Redaktør og forretningsfører: Ing Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880.
Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
NR. 18 ~~9'ÆM2'fl 1939
ÅRGANG
I N N HOLD: Bakerne arbeider tungt. - Krisen og krisetiltakene - Hovedstyremøte.Brødkrise og krisebrød. - Korrespondansekursus i kalkullasjon. - Ekspeditriser. - Torvbrød.Omsetningsavgiften. - Små meddelelser
Bakerne arbeider tungt
For en tid siden inneholdt vårt blad en ar• tikkel av Landssammenslutningens formann, bakermester Wilhelm Hoff med ovenstående tite!. I de tider vi nu gjennemlever berettiger forholdene en til å uttrykke dette sterkere. Bakerne arbeider ennå tyngere. Vi sikter her til at statsmyndighetene ved sine kriseforan , staltninger har påført bakerne store tap. Efter forskrifter av 1/9, 22 /9, 29 /9 m. fl ., hvis ordlyd våre lesere vil kjenne fra Landssammenslut • ningens cirkulærer , har det efter 31 / 8 vært for, budt å forhøie prisene på prisnoterte baker • varer, selv om råvarer og andre utgifter er steget. Bakermestrenes Landssammenslutning har naturligvis fra første stund gjort trustkon• trollmyndighetene opmerksom på disse mis• lige forhold, men er stadig møtt med det svar at Trustkontrollen arbeider med forskrifter for prisnoteringer i bakerfaget og at myndig, hetene har måttet ta det standpunkt at man ikke kunne behandle eller aprobere andrag , ender om prisforhøielse før de tilsiktede be • stemmeiser om noteringsutvalg for bakervarer
var endelig behandlet og avgjort. Derved har bakerfaget stått i stampe helt fra 31/8 til nu. Vi kan imidlertid nu gi våre lesere blandt bakerne den for såvidt gledelige meddelelse at Trustkontrollen på møte 27. oktober vil behandle utkast til noteringsnevnd for baker• varer. Den endelige ordlyd for bestemmelsene vil derefter bli fastsatt av Justisdeparte, mentet i løpet av de nærmeste dager. Det første som derefter må skje er natudigvis at bakerne får anledning til å fastsette nye priser. Ved fastsettelsen av disse nye priser på de varer som særlig er berørt av stigningen i prisene på en rekke råvarer, må man natur• ligvis også være berettiget til å ta hensyn til det tap som bakerne har lidt ved å være nødt til å selge sine varer til de gamle lavere priser helt til nu, skjønt mange råvarer er steget i pris, således at prisene egentlig burde vært forhøiet for adskillig tid siden. Dette tap må bakerne være berettiget til å få refusjon for ved første prispålegg.
Krigen ute i verden går sin gang. Og baker, mestrenes organisasjon kjemper hårdt for at virkningen av krisen ikke skal ramme v ,årt fag i større utstrekning enn strengt nødven• dig. Vi kan ikke undgå vanskelighetervi ennu mindre enn andre fag - og vi bør også lojalt følge myndighetenes bestemmel• ser og forsøke å innrette oss på den best mw lige måte. Krisen bør stå i samarbeidets tegn.
I denne forbindelse vH vi minne om, og enn ytterligere presisere nødvendigheten av den parole som Landssammenslutningen har sendt sine medlemmer: At man ikke på egen hånd, enkeltv•is eller gjennem lokalforenin , ger henvender sig til myndighetene for å for , handle om saker som har interesse for alle fagets utøvere. La Landssammenslutningen ta sig av alle sakene! La en instans optrede på bakernes vegne like overfor myndighete • ne. da opnår man mest. La ikke sæ1rinter• essene gi myndighetene inntrykk av at det er noen splittelse blandt bakerne. Nu gjel• der det, i høiere grad enn ellers å stå samlet om de opgaver som gjelder alle fagets ut • øvere.
Forøvrig skal vi gi en liten oversikt over de saker som enten er avgjort eller som for tiden er optatt til forhandling med myndig , hetene.
Det nye brødmelet har nu fortren gt det blandede siktemel og rugsikten. Fra l ø rdag den 7 oktober males bare brødmel, hvetemel
og sammalt mel. Samtidi g gjelder ikke lenger bestemmelsen om at man måtte avta en be, stemt prosent brødmel av sitt samlede mel< kvantum. Melsalget er fritt. Det står også bakerne fritt å anvende f. eks. hvetemel sammen med brødmelet. Vi vil imidlertid gjeme anbefale at man i så stor utstrekning som mulig anvender brødmelet med minst mulig tilsetning av andre melsorter til hus• holdningstråd. Man skal nemlig ta i betrakt• ning at det kan bli tale om å gå til en øket utmalingsgrad også for hvete hvis situasjo, nen skulde vise det påkrevet. Men det vil neppe gå så smertefritt som overgangen til brødmelet. En økning av utmalinsgraden for vårt nuværende gode hvetemel fra 73 til 80 % for eksempel vil i høiere grad gå ut over bakeevnen og skape større vanskelig, heter for vår finbrødbakning. Jo mere brød, mel vi kan bruke, desto mindre er risikoen for at en slik situasjon skal inntreffe
Bensinspørsmålet er foreløbig løst. Ra< sj oneringen er ophevet. La oss imidlertid være lojale mot myndighetenes forbud mot å bruke mere bensin enn strengt tatt nød, ·vendig. Rasjonaliser utkjøringen. Det gav< ner i virkeligheten faget selv om man ser helt bort fra eventuell ny rasjonering.
Sukkerrasjoneringen har også skapt ulem • per - særlig for de som ikke lå med noen større lagre da bestemmelsen om 75 % tilde• !ingen kom. 75 % er i knappeste laget for bakeriene og konditoriene på de fleste steder i landet. Kriseutvalget har optatt forhand, linger med Forsyningsdepartementet, men
disse forhandlinger er endel vanskeliggjort fordi man ikke har nøiaktige opgaver over bakerienes og konditorienes sukkerforbruk. Det er i den anledning sendt skjemaer til alle medlemmer av Bakermestrenes Landssam• menslutning. Vi vil innstendig anmode alle som ikke har sendt inn disse opgaveskjemaer å gjøre det straks. Opgavene blir behandlet konfidentielt, men de er nødvendige for den best mulige utgang av forhandlingene.
