Redakt ør; forret~n~g:;::;lng Leif La.rsen. - I N N H O LD:- For høie eller for lave pri se r? -
Fremskritt i bakerimaskinbransjen - I Svens k BaTeknologisk Inst it utt, Oslo - Telefon 30880 geritidskrift. - Bakerkurset. - Bare en saltsta ng - 0 KTO BER Postadresse : Postbox 2249 , Oslo Mj
UlovligbakerstreikiO s lo -Brødforbruket i defor-
1 g 3 6 skjellige land - Gressbrød - Not i ser - Ov e r s ikt Utg i tt av Bakermestrenes Landsforening over kornmarkedet i september 1936. 35. ÅRGANG ...,.,.,..,..,_...,....,....,,....,..,..,..,.~~..,...,,._.,,..~~
For høie eller for lave priser?
I Norsk Cond i tortidende skriver Rag. Møllhaus en fø l gende svar til ove n stående a rt ikkel som stod i Nor s k Bakertidende for en tid siden:
I Nor sk Conditortidende nr. 7 og 8 iår, står gjeng i tt en arti kkel med ove n stående titel , hentet fra Norsk Bakertidende . Forfatteren aY nevnte artikkel gir inntrykk av å kjenne sitt stoff Enhver der har berøring med ba k er- og conditorfaget, kjenner igjen de vanlige foretee lser Artikkelen er god, og for de s om har forsømt å l ese den, vil jeg anbefale å finne frem hefte nr. 7 og 8 og lese artikke l en og hus k e den.
For mitt eget vedkommende vil jeg helt og holdent slutte mig til de synspunkter som er forfektet.
Det er et avsnitt jeg særlig har heftet mig ved s om en riktig konklusjon. Det står n emlig : «Men betingel sene for en endring i disse forho ld er faglig samhold. En enkelt kan i k ke alene ta fatt, hele fronten må til. Derfor har man sin e sammens l utninger ». J a fag l ig samho l d, der står vi nettop ved den korsvei h vor
ba k ere og kondito r er stad ig s t opper op. Hvor ofte h ar i kk e vi, s om g j enne m årene h ar deltatt i foreningslivet, vært vidne til «verdien » av det faglige samho l d mellm mestrene. Forutsetningen for et samhold m å være at man erkjenner at man opnår større resultat for sig selv og sin egen interesse i samarbeide med de andre i faget, enn ved å gå sine egne veier. Mitt bestemte inntrykk er imidlertid at det innen faget lett dann e r sig to leire, ja vi kan si tre. Hjemmebakeriene og småbakerier, og henholdsvis konditor i ene og de større bakerier og henholdsvis konditorier. Hvad grunnen enn kan være, møter representanter for de større bedrifter ofte for ikke å si alltid, følgende svar på sine spø rsmål: «J a, det kan nok Dere gjøre, men for oss er det umulig. Vi har hensyn å ta til ham over gaten o. s. v. »
Efter min meni n g er man h er ved grunnl aget for det svik tende samarbeide innen faget. To små håndverksdrive n de på hver sin side av gaten l igger på lur på hverandre og ma k tstje l er hverandre og gjø r det umu li g for hverandre å b l i enige med de andre i faget. TLF.20.6.50 + 20.7.50
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
Og når man da direkte påtaler dette forhold og forsøker å rette på det, heter det sig : «Han er ikk e medlem av lauget og derfor ubundet av hvad vi andre blir enige om ». Min erfaring går i retning av at det er lettere for de større bedrifter sig imellem å bli enige enn for de mindre. Jeg tror derfor at veien å gå m å være den at de større bed rifter fører an i det faglige samho ld og så får resten slutte op i den utstrekning hver især finner det formålstjenlig. Dette samarbeide begynner med små opga ver som det er lett å enes om, derved innøves samarbeidets ånd hos den enkelte. Opgav en utvides så til å gjelde mere kompliserte forhold såsom: salgs - og omsetningsvilkår, varesorter, prislag o s. v. Ved hjelp av dett e utvidede samarbeide, vil man kunne nå hen til en rasjonalisering av virks omhetene som vil medføre at driftsposenten fa ll er noe.
Man skal imidl ertid være opmerksom på at i den stadige streben efter økonom isk drift i produksjon og omsetning, møter man nye krav som eliminerer virkningen av bestrebelsene. Disse krav er uproduktive i de fleste tilf ell er og motarbeider derfor prisfallet. Krav ene kommer både fra offentlig, halvoffentlig og privat hold. Særlig hefter man sig ved de økede s katter, avgifter, nye forskrifter med videre.
En av de større opgaver s om bakerfaget kunde stille sig og hvorom både de større og mindre bedrifter kunde enes, er en rasjonali-
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16356 - 27 420
sering som tar sikte på å trekke en enke lt . varesort ut av produk sjonen, og danne en spes ialindu stri av denne vare, med samtlige bakere som avtagere og forhandlere. Jeg tenker i denne forbindelse på det daglige brød, husholdningsbrødet. En industriell fremstilling av dette brød, vil medføre ensartet og jevn kvalitet, full utnyttelse av vi den s kap og teknikk. Den frie håndverksdrivende ser en voksende konku rrent i kooperasjonen. Kooperasjo nen, som begynte med omsetning, er nu også gått til produksjon for flere vareartiklers vedkommende. Kooperasjonen er vokset frem g-je nnem å rene og har nu en stor omsetning. Med denne omset nin g som basis, k an den utnytte teknikken i større grad enn f. eks. småhåndverkeren.
Alene dette hensyn burde tilsi at man i egen interesse søkte å komme på lik e fot i konkurranseforholdet. En dag kan dette bli et eksisten sspørs m ål for den frie hånd, ·erksdrivende. En brødfabrikk, mener jeg bør yære den store opgave som bakerfagets menn burde iam le sig om. Og ut fra samarbeidet om dette, vil nok også forståelsen av samho ldets nødvendighet i alle andre problemer melde s i g. I hvilken grad en fabrikk for husholdningsbrød vil skjære ned driftsprosenten hos de respektive bakere, kan ingen svare på
Den samme opgave vil melde sig for kondiforenes vedkommende, f. eks. med hen sy n til iskremen. Bøndenes produksjons- og salgcentraler, burde her ha lært konditorene
Lysaker
b [ siktemel frem sti ile t spesielt for bakere
(.TI D L. F. C . BALL I N G & C 0 .)
at man ikke lenger er sig selv nok og at man her har den samme opgave å løse for fagets trivsel som bakerne p å sin side ved den nevnte brødfabrikk.
