INNHOLD : Krisetiltakene - Forbuda mot salg av nybakt brød! - Oslo Baker- og Konditorlaug. - Bakermester Jens Kjersem 70 år. - Et ansett Oslo-bakeri jubilerer Vår forsyn i ng av levnedsmidler. - Pristariff for salg av bakervarer i Oslo - Bakerkursus
Krisetiltakene
Fra og med rasjoneringsperioden som be• gynte 30 september er det kommet nye be• stemmelser, og rasjoneringen er også utvidet til å omfatte kaker. De fle s te bestemmelser vil væ re kjent fra dagspresse og cirkulærer. Nedenfor skal vi bare i all korthet gi en for• klarende oversikt om de nye forordninger
Fra og med den 30. september 1940 er der innført følgende endringer i nuværende ra• sj onerings be s temmel ser :
Br ødkor tene s større l se endres, h ve rt klipp motsvarer 40 gr. hårdt brød, eller 50 gr mel eller 65 gr. mykt bakverk. Da gs rasjonen er nedsatt fra 300 g r. mel pr. da g til 250 gr. mel pr . dag, med adgang til tilleggsrasjon på samme måte som nu
Hvert av de n ye klipp er delt i to. Der kan altså klippes motsvarende 32 ½ gr. mykt brød.
P å de nye kort er der h ver uke 2 klipp p å hvilke der kan kjøpes f int hvetemel eller bak• verk (altså til sam men 100 gr . mel eller 130 gr. mykt bakverk).
Alle hittil ikke kortrasjonerte baker• og konditorvarer trekkes fra og med 30. septem • ber d. å. inn under rasjoneringen.
På samtlige klipp - altså også sykeklipp og de n ye hveteklipp - er der adgang til å kjøpe konditorvarer og wienerbrød.
Konditorvarer og wienerbrød inndeles i 3 g rupper Der er fastsatt hyilken ve ktmen g de av ferdig vare der kan selges innen hver gruppe. Vektmengden er be s temt av det inn • hold av mel, sukker og fett som vare ne inne • holder.
Av nedenstående fremgår hvilke varer der inngår under de forskjellige grupper, hvor s tor andel rasjonerte råstoffer (mel, sukker, fett) der skal inneholdes i det ferdige bakverk innen hver gruppe, og hvor meget ferdig vare der kan selges innen hver gruppe for 1 klipp a 50 gr. mel.
Gruppeinndelingen er slik:
Gruppe 1. Denne gruppe omfatter fylte ka, ker i alle prislag, hvor fyllmassen består av
(TI
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L O - TELEFONER 16 356 - 27 420
v aniljekrem, fløtekrem eller lignende. Inn • holdet av rasjonert r ås toff i forhold til ferdig , v arenes vekt er i denne gruppe 25 pct
I denne gruppe kan selges 200 gr. ferdig • vare pr. klipp a 50 gr. mel.
Gruppe 2. Denne gruppe omfatter alle konditorvarer som inneholder sukker og / eller fett men ikke mel - samt honningkake .
Innholdet av rasjonert råstoff i forhold til ferdigvarens vekt er i denne gruppe 60 pct.
I denne gruppe kan selges 80 gr. ferdigvare pr. klipp a 50 gr. mel.
Gruppe 3. Denne gruppe omfatter alle wienerbrød og konditorvarer som ikke inngår under g ruppe 1 og 2, - således alle tørre små• kaker, formkaker og butter-deigvare.
Innholdet av rasjonert råstoff i forhold til ferdigvarenes vekt er i denne gruppe 80 pct.
I denne gruppe kan selges 65 gr. ferdigvare pr klipp a 50 gr.
Konditorvarer som kan fremstilles uten at der anvendes mel, sukker eller fett, kan selges uten kort.
I s er kan selges uten kort *
Ved servering av kaker og wienerbrød på re s tauranter skal det avkreves kunden brød • kort p å s amme måte som ved salg over disk.
Nærmere definisjon av skillet mellem des • serter som er kortfrie og kaker som er kort • pliktige vil departementet utferdige, likeledes hvordan der skal forholdes ved salg av varme retter h vo rtil er anvendt butterdeigskåler el• ler lignende som er kortpliktige ved salg over disk.
Bakerne bør lage lister over hvor meget bakverk som kan selges pr. klipp. Det er ønskelig at disse klipplister ordnes slik at de blir mest mulig ensartet for alle bakerier på samme sted.
