Organ for «Bakermestrenes Landsforening» NR10 OKTOBER
Red ak t ør og forretningsfører: I n g. Leif Larsen. Teknologisk Institutt , Oslo - - Telefon 63 658. P o stad re s se: Post bo x 2 2 4 9, 0 sl o M j. Utgitt av Bakermestrenes Landsforbund. - - -
og « Bakermestrenes Landssammenslutning» 1 9 3 4 33 ÅRGANG
I N N H O L D : Referat. - Fint brød og grovt brød. - Brødpropaganda. - Vå rt brød - Bokan• meldelse. - Tekno logi sk Institutt, Kjøbenhavn .Bakerkursus ved Statens Tekno l ogiske Institutt.Oversikt over kornmarkedet i sept emb er 1934. -
Referat
fra Den internasjonale Bakermeste,jorenings representantskapsmøte i Paris 17. mai 1934
Beretning angående arbeids- og salgstidens begynnelsei de forskjellige land
Presid ent Grusser t a lte fø rst om bakerhånd, verke t s opbygning i det nye tyske rike, og derefter om arbeidstidsproblemet i bakerhåndverket. For omkring 10 år siden blev der i Genf på den internasjonale arbeidskonferanse talt om avskaffelsen av nattarbeide i barkerhåndverket. Allerede da viste der sig å væ re helt forskjellige opfatninger, alt efter de forskjellige lands krav. Mange mes t erforeninger stille t sig på det st andpunkt at det ikke var mulig å avskaffe nattarbeidet. I Tyskland begyndte man dengang for det meste arbeidet kl. 6 Denne tid som i begynnelsen blev strengt overholdt, blev senere satt frem til kl. 5. For ¼ år siden blev så tiden satt frem til kl. 4. Med denne tid kan vel konsumenternes ønske om et godt brød helt ut tilfredsstilles fra bakernes side. Foreløbig gjelder tiden kl. 4 bare for et halvt år og det vil da i denne tid vise sig om det skal bli en regel. Arbeidstid en er fastsatt til 8 timer. Arbeidstiden kan bli avbrutt, men må aldri overskride 8 ti• mer. Avbrytelsen må ikke vare utover 4 timer. En arbeider kan altså begynne kl. 4 og slutte kl. 8, for så å b egynne igjen kl. 12 og arbeide videre
i 4 timer. Denne ordning blev truffet vesentlig av hensyn til de mange små bedrifter innen bakerfaget. Tyskland h ar omtrent 100 000 bakerier. Arbeidernes lønn er forskjellig alt efter landsdele og -egne. Den gjennemsnittlige arbeidslønn er fra 6-8 mark pr. dag. Selvfølgelig ligger lønnen of te både over og under dette tall. Den nye stat går ut fra det standpunkt a t man idag ikke så meget behøver å heve den egentlige materielle lønn som man er forpliktet til å sørge for at om mulig alle arbeidere er beskjeftiget. Salget begynner kl. 6 og arbeidet i utsalget kl. S¾ . Tallet på brødfabrikkene og deres produksjon er det vanskelig å fastslå for Tyskland, da mange forretninger på inntil 100 arbeidere hører til Germaniaforbundet. De egentlige brødfabrikkers produksjon utgjør omtrent 10 pct. av det hele brødforbruk i Tyskland. Her er stor forskjell på de forskjellige steder. I Berlin lager brødfabrikkene omtrent 20 pct. av konsumet. Ved siden av disse egentlige fabrikker har man i Tyskland konsumbrødfabrikkene og andelsbrødfabrikker Den nye stat søker mest mulig å bringe de brødfabrikker
(TIDL. F C. BALLING & CO )
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
som er opbygget på kooperasjonsbasis tilbake på private hender. - Berlin har 3700 bakerier på 4,2 millioner innbyggere. Hamburg har derimot med sine 1,2 millioner bare 300 bedrifter , men h a r da o gså store brødfabrikker som beskjeftige r mange hund re arbe idere. -
Guille, Par is, b erettet at de egen tl ige små bedrifter i Frankrike kom b edre ut med den senere arbeids be gy nnelse enn storbedrift ene, som stadig forlangte tidligere begynnelse av arb eid et.-
I Tyskland, bemerket ordføreren, president Griisser, har man nesten utelukkende rugbrød, som ikke behovet å bli spist helt ferskt. Men tyskeren vil til frokost ha ferskt hvetebakverk. Hvetesmåbrødet veier i almindelighet ca. 3040 gr ., alt efter prisen. Det store hvetebrød er ikke så godt som rugbrødet når det er gammelt.
Laserre kunde supplere oplysningene fra Fankrike. Der er i Frankirke 1 bakermester på h ver l000de innbygger. Storbedrifter finner man omtren t ikke. I P aris er d er b are to bedrifter som da gli g har en produksjon på over 1000 sekker mel. Det gje nn emsni t t!ige for bruk svinger mellem 14-16 sekker mel pr. da g pr. bedrift. På landet arbeider i almindelighet mesteren med en ung arbeider. For de store byers vedkommende er morgenarbeidet nødvendig fordi all slags bakverk må være ferskt til frokost. På landet spiser man stort brød og kan
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16356 - 27 420
derfor nesten sjalte ut nattarbeidet. I Frankrike forlanger man alltid ferskt hvetebrød. I storbyene er det ofte nødvendig at brødet er ferdig alle rede klokken 2. Alle bakermestre i Frankrike ønsker at det kunde være en arbeidsordning i hver by med 4 rbeiderne, slik at ar be ide t k u nde begynne tidligere, tross de nuværend e lovbestemmelser.President K. Grusser takket for disse meddelelser og nevnte at man i dette spørsmål ikke behovet gå formeget i detaljer da forbundet var i besiddelse a v anmerkninger fra det internasjonale arbeidsdepartement som vilde bli sendt alle medlemmer sammen med protokollen for nærværende møte. Presidenten gledet sig særlig over at man i Paris når det gjaldt bakerierne, hadde innført en begrensning, for å hindre nydannelser.
