Postadresse: Postbox !2614, Oslo St.H. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
INNHOLD: Lederskifte innen håndverkerorganisasjonene. - Rasjonering av brød~høkermoral. - England - landet uten håndverk. - Råvarene - Konditormester G. Møllhausen død - F. K Finborud 50 år. - Generatorgassfyring av bakerovner. - Nytt fra Sverige.
Lederskifte innen håndverkerorganisasjonene
Som våre lesere har sett av dagspressen er foreningenes fremtidige virke. Alle tillits• det foregått et omfattende lederskifte innen menn opfordres her å fortsette sitt virke håndverkerorganisasjonene. Formannen i for fagets interesser, og herr Grøntoft Norges Håndverkerforbund, har i særdeleshet håpet på boktrykker Sigurd W ah[ er godt samarbeide med hoved• avløst av snekkermester Kjell styret. Erik Gundersen som kst. leder. Den nye leder for baker• Denne har med øieblikkelig mesterorganisasjonene, Ludv. virkning innsatt bakermester A. Grøntoft er født i Hægeland Ludv. A. Grøntoft som kst. le• pr. Kristiansand 24. september der for Bakermestrenes Lands• 1894. Han begyndte i baker• forening og Bakermestrenes lære i 1914 og tok svenneprøve Landssammenslutning Herr i Oslo i 1917. Siden 1928 har Grøntoft er dermed gitt uinn• han drevet selvstendig virk• skrenket myndighet innen for• somhet i Vestre Aker. Han eningenes administrasjon og Ludv A. Grøntofl. tok borgerskap i 1935, og har overtar det fulle ansvar for foreningenes le• vært medlem av Aker Håndverkerforening delse. Hovedstyrets myndighet er hermed siden foreningens stiftelse. overtatt av herr Grøntoft alene, og dets Ludv. A. Grøntoft er medlem av Nasjonal virksomhet vil herefter bare være av råd• Samling. Han er med i hirden, propaganda• givende art. I forrige nummer av vårt blad leder i civillaget, og leder for Nasjonal Sam • trakk herr Grøntoft op retningslinjene for lings bakergruppe
I disse for vårt fedreland og folk så vanske• lige tider, hvor importen av matvarer især brødkorn er liten, er det av avgjort betydning a t vi bakere forstår vår oppgave og går inn for å rasjonere på de beholdninger som sta, ten har, slik at brødrasjonen kan vare lengst · mulig til fordel både for produsent og forbruker.
Med de nærmest snaue brødrasjoner, især for kroppsarbeiderne som skal ha med brød , niste på arbeidsplassen, er det et meget van • skelig spørsmål, de kommer lett tilkort i de aller fleste tilfeller
Nu er det så at man synes synd på folk, man vil gjerne «hjelpe», med det resultat at brødkortet beklippes før det er tillatt og så har man ulykken gående. Ja, men det er ikke tillatt, vil du innvende, politiet og rasjone• ringsmyndighetene kontrollerer stadig og tar prøver av innkomne merker. Javel, men er kontrollen effektiv? Jeg mener nei.
Det er vi selv som må føre kontroll, vi selv som må innprente våre ekspeditriser og for• handlere det forkastelige i å hjelpe. Hvad som er verre er, at for å få solgt mest mulig så er man ikke så nøie med å beklippe brødkortet på forskudd, til stor skade for dem som i sin omsetning av brødvarer holder seg til for• skriftene. Moralen må være: hold dig strengt til rasjoneringsbestemmelsene, da tjener du forbrukerne best, da får forbrukerne det de
skal ha regelmessig og det var jo også me • ningen med rasjoneringen.
Som bakere er det vår opgave å fremstille et sundt og godt bakverk av de materialer som til enhver tid kan tilveiebringes og å for• dele dette på en helt ut rettferdig måte med hensyn til det felles beste. Først da er rasjo, neringen av brødet slik den skal være. Ludv. A. Grøntoft.