Det vil være n ø dvendig for den enkelte å gå gjennem sine kalkulasjoner og tilpasse vektene hvor disse avviker vesentlig fra de gjennemsnittsvekter som lig g er til grunn for den klippliste man anvender. Likeledes kan det bli nødvendig for den enkelte å kontrol • lere at summen av de rasjonerte råstoffer (mel, sukker og fett) i de enkelte artikler ikke avviker vesentlig fra det gjennemsnitt som er forutsatt for den gruppe artiklen henhører un • der, og som ligger til grunn for den vekt • mengde som er fastsatt for varer i vedkom • mende gruppe.
Klipplisten skal angi klipp for alle kurante artikler, men hver enkelt bakermester må selv være ansvarlig for, at hans sa l g skjer i over< ensstemmelse med Departementets direktiver.
Råstofftildelingen av mel, sukker og fett vjl skje efter nye bestemmelser fra Forsy • ningsdepartemen tet.
For bakervarer er å me rke:
Hveteboller kan fremstilles av fint hvete • mel, ve kt mots v arende 1/2 og 1/ 1 klipp Hvete • boller kan selges mot almindelige klipp. Typen hveteboller er definert slik:
Hveteboller fremstilles av deig som ikke · skal inneholde annet enn hvetemel, melk og / eller vann, sukker, fett samt krydderier. Dette bakverk må kun lages som runde boller . Bol•
D L. F. C. BALL I N G & C 0 .)
Hundre prosent fett - og hundre prosent norsk
Det er ting som teller i tider som disse, for det betyr økonom i og sikret behov.
Når De dertil får et førsteklasses bakverk, skulde det være all grunn til å bruke .,Martol". Se bare hvad en av våre mange kunder skriver:
De har anmodet om å få en u ttalelse om Martololjen, og det gjør jeg med glede
For mange bakerier og konditorier kom denne olje som en gledelig overraskelse, og min innstilling for dette produkt er ikke minst fordi det er en helt igjennem norsk vare.
Martololjen har i min bedrift avløst alle tidligere oljer og smult, før det var stopp på Soya - raps - oljer etc
I wienerbrød og lette masser er den ypperlig, og i bakverk har jeg benyttet inntil 50 0/o av opveiningen, og i kneip og wittenbergerbrød har Martololjen hatt en meget heldig virkning.
Jeg vil anbefale denne varen på det varmeste •
I vår opskriftsbok vil De finne en rekke uttalelser fra bakere og konditorer landet rundt. På grunnlag av alle disse er det vi kan si :
Bedre og billigere bak~~rk med
Fremstillet av A-S Johan C. Martens & Co., Bergen.
Salgskontor for Østlandet : Finstad & Oulie A-S Oslo - telefon 12513
Bruk
ESSENSER
De har Freia,produktenes anerkjente høie kvalitet.
VANILJE
Ved salg i litervis er prisen f. t. kr. 12.50 netto pr. liter.
lene må ikke fylles, sukkerbestrøes, glasseres eller lignende.
Av hensyn til vektbestemmelsene må vek• ten på hveteboller til 6 øre fra 30. september være ca. 32½ gr. stekt.
Julekake kan fremstilles av fint hvetemel og selges mot almindelige klipp. Typen jule• kaker er definert slik:
Julekake fremstilles av deig som består av hvetemel, melk, og / eller vann, sukker, fett, · rosiner og / eller korinter og s ukat, samt om ønskes krydderier.
Den kan fremstilles i de størrelser som er fastsatt for mykt brød.
All slags hårdt bakverk, herunder kringler, kan fremstilles av fint hvetemel og selges mot almindelige klipp.
På de nye hveteklipp kan der på samme måte som på sykeklippene selges mykt bak• verk fremstillet av fint hvetemel. Rundstyh ker kan altså fremtidig fremstilles av fint hvetemel og vann, og vekten skal i stekt stand være 65 gr.
Fint hvetemel Efter de nye rasjonerings,
bestemmelser kan fint hvetemel anvendes til følgende brødsorter.
a. alle slags konditorvarer
b. alle slags wienerbrød
c. boller
d. julekaker
e. alle slags hårdt bakverk - alle ovenstående artikler kan selges mot alm. klipp -
f. et hvilket som helst bakverk, som selges mot sykeklipp og de nye spesielle hveteklipp.
