6. Da bakersvennene gikk med høy lrall og diplomatfrakk
7. Vallens betydning for den menneskelige sunnhet.
8. Kunnskap, veg til mer innflytelse i samfunnslivet.
9. Person alia.
I 0. Småplukk fra den utenlandske fagpresse Redaksjonen avsluttet · 6. oktober.
-o-
Utgill under medvirkning av· Norges Håndverkerforbunds presse- og opplysningsavd.
-o-
Redaktør Leif Larsen. Postbox 2614, Oslo St. H. Tlf. 30880.
-o-
Norske Bakermestres Rikslaug, Hieronimus Heyerdahlsgt. 1, Osh Tlf. 10523.
42. ÅRG.
Bakerfaget idag og imorgen
«Bakernne arbeider tungt!» Sentensen gikk til stadighet i gjen i rapportene om fag.ets stilling i årene tør krigen. Det var særlig Økonomien dette henspillet på dengang Prisene på bakervarer var trykket nea' til et lavmål · og det var ikke få bakere som solgte med tap. Krigen · har brakt noen forandring i dette: Bakerne ·har jevnt over hatt en tilfretstillende fortjeneste. og selv om brØdprisen idag fremdeles må sies å ligge lavt - så lavt at det frem" deles ville bringe tap om et håndverksdrevet bakeri utelukkende var basert på brØdframstillinng - så har prisene på andre, mere luksusbetonte varer oppveid dette forhold. Det var også i sin tid prisdirektoratets forutsetning at bakerne på denne måte skulde få kompensasjon for den siste prisforhøYelse på mel som skjedde uten at brØdprisene ble tilsvarende forhøYet. Etter hvert som råvaremarkedet ble strammere og flere og fl ere av kostbare råvarer fait bort er fortjenesten på luksusvarene tilsvarende øket Dette forhold har ikke mitndst prispolitiet vært beskjeftiget med, og i flere byer - bl. a. Oslo er kake" prisene temmelig radikalt nedslått. Imidlertid har særiig den siste nedsettelse av sukkertildeli1:{len medført stor innskrenkning i bakningen av luksusbakverk, og denne innskrenkninge1J, vil kanskje gjøre se{/ ·særlig ·gjeldende i k.omrr,,ende måfteder ulet eventuelle :; cipps']XL'rte !agere fra tør kvotenedsettelsene nå er oppbrukt. Det viser seg d~ også at søknadene om Økning av ~kkertildelingen ·fra bakere har hatt en sterkt Økende tenedens, 11ien slik ifom V .'
situasjonen ligger an er det bat"e i rene unntagelsestilfeller at slike søknader kan tas tilfølge. Vi står altså overfor den situasjon at de varer som skulde skaffe oss kompensasjon for de lave brØdprisene ikke kan bakes i den utstrekning som er nødvendig for å oppnå balanse, selv om fortjenesten på, disse varer kan liggge i overkant av hva man kan regne med normal fortjeneste. Hvis derfor · Prispolitiet som hittil går radikalt fram mot de hØ'!Je kakepriser, idefJ det utel:ukkende tar hensyn til forholdene som de var, og ikke som de uvegerlig må bli, så kan det Økonomisk bli litt av en katastrofe for faget, og 'bakerne vil atter arbeide tungt for å kunne klare sine forpliktelser.
Det sier seg ellers selv at enkelte råstoffers forsvinning fra markedet, og ikke minst melets vekslende kvalitet ogsti er faktorer som skaper, tekniske vanskeligheter i bakeriene. Her er det at bakernes erfaring og innsikt i tørste rekke kommer til sin rett når det gjelder å overvinne vanskelighetene. På den annen side vil man her komme langt ved å utveksle erfaringer, gjerne gjennom fagbladet, som vil motta innlegg om slike ting med særlig gle.de. Men oftest er situasjonen slik at hurtig hjelp er dobbelt hjelp; derfor er den personlige kontakt mellom bakerne på, samme sted av særlig stor betydning. Der er imidlertid bakere som av konkurransehensyn helst vil holde sine erfaringer for seg selv. En slik innstilling er alltid forklarlig i normaJ.e tider med stabil råstofftilgang og stabil råstoffkvalitet. Den er imidlertid ikke hensiktsmessig i krisetider fordi forholdene skifter så lett at man raskt står overfor nye problemer Da kan det være godt å ha kontakten i orden med sine kolleger, selv om de er konkurrenter. I tider som disse bør konkurran-: sen settes u~ av spillet. Det gjelder nemlig idag noe mere enn å kunne tjene litt mere på bekostning a~ en konkurrent: det gjelder fagets anseelse. Brøa er i denne tiden blit~ vårt viktigste næringsmiddel i ennå større grad, enn · i normale tider Bakerne har derfor i denne tid en anledning til å komme i kontakt· med publikum, ved å levere besst mulig brØd, som faget vil kunne leve pd også når de normale tider kommer. Det har nemlig ofte vært vanskelig for bakerne d finne den rette for-
sMelse hos publkwm. Nd har man en anledning, men den fordrer at konkurransehensyn skyves' til side og alle krefter settes inn pd at publikum /dr det best mulige brøa. Det er bakernes arbeidsinnsats i dag til gagn for det felles beste og tiil. ære for faget.