Til s lutn ing. Spørsmålet blev stillet: «Høiere eller lavere priser og i tilfelle lavere priser , på hvilken måte » Jeg har med ovenstående gitt mitt bidrag til diskusjonen om dette problem, og vil som konklusjon hevde at de større bedrifter m å gå i spissen og samle fagets utøvere henhold svis bakere og conditorer om løsning av håndverkets delvise industrialisering med form å l , lavere · priser eller med formål å møte d e økende krav av enhver art.
Fremskritt i bakerimaskinbransjen
Foredrag holdt på den internasjonale kongress i leipzig.
Vi lever i maskinenes tidsalder. Den lette aclgang til driftsmaskiner som den elektrisk e strøm først og fremst har å pnet for oss , har gjort at alt håndarbeide er skjøvet i bakgrunnen, og spesielt hrnr det gjelder tungt arbeide er maskinene efterhånden blitt uundværlige. For de fleste fags vedkommende har denne over 'gang til maskiner ikke budt p å noen særlige vanskeligheter. Å la et håndbor erstattes av e t maskinbor, eller en høvel av en rettemaskin, eller en håndsag av en cirkelsag har neppe gitt år s ak til noen vesentlige problemer som har Yært vanskel ig e å løse. Og kvaliteten av det produkt som er fremstilt ved hjelp av maskinboret, rettemaskinen og cirke lsagen er ikke på noen måte det håndarbeidede produkt underlegent. Der er to faktorer som først og fremst skal tilgodesees når nye maskiner skal tas i bruk, d et er å lette arbeideren arbeidet, og dermed også få en «geringeren Bedarf an Bedienungsmannschaft», og - og det er kan-
J·C·PIENEtS
skje den viktigste - å gjøre arbGidsmåten mer økonomisk og ra s jonell. Hensynet til de ferdige produkters kvalitet spiller selvfølg elig også en meget stor rolle , og mange maskiner gir et både nøiaktigere utført og kvalitetsmessig bedre produkt enn håndarbeide kan gjøre det. På den annen side er der maskiner hvis konstruksjon først og fremst er basert på å fremstille en vare på den enkle s t mulige og billigste måte, og de billige masseartikler som på denne måte oversvømmer våre markeder er ofte av mindre god kvalitet og er vel en av årsakene til at maskinarbeide i det store folks bevissthet i regelen ikke kan måle sig med det gam l e solide · håndarbeide. Det er min opgave idag å redegjøre nærmere for utviklingen av maskinarbeidet i bakeribedriftene, og på grunnlag av de erfaringer jeg selv og andre har gjort nærmere
Hjalmar A. Amundsen, Os-lo
Etablert 1901 - Telefon e r : 2 1249 :: 20243 :: 25 604
Anbefal e r sin spesialforr e tning for BAKERIER OG
KONDITORIER
Kolonial En gr o s :: T ekn. k e m. Fabrik
Sy lt e t ø ifabrikk :: :: :: :: Kr y dd e rim ø ll e
B a keriin ve nt a r og v erk tø i :: A lle s la g s b a keri m a s k iner
å a nalysere dette forhold , og h vilke problemer maskinarbeidet har skapt i det moderne bakeri:
Men s den moderne teknikk i almindelighet bygger på resultat e r so m ofte er skapt ved den mod erne forsknin g i dertil spes ielt innreded e forskningsinstitutter, bygger bakeriteknikk en i høiere grad å erfaringer s om er hø s tet under arbeidet i se l ve b a keriene. Metod ene er i regelen ikke resultater av for sø k s rekker, derfor vet man ofte intet om d e muligheter so m kan for elig ge, og som k a n s kj e k a n gi bedr e metod er enn d em man betjen er s i g a Y. B a k erh å ndverk et er i høi grad tradi sjons bund et . Det er l etter e på helt ut viten sk ape li g b asis å sette i gang ny industr i en n å gi s ig av med å forandre metoder som h vil er på årtuseners tradisjon. Derti l kommer at b a knin g omfatter prosesser av så komplisert natur at de spes ialin s titutter som er oprettet for mel og br ød ennu ofte h ar mer enn nok å gjøre med utfo rs knin g av di sse kompliserte prosesser. Utarbeidelsen av n ye metoder må ofte komm e i a nn en rekke fordi m an ganske enkelt ikk e h ar det vite n skapeli ge grun nl ag for metodene i orden. Den mod erne cerea lkj em i be s kj ef tiger sig også for en vesentlig del m e d korn og mekvaliteter, og legger an på å presse begr epe t bakeevn e inn i e n tran g form s om levner liten plass for forskje ll i ge bakemetoder. Det har ofte forb a u set mig hvor
lite en cerealkjemiker ofte har kjenn skap til pra k tisk bakning, s l ik s om den foreg å r i baker i ene og hvor ufor s tåe nde han ofte står overfor bakernes krav til bestemte metoder s om kan tillate ham innen d en tid s frist s om er levnet ham å arbeide i b a k eri e t , å fremstill e det nødvendige b a k ve rk s om også tilfr ed sst ill er h a n s kunder s virkelige kra v til kva l itet Cerealkj emien, således som d en drive s ved m øllene , i den be s temte hen s ikt å fremstille et mel s om fr a en standardisert b a k eme tode ti l fr e d ss tiller a lmind elig e kr a v på god bak eev ne.