Da det vil være forbundet
m e d b e t y d e 1 i g a r b e i d e f o r b e, d r i f t e n e å f ø r e n ø i a k t i g s t a• tistikk ved hjelp av hvilken
m a n k a n d ok u m e n t e r e d e t n ø i• aktige forbruk av hvetemel til de sorter bakverk hvortil
f i n t h v e t e m e 1 k a n a n v e n d e s,
h a r m a n a n d r a g e t d e p a r t e• mentet om at bedriftene selv får anledning til å bestemme
h v o r s t o r a n d e 1 a v d e t s a m•
1 e d e m e 1 k v a n t u m s o m b e,
d r i f t e n e h a r k r a v p å i h e n•
h o 1 d t i 1 i n n 1 e v e r t e k 1 i p p e l•
1 e r a n v i s n i n g e r - ø n s k e s u t, tatt i form av fint hvetemel.
Departementet har gått med p å d e t t e, i d e t D e p a r t e m e n t e t går ut fra at der ikke skjer misbruk ved anvendelsen av fint hvetemel. Skulde dette vise sig blir Departementet nødt til å fastsette strenge k o n t r o 11 b e s t e m m e 1 s e r.
Forbudet mot salg av nybakt brød
Et par forsyningsnevnder, således Roga, lands, har vært inne på den tanke eller gjor t sig skyldig i den misforståelse at uttrykket «almindelig brød» skulde bety omtrent all slags brød eller alt mykt brød eUer lign. Departementet forela spørsmålet for Lands, sammenslutningen som gav en tilstrekkelig utførlig utredning, hvori den påviste at ut• trykket «almindelig brød» i Admihistrasjons• rådets bestemmelse måtte være ensbetydende
med vekt l ovens uttrykk: «Det på ethvert sted vanlige husholdningsbrød». Betydningen av dette siste begrep, som har eksistert i en år• rekke, er jo forlengst faglig velkjent. Departe• mentet har helt ut sluttet sig til denne opfat• ning i en skrivelse til Rogaland Fylkes For• syningsnevnd av 26. september d. å., hvorav hitsettes:
«Landssammenslutningen har bl. a. uttalt at en ikke kan fortolke «almindelig brød» som ensbetydende med a lt «bløtt brød». Den me• ner at med almindelig brød må en forstå det brød som på hvert sted er det vanlige hus• holdningsbrød. Utenfor forbudet falder såle• des loff av finsiktet hvetemel, franskbrød, vørterbrød o. 1.
Direktoratet er enig i det Landssammen • slutningen har sagt.>>
Vi henviser hertil.
En annen sak er det a t intet bakeri natur• ligvis kan omgå meningen med forbudet ved f. eks. bare å sette et annet navn på en brød• type som i virkeligheten faller sammen med de brødtyper som forbudet gjelqer, nemlig: almindelig husholdningsbrød, kneipbrød og grovbrød. Det har således forekommet at et bakeri (utenfor Landssammenslutningen) sel• ger enslags vanlig husholdningsbrød i litt ei• endommelig form og under betegnelsen «hjemmebakt». Herved kan man naturligvis ikke komme utenom lovens påbud.
Den 1. oktober 1940 blev melprisen pålagt og tillegget utgjorde fra 5-7 kroner pr. 100 kg . Bakerne får imidlertid ikke lov til å forhøie prisene på bakverk bakt av grovt mel eller 95 % mel. Derimot kan detalj prisene for ka:
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
RÅDHUSGT. 4 • OSLO , TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
Utmerket til rulling. Det gir stort utslag og et sprøtt og velsmakende bakverk.
ker og varer av finsiktet hvetemel forhøies med inntil 10 % Omsetningsavgiften blir na • turligvis fremdeles inkludert i prisen, bereg, net med 1/0 tillegg .
Den her nevnte prisforhøielse kan iverkset • tes uten søknad til eller approbasjon av pris• myndighetene, idet forhøielsen er hjemlet umiddelbart i selve kunngjørelsen av 1. okto• ber. Men selvfølgelig kan og bør spørsmålet om forhøielse innenfor den i kunngjørelsen tillatte ramme, 10 %, drøftes i lokalforeningen til opnåelse av ensartethet.
Landsforeningen og Landssammenslutnin• gen har for øvrig optatt forhandlinger med
myndighetene for å få ytterligere kompensa• sjon for de forhøiede melpriser.
