Redaktør og forretningsfører: Ing Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880
Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H Medlem av Den Norske Fa e presses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening
OKTOBER
1 9 3 8
NR. 10 I N N H O L D : Bakermester Fridtjof Martens 50 år - Bakerkurset i Stockholm og OsloBak erlær linger før og nu - Holdbart brød.Brødomsetning en i Drammen. - Vårt norske brødkorns kvalitetsegenskaper - Fra utlandet. - Oversikt over kornmarkedet i oktober 1938
Bakermester Fridtjof Martens 50 år
Landsforeningens og Landssammenslutnin , gens tidligere formann, bakermester Fridtjof Martens i Bergen fyller 50 år den 8. november. Fridtjof Martens er sønn av en av Landsfore • ningens stiftere og æresmedlemmer, nu av • døde Nicolay Martens. Han fikk en g rundig utdannelse i sin fars bakeri og studerte også sitt fag i utlandet. I 1919 blev han medinne • haver av Ditlef Martens AS, landet s største bakeribedrift, og siden farens død i 1934 har han vært eneleder av bedriften.
Fridtjof Martens kom tidlig inn i organisa• sjonsarbeidet, og såvel hovedorganisasjonen for vårt håndverk som bakerhåndverket har lagt beslag på hans store interesse for faglige spørsmå l og på hans store arbeidskraft. Han har vært formann både i Bergens Bakerme• sterforening og i Bakermestrenes Landssam• menslutning, og sitter fremdeles som medlem av Landsforeningens s t yre og H Andverker, forbundets centralstyre.
Hans formannstid i Bakermestrenes Lands• sammenslutning falt i tiden 1934 til 1938. Det var hans absolu tte vegri n g mot å fortsette som formann som gjorde at bakerorganisa •
Colonialvarer - Mel I
Bakeriartikler
I en gros I
(TIDL. F C. BALLING & CO )
TOMT:EGATEN 21 H - 0 S L 0
sj o nene ga s lipp p å ham I h a n s formannstid gas der opgaver nok , og Fridtjof },fartens g ikk inn for dem alle med en g rundi g h e t og interesse som ofte tok pusten fra han s med • a rbeidere Det skal sies til han s us v ikeli ge ro s at han ofte satte per so nli g hensyn til s id e for å fremme s tandens. Han g ikk inn for e n fellesreklame for brød, i bevi ss theten om at en sådan kunne bidra til å demme op for de se nere å r s ned g an g i brødforbruket i vårt l a nd, og det var sikkert han s s t ø rste s kuffel se at han ikke fikk sine kolleger med p å dett e. Men hans formannstid bra g te ham s ikk e rt også man ge gleder. I denne tid ø k e t med , lemstallet så det nu er det s t ø rste i bakerme •
TELEFONER 16 356 - 27 420
s tero rga ni sasjo nen s hi s t o rie , og han har vakt interesse for adskillige av de probl e m er som bakerorgani sasjo nene m å løse før e ller se n ere for at bakerstanden skal få le ve li ge v ilk år i vå rt land. Fridtjof Martens n y ter derfor b åde anseelse og tillit b å de innen sitt eget fag og utad - han har utad he v det baker s t a nd e n s intere ss er på en m å te som har inngydd r e• s pekt.
Alle landets bakere v il stå sa ml e t n å r det gje lder å h y ld e sin tidli ge re formann p å 50 års da ge n Fridtjof Martens står nu i s in full e kraft m å tte baker s tanden e nnu i man ge å r f å n y te godt av den , til æ re for mannen og tir gav n for s tanden .
Bakerkurset Stockholm og Oslo .
Det er intet so m er så utb y tterikt for oss so m driver med bakerkur se r so m d e t å få
s tud ere und e r v i s nin g for bakere i andre land Det e r nemli g litt av en kun s t å drive teor e•
D ' herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningicaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren lsvald. Oslo
B. A Minde AIS, Bergen. Chr. Chr:stiansen AIS, Trondheim. Nordnorsk lmportk;impani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc tilstilles på forlangende
Næringsmiddelfabrikken
AGAS, Fredriksstad
Ths. Gundersen
tiske kurser for praktikere - det krever både studium og faglig innsikt ska l man kunne være forvisset om at elevene har utbytte av kurset. Jeg har ofte beklaget deltagerne i det første bakerkursus vi hadde her i Oslo for 13 år siden. Hadde vi ikke den gang hatt en praktiker som H:ikon Hansen som lærer i praktisk bakning hadde nok kurset vært tem• melig spi lt. For jeg er overbevist om at det teoretiske gru nnlag som jeg kunde gi gikk temmelig meget hu s forbi - dertil var jeg altfor uerfaren med denne form for under , visning. år jeg idag tror at vi virkelig for• mår å g i våre elever et teoreti sk g runnlag som de har utb ytte av, så skyldes det at vi lærere også har fått lære, og ikke minst har vi fått l ære av vå re kolleger i de andre skandina • viske land. Jeg har så lede s a lltid s t å tt i intim kontakt med hovedlæreren ved det svenske
J·C·PIENEtS
bakerkursus, apoteker Hylander, og kan takke ham for mange tips som er kommet vår undervisning tilgode. Men det har aldri tid • ligere vært mig forundt å overvære et kursus i Stockholm, vesentlig fordi våre kurser prak• tisk ta l t hvert eneste år har fa lt på samme tidsp u nkt. Iår var k u rsene forskjøvet i for• hold til hverandre med en uke, og da jeg sam• tidig fikk anmodning om å holde noen fore < lesninger over bakerovner på det svenske kursus benyttet jeg anledningen til å over• være kursets første uke Den institusjon som driver de svenske bakerkurser er Handverks • in s tituttet i Stockholm. Dette motsvarer de teknologiske institutter i Oslo og København, men den er betydelig mindre og råder ikke over mange fast ansatte lærere. Til gjengjeld har de som er der måttet spre sig over mange forskjellige felter, og apotekere Hylander
Lysaker
b [. siktemel fremst i Ile t spesielt for bakere
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
SKIPPERGT. 3 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
underviser både malere, snekkere, smeder, sk reddere og bakere Kursene er også ypper: li g organisert og æ ren herf or tilkommer i før: s te rekke in ge ni ø r Thanders. På grunn herav, og fordi det alltid står dyktige fagfolk innen alle bransjer til disposisjon som tilkaldte læ : rere er de svenske kurser utmerket anlagt og nyder almindelig anseelse blandt fagfolk innen alle yrker.