Bakem et odene til s treb e r a lltid å bring e d ei ge n ov er i en til stan d lwor den så vel med hensyn til g j ær in gsevne s om el astis it et gir a ll e b e tingelser for et go dt utviklet b a k verk Denne til s tand sk a l være n å dd umiddelbart f ør bakverket sk a l sky ves, ell er nærme re b estemt ve d raskens avslutning. Deigens g jærin gsev ne er foruten av melets diastatiske kraft be s temt ved a t g jær en ved sitt arbeide er i full liv s krafti g form . B e ting else n e for dette e r at g jær en h ar fått tilstrekkelig tid til å utvikle sig i deigen. D eige n s el ast is it et er bestem t dels ved den tid deigen li gger, idet m el ets egge hvit espa lt end e enzy m er ve d s itt spaltnin gsarbeide nedsetter d ei gen s el ast is it et, og av b ear beidnin gen av deigen s om og s/l. øve r en tildels ganske s terk virkning på deigen s elastiske egenskaper. Det er dett e sis te punkt som d et er av så over -
Ha k valitet · ; kikke rten -
orden tlig stor betydning å ha for øie ved en - den dag idag med et utall av slik e mas kiner , og h,ver bearb eidning av deigen, ikke minst den d et b este som kan s i es om mang e av disse mabearbeidning som i våre dag er blir deig ene til skiners deigbearbeidningsvne, ell er deigutvikdel ved maskinbearbeidnin g i knamaskiner og lingsevn e er, at man i elet hele tatt ikke har i opslagsmaskiner. prøvet den. Man vet bare at ved en bestemt Maskinen e i bakerier er so m de fle st e a nd re deigføring vil di sse maskiner i de a lle fle ste maskiner oprind elig først og fremst be st emt av tilfell er yde et tilfred ss tillende ar b ei de . Men økonomiske og arbe idsbesparende hensyn. Å heri ligger også faren ved di sse maskiner. l a det tunge arbeide med deigknaing for eksem- Istedenfor å la ma skinene inng å som et ledd pel lettes ved en mas k in har s ikkert demret i i en arbeidsføring som erfaringsmessig gir det mangen b a keriarb eiders og bak eridrivenele s b e- best mulige produkt , så ledes som man kan si vissthet. Og se l v om den m a nuelt arbeidende at en sne kker gjør når han lar maskinboret, baker har følt hvordan deigens elastiske egen- rettemaskinen og cirkelsagen ersta tte håndskaper efterh ån den utvikledes u nder ], ans boret, høvlen og h å ndsagen, så må bakeren i hender, har han neppe h a t den fulle over- høier e g r a d innrette s ig efter maskinene Ho s s ikt over hvilk en betydning bearbeidnin gen s nekker en er maskinene blitt tj enere n , ho s i virkeligheten har hatt , bort se tt fra elet baker en er ma skin ene i de aller fleste tilfell e som han k ans kje har sett so m det vik- blitt herren. La mig her stra ks si at mine ord tigste ved en sådan maskin - å få deigen s for - · ikke er ment som noen kritikk av bakeriskjellige ingr edienser blandet og deigen j evn ma s kin fabr ikanten e De første knamaskiner Den utvikling knamaskinene fikk i forrig e år- fremkom a ll ere de for over 100 år siden. De hundre og i begynnelsen av dette år hundr e er var s ikk ert for en stor del konstruert av folk preget av dett e forhold. Det har først og fremst med ringe kjennskap •il bakeprosessene og ele vært maskinfabrikkenes opgave å fremstille blev efter hvert som ele utviklecles mer og mer kn amas kiner som med hen syn til økonomi, rene tatt i bruk av bakern e so m alts å innrettet sig blandeegenskaper, og letvinth et i behandlings- efter dem, og først og fremst så maskinen som måter har tilfredsstillet bakernes fordrin ger. en blandemaskin som lettet baker en for e t maJ eg vil ikke absolutt si at bearbeiclnings- nuelt arbeide. Dearb eidn ingsmom entet og det s momentet har vært satt ut av b e traktning , men ·- betydning for deig en hadde man mindre overdet har i ethv ert tilfelle komme t i annen rek ke. sikt over. Når derfor bakerimaskinfabrikanten De forskjellige kn amas kint yper s om i det for- henv endte sig til bakeren vilde han som regel rige å rhundr e og i b egy nn elsen av vårt år - få h øre at maskinene ar beidet utm erket. Hel e hundre er fremkommet er m ange og vi trekke s utviklingen kom cl ened i et feil spor. Isteden-
OSS AKTIEMØLLER
er utstyr t med et helt moderne og vel utrustet laboratorium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand , såsom fuktighet og friskhet, egenskaper som bakeevne, gjæringsevne, farve m. m. I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og sluttelig underkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser, · fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
for å få knamaskiner som først og fremst oparbe id et deigens el astisitet fikk man blandemaskiner , og konkurransen blandt maskinfabri kantene gikk ut på å kon struere typer som med hensyn til letvinthet og økonomi skulde s lå konkurrentene av marken. Og også ved konstruksjonen av dele- og vir k emaskiner bleY i begynnelsen tatt lite hensyn til bear:beidningens virkning på deigen. Det var også årsaken til at disse dele- og virkemaskiner forho ld svis langsomt har vært i stand til å fortrenge håndopslaget i et bakeri. De fleste dele- og virkema s kiner av eldre typer overanstre n gte nemlig deigen på en slik måte at det opslåtte bakverk ikke hadd e lett for å stå sig i konkurran sen med det håndopslåtte Det er vel ikke utelukket at det var denne ekstrabearbeidning som blev deigen til d el i opslags- og virkemaskinen som gav støtet til et nærmete studium av deigen s bearbeidningstoleranse, og de som tok spørsmålet op først va r amerikanerne. I 1929 utkom i Tyskland en liten bok benevnt Technologie des Weizenteiges av direktør, ingeniør Deutsch-Renner, og her går forfatteren nærmere inn på den nye ameri kanske deigbearbeidningsteknikk og belyser den ut fra forholdene som de d a va r i T yskland Det er neppe for meget sagt at Deutsch-R en ners bok vakte
Specialforretning for bakerier
og konditorier. Kolonial engros.
Bakerovner. Verktøi . Maskiner.
Inventar. Kalor oljefyring etc.