England - landet uten · håndverk
Betydningen av et sundt og ydedyktig hånd , verk for et folks politiske og sociale liv frem • går ikke bare av de tallrike positive tiltak som blir truffet til håndverkets fremme i de fleste europeiske land men den fremgår også tydelig av den sociale utviklingen i England, hvor det ikke har vært noe håndverk i de siste hundre år. Det engelske håndverks sammen • brudd som satte inn samtidig som landet be , gynte å aspirere til rangen som verdensrike , gjorde at man gikk glipp av det som skulde danne skole for brukabre fagarbeidere. Dette forklarer også den trøstesløse stilling som den engelske arbeider befinner sig i. Han er nemlig, efter håndverkets forfall, blitt berø • vet muligheten til å opnå en selvstendig stil• !ing. Han kan ikke avansere til håndverks• mester eller fagarbeider. Håndverkets for• svinnen fører på det kulturelle område til den for England så typiske ensformighet fordi håndverkernes individuelle skaperkraft mang ,
D L. F. C. BALL I N G & C 0.)
Hevet ove; enhver tvil I
De bakeoljer som tidligere har vært ·· på markedet var gjerne lettflytende, hvilket hadde den ulempe at gja,;ren blev innkapslet i deigen, således at den ikke h~vet sig som den skulde . MARKOL BAKEOLJE er ikke lettflytende, men har nettop de egenskaper som gjør at deigen hever sig godt og at produktet blir velbakt Dessuten er "MARKOL " 100 % fett, derfor går det mindre med enn når andre fettstoffer brukes . - 0 g d e t e r p e n g e r s p a r t .
Bedre og billigere bakverk med
Fremstilles _ av: A/S JOHAN C. MARTENS & CO., Bergen
Salgskontor for Oslo og omegn : Finstad & Oulie A/S; Oslo.Telefon 12513
Suksessen Ior/seller· ···
Siden vi gjenopptok produksjonen av Kredin bakefettblanding har den vakt stor etterspørsel blant bakete landet over. Årsaken er innlysende: På en tilvising på kunstsmult eller bakeolje tår en 50 ~o mer Kredin bakefettblanding enn tilvisingens pålydende, på tilvising på margarin 20% mer. Den erstatter på mange områder kunstsmult, olje, tett og margarin, og står bake,. teknisk sett fullt på høyde med ublandet fett, Leveres i kompakt pakning.
KRED/11
Ypperlig til bakning og rimelig i pris.
OAKl!fTTBLANOING
ler. Det er nemlig slik at denne formår å gi mange av de ting som omgir oss et personlig preg.
Dette emne er det dr. Hans Hermann Bol~ ler behandler i sin bok: «Et folk uten hånd:: verk». Det engelske håndverks utvikling og forfall. Boken er nettop kommet ut på norsk på Gunnar Stenersens Forlag, og koster kr. 3.50. Forfatteren har gjort et grundig for:: håndsstudium for å belyse årsakene til håndverkets forfall i England. Herav fremgår det tydelig hvilken fare liberalismen har vært for det engelske håndverk og fremdeles er i mange andre land. For det norske håndverk er det av særlig interesse endelig å få svar på dette spørsmål: «Blir det her ført bevis for at håndverket under liberalismen ikke
kan finne utviklingsmuligheter, og at man fra engelsk side ikke vil kunne vente sig noe nytt på håndverkets område?» Håndverkere i alle europeiske land er allerede begynt å forstå at en seier for England og dets plutokratiske forbundsfeller, vil komme til å gi håndverket i Europa dødsstøtet. I den britiske koloni~ staten Europa vil det nemlig ikke være plass for slike nasjonalbevisste krefter som f. eks håndverket. Dette vil også bli forstått av de norske håndverkere. Derfor er denne bok av dr. Boller, som er det tyske håndverks uten :: rikskonsulent, i høieste grad aktuell og burde leses, ikke bare av håndverkere, men av alle som ønsker å gå inn for en levedyktig hjem~ lig kultur.