Bakerkursene i Stockholm s tartet i 1928. Kursene er bare beregnet på mestere eller disses s ted sfo rtredere. Dette kommer av at Handverksinstituttet praktisk talt fullstendi g drives av den svenske h :\ ndverksor ga nisasjon. Bakerkursene har derfor også store tilskudd fra Sveriges Ba gerii dkareforening - for tiden : 2000 kr. I kursnevnden er da også den ord: forenede i Sveriges Bageriidkareforening, kap :a tein Henning formann og dessuten er om: budsmanen Berthold og centra l styremedlem, mene Wictor Hedlund og Olle Eriksson med : lemmer. De to sistnevnte er også l ærere ved bakerkurset.
ET STØRRE ANTALL AV LANDETS STØRSTE
BAKERE ER INTERESSERT I VÅR FABRIKK
Til kurset iår som begynte den 10. oktober var det optatt 28 bakermestre. Kurset blev åpnet med en tale av kaptein Henning som hilste hver især velkommen og ønsket dem meget utbytte av kurset Kursets plan er ikke ulikt vårt. Det veksler mellem teori og prak: sis, og apotekare Hylander, som har en sæ rli g evne til å gjøre undervisningen b å de forståe : lig og humørfylt fikk hurti g «h å l på elevarna» Diskusjonen gikk med liv og ly st i timen e, og det va r en interesse p å be gge sider av kate , tret som det var en fest å være vidne til. 28 elever er litt mange it drive praktiske øve l ser med, men også det gikk uten altfor mange pauser . Og pausene blev alltid utf y lt med diskusjoner således som det alltid vil bli n år fagfolk er sammen. Bakerkursene i Stock: halm er på mange måter et faglig bakerstevne, derfor er det ikke ualmindeli g at elevene kommer igjen både en og to ganger om det er plass. Og de får alltid noe n y tt p å h vert kursus Bakermestrene Wictor Hedlund og Olle Eriksson øser av sine erfarings kilder
her g jelder det ikke å holde noe hemmeli g , d e t er den samlede s tands intere ss e det gje lder
å r vi ska l sammenligne forholdene i Norge og Sverige n å r det g jelder bakerkur • se ne så har de i Sve ri ge i s t ø rre ut s treknin g det so m vi man g ler - bakerme s trene s inter • esse for kur se ne . V i ve t nok at det er bak e r , m es tr e n e so m har gå tt inn for kursene og v i har jo H å kon Han se n . Men det er ikke den sø knin g fra bakerme s trene s s ide som vi h ade ve ntet den ga n g kursene ble v s tartet. V:'ire e leve r e r v esentli g sve nder, og det s kal s ies til d e r es ro s at de er b å de int e res s ert e og takkn e mli ge for hvad de f å r, og de kan også s kap e interes se p å be gge s ider av kate , tr e t som i Sverige. Men det e r m es tr e ne som fø r s t og frem s t har bruk for de kund s kaper kursene har å gi. Vi h a r i de se nere å r hatt utenb ys kur se r arrangert a v bakermesterfore , nin ger l a ndet rundt. O g det er h ygge lig p å den måte å f å l ære l a nd e t s bakerstand å kjenne. Men det e r sam tidi g forstemmende å se at så f å av bak e rm es tr e n e se lv deltar i kursene. J eg s kuld e ø n s k e for kursene, for oss so m driver kur se n e, og for bakerne se l v, at de s n a rt m å f å ø in e n e op for at ingen er for g ammel til å l æ re Gjør so m i Sverige - la kursene også hos oss få pre g av bakerstevn e r
hvor bakerne fra det hele land se tter hver • andre s tevne. Da v il kur se ne også i lan g t h ø iere gra d f y lle s in op g ave.
Vårt eget bakerkur s u s ble v i å r holdt i tiden 17- 29 oktober. Kur se t va r s terkt overtegnet - bare hal v parten kunn e optas. O g denne ga n g tok v i bare op me s trene , mestersønner og mester sve nder, og je g tror elevene va r for, n ø ide . å r m a n som denne ga n g h a r inntr y kk av at kurset blir altfor kort - da vet v i at inter esse n er til s t e de Elevenes hjem s ta v n va r fordelt over hele l a ndet fra Hammerfest til Grimstad. Et festlig inn s la g i kur se t var e t be sø k av apotekare Hylander fra d e sven• s k e bakerkur se r. Han holdt endel foreles , ninger over forskjellige rastoffer og om talt e diverse sve n s ke br ø dt ype r sam t r e d eg jorde for sve n s k e bakerforh o ld . J eg tror d e t va r en almindelig menin g a t denne form for nordi s k sa marbeide er av me ge t s tor fa g li g interes se, og herr Hylander blev d a også s t erk t h y ld e t d a han atter m å tt e avgårde til si tt ar beide i St oc kholm.