Norges Baker- og Konditorlaug
Som de fleste vil ha sett av dagspressen er det nylig konstituert en ny forening, Norges Baker, og Konditor• Jaug, som i samsvar med Nasjonal Samlings program skal legaliseres, og bl. a. velge medlemmer for baker• standen til det næringsting som programmet forutsetter oprettet Formannen i det nye l a ug , bakermester Leiv Bjerke, har i «Fritt Folk» for 10. oktober en artikkel om Norges Baker, og Konditorlaugs arbeidsopgaver og ret , ningslinje som hitsettes in ekstenso:
Kjøp fra
STAVANGER
DET BESTE MEL
Det er vår i Norge i dag. Det gamle faller, det nye tar til.
Også for vårt fag er det vår idag.
Vi kjenner det gamle systemet alle sam• men, med særinteresser og egeninteresser, og vi så hvordan disse interesser slet og drog i de forskjellige bedrifter, hver sin vei. Vi hus • ker kanskje at særinteressen ofte kastet be• driften ut i lockout og streik, og når lønns • mottageren drog mot sine fagforeninger, - så drog bedriftslederen mot sine mester< eller ar• beidsgiverforeninger; men selve bedriften glemte man.
Vi kan vel alle være enig om at det gamle system har spilt fallitt og at dette systemet var avhengig av og basert på den partipolitikk som svant.
Tilbake står så det nye som nu skal prøves. Den tiden vi er oppe i idag er en stor tid, men vi kan vel også på mange måter si, en vanskelig tid for alt nytt som skal settes ut i livet, med restriksjoner på alle hold.
Den nye tanken, laugstanken, er en meget stor tanke
I årevis har nu fagforeningene arbeidet for å samle alle bakere i en forening, alle kondi •
D ' herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjepte produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren lsvald, Oslo.
B. A. Minde AIS, Bergen.
Chr. Christiansen A/S, Trondheim.
Nordnorsk Impo rtkompani A/S, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næ r ingsmiddelfabrikken
AGAS, Fredriksstad
Ths. Gundersen
torer i en forening, alle mestere i en, alle brød• kjørere i en, o.s.v. Tenk da hvor stor denne tanke er at alle disse foreninger, skal slåes sammen i et la u g: Norges Baker• og Konditori laug.
Jeg er fullt opmerksom på at det kan bli vanskelig, men når man først læ r er denne laugstanken å kjenne er det meget enkelt.
Alle som arbeider i baker• og ko n di t orfaget ved produksjon og omsetning kan bli medlem av dette lauget, d.v.s. at alle særinteressene på en måte forsvinner, man får noe større å leve for istedet. D ette vil ig j en si at alle som arbeider i en og samme bedrift (bakeri og/ el• ler konditori), de skal stå i dette sa m me lau• get. For det sier sig selv at når ma n kommer derhen at det blir samarbeide mellem bedrifts• leder og lønnsmottager, da er man kommet på det rette spor, og når man først samarbeider om en ting, da driver man bedriften fremover, alle har interesse av det, bedriften blir sterk og levedyktig, og i samarbeide løser man da lønnsspørsmålet og eventuelle tvis t igheter som måtte opstå. Og de t kan vi vel alle være enig om, at når det har vært et bra å r i en be• drift, så har alle som arbeider i denne bedrif•
BORGAR MARGARINFABRIKK A/L
ten, det være sig bedriftsleder eller lønnsmot • tager, gjort sitt .til det, og alle skal ha litt av æren for det, det vil igjen si at denne bedrif• ten må ha anledning til å betale mere enn den tariff som er fastsatt for faget. Her kommer vi inn på pengetenkning. Det norske folk kan ikke tenke i penger lenger, i hvert fall må vi komme derhen at vi unner hverandre arbeide, mat, klær Qg tak over hodet Og det sier sig selv, når en mann trenger 5000 kroner året for å leve, hvorfor skulde ikke da også en annen trenge det? Vi må ikke bli fornøid før hver norsk kvinne og mann har fått arbeide og skikkelige kår å leve under.
I laugets råd eller styre skal der sitte repre• sentanter for de forskjellige interesser, baker, konditor etc. og slik at der er samme antall lønnsmottagere og bedriftsledere, og er for• mannen bedriftsleder skal næstformannen være lønnsmottager eller omvendt og i hver
En gang godt - en gang dårlig resultat, er ikke tilfredsstillende for nogen.