(Norges Håndverkerforbund)
RISTENE er LIKE GODE I etter
portrett•
Øverst: Støpejernsrister etter 6 måneders bruk Utbrent I
Nederst : Rister av TERMACI D etter 5 års bruk. I
EN ØNSKEDRØM s~m blir til VIRKELIGHET
TERMACID er MYRENS spesielle jernlegering, varmefast opptil 1100°, derfor særlig egnet som materiale for rister. Les hva Kr.a Brødfabrik A/s uttaler:
12. april 1939 : PJ Deres anmodning kan vi meddele Dem at v i fremdeles er meget godt fornøyd med de leverte rister av T ERMAC/D for våre bakerovner. De i desbr . . 1936 først innlagte rister viste seg idag ved undersøkelser etter stadig bruk ikke å være angrepet, mens de rister av vanlig støpejern som vi tidligere har benyttet delvis var utbrent etter ca. 1/, års br14k. -og
4. oktober 1941: På foranledning kan vi meddele at vi er meget godt fornøyd med de leverte TERM.ACIDrister. De i desbr. 1936 først innlagte rister er fremdeles like gode. Helt undtagelsesvis forbrenner en og annen rist og må skiftes, men grunnen til dette er at risten ved slagging er kommet ut av stilling. Vi har nå TERMAC/D rister pialle våre uttrekks~
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for · bokerier & konditorier
Alle slags bak~ri og konditorimaskiner fra de ledende fa•hiikker. - Kalor Oljefyringsanl~gg. -Bak~r og Konditorovner.
tilsetningen. Byggtilsetningen vil normalt ligge på omkring 25 pc:'t. Denne tilsetning gjør
Det nye brødmelet begynner efter hvert å at melet gj~rer tyngre, rasker dårligere, og komme ut til bakerne. Dessverre er det van• skorpen bruner . ikke . så lett. Tilsetning av ~kelig for øieblikket, vesentlig på grunn av de poteJvalsemel ophever delvis • byggets uhel • særlige transportforhold som råder, å holde ·, dige virkning. Eri ·økning av gjærmengden vil bestemte kornblandinger . Vi må derfor, særlig , dessuten være nødvendig. 'Havren, ~om nor • 1 den første tid fremover regne m~d at korn• malt vil settes til i mengder på 12-15 pct. blandingene vil variere, og melets kvalitet med gjør deigen skjør . Dette medfører bl. a. at dem. Møllene vil i regelen holde bakerne un• skorpen på rundstekt brød har lett for å slå derrettet om kornblandingen i det melet som småsprekker. For å motvirke dette bør deig • leveres, og bakerne må forsøke å innrette sig emnene strykes med vann eller sirupsopløs • efter det, så godt det lar sig gjøre. De skal ning både før rask og før skyvning, og nu i : første rekke demonstrere sin fagkunn• skyvningen bør foregå i damp, som trek• s kap, og skaffe publikum det best mulige brød. kes av efter noen minutters forløp . Hvis De har tidligere i år med glans stått den brødet bak~s rundst~kt må rasken ikke hol • prøve de blev satt på da de nye mel typene des for knapp. Av stor betydning er det blev levert fra mars og utover. Vanskelighe • at ovnen er tilstrekkelig varm, særlig ved tene blir ikke mindre med de nye blandin• · skyvningen. På den annen side niå brødet .gene. ·Det som i første rekke gjør det nye ... også s tå tilstrekkelig lenge i ovnen, så melet vanskelig å bake av er bygg og havre- det kan bli helt gjennemstekt. Dette stiller
I. C:. Piene & Søn A.s' onlegg Buviken.
Fettras j onen er nedsatt!
Nye vanske ligheter oppstår da for de bakere og konditorer som ennu ikke har oppdaget at:
f'd& &u,,t-,;o~tUlJl-
Forsyningsdepartementet har bestemt at det her~ etter på fettanvisningene skal utleveres 60 °/0 mere Pals emulsjoner enn margarin, og 100 °/0 mere Pals emulsj<mer enn rent fett.
Pals Bakefettblanning: erstatter helt eller delvis fett 1 det meste bak~
Pris kr . 1,45 pr. kg. netto. verk, også i wienerbrød.
Pals Bakeemulsjon: er et utmerket smøremiddel for former og
Pris kr. 1.25 pr. kg. netto. plater og skillemiddel for brød.