Neste bakerkur s u s h o ld es i Bergen i tiden 7- 19 november. Kurset a rr angeres i sa mar • beide med Be rge n s B a k ermes t erfore nin g. D et blir som va nli g e t eftermiddagskurs u s med 3 timers daglig under visni n g. O gså dette kur • s u s er fullte gnet. Leif Larsen
3 store O K I nyheter
G L ASURMASSE O KIPAN WIENERMASSE
(Chokolade)
b e h ø v e r i k k e t e m p e r e r e s og
derfor eneståen de so m Chokoladeovertre kk for a ll eslags kaker, er g lansfull og b l i r ikke g rå se lv i so lly s; den er tid s• og arbeidsb es parende, letvint og økonomisk i bruk - Leveres i 5 kilo s blokker
Pri s pr.
en søt masse som med vanlig tilsetning av sukker anvendes som marsipanovertrekk på kaker , samt til kransekaker m m Okipan har 1/s sukkertilsetning , garan• teres fri for surrogater, jordnøtter , syntetiske stoffer eller li g nende
OSLO KJEM a INDUSTRI
Bakerlærlinger før og nu
Snapshots fra Dansk Bager: og Ko n ditor:
tidende:
Eggehviter må ikke henstilles i litermål!
Hvorfor må de nu ikke det?
For det første, fordi litermålet nu engang er anskaffet for og beregnet til et helt annet for , mål, nemlig til å måle med, og til dette for• mål er det praktisk å anvende f. eks. en krukke, som e r beregnet til hvitene. For det annet, fordi eggehviter angriper, ødelegger målet. For det tredje, fordi blikkmålet an • gr ip er, ø delegger hvitene. Dette synes alt, sammen å være så re enkelt og logisk, men har, blandt så meget annet, vist sig å være meget va nskelig å få innprentet i de un ge hoder. Og n år man så har gjentatt og gjen • tatt til trivialitet i årev is uten noe som hel st syn li g resultat, ender det en vakker dag med som det så riktig heter, at «se lv den tålmodi g, ste lærer har en ende».
Og det re s ult a t, som for år tilbake, men na • turligvi s noe diktatorisk, var opmålt ved hjelp av et par raske lusinger, forsøker man nu å nå ved hjelp av en møisommelig - og kjede • li g - men noe mer parlamentarisk og frede • li g metode Og i dette sys tem har avveks • !in ge n jo, om ikke annet, så dog alltid hatt nyhetens interesse og derigjennem en viss forøket vir knin g.
«Skriv det op på et stykke papir og sett papiret fast med et par tegnestifter på det s ted i kjelleren hvor du hver dag anbringer de hviter, som først s kal brukes imorgen eller kanskje ikke før efter et par dagers forløp; da må du vel efter hånden få det lært.»
en fyllmasse (Remons) for Wienerbrød som gir et delikat velsmakende kvalitetsbakverk, fl y te r i k k e u t under stekningen. Wienerma ssen til sett es sukker efter ønske og så me ge t vann at mass en blir smi di g og er derfor drøi og økonomisk.
- Avgiftsfri.
- Telefoner: 21602 - 26282
Ordren blev gi t t til en ung mann på 18 år, mestersønn. (Bete g nelsen er anvendt rent refererende, for der er selvfølgelig ikke for• skjell på mester , og andre•sønner.) 3 år i læ re hjemme. Antatt til videre utdannelse her, h vo r han så har besøkt Teknisk Skole hele vinteren.
Resultatet blev:
«Egge hviter må ikke stilles i litermål.» Det st usset jeg litt over. Og så i;!av det mig for • øv ri g lys t til å kikke litt i den unge manns reseptbok .
Den inneholdt, hvad je g efter det foreg i, ende også hadde ventet, efter mine teorier, mange rarieteter, av hvilke jeg dog bare skal nevn e, at et innenfor faget meget almindeli g og h y ppigt forekommende ord var stavet: frandsbrø. Såre simpelt. Akkurat som det i almindelighet uttales. 14 dager senere fylte den unge mann 18 år, og 14 dager derefter fikk han utstedt førerbevis for bil. Dette med førerbevis synes forøvrig, efter min erfaring, efterhånden å bli mer og mer almindelig som fødselsdagsgave til 18,år ige bakerlærlingerdet var nr. 2 i løpet av de siste 11/2 år . Hvis
D e bakere som bruker AA,.. Kornmo h v ete m e l alene - Avet at det lønne r sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Ko r nmo er bakernes hvetemel.
TIL VANNBAKKELS - WALESKRINGLE
vil vi anbefale Sne hvitt kunstsmult elle r
G u 11 oljen.
utslag og et
deres interesse da ikke li gge r i et litt høiere plan, så de foretrekker å fly, for så må de jo vente, til de er fylt 19 år. Det vil den neste .
Og det er en av de ting, som nødvendigvis må f å mig til å tro, at de ikke er så små enda, som jeg av og t il i e t pessimistisk e ieb li kk kan henfalle til å mene, n å r jeg en dag har fått øie på særlig mange unoter hos en av dem.
Det var kanskje i og for sig heller ikke noe å stusse over med de hviter. For jeg tror ikke at vedkommende noensinne har lest et fagblad, en trygt rese pt bok, en kokebok, en av avise n es «sider)) e ll er annen trykt resept
D i sse to fettstoffer gir stor t sprøtt, velsmakende bakverk .
av hvad art kan nevnes på noe av det, som han har beskjefti ge t sig med i de siste fire år og formodentlig skal fortsette med inn i fremtiden . Og eggehviter, franskbrød m. m. omtales formodentlig ikke meget i filmprogrammer, beretninger fra Hollywood, referater av fot , ball• og boksekamper, ulykkestilfelle, flyve • rekorder og hvad u ngdommens lesning ellers i almindelighet består av. For lese gjør de hver dag. Om ikke til andre tider så i frokost og middagspausen. Avisen i den ene hånd , skjeen i den andre, og så går det løs!