Med BORGARS MARGARIN OG KUNSTSMULT
opnår De alltid å få godt bakverk.
sin periode. Dette skulde klart og tydelig si at her må det samarbeide til og det var det som var meningen.
Landet deles op i 22 slike laug, efter fylkene . Disse laugene velger sine representanter og disse er det som i Rikstinget skal fremlegge fagets syn på saken. Dette er folkevalg, iste• denfor det som gikk i sin grav. Dette at fag, folk selv kan velge den beste fagmann til å vareta sine interesser fremfor en politiker ef , ter det gamle system.
Dette er fagstyre, fagmannen valgt av fag, · folk, med direkte innflydelse på Statens styre. Dette er folkestyre mot det partivalg vi hadde .
Kolleger i faget forstå denne store tanke, glem små særinteresser, det er Norge det gjel• der idag. Baker eller konditor, mester eller svenn, brødkjører eller butikkdame, det er faget som helhet det gjelder.
Det er vår i Norge idag, gå også du ut og
gjør din plikt for et nytt, et bedre og rikere Norge.
Skal Norge reises på ny, må det reorgani~ seres
Oslo, 8. oktober 1940. Leiv Bjerke.
B~kermester Jens Kjer sem 70 år
En i vide kretser kjent og aktet mann, ba• kermester Jens Kjersem, fylte 26. september 70 år.
Bakermester Kjersem er født i Tresfjorden på gården Kjersem. 20 år gammel kom han til Alesund, hvor han begynte i bakerlære. Efter endt læretid arbeidet han en tid i Bergen og Trondheim og kom så tilbake til Alesund, hvor han i 1898 startet egen forretning. I 1904 bygde han sin store forretningsgård i Kirke• gaten 40, hvor hovedforretningen siden har holdt til.
Bakermester Kjersem er kjent som en used, vanlig dyktig og innsiktfull fagmann, som er streng i sine krav til faglig dyktighet. For• retningen er kjent i vide kretser for sine pro• <lukter Den store forretning drives nu av 3 av hans sønner.
Bakermester Kjersem har også hatt flere offentlige tillitshverv, blandt annet har han sittet som styremedlem av AlesundsForsorgs, vesen i 15 år. Han er nu med i styret for Ale, sunds Telefonselskap. Utenom dette er det særlig svømmeidretten som har stått hans hjerte nær. Han var en av stifterne av Ale• sunds Svømme• og livredningsklubb, og også
siden har han på forskjellig vis støtte t byens svømmeklubb i dens arbeide. Han har også tatt del i organisasjonsarbeidet for bakerme• strene, og med liv og sjel deltatt i Lands• møtene som representant for sin lokalfore• ning.
Et ansett Oslo-bakeri jubilerer
C. Giirgens bakeri har nettop feiret sitt 50 å rsjubileum. D et blev grunnlagt av baker• mester H Giirgens, et av Oslo Bakermester• forenings mest aktive og trofaste medlemmer. Herman Giirgens var født i Sachsen, m e n han kom hit til Norge i 20 årsalderen Her ar; beidet han først i Horten og Fredriks t ad, og kom så til Oslo hvor han for 50 år si d en op:: rettet sit bakeri. Bakeriet lå først i Ho m ans·:: byen og blev siden flyttet til Grønland, og endelig til Akebergveien hvor bakeriet frem• deles driver. Herman Giirgens sønn oprettet bakeri ved siden av farens, men begge bake• rier blev slått sammen ved Herman Giirgens død i 1935 under Carl Giirgen~ ledelse. O gså Carl Giirgens er et interessert medlem av Oslo Bakerlaug og har i de senere år vært suppleant i laugets styre.
Vår forsyning ·av levnedsmidler
Av Johan Vogt (Arbeiderbladet).