Melet
Det importeres for ,tiden atskillige tusen tonn l'Ug til landet, og uts:iktene for årets brØdforsyning er de aller beste. Som nevnt i vår forrige oversl:~t vil man kunne regne med en høyere rugi,nnblanndng enn tidligere ....:. opptil 85 % På enkelte steder i landet, hvor man ennå har på [ager adskililig havre, bygg og blannkorn ·må man dog regne med noe lavere rughmblrommg foreløpig. Kw.lliteten av den rug som er ,kommet er stort sett tiflfretssti:lilende, og •brØdkvaliteten skllllde kunne bli ganske bra. En enkelt last vax meget dårlig og forårsaket atskillige vanskelligheter i en av våre Ø5tla,ndsbyer , men det må regnes med et hendelig uhell i denne tid
Selv om rugin:nblanni,ngen nå blir større betyr dette likke at man kan syre deigene mindre. Det er nettopp rugen som k,rever spesiell: syring. Når man nå får nye melpa,r,tier lmn det derlfar være hensiktsmessig å syre noe sterikere enn van!lig de første •bak!ingene og deretter forsiktig min:ke På syringene så langt det passer. Derved garderer man seg mot overraskelser om melet skulde være litt annerledes enn det man tidMgere har brukt.
I de sjsj;e uker har det også vært endel mangel på brØdsy,re. Hvis man da kan få kjøpt konsentrert saltsyre kan mwi selv blanne sin brødsyre av 1 de1 konsentrert saltsyre og 2½ del vann. Hvis det :i,kke er mulig hverken å rå brØdsyre eller saMsyre må man bruke stillsur. Hvis ruginnblia.nni!ngenn er over 80 0; 0 og det ikke er over 10 % havre i iblannmgen kan det være hensiktmnessig å bruke noe støITe hever enn vanllig, f. eks omkrin:g halvpa.rten av den ferdige deig. Dagsurer •bØr helst ikke brukes så
f/4i
1/
ERFARINGEN ~ISER
at MARKOL EMULSJONSOLJE gir det beste bakeresultat.
Fremstående baker- og konditormestre uttaler:
« Det er en fordel for oss å kunne lage vår egen bakeemulsjon, idet vi derved drøyer kvoten best.
Det blir langt billigere selv å lage ~in emulsjon med Markol.»
Av 106 kilo MARK OL EMULSJONSOLJE får De opp til 250 kilo ferdig emulsjon.
Framstilles av: 'A/5
JOHAN C. MARTENS' & co. - Bergen
SALGSKONTORE,R: ·
Oalo og omegu:
T. Werrtng~ Borger Ma;garinfabrikk A/L .• Telefon 20028 - 11828. "5tfold. Veetfold og BuU.erud : 8orgar Margarinfabrikk A/L, Fredrlkatad. Telefon 1033.
Krutian•und N.: Ham T•nder Lanen. Telt. 1572
Å.Jeaund: P. Jula. Sandvtg. Tf"lefoner 1468. 1212. Haugeound: Allred HJemsaard. Telefon 1748. Stavanpr: Kanten Elllnpen. Telefon 24440.
Krutlanaand 8.: It. N. 8yver1een1 A,centurforret• Trondheim: Sophus Chrlalophenen, Telf. : I 02, BOS ning. Telefon 2448.
lenge havreti4setningen ikke er særlig stor. Alminnelig surdeig!Øling, sli'k som tidli-gere ha.r vær<b beskrevet 1 ;Norsk Bakertidende, V'ill nå være en særlig -fordet ·Vi skal ellers i neste nummer av Bakerlill.ende gi et resyme .over de metoder man har for å syre deigene. El[ers er det full anledning til å sende prøver av brød til Statens Teknologiske Insti-t1Utt, Akersveien 24 c, Oslo, tir' undersøkels~. Prøven må være iedsaget av en beskrivelse av pakemetodene og angivelse av hva slags ovner man bru)cer. AMe konsultasjoner av denne art er gratis
Osl~ Bakerlaugs 100 jubileum • ars
Den 5. desember 1944 kan Oslo Ba:kerlaug fei're sitt 100 års jubi'leum . Hvis tiden 1iilla,ter det vil jubileet også bli feiret og man ha.r <tenkt å ben%te anledningen til ~mtiddg å silå et slag for bs:kerhåndvel'ket og det fagba~ brØd i hovedstaden. Oslo Bakerlaug har nedsatt en engere komitk bestående av bakermester H. A. Brun og bakermester Ludv . R. SOLberg med 1ngemør Leif Larsen som sekretær. Komitken 'har allerede begynt· sitt arbeide. Først og fremst gjelder d~t å samle penger til jubileet og blandt et ganske lite anta.Ill av Oslo Bakerlaugs medlem- . mer er det aililerede 'innsam~et oa. 6000 kroner. De fleste mediJemmer av Oslo BakerLa,ug har også ti'lægt sin støtte. pet er imidlert!id av betydning at tegningen til jubiieums-
fondet kan foregå så raskt som n:iulig så •komiteen får en oversikt over hva den kan få å ru!)te med. Vi er derfor all!IIlod€'t om å be medlemmene av ~o Bakerlaug å yte bidrag som mottas av formannen i bakerlauget, bakermester Arnt Hansen
Omtrent S'31mtid-ig med BakerLa,ugets jubileum fei,rer Oslo Condilto:r<laug 50 års jubileum Konditorlaugets medlemmer bar aililerede saintlet inn over 20 000 kroner ti.i jubHeumsfond. Skal bakerlauget være dårligere?