Forhandlere:
Oslo og omegn : A,e PALS, t elefon 93067
Østlandet forøvrig : F, !'• Finborud A.e, Oslo Vestagdar, Setesdalen : Camillo laetrup & Co. A,e, Kristiansand S Rogaland Gro•••••r Peder P, Ncaahei111, Stavanger. · Bergan og omegn : 8. A. Minde Bergan Møre og Romsdal : Chr. J. Aalesund -.- Kristiansund N Trøndelag og Nordland : A,e Paleprodukter, tlf 968, Trondheim
Eltemaskiner
for 90, 150, 200, 280, 350 og 580 kg. deig. (Evtl. også andre størrelser og typer.)
Sik1e- og blandeanlegg, i alle størrelser, med og uten siloer. Sekkebankemasklner.
Dele- og opslagsmasklner for boller.
50-120 gr., 25-85 gr., 18-45 gr.
Platepussemaskiner.
Pusser oversiden og undersiden, reiler platene og fetler dem. Kapasitet 900 plater pr. time.
Med store magasiner og snertevarme. 1, 2 eller 3 herler. Alle sførrel5er inntil 3 X 30 pl11ter.
Dele- og opslagsmasklner for rug og hvete.
Deler fra 300-1650 gr, og fra 600-1700 slk. pr. lime.
Heltransportable og magasinerende halvtransportable elektriske ovner med 1, 2 eller 3 herler. Leveres i alle størrelser inntil 3X16 plater.
store krav til ovnene. Vedovner og rørovner - i de siste fyres foran hver skyvning og varmen får gå langsomt ut under stekningen - egner sig best. Underfyringsovner og elek• triske magasinovner er ikke så gode, særlig hvis ovnene pines ut. På disse ovnene bør brødet ikke stekes rundstekt men sammen• skjøvet. En hjelp kan det være på de siste ovnene å langsnitte brødet. I det hele er det vanskelig ved alle ovnstyper å tilfredsstille kravet både til utseende og indre sammen• heng. D et siste er uten tvil det viktigste. Ved normal tilblanding av bygg og havre bør deigen syres noe mindre enn tidligere. For sterk syring kan gjøre bakverket tørt. Dette av• henger forøvrig også av kvaliteten av det korn som brukes i blandingen. Heven bør ikke utgjøre mer enn ½ av hele deigen. Det kan være en .• fordel å ha . mindre hev og til• sette gjær ved tilslaget.
Forsyningsdepartementet har utferdiget nye forordninger om tildeling av potetmel. Bakerne kan ta ut så meget potetmel som svarer til halvparten av hvad de får av 95 pct. hvetemel. Potet~elet regnes likeverdig med
annet tildelt mel, og kommer ikke so m tillegg på anvisningene. . Det blir ingen forandring i tildelingen av 95 pct. hvetemel foreløbig.
Dessverre forestår det også en større re • duksjon i bakernes tildeling av fett. Den mengde fett som hittil er tildelt bakere og konditorer har vært 200 tonn pr. måned Denne fettmengde er nu nedsatt til ca. 80 tonn pr. måned, eller til 40 pct. av det man hittil har fått . Denne sterke reduksjon vil få ganske alvorlige følger for bakningen av all slags konditorbakverk. Vi får håpe at både bakerne og ennu mere konditorene også denne gangen tillemper sig efter den nye si• tuasjon, ellers kan det bli katastrofalt for fagene. En ikke liten del av fettet går til inn• fetning av sammenskjøvet brød, ikke minst på Vestlandet hvor hovedtypen bakes sam• menskjøvet. De nye meltypene vil også til dels kreve at brødet · bakes sammenskjøvet. Man undersøker for øieblikket om det ikke kan finnes andre skillemidler til brød som kan anvendes, så hele fettrasjonen kan komme bakverk til gode hvor det er abso• lutt påkrevet.
tKondito r meste r
G. M øllhause n
Conditormester G. Møllhausen, Oslo avgikk ved døden den 23. oktober, 10 dager efter å være fylt 75 år.
Georg Møllhausen hadde oprindelig be• stemt sig for jernvarebranchen, men overtok i 1889 sin brors, Johs. Møllhausens kjente ba• ker• og konditorforretning, som var stiftet i 1852. Forretningens grunnlegger var brødre • nes far, som blandt annet var formann i Oslo Bakermestres Forening i 1864-66.