SØREN ISVALD
Skippergaten 3 • Oslo
Telefoner 20128, 14282
opsikt blandt fagfolkene i Europa. Den forklarte mange forhold som tidligere hadde voldt yanskeligheter og gav impulser som efterhånden må komme til å sette spor i den europe iske bakerimaskinteknikk. Påvisningen av at der mellem deigdannelse og dødknaing er et bearbeidningsintervall og at deigens optimale egenskaper ved bakning ligger etsteds innen dette intervall forklarer et forhold som man vel kanskje har ant, men ikke ansett tilstrekkelig bevist til at man har heftet sig ved det i vese ntli g grad. Ved sine hurtigknamaskiner har amerikanerne nærmere kunnet fiksere det punkt hvor deigen har nådd optimum av elastisitet. Derved er hel e deigbearbeidningsteknikken ført inn i et nytt spor som må få stor betydning. Imidl ertid lar de amerikanske metoder sig vanskelig overføre til Europa; de kan bar e tjene som en rettledning. Amerikanerne bruker nemlig et mel hvor dette intervall mellem deigdannelse og dødknaing er meget s tort , mens d et europe iske mel er mere ømfin tlig , da intervallet i regelen er meget lite Men det er jo også en viktig oplysning til de europe i sk e bakerimaskinfabrikker som også i s tørre og større utstrekning er klar over at deres maskiner, og det gje lder ikke minst opslags- og virkemaskiner, må behandle deigen så skånsomt som mulig. Siden Deutsch-Renner utgav sin bok i 1929, har også deigbearbeidningsteknikken fra annet hold vært viet stor interesse. Jeg tenker særlig på utvik lin gen av farinografien i de s iste 6-7 år. I farinografen , som er bygget på en id e av professor Hanhoszy og utviklet videre av ingeniør C. W. Brahende og hans medarbeidere, har vi et apparat som nettop registrerer deig ens forhold under bearbeidning. Apparatet er oprindelig bygget som et melprøvningsapparat og ve l i vesentlig grad tatt i bruk av møllere og melforhandlere. Kanskje er det det forhold at apparatet kalle s et melprøvningsapparat
Stabilt mel og kraftig mel
det er tidens løsen - det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
som er årsa k en til at det ikke er innført i bakeriene i samme omfang som i møllene. Da apparatet imidlertid arbeider med deigen og det s forhold vil det kunn e anvendes til målinger og kontroll i bak erie ne , og ikke minst hvor det gjelder behandling av deiger av ømfintli g mel må et slikt apparat yde god tjeneste. Ved farinografien taler man om gjæringstoleranse istedenfor bearbeidningstoleranse. Undersøkelse av den kjente amerikans ke ceralkjemiker Swanson har nemlig godtgjort at bearbeidning og enzym avbygning har samme virkning på deigens elastis k e egenskap er, det vil i prinsippet si at deigens elastiske egenskaper kan avbygges enten ved bear.. beidning, ell er ved at deigen li gger, eller ved en kombin asjon av bearbeidning og ruhezeit. Og her er vi nettop ved kjernen til det som man kan kalle den moderne deigføringsteknikk. Den bør nemlig avpasses slik at såvel deigens bearbeidning som dens ruhezeit tilpasses hverandre, idet be gge deler har sin store betydning for å nå den endetilstand som er deigføringens mål, og som jeg tidligere har berørt, h vor deigen har sin største gjærings-
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefa l er sine anerkjente
MEL - og AVFALDSVARER
ev n e og hvor dens el as tiske egenskaper s tår i forhold til d et trykk som hevningsmidlene utøver i de i gen Og dette punkt h ar vi også midle r til å kontrollere ve d farino gra fien s hj elpved fermentograf og ekstensometer. Og her er bak erimaskinfabrikk en e gitt midler ih en de til en mer effektiv utpr øv ning av baker im askinenes ydeevne enn noensinne tidligere og det er å h åpe at d e kjenner sin besøk elsestid. For det er n ep pe no en s om h elst t vil om at den fremtidig e utviklingen av bakerim as kinene nu må baseres på n øia ktig kontroll, s å man a lltid vet hvilken virknin g de forskjellige maskiner har p å deigen.
I mai iår holdtes en utstilling av b a kerimask iner i Mannheim Utstillingen var s om møn st ring betraktet meget int eressa nt og gav et ypperlig bill ede av ty s k maskinindust ris høie niv å i våre dager. P å d en a nnen s id e va r uts tillin ge n sett fra et b a k etekni s k sy n spun kt en s kuff else , og de nyh ete r som man k a nskje kund e finn e gav ikke preg av p å virkning eller kjennskap t il de resultater vår tids fo rs kning h ar gitt m ed hensyn til dei gbearbeidningen.
All e typer av eltema s kiner var representerta ll e kunde fremv i se haugevis av uttal el ser fra
bak ere so m var tilfred s med d em. Det er ' forresten en merk elighet : Jeg h ar en nu a ldri truffet en bak er so m h ar vær t misfornøid med si n elt emas kin. Men det kommer av at h an har innstilt s ig eft er den ut en å vær e klar over at hans prod ukt er muligens vild e kunde bli bety deli g bedre m ed en an n en ma skin
I S vensk B a g eri t id sk rift
skr iv er forfatteren Erik Blom følg ende som også bær er bud til oss på denne s i den av Kj ølen: «Det er ikk e b øn hasern e, men h å ndverk er ne se lv som hind rer oss i å få vakt ge h ør for h å nd verkets b erettigede krav. Saken er klar. De h åndverkere so m står utenfor organi sas jonen e er et hinder fo r fremga n gsri kt arbeide i så måte. Hvi s vi før st er enige om at den s om står a len e a ldri kan være sterk, og at bare sa mm enslu tnin g k a n gi sol idar itet og styr ke, må det også være klart at de som sv ikter organisasjonen leg ger hind ringe r i ve i en for d en en deli ge fremgang. Det er ikke m eningen h er å ville arbeide for tvangsorganisasjon, slik som det er tilfelle inn en for mange andre sammens lutnin ger. All organisa s jon, s om ikke hold es oppe av tro og overbevisning er s trengt t a tt unødvendig. Inn en den h å ndverk erorgani sas jon som finn es er det i dee ne s gyldighet s om s kal være grunnlaget. Og det er forre s ten håndv erk e ts styrke, og h ar alltid vært det , a t d e t aldri har tapt troen på s ig se lv. Gjenn em vans keli g heter og feiltagelser har d et kjemp et si g frem til sin s ter k e po s is jon. Og i vår tid h a r det ve d or ga ni sas jon ens makt hatt hell med s i g i å bibringe statsmaktene en annen innstilling til h ån dverk ernes kamp for bedre levevilk år . Men a lle di sse h å ndverk ere s om ikke er med i organisasjonen. Ja, det er nettop dem det her er tale om. De kommer nu fortsatt å nyte godt av de sam me fordeler som loven e gir og de bedrede forhold ell e rs som er tilkj empet i en se ig og hård kamp fra de organi ser te h åndverkeres s ide Er dette rett? Nei , d et er det se lvføl geli g ikke Men på den annen side er de jo h ån dverk ere og kan ikke stilles utenfor sta nd en s rettigheter og privilegier, selv om de ikke h ar v illet være med på å bæ re kamp en s byrder.