Bakerlaboratoriets beretning for siste budsjettår
I beretnmgsåret er det 'holdt 3 bakerkurser: 1 da;gkursus i Oslo, 2.-14. november med 14 elever, 1 aftenkmsus i Oslo i tiden 3. februa.r-12. mars med 14 elever og ett ettemliddagskursus i steinkjær i tiden 22 .-30. ma.rs med 22 elever. I)e1; siste kursus hOl!.dtes i samarbeid med NordTrønde1ag Y~kesskolier. Det er dessuten holdt 1 kursus for bygdemøUere i steinkjær i tiden 22 mars-3. apri!l med 13 elever. Dette kursus holdtes i samarbeid med, StatensKomforretning og Nord-Trøndelags Yrk~koler. søkningen til kursene har vært god og til dagkurset i Oslo mcldte det seg også i år filere enn man kunde ta opp . Bakermester Sm-irth-Sivertssen og avdelingsingeniør Larsen har dessuten undervist ved Framhaldskurset ved Sta tens LærerinneskoJ.e i husstell Avdelingsingenniør Larsen har
i oktober undervist ved to kurser for haikermest.re ved Sbaltens HIWilltverksinlSblJtu.t i Stockhoilm. Bakermester Smith-Sivertsen har undervist ved et tkursus 4 bokholderi og ka;lrkulasjon for bak rmestre arrangert av OSJ.o- Batk.erlaug.
Avdelingen ha.i: i 'beretningsåret ha/tt 463 konsula.sjoner. Av d'lsse er 109 fra Næringsdel)M1tementet og angår kvotetildeling av fett, sukker og mel tiI <bakerier. De fileste konsultasjoner har forbind 1se med 'krisesituasjonen og har bestått i orientering og hjelp med ba.king og anvendelse , av ersta,tningss,toffer. I Oslo og omegn har man i stor ' ut.strekning besØkt bakeriene og onientert på stedet. Prisdirekitoratet har også i stigende ut.strekning benyttet avdel!i!llgen som konsulent
Ingeniør Larsen har holdt foredrag i Oslo Bakerlaug og Oslo Kondi-torlaug samt ved Statens Lærerinne:økole 1 hussteli
Bakermester Smith-Sivertsen han- holdt foredrag i Oslo Ba;kerlaug.
Ved sin før nevnte reise tii Stockholm for å undervise ved mesterkursene for bakere har; ingeniør Larsen også benyttet anledningen ti.il å studere for'ho1dene innen bakerfaget i Sverigz i denne tid.
Avdelii;i.gen !har sitt eget regnskap som •balrulserer med en utgift på 22 352.82. Dette er refundert Statens Teknologiske Institutit av Statens Kornforrretning.
Arbeidstiden i bakeriene
Vi henleder oppmerksomheten på nedenstående skrivelse som er sendt Bakermestrenes Landssammenslutning (Norske Bakermesteres Rikslaug) fra Sjefsinspe~ren for Arbeidstilsynet:
Bakermestrenes Landssammenslutning.
Bakerloven 4/6 1918 § 1. Sjefinspektoratets brev 1. ds.
Departementet forlenger inntil videre, men ikke utover utløpet av 1943 og på samme vil"kår , tiillaltelse av 11/3 1943 for medlemmene av Norske Bakermestres Rikslaug tfil •å a.ribeide med sur- og '.hevlegging hver dag i tida kl 18-20.
En ber ved,kommende underrettet.
Oslo, den 1. september 1943.
Etter fullmakt: Alf Frydenberg (s) Sign.
Berger Ulsaker
Kornhøsten i Europa og
Amerika
Om høsten i Tyskland meddeler «Interna.tiona:ler Getreidemarkt», a.t kornhøst.en foregår under gunstige betingelær Rughøs ten er i hovedsaken ,tiilendebragt, den syns
å. være av gjenne.msni,tts-kvalitet med tilfretsstil'lende, lite vanmnnhold I Ungarn skjer innkjørsel og terskning av hvete likeledes under gode værforhold. Den tiMretsstillende hektolitervekt fremheves. pet romanske !hveteareal omfatter over 3 mill. ha. Ruga,rrealet anslås tiil 236 000 ha. Fra Kroa-tien meldes, a,t hvete- , rug- og bygghøsten er avsluttet. Utbyttet ,!)etegnes, såvel mengdesom kval'itetsmessigt sett, som godt. Slovakiet regner med en høst, som i det minste Ugger omkring middels. I Bulgarta muliggjør den gode høst en vesentlig forhøyelse av brØdrasjonen Det skjer samt idig en kvalitetsfoiibedring, uten a.t prisen, 10 Iewa (ca. 52 øre) pr. kg brØd endres.