Forretningen var rett beskjeden av omfang da Georg Møllhausen overtok den, men i lø • pet av de 52 år han ledet den er den blitt en av Skandinaviens største og kanskje også mest kjente i sin branche. Det var kondito • riet som interesserte Møllhausen mest, og in• nen det yrket har han også nedlagt et stort arbeide for yrkets fremgang og anseelse. I samarbeide med sine tre sønner drev han og• så et ganske betydelig bakeri.
Fru~Mester innskjerper lærlingen:
Hønseegg? - er ikke så viktig, ta PLENORA - det er riktig I
PLENORA, eggerstatningsmidlet til baketeknisk supplering av 1 f hønseegg og til besparelse av hønseeggehvite, blir fremstillet : under anvendelse av førsteklasses naturlig animalsk eggehvite.
Fås for tiden kun i begrenset mengde, men alltid utmerket kvalitet.
BEZUGSQUELLEN-NACHWEIS:
Georg .Møllhausen deltok i alle år aktivt i organisasjonsarbeidet for sin stand. Han er en av stifterne av: så vel Conditormestrenes Landsforening som Oslo Conditorlaug, og har deltatt i .ledelsen av begge . I 1918-1920 var _ han laugets oldermann.
· Personlig var conditormester Møllhausen en meget beskjeden mann Han utførte sitt arbeide i stillhet b å de innen sin forretning, fonen sin organisasjon, og innen de bedrifter hvor han var tillitsmann, bl. annet Freia Cha, koladefabrikk o g Håndverkernes Sparekasse. Og sine kolle ge rs tillit o g respekt hadde han, han var eri av yrkets store menn. For sine fortjeneste av yrket ble han (1933 æresmed• lem av Oslo Conditorlaug. ·
F. K. Finborud 50 år
En av bakernes mest kjente grosserere og se lgere i vårt land, F. K. Finborud feirer 3. november sin 50 årsdag.
F K. Finborud er født i Senja hvor hans far var sogneprest og kom til Oslo i 1910 . Etter å ha gjennemgått handelsskole begynte han i det praktiske liv i s in onkel, Johs. Finboruds kjente forretning. Hans nuværende firma er en direkte fortsettelse av dette.
Gjennem sin forretningsvirksomhet så vel i fett• som i bakerimaskinbranchen har Fin • borud erhvervet sig en stor venneskare blandt Norges bakere. Han har ved personlig besøk vært i kontakt med de fleste av dem, og mange er de som Finborud har bistått med råd og død gjennem mange år. Finborud vil forøvrig være kjent for sitt aldri sviktende gode humør, og for sin hjelpsomhet ved en • hver anledning.
Generatorgassfyring av bakerovner
Fyring av bakerovner i disse tider er et pro • blem som optar fagets utøvere ganske sterkt. Dette gjelder ikke minst de bakerier som tid • li gere fyrte s ine ovner med olje eller gass, men alle bakerier har i disse tider følt ulem • pen ved ikke å kunne bruke det brensel som de er vant til i normale tider. Det er ved som i disse tider er hovedbrenselet. Vedfyringen
Moss Aktiemøller
Moss
har, i sammenligning med andre brenselssor• ter også sine vanskeligheter, særlig fordi fy• ringen tar lenger tid, og må passes mere om• hyggelig.