Forbudet mot anvendelse av plantefett i bakeriene har også skapt store vanskelig• heter i bakeriene. Det gjelder ikke minst de distrikter i vårt land hvor det bakes sam• menskjøvet brød. De forhandlinger som i den anledning blev optatt med Statens fett, råd gav til resultat at rapsolje blev frigitt for bakeriene. Men det viste sig praktisk talt umulig å få kjøpt rapsolje Nye for• handlinger belv atter optatt, men igjen var det vanskeligheter med nøiaktige opgaver over fettbehovet far bakeriene. Skjemaer er sendt ut og et raskt og vellykket resultat av torhandlingene med fettrådet er avhengig av at disse skjemaer straks blir sendt tilbake i utfylt stand. Antagelig vil man få et system med licenser for de forskjellige bakerier. Det er derfor innlysende at de som ikke sender inn opgaver til Landssammenslutningen hel• ler ikke vil ha utsikt til å få noen licens. Selvfølgelig vil det bli truffet en lignende ordning for de bakere som ikke er tilsluttet Landssammenslutningen.
Et spørsmål som i denne tid - hvor alle priser er stigende - har særlig aktualitet er fastsettelsen av brødprisene, og de forhand• lingene med trustkontrollen som er en følge herav.
Regjeringen, justisdepartementet og trust• kontrollen har i løpet av september 1939 gitt en rekke forskrifter angående prisregulering . Efter disse kan man merke sig følgende ho• vedregler av interesse for bakerfaget:
a) Hvis prisene på råvarer (derunder brensel til produksjonen) er steget siden 31. au• gust 1939, kan prisene på brød og baker• varer forhøies tilsvarende, uten samtykke av kontrollmyndighetene, når man bare iakttar å sende melding om prisforhøielsen til sin organisasjon, altså for våre medlem• mer til oss.
Prisforhøielsen kan settes i verk dagen ef•
J·C·PIENEtS
ter meldingens avsendelse uten at man be, høver å oppebie samtykke fra organisa• sjonen.
Sådan melding vil i bakerfaget dog ikke kunne brukes på de steder, hvor der hit• til er eller nu vil bli oprettet noteringsut• valg, se forskriftene av 22 sept. 1939 § 1: «Prisnoteri nger for varer, som er fast• satt av sammenslutninger eller grupper av erhvervsdrivende, som er melde• pliktige til trustkontrollrådet må inntil videre ikke forhøies uten sam• tykke av Kontrollkontoret. Sålenge samtykke til forhøielse ikke er gitt, skal de noteringer, som var gjeldende den 31. august 1939 bli ved å gjelde.»
b) Hvis der til produksjonen av vedkommen• de varer inngår dels billigere rå varer fra fr den før 31. august 1939, dels dyrere, inn• kjøpt efter denne datum, må der søkes om pristillegg gjennem den lokale bakermes• terforening og oss til Trustkontrollkonto• ret. Prisforhøielsen trer først i kraft når Trustkontrollkontoret har samtykket.
c) «Økning av omsetningsavgifter eller av an• dre omkostninger» enn ovenfor nevnt, «gir
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
RADHUSGT. 4 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
ikke rett til forhøielse av salgsprisene uten særskilt samtykke av Kontrollkontoret,» - se forskriftene av 22. september 1939 § 3, siste ledd.
Trustkontrollen arbeider for tiden med å fastsette regler for de noteringsutvalg, som skal oprettes i forskjellige bransjer. Repre• sentanter for oss vil bli innkalt til Trustkon• trollrådet for å drøfte linjene for prisregule• ring eller prisnotering (pristariffer) i baker• faget.
Ennu kan der derfor ikke sies noe bestemt om, hvorledeg de forskjellige organer for mu, lig prisnotering av bakervarer vil bli dannet eller sammensatt. Vi regner dog med at pfi< sene hovedsakelig blir fastsatt lokalt og for• håpentlig således at de bakeridrivende selv Med sikte herpå er det derfor nu mere nød, vendig enn noensinne før at bakermestrene står tilsluttet sin organisasjon, både sin ho• vedorganisasjon, Bakermestrenes Landssam• menslutning eller Bakermestrenes Landsfor• ening, og den lokale bakermesterforening.
Sålenge reglene for prisregulering i baker• faget ennu ikke er fastsatt, må vi bestemt fraråde at noen av våre lokalforeninger eller våre enkeltmedlemmer forandrer gjeldende priser eller salgsvilkår eller setter sig i direkte forbindelse med kontrollmyndighetene.
For å undgå forvirring er det nemlig nød• vendig at man avventer resultatet av våre kommende forhandlinger med Trustkontrol• len
Hovedstyremøte
Hovedstyremøte holdtes 6. og 7. oktober. Tilstede var hovedstyrets medlemmer, kon• ditorenc H. Tobiassen og John Møllhausen
som medlemmer av Conditormestrenes og Bakermestrenes felles kriseråd, ingeniør Leif Larsen, Bakermester M. Smith,Sivertsen, og ved endel av programpostene, æresmedlem Håkon Hansen og direktør Oskar Jahnsen. Av de saker som blev gjennemgått skal nevnes meltypene og melfordelingen. Man blev enige om å anbefale at «almindelig brød• mel» blev eneste meltype for husholdnings, briødet og at malingen av blandet siktemel og rugsikt 65 % ophørte. Direktør Jahnsen gikk med på forslaget og malingen av siktemel og rent rugmel ophørte neste dag.
Man diskuterte også spørs målet om lagring av mel og eventuell lagringsgodtgjørelse. Dir, ektør Jahnsen lovet å komme tilbake til dette senere.
Man besluttet enstemmig å uttale sig mot forbud av salg av brød før 24 timer efter bak• ning . Bakerne hadde ikke lagerrum for brød• lagring, og erfaringen fra forbudet under for• rige verdenskrig var ikke opmuntrende.