De uor ga nisert e h å ndv er k ere kommer i sin tid til med like stor tilfredsstillelse å motta a ll e go der som måtte falle på faget. Men den store fors k jell er at de har kunn et høste sei rens frukter uten å ha beh øve t å være med på a rbeid et.
TWII
det beste engelske SPECIALFETT til Wienerbrød & ButterdeigOKI
Eneforhandlere:
OSLO KJEM. INDUSTRI
N. VASKEGANG 2 - TELEFON 21602 & 26282
Registr varemerk e
- Ennu finnes der mange ul øste håndverkss pør sm å l og m a nge betydningsfulle og så Ogs å her vil arbeidet bli forsinket fordi ikke alle håndverkere s lutter op om kravene. De hemmende krefter blir nu s om før de som stiller s ig utenfor og vegrer sig for å ofre noe til den felles nærings beste. De vegrer s i g for å betale medlemskontingent og er ikke interessert i å ha noe tidsskrift til utveksling aY meninger il).nen yrket.
Slikt må regnes som brist på so lid aritet og liten for s tåel s e av det ansvar som kreve s av en utøver av et yrke som har vanskelige tider å gjennemleve. De lok ale foreninger har en ganske stor opgave i det ved oplysning å overbevise de usolidariske om at medlemskap i for:. eningen er en bydende plikt og en nødvendighet.
Bakerkurset
ved Statens Teknologiske Institutt høsten 1936.
Ba kerk urset blev denne gang avholdt i tiden rnellem 5 . og 17. oktober. Der var innmeldt mange flere deltagere enn man kunde opta. Der blev optatt 12 elever , fra Hammerfest i nord til Kristiansand i syd.
De erfaringer man har gjort ved de tidlig ere bakerkurser, blev enn mer bestyrket under dette kursus. T eori og praksis må, hvis de skal understøtte hverandre, fordele s jevnere utover kursets plan slik at ikke for meget teori hoper sig op på enkelte dager; især gje ld er dette begynne l sen av k ur s et, mens ennu alt er fer skt og nytt for elev ene. Ved avho ldel sen av neste bakerkursus er det derfor meningen så Yidt mulig å omlegge undervisningen slik at de praktiske øve lser blir jevnere fordelt over hele kursets undervisningsplan.
Som lærere fungerte som tidligere kontorchef Karlgaard, ing. Leif Larsen og bakermestrene Moinichen og Smith-Sivertsen.
BAKERMESTRE
overvei om det er klokt å sende pengene ut av landet når De skal bygg e bakerovn?
De kan f!- kvalitetsovnen, ovnen med de mange hjelpemidler bygget her i landet, helt norsk fabrikat. Mine norskbyggede dampkjeler anbefales 100 litr. lavtrykkskjele kr. 400.00 pr. stk.
E. BERDIIN OLESEN
M urmest er. Telefon 2279. Aalesund.
Ingen uten kan drive et
nogenlunde
stort bakeri hensiktsmessige ovner og maskiner
Bare en saltstang
I slutning en av forrige århundre foretok kong Chulalongkorn av Siam en lengere Europar eise , som også førte ham til Wien. Som keiser Frantz Josefs gjest bodde han i det fornemste hotell i byen. Den høie gjest fant sær lig behag i livet ute på Prateren, Wiens berømte Tivoli, h an ferdedes her ofte sammen med en herre av sitt følge og tok del i alle forlystelsene. Med sin ledsager bes økte kongen også en aften et ekte Wiener-kaffehu s, og der blev der rakt Siams her s ker en kurv med bakverk, hvorav han tok en saltstang, som presenterte sig særlig utfordrende. (Sa ltstang , «Salzstange », er en ca. 25 cm. lang , tynn stang, som i smaken minner om våre gammeldagse kommenskringler Tidligere var det skikk og bruk i Sydtyskland og Østerri ke , a t det om aftenen blev budt sl ikt bakverk i vertshusene, det stimulerte tørsten.) Denne sa lt stang sma kt e kongen så godt at han yt r et ønsket om også å kunne nyte dette krydrete bakverk hjemme i Bangkok. Som bekjent var dengang en herskers ønske en befalin g, og derfor fant man også i d e følgende d~ger en annonse i de førende wiener- blad er, hvori der sø kt es en dyktig og
AKT!ESELSKAPET
RADHUSGT 1-3, OSLO - TLF. 24698 - 25238
dannet bakersvenn til en meget høi l ønn, men uten noen hentydning ti l hvor plassen Yar. Det innløp i hundrevis av tilbud, og det var meget vanske l ig for kongens privatsekretær å treffe sitt valg, men endelig valgte h an den tyveårige bakersvenn Johann Weinzierl , og få dager efter reiste han med ti l Bangkok.
Det har sikkert vært et heldig valg , og W einzierl har for s tått sitt fag . Der blev innrettet et særski lt bakeri ved hoffet, og to ganger om dagen måtte h an nu fremstille, ikke a l ene de krydrete sa lt stenger, men også andre wiener-spesialiteter. Ikke alene kongen av Siam , men også hans 600 hustruer , fant s tort behag i W einzierls bakverk.
Således opnådde bak ersvennen fra Wien snart h ede r og ære. Han blev en do gså dekorert
«STRØMMEN», Randers er Skandinaviens største, eldste og mest konkurransedyktige ovnsfabrikk.
I 38 år har denne fabrikk bygget vannrørsovner o~ har derfor inngående erfaring på området. Se vare helt igjennem solide ovner, og undersøk priser o g betingelser før De bestemmer Dem . Bygget i Norge i 1935 for: A R. Richvoldsen, Fredrikstad, Harald P Ruud, Oslo, I. 0 Eriksen, Levanger, Lysaker Handelsforening, pr. Oslo, Carl Lind, N.høgda I 1936 til opførelse: Lervik Dampbakeri, Stord, Einar Christiansen, Oslo, Hans F. Andersen, Oslo, Ludv. R. Solberg, Oslo, Carl H . Andresen, Mysen, N. Johansen, Oslo.
Våre spesialbyggede grisleovner for «Ka lor » olje- !yring bør alle interesserte fagfolk se.
Innhent tilbud og forslag. Eneforhandler for Norge: SØREN ISV ALD, osLo
Skippergaten 3 • Telefoner 20128. 14,282
Verden s f o r nem s te f a b rik at
med en meget høi orden - den Hvite Elefantorden. Han inntok ved hoffet en fremragende stilling, og utførte i mange år sin gjerning til kongens fulle tilfredshet.
Da kong Chulalongkorn døde, blev Johan Weinzierl av den nye regent utneYnt til kongelig siamesisk hoffbakermester. På den tid lærte den nu meget velhavende mann en fransk dame å kjenne, som var lærerinne hos en av de fornemste siamesis ke fam ili er. Han giftet sig med h enne og trakk sig tilbake til sitt gods, som ligger i nærheten av Bangkok. Her er han for kort tid siden avgått ved døden.
Altså kund e Johann W einzierl takk e en saltstang for sin g limr ende k arriere. ( Fra Dansk Bager- og Konditor-Tidende.)
Ulovlig bakerstreik i Oslo
I det bladet går i trykken ser det ut til at det trekker op til ulovlig b akerstreik i Oslo. Et «aksjonsutvalg » har sendt ultimatum til en flerhet av byens bak ere, og til det kooperative bakeri, og forlangt vidtgående lønnsforhøielser. Arbeidet vil bli nedlagt lørdag 31. oktober hvis ikke følgende kr av imøtekommes: 20 pct. l ønnst ille gg for alle ar b eidere som tjener mellem 70-75 kr. uken og 10 pct. for dem som tjener over 75 kr. Brødkjørerne krever et større tillegg pr. uke og fremsetter dessuten en rek ke mer detaljerte krav.
Bakersvennenes forening har uttalt at den øieb likkeli g vil varsle at s tr eiken er ulovligog «Arbeiderbladet» er også gått i rette med
Conditorier og Bakerier
aksjonsutvalget. De kommende dager vil vise om det hele glir over eller om byen skal bli brødløs fra 31. oktober. Tariffene utløper som bekjent ikke før 1ste mai.
Brødforbruket i de forskjellige land
Den danskfødte direktør for den l edende gjærfabri kk i Sveits, ingeniør, cand. polyt. Arne Boas, som tidligere var ansatt i Aktieselskabet Dansk Gærings-Industri, har nylig utsendt en på tysk avfattet brosjyre om brødforbruket i de forskjellige lanw.
I første rekke bygger forfatteren på de foreliggende sta ti stiske oplysninger om hveteforbruket, utarbeidet av Det internasjonale arbeidsbyrå i Geneve og Stanford universitetet i Kalifornia. Dernest benytter forfatteren de i de enkelte land gjennemførte offisielle enqueter om brødforbruket i de forskjellige befolkningslag, og endel ig øser forfatteren av oplysninger, som er stilt til rådighet av baker- og møllerorganisasjoner J;Undt om i verden.
Naturligvis er det foreliggende materiale av svært uensartet karakter, og forfatteren understreker da også at tallene ifølge sakens natur ikke kan være nøia kti ge; men allikeve l gir beregningene sikkert et tilnærmelsesvis riktig billede av brødforbruket, og direktør Boaas har gjort et fortjentsfullt arbeide ved sam lin gen av det foreliggende materiale.
Hvorledes ligger da brødforbruket i de for-
OSLO
OSLO
STORGT. 9
skj elli ge land? H øiest i Europ a ligger Bulgaria med et årlig for b ru k på ca. 170 kg. pr. person. Derefter følger Frankr ik e og Polen med ca. 140 kg. og Italia med ca 135 kg. Lavest l igger Finn l and med 32 kg. , Portu ga l med 35 k g og SYerige m ed 39 kg. Danmark l igger noenlunde i midten med e t årlig br ødforbruk p \ ca 9 8 kg. pr. person .
Forbrukets fordeling mellem de forskjellige br ød s orter er om mulig ennu Yan sk eli ge r e å gjøre op enn det sa mlede forbruk. I m ange l an d er forbruk et av r ug- og s ikt ebrø d jo prakti s k talt ukj ent. Dett e gjeld er således f. eks. Frankri k e og Itali a. I andr e land s pill er d et den overveiende rolle, f. ek s i Polen, hvo r forbruket ay ru g br ød utgjør ca. 85 pct. a Y det sa ml ede br ødforbruk I D anmark an sl åes ru gog s iktebrød sfor bruk et til op imot 80 pct. av d et sam l e de forbruk .
Dir ekt øtr Bo as' bok inn eho l der ennYider e en oversi k t over utviklingen av h ve tebr ød sforbruket siden førkrigst id en og ti l nu . I enk elt e l a nd viser dette en ves entli g stigning , f. eks. Norge 75 pct. og Sverige 50 p ct. I a ndre l and er utviklingen gått i motsatt retn in g , f . eks . i Danmark og T yskl a nd , hvor nedgangen opgjøres til 23 pct. og 34 pct.
D et er ikke mulig på grunn av s t a ti stikk en ov er brødforbruket å dra no en konklusjon med h ensy n til de e nkelt e land s soc i a le og økonomiske utviklin g. Som det v il sees av de anførte tall, finne s der mellem land med h øit br ødforbruk befolknin ger med b åde hoi og lav le ve-
FR. EDVARDSEN
Stenersgt. 20
Telefon 26582
Bakeriartikler
Bakerimaskiner
Kolonial engros
BRILLIANT E R, PERLER GULLSMYKKER, SØLVA RB EIDER FRA EGET VERKSTED-UNDERSØK V ÅRE MEGET RIMELIGE PRISER - UTVALG SENDES
s tandard, og det samme er. tilfelle for de l an d , hvor brødforbruket er lavt. På dette område sp ill er da ogsA, man ge forskjellige faktorer inn så so m klimatiske forho ld , prisniY å o. s v. Ikk e desto mindre gir den foreligg ende lill e bok et interessant bidr ag til belysning av befo lk ningens l evey is i d e forsk j ellig e l and ( Fra Dansk Boger - og Konditor - Tidende .)
Gressbrød
Vårt land er de store muligheters l a nd . Vi har a ll e mulige råmaterialer for br ødfr ems ti llin g undlagen nok korn , men vi h ar poteter og Yi h ar skumm et m elk , og så har vi ogs å en hel rekke eksperter s om så utmerket g odt ve t hvordan man s k a l bake b rø d av andre ting enn naturli g mel. Og i di sse dager er en stor opdage lse g jort i Trondh ei m. For d er h ar man nu ende lig opdaget at man ogs å kan l age brød aY gress. Så nu er land ets se lvb erg nin g ord net. Nu b ehøver man ikke drive melkeproduk s jon og kor navl l enger. Nu s kal m a n utelukk ende lage gressme l til bakern e. Ek s pert en e er i ferd med å beregn e hvor man ge k alorier m a n s parer Yed å l a gresset opfor e m en n es ker istedenfor dyr som gje nnem s itt kj øtt og s in m elk bare gir ringe rnluta for d e gjennem gresset ti lførte kalorier B espa relsen s k a l være enorm, ik k e min s t ved at en rekke l an dbruk scentra l er so m melk ecentr'1, l, kj øtt - og fleskecentral vil gå inn i den n yoprette d e Norges Gresscentral, som blir den eneste gjenværende. Bakerne vil gå en gy ll en eller gans k e grønn periode imøte ( h åpe t er jo som b ekj ent g rønt ) Hvorvidt de også s k a l organiseres under Nor sk Gresscentral som en eg en avde lin g under fru Schønberg- E r k ens ledelse er ennu i kke avgjort. Men la oss ikke forebripe b egivenhe ten es ga ng. Vi c it erer hell er hv ad «Trondhjems Adre sseav is » s kriver om begivenheten den. 7 . septe mber 1936 .
Gressbrød av gre ssme l et faktum!
- H er sk a l De se noe r a rt, s ier fru Schønberg - Erken, og h\'is D e t ør, få smak e på noe De ikk e h ar sp ist før.
0\/~ER for norske bakere
Denne ovn er konstruert spesiellt for norske brødsorter, og passer derfor for alle norske bakerier . Steamkjeler ikke nødvendig. Vi leverer patentdampapparater i stedet. De sparer m an ge' tusen kroner v ed å anvende v åre ovner. Sp ø r Statens Teknologiske Institutt i Oslo . Der anvendes vår spesial rørovn. Vi bygger alle typer ovner, og alle våre ovner er enestående økonomiske i drift, solide, uopslitelige, økonomiske.
TEKNOLOGISK INSTITUTT, OSLO ANVENDERWEIDEMANN 's RØROVN
Firmaet
J. H. Weidemann & Sønner
Representant
J. Bjørnstad, Tinghuset . Bergen
BROSJYRER - KATALOGER - TILBUD SENDES
Det skal no' mindre ti l for å gjøre en journalist våken!
- Hrnd nu? På d isken ligger et brunt brød som ikke ser storartet eller fint ut - fru Erken snur på det og - der smiler imot oss de n mest gressgrønne farve. Tenk Dem gressgrønt brød.
- Hvad er dette for noe?
- De t er brød av gress. Hverken mer ell er mindre En liten skive med smør på leverer fru Erken ti l overlægen som står Hd siden av mig - og en til mig. Vi spiser. Det er litt søtt på sma k , men har en fin aroma som hensetter i h vert fa ll mig ti l nys l ått høi, slik fin t , f int gress på haveplener. - Dette er jo et eve ntyr. Et nytt og mer k el ig som må b li k jen t. Og så forte ll er fru Er k en at nu fremsti ll es det gressmel på fø lgende måte: Gressme l tørkes ved 70 grader i el ektr i sk varmet, ren l uft. Ungt gress bl i r slått og tør k er i solen til vanninnho l det er gått ned til 50 pct. (fra 80). Gresset lagres jevnt i en tromme l og tørke uten å røres om eller rystes ved at den varme luften suges gjennem gress l aget. Dette blir malt t i l m el når det k ommer ut av trom l en med ca. 9 pc t. vanni nnho l d. I d ette gressme l et ska l det være eggehvitestoffer og mer vegetabi lske D- vitaminer
enn i almindelig høi . Og i ca. 90 gram skal det Yære nok C- vi taminer for en dag.
- H vad sier D e, fru Erken?
- Ja, hvad s k a l jeg so (fru Erken er så vidt Yi forst å r blitt bek jent med dette melet her i byen) - det er så nytt for mig . Men merkeli g er det både å se på og smake på. Mer kan jeg ikke si foreløbig
Engang i nøds tid er i Norge spiste man brø d av bark - skulde det atter igjen komme vanske l ige tider her i l andet - kanskje vi spiser gressbrød? Kans kj e spiser vi det også i a lm i ndelige tider. Men om det er det ve l for ti dl ig å utta l e sig enda.
Ett er sik k ert, gr essmel og gressbrød er i dag et fa k tum!
Yrkeslære for bakere
På foran ledn in g av Yr kesop l æringsrådet for Håndverk og In d ustri har inge n iør Leif Larsen u tarbeide t en mindre l ærebok i Yr k esl ære for Bakere, vesentlig b eregnet på un d ervisningen ved de te k n iske aftens k ol er. Boken er på vegne av B a k ermestrenes Landsforening
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stor t utb y tte
gjennemgått av bakermester Haakon Han s en, som har uttalt sig meget rosende om den, og er derefter godkjent som lærebok av Kirke- og Undervisningsdepar tem entet.
Ingeniør Larsen har jo tidligere utgitt en håndbok for bakere. Den nye bok er betydelig mindre og gir i et nøtteskall en oversikt over den teoretiske side ved brødfremstillingen. Den innledes med en gre i oversikt over de stoffer i melet som virker «brøddannende » gir derefter en orientering om br ødkornet og dets formaling til mel, forklarer hvilke faktorer spiller en rolle for bedømmelsen av melets bakeevne og gjennemgår teoriene for gjæring. Annen del av boken er viet den praktiske bakning og forfatteren gir her en grei og lett forståelig forMaring på alt som kan inntreffe under en bakning, og i betraktning av at emnet har måttet innskrenkes av hensyn til bokens format er der tatt forbausende meget med. Kapitlene om råstoffer, bakerovner og bakerimaskiner, brødfeil og brødets næringsverdi gir også en rekke verdifu lle råd og vink for den arbeidende baker.