Også bilene er i disse tider henvist til ved som driftsmiddel, og vedgassgeneratorene har ikke bare sin høisesong i disse tider, men de gjennemgår også en utvikling som muligens kan gi typer av varig verd, med betydning også i normale tider. Den kjente fabrikk Bo• linder i Sverige, som har laget en mengde gassgeneratoranlegg for biler, stod ifjor, som så mange andre fabrikker i denne tid, likeoverfor det faktum at de ikke lenger fikk olje til sine ovner. De begynte da å eksperimen• tere med vedgass for industrifyring, og resul• tatet overtraff alle forventninger. Nu anven• des gassgeneratorer for en rekke industrielle fyringsanlegg, flere firmaer har tatt byggin• gen av industrigeneratorer op, og disse gass• generatorer har også vunnet innpas i bakerier for fyring av bakerovner. Vedgassgeneratorene for industrielle fy• ringsanlegg er enklere enn bilgeneratorene, for så vidt som det vesentligste av kjølings, og rensningsanlegget bortfaller. Det er her nettop av særlig betydning at gassen når ild•
stedet med så høi temperatur som mulig, og ved riktig behandlin~ og riktig størrelse på anlegget i forhold til den dannede gassmengde volder tjæredannelse ingen ulemper. Selve generatoren_adskiller sig ikke fra bilenes, men gassuttaket tas ut lenger nede på generatoren for å få så varm gass som mulig. Mens luften i bilgener~torer suges inh i generatoren blir den her blåst inn ved hjelp av ·en vifte. Denne skaffer også luft til selve forb~enningen., idet gassen blandes med luft i brenneren. · Kon, struksjonen av brenneren voldte til å begynne med en del vanskeligheter, men de er o~så løst, og brennerne kan reguleres og konstru-:: eres både for kortere og lengere _ flammer.
Den anvendte ved stilles det også mindre krav til enn til den ved som brukes i bilgeneratoranlegg . Veden må ha en viss størrelse avhengig av generatorens størrelse. Det lage~ nu generatoranlegg som kan fylles med gan• ske store vedstykker. Til mindre anlegg bru• kes 6-8 cm. ved. I almindelighet brukes bjerkeved som kan blandes med inntil 25 pct. gran eller furuved.
Med hensyn til prisen på disse anlegg i Sve• rige kan nevnes at et anlegg som utvikler gass med varmeverdi 85 000 kalorier pr. time d.v.s. motsvarende 8,5 liter olje pr. time koster 1250 kr. Hertil kommer brenneren som koster 165 kr. og anleggsomkostninger. Et anlegg motsvarende 17,5 liter olje pr. time koster 1950 kroner+ brenner og montering. De stør• ste anlegg utvikler gass med brennverdi 1 million kalorier pr. time, motsvarende 100 I. olje i timen. For å få generatorknotten rime• lig må en anskaffe huggemaskin og fremstille sin knott selv.
Disse data er referert fra en forelesning som ble holdt på bakerkurset ved Statens Hantverksinstitut i Stockholm i høst. Av sær• lig interesse vil det imidlertid være å få beret• ning fra en baker som selv har prøvet og bruker denne fyringsmetode, og en slik beret• ning gir den også i Norge velkjente baker i Borås, Wictor Hedlund, i siste nummer av Svensk Bageritidsskrift. Med herr Hedlunds elskverdige tillatelse gjengir vi hans artikkel nedenfor:
Bagaremiistare Wicfor Hedlund i Bo: rås, kiind och viilkiind i bagarkret sar bland annat på grund av sitt infresse for och sina initiativ befriiffande rationell bageridrift, framliigger hiir nedan sina
- ikke her i gårde n ! Det fettet jeg bruker utmerker sig nettopp ved den utpregete saftighet og velsmak det gir bakverket -
BORGARS
BAKEMAR GARI N KUNSTSMULT
TOU MØLLE STAVANGER
DET BESTE MEL
erfarenheter av vedgasaggregatets liimp~ lighet for uppeldning av ugnar.
Ett mycket viktigt kapitel inom vår yrkes• utovning ar eldningen av ugnarna . Framfor allt galler det att inom ramen for de mojligheter, som stå till buds, viilja en sådan eld • ningsmetod, med vilken man på effektivaste satt kan erhålla tjiinlig temperatur
U rsprungligen var vedeldningen den for~ hiirskande i bagerierna men så småningom overgick man flerstiides till eldning med kol och koks, vilket dels var bekvamare, dels medforde hogre varmeeffekt. Eldning med elektrisk energi och - på platser diir gasverk finnas - aven gas stå många bageriidkare ej heller friimmande for.