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk :: :: :: :: Kr y dderimølle
Bakeriinventar og verktøi Alle slags bakerimaskiner
Et sy n for guder!
Og s:\ midt i forargelsen enda et s tenk av - om ikke just beundring, for det er det be • s temt ikke, så dog en slags anerkjennelse av en ferdighet, som jeg ikke selv er i be s iddelse av - og forøvrig heller ikke ønsker å prab tisere
Kanskje er det bare mig selv der er blitt litt for gammeldags, når jeg med en viss uvilje bemerker den slags småting, som kan • s kje er ga nske naturlige og almindelige fore , teel se r nu om stunder. Det er i all fall ikke g jort for fariseisk å fremheve mig se lv p å un g, dommen s beko s tning, for jeg kan så go dt se, at je g p å andre områder er bakut for den s amme ungdom.
Je g er f. eks. slett ikke sikker p å, at je g kunde l æ re å kjøre bil, jeg hadde ma s nok med å styre « Peter » og «Lotte» i sin tid , og det va r bare en 2 hesters.
Lære å fl y - det føler jeg nu slett ikke den rin ges te trang til ;\ begynne på . Og hvi s mine fø lelser overfor flyvningen kunde analyseres helt inn til deres dypeste, skjulte ut ga n gs, punkt, så kan det så men godt være at det vilde vise sig, at en medvirkende årsak til mitt s tandpunkt er, at jeg er redd for å falle n ed
O g det r a n ge rer v el ennu lavere enn ikk e å kunne s ta ve til Franskbrød.
De ss uten har jeg s lett in ge n g runn til å tvile p å at den un ge mann med den rent prakti s ke innstilling - for v i ve d jo go dt alle sa mmen, h vad h a n mener n år han s kri ver «egvi t er» og «fr a nd s br ø» - og med førerbeviset i lommen , nok s kal komme len ger enn je g med min e teorier om h vo rled es det b ø r være, m e n for, uten førerkort
Nu s kal je g g jerne i d en ne forbindelse inn • r ø mm e, at sk ri v nin g v ar mitt dårligste fag da
je g g ikk p å s kole, og at det nest dårligste v ar stil. Men blader jeg igjennem mine g amle reseptb ø ker, selv dem fra de aller f ø r ste l æ re å r, finner jeg dog ingen egentlige stave• feil i dem, det trøster mig alltid litt.
O g videre, den dag jeg begynte forretnin g, h a dd e je g aldri sett et forretningsre g nsk ap e ller en s tatus, og det eneste lille till ø p til et forretningsbrev, som jeg hadde praktisert var n å r far - so m også var baker - befalte mi g til å s kri v e på et 5,øres brevkort til spritfa; brikk e n: 1 pose gjær ekstra i morgen Med me ge n aktelse, og så et stempel. Det siste va r det morsomste. Men det var unekteli g et s pinkeft grunnlag å starte på; altfor spinkelt sy nes man jo når man tenker tilbake p å det nu. O g så er det at man henfaller til å h å pe p å litt mer for den neste generasjon.
Ser man p å sine barns skoleundervisnin g og sa mmenli g ner den med sin egen , er der ga n ; s ke tydeli g forskjell å spore. Særlig på t o punkter E n forskytning -- og naturlig v i s en ga n s ke bevi ss t forskytning - fra det m er teoreti s ke til det mer praktiske. Og samtidig en s lappel s e av disiplinen. Om det skal føre s p å konto for punkt 1 eller punkt 2 , n å r den y n gs te av g uttene, som nettop har tatt r eal, eksamen med en fin 1. karakter, knapt nok k a n s kri ve et feilfritt brev, vet je g ikke . Men nu l æ rer han det formodentlig aldri.
Skulde jeg s lutte fra mi g selv, vi l je g regne med a t d e n eneste chanse han ennu h ar til , b a k e for å få det l æ rt , er en meget a l vor li g forelskelse og med den elskede g j ~n s tand p å så lan g avstand at han n ø d ve ndi gv is t vinges til å sk ri ve b å de ofte og me ge t. Men je g er nu mest tilb ø ieli g til å tro, at se l v om denne s terke f ø lelse s primere utsla g ikke har for; andret s ig sy nderli g g jenn e m lan ge tider, vil
ALT TIL BAKERBR UK
Mel = Sirup
Kolonialvarer Tørrede og syltede frukter
Krydderier etc.
ScHEE~!!.!.Mow1NcKEL A·S
K i rke ga ten 6B - O slo
de sekundere utslag dog være underka s tet tidens forvandlingslov .
S å den chanse har han vel ikke engang. Men så har han til gjengjeld un g dommen og dermed også den freidige tro på sig se lv og det overskudd av tillit til at « det ender så men nok med,at det går allikevel » , so m g av sig et karakteristisk uttrykk, da han for et par å r siden blev rettet m h t. overskriften i e t brev til fetter Hofger og så bare sva rte som en ganske naturlig og selvfølgelig tin g: «Ja, jeg staver nu Holker med k. »
Om denne forandrin g, som her ut v ilsomt er under ytterligere ut v iklin g , så s kal kalle s en forbedrin g for oss som s kal fortsette h vor s kolen slipper, kan der ve l diskutere s om.
Men den er skjedd.
En som staver Holger med g.
Holdbart brød
I en rekke a v landets aviser g j ø r for tiden følgende artikkel sin runde:
HOLDBART BRØD
Er like friskt om 15 å r.