\ På grunnlag &"\'. et forelØblg oppgjør fra 1ul!i måned over høstuwlktene i U.S. A. ventes der en hvetehøst på 21,5 d t.onns eHer 19 pct. qnndTe enn rekordhøsten · året før og omtrent svarende :til gjennomsnittsutbyttet. Høsten a,v forkom anslåes til: 107 mill tonm, det er 14 pst. mindre enn i 1942, men 7 pst. orer gjennomsnittet.
Det forlyder ifØlge «mterll8itionaler Getreidemarkt», at regjeringen i Washin~ har til. hensi'kt å iverksette en ny plan for produksjon og fordeling av levnetmrudler, hvoretter regjeringen, etter hva. det sies akter å foreta. innkjØJ> direkte fm landmennene.
Da
bakersvennene
gikk med høy hatt og diplomatfrakke
Oldermannen i KØbenha,vns Bagerlaug, bakermester N. 0hr. Jonæon V8'!'. 70 år 11. september. Herr Jonson, som fm sin de:Ltagelse i flere 'landssmøter her er godt kjent også bliant norske badtere, ble i aniledttl.ing jubi:leet sterkt hyldet H8ln er meget populær blant sine kollegeri, og i 19 år hM" han aMerede lbeldedit posten som oldeIDill0lIID i Skandinavias største bak:ennester!forrening.
Også pressen har viet jubilanten inngående omtale. Fra dansk PoHtiken henter vi nedenstående fornøyeMge jubileumsintervju som sikkert ·også vil interessere norske bakere.
Man behøver kun at se sig rundt i Oldermand Jonssons Stuer for at overbevises om, at han er en betydende Mami inden for Byens erhvervsmæssige Orga.njsaitionsldv. Paa a.11e Hylder og Borde staa.r Sølvgaver fra Foreninger og Bestyrelser, og over Sofaen hænger Oldermannen i OMe, udført af Johs. Glob paa Bestilling af Bage'l1!avet ved et stort og rundt Forretningsjumlæum.
Foruden stillingen som Oldermanc_l i Københavns Bagerlav lbeklreqer Hr. Joll5SOil Posterne som Formand i Købmandsbanken, i Bagermestrenes nye RugbrØdfabrik, i Vesterbros Orundejerforenilng, foruden at han er Medlem a,f Haa.ndværkerforenmgens Bestyirelse og mange andre faglige Orgamsations;"tyrelser. Og paa LØrdag fylder ha.n 70.
- Er det ikke en ,kolosool Udvi'lding og Forandring ait ire
l:Jlj,bage paa, siden De seliv ibegynd;te i 'Bagerfaget? spørger vi i et Interview i .Anlednmg af F~.
- Det er det, sva.rer H:r. Joru;son, men jeg vii dog §ige, a,t selv om Forholdene .tidligere var smaia og trange, saa var Ba,gerne heller ikke d~ en Stand uden Hum!l)r. I min Ungdom var Ba,gersvendene endda Personer me<1 en vis StiH over. Naair de var ude at spasere. i deres F'rl.tid, optraad;te de wl<tid i hØj Hat og Diplomatfrakke, selv om de ikke havde en Skilling pa,a, Lommen, og en Lille Kæreste havde de a~tid i hver By, hvor de arbeidede. :sagerne har altid været et muntert Fo'.lkefærd, og vi var for saa vidt ætiid Wfredse; selv om Forholdene set med Nutidens Øjne kunde synes yderst beskedne
Jeg er fØdt i Nærheden af Ystad i Sverdge og kom tH Helsingør som lOaarig. Min Fader, der var Smed, fik Arbejde pas Skibsværftet, og i de fire Aax, der var tUbage af m:in Skoletid, oplllaaede Jeg at ga.a i :tre forskjellige Skoler. Det var under meget prdm1tive Forhold. Først var det i det gamle Kil.oster, der nu er Museum. Vi var 50 Drenge, og der var en Pille midt i Skolestuen, saaledes at Læreren ik!ke kunde se dem, der sad lbag PiliLen. Der vaT godt med Papirkugler i Luften, og kan det undre, at den meste Undervisnång foreg,iik ved Hjælp af Spanskrøret? Senere iblev Kilostret Iæsseret som Skole, og vi kom til det gamle Raadhus, hvor vi 'DreD€e havde Udsigt fra Skolestuen tii Arresi:.6nternes Fa.ngegaaæd, hvor de _gik Ga.ardtur. Maask:e havde det en _.- vis pæda.gogisk Betydning i advarende Henseende, men helit hyggeligt var det ikke. Endelig blev der bygget en ny Skole, men saa skulde jeg konfirmeres, og jeg ·kom i 1~re hos Bagermester Poggenberg.
