INN HOLD: Bakerfakskoiens 10 års-jubileumFirmajubileum - Lærlingefagskolen i Oslo. - Bakerkurset. - Frysebøtters konstruksjon - Hornsalt. 0 K T O BER
Postadresse : Postbox 2249 , Oslo M j - Ma lt og maltpreparater - Rettelse. - Bakerl aboratoriets nye bakerovn - Nogen nyheterfraTysk- 1935 Utgitt av Bakermestrenes Landsforening land - Overs i ktove r kornmarkedet i september1935 34 _ ÅRGANG ....,..,,....,._...-.J.._~,_v,,..,.-,_...,..._r,r,_-~r•....,..,,....,...,...~nr,~,-v,,..,.r,,_.--.r,r,_..,.,.._,,,_,..,_,.~
Bakerfagskolens 10 års-jubileum
(TIDL.
s T OMT EGATE N 21 B - 0 SLO - TE L E FO NER 16356 - 27 420
Oslo Bakermestres Forening holdt medlemsmøte i Statens Teknologiske Institutts lokaler den 16. oktober. Til møtet var innbudt Statens Kornforretnings direktører og kontorchef Karlgård, direktør Hauge, Håndverkerforbundets formann murmester Arthur Nordlie, deltagerne i det pågående bakerkursus og dame~lubbens medlemmer. Møtet blev å pnet i Instituttets stø rste foredragssal som derved blev tatt ibruk for første gang og som blev fullt besatt - iallt var nemlig 70 personer nærværende. Møtet blev åpnet av formannen - Josef A. Johannessen som ønsket velkommen. Møtets hensikt var - uttalte formannen - å feire fagskolens 10 å rs jubileum og hylde fagskolens skaper, Håkon Hansen. Han ga så ordet til ingeniør Leif Larsen som redegjorde for skolens tilblivelse og gav en kort beretning om sko l ens og bakerlaboratoriets virksomhet i henholdsvis 10 og 7½ år. Hans beretning formet sig som en hy l dest til H å kon Hansen, ikke minst for hans ver d ifulle hjelp også efterat han hadde overlevert et ferdig institutt til Bakermestrenes Landsforening . Laboratoriets fun k sjonærer øns k et å s k jenke Bakermestrenes Landsforening et maleri av Håkon Hansen ti l ophengning i b akerl aboratoriets lokaler. Billedet som er malt av Gudrun Grevskott b l ev så avs l ørt. Bakermester Brun mottok billedet som l andsforeningens repre-
sentant i utvalget for Bakerlaboratoriet. Derefter holdt Håkon Hansen dypt beveget en takketale. Han omtalte bakerfagskolen og dens oprinnelse og utdypet nærmere den beretning ingeni ør Larsen hadde avgitt. Da skolen i 1925 blev satt igang var det uten noen utgift for landsforeningen idet Haakon Hansen privat hadde samlet inn det bel øp som var n ødvendig for skolens igangsettelse. Han hadde da fått verdifull støtte av Bjølsen Valsemølle, De orske Gjær- og Spritfabrikker, Mustad , Agra, Pellerin ; , Tønsbeg og Arild margarinfabrikker og Melgrossistenes Landsforening. Og han presterte virkelig å kunne overlevere fagskolen uten at landsforeningens fagskolefond :blev rørt. Bakerforskolen var hans barn - og han regnet sig også som dens eneste far
Stortingsmann N ordlie bragte en hi l sen fra direktør Gunnar Gregersen ve d Tekno l ogisk Institutt i København og hyldet så Haakon Hansen for hans innsats og arb eide for håndverksstanden i a lminde l ighet og bakerfaget i særdeleshet.
Til slutt overrakte bakermester Josef A. Johannessen ingeniør Larsen et vakkert sø lvfat fra Oslo Bakermestres forening med takk for arbeidet ved fagskolen og bakerl aboratoriet.
Derefter blev de nye lokal er for Baker-
bl. siktemel fremstillet spes i elt for bakere
F. C. BA L L I NG & C 0 .)
Colonialv arer - Mel Bake riartikler en g ro
l a bor a tori et b ese tt , og d emo nstr er t. Man konstaterte at alt var såre vel og a t bakerl a boratoriet har f å tt et ut s tyr so m - efter in ge niør Larsen s uttalels e - setter det i første r ekke blandt nordens cerea ll abora-' torier.
Så blev man benket i Teknologisk Institutts frokostrum hvor der servertes øl og smørbrød , senere ogs å kaffe. Og talene s lapp løs. H aakon Hansen talte for malerinnen, direktør Hillestad for videnskapen, ingeniør Larsen for kontorchef Karlgård som h a r vært lærer ved fagskolen i 10 år, Håkon Hansen for Teknologisk Institutt, direkt ør Hauge for Staten s Kornforretning, kontor ch ef Karlgård for damene og de tilstedeværende elever for bakerkurset bragte hilsen fra hvert sitt sted - fra Troms ø, Kristiansund, Bergen , Mandal , og R øros. Man hygget sig i det hele godt i fagskolens lokaler og br øt først op efter midnatt. Stemnin ge n var hele tiden den aller beste.
