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S
og denne er å gjennomgå et 1-årig kursus på bakerfagskolen i Mageningen. Et sådant kursus, der strekker , eg fra juni det ene år til juli det neste år og avsluttes med en eksamen, omfatter alle sådanne fag, såvel praktiske som teoretiske, der er av betydning for bakeren, nemlig:
Fag: Antall timer pr. uke:
1. Bakeripraksis
r 6
2. Bakeriteori 3
3. Praktisk te::iri 2
4. Fysikk
5 K jemi
6. Varekjennskap r
7. Bota nikk og zo ologi
r ½
8. Ernærings- og sunnhetslære r ½ 9. Bakeriinnretning og driftsorganisasjon r 10. Mølleriteori
I I. Tegning r ½
I 2. Rek lame (fri1håndstegning) I
I 3. Bokføring .
3 14. Handelsregn ing (kalk ulasjon) 2
I 5. Hand elskorrespondanse I 16. Handel, lovgivning og driftslære . . . . 2 !ialt 41 ½ t.
Det vil ses, at det ikke er helt små krav som stilles til denne prøve, og det krever da også en ikke ubetydelig lærers t ab for å gjennomføre denne undervisning, og eksamen <blir avholdt under tilsyn fra regjeringen, og eksamensdiplomet oppfyller alle de krav, som stilles ti l mesterprøven. For å gjennomgå et sådant kursus, kreves der en opptagelsesprø ve og stilles følgende krav: Alder over r 8 år,
Kakerlakker
utryddes med vår spesielt aner~ kjente pulvermetode
De mest anerkjente uttalelser fra bakerhold foreligger.
ARSKONTR~KTER TEGNES
Nor1L
Pul~erJe1infeL1jon
OSLO
minst 3 ½ års praksis i bakeri eller for studenter minst to år. De totale omkostninger inkl. losji og kost utenfor skolen beløper seg omtrent til 1300 gylden, hvilket svarer til ca 2500 kr. Foruten disse kursus gis der på samme fagskole enn videre fortsettelseskursus for sådanne bakere, som måtte ønske å utdann e seg til driftsledere p å større bakerier
Denne under visning som likeledes strekker seg over ca. et år, beskjeftiger seg hovedsakelig med driftsledelse, driftsøkonomi, administrasjon, psykologi samt en måneds praksis i et stor t bakeri.
Som det vil ses, er det faktisk overordentlig store krav som stilles til utdannelsen i bakeri i Holland , og det kan kanskje være et spørsmål, om den !høyere undervisning på bakerfagskolen ikke er lovlig teoretisk anlagt; men at der i hele undervisningsplanen er momenter av stor verdi, er utvilsomt, og et nærmere studium av fag undervisningen i Holland vil sikkert kunne bringe adskillig betydningsfulle impulser til vår bakerstands utdannelse.
Oktober 1946. H. H. Paull i, C iv ilin gen iør. Teknolo.gis.k Institutt København
BAKERMESTRENES LANDSFORENING.
BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING. OSLO BAKERL AUG .
Sekretær : O.r.sakfører H. Børresen, Hieronymus Heyer<lahlsgt. I, IV, O&!o. Telefon 10523.