Datidens Bagerliv formede sig yderst patria.rkal~k. Det va.r den Gang Skiik, at ba.ade Svende og Drenge boede og spiste lb.os Mester - det væ- en del af LØnnen - men Pladsen var saa kneben, at vi laa ;to Mand i hver Seng. Vor Sovestue var bag OVnene. Det var dejligt varmt om Vinteren, men alt for hedt om Sommeren, og vi ry.kkede derfor inn pa.a Mieliloftet, hvor vi iaa med nogle Sække over oo.s. I den ' Tid kunde der ga:a otte Dage, hvor vi i'k,ke var a,f vort Arbejdstøj.
En Va.nskelighed var det for os Drenge, naa.r Svendene havde BesØg af deres Kærester. Saa kunde Vi ikke komme ind !l Soverummet, fordi vi ikke miaatte forstyrre, nam- Svendene sad og snakkede med den Forlovede. Vi maatte pent vente udenfor, men til Goo.gæld var Sengen dejlig V'8.rnl bagefrter.
IØvrigt var Mester, Svende og Drenge som en stor Familie . Om Sommeren gav Mester Skovt ur pr . V<>g111 Madammen havde en væld-ig M:adkUTV med, og Mester . gav a1'le til RisengrØd, Gass og Jw.etræ hos Mester. Der vankede ogsa,a Ciigar, dog ikke itil Drengene, for Svendene vHde i'kke have, at de skulde ryge dem i Næsen . Vd festieo.e, ,til vi ud pas. Naitten skulde paa Arbeide i Ba.genet Fritid var der jo ik ke noget af, i de fire Aar, jeg stod i Lære, havde jeg kun en eneste Friidag - eller rettere «Fl'iinat», - og det var endda , fordi jeg lØb af Lære. Jeg havde faaet sa.a læsterMgt med KlØ, alt jeg staik. a,f , men min Far vaT helddgvis saa fornuf.tig en Mand , at han ,tog mig i Nakken og fulg te mig i Lære igen .
I 1891 iblev jeg ud'lærit, fo~tJter Oldernm.nden, og derefter havde jeg Blads forskellige Steder i København. Først a.I1bejdede jeg i et Mlle RugbrØdsbageri i Bi"Ønshøj , og her f<iik jeg et itydeligt Bevis paa, hvad Troen kan udrette i Retning af at flytte Bjerge. Det var under Koleraen i Ham-borg, og en Læge skrev i AviseTne, a,t det var fiarli:gt a,t spise det RugbrØd , der var f remsti.llet paa gammeldags Maner med Suroejg Den Gang brugte vi i'kke Gær til"Rugbrøctet, men :Suroejg Saa var deT ikke andet for Mester at gøre end at kØbe et stempel, hvorpa:a der stod «-Gær », og, med det stemplede han Halvdelen af Rugbrøctene . 'De blev ellers ailllsammen lavet ens .
Men det vi-rkede dog, for der var en Kone, der erklærede, at siden hun havde faaet det nye BrØd, hvori der var stemploe,t «Gær », saa havde hun faaet en dejlig FordØjelse.
Saada.n kan Troen gøre sa.a meget
Oldermannen stirrer tænksom ud i Cigarrøgen , mens han gelllka/lder sig tidl'1g ere 'Diders Sikke og Minder , og vi benytter Lejligheden t il at spørge, om det er rigtigt , at man den Gang brugte at ælte Dejgen med Benene
- Ja, det er rigtigt nok , svareT Oldoermanden, men er det vært at skrive det ved saadan en Lejlighed? SelvfØigelig vaskede vi Benene først , m e n det er skam ri:gtigt nok , at vi den Gang baade brugte Hændene og Benene tH at æ1te RugbrØdsdejg med. Det var meget almindeligt Da jeg kom -til København, var det i de Aar, da Svendene begynct.te at artlejde for a,t komme bort fra Koot. og Logissystemet hos Mester. Jeg var hos en Bager i V1ngaia.rosstræde, hvor der stod 20 Senge ved Siden af hinanden paa Loftet Det var .til Svendene. Det var jo ikk•e godt, og man kendte heiler ik k,e den Gang t il gifte
Ba,gersvende . Skulde de giftes, maate de selv soo.r:te en lil!le Forretning. Men Svendene vilde gemie væk fra Kostsystemet, og det -lykkecte;; ogsaa, skønt de gamle Bagermestre gjorde voldsom Modstia.nd.
«Sa.a bliver det jo bare til, at I spiseT det meste af jeres Mad af BrØdet i Bageriet,» sagde de.
Det blev dog omsider gennemført, at Svendene skulde sørge for sig selv og derfor have m~ i LØn. Ugelønnen steg da fra 6 Kr. til l&-22-25 Kr. efter Anciennitet, og vi Svende troede, nu kunde Vi spise Lammesteg hver Dag Men det viste sig a,t være noget ·andet, naar vi sku-Ide klJ,are os sel'V , skønt Prisene var smaa dengan g. Jeg hia.r prøvet at gaa aTbejdsløs i den Tid, og det gik meget godt, skønt der ikke var noget, der hed Understøttelse. Man startede Dagen med at sove længe om Morgenen , sa:a, · sparede man Frokosten. Naar man saa stod op, f.i:k man et Glas ~lk og et flækket SurbrØd med smør. Det kostede 13 Øre. · TI~ Aften gik man pas. et af de smaa Spisehuse i Gl. Mønt Der fik mrui ito stegte Sild med Kar tofler og BrØd for 18 Øre, og var der HØjvande i Kassen, tog man en Øl og en Dram. Et Glias Øl kostede 4 Øre og en Snaps 6 Øre , og var deT meget HØJvande, tog man yder>ligere en Cigar 'Den kostede 6 øre. Og saa var man lige saia. lykkelig som nu om Dage og syntes, main rigtig gav Greven.