Ellers diskutertes kriserådets og landsfor• eningenes forhandlinger med myndighetene. Vi henviser her til artikkelen i dette nummer om «Krise og krisetiltak».
Bakermester Martens foreslo en ny metode for fordelingen av forhøielsene på råvarer på enkelte brødsorter. Metoden går i korthet ut på at man ved sammenlegning av omkostning, ene måned for måned fastslår den prosentvise forhøielse av disse, og fordele den nødvendige prisforhøielse på brndet på enkelte brødtyper ad gangen.
Advokat Malm gav en utredning og bad særlig drøftet s p ørsmå let om der burde op• rettes noteringsutvalg eller noteringer for det hele land eller om det nuværende lokale sy• stem burde mest mulig oprettholdes. Han
minte om forskriftene 22,9. 1939 § 1 om forbud mot forhøielse av de prisnoteringer, som enb elte av våre lokalforeninger hadde, uten sam• tykke av Trustkontrollkontoret.
Efter inngående diskusjon resumerte for• mannen diskusjonen således som rettesnor for hovedstyrets kommende forhandlinger med Trustkontrollmyndighetene:
«Man bør først prøve å få oprettholdt den nuværende ordning. Ellers: at de store brød• typer noteres for det hele land. - Da kalkula, sjon og lønnsomhet er av fundamental betyd, ning for enhver bedrifts trivsel og økonomi, tilsier situasjonen idag, at hovedstyret ned, setter et utvalg til å bearbeide de idag frem• komne uttalelser. Til bruk herfor var et skriftlig referat av hr. Martens foredrag idag ønskelig. Utvalget bemyndiges til å finne frem til en generel fremgangsmåte og eventuelt gi direktiver til lokalforeningene om, hvor• ledes prisene herefter bør fastsettes eller være frie.»
Denne resolusjon vedtokes enstemmig i dens helhet.
Som kalkulasjonskomite valgtes d'hrr.: Wilh. Hoff, A. Hansen, F. Martens, L. Rolf, sen, med M. Smith,Sivertsen som konsulent. Spørsmålet om å søke dispensasjon for å kunne begynne arbeidet i bakeriet før kl. 6 av
hensyn til krisesituasjonen fant man ikke aktuell for øieblikket.
Man besluttet å søke om dispensasjon fra Arbeidervernlovens påbud om at hele søn, dagsdøgnet skulde være fritid. Denne dispen, sasj on skul de gjelde i tilknytning til dispensa, sjonene for søndagsarbeide i konditorier.
Spørsmålet om forflytning av dispensa• sjonen 19-10. 1918, gjeldende for natt til lille julaften, til iår å gjelde fredag 22. des. kl. 22 lille julaften kl. 14. blev avgjort dithen, at man anbefalte endel byer som derom hadde uttalt ønske, å søke lokalt til påbegynnelse av ar, beidet før kl . 6 morgen lille julaften og nytt, årsaften.
Forøvrig besluttedes at lærlinger bør inngå under arbeidsløshetstrygden, men at lærlingen som hovedregel belastes sin premieandel.
På foranledning av et forekommende tilfelle fant man å måtte uttale at som arbeide i faget efter lov om håndverksnæring § 3. b. ansees også arbeide i håndverksbedriftens admin, nistrasjon eller på kontoret.
Man behandlet også spørsmålet om utvid, else og modernisering av svenneprøveplak< aten for bakerfaget, samt utførlige, ensartede og mere moderne regler for: Lærlingeutdan< nelsen, prøveavleggelsen og prøvens bedøm• melse og prøvenevndens funksjon.
Bjørn Piske- og Røremaskin
er moderne, kraftig og solid konstruert. Det er i Deres e g e n interesse å prøve en Bjørn Maskin før De tar bestemmelse om kjøp av Røre, og Piskemaskin. Leveres i følgende størrelser: 16-20-25-40-60 og 90 liter.
Bjørn er best!
Innfient oplysninger og betingelser hos eneforhandlerne:
Oslo kjem. Industri 1 11 ,.
Man approberte nedsettelsen av en særskilt arbeidskomite for disse spørsmål: D'hrr. Wilh. Hoff, L. Rolfsen og A. Hansen.
Dels d'hrr. Rolf sen og Hansen, dels Advo• kat Malm har hatt konferanse med først Oslo Bakersvendes Forening, senere Norsk Baker• og Konditorforbund, som var meget interes• sert for revisjon av svenneplakaten og mere moderne, brukbare og tilfredstillende regler.
Oslo Bakersvendes Forening hadde på eget initiativ sendt en lengere skriftlig fremstilling til Oslo Bakerlaug om disse spørsmål allerede i desember 1938.
Komiteen fikk i opdrag å forhandle videre med svennene og fremsette et forslag til be• handling på vårt før ste landsmøte.
Under drøftelsen av disse spørsmål minte flere talere om at bakerfagets ønske om å få en mere moderne, utvidet, spesifisert svenne• plakat nu var meget gammelt og at det var en nokså almindelig erfaring at nyutlærte sven• ner i mange tilfeller ikke holdt mål.
Skulde dette fortsette, vilde faget bli truk• ket ned.
Nyutlærte svenner som ikke var brukbare i et veldrevet bakeri, blev ofte gående arbeids, ledige og startet så egne «hjemmebakerier» til stor skade for både faget og publikum.