For ett tiotal år sedan lade många inom vårt yrke om hela sin drift for eldning med olja Jamfort med eldning med ved, kol eller koks var denna metod jo ur alle synpunkter at foredraga Men sag den frojd, som varar bestiindigt! Det for två år sedan utbrutna kri• get medforde en fullstiindig avspiirrning av oljetilforseln till vårt land och det giillde for de oljeeldande foretagen att hastigt inriitta sig efter de rådande forhållandena, vilket -
med tanke på de svårigheter att få kol och koks, som redan då forefunnos val i de fiesta fall betydde en återgång till vedeldning.
Det område, inom vilket avsparrningen ifråga om drivmedel medfort de kanske mest genomgripande forandringarna, ar sakerligen automobiltrafiken. Det i mångt och mycket tilfredsstallande satt, på vilket svårigheterna harvidlag lostes, fick bl. a. aven mina ogon oppna for mojligheterna att anvanda genga , sen i industriellt bruk.
I mitt foretag hade jag sedan några år till • baka låtit installera en oljeeldad hollandsk balancelhugn. Så snart jeg - som alla andra - avstangdes från mojligheterna att erhålla eldningsolja, tillskrev jag den hollandska leve • rantoren och anholl om uppgift på lampligaste satt at andra om ugnen for annat drivmedel. De forslag, jag efter många om och men er • hallo, forefollo mig emellertid allt for omfat • tande och kostsamma, varfor jag lat frågan bero. Tanken på gengas hade emellertid hela tiden foresviivat mig och jag beslot diirfor i våras gora ett forsak och besta.Ilde ett vedgasaggregat från Bolinders. Forsaket utfall till min fulla belåtenhet. Effektiviteten v ar
Gasgeneratorene i Hedlunds bakeri.
storre med gengas an med olja. Oljeåtgången hade jag tidigare beraknat till c:a 20 liter per timma och for gengasberedningen åtgick nu c:a 1 hl. småhuggen ved per timma.
Uppmuntrad av resultatet bestallde jag yt• terligare ett vedgasaggregat for eldning av en tre våningars ugn från Strømmen i Randers, samt en ångpanna. Å ven detta har gått mye• ket lyckligt. Tidigare eldades denna ugn med ved och åtgången var 1½ a 2 kbm prima bjorkved per dag. For beredning av gengas till såval ugnen som å ngpannan åtgå i dag c:a 15 hl. gengasved.
Aggregaten aro placerade ute i det fria på gården såval av utrymmesskal som med tanke på gengasens giftighet. Lågan, som brinner med blågrå farg och utan att fladdra, ger en effektiv och jamn varme, vilket sistnamnda ju aven betyder en besparing av eldstaderna.
Om åtgången av gengasved ar så stor, a t t man har full sysselsattning for en man med tillhjalp av maskinsåg och vedkapningsma• skin, staller sig kostnaden for gengasvedeninklusive avskrivning av sågen och kapmaski• nen på ett år - i ungefar 2 kr. per hl. Av 1 kbm. ved erhålles c:a 13 hl. småhuggen gen• gasved. * For att ernå onskad effekt måste ve• den vara av prima beskaffenhet och torr.
Forutom det att driften med gengas i kost• nad staller sig något formånligare an eldnin• gen med ved och bortsett från att man med forstnamnda metod erhåller en jamnare varme och hogre effekt, vinner man aven i besparing av ved, vilket ju ur nationalekono• misk synspunkt bor vara efterstravansvart. Vid gengasdrift åtgåt namligen kvantitativt
.
• I favn Ycd er 2.4 kbm. og sku ld e således gi ca 30 hl. knott Red. anm.
Hjalmar A .
sett ej mycket mer an halften så mycket som vid vedeldning.
Nytt fra Sv eri ge
Også de svenske bakere har i disse tider fått føle at verden er i krig, selv om landet ikke direkte er blandet op i den. Foreløbig er de med hensyn til råvarer langt bedre stil< let enn sine kolleger på andre siden av Kjølen, men knappheten på visse almindelige råstof, fer gjør sig stadig sterkere gjeldende.