En bakermester i Bridgewater, P 0. God • dard , kan bake br ød, som hold er s i g fri sk t i å revis
Salgstelefon 20 552
Mr.Goddard hevder at han s br ø d er bakt ga nske som almindelig br ø d, m e n innr øm• mer at det er tilsatt et s toff, so m er h ans s tore hemmelighet. Efter b a knin gen blir br ø dene overstrøket med en s la gs tinktur, og kan så holde sig friske i lange tider . Goddard har selv adskillig brød, som han har bakt for 15 å r siden. De er ennu ganske fri ske, når man skjærer dem over. Et s tort London• bakeri har tilbudt mr. Goddard 200 pund sterling for hemmeligheten , men han har neb tet å selge den.
Mr. Goddard selger ikke disse br ø dene i s in forretning, men har gjort det til en s kikk at h ve r mor i Bridgewater får e t s likt br ø d av ham, så snart hennes lille barn er født. Barnet skal spise det , n å r det er blitt vo k se nt.
I tilknytnin g hertil s kri v er Re y i Aftenp .:
En engelsk baker har r ø bet s ine hemm el ig, h e ter - og blandt dem et br ø d so m k a n h olde s ig friskt i årevis. Han mener i fulle femten. Hemmeligheten består i at han b es tr yke r brødet med en spesiell tinktur så holder det sig ganske enkelt ferskt . Barn som har f å tt brødet i dåpsgave nyder det nu so m s kolemat i gymnasiet, forteller han
Den gode mr. Goddard se l ger ikke selv s like br ø d i sin butikk - men h vis noen vi l betale go dt for opskriften er han v illi g til å
Specialitet: Reparasjoner og nyopførelse av bakerovner.
Ce ntr a lbord 21 983
Kjøp
H v e t emel Stj er n e fra
TOU MØLLE STAVANGER
sa får De et kraftig, godt hvetemel
la verden få del i den nydelsen et femten års ga mmelt brød er.
Snart svare r bakeren når vi spør om loffen er fersk at - Ja vi fikk den for seks år siden, så den er kanskje litt for fersk ennu. Men se herher har vi en som feirer 10 ,å rsjubileum i desember. Den er sikkert bra.
Og kla ger de på konditoriet over at kaken har en gammel og senil smak, så ser damen lan gt på Dem og sier at - Det kan umulig være riktig. Disse lins • ene er ikke mer enn fem år gamle. Og det wienerbrødet Deres , frue, fyller fire år imor • gen.
Brødbokser behøver vi ikke mer og isteden ; for fjel og bordkniv settes det nu inn sag , krakk og sag på frokostbordet hvor brødene blir å pnet inne. Skorpen er som tinktur • skorpe noks å h å rd og barna får til sin store g lede og tannpedagogenes fortvilelse spise bare den «friske , gode innmaten» . Hvis altså den gode mr. Goddard har rent mel i posen.
Vi leverer de mest moderne bakerovner for kull-, gass-, olje- eller elektrisk fyring.
El temaskiner , dele- og opslagsmaskiner, nattautoma ter, piskemaskiner, melsikter, sekkebankere, platepussere etc . etc.
IWERNER
& Te lefo n 63840
PFLEIDERER A-S - Os l o - P il estr. 75 c.
Brødomsetninge n i Drammen
Fra Drammensbadet «F remtiden » har vi klippet nedenstående:
Vi beskjeftiget oss nylig med melkeforbru , ket i Drammen og kunde - p :'i grunnlag av de oplysninger vi innhentet - slå fast at det går op i omkring 8,5 million liter årlig. I ti\ ; slutning hertil skal vi i det følgende se litt p å hvad der i forskjellige henseender knytter sig til et annet viktig næringsmiddel, brødet som på tross av Johan Herman Wessels skjemtefulle ord om at det ikke er mat, dog inntar en bred plass i kostholdet.
Mens det var forholdsvis enkelt å bringe melkeforbruket så noenlunde på det rene lar det sig vanskelig gjøre for brødets vedkom• mende. I Drammen og de omkringliggende bymessig bebyggede strøk er det med smått og stort henimot 60 bakerier Og da man neppe ved noen av dem holder n ø iaktig rede p å hvor man ge brød salget omfatter fra dag til dag, er det føl ge lig helt umulig å gi en tall •
Moder,ne ga ssovn i stålkonstruksjon
mesig fremstilling av brødforbruket. Det så meget mer som der også bakes adskillig hjemme, et forhold vi se nere skal komme til • bake til. Og selv om bakerne så noenlunde vet hvad de selger av brød, hvad vi gå r ut fra de må vite for å drive forretningsmessig, ser de sig formodentlig best tjent med å ha det for sig selv. Vi er altså, som man forstår ute av stand til å «tallfeste» brødforbruket i Drammen.
Men saken har også andre sider, som til• dels er kontrollerbare. Ved henvendelse til en av byens bakermestre får vi således den overraskende oplysning at brødsalget er gått betydelig ned. Procentvis anslår han nea, gangen til 40, og utgan gs punktet for sammen• ligningen søker han i forholdene for 15 år tilbake. Den hovedsakelige del av nedgangen faller p å de senere år. Og vedkommende ba• kermester kan fortelle at :\rsaken ligger i den stadig tiltagende hjemmebakning.
Det går jo nesten ikke en dag sier han, uten at der med en eller annen elektrisk komfyr gis demonstrasjoner i hakning. På husmor• skolene, hvor man stadig har fullt beleg~, læres dessuten elevene op til all slags bakning.
Ja, man har endog tatt imot bestillinger på bakervarer på husmor sko lene. Det sk jedde således ved en skole ved Tønsberg. Men da syntes de sted li ge bakermestre det gikk vel vidt og tok affære.
- Men kan hjemmebakerne konkurrere med fagspesialistene?
- A, De vet selvgjort er velgjort!
Vi får ellers oplyst at å rstidene influerer merkbart på omsetningen. Når høstflommen av frukt og grønnsaker kommer, går salget av brødvarer tilbake. Det samme gjentar sig, i ennu større utsterkning, før jul, da man la• ger op kjøttmat til helgen og brygger og baker over en lav sko.
Men det er også andre forhold som innvir• ker på omsetningen. Kommer det en ny brødtype i handelen blir det straks rift efter de.n Men går salget av en enkelt brød• eller kakesort i været, skjer det som regel på be• kostning av andre bakervarer. Inntil det om• sider jevner sig ut igjen når det som forår• saket forskyvningene ikke lenger har nyhe• tens interesse. Som et typisk eksempel herpå får vi høre at Kruska,brødet, som alle folk i sin tid skulde ha, nu nesten ikke føres i
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Bakermargarin
Kunstsmult
BORGAR MARGARINFABRIKK Alt FREDRIKSTAD
hand e len! Det fikk en kort le ve tid og et d å rli g «e ftermæle >,.
En va ri g forandrin g har do g br ø dforbruket vært g jenstand for. Vi får nemli g oplyst at salget av ru g br ø d definitivt sy nes å være av• tatt til fordel for bakverk av hvete , som loff, franskbr ø d o. 1., og kneipbrød o g g rovbr ø d. H va d dette kan komme av er ikke godt å si. Men det henger muli ge ns sammen med at publikum er blitt tilr å det å s pise g ro v br ø d , a v hen sy n til tennenes bevarelse.
Nu e r det jo tenkeli g at nedgan ge n i br ø d , omsetningen også kan s k y ldes at pri se ne g jen , nem flere å r har væ rt stigende. Det g jelder se l vsag t ka k er. For disse baker va rer s ve d • kommend e er f e k s. forholdet det at no e so m i si n tid (og det er noen å r s iden nu) gikk und er bet eg n e l se n «syvø re s kaker» idag ko ster 20 øre. D a Yi s l å r p å dett e f :\ r vi imidlertid til svar a t pri se ne alltid har ful g t r åvarene. Noen uforhold s m ess i g forh ø iel se av prisene p å bakervarer har så le de s ikke funnet sted, he v d es d e t. D e t overvåker forresten pri s • kontrollen Pri se ne er da heller ikke en ene • s te ga n g forhøiet uten direktør Thagaards
billig e lse. Vår hjemmelsmann avviser derfor tanken om at tilbakegangen i omsetnin ge n skyldes prisforh ø ielsen
Men i det tid s rum omsetningen av baker , varer har gå tt tilbake med 40 pct. har antallet av bakerier ø ket med over 100 pct. ! Men s det nu er omkring 60 i tallet var det nemli g for 15 å r s iden ikke engang hal v parten så man ge. Å r sa kene til dette høi s t bes y nderli ge for, hold t ø r det bli meget vanskelig å p åv ise O g v i s kal h e ller ikke g j ø re noe forsøk p å det. Virkningene av det li gge r derimot å pent i da ge n, forsåvidt som driften ved mange ba , kerier sikkert g ir eierne et skralt levebr ø d. Og forholdene i denne nærin g ligger fors å vidt langt u g unstigere an i Drammen enn f. eks. i Oslo Efter hvad vi får oplyst er det omkrin g 200 bakerier i hovedstaden. Og efter folke , tallet i de to byer burde v i i Drammen klare oss med lan g t under halvparten av det antall bakerier byen og den s nærmeste omegn har . Om dette forhold har innvirket på br ø dom • setningen er imidlertid en sak for s i g, so m vi her ikke s kal komme inn p å. Vi nevner det bare som det ga nske eiendommelige trekk det danner ve d utviklin g en innen denne næ , rin gsg ren . I andre bransjer har jo småbe, driftene efter h ve rt m å ttet vike plassen for s t ø rre sammenslutninger.
Vårt norske brødkorns kvalitetsegenskaper
Vår innenlandske brødkornavl har ø ket me ge t sterkt i de s is te å r. I fem å ret 1911 - 15 av let vi i g jennemsnitt 6437 tonn hvete og
Øv
e t gri s l e brødbok e r
sø k er p l oss.
V ar i so mmer a n sa tt ved
Oslo Bak erla u gs bak e ri «V i Kan)) ut s tillin ge n
H e nv Dette blads eksp. Postbox 2614.
19 647 tonn rug. I 1936 var vi kommet op i 57 003 tonn hvete , men s kvantumet av ru g var gått ned i 10 700 tonn . Av brødkornet er det vårhveten som er dominerende, den ut , gjor de i 1936 hele 73,6 pct. av det samlede brødkornareal, mens h østhvete n bare utgjør 7,2 pct.
Med det økede k van tum hjemmea v let brød, korn tren ger spørsmålet om vårt br ød korns kvalitet sig mere og m e re i for g runnen . Ho• vedkravene til brødkornet er høit melutbytte og god bakeevne. Di sse ege n s kaper bestem• mes av en rekke forhold. Melutbyttet så lede s av en rekke dyrkningsfaktorer so m tempera • tur, såtid, nedbør, gjødsling m v og bake • evne n av kleberkvalitet , hvilken egenskap oc1så bestemmes av en rekke faktorer.
""Fo r dem so m har med kjøp og omsetning av norsk korn å gjøre, har det vært av be • tvdninc1 å brinc1e klarhet i de forskjellige en• • t-, keltfaktorer som samlet er bestemmende for kvaliteten, og det har derfor vært drevet un • dersøke lser med sikte p å dette av forsøk5, av delingen ved Statens Kornforretning .
Vi finner endel resultater fra disse under• søke lser i Melding nr. 4 fr a forsøksavdelingen og skal her gi et kort re sy me av de resultater man er kommet til.
Norskavlet vårhvete er forholdsvis protein , rik , og melet har høi va nnopta ge l sesev ne. I sitt forhold under gjær in ge n v i ser den den sva ke meltypes egenskaper - rasketiden er kort, og deigen har lett for å bl ø tne og bli s lapp. Det settes derfor s tore krav til på , passelighet under bakningen. Brødvolumet er middels stort, krummen har svært ofte tykke porevegger, og som følge derav er elastisite • ten m indre god. D enne karakteristikk gje l der gjennemsnittskva liteten i ma t erialet og med vårt kraftige handelsmel som sammen l ig , ningsgrunn l ag . Det oplyses at det er adskil•
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Teleg r. ad r.: MØLLEN - Te l efon 5010
lig variasjon i materialet, og de beste prøver kan karakteriseres som meget go de Av de sorter som er unders ø kt - nemlig As, Messe!, Frøya, Budde, Rubin , Garnet, Sibirisk og Kvalitet - har Rubin og Garnet den beste bakeevne. Dernæst - og tydelig over As og Messe! kommer Frøya. Budde sy nes å ligge nær op til Frøya . Sibirisk og Kvalitet står omtrent likt med As og Messel. Norskavlet høsthvete har mindre -hekto~ literverdi og inneholder be t ydelig mindre pro~ tein enn vårhvete. Vannoptagelsesevne og brødvo l um er også mindre, mens rasketid og krummens elastisitet er minst like god. Av de undersøkte sorter: Enger, Svea Il, Sol III, Jarl I og Anker Il - har Enger den høieste hektolitervekt. I bakeevne står Svea Il og Enger omtrent likt og tydeli g bedre enn Sol III og Jarl I. Både vårhveten og h øs thvet~n reagerer gjennemgående utmerket for til~ setning av kaliumbromat. Sær l ig viktig er det at deigen får større evne til å tåle kraftig gjæring. Som fø l ge derav er brødvolumet blitt større og krummens kva l itet betydelig forbedret. For b edringen i bakeevne som
PETER LARSEN & CO . ~
anbefaler
RUGMEL OG G R ØPSORTER fra
BAKKE MØLL E
God bakeevne - stort utbytte
følge av tilsetningen er like stor som forskjel; len mellem de beste o g d å rligste so rter, når disse bakes ubehandlet.
De resultater som Kornforretningens for• søksavdeling her fremleg ger, er opmuntrende for norsk brødkornavl. De viser at vår hvete er et meget vel brukbart brødkorn, selv om den hvad enkelte karakterer angår li gger li g, ger under for importert vare.
Fra utlandet
Kineserne begynner å spise brød. I uten• landske .blader kan man lese, at krigen i Kina be gy nner å virke på de eldgamle ernærings, vaner, de kinesiske soldater, hvis hovedernæ, ringsmiddel hittil har vært ris , er utilfredse med den måte de får deres forpleining ved fronten, de er vant til å spise r isen i varm til• s tand, men det er jo ikke alltid mulig å få den varm servert i felten.
På grunn av dette har den kinesiske arme nu antatt 216 bakere, som har fått deres ut< dannelse i Europa, og disse bakere fremstil•
ler i en br ø dfabrikk en slags kavring som er egnet til militærforpleining. Hvert stykke er hårdt gjennembakt i tynne skiver, således at man lett kan bryte dem i sty kker, og har en s tørrelse av ca. 30 cm. i gjennemsnitt. Men hvad der især er påfallende ved dette bak • verk er den eiendommelig krydrede smak. Kineserne har nemlig gjort en betydningsfull opfinnelse: de blander kål i brødet. Kålen gjør det ikke alene meget nærend e, men også særdeles velsmakende, og så kan det nytes uten smør eller pålegg. Og dessuten holder dette bakverk sig frisk og spiselig en hel måned.
I denne br ø dfabrikk er bakerne inndelt i grupper på tre mann, og hver gruppe arbeider for sig og skal daglig fremstille 3000 brød , den daglige produksjon beløper sig altså til over 200 000 brød, som er tilstrekkelig til å forsyne hele den kinesiske arme med. Efter bakningen blir der anvendt en .fremgan gs, måte som skal ha stor betydning for br ødets holdbarhet, det blir anbragt i den friske luft i 24 timer så det riktig kan bli g jennemtørr e t av lU!ften. Dette brød er hurti g blitt meget populært og man mener, at det er begynnel•
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr : Stormlabor
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
• kjøp da fra : Als Norsk Frugt~Compagnie av 1898
~Ægte Maltkage
Lavet ar r,n Maltextrakt fra
fabriken :VACUl/M"lnd regi ~tre rel.
s en til at Kin a inn e n rett len ge gå r over til brødet som almindelig nærin gs middel - og særl i g til dett e brød, som er landets egen op • finnelse.
Oversikt over kornmarkedet i oktober 1938
Efter et sva kt marked i be gy nnel s en av må : neden , reagerte kornb ø rsene kraftig som følge av den s pente situasjon i Europa. Så lenge kri se n stod p å fikk vi et nervøst mar • ked so m fluktuerte i overenstemmelse med situasjonens utvikling, idet selgerne på de mest kritiske dager trakk sig helt tilbake 1 tillegg til de høiere kornpri se r betydde de høie krigsassuransepremier et vesentlig pris • tillegg for kj ø perne. Som f ø l ge av den av: spenning som inntrådte ved Miinchen•o ve r : enskomsten falt markedet atter til ro og l å ved månedens sl utt omtrent på det nivå vi hadde ved begynnelsen.
Vi gjengir endel noteringer:
l/ 9:
Hvete : Chicago sept. 64 1/ • c. Winnipeg okt. 60 7/s C. Buenos Aires " p.p. 6.93
Rug : Chicago sept. 41 7/s c. Winnipeg o kt 37 1/s c 819 : 61 3/s e. 57½ c. p.p. 6.30 40¾ c. 36
I Statene begynte den i forri ge oversikt omtalte in s titusjon : Federal Surplus Commo, dities Corporation, den 26. august sine op , kjøp p i\. det innenlandske marked av hvet e for eksport. Efter de siste offentliggjorte op• gaver va r der innkjøpt omkring 9 mill. bushel s (240 000 tonn) hvorav imidlertid kun 1/3 va r videresolgt til eksporttører. Salgsprisen skal ha li gge t fra 4-14 c. p e r bu s hel under inn : kjøpspri se n.
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 82515 · STATSKONTROLLERT - Tlf.: 8 2516
Det er også truffet en ordning med det formål å sikre de amerikanske møller en an• del av eksporten. Ordningen trådte i kraft fra 7. september og g.å r ut på betalin g av eb s portbidra g hvi s s t ø rrelse fa s tsettes for en eller flere dager ad gangen og skal g jelde et sa mlet k va ntum p å 5 mill. barrels (ca. 445 000 tonn). Alle eksportsalg av hvetemel anmel• des til vedkommende myndighet og bidra g, ene betales for salg so m har funnet s ted før 30. juni 1939 med le ve ring innen 15. august 1939. Bidragene l å oprinnelig p å 30 c. per barrel, men h a r i den se nere tid dreiet s i g om 50-65 c. per barrel for s kibnin ge r hen • holdsvis ifra Stillehavs • o g Atlanterhav shavner (kr. 2,34-kr. 3,04 pr. 100 kg.).
I. H. Weidemann & Senner, Kj•benhavn Spør Statens Teknologiske Institutt, Os lo Der anvendes vår moderne rørovn. Alle ovnstørrelser leveres, nyeste ut~ styr , dampapparater m. m. Byg ges spesielt for norske brødsorter De sparer man g e tusen kroner årlig. Spør vår representant i: Oslo, A /S Ansgar Hanssen Tordenskjolds plass 3. Telefon : 272 13 Bergen, Hr. J. Bj ørnstad, Fosswinekelsgaten. Telefon : 16549. Mange hundre anlegg fremvises i drift.
l-f-El-ET
SOM BRUKES
DET ~EVNE
OG LETBAKTE
MEL FRA
CHRISTIAHSSANDS H~LLER
Såningen av den nye v interh ve te n ær m e r sig si n avs lutnin g og det sy n es å væ re en a l ; mindelig opfatning at arealene blir adskillig stø rre enn forutsatt i r eg j er in gens plan.
Salgspresset fra farmerne har i d e n s i s te tid aYta tt s t e rkt. D ette h e n ger samme n med re ; gjeri n ge n s bel å nin gspo litikk og den o m s t e n ; dighet a t farme~ne får e n god t gjøre lse av sta ; ten p å 7 c. per bu s h e l for den h ve te so m l a g; res p å gå rd e ne og so m er betinget av at h ve ; t en ikke føres p å markedet før kornårets u t ; ga n g.
Det første offisie lle ove r s l ag ove r årets produksjon i Kanad a bra g te ingen overraske[ : ser. For hele Kanada ble v h ve t e produk s j o n e n anslått til 358,4 mill. bu s hel s h vorav 334 mill. for Preri e provin se n e. Produk s j o n s tallene for de 2 foregående å r va r for hele Kanada h e n , holdsvi s 182,4 o g 219,2 mill. bu s hel s. Til tro ss for en periode med d å rli g vær under innh øs t , nin ge n s kal kvalitetene væ re go de, o g den etablerte minstepri s bevirket at store kvant a s trak s kom på markedet.
I de Europeiske land synes treskeresulta , ten e å ha væ rt tilfred ss tillende kan s kje und : t att Polen. I T ys kland og Italia er resultatene b ed r e e nn ve nt e t. Europas sa mlede h ve teh øs t regnes nu å ut g j ø r e o mkrin g 49 mill. tonn mot o mkrin g 42 mill. tonn ifjor og omkring 40 mill. for 2 å r s iden . Bemerkel sesve rdi g er den produk s jon sø knin g so m har funnet s ted i den g ruppe so m henre g ne s til importlandene - nemli g fra 29 ,7 ifjor til 34,4 mill. tonn i å r .
De s tore hjemm eav lin ge r har medf ø rt en: del s kjerpete re s trik sjo ner; s å ledes h a r Hol : land forhøiet h ve tetollen . I Belgien har man øket innmalingst va n ge n for hjemme av let hYet e til 25 0/o o g vil sa nnsynli gv is forhøie den y tterli ge r e. I Danmark er imp o rt e n av h ve t e og ru g frigitt, men det ve nte s iverksatt inn : malin gs t va n g som for h ve t e antas å bli 4050 0/o
l A ustralia bete g ne s ut s iktene hittil som lo v e nd e, men det tr e n ges rikelig nedb ø r i de kommende m å neder for å sikre en go d avling.
Den A rge ntinske re g j e rin gs første overslag over de tils å dde arealer v ise r ø knin g for de fle s t e korn s la g. For h ve t e n s ve dkommend e a n s lå es a realet til 20 mill. acres imot 17 % mill. ifjor og 15, 1 mill. for 2 å r si den . Spørs , målet om etablering av minstepri se r for hvete, mais og linfrø har vært drøftet og blir sansyn• li gv is iverksatt. For hvetens ve dkommende har det væ rt ne v nt en pri s av p.p 12 per 100 k g. (kr. 12,75) .
Den internasjonale hvetekommi s jon som i s ommer hadde forberedende møte vil i n æ r fremtid atter tre sa mmen i London, bl. a. for å dr øf te et forsla g fr a De Forente Stater om sa marb e ide mellem eksportlandene. Man antar at også Argentina, som hittil har stått utenfor kommisjonen , nu vi l la s ig repr es en • tere.