Brødkrise og krisebrød
( Et radiokåseri)
Det er mange forhold som kan sies å være karakteristiske for krisetider. Det som vi kanskje husker best fra den forrige verdens•
krig var brødrasjoneringen, og mangelen på godt brød. Selvfølgelig var det mangel på andre varer også, og surrogatene hadde sin blomstringstid. Gjensynet med de gode gamle varer da krigen var forbi gav sig ikke alltid særlige utslag. Selv da brennevinsfor• budet blev ophevet, det skjedde jo forøvrig flere år efter krigens slutt, var det ingen til• løp til brennevinskø. Bevisstheten om at va• rene er å få er i regelen nok for publikum, og det holder sig i ro til det er bruk for dem. Men anderledes er det når det gjelder brød. For den dag de gode gamle brødtypene igjen var å få blev det storm på bakerbutikkene. Og aldri - hverken før eller siden - har ba• kerne hatt så god avsetning på sine varer. Selv om vi har overskudd av alle andre næ• ringsmidler som ernæringsmessig sett kan erstatte brødet, så føler vi det altså allikevel som et stort savn hvis vi ikke får så meget brød som vi er vant til, og fortrinsvis også de brødtyper vi er vant til. Slik har det vært i alle tider før, og slik tegner det til å bli i fremtiden også. Dette med de tilvante brød• typer er forøvrig en eiendommelighet som gjør sig sterkere gjeldende enn man ofte tror. De fleste bergensere som bor i Oslo savner således sterkt det bergenske husholdnings, brødet «langebrødet», som ikke bakes i Oslo. Og Oslofolk i Bergen savner sitt almindelige husholdningsbrød «grislebrødet» som ikke bakes i Bergen: Allikevel er det bare ubety• delig forskjell på disse brødtyper. De er bakt av samme mel, efter samme bakemetode, og samme opskrif t. Men brødene i Bergen er bakt sammenskjøvet, slik at brødene gir fir•
N. Vaskegang 2
Kjøp
Hvetemel Stjerne fra
TOU MØLLE
STAVANGER
' så får De et kraftig, godt hvetemel
kantede skiver med skorpe bare på to sider. Br ødet blir i Oslo bakt frittstående, således at skivene blir runde med skorpen helt rundt. At brødene i O slo også grisles før stekningen spiller mindre rolle i denne sammenheng. Alle mennesker som bare har kjennskap til forholdet tror at det å lansere en ny brød, type er den letteste sak av verden. Det er en stor misforståelse. Og det gjelder også om man aldri så meget slår på nasjonale strenger og anbefaler brød med melk, poteter, fisk, gress og tang for på den måten å kunne min• ske importen av egentlige brødkorn, og øke vår selvbergethet. Selvfølgelig er det ønske• lig at maten vår er laget mest mulig av pro• ·<lukter som kan skaff es i landet, men det er med et mildt uttrykk blåøiet optimisme å tro at befolkningen skulde kunne venne sig til ~rønt gressbrød, selv i en krisetid . Et slående eksempel på hvordan folk i almindelighet tar nye brødtyper hadde vi i 1925 i Oslo. Brød, prisene var dengang i løpet av ett år steget fra 46 øre til 72 øre for almindelig hushold • ningsbrø d. På foranledning av Oslo kommu • nes daværende dyrtidsutvalg blev det lansert et nytt brød, O slobrød, som blev bakt av et
P.C. P. Bakeriovner og Konditorovner
Koldtvanns-steamapparat innlagt
P. C. Paulsen
Telefon 1220 - Stavanger
særlig utmalt, for øvrig helt utmerket rent ru g, mel, litt mørkere enn det vanlige, og brødet solgtes hele 8 øre billi gere pr. kg. enn det van• lige husholdningsbrød. Det adskilte sig fra dette ved å være bakt sa mmenskjøvet, som brødet i Bergen. Den dag salget begynteog kommunen hadde på forhånd sørget for tilstrekkelig reklame - solgte et av de større bakerier i Oslo omtrent 20 pro se nt Oslobrød i forhold til det hele salg. 8 dager efter solgte det bare 5 prosent. Salget sank fra dag til dag, og brødet forsvant fullstendi_g fordi det tilslutt ikke var noe s pørsmål efter det. Selv et ganske betraktelig nedslag i brødprisen i en tid da matpri sene var særlig h øie kunde ikke få publikum til å forlate de brø dtyper de var vant til.
Erfaringen viser at det særlig er arbeidere som er mest avhengig av de tilvante brødty, per. N å r det gjelder krisebrød kan dette for , klares ved at krisebrød praktisk talt alltid er grove brødsorter. O g det er en kjens g jer • ning at kroppsarbeidere, og også idrettsfolk under konkurranser, går bedre p å fint enn på grovt bød.
Det er derfor klart , at når det inntrer si tua •
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :; 20243 :; 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeri;inventar og verktøi; Alle slags bakerimaskiner
sjoner hvor det for det første er vanskelig å skaffe tilstrekkelige mengder råstoff for det daglige brød, og heller ikke det mel som er nødvendig for de tilmalte brødtyper, så blir en slik situasjon ganske merkbar for det brødspisende publikum. Derfor er det også at beretningene om brødmangel kanskje er de som holder sig lengst fra de kriser verden har gjennemlevet fra de eldste tider. Det var brødmangelen som drev Israel til Egyp• ten, det var brød folket forlangte av keiser Nero i det gamle Rom, og det var brød fob ket forlangte av kongen under den franske revolusjon da de dro til Versailles for å hente kongefamilien til Paris. Nødsårene i vårt land har fått betegnelsen barkebrødstider, for der• ved å presisere at det var mangelen på korn og mel som voldte det største savn, tiltross for at det var like stor mangel på andre mat, varer. Barkebrød er forøvrig ikke skapt av varesituasjonen dengang. Det va r ikke ual• mindelig, selv i fredstider, å drøie kornmelet med mel av alme•, bjerke• eller furubark, og det gjøres forøvrig den dag idag i mindre utstrekning i enkelte deler av vårt land.
Da den forrige verdenskrig brøt ut i 1914 var det også spørsmål om vår forsyning av korn og mel som optok alle sind. Og med rette, for våre beholdninger var ikke særlig store ved krigens utbrudd dengang. Det blev derfor, som vanlig i slike tider, hamstret over en lav sko, og mel lagredes på de utroligste steder. De mest omsorgsfulle hamstret også brød, og det var slett ikke enestående at ens• lige hadde lager på 50 a 100 brød liggende. De var jo da hjulpne for de nærmeste måne • der, selv om de på slutten fikk gammelt brød som både var hårdt og muggent. Det meste av slikt hamstret brød gikk nok dessverre i søppelkassen da man merket at brødforsy, ningen tross alt foregikk normalt, en fore• teelse som vi også har hatt anledning til å opleve i disse dager. Og vi fikk efterhvert sammalingspåbud, og sikteforbud, og maksi • malpriser, og til slutt også rasjonering av brød. Og folket led mere under dette enn meget annet, ikke bare fordi det ikke fikk nok brød, men også fordi de ikke fikk det brød det var vant til. Og melet dengang var til tider av en slik kvalitet at man kunde
MEIERIBOLAGET
ALT TIL BAKERE R UK
Mel = Sirup
Kolonialvarer
Tørrede og syltede frukter
Krydderier etc.