M. h. t. melet så har svenskene i de senere år vært selvhjulpne. Imidlertid var høsten i år ikke særlig stor, bare ca. halvparten av fjorårets, og dette får sine følger. Riktignok blir ikke brødrasjonene nedsatt, og forma• lingsgradene av melet blir stort sett som før, men forskjellige innblandinger av bygg, po• tetmel og potetvalsemel forekommer i flere meltyper. Innblandingsprosentene blir ikke så store at de vil volde særlige vanskelighe• ter. Hvetemelet er nu blandet med 25 pct. rugmel. Heller ikke dette har fått særlige føl, ger for kvaliteten av franskbrødet. En av år• sakene til dette er at hveten i Sverige delvis har vært av meget god kvalitet, enkelte part_ier har hatt opptil 19,5 pct eggehvite, og så stort eggehviteinnhold finner vi ellers bare i det kraftigste kanadiske korn. Melet tåler derfor indblandingen av rugmelet ganske godt. Kakene er fremdeles ikke rasjonerte i Sverige, og kvaliteten gjennemgående ut• merket.
Selvfølgelig er det en stadig tiltagende knapp• het på råstoffene for konditoriene. Dette gjelder ikke sukker. Fett,tildelingen til bake• riene ble 10. oktober nedsatt fra 60 til 45 pct.
Amundsen
, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for B AK E R I ER OG KOND IT O RIE R
Bakeri::inventar og verktøi:: Alle slags bakerimaskiner
av 1939 års forbruk. Kvoten er fastsatt for hvert enkelt bakeri, men da kakene ikke er rasjonert og man derfor mangler kontroll har man ikke kunnet følge samme system som her, hvor fett•tildelingen varierer med meng• den av innleverte brødmerker. Denne faste tildelingen av fett kan derfor virke uheldig for bedrifter som øker sitt kakesalg siden 1939. For å drøie på fettet selges i Sverige en rekke forskjellige fettdrøiningsmidler, særlig stivelsesprodukter som gjør god tjene• ste når .det totale fettinnhold i deigen ikke blir for lite. Fra 13. oktober har svenskene dessuten fått forbud mot å bruke fett til rul• ling. Dette er skjedd som en følge av fett• tildelingssystemet. De bakere som har min•
dre kakebakning enn i 1939, og derfor har rikelig med fett har nemlig lettere for å konkurrere med sitt wienerbrød enn et bakeri med større omsetning, som av den grunn får forholdsvis mindre fett.
Også eggtildelingen er nu begrenset. Ba • kerne måtte inngi oppgaver over sitt eggkjøp og sine beholdninger. Eggforbruket i tiden 1. februar til 31. mars 1941 ble lagt til grunn for den videre tildeling, og bakerne får 50 pct. pr. uke av det ukentlige forbruk i nevnte tids • rum. Forskjellige eggeerstatninger, særlig av melkeprodukter, har derfor fått stor an ven• ( deise, og virker bra sammen med de natur• egg som er for hånden. Særlig i bakverk er det nokså nødvendig at eggesurrogatene ikke anvendes alene, men som drøiningsmidler for naturegg.
I tiden fra 6. til 18. august holdt Statens Hantverksinstitutt sitt årlige mesterkursus for bakere. Det var det første kursus som ble holdt i Hantverksinstituttets nye prek• tige bygning - håntverkets høiborg som sven• skene kaller den - hvor det er innredet prek• tige lokaler for baker og konditorundervis• ningen. Innredningen er førsteklasses med maskiner, elektrisk ovn, raskerum, kjølerum, kjøledisker, og lokalene er så rummelige at de 27 bakere som var optatt på kurset hadde god arbeidsplass. Hovedlæreren ved kurset var også denne gangen apotekare Hylander, og bakermestrene Hedlund og Erikson var som før praktiske lærere som villig øste av sine erfaringer. At de også fremdeles innkal• ler spesialister for undervisningen i bakerima • skiner og bakerovner satte nedskriveren av disse linjer stor pris på . At kursene, særlig i denne tiden, omfattes med stor interesse av Sveriges bakere fremgår av at det søkte over 50 bakermestre til kurset, og dubleringskurs måtte av den grunn settes i gang den 20. okto • ber igjen. Disse kursene foregår i samarbeide med Sveriges Bageriidkareforening L. L.