(Fortsatt fra forrige nr )
Det foreligger her hjemme ikke noen full• · stendige og tilfredsstillende undersøkelser
I. C~ Pien e ·& Søn A. s' onlegg Buviken.
over brød : og melforbruket i de forskjellige inntekt s grupper Myndi g hetene har imidler • tid ved enkelte leiligheter foretatt under • søkelser over husholdningsregnskaper for et utsøkt anta! familier. Den første undersøkelse blev satt i gang av Oslo kommune i årene 1912-13. Den mest omfattende undersøkelse blev foretatt av Det Statistiske Sentralbyrå i årene 1927-28 i forbindelse med utarbeide!, sen av en ny metode ved beregningene av leveomkostningsindeksen. I de senere år har en rekke læg~r efter eget initiativ foretatt di: rekte ernæringsunderøkelser, og det er her • ved kommet frem et overmåte betydnings : fullt materiale, som er av vesentlig betydning for vurderingene av ernæringsforholdene i vårt land. I Kostholdsnevdens skrift om «Aktuelle Kostholdsspørsmål i Norge» har dr. Otto Galtung Hansen lagt frem en ut• førlig og usedvanlig lærerik oversikt over alle disse ernæringsundersøkelser.
Vi kan nu ikke uten videre sammenligne opgavene over brød, og melforbruket i disse husholdningsundersøkelser og ernærings, undersøkelser med den ovenfor opstilte op: gave over det gjennemsnittlige melforbruk pr innbygger, fordi forbruket i disse spesial• undersøkelser ikke er beregnet pr. individ, men pr. forbruksenhet Menn trenger mer mat enn kvinner, og voksne trenger mer mat enn barn. I disse husholdningsundersøkelser reg, nes 1 voksen mann som 1 forbruksenhet og kvinner og barn som en bestemt prosentdel av 1 forbruksenhet. Det kan her brukes for : skjellige omregningsmetoder . I Norge brukes nu i almindelighet den amerikanske skala, hvorefter omregningene finner sted efter den følgende tabell:
Menn o ver 15 år 1,0 forbruk se nhet K v inner o v er 15 å r 0,9 -»Barn 11 - 15 år 0,9 -»-
Efter den nuværende aldersforskjell i Norge s varer det nuværende innbyggerantall. på 2,9 millioner individer tid omkring 2,6 mil: lianer forbruksenheter .
I den føl gende tabell er det opstilt en over : sikt over det gjennem s nittlige brød : og mel • forbruk pr. forbruksenhet i de unders ø kte hu s holdninger. Brødforbruket er her omreg : net til mel, v erdi, for å muliggjøre en direkte sammenlignin g mellem de forskjellige under • søkelser.
U nd e rs ø k els e Me lforbruk pr. da g pr. forbruks e nh e t Oslo 1912-13 . ... . ........ . .... 362,5 gram Oslo 1927-28 292,5 » Sosialistiske lægers undersøkelse av forsorgsunderstøttede i året
1933 .
364,8 ))
Lødingen 1937 429,7 >>
Den s tore nedgang i brød: og melforbruket pr. forbruk s enhet i Oslo fra 1912 til 1927 er ikke noe symptom på forarmelse, men tvert imot p å en betydelig høining av levestand : arden Det høie br ø d• og melforbruk i for: sorgsunderst ø tted e familier og i undersøke! : sen fra Nord : Nor ge er på den annen side ikke noe te g n p å v elstand, men tvert imot på en særdeles lav levestandard.
Det avtagende brødforbruk i familier med høiere inntekter belyses på en særlig tydelig måte ved hu s holdnin gs undersøkelsene i Oslo
1927-28, fordi det her er foretatt særlige be• regninger for de forskjellige inntektsklasser:
Innt e kt Melforbruk pr. dag 900-1300 kr. pr. år pr. forbruksenhet 314 gr. Over 2100 kr. pr. år pr. forbruksenhet 258,4 »
Det gjennemsnittlige brød, og melforbruk er her i den høieste inntektsgruppe bare 82,3 pst. av forbruket i den lavere inntektsgruppe.
I den følgende tabell er til sammenligning stilt op det gjennemsnittlige melforbruk pr. dag i Norge, ikke pr innbygger, men pr. forbruksenhet:
Det normale gjennemsnitt s forbruk før krigen
390,9 gr. Forbruk under den nuværende ra• sjonering 346,8 »
Vi kan nu gjennem en sammenligning mel• lem disse tabeller nå frem til første besva• relse om de nuv æ rende brødrasjoners til• strekkelighet .
De nuværende brød : og melrasjoner ligger p å den ene side langt høiere enn det tid:
ligere normale brød: og melforbruk i de høiere inntektsklasser.
D e t g jennemsnittlige dagsforbruk var · i
O s lo i 1927- 28 for den høies-te av de under, s økte inntektsgrupper bare 285,4 gram, mens de nuværende rasjoner gir 346,8 gram pr. for, bruksenhet.
Den nuværende rasjonering gir imidlertid de lavere inntektsgrupper mindre rasjoner enn deres tidligere gjennemsnittlige for• bruk .
Den nuværende rasjon på 346,8 gram pr forbruksenhet pr. dag svarer således bare til omkring 80 pst. av det tidligere gjennem• snittsforbruk for de undersøkte familiei; i
L ø dingen
Hvis man spør folk fra de forskjellige lag om de uten vanskelighet klarer sig med de nuværende brød, og melrasjoner, vil man få høist ulike svar. Noen klarer sig fint med rasjonene uten å måtte innskrenke sitt for, bruk, mens andre fremholder at rasjonene er altfor knappe i forhold til deres behov.
Denne ulikhet med hensyn til rasjonenes tilstrekkelighet kan være bestemt av en rekke forskjelligartede forhold i de enkelte tilfeller, men vil stort sett være bestemt av selve inn• tektenes størrelse.
Folk med store inntekter har nu en over• flod på brødkortmerk~r. og kan nu under ra• sjoneringen tillate sig å øke sine private lagrer av mel og gryn.
Folk med lave .inntekter vil på den annen side føle mangel, fordi rasjonene er lave i for• hold til deres tidligyre forbruk.
Når man skal vurdere forsyningsproblem• ene og fordelingsproblemene i Norge under den nuværende sjøsperring kan man i sin al• mindelighet fremholde som grunnprinsipp, at det ikke er nok at gjennemføre et kortsystem for alle viktige varer, men at folk også må ha inntekter til å kunne bruke de rasjoner som de vil få adgang til å bruke. Når det dreier si g om brød, og melrasjoneringen står vi imidlertid overfor det omvendte og paradoks• ale forhold, at nettop de befolkningslag som har de største inntekter og den største kjøpe• kraft, nu slett ikke har behov for å bruke sine rasjoner.
Den nuværende brød• og melrasjonering stiller oss således overfor et særegent sosialt problem.
(Forts.)
CHRISTIANSSANDS HdLLER
Offisi~II pristariff for salg av bakervarer i Oslo.
Priser for brødvarer, bakt av 95 oJo utmalt mel.
1.
I. Større brødsorter.
Nr Var er
1. AlmindeligrrugbrØd
2. - »-
3. Grovbrød og landsbrød
4 -» -
5a. Kneippbrød
5b.
5c
li. Mindre brødsorter.
6. Hveteloff 520
7. Småloff 260
8. Vørterkake 520
9. Rundstykker 65
10. Skonrokker (95 % mel) pr. 80
11. Kavringer - »- pr. 80
2. Til d e Fra
Nr. Va r e r Vekt hand- utsalgene s t ekt
Gr.
1. Hvetemelkloff (hvitt mel) 520
2. Små l off - »- 260
3. Rundstykker - »- 65
4. Hvetekaker (95 · % mel) 520
5 Selskapskaker - »- 520
6. Karvebrød - »- 520
7. BergensbrØd - »- 520
8. Frøbrød - »- 2GO
9. GjestebrØd - »- 260
10. Franskbrød - »- 65
11. Vørterkaker, små 65
1 2. Hveteboller (hv it t mel) ca. 32,5
13. Hvetebrød - » ca. 32,5
14. Skonrokker - »- pr. 80
15. Kavringer - »- pr. 80
Hi. Julekaker - »- 1040
17. - »- 520
18 . - »- 260 .
19. Wienerbrød - »- ca. 32 , 5
'.W. Småkaker - »-
2 1. Smultring e r -»22 Knepkaker - »-·
23. Topper »
24. Cakes og tertehorn
25. Tyske julekaker og plum
2 (i Fylte kaker
Ovens_tående priser Ir e r i kraft f ra mandag 7. okto b er t.<JltO. Oslo, 3. oktober 1940
Bakerkursus
Bakerkwset, som var tenkt holdt i oktober, er utsatt til 20. januar. Anmeldelse til kurset mottas til 20. desember. De som har meldt sig til kurset i oktober behøver ikke å sende inn ny ansøkning. For nye fåes plan og anm eldelsesskjema ved henvendelse til Statens Teknologiske Institutt, Akersveien 24 c, Oslo. Skjema for ansøkning av Norges Håndverkerforbunds stipendier fåes på samme sted.