ScH EE~!!.!.Mow1 NCKEL A·S
Kirkegaten 6 B - Oslo
prise sig lykkelig om man i det hele kunde få brød av det. I januar 1918 bestod landsmelet av 30 prosent siktet rug og hvete, 25 prosent sammalt havremel, og 45 prosent byggmel. Hertil kom siden også maismel. Det sier sig selv for enhver som har litt kjennskap til bak• ning at av slikt mel kan man ikke egentlig vente godt brød. Og da det også rimelig nok inn l øp klager på brødet, nedsatte man på en• kelte steder «kritiske utvalg» som skulde op: spo re grunnen til at brøqet av dette helt umu: lige mel blev dårlig. I de tider gav panikken sig ofte utslag i nedsettelse av råd og komi• teer, men disse kritiske utvalg må vel sies å være en av de merkeligste blomster i tidens komitebukett. Det er forstålig at trangen til godt brød vokser i slike tider. Og stormen på bakerbutikkene, da det gode brød atter kunde føres har altså sin meget naturlige for• klar in g.
Og nu er vi atter oppe i en krisesituasjon. Det er krig i Europa, og skal vi dømme efter spådommene fra presumptivt sakkyndig hold vil vi kanskje få ennu større vanskeligheter å kjempe med enn vi hadde for 25 år siden. Men ett lyspunkt er det i denne tid. Vi ligger med lagre av korn og mel som ved normalt forbruk, selv om vi ingen tilførseler mere skulde få, vil vare til over høsten neste å:r. Og
Centralbord 21 983 Salgstelefon 20 552
foreløbig går tilførslene normalt. Men i slike tider er det alltid folk som mister hodet, og gripes av panikk. Atter har vi oplevet ham• string av mel og brød, og atter taler søpple, kassene sitt tydelige sprog. Vel er det så at melet antagelig kommer til å stige i tidene som kommer, men jeg tror allikevel at vi vil foretrekke det dyrere mel fremfor det bil• ligere hamstrede når en tid er gått. For det å lagre mel så det ikke kvalitetsmessig for• ringes er ikke så enkelt som man i almindelig, het tror. Hamstring av mel betyr derfor oftest ødeleggelse av mat. Det er derfor myndighetene har tatt sine forholdsregler, og det første utslag av krisen var begrensningen av melsalget. En slik foranstaltning kan imid• lertid, så nødvendig den enn er, i første øie• blikk virke deprimerende på en befolkning som er sterkt optatt med tanken på hvordan matforsyningen i fremtiden vil arte sig. Men denne burde bare virke beroligende. 10 kg. mel pr. måned pr. hode er en rasjon som vi vilde være godt tjent med, selv om vi ikke som nu utenom denne rasjon kan kjøpe alt det brød vi vil, og få alle de brødtyper vi ønsker. Den normale rasjon under rasjoner• ingen i 1918 var ca. 6 kg. mel pr. måned pr. hode. Men dette kvantum omfattet også det brød vi kjøpte. Og hvilket brød.
GASSOPHETET INNSKUDDSOVN I STÅLKONSTRUKSJON
Den nye Zyklotherm-gass-bakcrovnen i stålkonstruksjon er økonomisk i drift, enkel å betjene, renslig og uendelig holdbar Ovnen kan også leveres i murkonstruksjon eller for oljefyr. Vi leverer forevrigt de mest moderne bakerovner for kull , gass-, olje, og elektr. fyring. Likeså bakeri• og konditormaskiner. Forlang ingeniørbesøk.
WER ER .& PF L E I DERER A-S
Telefon 63840 - Oslo - Pilestr. 75 c.
Selv om forholdene idag, med hensyn til vår brødforsyning ligger meget gunstig an, vil vi ikke kunde regne med de samme forhold når en tid er gått. Vi må se den ting i øinene at tilførslene kan begrenses eller stoppes.
D en almindeligste brødtype i vårt land er husholdningsbrødet, grislebrødet på Øst, landet. Sørlandet, og i Trøndelag, langbrødet p å Vestlandet. Dette brød bakes av et rugmel blandet med noe hvete, og utmalt til 67 % av k ornet. Fra den 18. september selges i baker• butikker landet over et nytt husholdnings, brød, oftest ved siden av det gamle. Det er like godt , og ser likedan ut som det hus, holdningsbrødet vi er vant til, det er bare litt mørkere i krummen. I Oslo kalles det ny, brød, og det selges 1 øre billigere enn det van• lige husholdningsbrød, et forhold som også burde telle med i disse tider hvor alle mat; varer stiger. Dette brød bakes av en ny mel• type «almindelig brødmel» og som består av en blanding av 50 % rug og 50 % hvete utmalt til 85 % Vi nyttiggjør oss altså 18 % mere av kornet i dette mel. Og det vil si at vi kan
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Te l egr.a dr.: MØL LEN - Telefon 15010
drøie våre kornlagre enn ytterligere , og den tid da vi muligens må gå over til rasjonering og den forrige krigstids landsmel er rykket lengere tilbake.