- Hvomaar blev De saa selv Mester , og hvornaar begyndte Deres store Or,ga.rnsati~bejd - SJ)Ørger vi.
- I 1899 overtog jeg min nuværende Forr€ltnin:g i Istedgade, svwer Hr. Jonsson, og 'her har jeg siddet siden. Jeg er da ogsaa den ældste Næringsdrivende i Kvarteret og den ældste aktive Ba,germester i København. Ind-til 1913 samlede jeg mig udelukkende om min Forretning og mit Hjem , men saia kom jeg ind i Bagerlavets Bestyrelse, og saa ruHede Lavinen. 1917 'blev jeg, Vicealdermand og 1924 Oldermand, og det har jeg været sid-en Men der er cgsaa nok art tag,e Vare paa Da jeg kom i Bestyrelsen , var vi halvtredje Hundrede MedlemmeT. Nu er der 900 :Iberegnet 200 passive. Ba.gerla vet arbejder paa tre Felter, først for at d:vgi;iggøre Ungdommen gennem vor Fags kole, dien-næst for at betryg ge g,amlle .Svende og Mestre i deres Alderdom og deres Efterladte - vi har to store Stiftels er og mange Lega,ter - og endelig arbejder vi for at s kaffe de bedst mulige Kaiar for Standens aktive Medlemmer.
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner Sten.
L.
Chr. Imerslund
Frydenbergvegen 20 - Oslo
Telefon 77,772
Vallens betydning for den menneskelige sunnhet
En ernæringsfysiolog, Heinrich Dietz, Wuppertaa, har nylig skrevet en interessanJt avham:Hdcng om dette emne under t irt1en «BrØd , •tiJsa,tt valilekonæntim,ter, besitter helbredende egenskaper».
Det menneskelige [egeme består, rent kjemisk betraktet, av omtrent to tredjedietl.€11' vamt og en tredjedel mineralsal-te, som i følge det stadige forbruk ustamse'lig skal fornyes. Av jern inneholder 1legemet så meget at der kan lta,ges en alminnelig .spiker av det , av fettet kan man lage 7 stykker såpe, av fosforimllholdet kan man fTamsitiHe tennstoffet rtil 2000 fyrstikker og av krulrken kan man hv1•tte et aLminnielig , værelse . I leveren hefmner seg også arsendkk og SØlv.
På jorden lever rundt regnet tre milliarder mennesker , og imellom disse finnes ikke to som fullstendig ligner hinairmen og sikkert heller iJd(e oppviser et en.-,a.rtet forbruk av mineralsal1te Her spfiller klimatiske forhold, arbeide, dan111else og mange and!re faktorer en stor rolle. Dertil korn:me;r, at sidren mermeskene er gåitt over til, fra den si~ei,t opprtnme~ge nydelse av rå næri.ngsmidier, å koke eller konservere' dem, hvorved de nå plages av en mengde mangelsykdommer, dia enik:elte sia1te blrir for sterkt der - lHreledes kjemiSk betraktet - i det store og hele
DAMPKJELER
En del 175 liter høytrykks- og 150 . liter lavtrykks- dampkjeler er ankommet lager.
Anerkjent fabrikat.
Skriv straks til:
Søren lsvald
Rådhusgt .- 4 - Oslo Tefofoner 20128-14282
•
TO-U · MØ L·LE STAVANGER
Det vahlekonsenitrat, som der !i nærværende avhandiling er ta.le om, inneholder kun spor av fett, men oa. 13 % m!ineralsaate, alitså jern, kiselsyre, mangan, k,a;l<k, magne ~ simm, naitron, kali, fosfor, svovl.. kli.or , meltkæukkæ og me1kesyre. Detre val~ekonsenitrat blir ofte a.nwndt ved fmmstilldng av spesia.LbrØd og knekkebrød. Ett.er en beretniDJg 'i «Mtinchener Medicinischen W~henschrift» ha,r en læge i Helsingfors meddelit, at knekkebrØd, som var 1:Jiilisa,tt dette konsentmit, imleholdt så meget jern, magnesium og fosfor, a.t en paJtients legeme, som manglet disse stoffer, så lenge hadde opptatt disse, til det igjen var utlignet M8/Il kaal' derfor si ait der er helbredende krefter i brØd som inneholder via,~Jronsent:ra,ter. Der er i ngen fare for a,t legemet blir- overfylit med minera.lske stof.fer,for hvor der ingen mangel er, utskiiMes disse stoffer ad den naturlige veg. Man kan også dn\pevis ti'lsetre dette konsentirat tH aindre næringmmdler, som f. eks. Øl , S'Uppe, fruktsaft, mineralvann m. m. Det virker st~kende og helbredende på mange må/ter, i særdeleshet på barn og unge piker i oppveksten.
Det heste mel
oppviser den samme sammenootning som det menneskel!ige legeme. Døtre næringsmiddel er melken 'Den vesentligste bestanddel av melken er melkefet/tet. Det ble allerede i de eldste tider• av menneskehetens historie på forskjellig målte utnyttet. Gr,ekerne og I'Omerne brukte det kun som lægemiddel og. først Skytherne ga,, etter Plinius beretinrng, det av hoppemeltk u~ede fett navnet Bontyron , og det ble etterhånden en yndling.sspise hos flere fol.lresLag, også hos de g,a;mle germa,neme. Vallen er et avfallsprodukt fra meieriene, den siste rest av meHren, når alt verdifullt tilsyneilatende er trukket ut a,v den.- 'Den er vel titt løpet i rennesteinen som veroilØS, men den er dog C>gl5å især tidligere blitt anvendt som grisefor, og ma,n har eksempler på at gris er vokset opp og -bldtt fete utelu~kende ved valle Det beviser jo at der ennå ihar vært tillstrekkeldg næringsstoffer i detre veroi!øse avfa,Hsprodukt.
Kunnskap, veg til mer innflytelse i samfunnslivet
Det har eksistert bakerbØker i ca. 150 å.r, men de beha,ndier i alnmmelig'het kun den mek:aniske slide av bakeriet, da ma,n ennå ikke hadde noe ~j,ennskap ti,t bakeriets kenli. Vi finner en bok, utgitt aJV en baker ved navn Z iitter. Seinere >ble h81I11 lærer og u,tga 1800 en bok om brødba:kning. Den innehOl!der dog mest resepter og har som faigbok mindre betyd:n!inig. - A:nilierledes .forholder det seg med en bok, som bakermester Hama.nn, Berlin, utga i året 1844. Denne bok er en utpreget lærebok, og utgiverens henm\tt ha,r i særdeleshet vært å heve 'bakersta,nden opp i et høyere samfUDiIISn!ivå. Han fremhever i sin i.nnlledmng, a,t «de fleste and!re erverv mneinifor håndverksstanden , ved deres utdannelse, 'har nådd en høyere stHling i det borgex-1:ige samfuIIIIl enn bakeme, og at dette lå:gger i d'iæes mangelfulle utdannelse. Ma.n innskrenker seg i bakernes læretid ,kun til' det rent tekniske a.r,beid , som kun har betydning for den praktiske del av yrket. Det er derrfor forståeld-g, at en ,vide:re utvikling i åntielig
brødbaker søker plass
Spesiell erfaring i krisebakning.
H~n v.: Norsk Bakertidendes eksped.
henseende av det i skolen lærte, ikke finner st.ed. Der ma.ng,ler faglige skoler eller imlretn:linger hvor en faglig Wpasset tids.svarende videre utdannelse kunne finne ste<t. AMe disse overveielser har vært g:runnen til a,t jeg har forsøkt å gi en fmmstil4lllg av bakeriet som det er Jeg vil gi baikerne leilighet tid å ariJeide videre, for at de kan slutte seg itfil de y,rker som ny,t.er så høy lllk.telsie i det borgei,lige samfunn, til: hvilket der hører en teoretiskprakitisk ut.damreise.>
- Detite va;r en røst fra fortiiden. - Dert.il skriver et tysk fagblad: Ett hundre år ha_r det omtrent vart, innen bakermester Hamanrns amskuelser og vidt.skuende prospek!ter er bl!l,tt tH vil'kelighet. Ha.n er blitt angrepet, bekjempet og •k!ri,tisert på mange mt.er, i særdeleshet da han hadde foretatt en undersøkelse av mel.ets vannholdighet. Men tross all kriti,kk og fienditlighet ,trengte ha.n inn i ba.~ keriets vesen og meddelJte resultatene av sine undersøkelser til andre fagfeller, således art de også k~ dra nytte av dem Han berett.er 'i •bok.en om sine mislykkede forsøk med stivelsesmel lfor å gjøre bakverket lysere, og hvorledes han av det fineste Wiener-mel kunne framstl!lle det beste og vakreste bakverk. Han undersøkte varmegradene i •bakerovnen, men da ma.n den gang ikke hadde noen passende mMeinst.rumenter, 1a han metallstykker 1 ovnen Det- var den gang kjent hvor mange vairmegrw:Ier der behøv,tes for å gjøre jern rØdglØdende eller smelte tinn, bly eller v:tsmutt, og således lmnne han kont.romere ovnens va.rmegrader og konstatere hvor høy varme der behøvdes til ba.kniing av de forskjellige brød'-
BAKERMESTRE
sorter. Han har også oppdaget at pressgjæren var betydelig bedre og fordela,kJtigere i bruken eilJil Ølgjæren. Belysningen av lbalkerovnen ver også. et av ham5 store proble ~ mer, og han nådde så V'id• t med sine forsøk a,t han kunne belyse sin balkerovn med gass, som lyste med en k:Ja,r og rolig flamme. Man regner ham derfor også for oppfin~ neren av gru;sbelysningen i baikerovner.
PERSONALIA
KONDITORMESTER 0. ERICH SEN, TRONDHEIM, fyi][er 80 år den 28. oktober.
Kond1Jtor Erichsen er en av pionerene innen håndverkernes argandsasjon i Norge. Frn 1898 til 192~ sa.tt han med få avbcyit.elser 'i direksjonen i Trondhjems Håndverkog Indusbriforening, derav 13 å-r som fOl'IIl&Ilal. 'F'1'a 1898 til 1916 var han medæm av styret for Den norske Fællesforetllitllg for Haandvæl'lk og lndtustri, og ,fm 1925 til 1929 nestf~ i Norges Håndlve,;,kerforbund. Se1vfØ]gedig var han også med i 1917 da Oond:itormætr~ Landsforemng bile stiftet. Da bAnrlvier'1æloven t 1913 •kom opp t.tl behandling i Storit.inget var :Elrdchsen stai,tmgsrepiiesen'tant, og han utførte i denne sak et meget nyttig arbeid som håndverkslovens ordfører.
Konditor Erichsen har 'for Øvrig hatt en masse t:iill.tsverv innen hånd-ve.r.kedines or,g,andsasjoner Han 'brur fåitt tid ti4 så meget.
Sin utdmme1se lfikk konditor Erichsen i sin fars konditori, me:ll! først etter å ha ltatt :lingeniøreksamen ved ~ndhjems Teltruske Skole. Som !konditor har han represen,tert stor faglig mnsilkt
For sin innsats på d,et håruw,er,ksm.essige omride ble h:an i 1922 •tildelit fortj~tmeicmaj,en i gufil, og ble i 1928 uitnevnt til æresmedllem av Trondhjems Håndverk- og Industriforening. Han er også æresmed.Jem a.v Sreriges Han'tverksorgarusations gu]Ilmeda.je
Jubilantens ma.nge ba:ker:vemrer sender også sin hidsen til 80 års da.gen, med ønsket om gode, lyse år fremover.
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S.
Småplukk fra den utenlandske fagpresse
0 K I
_ Oslo
kjem. Industri
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater
Essenser - Aromaer
Telefoner: 21602 - 26282
dyrkede arter samt andre ukjente komart.er. Sådanne ma,ngfoJ.dighel:.æentrer fins hist og her på jorden, og man mener å kunne fastslå a t våre ikorniarter og mange andre lrultu.rpia.nlter i -tidenes morgen er oppstått på sådanne steder og d'erfra bl!itt utspredt over jorden. Siden har dyrknling, mutiation og mermeskel:ig ,Irunst bra~t dem ti'! det der er i dag. Det vair tyske ,V'itenska,psmenn fm botanikkens, biologiens og ,plia.nlteavlens orru-åder som har deltatt 'i denne ekspedisjon og gjort de interessante og sjeldne funn.
I Amerika har man begynt på ' å framstille et 'bakermiddel av mffebØnner. Framgangsmåten er patentert og lyder således: Av de grønne kaffebØn:ne.r utt!reikkes (ekstmheres) først koffei-net og m -trteTstoffene, som bønnm1e inln.elholdler, Det f'Oregå-r ved' ait bØil!Ilene kommer i varmt vami, hvori der er oppløst en god porsjon koksruLt. Bønnene røres godt om, stiililes derpå i ro og va,nnet tappes IføLge beretmnger i utenlandske fa.gb1ader er der siste fm dem. Derpå he'ldes kaidit vrurm på, som etter en stunds sommer fumret en del hi,ttiJ. ukjente kornsorter o~ a,ndre forløp også tappes av. Denne framgangsmåte med varmt kuLturplanter 'i Bailkan. Det område som etrteT bal.kan- og kaldt vann gjen.rba;s tre ganger. Bønnene blir derpå krigens opphør er blitt utforsket, er det miassive fjellparti, <tøn,et og ma,lt, og i mange it.Hfelller blir det ma1te prosom !Jigger mellom Albania, HeHas og Jugoolavien. Man dukt sva;kt ristet. Tillretrungen til bakeirn.eil !Jigger mellom fant heT i dette nesten utilgjengelige fjeHpar,ti et såkaldt 7 og 15 % , og vil1kn:ing,en er den at det forhøyer deigens mangfol-dighetæentrum, hvor der f,antes flere hittil full.stendig ukjente hvetear,ter, men også flere -kul.tiverende arter. Man fant også villirug, muligvis ur.formen for de
~TORMS
vanl!lJoppta,gelsesevne. Mlan, forsøker på mange måter å uitn,ytte de store iLa:gere av kaffebønner, som under de nåværende foihold ikke kan finne veg ,tfil Europa.
Etabl~rt 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegramadr.: Stormlabor ' '
Norsk Bakertidende utgis av Norske Bakermestres Rik slaug og utkommer 1 gang om· måneden. Opplag 2350. Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, O~lo St.H. Telefon 30880. Trykt hos P.M. Bye & Co. A.s, Oslo.