Firmajubileum
Wilhelm Hoffs bakeri og konditori 50 år.
Den 24 oktober feiret det landskjente bakerfirma Wilhelm Hoff i Trondheim sitt femti års jubileum.
Firmaet s tifter var landsforeningens kjent e medlem og æresmedlem, bakermester Wilh elm Hoff Han va r selv baker sø nn - hans far L. M. Hoff drev i 34 å r bakeri i Apotekerveien i Trondheim - og efter noen tid å ha vært tilsj øs - gikk han i bakerlære. Han arbeidet derefter 1 års tid i Kjøbenhavnhans mor var nemlig dansk og h an h ad d e
J·C·PIENEtS
forbindelser der ned e. Så utdannet han sig · videre i konditori ved et å rs ophold i Hamburg og tok så fatt i farens verksted . I 1885 kj øpte han Theodor N i elsens gam l e gård og grunn i Strandgaten, nu Olav Trygvasonsgate 8-10, og 24 oktober 1885 - 8 dager efter at han hadde giftet s ig - åpnet han sin nye forretning. Som den forsynlige mann han allerede dengang var sp ikr et han , dagen .før åpninge n en 12 sk illin g fast i pengeskuffen for at den a ldri skulde være helt tom, og
Wilh. Hoff, jr. Nuværende eier.
Thorleif Hoff. Medeier til 1933.
Wilh. Hoff , sen. Firmaets grunnlegger.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etabl e rt 1901 - Te l e fon er : 2 1249 :; 202 43 :; 25 60 4
Anb e f a l er s i n s p es i a lf or r e tn i n g for BAKERIER OG
KONDITORIER
K o lon ia l En gr os :; Te kn . k e m . Fabrik Syltetøifabrikk :; :; :; :; K r yd d eri m øll e
Bake riinventa r og ve rkfø i A ll e s lags b ake rimaski n er
det har den da heller ikke vært i de n tid firmaet har drevet. Bakermester Wilhel m
Hoff er en av stifterne av Bakermest r enes
Landsforening og fu lgte foreningen som medlem av styret i ca. 20 år. I 1925 val gt es han til foreningens æresme dl em. Han d øde i 1928.
Den forre t ning Wi l hel m Hoff overlot sine sønner Wilhel m og Thorleif var efterhånden oparbeidet til en av Trondheims største og beste - med ry for sine anerkjente varer også langt utenfor Trondheims grenser. Enkelte varer, f. eks. Hoffs anerkjente fyrstekake, er skattet over det hele la"!ld og eksporteres i stor utstrekning til utlandet. Forretningen råder også over moderne lokaler, maskiner og ovner og alt gjøres for at publikum skal stilles tilfreds. Wilhelm og Thorleif Hoff har i så måte ført forretningen videre i samme spor som deres far drev den.
Både Wilhelm og Thor l eif Hoff er interesserte medlemmer av Bakermestrenes Landsforening som også har l agt beslag på deres arbeidskraft for organisasjonen - Wilhelm i Landsforeningens hovedstyre - Thorlei f som reviso r og medlem av flere av Landsforeningens k omiteer. Siden 1933 er Wi lhelm Hoff ene innehaver av firmaet.
Det er allti d et godt bevis på utmerket for-
hold mellem forretningens l ede lse og dens funksjonærer at funksjonærene blir der i en årrekke. Wilhe lm Hoff har to funksjonærer som har vært i firmaet i 50 år og jubil erer sammen med dette. De er da også tildelt Foreningen for Norges Vels me d alje for l ang og tro tjeneste.
Lærlingefagskolen i Oslo
Som nevnt i vårt forrige nummer er lærlingefagskolen for bakere i Oslo en realitet. Allerede 3. oktober kunde skolen åpnes. Over 30 lærlinger søkte optagelse, men av hensyn til den praktiske undervisning i 2nnet skoleår kunde man bare ta op ca 25. Lærlinger med læretid fra 1935 måtte derfor vente til neste år. Ved undervisningens begynnelse 3. oktober hilstes elevene velkommen av Teknisk Aftenskoles direktør, herr Grundt, som uttalte sin glede over at også bakerne nu hadde fått klasser på Teknisk Aftenskole. Oslo Tekniske Aftenskoler er for øvrig nu blitt en meget stor institusjon med ia l t 1200 elever fordelt på 60 kl asser . Bakermester Haakon Hansen . hi lste derefter elevene i en ans lående tale. Han bad dem være flittige og spesielt ikke everse den almendannen de undervisning i
Kun det beste er godt nok
første skoleår. Han hadde selv erfaring for at grunnlaget var av størst betydning for faget. Bakermester Josef A. Johannessen hyldet derefter Haakon Hansen. Lærlingeskolen var dannet på hans initiativ og ved hans arbeide. Haakon Hansen rettet derefter en takk til direktør Grundt for hans arbeide med denne sak således at skolen var et faktum allerede iår.