Bakerne skal for fremtiden bruke en viss mengde av dette mel i sine bakerier, for tiden 40 % av det mel de kjøper. Ellers er det ingen innJskrenkninger, og de andre, briød" typer føres som før. Det nye mel er imidler• tid lansert i en krisetid, og det nye hushold, ningsbrød vil kanskje også bli betegnet som et krisebrød. Ved et krisebrød forstår vi imid, lertid et brød som på en eller annen måte, teknisk eller ernæringsmessig, er beheftet med mangler, et brød som man hurtig skiller sig med når tidene atter blir normale. Det vil være synd om dette nye brød skulde dele skjebne med vanlig krisebrød. For det er ikke beheftet med noen mangler, hverken teknisk eller ernæringsmessig sett. I ·Tyskland, hvor brødproblemene i de senere år er viet særlig opmerksomhet, er man kommet til at et mel utmalt til 80-85 % er det ideelle mel for hovedbrødtypen. Det inneholder nemlig alle
de bestanddele av kornet som er av verdi er • næringsmessig sett, og det inneholder prak• tisk falt alle kornets vitaminer. Foringsforsøk med kli som er igjen efter malingen av dette mel - de er foretatt av professor Lehmann i Gøttingen bl. a. - viser at denne kli selv til dyr har dårlig forverdi. Kornets verdifulle be, s tanddeler er til gjengjeld konsentrert i det 85 % mel. Dette mel har også den fordel frem , . for grovt mel at det er befriet for ufordøielige ballaststoffer, som riktignok av enkelte brød, entusiaster tillegges avgjørende betydning for brødets verdi, men like sikkert er årsaken til at mange mennesker hverken tåler brødet, eller utnytter dets bestanddeler så fullsten• dig som ønskelig kunde være. Jo mere ufor, døielige stoffer brødet inneholder, desto dår• ligere utnyttes nemlig dets fordøielige. Brød, typen er husholdningsbrødets, for at avvik• elsen fra det tilvante også med hensyn til type ikke skal springe i øinene. Erfaringene fra de første ukers salg i Oslo viser at brødet gjennemgående er godt mottatt på vestkan• ten. Derimot reagerer man i arbeiderstrøkene tildels ganske sterkt mot brødet, som beteg, nes som krisebrød, og derfor uten videre til• legges samme egenskaper som krisebrød pleier å ha. Det eneste som dette brød har tilfelles med krisebrød i egentlig forstand er at det er lansert i en krisetid. For øieblikket har man altså to typer av husholdningsbrød på de fleste steder i landet - det er selv• følgelig uheldig for det nye brød. Men når det gamle brød nu i løpet av kort tid kommer til å forsvinne er jeg også overbevist om at det ikke vil bli savnet sålenge vi kan få nybrødet. For
nybr ø det har ingen av krisebrødets mindre gode egenskaper. Det nye brød bør også få en god mottagelse hos næringsmiddelsekspert• ene, både de virkelige og de selvbestaltede. I kampen om grovt eller fint brød er det et fredstegn, og la oss glede oss over det også i denne tid.
Da tyrkerne i 1683 beleiret Wien blev byen reddet ved en rask optreden av byens ba.kere, De fikk derfor til minne om denne begiven• het rett til å bake et halvmåneformet bakverk, halvmånen er jo tyrkernes symbol. Dette bakverk, skapt av en krigssituasjon, eksi• sterer den dag idag. Det er nemlig frokost• horn eller gifler som også hos oss er et yndet hvetebakverk. En krigs eller krisesutuasjon kan derfor også skape brødtyper av blivende verdi. Vel har vi ingen grunn til alltid å sette minnesmerke over krisesituasjoner i form av brød, men kanskje vi allikevel vil minnes denne tiden fordi den har skaffet oss en brød, type som har alle sjangser til å kunne hevde sig like godt i fremtiden som wienerbakernes halvmåneformede giffel.
L. L.
Korrespondansekursus i kalkulasjon
Vi vil henlede opmerksomheten på Norsk Korrespondanseskoles kursus i kalkulasjon for bakere. Kurset som er utarbeidet av ba• kermester Smith,Sivertsen og kontorsjef D a, wes behandler den almindelige yrkeslære, kalkulasjonens grunnbegreper og hovedpo•
A IKTI ESE LS IKAP ET
Avdelings kon tor i O sl o: Bro gt. 3 a Tlf. 13278
Bruk vårt Bi ørne m e I daglig
De har både økonomisk og faglig fordel av det. Anbefales spesielt i det nye «krisebrød », da det gjør bakverket lysere, og mere holdbart. Forøvrig anbefales alt i bakeri-artikler.
De bakere som bruker
.M...
Kornmo hvetemel alene
vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
Moss Aktiemøller
ster, forskjellige kalkulasjonssystemer, om• vendt kalkulasjon, dagskalkyler o.s.v. Kurset er godkjent av mesternevnden i Oslo. Efter overenskomst mellem Norges Håndverker • forbund og Norsk Korrespondanseskole er det anledning for elevene i kalkulasjonsfagene å ta prøven til håndverksfag ved skolen
Norsk Korrespondanseskole er Norges største skole, med et årlig elevantall av ca. 17 000. Skolen feirer i høst sitt 25 års jubile • um, og åpner midt i november en stor utstil • ling av elevaroeider og undervisningsmate • riell i Oslo Håndverks, og Industriforenings lokaler, hvor interesserte får god anledning til å studere den interessante undervisnings , metode og de resultater som er opnådd.
Ekspeditrisen i sy v b illeder
Et tysk fagtidsskrift bringer under titelen «Ekspeditriser» en interessant karakterestikk i syv billeder.
Ekspeditrisen med den gode smak.
Hvad forstår man ved god smak? Det er blitt sagt, at smak er en begavelse, et talent, enten har man det, eller man har det ikke . Dette er riktig, så lenge man har den spesielt kunstneriske smak for øie. Men ved siden herav må en sådan ekspeditrise også ha det , som i det daglige li v kalles smak, og som intet har med det annet å gjøre, men derimot med vedkommendes karakter, nemlig sa nn naturlighet og en instinktiv forståelse av sin egenartethet, som ikke tillater nogen å gjøre, som man selv finner unaturlig.
Den overfladiske, rastløse og vimsete ekspeditrise.
Hun mottar oss med en flyktig hilsen. Hun er livlig og rask og gir kundene inntrykk av, at hun har smått med tid. I og for sig er hun ganske flink og dyktig. Hun har som regel ganske gode evner, men hun vimser omkring som en sommerfugl, ute av stand til å konsen• trere sig og falle til ro. Dertil kommer, at hun ikke forstår å vekke den rette kjøplyst hos kunden. Hun mangler utholdenhet. For henne er det om å gjøre å få handelen avgjort snarest mulig, så hun kan hengi sig til sine egne drømmer.