Boken er meget godt illustrert. Det er jo først og fremst en bok for l ærlingene, men man kan vel trygt si at om lærlingene kan tilegne
BAKERMESTRE
sig alt det som s tå r i den bok, så vil de kjenne se l ve bakeprosessen bedre enn de fleste mestre. Boken vil derfor også ha interesse for a ll e som steller med vårt daglige brød, ikke bare lærlingene men også svennene og mestrene. Bokens pris ska l heller ikke virke avskrekk ende. Den kost er i bokhandelen kr. 2,75 innbundet i et hendig sjirtingsbind.
De bakeridrivende i Sogn danner forening.
Baker og hotelleier Gustav Lie, Leikanger , blev formann
Efter optak av baker og hotelleier Gustav Lie, Leikanger, blev samtlige bakeridrivende i Sogn inkalt til møte på Leikanger den 20. ds. for å diskutere forskjellige ting innen bakerfaget med hensyn til dannelse av en forening m. v. Der møtte kring 15 bakeridrivende Hr. Lie åpnet møtet med en appe ll til samtlig e deltagere om å denne en forening for hele Sogn.
Møtet blev ledet av hr. Skaar, representant
Vil De si kr e Dem God eplemarmelade og godt syltetøi k jø p d a fr a :
Als Norsk Frugt~Compagnie av 1898
AiS Maltext raktf ab ri kke n "VA CUUMH S rene maltextrakt
egn er s ig best til bak n i ng av ekte mal t kake Tlf.: 16329 - S T ATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
lnd regi!otrerel.
for foreningens organ «Landhandleren», Bergen. Han redegjorde for Hardanger Bakeris amskipnad m. v. og hvad som var gjort andre s teder innen faget.
Forening for Sogn blev dannet, - og f1kk na:vnet Sogn Bakerisamskipnad. Som formann blev valgt: Baker og hotelleiE:r Gustav Lie, Leikanger. De øvrige i styret blev : Baker Jordanger , Marifjøra, baker Tor Skaalheim, Aurland, baker M. Thorsen, Vik i Sogn.
Varamenn: E. Fardal, Sogndal i Sogn, baker L. Kristoffersen, Solvorn, kjøbmann Jens Offerdal, Balestrand, baker T. Thorsen, Vik i Sogn.
Adresseforandring
Bakerinestrenes Landsforenings , Landssatnntenslutnings, Oslo Bak erotestres Forenings samt sekretariatets kontorer er 26. oktober 1936 tilflyttet : Hieronyinus Heyerdahlsgt. t, (ved det nye Qåd)tus), Oslo.
Oversikt over kornmarkedet i september 1936
På de nordamerikanske børser har markedet i den forløpne måned vært meget fast både for hvete og rug, med et tilbakeslag i slutten av måneden.
I Buenos Aires gikk hvetenoteringene ned, men de effektive priser steg også her såvel for hvete som rug.
Vi gjengir endel noteringer :
Hvete
Winnipeg pr. okt. Chicago • des. Buenos Aires " okt. Rug
Winnipeg pr. okt. Chicago " des.
3/s c. 80¼ c.
Det første offisielle kanadiske overslag for i å r lyder på 233 mill. bushels, hvorav 216
mill. faller på prærieprovinsene. Dette er den minste avling siden 1919. Fjorårets avling var 277 mill. bushels. På basis av ovennevnte tall kan regnes med et eksportoverskudd p å 251 mill. bushels, hvilket er 129 mill. bushel s mindre enn det kvantum man regner var til dispos i sjon for et år siden.
Det siste offisie ll e overslag i Statene lyder på 630 mill. bushels og avviker således ubetyde l ig fra de tidligere overslag. Kvantumet skulde under normale forhold være tilstrekkelig til å dekke behovet, men da man, p å grunn av den feilslagne maishøst, må regne med øket forbruk av hvete til for, antas importbehovet å ville gå op i minst 50 mill bushels. En betydelig import har allerede funnet sted fra Kanada.
Vi gjengir efter det Internationale Land-
VAKSDAL MØLLE BERGEN
egr.ad r.: MØLLEN - Telefon 5010
SOM BRUKES
DET ~EVNE
CHRISTIANSSAMDS H<fLLER
bruksinstituts september publikasjon in s tituttets foreløbige a n sl ag for av l ingene av de 4 kornslag p å den nordlige halvku le, undt att Sovjetrussland , Kina , Iran og T yrki a (a ngitt i mill. tonn):
Hvete
Rug Bygg Hvete
Ser m a n p å de enke lt e l an d i Europa tyder sene re me ldin ger på a t m an m å r eg n e m e d mindre av l inger enn oprinne lig ve ntet. Dette synes sæ rlig å være tilfe ll e i Engl a nd, Fr a nkrike, Polen og de nordiske l a nd.
leverer prompt alle sorter
Pap pasj et ter
H y s s i n g e t c.
Brogalen 3 b - Oslo
For Frankrikes ved k ommende a n s låes hveteavlingen til 6 .6 mill. tonn. T e oreti sk s kuld e dette kvantum, sammen med overskuddet fra ifjor, dekke behovet for d enne ses ong , men d a det a ntas å inkludere a d skilli g mindreverdi g hvete s om kun er skikket til for , sy ne s import uund gåe lig
Italias avling ans l åes fra uoffisielt hold til 5½-6 mill. tonn , h vilk e t b etyr a t l andet med normalt b ehov m å importere ca . 1 mill. tonn . Betydelige forretnin ger h ar a ll er ed e funn et sted, Yesentlig m ed Donaulandene, men ogs å med Kanada.
I Araen t ina synes forholdene å u tvi kl e sig gu n st i g for den nye avlin g, efter den nedbør som er rapportert i den siste tid.
I Aus tral ia har nedbøren tild els vært utils trekkelig, men der sy n es ikke foreløbig å være noen a l vo rli g fare for t ør k es kad er
De sy dlige h ve tebe holdning er pr 1 19 viser en betydelig ti lb a k egang og gje n g is sammen med endel tid li gere å r s:
1936 ca 294 mill. bu shel s
1935 » 360 » » 1934 491 » 1933 » 482 »
Ifølge Bro om hall se tte s Importlandenes behov for inneværend e kor nå r ti l 64 mill. qr s. hvor av 1 16 a ll erede er s kibet i de ca 2 måned er som hittil er gå tt. Til å m ø te behovet settes eksportlandenes overskudd til 74 mill. qr s .• hvorav Argentina og Austra li a til sa mmen regne så ska ff e 33 mill qr s.