Kopidlo vs ki, Polen, berettet at man i Polen hadde strenge arbeidsinspektører som strengt våket o v er at der ikke blir arbeidet for meget. N år en arbeider var begynt å arbeide måtte ikke dette arebide avbrytes. Med hen syn til natta rbeidet i bakeriene var der i Pole n to retninger. Vest-Polen vilde helst helt avskaffe nattarbeidet og begynne ar beid et kl. 4 eller 5 . Her var det den vanskelighet at loven tillater brødfabrikkene å begynne 1 time tidligere. Da dessuten m uligh eter for 24 timers skiftarbeide står åpen for disse fabrikker, hadde man i faget angst for
b l s i k te m e l fr e m s ti ll e t s p e s i e lt f o r b a k e re
·
J·C·PIENEtS
at man skulde ligge under i konkurransen med disse bedrifter helt og holdent. Derfor vilde man i Vest-Polen gjerne ha nattarbeidet avsk;iffet. Herr Kopidlovski trodde at disse spørsmål ennu kunde utvikle sig i gunstig retning for småbedriftene efter at man hadde fått en ny minister for arbeidsdepartementet. Man la nu også i Polen vekt på en bedring av middelstandens kår. Temmelig store vanskeligheter hadde man også p å grunn av konflikter med konditoriene. H an vilde gje rne vi te hvorledes adskillelsen var mellem disse fag i andre land.
Pre sident G riisser fortalte at der i Tyskland var erhvervsfrihet. Enhver kan begynne i et fag som han har innsikt i. Man forbyr ikke «blan dete » bedrifter å fremsoille bakerva~er; når midlertidig en bedrift vil utdanne lærlinger, må innehaveren eller en stedfortreder kunde faget og ha bestått mesterprøven. Grensen mellem baker- og konditorfaget er meget for utvisket. Også disse spørsmål må vår forenings lande utrede med hverandre. - Forretningsfører Zabezki tilføiet at det bare var tillatt mesteren selv i Polen å begynne med arbeide når han ønsket, ikke den mester som be skjef ti get sv enner.
Laserre, Bordeau x, som for 10 år siden hadde tatt det i den internasjonale arbeidskongress i Genf på sitt lands vegne, bemerket at det inter-
D'herrer
Bakermestre og Konditormestre!
Vi anbefaler Dem våre
bakemargarinkvaliteter:
BED STE • Kvalitet• Margarin
SPE C IAL •Kvalitet , Margarin
0 S L O •Kvalitet• Margarin
P R I M A •Kvalitet • Margarin
Disse kvaliteter er fremstillet på h elt videnskapelig grunnlag efter egen metode.
Aug. Pellerin fils & Co. A/s
Grunnleggerne av margarinindustrien i Skand inavi en
nasjonale arbeidsdepartements avgjørelse bare gjelder for 10 år og at regjeringene derfor nok allerede iår må sen de sine delegerte til Genf for å forhandle om forbud av nattarbeide.
Mesterforeningene i alle tilsluttede land måtte sørge for at man i Genf mest mulig stod enig og at man ikke frembød et så beklagelig billed p å uenighet som for 10 år siden, en si tua sjon som alene arb eiderne drog fordel av.
Pre sident Griisser foreslo at vårt internasjonale forbund fikk tilsendt beretninger fra alle land om de punkter som var diskutert nu, slik at disse beretninger så kunde sammenfattes i en enkelt, som da blev å oversende Det internasjo -nale Arbeidsdepartement.
P å president Stehles (Holland) forslag blev det besluttet at hvert land innen tre måneder skulde sende det internasjonale forbund en beretning, hvorefter hvert land skulde tilstilles et eksemplar av fellesberetningen.
På grunn av den fremskredne tid og overholdelse av programmet blev nu efter forslag av Perier, P aris, møtet avbrutt og nytt møte berammet om aftenen kl. 9 i Hotel des Noailles.
Aftenmøte i Hotel des Noailles, Pari s, 17 / 5 -34. 1) President Grii sser å pn et møtet og gav
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Bakeriinventar og verkføi Alle slags bakerimaskiner
ordet til president T emmermann til beretning om bakerforholdene i Belgia.
2) President Temmermann berettet at de små bakerier egentlig helst vilde ha forbud mot nattarbeide, da dette var en fordel for dem. I Belgia begynner arbeidet kl. 2 om morgenen
3) Centralpresident Ingold berettet om arbeidsforholdene i Schweiz: Efter overenskomst med den schweiziske arbeiderorganisasjon begynner arbeidet om morgenen kl. 3 og der hvor der ikke arbeides om søndagen begynner arbeidet om lørdagen kl. 2.