Den flotte kunnskapsrike ekspeditrise.
Det er en type, som vi ofte ønsker oss bak disken. Hun bestreber sig alltid på å opf y lle et hvert ønske fra kunden. Alt hvad hun sier, understreker hun med sitt minespill og sine bevegelser . Hun kan svare på det man spør henne om, og hun anvender hele sin kløkt på å vinne vår fortrolighet, for hun vet, at det i grunden er på den, ethvert salg beror. Hun er beslektet med den «elskverdige, råd giv• ende» ekspeditrise, som omtales nedenfor, men hun tar ikke sitt arbeide fullt så alvorlig som denne . Hun tar livet og arbeidet lettere. Men hennes tiltalende blikk, hennes veikling, ende stemme og behagelige og dannede tale gjør henne lett til kundenes yndling.
Den overdrevent høflige og overstrømmende ekspeditrise.
Naturlig høflighet setter man alltid pris på, særlig ved disken. Overdreven høflighet vir• ker derimot kunstig Ekspeditrisen bør først og fremst huske p å, at hun skal gi kunden følelse av, at hun er opriktig i alt hvad hun foretar sig, også når det gjelder høflighet. Overspente talemåter som «storartet », «skjønt», «vidunderlig» og lignende må unn • gås. En sann forståelse av kundens vesen vil alltid vise sig på andre måter - ikke ved til, feldige fraser .
Den elskverdige, rå dgivende ekspeditrise.
Sikkert en type, man fra kundenes og vel også fra sjefenes side vil betegne som ideal • typen Hun har lært hvor viktig det gode «sa l gs preg» og den korrekte optreden er for salget, og hun beflitter sig også på å utføre .. ..
sitt arbeide i overenstemmelse hermed. Hun er levende interessert i alt hvad der foregår i forretningen, hun vet a lt, som har med salget å gjøre, og hun har et åpent blikk og et åpent øre for de ønsker og spørsmål, betenkninger, tvil og besværinger man kan komme med. Hun er pålitelig Spør man henne om noget, så vil hun ikke forsøke å unngå å svare, men hun vil svare så godt hun kan. Ber man henne om noget, vil hun g j ø re alt for å im ø tekomme anmodningen .
Den likegyldige ekspeditrise -
Det er en type som blir sjeldenere og sjeld • enere. Hun mangler livsglede, og arbeidet bak disken forekommer henne grått og trøstes• løst. Det beste hun kan gjøre, er å finne annet arbeide. Bak disken gjør hun mere skade enn gavn.
Den forfengelige ekspeditrise.
Hun tar ikke sitt arbeide helt alvorlig. For h(;nne er dyktigheten bak disken ikke et mål, men et middel til å tilfredsstille forfengelig , heten. For henne gjelder det å behage og vekke interesse ved sine bevegelser og sin optreden i det hele. Hun har vanskelig for å
høre på kundene. Hun ønsker kun å få frem, ført sine egne meninger, og disse er som regel både intetsigende og vake Nogen ideel type er hun langtfra, og kundene har vanskelig for å omgås henne.
(Dansk Baker og Konditortidende).
Torvbrød
Idet bladet skal gå i trykken får vi den gledelige meddelelse at nu er landets brød • forsyning sikret. Vi behøver ikke å innføre råstoffet for vårt daglige brød lenger. Vi har nemlig torv nok i landet
Nede i Sarpsborg bor det nemlig en hotell• eier Bjørneby og han har en tor vmyr. O g av denne torvmyren lager han klær, sko, hus og hjem og alt det som godt er, som det står i katekismen. På Sarpsborgutstillingen vandrer mannequinene rundt i hans torvklær - og da får man også brød av torv. Og notarius publi• kus i Sarpsborg har spist b11ødet, og bevidnet at det smaker som grovbrød. At ingen har tenkt på det før. Her har vi slitt med barke • brød, og potetbrød. og gressbrød. og tangbrød, og grønnrugbrød, og så har vi jo torv. Bakerne kan gå hjem og legge sig. Herefter er det for•
9Jruk
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
retninene som bærer skiltet «Kul, Koks, Ved · og Is» som skal skaffe oss vårt viktigste nær• ingsmidde l. Og så lettvint da. Sitter vi og fryser om morgenen ved frokosten, så lar vi en brødblings gå inn i ovnen og vi får varme i ovnen og i kroppen. Og sulter vi så har det ingen nød når bare koksboksen, som herefter selvfølgelig bare inneholder torv, er i nær• heten.
I gamle dager prekte prestene over emnet poteten. Omkvedet var: Lykkelig den mann som har en sydvendt bakke hvor han kan sette poteter . •
Nu blir det: Lykkelig den mann som, like• som hotelleier Bjørneby, eier en torvmyr.
Vi har mange torvmyrer i vårt land. Og vi har bark, poteter, gress, tang, fisk og grønn: rug til å spe på med. Og vi har folk som for, står å benytte sig av disse goder. Lykkelige Norge!
0 m setningsa v giften
Fra ·direktøren for skattevesenet har vi mot, tatt følgende:
Til selgere som går inn under bestemmelsene om midlertidig omsetningsavgift til stats, kassen.
Fra 1. juli 1939 er bl. a. følgende endringer foretatt i reglene for selgernes oppgaveplikt, betalingsplikt, opplysningsplikt m. v. (jfr. kgl. res. av 14 . juli 1939):
1. Omsetningsoppgave (på skjema A eller skjema B) skal være kommet fram til skatteinspektøren senest 15 dager etter hver termins utløp (ingen løpedager). Opp •
gavefristen er således 5 dager kortere enn før.
2. Har omsetningsoppgaven ikke den fore• skrevne form eller er den ikke kommet fram til skattinspektøren innen den fast, satte frist, skal skatteinspektøren - straks og uten videre varsel - fast sette avgifts, grunnlaget ved skjønn med straffetillegg på mi~st 10 %. Selgeren har i tilfelle ikke høve til å påklage fastsettelsen (se for øvrig kgl. res. §§ 11 og 14).