Undervisningen foregår de fem første dager i uken i tiden 6.05-7.45. Der undervises to aftener i norsk og en aften i hvert av fagene regning, f ysik k og kjemi. Undervisningen i norsk holdes i Teknisk Aftenskoles lokaler på Vaterlands s1rnle ved l ektor J akobsen, mens undervisningen i de andre fag foregår i Teknologisk Institutts nye lok a le ved ingeniør Larsen.
Elevene har hittil vist meget stor interesse og fremmøtet er meget bra Vi håper at skolen må innløse de forventninger som er satt til den til gavn for bakerfaget og som eksempel for andre byer.
Vi kan i denne forbindelse nevne at lærlingefagskolen i Kjøbenhavn nu har over 250 elever og de svenner som i sin lær etid har gjennemgått lærlingefagskolen er meget efterspurte . Et godt bevis på at lærlingefagskolen skaffer elevene kunnskap som setter dem i første rekke i konkurransen.
Bakerkurset
Det første bakerkursus i de nye lokalerog det første i fagskolens annet decennium holdtes i tiden 7.-19. oktober. Også denne gang var kuset overtegnet - 14 blev optatt.
· Deltagernes hjemstavn l å såvidt langt fra hverandre som Tromsø i nord og Manda l i syd, Bergen i Vest og Røros i øst. Hele landet var for øvrig representert. 12 av de 14 elever var bakermestre eller bakermestersønner som med tiden skal overta fedrenes bakerier.
Undervisningsplanen var lagt som tidligere tiltrots for at man· var klar over at der vilde bli avv ik else idet den praktiske undervisning i det nye forsøksbakeri vilde komme til å ta en bredere pl ass, og l egge mere beslag på undervisningstiden enn ved de før avholdte kurser. Elevene blev altså til en viss grad prøvekluter for kommende kurser. Det viste sig også at man måtte innskrenke den teoretiske undervisning til fordel for den praktiske Stemningen blandt elevene var imidlertid meget god , og de gav selv uttrykk for å være fornøiet.
Kursets lærere var de samme som i de s enere år - ingeniør Larsen i melkjemi o:; baketeknikk, bakermester Smith-Sivertsein i praktisk bakning , kontorchef Karlgård i korn og mel , og bakermester Møinichen i kalkulasjon. Det blev uttalt ønske om å få avlegge prøve i kalkulasjon for opnåelse av håndverksbrev. Dessverre lot det sig ikke gjøre
H O BA R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
OSLO
denne gang, men man vil ta spørsmålet op med prøvenevnden for Oslo, således at prøve kanskje kan la sig arrangere ved fremtidige kurser. Prøve i bokholderi må i tilfelle aYlegges for sig, idet man i de korte 14 dager bakerkurset varer ikke kan få plass for undervisning også i bokholderi. Det kreves dessuten så meget i dette fag for opnåelse av håndverksbrev at man for undervisningen i dette fag bør søke handelsskolene.
Ved den praktiske undervisning under bakerkursene kreves nu adskillig råvarer av forskjellig slag. Vi skylder å meddele at Yed bakerkurset denne gang mr mel stillet til disposisjon ved Moss Aktiemøller, maltekstrakt ved Parelius og bakefett B.C.L. fra British Creameries Ltd Yed Anth. Johansen & Co.
Dessuten stillet Oslo kjemiske Industri til disposisjon en serie av sine nye fruktekstrakte.r.
For den interesse disse firmaer på denne måte har vist bakerundervisningen vil Yi også her få uttale vår heste takk.
Frysebøtters konstruksjon
F ra Socia ld epartementet har vi mottatt følgende skrivelse:
Hr. redaktøren av «Norsk Bakertidende », Middelthunsgt. 17, Oslo.
Hr. Harald Nøstmyr, Tromsø har henledet
departementets opmerksomhet på at der ved bruk av de frysebøtter som i a lmind elighet anvendes i bakerier, konditori er, kafeer m. v.,, ved slitasje i lokket og den mekanisme som dreier lokket rundt, danner sig metallstøv som faller nedi og blander sig med isen i frysebeholderen, hvilket kan gjøre isen sundhetsskadelig. Hr. røstmyr gjør opmerksom på at en forbedring av disse almindelig anYendte frysebyøtter kan skje ved at der under lokket påsettes en skive som samler op det nernte metal lstøv.
Efter § 12 i de ved kgl. res. av 3. mai Hl35 fastsatte almindelige forskrifter om tilvirkning og omsetning av næringsmidler m. Y. ( jfr. lov om tilsyn med næringsmidler m. v. av 19. mai 1933) ska l kar, redskaper og maskiner som kan komme i berøring med næringsmidler bestemt til å omsettes, være av sådan beskaffenhet at de ikke skader næringsmidlene.
Man skal henstille at ovenstående blir gjort kjent i det ærede blad med opfordring om at bakerier, konditorier, kafeer m v. såvidt mulig innfører den nevnte forbedring.
Gjennemslag av denne skrivelse er sendt Oslo helseråd.
Oslo den 23. september 1935.
K. Bergsvik.
T h. G. Thoresen.
LANDSKJENTE MERKER
9løror,n
tn forbausende ovnstype
er den på 80 plater som kan fyres med bare 70 kilo kull pr. døgn.
!Rørovn har prestert dette. Har Deråd tilåundværeenslikovn?
La mig gi Dem tilbud o g forslag. Ovnen kan leveres i 2-3 og 4 etasjer efter ønske og kan forsynes med uffrekksherd
i 1 eller 2 etasjer.
Skriv til generalagenten for Norge:
3fjalmar Jl. Jlmundsen Oslo
Hornsalt
Hvad er igrunnen hornsalt? Det er en kjemisk forbindelse mellem to gasarterden ene er kulsyre, den samme gass som gjæren produserer i våre gjærte deiger som hever bakverket eller driver det - og den annen er ammoniakk som vi blandt annet finner i salmiakkspiritus. Nu har man i kjemien flere slike salter som inneholder kulsyre og ammoniakk, kjemikerne kaller dem ammoniumkarbonat , ammoniumbikarbonat eller karbaminsurt ammonium, og vanlig hornsalt inneholder disse forbindelsene i blanding. K valiteten av hornsalte.t vil da avhenge av blandingens art - og som bekjent er d er adskillige kvaliteter av hornsalt.
Når hornsaltet ophete s og temperaturen kommer op i 60° vil saltet spa ltes i de to før nevnte gasarter Det er dette som g j ør at hornsalt er anven delig bl hevnin g av bakverk. Man har vært i tvil om hvorvidt det bare er kulsyren som virker driv en de i en deig ell er om også ammoniakken - den bes tanddel som lukter så sterkt - har betyd-
ning for driften. Nøiaktige undersøkelser har vist at ammoniakken ikke virker drivende , tvert imot; hvis der er meget av den virker den soga r hemmende på driften. Det er en a lmind elig opfatning blandt bakere at jo sterkere hornsalt lukter desto bedre driver det. Dette er helt galt. Forholdet kan være det s tikk motsatte. Det beste hornsalt vil være det som lukter minst ved alminde lig temperatur , men som også fordamper lett når det ophetes f. eks. i et blikklokk i en bakerovn , eller over gassbluss. Ammoniakken må nærmest betegnes som et bindemiddel for den drivende k!ulsyre.
Ammoniakken er sterkt flyktig. Den vil derfor fort forta sig i et bakverk, og det er også grunnen til at man kan anvende hornsa lt som hevnin gsm iddel, for folk i almindelighet reagerer mot denne lukten. Når bakverket er avkj ølet vil en del av ammoniakken også bind es av det vann som eventuelt er igjen i bakv er k et, d erfor er ammoniakken mindre fremtr eden de i koldt enn i varmt bakverk. I t ørre kaker vir ker det best, for her blir te!l'lperaturen så h øi at ammoniakken nesten fullstendig drive s bort - for
Norsk Hydro's HJORTET4KKS4~T
(HORNSALT)
Det lukter mindre, men driver bedre
Prøvet og anbefalt av norske bakere
og
BAKERLABORATORIET
I fat på 50 kg. og bekvemme lette bokser på 10, 5 og 2 112 kg.
Eneforhandler:
KEDDELL OG BOMMEN
tørre kak er har man i det hele tatt ikk e b e- , dre «drift » enn hornsalt.
Horn salt ble v i gam le dager fr emstillet ve d destillasjon av dyrerester, ofte av hjorteta kker eller annet horn. Det salt som man da fikk var sterkt forurenset og førte det klingende navn Sai co rnu cervi volatile eller hjortetaksalt
I våre dag er fremstilles hornsalt rener e og bedre i kj emi sk e fabrikker og horn ell er dyrerester d a nn er ikke len ger råproduktene , men luft , van n og forskjellige mineraler. Eng land og Tyskland har vært de land hvorfra vi har fått vårt hornsalt i den senere tid. I disse dager synes det imilertid å bli en forandring i dette også , idet Norsk Hydro har tatt op hornsaltfr emst illingen. Produktet står fullt på h øide for ikke å si over det utenlandske . Sammenlignende pr øve r er utf ørt også på Bakerlaboratoriet som har erk lært sig meget tilfreds med produktet. Her har man et produkt som lukter mindre og driver bedre.
TOU MØLLE
ST AVANGE R
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Hornsalt har i a lmindelighet vært so lgt i fat på 50 k g. Det Norske produkt selges også i vakre blikkbokser med tettlukkende lokk MEL- og AVFALDSVARER
Anbefaler sine anerkjente
PISKE- OG RØREMASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter 2 kjelestørrelser til hver maskin
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, m i n i m a 1 t strømforbruk.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid .
Når De har sett MAREN , forstår De hvorfor den ikke slites.
Eneforha ndler for Norge :
HJALMAR A, AM UNO8EN
AKERSGATEN 1 - OSLO
TELEFONER: 21249 - 25604-20243
Fullkommen i alle deler Anskaffelsen lett overkommelig
MAREN NR, 3, 90 /42 LITER
ENE FOR HAN OLER
SØREN ISVALD-OSLO
TLF. 14282
på 2,5-5 og 10 kg. Dette vil sansy nli gvis også falle i bakernes smak. For ønig er der all grunn til å ønske norsk industri tillykke med dette tiltak - og bakerne med. At det norske produkt efterhånden vil erobre markedet - derom er Yi ikke i hil.
Malt og maltpreparater
Når en plante vokser tar den en vesentlig del av sitt byggmateriell for s in ve kst fra luften. Selve omsetningen - opbygningen om man vil - foregår ved so len s hjelp i forbindelse med visse egens k aper som plantens grønne farve er i be s iddel se av.
Når man legger et korn i jorden er det avskåret fra de opbyggende bestanddeler i luften. Det grønne farvestoff har det h eller ikke noe av og solen komm er ikke til. Og a llikev el gror kornet. Byggmaterialet for spire og rot får planten da fra korn et sel v . Kornet er ikk e fra først av bes t emt til føde - det
Sl<IPPEJ:?GT. 3
er op l agsnæring for den ny e plante. Denne oplagsnæring - som vi i dagligtale kaller stive l e og egge hvite st off e r - er by gget op a Y gans k e enkle bestanddeler, som oprinnelig er l ott opløselig i vann. Og når kornet sp irer dannes der store mengder av opløsende s toffer - et av dem k a ller vi bl a ndt annet di astase - og disse sto ffer omdanner ell er opløser den uopløse lige stiYelse og egge hvite til l ett opløselige bygstener som i vannopløst form kan transporteres til «byggstedene » i spire og rot. De spa ltnin gsp rodukt er som dannes aY stive l se kall er vi maltsukker og druesukker - det er søte stoffer, derfor smak er gro dd korn søtt Dru esukk er er den eneste su kk erart i korn et som k an forgjæres av pressgjær. Da maltsukker og så l e tt spa ltes til druesukker ved hjelp av d e s p a lt end e organer det grodde korn inneholder har malts ukk er også betydning for gjæringen i en deig. B å d e maltsukker og druesukker k a rameliseres ve d ophetning og gir, som be s tanddel i melet , brødet en gy llen skorpe. Eggehvitestoffene i kornet, som altså også spa lte s når k orn et spirer - danner også bygg ste n er av betydning for d en nye plante I deigen
Nu er ·bakernes vanskeligste tid kommet. J4SON
er den beste hjelp mot frafaldent brød.
jason fordyrer ikke, men gir bedre kvalitet.
betinger disse eggehvitestoffer - i us p altet tilstand - deigens elastisitet.
De spaltende krefter finner vi også omenn i liten grad - i uspiret korn. De går over i melet, og når melet tilsettes vann, og den derve d dannede deig får l igge en tid spaltes der av stivelsen druesukker som holder gjæringen ved like. Og når en riktig strev deig l igger og l angsomt l øsner, sl ik at dens el astisitet ef te rh ånden tillater de drivende krefter i gjæren å heve den til et norma lt volum - får den ikke ligge å løse sig vi l den som bekjent «knipe » - så skyldes det eggehvitestoffenes opløsende krefter som altså er gått over i melet.
Som regel har vi i mid l ertid litt for l ite av disse opløsende krefter i almindelig melgjæren gir d a r askt efter og bakverk et får ik k e det vo l u m d et vi l de ha om egge h vit estoffene blev «løsnet» l itt mere. Da ma lt - altså spirende korn - inneho l der disse mang l ende krefter i utpreget grad kan vi altså ved tilsetning av ma lt preparater bøte på de manglende egenska p er ved brødmelet og ve d en korrekt tilse tnin g a llt id få kvalitetsbrø d. Derfor har malt og maltpreparater med maltets opløsende krefter i behold så stor bety d ning for bakeevnen av me l.
Malt fremst ill es altså ved å la korn - vesentlig bygg - spire. Når spiringen har foregått en viss tid vet man erfaringsmessig at nu inneholder kornet opløste stoffer og opløsende krefter i tilstrekkelig grad. Ved å tørke kornet forsiktig avbryter man sp i ringen og maler man dette korn får man maltmel som alts i kan benyttes som tilsetning til vanlig bakemel.
I de senere år har man funnet det mere praktisk å ekstrahere den knuste malt med vann og efterpå inndampe ekstraktet. Man
får da alle m alt ens verdifu ll e bestan dd el er i form av et sirups l ignende produkt som vi kaller maltekstrakt. Da de opløsende krefter ikke tåler høie temperaturer - over 70°må inndampningen foregå ved meget lav temperatur i l uftfortynnet rum.
Det er av meget stor betydning at man har kjennskap til h vor meget av de op l øsende kref t er som finnes i malt. Det er nem l ig i kk e l ikegyldig for den som skal benytte maltpreparatet om han den ene gang får et maltpreparat som har en opløsende evne 2 til 3 ganger så stor som den malt han får en annen gang. Man har et mål for denne opløsende kraft som kalles diastatisk kraft. Denne kan svinge fra 0-ca. 1000. I almindelig mel er den ca. 25. I maltmel ligger den omkring 100-200, i malte k strakt fra omkring 150 op til 8-900. Ma lt ek strakt som brukes ti l maltkake har ingen opl øsende kraft da temperaturen ved fremst ill ingen er hevet til over 70° Den er bare et smaksstoff uten baketekniske virkninger.
Ved kjøp av malt til bakeribruk skal den ha konstant diastatisk kraft. I motsatt fall kan man risikere overraskelser ved anvendelse aY malt. Med et konstant innhold av op l øsende krefter er malt ikke alene det mest idee ll e bakehje lpem i ddel, men det er også det mest naturlige da det kun inneholder stoffer som finnes i me l et på forhånd.
Rettelse
1 Oslo Elektrisitetsverks nye tarif, offentliggjort i forrige nummer, har der dessverre innsneket sig en feil. Der står at grunnavgiften er kr. 0 25 pr kw.år - skal være 25 kr. pr. kw.år.
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK G JÆR SÅ
STØ T TER DE NORSK INDUS T RI
OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
Bakerlaboratoriets nye bakerovn
· At bakeriet ved Baker laboratoriet er blitt $å bra som det er skyldes for en stor del interesse og velvilje fr a Bakerlaboratoriets venner. Mest taknemmelig er vi selvfølgelig for bakerovnen - den er bakeriets største prycf og den har bidratt til å heve bakerundervisningen ved Tekno logi sk Institutts
Stabilt mel
og kraftig mel
det er tidens løsen - det er vårt løsen .
Bruk derfor mel fra
kurser i et høiere plan fordi vi nu virkelig kan drive den praktiske undervisning på en slik måte som vi virkelig har øn sket det, i et bakeri som tillater oss å arbeide med litt større deiger, men i overensstemmende med a rbeidet i bakeriet for øvrig. Vi er I. H. Weidemann & Sønner dypt takkn emmelig for den interesse firmaet har vist bakerundervisningen i vårt land og vi håper at firmaet m å f å den glede av sin store ga ve som det fortjener.
Vi vil gjerne også få lov til å nevne firmaet H. M. H ansen som stillet til disposisjon sten til ovnen - ovnen er såvidt mulig b ygget av norsk sten fra Borgestad og vi har ' anledning til å konstater e at den står fullt på h øide med importert sten.
Oljefyringsanlegget er som bekjent levert som gave av Duborgh og Schreider. Det er et helt nytt system for oljefyring som her for første gang i Norge prøves på rørovner.
Vi er efter de forsøk som allerede nu er gjort kommet til at dette system er det ideelle for oljefyrte bakerovner, og vi skal i et senere numm er ofre systemet en videre omtale.
Vi vil også gjerne få nevne d e menn som her hjemme har nedlagt et stort arbeide for å skaffe oss bakerovnen - F. K. Finborud og Hjalmar A. Amundsen . Begge disse herrer har krav på vår store takknemmelighet. For 14 dager siden overrakte Hjalmar A. Amundsen ved sin sønn Einar Amundsen gavebrevet fra Weidemann til Teknologisk Institutts direktør i nærvær av bakermester H A. Brun som representant for bakerlaboratoriets styre Gav ebrevet som er kunstnerisk utstyrt har følgende ordlyd:
Statens Teknologiske Institutt, Oslo.
I Erkjendelse af Institidets store Betydning for det Norske Bageri og dets Udvikling samt
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet , Statens Teknolog . Institutt.
Adr. STENERSGT . 10 - Tlf. 16293, 1528 1, 14474
i Taknemlighed overfor den Norske Bagerstand gennem mange Aars Samarbejde, har vi herved den Glæde at skænke og overdrage den af vart Firma i I nstitutet opførte « W eidemanns Rørovn med Dampapparater » til Brug.
Vi ønske Fremgang og Lykke for lnstitutet og dets Gerning og udtale Haabet om at denne maa blive til gavn og Glæde for alle Norske Bagere og Konditorer og komm,ende Slægter. Københa vn d. 1. September 1935.
J. H. Weidemann & Sønner.
Nogen nyheter fra Tyskland
L.
Hamburg, viser et bruttooverskudd på 1,11 millioner R. M. Efter fradrag av renter, sociale avgifter, skatter, avskrivninger, o. s. v. utgj ør nettoutbyttet 76 158 R. M.
Som fødselsdagsgave til føreren, Adolf Hitler overrakte også iår bakermester Vulprecht , Mariendorf ved Berlin , en veldig lagkake, 20 cm. høi, 1 meter i diameter , ·ca 75 kg. tung, med en hare på toppen som alene veiet 12½ kg.
Og så iår fyller fl ere tyske bakerier meget høie runde tall. 500 år har bakeriet Jager i Bad Reichentrall bestått. 400 år fylte Griisers bakeri i Leipzig. 200 år bakeriet Weber i Verden an den Allen Familien Anthor i Meiningen feiret 300 års jubileum i f~get lnnehaveren er oldermann for Meiningens bakerlaug.
I Frankfurt er der i disse d ager dannet en forening av jødiske bakere og konditorer, den eneste i Tyskland.
I Kiel forekom nylig alvorlige forgiftninger efter nydelse av såkalte «Sudankaker » fra et konditori og to av de syke d øde Båd e hos disse og i kakene blev der konstatert ved analyse kiselfluornatron, et hvitt pulver som a nvendes i enkelte midler mot utøi, og som lett kan forveksles med melis eller pudder. Konditoriet blev straks lukket av politiet. Fra iste januar er inntekter av eien dommers bortforpaktning og utleie fritatt for omsetningsskatt, såle de s også bakerier.
Den store brødfabrikk Elbe A- G i Altona,
Oversikt over kornmarkedet i september 1935
September blev en av de livligste måneder som man gjennem lengere tid har hatt på kornmarkedet. Allerede i begynnelsen av måneden gjorde en fast stemning sig gjeldende og prisene steg, som det fremgår av nedenstående noteringer , ganske betraktelig i de første 3 uker, sær lig for Argentinas vedkommende. I slutten av måneden falt prisene litt på de fleste børser.
Vi gjengir ende l noteringer fra de større børser:
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
Winnipeg pr. okt. 82 c. 95½ c 90 7/ 6 c Chicago . sept 87 5/s c. 99 3/s c 101¾ c. Buenos Aires » okt. ( 219) P.P. 7.19 P.P. 9.26 P.P. 8.95
Rug
Winnipeg pr okt. 36 1/s c. 44 7/s c. 41¼ c. Chicago » sept. 40 c. 4 9 c. 481/2 C.
Utsiktene for de nye avlinger på det nordamerikanske kontinent vil i store trekk være kjent fra vår forrige markedsoversikt . De offisielle beregninger som er publisert i september, faller stort sett sammen med tallene fra foregående måned Såvel for Kanadas som for De Forente staters vedkommende er det blitt y tterli gere bekreftet at hvetekvalitetene blir dårligere, enn vanlig. Staten m å som forholdene li gger an i inneværende sesong importere endel bedre kvaliteter utenlandsk hvet e, og endel kj øp er a ll ered e efter hvad der meddeles pla se rt i Kan a da. - For Eiiropas vedkommende foreli gger der nu beregninger for de nye kornavlinger , utarbeidet av Det Internasjonale Landbruk sinst itutt i Rom. Disse anslag, som forøvrig må betraktes som foreløbige, s tiller sig slik:
H vete:
41.9 mill. tonn (i 1934 4l.8 mill. tonn), (i årene 1930/34 gjnnemsnitlig 41.2 mill. tonn).
Rug:
22.3 mill. tonn ( i 1934 22 .7 mill. tonn ), ( i åre n e 1930/34 gjennems nitlig 23.0 mill tonn ).
Bygg:
14.7 mill . tonn (i 1934 15 .4 mill. tonn ), (i åre n e 1930/ 34 gjennemsni tli g 16 .1 mill. tonn).
Ha vre:
24.3 mill. tonn (i 1934 24.4 mill. tonn), (i årene 1930/34 gjennemsnitlig 25.7 mill. tonn )
Som man ser faller h østresu ltatene i år stort sett sammen med fjor åre ts. - I ovenst åe nde beregninger er Ru ss land ikke medtatt.
Institutet har samtidig publisert følgende beregninger vedrøren d e de saml ede korn av linger på hele den nordlige halvkule ( eksklusiv Russland ) :
egner sig best til bakning av ekte maltka.ke Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf : 16329
Hvete :
Ca. 83 mill. tonn (samme nlignet med ca 81 mill. tonn ifjor og 88 mil l. tonn gjennemsnitlig de sis te 5 år).
Rug:
Ca. 24 m1Jl. tonn (sammenlignet med ca. 23 mill. tonn ifjor og 24,3 m ill. tonn gjennemsnitlig de siste 5 å r ).
Bygg:
Ca. 29 mill. tonn (sa mmenlignet med ca. 2 7 mill. tonn ifjor og 29.2 mill. tonn gjennems ni tlig de siste 5 år).
Havre:
Ca. 49 mill. tonn (samme nlignet med ca. 38 mill. tonn ifjor og 46 mill. tonn g jennem snitlig de siste 5 år)
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
• et godt mel
• et jevnt mel
• et fettbakt mel
melet nettop for Dem
Som man ser faller avlingene ifølge ovenstående bereg ninger noe bedre ut enn fjorårets.
- For Russlands vedkommende har man ennu ikke noen pålitelig oversikt, men man mener at avlingene er falt bra ut, hvad også eksportvirksomheten i 'de senere måneder tyder på.
Som nevnt i våre tidligere oversikter har avlingene på den sydlige halvkule som følge av tørken fått en d å rlig start, særlig for Argentinas vedkommende. Imidlertid har der falt endel regn i de senere uker , hvorved utsiktene ska l ha bedret sig noe . Hvorledes høstresultatene vil still e sig i disse to produksjonsland er det for tidlig å ha noen sikker formening om. Selv med gunstige værforhold fremover vil resultatene, ihvertfall for Argentinas vedkommende, lig ge betraktelig under fjorårets. Efter hvad der meldes fra Argentina er der ikke nevneverdig usolgt av den gamle h veteavlin g, og dette forhold i forbindelse med de dårlige utsikter for den nye avling har ført til at d en store prisdifferanse som man gje nnem lengere tid har hatt mellem kanadisk hvete og platahvete efterhvert er utjevnet.
Til de stadig stigende kornpriser i de senere uker har der vært en livlig omsetning på de forskjellige markeder De spente internasjonale forhold har utvilsomt hatt innflytelse på stemningen på kornmarkedet, på samme måte som tilfelle har vært med de øv rige varemarkeder. Man ska l imidlertid være opmerksom på at slik som markedsforholdene i de senere måneder har utviklet sig er der et godt grunnlag til stede for det prisnivå som vi har nådd i månedens løp, og en avsl appning av den internasjonale spending må ikke n ødvendigvis bringe noe almindelig fall i kornpri se ne. Til nærmere op l ysning av markedsforholdene i de senere måneder har utviklet s ig er der et godt grunnlag tilstede for d et prisnivå som
N.oiwlt 16,~
3Jl. R,t,~iltt,
~ldiese)s~bet ·d~\f;.. Jf ~sfianssant1 •lo eri
CHRISTIANSSAND .S.
vi har nådd i månedens løp, og en avs l apning av den internasjonale spe nnin g må ikke nødvendigvis bringe noe almindelig fall i kornprisene. Til nærmere belysning av markedsforholdene vil vi i tilknytning til vår redegjørelse i forrige markedsoversikt, hvori vi påviste den gradvise utjevning av misforholdet mellem eksportoverskudd og importbehov for hvetens vedkommende, nevne at fagbladet «Corn Trade News », hvorfra våre beregninger blev gjengitt, i disse dager har revidert sitt overslag for det løpende korn år som f ølger: Beregn. eksp overskudd 1935/36: 77,5 mill qrs. (tidl. overs! 83 mill . qrs .) importbehov 67,5 ,, ,, (uforandret)
Differanse: 10,0 mill. qrs. hvilket er den minste margin gjennem en lengere årrekke. Den foretatte reduksjon gjelder eksporten fra Kanada, som nu anslåes betraktelig l av ere enn tidligere som følge av at en betydelig del av avlingen ( det anslåes offisielt ca. 60 mill. bush.) er uskikket som brødkorn. Ogs å de i september måned publiserte beregninger over «World's Visible Supplies » utvisende pr 1. september d.a. 360 mill. bu sh. hvete mot 491 mill. ifjor og 482 mill. det foregående år, viser at der har funnet sted en fullstendig endring i den statistis k e stilling p å hvetemarkedet.
En omstendighet som også har medvirket· til opgangen på kornmarkedet er a t ek sporten fra de for skjellige europeiske eksportland i den senere tid nærmest er kommet til ophør. Værforholdene på d en syd l ige halvkule og den videre utvikling i den internasjonale politikk er utvilsomt d e momenter som i første rekke vil være bestemmende for kornp risene i de nærmeste m å neder. Oslo, 9 oktober 1935 Statens kornforretning.