En undtagelseslov har man i Schweiz bare i kantonen Tessin; hvor nattarbeid har vært forbudt siden 1907. Denne lov har ikke kunnet gjennemføres på grunn av fabrikkbedriftene som står under forbundsloven.
Forskjellige kommuner har søndagsforbud, som Bern, Basel, Biel, Winterthur etc.
4) President Fred. Stehle berettet om forholdene i Holland. - Inntil april 1934 hadde det vært forbudt å arbeide før kl. 6. Riksdagen i Holland hadde nu for kort tid siden besluttet at arbeidet skulde begynne kl. 5. Dessuten kan storbedrifter begynne med sine forarbeider, d. v. s. fyring av ovner og deiglagning allerede 2 timer tidligere. Arbeidstiden står stadig under sterk innflydelse av at ~an i Holland ikke må selge brød før kl. 10. Behovet for småbrød er derfor litet og der spises nesten bare stort brød. Brød blir ombragt i husene.
Bemerkelsesverdig er at brød kjøpt i forretninger er billigere. Når et brød k jø pt i butikk på omkring 800 gr. koster 1,40 franske francs koster det 1,60 fr. tilbragt i huset. Bakermestre som arbeider uten svenner kan begynne arbeidet når de ønsker det. 3 skift er ikke tillatt for storbedriftene.
Pr esident Griisser slo på grunnlag av disse beretninger fast at tiden for arbeidets påbegynnelse var skutt frem i alle land, særlig i de siste 6 måneder.
5) Laserre kunde supplere med at bakerne i Paris begynner arbeidet kl. 1, altså til ulovlig tid, og at hver bakermester derfor blev straffet en gang i året for å ha begynt å arbeide for tidlig.
Herpå anmodet president Griisser nok engang alle delegerte om at hvert land skulde sende beretning til det internasjonele forbund om arbeidets begynnelse, arbeidstid og salgstidens begynnelse, hvorpå representantskapet skulde tre sammen igjen i september 1934 for å behandle alle disse beretninger og utarbeide en enhetsberetning for Det internasjonale Arbeidsdepartement.
·Laresse mente at man til det forestående møte i Genf ikke bare skulde innby medlemmer av foreningen, men også delegerte fra alle lands mesterforeninger. Ved at man sendte alle lands mesterforeninger en felles beretning og innbød til diskusjon om denne i Genf, -vilde man sikre en mer samdregtig opfatning hos mesterforeningene enn tilfelle var i 1925.
C~ntralpresid~nt Ingold opkastet spørsmålet om man kunde gjennemføre et representantskapsmøte i denne anledning i ·Bern. Schweiz vilde gjerne overta ansvaret for å organisere et slikt møte.
Griisser fant at man skulde holde representantskapsmøte i Berlin, til Schweiz kom man likevel til forhandlingene i Genf.
T emmermann kunde meddele at regjeringen i Belgia nu tok mer hensyn til fagbakerens og ikke som for 10 år siden til fabrikkens oplysninger. La serre betonte no k engang den uklare situasjon fra mestrenes side i 1925 og han fant det derfor absolutt nødvendig, at mestrene denne gang var enige på forhånd, for å kunne optr e i Genf med et krav.
Dermed va r beretningene om forholdene i de enkelte land ferdig. -
7) Beretning om gjennemførelse av en beslutning angående forbud mot anvendelse av kje-
Kun det beste er godt nok
miske eller fysikalske midler ved formaling av melet. -
Alle slike fremgangsmher blev bedømt av vht internas1onale forbund, erklærte presidenten. En melforbedring skulde bare være mulig og tillatt når årelange forsøk hadde vist en absolutt uskadelighet. Melforbedring er tillatt efter loven i : enkelte land. Laserre spurte ,om spørreskjemaene til våre medlemmer hadde vist om der enn~ blev anvendt ammonnunpersulfat. Dessverre er bruken av dette middel ennu tillatt i enkelte larid. F. Stehle kunde fortelle at regjeringen i Holland forrige år hadde forbudt iblanding av kjemiske bestanddeler. Allikevel forsøkte man å foredle melet. - Zabestri efterlyste et preparat som stammet fra Holland og som blev utbudt til salg i Polen. Temmerman berettet om de forsøk som i Belgien var gjort på å lansere preparatet Arkady, et middel som samtidig lovet bakermestrene et større brødutbytte. Maltmel var efter hans mening et naturlig foredlingsmiddel, som absolutt ikke burde forbys. De tilstedeværende var enige i dette.
Laserre ønsket at man i vår forening vilde komme med en protest mot de anvendte bakehjelpemidler. Når kornet er slettere, ved dårlig høst etc. må man alltid forsøke forbedringsmidler. Parallelt med dette kommer da midlerne til hevning av brødutbyttet og spørsmålet om vitamingehalten. Om alle disse spørsmål skulde hvert land sende en beretning til foreningen.President Griisser var enig i at man sendte spørsmålsskjema til landsforbundene i overensstem~ melse med kollega Laserres forslag. -
Efter at forskjellige interne spørsmål var drøftet gikk man over til 11, eventuelt.
President Stehle kom her tilbake til hjemmebakningen. I Holland forekommer det ofte at husmoren selv baker eller at hun lager deigen og gir bakeren denne til bakning. Bønderne maler endog ofte sitt korn selv og baker sitt brød. Atter andre bønder bytter sitt korn hos bakeren mot brød. Stehle vilde gjerne vite om der i de forskjellige land eksisterte lovforholdsregler mot denslags forekomster. Vi måtte iallfall undersøke metoder til avhjelp for disse onder. Presidenten trodde at der i hvert land fantes lignende foreteelser. Intet land kunde forby hjemmebakningen. Med hensyn til byttehandelen med korn og brød, holder man nu i Tyskland på med lover for å få orden på dette forhold. Ved disse spørsmål måtte han tenke på frisørenes anmodning om at regjeringen skulde forby folk å barbere sig selv. I Frankrike har bakerfaget egentlig gjennem århundrer utviklet sig fra hjemmebakningen. Nu slutter bønderne i Frankrike sig sammen til kooperative bakerier. Laserre erklærte sig villig til å utarbeide en større beretning om den såkalte byttehandel til det internasjonale forbund. Ved bytte av korn mot brød tok man ikke hensyn til minimalprisen på brød. Regjeringen har egentlig ikke mot brødprisen, men foreskriver dog det kvantum brød som må gis i bytte, 100 pund mel mot 90 pund brød.
Forsøk
SPESIAL BAKEPULVER
Kr. 2.50 pr. kg.
Anvendes til bakverk som settes dagen før bakningen
Fint brød og grovt brød!
Spørsmålet om brødet og dets plass i den daglige husholdning er fremdeles like aktuelt Og det spørsmål sorri er aktuelt er også alltid gjenstand for strid, og det er synd å si at striden om brødet har stilnet av: Tvertimot. Nesten enhver føler sig kal1et til å uttale sig om brødet, og husholdriirigslæreririner utover ·1andet værer den nye helselæres velsignelse i sine uttalelser når de be; edvillig gir uttrykk for sine ønsker pm å H den · gamle nasjonale kost med fl.it• brød i spissen tilbake i vår husholdning. Kunde man da få publikum tilbake til det gamle flatbrød var det ikke noe å si 4Jå dette. Men det nytter ·ikke i våre dager å forsøke å få folk til å bake flatbrød og publikum får da istedetfor fabrikkbrødet, som oftest har litt tilfelles med de tidligere bakstekoners brød. Det som stort sett opnåes ved , denne agitasjon er da også aller høist at husmødrene vender sig bort fra bakernes brød og begynner å lage sitt eget «til en avveksling velsmakende », men så uendelig dårligere stekte brød. Eller at de går bort fra de finmalte brødsorter og går over til knekkebrød, det omtalte fabrikkflatbrød, kneipbrød o. 1. Og her har de da mange autoriteter med sig. Tannlægene vil nesten alle sverge til at det er det fine brød som ødelegger tennene og at det er det grovt malte som bevarer dem. Brødet av grovmalt mel slås ofte i hartkorn med hårdt brød; dette er en begrepsforvirring som man altfor of te gjør
sig skyldig i, likesom i alment omtalte fint brød ofte er ensbetydende med hvetebrød. Og mot hvetebrødet blir da den store banbulle slynget ut og det settes på index av ernæringsa~toritetene. Det synes som det her hersker en dobbelt begrepsforvirring. Først blander man sammen hårdt brød og grovt brød; men dernest blander man kornsortene som det senere skal påvises. Det påståes at vi i Norge har de dårligste tenner i verden, · og dette er der visst ingen grunn til å tvile på. ·Dernest påståes det som nevnt, at det er brødet som har skylden for -de · dårlige tenner; dett~ er der adskillig mer grunn til å tv1le på. Det er statistisk grundig bevist at vi i Norge spiser meget mindre brød enn man gjør de fleste andre land Dette tyder ikke på at det er brødet soin har skylden for de elendige tennene her i landet. Meri like sterkt lyd er påstanden nu som før om det «hvite brød»s for ~ nnelse. Det fine brød «kleimer » og legger sig som belegg på tennene, mens det grove går pent og fullstendig ned i maven. Det vilde være å anbefale hver og en å gjøre et for~ søk med å tygge noen av våi:e forskjelli ge brødt y per og iaktta resultatet på tennene. At vårt husholdningsbrød da kleimer er sikkert nok, men flatbrød og knekkebrød gjør det tildels også, ja sogar et så hårdt bakverk som bergenske rugkavringer «kleimer » i tennene hvis det tygges skikkelig. Intet taler for at teorien om det hårde brøds store fordeler for tennene skulde holde. Nu er det så at der er to momenter å ta i be-
LANDSKJENTE MERKER gir de beste resultater
FRITHJOF RASMUSSEN
E T A B L E R T 1 8 6 9 '
KOLONIAL::: & MELFORRETNING EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELEFON ER: 10764, 27457, 23765
traktning når det er tal e om et næringsmiddels eventuelle innflytelse på tenner. Først den direkte mekaniske virkning ved tyggingen, dernest den fysikalske ved fordøielsen. Denne siste blev særlig tidligere laget meget stor brett på, men er efterhånden mer og mer forlatt; sikkert er, at det fine brøds næringsverdi i sin almindelighet er meget større enn det grove brøds på grunn av dets lettere absorberbarhe t ; for det hårde brøds vedkommende kommer det helt an p å om det er lavet av fint eller grovt mel.Den umiddelbare virkning p å tennene ved t yggingen er der im ot utvil somt heldigere ved det hårde brød enn ved det bløte brød; om dette er fint eller grovt er likegyldig, men det er her der så ofte hersker så forvirrede begreper. Det hårde brød krever arbeide , gir sterk spyttavsondring i hærder tannkjødet og tannfestet. Når tannlægene ivrer mot det fine brød er det forsåvidt med sannhetens rett, men det er en halv sannhet. Det synes som løsningen av disse viktige spørsmål skulde ligge nokså nær. Det , er ikke et spørsmål om fint eller grovt brød, t:ller om bløtt eller hårdt brød alene; det er spørsmålet om rug kontra hvete .,, Det er rugen som kleimer på tennen~ , ikke hveten. Det gjelder ikke bare om et brød er laget av fint eller grovt mel, om det er almindelig eller hårdt brød; er det laget av rug legger det sig belegg på tennene, er det laget av hvete gjør det ikke.Husholdningsbrød , langebrød og grislebrød gir belegg - rugskonrokker likeledes. Selv knekkebrø d som inneholder rug dann er belegg på tennene. Men hvem har fått belegg på tennene av en almindelig hveteloff? eller av en hvetekavring? - Hvis man lager en liten deig av hvetemel og vand og vasker deigklumpen ut i vand får man til slutt en seig gummilignende masse tilbake, det såkalte gluten Denne gluten er det som holder brødet sammen og det gjør brødk umm en så elastisk at intet setter sig på tennene. Fo rsøker man å vaske ut en rugdeig under vann
flyter alt bort i en slimet masse, og det er helt umulig å få noe tilbake som tilnærmelsesvis kunde ligne den gummilignende masse vi fikk av hvetedeigen. Det samme slimete, klebrige inntrykk gir rugbrødet når det kommer i berøring med tennene, og der legger sig da også en hinne på t ennene når man har spist rugbrød.
Er det ikke nokså n ær herav å sl utte sig t il hvorfor erfaringsmessig brødet hos oss i Norge har fått skyl d en for de d årlige tenner? Som før nevnt spiser vi uendelig meget mindre brød enn de fleste andre land i Europa. Frankrike og Italia har således omtrent det dobbelte konsu~ pr. individ pr. år. Men hvor i verden ser man så strålende tenner som nettop i disse land. Brødet som sådant synes altså ikke å bære skylden. Men disse folk spiser utelukkende hvete og atter hvete. Vi i Norge derimot spiser svært meget rugbrød. Rugbrødet er vår hoved-brødtype, selv om hveteforbruket stadig vinner frem også her i landet. Og rugbrødet, standardbrødet, er det billige brød; folkebrødet, fordi det er .bakt -~ed vann, mens omtrent alt vårt hvetebrød er bakt med melk.
Det synes å være nærliggende av dette å tenke sig at man a~beider på feilt grunnlag når der arbeides mot det «fine" brød og det bløte brød; iallfall når denne kamp rammer hvetebrødet. En sak fo i sig er det at der ved det «hårde » brød kan være fordeler som det «bløte » brød ikke har; men det bør pointeres at det ikke er «g rovt » eller «fint » det gjelder, men at «rug» eller «hvete » synes å være det springende punkt når de er tale om brødet s innfly telse på våre tenner. O g det er nasjonaløkonomisk forkastelig da på feil basis å fordømme brødet slik som ofte har vært tilfelle, når det til evidens er bevisst at brød ernæringsmessig sett er langt det billigste næringsmiddel vi har.
Alf Smith-Sivertsen.
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
Brødpropaganda
Som et ledd i håndverkernes propagandauke holdt Stavanger Håndverkerforening en utstilling i uken fra 2.-9. september. På denne del ~
tok Stavanger Bakerlaug med ovenstående instruktive plakat, om hvilken «Stavanger Aftenblad » skrev følgende:
Dt NORSKE 6JlR SPRITFABRI KKfR 1
«En enkel, men virkningsfull propaganda kommer Stavanger Bak laug med i form av to store tabeller. Den ene v iser brødforbruket i deforskjellige land, den annen er en kaloritabell for fisk, kjøtt, frukt og grønnsaker i forhold til brød.»
Også «Stavange ren » omtaler utstillingen: «Av mesterforening~ne ·ha~ v'i først bakeriauget so~ har satt op ,;n iiisi:ruktiv_ st~tistikk over brød '.. forbruket i E~rop.i~ iland, og næringsverdien i brød samm/ntign~t med endel "and re ~æri~gsmidler. » ., ___ , _ ___ :, _._ _ _ På vare masse n •·i Kristian~-qnd 29 . september til 7. oktoqet. ~rr;ngerte .. K~isi:{ansunds Bager~ mesterforening ~gen utstilling av brød og pro pagandamateriale. Utstillingen omfattet således en rekke tabeller over ·brødforbruk og næringsverdien av brød i forhola til andre næringsmidler. På et bord demonstrertes hva.d man kunde få for 50 øre av forskjellige næringsmidler med samtidig angivelse a\i varenes koloriverdi At brødet her vi.s te sig som absolutt nr 1 i kaloripris sier sig selv. Ingeniør Larsen holdt dessuten et offentlig foredrag på Varemessen om «Brødet og dets plass i vårt kosthold,,. Foredraget var ganske godt besøkt. I forbindelse med varemessen utdeltes fra alle bakerbutikker i Kristiansund en utmerket liten brosjyre om brød, utgitt av byens driftige bakermesterforenmg.
Vårt
brød
Grunntrekk av ernæringslæren.)
I.
Vi spiser for å leve. Føden skaffer oss de byggstene som bygger op og vedlikeholder vår organisme. Føden er også den energikilde som gir oss kr;ft til. å virk~, og føden rn~ ti.Iføres vår or·gånisme i f9rhold til den arbeidsydelse som hvert enkelt individ presterer ; Men'n~sket kan ikke le ~e a" brød ' alene. Det kan i almindelighet heller ikke l~ve utelukkende av fisk eller av kjøt t eller \l~ grønps ;ke; ~Iler av frukt. Vår orgal)iSJ.11es beh~ ; tilfredsstilles ' ti de aller fleste tilfelle ba;e ved et ut~alg av alle disse næringsmidler.
Videnskapen læret åt v~r føde skal bestå av visse næringsemner som heter kulhydrater, eggehvitestoffer (proteinstoffer) og fettstoffer. Noen næringsmidler er derfor vesentlig kulhydratkilder, som brød, andre er eggehvitestoffkilder, som kjøtt, atter andre er fettkilder, som smør. I vårt fordøielsessystem som består av munnhule, spiserør, mave og tarmsystem, spaltes og sorteres de forskjellige næringsemner, og mesteparten foreligger derefter i en sådan form at vår organisme kan nyttiggjøre sig dem til opbygging, vedlikehold, eller som energikilde. Til opbygging og vedlikehold tjener eggehvitestoffene, og av disse har man forskjellige sorter som vårt legeme har behov for, men som ytterst sjel-
DEN
HELT NORSKE MARGARIN
«EKKO» og «ORO»
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente
MEL- og AVFALDSVARER
den finnes i et enkelt t1æringsmiddel. Derfor må vår kost varieres, og for eksempel besti av forskjellige eggehviteholdige næringsmidler. Fett -og kulhydrater er yai:me og energikilder. Kulhydratene har en særlig opga~e ved at musklene for trins~is bruker ·dem som årbeidsmateriale. Folk som h.ar anstrengende legemlig arbeide trenger derfor meget kulhyd~ater. Det samme gJelder sportsfolk. Brød er en av våre beste og billigste ku!h y drater. Arbeidere og sportsfolk :skal derfor spise meget brød.
Hvis vi spiser mere kulhydrater enn vår organisme behøver lagres overskuddet som fett. Derfor h;r man i vår «slanke linjes » tidsalder ,en v'iss redsel for kulhydratrik føde. Sørg,~r man for en rimelig mosjon har man imidlertid behov for ganske store mengder kulhydrater, for eksempel av brød, og behøver ikke frykte at brødet skal virke fetende.
Menneskets behov for de forskjellige næringsemner er ikke alltid det samme. En tysk ernæringsforsker (Voit) angir normalbehovet for en mann på 70 kilo til:
128 g. eggehvitestoffer, 56 » (ett og
500 » kulhydrater pr. dag. For en hårtarbeidende mann er behov~t større,
HELFET
OG PASSE HÅRD, DERFOR DRØ EST
'l for en letfarbeidende eller hvilende er behovet mindre. · Efter ovenstående tabell vilde brødbehovet, hvis det skuld~ dekke hele kulhydratbehovet; normalt være 1 kg. pr. dag: Vi har flere kulhydratkilder; · men brødet er en av de aller billigste, ·og bør derfor innta den bredeste plass i vårt kosthold soni kulhydratkilde.
Vårt behov er imidlertid ikke dekket ved tilførsel av disse næringsemner alene. -Vi må også sørge for å få visse stoffer som blandt annet m dvirker til at organismen kan ta op og nyte tiggjøre sig næringsemnene . Hertil hører vitaminene, hvis kjemiske konstitusjon på det nærmeste er ukjent, men som vi kan påvise i enkelte næringsemner. Mangel på vitaminer fører til sykdom, de såkalte avitaminoser . Vi får i;t bestemt vitamin i brød, særlig i grovt brød. Behovet for andre vitaminer må dekkes ved andre næringsmidler.
Vår organisme trenger dessuten visse miner a lsalter, som finnes i forskjellige næringsmidler. De viktigste av disse salter inneholder fosfor, jern, kalk, magnesium, m. m. Særlig de tre før st nevnte har stor betydniog. Det er av betydning at vår føde sammensettes således at vi også får vårt mineralsaltbehov dekket.
Som mål for den energi som tilføres vår or-
Stabilt .,, og k,:a.ftig mel
det ef··t:idens løsen;;,,
og det !r vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
ganisme bruker vi varme. Varme måles i enheter som kalles kalorier, og 1 gr. eggehvite gir en energi av 4,1 kalori, kulhydrater også 4,1 kalori, og fett gir 9,1 kalorier. Kaloribehovet kan herav beregnes. Efter den nylig opgitte tabell over behovet for næringsemner for en mann på 70 kg. kan også energibehovet beregnes. Det blir pr. dag:
For !!ggehvitestoffene : . 128 X 4,1 524,8 kal.
» fett __ 56 X 9,1 509,6 »
» kulhydratene 500 X 4,1 2050,0 »
Tilsammen pr. dag
3084,4 kal.
Efter en annen kilde (dr. med. Tandberg) er kaloribehovet pr. dag:
For kontorfolk 2400 kal.
» skreddere, mekanikere
» skomakere, bokbindere
» grovsmeder, landarbeidere, sports2700 » 3000 » folk 4000- 5000 » Kjenner vi et næringsmiddels innhold av eggehvitestoffer, fett og kulhydrater kan vi på samme måte beregne næirngsmidlets kalori verdi Den riktige verdi vil imidlertid være avhengig av at kulhydratene, egg ehvi testoffene og fettet utnyttes fullstendig i vår organisme, med andre
ord er fullstendig fordøielige. Vi har nemlig også ufordøielige representanter for eggehvitestoffer, fett og kulhydrater, og endel av disse vil vi ha i praktisk talt alle næringsmidler. En kjemisk analyse, som oftest legges til grunn for kaloriberegningen tar ikke hensyn til dette forhold.
L. L.
Bokanmeldelse
Lys og Håndverk av dipl.ing. Lars Berg, utgitt av Norske El ektrisitetsverkers Forening. Formatt A 5. 32 sider. Pris enkeltvis 5 0 øre. V ed samtidig bestilling av større antall redusert pris.
Brosj yren, som er tr ykt p å kunsttrykkpapir, og forsynt med et stort antall instruktive fotografier, gjør i korte velskrevne kapitler rede for den viktige produksjonsfaktor vi har i det elektriske l ys. Det gjelder derfor ikke å spare på lyset, men ve d hjelp av l yse t. Det er imidlertid ikke nok at man forsyner sitt verks ted med kraftig lyse nde lamper, disse må også være an-
Efterfølger av A/S Johs. Fin bo.ru d Etabl. 1883
Anbefaler sin spesialforret~ ning engross for Bakerier og Konditorier:
Kolonialvarer engross
Bakerovne - Piskemaskiner
Spesialfett "Flex" og "Ciro"
" Bilitt " Eplekrem
·os I o
Bernt Ankersgt. 6 - Tlf. 10187 og 24391
Eneforhandler:
De mest anerkjente og holdbare
Piske- og
Røremaskiner
fra spesialfabrikken
Wodschon & Co.
Undersøk priser og betingelser!
Rør- og Kanalovne
Flere tusen anlegg i dri~. Tilbud m . m. gratis.
Eneforhandler. f. k. f i n'bOr U d
Telefon 24391 - Oslo - Telegr.adr.: Finboflex
Flex! '·
er ikke bare god - eller bedre men det beste til Wienerbrød og Butterdeig!
Er standardvaren.
Mange · søker å efterligne den. JI
Fagmannen foret~ekker den Eksperter har tilkj ent den gullmedalje.
Bruk "FLEX" og bli tilfreds!
Eneforhandler:
F. K. Finborud F. K. Finborud
Bernt Ankersgt. 6, Oslo - Tlf. 24391 - 10187
Bernt Ankersgt. 6, Oslo - Tlf. 24391 10187
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL . '. OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknolog. Institutt.
Adr. STENERSGT. 10 - Tlf. 16293, 15281, 14474
bragt på riktig sted og være skjermet på rette måte. Forskjellig arbeide trenger forskjellig belysning. Alt dette leser vi om i denne lille lettleste brosjyre, som bør leses av enhver håndverksdrivende. Det er så altfor mange av våre håndverkere som ikke ofrer belysningen den opmerksomhet den fortjener. Med bedre lys øker produksjonen, både fordi arbeidet går lettere og fordi arbeidernes tretthetsfølelse avtar
Brosjyren er tilsalgs ved Norske Elektrisitetsverkers Forening, F u glehauggt 1 1, Oslo, og sendes p ortofritt ~år b eta l ingen innsendes med bestillingen.
Tekn o lo g isk Institutt, K j øbe nha vn
meddeler at der avholdes et kursus i julebakning og julemarsipan i uken fra 19.-24. november.
Der vil bli undervist i bakning av baumkuchen, kuvertbrød, honningkaker, wienerbrød, !agning av marsipanfrukter, kakepynting og maling av frukter etc.
Innmeldelse bedes sendt i god tid til skoleavdelingens kontor, adr. Hagemannsgate 2, Kjøbenhavn.
Bakerkursus ved Statens Teknologiske Institutt
I ukene fra 8 .-20 · oktober avholdt Teknologisk Institutt, Oslo, sit't årlige bakerkursus. Kurset blev holdt som dagkursus. Grunn et forfall kom kurse!i til å bestå av bare 10 elever .
Der blev i alt vesentlig gått frem efter den plan som tidligere har vært for disse kurser, men de yderst vanskelige plassforhold nu ved instituttet gjorde at man med forventning imøteser den dag
Vil De sik r e Dem God · eplemarnielade og godt syltetøi kjøp da fra: A_ts Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
1 Ægte Maltkage
J. Laver at ren Mail ex trakt fra lnd regi~trerel
AiS
Maltextraktfabrikken ,,VA
CUUMUS
instituttet flytter inn i sine nye, prektige lokaler. Der blev på kurset undervist i bakerikjemi og bakeriteknikk, maskiner, ovner, råstofflære, forretningsførsel og kalkulasjon og der blev foretatt forskjellige praktiske bakerforsøk. Dessuten blev der foretatt driftsbesøk til de Norske Gjærog Spritfabriker, Bakke Mølle, Agra Margarinfabrik, Rolf sens Bakeri og Samvirkelagets nye bakeri.
Oversikt over kornmarkedet i september 1934
På de nord - amerikanske hvetebørser var fluktuasjonene i september forholdsvis ubet yd elige, særlig for Winnipegs ve dkom mende; i Buenos Aires va r det derimot i månedens løp et ganske betydelig fall. - Rugmarkedet som i begynnelsen av måneden lå rolig, falt je vn t i de efterfølgende uker. - Fluktuasjonene p å de viktigste børser fremgår av nedenstående oversikt:
Hvete: 1/9 11/9 29/9
Winnipeg pr oktober 811/2 C 84 ½c. 81 3/s c. Chicago pr. september 102 5/s c. 106§/~ C. 101 C Buenos Aires pr. oktober P .P. 7,42 P P. 7,26 P.P. 6,30
Rug:
Win nipeg pr . oktober 70 ¼ c 70 3/s c. 59¾ c
Ch icago pr. sep tembe r 82 3/s c. 83 1/s c 74½ c.
l Kanada publ isertes den · 11. september de første offisielle overslag for de nye avlinger. Beregningene stillet sig således:
Hvete ca. 277 mill. bush.
Havre » 345 » » Bygg 69 » » Rug • 6,5 "
Fjorårets høst utgjorde ca. 270 mill. bu sh. » 307 63 4,3 »
Inhøstningsarbeidet er foregått under del vis
rene maltextrakt
egner sig best til bakI,J.ing av ekte maltkake
Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
uheldige værforhold, idet der har vært regn- og snevær over større distrikter, likesom der har vært rapporter om frost i de nordlige strøk. Kvali teten av den nye hveteavling blir antagelig dårligere enn fjorårets. - Efter de foreliggende meldinger skal der av myndighetene være foretatt betydelige opkjøp av hvete på Winnipegbørsen i støtteøiemed.
I De Forente Stater utsendtes den 10. september et offisielt overslag for den nye vårhveteavling som lød på ca. 93 millioner bushels (augustrapporten lød på ca. 90½ mill. bush., mens fjorårets avling utgjorde ca. 176 mill. bush.). For vinterhveten kommer intet nytt overslag før finalrapporten i desember. - Utsiktene for maisavlingen er ytterligere forverret, idet rapporten anslår d~nne til ca. 1.485 millioner bushels (augustoverslaget l ø d p å vel 1.600 mill. bush. , mens fjorår ets høst var på over 2.'300 mill. bush.); dette er den dårligste mai shøst som landet har hatt siden 1881. - Arbeidet med de n y e vinterhvetearealer er foregått under gode værforhold; der meldes om nogen økning siden ifjor. - Der har fortsatt vært importert for korn både fra Kana da, Argentina og Europa. Værforholdene i Argentina har fremdeles vært meget gode, og utsik ~n e for den nye hveteavling er lovende. Der har i de siste uker vært fo retatt bet y deli ge h ve te salg av såvel gammel som ny høst.
I Australia har derimot uts ik t ene for den nye avling øiensynlig ytterligere forv.:erret sig, idet der skal være anrettet ytterligere tørkeskader; avlingen vil neppe overstige 110-120 mill. bushels.
I Europa er innhøstningsarbeidet avsluttet under stort sett gode værforhold; høstresultatene vi l fremgå av den oversikt som gjengis nedenfor.
Det er hyggelig med trofaste kunder
Vi har mange takket være den høie og jevne kvalitet som NORSK HVETEMEL og BL. RUGSIGT fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
~ktiesels~bet ·d~ ~sfianssant,V;··u ... lo eri
CHRISTIANSSAND ,S .
- Arbeidet med de nye avlinger er i månedens løp kommet i god gang
Fra Russland har meldingene i den senere tid ikke vært opmuntrende; innhøstningen er hittil foregått under vanskelige værforhold, og der synes å være anrettet betydelig skade.
Fra Frankrike har der fortsatt vært avsluttet endel eksportsalg av hvete til lave priser.
Fra Tyskland meldes at der er truffet en avtale mellem Tyskland, Polen og Russland om samarbeide i landenes rugeksport; der skål således bl. a etableres en felles minstepris for eksport. Avtalen vil imidlertid neppe få nevneverdig betydning i inneværende kornår, slik som for -holdene i de ovennevnte land for tiden ligger an.
Der foreligger nu nogenlunde oversikt over de nye kornavlinger på den nordlige halvkule, og vi gjengir nedenfor de siste beregninger hentet fra den engelske fagpresse:
Hvete.
(angitt i mill. qrts.)
(inkl. Russland)
Russland)
I henhold til ovenstående utgjør de samlede avlinger på den nordlige halvkule iår ca. 1 486 mill qrts. (sammenlignet med ca. 1 735 mill. i 1933 og ca. 1 765 mill. i perioden 1929 / 33.Særlig sterk er, som det vil sees, nedgangen for . mais og havre.·
Der er berammet nytt møte for den internasjonale hvetekonferanse i Budapest i november. Oslo, 11. oktober 1934.
Statens kornforretning.
UNG UGIFT MANN
som i 5 år har drevet egen bakeriforretning ønske r for den videre utdannelses skyld plass hos bakeridrivende i Oslo eller Bergen. Har 6 mnd. handelsskole med rett til handelsbrev. Bilcertifikat. Lønn forlanges ikke.