3 Avgiftsbeløpet for den termin som omset• ningsoppgaven omfatter skal betales uopp• fordret til samme tjenestemann som tar imot statsskatten (lensmann, skatteopp• krever, skattefoged, byfoged) sen-est den 15 dag i annen måned etter terminens utløp. Betalingsfristen er således fra 1. juli 1939 forlenget med ca. 25 dager i forhold til tidligere.
Med avgiftsbeløpet skal følge et utfylt betalingsskjema (skjema C).
Avgift som ikke betales i rett tid skal øieblikkelig settes under inndrivelse.
4. Avgift skal ikke betales når den avgifts• pliktiges omsetning er under 300.- i ter• minen. Omsetningsoppgave (på skjema A eller skjema B) skal dog også i disse tilfelle være kommet fram til skatteinspektøren i rett tid.
5. Av avgiftsbeløp som ikke betales senest 8 dager etter forfall pliktes renter etter 1 % pr. måned eller del derav når det beløp som betales for sent utgjør minst 25.-. Mora• renten er således fra 1. juli 1939 hevet til det dobbelte.
6. Enhver selger er forpliktet til uoppholdelig og uoppfordret å gi melding til skatte,
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt kjøp da fra: syltetøi
Telefoner: 82515 • 821:10 Als Norsk
'il;,4,te Maltkage A/S Maltextraktfabrlkken VA CUUMu S 1 tr kt n rene rna tex a
Lavrl af l'!n Mallextrakl fra · egner sig best til bakning av ekte maltkake fabriken.YACUl/M" , Tlf .: 82515 - STATSKONTROLLERT - Tlf . : 82516 fnd regls,treret
inspektøren når han i erhvervsøyemed har begynt salgsvirksomhet eller når hans salgsvirksomhet er opphørt (jfr. kgl. res. § 5).
Som følge av de nye regler kan de hittil be, nyttede oppgaveskjemaer A, B og C ikke benyttes av de avgiftspliktige etter 1. sep• tember 1939.
Nye oppgaveskjemaer A og B og nytt be, talingsskjema C (alle 4,sidige) samt skjema for melding av start og opphør som nevnt under 6, fås etter 1. september 1939 utlevert på ligningskontorene og de fleste postkon , torer (poståpnerier), i Oslo også i bankene.
Btter de nye regler er fristene (etter 20. juli 1939) følgende:
frist 15. sept., betalin gs frist 15. okt.
15. noy. )) 15. des.
15. jan. )) 15 . feb.
15 . mars )) 15. april
15. mai )) 15 . juni
15. juli )) 15. aug.
1. termin som omfatter juli og aug., oppgave
2. )) )) )) sept. og okt., ))
3. )) )) )) nov. og des., )>
4. )) ))
jan. og feb., ))
mars og april, >)
mai og juni, )>
Oslo i august 1939.
Direktøren for skattevesenet.
Små meddelelser
Et rykte.
Et lite troverdig forlydende vil vite at ba, kerlauget omgåes med tanken om å anvende vadmel til baking av grovere brødsorter. ( «Tidens Tegn>) 24.10.1939).
Den hollandske bakernæring befinner sig for tiden i en vanskelig stilling. En stor kjeks , fabrikk i Doordrecht i nærheten av Amster• dam har offentligjort en opstilling over
Herfra kommer det kjente hvetemel og rugmel malt under streng sanitær kontroll.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
skatter og avgifter på råvarer som viser at disse ofte er større enn varens innkjøpspris. Kokosfett er belagt med to forsk1ellige skat• ter og sukker med 4 forskjellige skatter. En undersøkels e skal nu foretas ved statens mellemkomst og dette har foranlediget et ledende hollands dagblad «Algemeen Han• delsblad» å forlange en lignende undersøk• else av forholdet innen bakernæringen over• hodet, da bakeriene kjemper med de samme vanskeligheter.
fakker
Benklær
Forklær
Luer - Hetter
Kulørte forklær - Alt i Undertøi for damer, herrer og barn
Frantz Pedersens Eftf. /Ivar S. Tandberg A.s . EBBELSOT.
I TORVGT. I
Det internasjonale ,Landbruksinstitutt i Rom meddeler, at hveteproduksjonen i 1939 anslåes til 440 millioner centner, eller omtrent 14 % under rekordhøsten i 1938. Instituttet mener at produksjonen i 1939 er tilfredsstil: lende. Den vil være den største siden forrige verdenskrig, bortsett fra årene 1933 og 1938. Det fremheves at beregningen er foretatt efter tilnærmelsesvise oversikter for land som ennu ikke har offisielle tall over høsten og derfor må tas med forbehold
Direktøren for Aarhus Zoologiske have er en herre som benytter sig av tiden. I Dan• mark finnes nemlig også hamstring av mel, og som følge derav har melmarken meget le• velige vilkår. At man skulde kunne gjøre forretning på disse udyrene har vel hamst• rerne ikke kunnet tenke sig. Men nu med, deler altså den før nevnte direktør - som ikke synes å ha tapt sitt humør ved tidens begivenheter - at han er avtager av riktig god og fet melmark. De er nemlig prima dyre• føde - riktig lekkerbiskener for mange av direktørens eksotiske leieboere. Derimot bryr han sig ikke om melet - det unner han ham• strerne av godt hjerte.
Noen forsøk som nu har fått aktuell be, tydning, er nylig blitt foretatt og ef t er til • fredsstillende resultater avsluttet i Chicago. Forsøkene gikk ut på å gjøre brød holdbart i lengere tid ved frysnin~. Brødet blir s traks efter bakningen lufttett innpakket og utsatt for en temperatur av noen få grader under null. Ved frysningen og den senere optining beholder brødet ved denne behandling den nødvendige fuktighet, og det forblir friskt i ni måneder. Meddele lsen slutter med den be• merkning, at det innefrosne brød vil få stor betydning for ernæringsforholdene i tilfelle av krig.
Strandveien er en av de mest mørklagte hovedgater i Stor•København. En baker• mester er imidlertid så heldig at hans butikk ligger like ved en av de tendte gatelykter. Han har derfor i vinduet anbragt et par store smørbutter og et stort skilt, hvor det står med bokstaver så store, at de kan leses ved lykte, skjæret:
