Procedure for alle retter. Øko• nomiske ordninger. - Formues• bestyrelse. Eiendomsomsætning.
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN Telef. 5010
Den mest fuldkomne bakerovn.
Vor nye mode! for kul,, gas, eller elektrisk ophetning fremhæver sig ved sin enkle, oversiktlige og formfuldendte bygning, som den bedste ovn i mclrkedet. Bakervarernes kvalitet og vore ovners ubegrænsede levetid er verdenskjendt. Forlang vor bakerikatalog.
WERNER & PFLEIDERER ¾
Tele fon 63840 OSLO Pilestrædet 75 c
NORSK BAKERTIDENDE
Utgit av "Bakermestrenes Landsforening"
Reda k ti on: Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre
Nr. 10 1929
Redaktør Ing. Leif Larsen, Teknologisk Institutt, Os l o. felf. 64676
Ekspedisjon: A/S J Rose Deist - Prinscnsgt. 7, Oslo. - Tlf. 24 320
Abonnement kr. 2 40 pr år tegne s ved postanstaltene eller i eksp. lf Oktober 28. årgang
Innhold: Er:i branches organisasjon. - Den nye merkning av hvetemel. - Bakermester Nils Johansen.GJærtabletter_ - Markedsoversikt. - Vitaminer - Små meddelelser. - Foreningsnytt.
En branches organisasjon
målet på dens nivå.
Hv ad er organisasjon? Rent bokstavelig vet vi alle hvad der ligger i begrepet. Organisasjon er samarbeide mot felles mål.
Faktisk vil imidlertid definisjonen for de e nkelt e stille sig temmelig forskjellig. Og de enkeltes syn på organisasjonsbegrepet vil stort sett kunne inndeles efter deres egen stilling til organisasjonene 1 ).
F01· å begynne på negativsiden har vi først dem som for enhver pris vil holde sig utenfor sin branches organisasjon. De betrakter organisasjonen som et komplet verdilØst spillfekteri der kr ever e n del unØdige pengeutlegg uten å gi noget som helst utbytte, en institusjon som er tumleplass for en håndfull foreningssyke og ærgjerrige personer.
Ved nullpunktet har vi så en stor gjærlØs masse der dels står tilsluttet og dels står utenfor sin brancheorganisasjon. De betrakter organisasjonen som et snurrepiperi der muligens av en ell er annen grunn «bØr støttes», en luksusgjenstand der driver en trivelig papirmølle og som regel med meget små resultater. Hvis de engang i mellem lar sig overbevise om at et opnådd resultat virkelig må tilskrives organisasjonen, betrakter de det med samme glade forundring som en far der har gitt sin lille syvåring et par kroner
''' ) Jeg tænker her på branche, og næringsorgan isa, sjonene.
til å more sig for og så opdager at gutten har gått hen og kjØpt sig et par strømper isteden.
Endelig har vi så dem der er positivt innsti llet overfor organisasjonen, som skaper den, med glede betaler sin andel i dens utgifter og ved personlig arbeide leder og støtter dens virksomhet - og forstår å trekke direkte fordeler av den. - Overfor denne sist e type næringsdrivende er det overflØdig å argumentere og nærværende artikkel e r da heller ikk e rettet til dem. Av de to førstnevnte opfatninger overfor organisasjonen er nr. 2 - den indifferente - vanskeligst å bearbeide fra et organisasjonsmessig standpunkt . Direkte uvilje gir langt bedre holdepunkt enn passiv likegylaighet. -
De fleste næringsorganisasjoner har i sine lover uttrykt som sitt formål å vareta medlemmenes fellesinteresser. Dessuten vil organisasjonene også regelmessig opfatte det som sin opgave å bistå s in e medlemmer i mer spesielle saker, uansett om dette e r uttalt i lovene ell er ei.
Vi har et ikke ualmindelig, flirend e spørsmål fra motvillige uorganisertes sid e : Hvacl gjq,r dere egentlig for noget derborte'? Man har Ja kun ett ft gjøre nemlig å snu spqirsmålet om. En slik spørger bØr kun svares med et spørsmå l: Vet De virkelig ingen saker hvor De har samme interesser som De!'1es kolleger? Kjenner De ingen viktig0 opgaver som hundrede eller tusen av folk i
Deres branche har lettere fo rå gjennemføre sammen enn De alene? Er De aldri stillet overfor spesielle vans~ eligheter hvor De kunde dra nytte av en ganske eftertrykkelig potens av Deres egen autoritet? Alle disse spørsmål steller vi med. Og steller vi ikk,e med alle, så er det Deres sak å slutte Dem til .og peke på manglerne. - Hvis vedkommende efter grundig overveielse svarer benekt en d e på disse spørsmål, har han røbet en så alvorlig mangel på kjennskap til sin egen forretning og dens behov at han overhodet a ldri burde vært bedriftsleder.
Tidens løsen arbeftlsfordelingen, det er nettop kjernen i organisasjonsideen: spesialisering på den ene side og koncentrasjon på den annen. Det er den enkelte forretnings eller bedrifts, det enkelte medlems sak å dyrke - å produsere - å selge - å befrakte o. s. v., på den beste måte. Han må være spesialist på sitt felt. Men han skal ikke mer enn hØist nødvendig behøve å fortolke ord i lovparagraffer, granske skattespørsmål , kritisere offentlige frakter og avgifter, planlegge lærlingutdannelse og alt lignende. D et arbeide er organisasjonens og kan på samtliges vegne koncentreres og utføres av den. Og, vel å merke, o~ganisasjonen har her i kraft av sin vepresentative autoritet uendelig meget bedre betingelser for å opnå resultater. Det skal villig erkjennes at det kreves en viss resignasjon fra de enkeltes side her Enhver bedriftsleder har en viss tilbØieligh et til å ville greie alt denslags selv. Men enten går det galt, eller så må han bruke så meget tid og arbeide på saken, at det under enhver omstendighet er til gene for den bedrift han leder.
Det arbeide som en organisasjon utfører i fellessakene vurderes meget hyppig altfor lavt av de utenforstående, og av de uinteresserte medlemmer. Det er et kjent faktum blandt organisasjonsfolk at ,en rekke medlemmer setter langt større pris på en småtjeneste fra organisasjonen som medfører en direkte besparelse på nogen kroner kontant , enn om organisasjonen ved omfattende og
seigt arbeide gjennem lengere tid opnår en lempning eller endring i en lov, som kanskje betyr års fortjeneste. At dette syn er helt feilaktig trenger n eppe kommentar. - Ved bedømmelsen av resultatene av en organisasjons arbeide overfor statsmakterne, f. eks med hensyn til lovgivningen, bør det fremhev es at med det i de senere tider ikke særlig produksjonsvenlige landsstyre vi har hatt, kan ikke dette ar beide kun bedømmes ut fra et dir,ek t e positivt synspunkt. Organisasjonene har i stor utstrekning måttet legg e mer kraft i bestrebelsene for å modificere og fjerne uheldige forskrifter, enn i å søke gjennemfØrt direkte for næringslivet ford el ~ aktige bestemmelser Man må altså - dessverre - ofte si som så: Det og det er ille, en hvor ille hadde det vært hvis branchen ikke hadde hatt ,en organisjon til å tale sin sak?
Fourten de felles spesielle interesser utad har organisasjonen også opgaver innad å var eta. Er der uenighet mellem branchens enkelte medlemmer , bØr denne såvidt mulig søkes ordnet innen branchens «fire vegge» og ikke offentlig, mitt for folks Øine. Dette virker kun uheldig og skader standens anseelse. Der er eksempelvis konkurransesaker og lign ende som med fordel kan «settles» ved organisasjonens hjelp. Salgsbetingelser og innkjØpspriser kan også ofte reguleres ad denne vei. -
Resultatene av organisasjonens arbeide utad vil selvsagt i hØi grad avheng e av hvilken tilslutning den har innen branchen eller standen. Når en organisasjon optrer på en branch es vegne vil den hyppig møte spørsmål et: Hvor mange e r dere? (av samtlige i faget). Rent id eelt sett burde det natrligvis være så at en aksjon blev vurdert efter d e argumen ter den bygger på, og ikk e ef t er hvor mange som h evder dem. Men i praksis er det ikke slik, på tross av alle Ibsensk e paradokser om at minoriteten a lltid har rett. Kvalitet og kvantitet vil nu enga ng bli satt i et visst forhold til hinann en , og dett e kan vel ikk e, tross a lle ve lturnert e ep igrammer,
Aug. Olsen, Posefahrik, Oslo
Alle sorter poser anbefales, specielt fremhæves min nye elegante, mønstrede bakerpose "0 ri on"·
Kakepapir, Border, Kakebrikker, alle størrelser. Alt til billigste Priser .
D' herrer Bakermestre og Konditormestre.
Vi anbefaler Dem vore bakerkvaliteter
SPECIAL og OSLO
a kr. 1.40 og kr. 1.20 pr. kg. Be m e r k p risen.
Disse bakerkvaliteter bør brukes til alt bakverk:
FORD I der kun anvendes førsteklasses raavarer
FORD I disse kvaliteter har alle gode egenskaper med hensyn til smak og aroma og har desuten et høit smeltepunkf; hvilket sikrer et større utbytte end almindelig .
FORD I de er et seigt, smidig og tørt produkt, der lar sig kjevle ind i deigen i saa tynde lag man ønsker.
FORD I de hæver bakverket langt bedre end anden margarin, idet den er fabrikeret efter en metode, der sikrer at de rette betingelser er til s tede for den enzymatiske proces, der fore~ gaar i deigen under hævning og stekning.
FORD I man vil bli mindre avhængig av det anvendte mel, idet · selv mel med ringe bakekraft ved bruk av denne margarin vil gi en deig, hvor gjærens enzymer arbeider under de rigtige forhold og følgelig har sin optimale virkning .
FORD I bakverket blir porøst og apetitlig og blir ikke seigt efter en rimelig alder.
FORD I disse kvaliteter er fremstillet paa helt videnskapelig grund lag efter egen metode.
Fr a Staten s teknolo g iske instituts Bakerlaboratorium i Oslo fore~ lig g er meget gunstige analyser. Specielt er hæveevnen fremragende ( optil 10 ganger). Likeledes holdes al tid en meget høi fettgehalt, idet vand og saltprocenten er lav.
Bruken av denne marga r in blir derfor en nødvt ndighet, hvis m a n vil opretholde sit bakverks gode kvalitet.
Bemerk: B akermargarinen bør opbevares i temperert rum.
AUG. PELLER IN FIL S &. C 0. A /S
NORG ES FØ R S TE O G S T Ø R S TE MA R G ARINFABRIK
sies å være uriktig. - Men hvis en organisasjon driver en aksjon som ikke fØrer frem, er det fra de utenforstående eller uinteressertes side at kritikken og latteren har den skarpeste klang. Det ene lØse hjul som ligger på marken, gjØr nar av de tre andre som ikke greier å få vognen til å trille.
Men tilslutningen betyr ikke alt for en organisasjons slagkraft. En slØv medlemsstokk er ofte værr e enn slett ingen , som jeg kom inn på ovenfor. D e medlemmer som betrakt e r organisasjonskontingenten som et så rikelig offer på sin dårlige samvittighets alter at «derm e d får det være nok », blir ikk e organisasjonen til nogen glede, og får heller ikk e selv nogen nytte av den. Skal en organisasjon vokse sig sterk, må medlemmene tro på den. bruke den og arbeide for den.
Organisasjonen er tidens lØsen, heter det - og delte burde bli ennu meget mer anerkjent blandt de næringsdrivende enn det aiierede er. Man bedømmer iallfall i våre dager ut fra dette synspunkt. Publikum g jør det, statsadministrasjonen gjØr det, andr e brau c h e r gjØr det. En branches organis'lsjou vil l' ege lmessig bli brukt som målet på dens niv å En sterk organisasjon som teller sa 111 llig c bedrift er av b e tydning inn e n branche11 som m edl e mm e r, f es tnet · inntrykket av e n velordnet branch e. At dett !? 1; 1· I.il fordel for bran c hen, sier sig selv. De n \'il vi nn e geh ø r hos statsmaktene, velvilj e hos publikum og-respekt hos d e andre næringsgrene r.
En fremstå e nde amerikansk ba11kma11n utt a lte nylig at man meget snart vilde komme derhen a.t en forretningsmanns medlt>mss kap i sin næringsorganisasjon vilde bli tillagt meget stor vekt ved bankforbindelsens b edØ nimelse av hans kreditivverdighet. «Det Yis en, uttalt e han, «at vedkommende har forretningssans og al hans bedrift hviler på en sund basis ». -
Organisasjonen er målbevisst arbeide bad e for dagen idag og d en dag imorgen . det er fremskritt - disciplin og kultur. De som mener at dette er tomme ord har kun
gitt uttrykk for sin manglende evne til selv å gi ordene innhold - et innhold som imidlertid en interessert målestokk og et duelig organisasjonspersonale helt ut kan gi dem. H.
Den nye merkning av hvetemel.
Av indeniør l.c1f Larsen i samarbeide m ed St,1tens Kornforretning.
Vårt land kan ikke brØdfØ sig selv Praktisk talt alt det mel av hvete og rug som selges hos oss er formalt av korn som er dyrket langt borte fra våre kyster. Selv en så relativ hårdfør kornsort som rug må vi innføre, men da rugmelet her for e trekkes i
Et utmerket bakehjælpemiddel er det norske
Risbakemel Bjørn
Gir et stort, hvitt og vel, bakt brød. Efter indgaa• ende undersøkelser av Ba• kerlaboratoriet erklæret at staa fuldt paa høide i kva• litet med det bedste uten• landske risbakemel.
Fremstillet av A / S Bjørn , T øsse Mølle , Bergen.
Eneforhandler for Norge
B. A. MINDE t :: Bergen
DRAMMENS SMØRFABRIKER
levera som specialitet bakermargarin i fortrinlige kvaliteter:
Vi anbefaler I'em at forsøke vor bakermargarin " DOVRE"
De blir sikkert fornøiet. A/s Aalesunds Smørfabrik
M. Chr. Lund Afs
(Disponent Marius Lund)
Specialforretning i Colonialvarer for Bakerier og Conditorier
Telefon 11595
Oslo Havnelager
GAHRES KEM. FABRIK Als
Telefon : 2532 6
OSLO
Telegramadr. : Bakepulver
Essenser, Krempulver, Bakepul v er, Eggult• Konditorfarver, Citronolie, Cardemomme etc. etc.
- Anerkjendte kvaliteter, -
HOLM & CO. A/s
- TRONDHJEM -
Colonial og Hvetemel en gros
Telefoner 137 k - 22 -:15. T elegramadr. : « Hansholm •
Herrer Bakermestre i Møre og Trøndelag l
Skal De reparere Der es bakeri, bakerovne eller bygge nyt
Henvend Dem da til Kr. Lian, Kristiansund N. Mange aars specialutdannels e Smultringmaskinen GEM READ
Universal piske,, røre , , ælte, og knademaskine. ÆLTE•MASKINER med fritroterende og kipp , bare kar
MASKINER av enhver art for BAKERIER og KON , DITORIER
Brugte maskiner - billig
Jacob Schjølbergs Maskinagentur. Kirkegt. 14,16,18, Oslo Telef. : 22 915
Kontor : Konowsgt. 9 -
relativt få standardtyper, og da vå11e handelsmøller formår å formale alt det rugmel som brukes i landet kan vi for rugens vedkommende innskrenke oss til å innføre kornet, og selv formale det.
Anderledes stiller det sig med hveten. Av hvetemel forlanges d er en rekke forskjellige typer, hver til sitt spesielle bruk, og d et vil i reglen være vanskelig for våre handelsmØller å fremstille og forhandle alle disse typer. Av den grunn er vi henvist til å importere store mengder av den hvete som konsumeres i form av mel, idet vi bare derved er i stand til å tilfØre markedet alle d e typer som der er behov for.
Siden 1. juli 1929 er staten gjennem Statens Kornforretning eneimportør av alt korn og mel i vårt land. En av de saker som ved starten har beskjeftiget denne forretning ,er fellesmerkning av importhvetemelet. Denne sak, som er ment som en reform, skal nu settes ut i livet, og vi skal derfor redegjøre nærmere for denne merkning og omtale de forskjellige hvetemelstyper som skal importeres, og deres anvendelse til bakning.
De store utenlandske møller som selger mel til vårt land er - når undtas de engelske møller - beliggende i de rike korndistrikter i De Forenede Stater og Kanada.
Da kornets kvalitet i hØi grad er avhengig av dyrkningsforhold og klimatiske forhold vil kvaliteten av kornet fra disse forskjellige distrikter i reglen aldri være den samme. Og da de fleste møller som regel formaler det korn som er lettest tilgjengelig , d. v. s. korn fra deres eget eller nærmest omliggende distrikt vil man, rent bortsett fra utmalingsgraden - få mel av ganske forskjellige typer.
Disse typer og melets kvalitet bestemmer i almindelighet hvad slags bakverk melet best kan brukes til, og det er derfor av stor betydning spesiellt for bakere at d e har kjennskap til typene og deres innflytelse
på bakeresultatene. Tidligere har hver enkelt mølle solgt sitt mel under egne merk,er, og av den grunn har vi på markedet hatt en hel rekke melmerker representerende næsten like mange typer. Bakernes valg blandt dette utall av merker har allti d vært usikkert men efterhver t har de vennet sig til enkelte bestemte merker som de erfaringsmessig vet representerer de typer de har bruk for. Dette forhold innebærer imidlertid en innskr enkning i konkurransen idet mange utmerkede melsorter til forholdsvis rimelige priser vanskelig kan formå å gjØre sig gjeldende ved siden av de innarbeidede melsorter 3.v kjente merker. Også fØr kornmonopolets ikrafttreden tok enkelte importører hjem mel under eg ne merker, idet de derved stod friere og kunde kjØpe utelukkende efter kvalitet og pris. Det er dett e som ligger til grunn for at Statens Kornforretning efter å være blitt eneimportør har slått inn på den samme vei og nu vil fØre saken ut i livet i sin ytterste konsekvens. Alt mel av samme kvalitet og type fra samme distrikt innføres og selges over hele landet under et bestemt merke. Fordelene ved denn e ordning er at Statens J{ornforretning alltid kan stå fritt, og helt uavhengig av navn og merker kjØpe sitt mel der hvor det er fordelaktigst. P å den annen side slipper man det store utall av merker Start::
Høi kvalitet
Rimelig pris
Reparasjoner
Ladninger BLYACCUMULATOR
Stortingsgt. 32 Ing. Arvid L'Orange Telef. 12722
BAKERVARE
BAnvendelse av utelukkende førsteklasses raavarer i for~ bindelse med den høieste tekniske erfaring har sat os istand til at frembringe en margarin, ypperlig egnet til bakerbruk.
B. B.
van den BERGHS MARGARIN~ABRIK
SKØYEN
OSLO
THORVALD GRAN 1/s
Etableret 1892 TØNSBERG Telegramadr. GRAN
KOLONIAL., MEL• &.
BAKER VARER ENGROS
TELEFONER : NR. 80 - 318
JELSNESS &. NILSEN
SARPSBORG
Kolonialforretning En Gros
Telefoner : 34 & 38
Vor
Conditorvare og Bakervare
er nu anerkjendt og skattet av alle bakere i landet.
Smørfabriken Heimdal
Stavanger
K. Olsens Sekkelager
Bakken, Skien
Kjøp og salg av alle sorter brukte sækker Pristilbud paa forlangende.
Konserveringsmiddel S. C. L. for konser, vering av : Saft, Syltetøi og Marmelade.
Alle sorter essentser
,,Bermaline Brød"
Det berømte engelske brown bread Et nærende, lettfordøielig velsmakende sundhetsbrød, der bringer nye kunder . Netop et brød å . bake for bakHe, der er særlig innstillet på brødbakning. Nær mere op l ysninger angående enebakningsrett og "Bermaline råvarer" faes ved henvendelse til Montgomerie & Co. Ltd .
Hoveddepot for Skandin,:n-ien fred riksholms Kanal I, København K.
s om sk a pt e forvirrin g o g Øk e t v anskeli g h et e ne båd e fo r baker e og husmødre.
FØr vi går over til å beskrive de vanlige m eltyper og deres nye merkning skal vi gi e n kort oversikt over de faktorer som bes t e mmer e t mels bakeevne og anvendbarhet , sæ rlig m ed henblikk p å hvetemel.
Alt m el best å r av forholdsvis m eget stiv e ls e, litt prote in (e ggehvite) og ganske sm å m e ngder f e tt , salter m m. Det er de to førs tn e vnt e bestanddele som e r bestemmend e for mel e t s anvendbarhet for bakning; de a ndr e stoffe spiller riktignok en betydelig roll e v,ed bakeprosessen, men i en almindelig ov e rsikt kan vi se bort fra dem. Det er proteinstoffene som gjØr det mulig å lage en sammenhengende elastisk deig av mel og vann , idet disse stoffe , som i melet foreligge r i form av sm å hornaktige partikler, optar vann og sveller ut på samme måte som f . eks. gelatin og hornlim i kalt vann. Utsettes denne opsvulmede protein for hØiere temp e raturer omdannes det til et fast , tørt stoff som utgjØr brødets skjellet, og har betydning for det ferdige brØds elastisitet. V annet i deigen optas av stivelsen som i koll tilstand bare formår å suge til sig forholdsvis ubetydelige mengder vann , men som ophetet til ca. 65 ° C. forvandles til et stoff med sterkt vannsugende e vne. Det er stivelsen som derfor betinger at man av den «våte » deig får den «tørre » br Ødkrumme.
Omkring 90 c7c av p rot einst o ff ene i h ve t e m e let e r uoplØselige i vann og kan ved f 'n s p es iell utvaskningsprosess utskill es av m e l e t. D e presenterer sig da som e n seig, me r e ller mindr,e elasti s k masse, med hØit v anninnhold . Denne elastiske mass e kaller man kleber eller gluten, og dennes karaktere g e nskaper e r oftest bestemmend e for m e l e t s bak ee vn e og anv e ndbarhet. Kl e ber ens me ngde har også i så henseende betydning , men d e t er fØrst og fremst kl e berens kv alit e t som e r avgjørende . Kl e beren undergå r und e r g j æ ringen størr e eller mindre
forandringer og kleberens kvalitet er derfor i almindelighet også bestemmende for hvor m e get eller hvor lite gjæring et mel kan tåle . Som regel gir mel med altfor m eget kleber bakverk med tørr krumme og seig skorpe. Verd å l egge m e rk e til e r også at s åvel kl e be rkvalitet som kl e b e rm e ngde i hØi grad e r avhengig av hv,etens dyrknings - og hØstningsforhold. Mens v å r-hve ten i almindeligh e t inn e holder båd e kraftig og meget kl e ber, e r hØst - eller vinterhvet e ns kleberinnhold mindre og kleber ens beskaffenhet ikke så motstandsdyktig likeoverfor gjæringskreft e n es innvirkning. Dette er imidlertid ofte en fordel og disse mesorter har da også av d e nne grunn sine spesielle anv e ndelsesmuligheter. Klebermengde og kleberkvalitet avgjØr hvad man populært kaller mel e ts kr a ft . Spe siellt kleberrike hvetesorter b e tegnes ogs å ofte som hårde - Hard Wheat - mens kleberfattige hvetesorter er blØte - Soft Wheat.
Vi skal ned e nfor gi en kort b eskrivelse av d e meltyper som er mest anvendt i Norge , og redegjØre for d eres karakteregenskaper og de betegnelser hvorunder de for fremtiden vil bli importert. --
Kanad i sk vårh ve t e.
Dette korn er av meget hård kvalitet og gir meget kraftig mel. Klebermengden er hØi og kleberens kvalit et er meget motstandsdyktig og tåler kraftig gj æ ring. Melet har en hØi vannopsugnings e vne og gir derfor godt brØdutbytte. F a rven er i r eglen temmelig lys med svakt gullig. og for d e almindlige t y pers vedkomm e nde grålig til brungult skjær Melet virker for Øvrig tørt og gir som regel brØd med meget elastisk krumme og ofte seig skorpe. BrØdet får ingen utpreg et smak eller aroma
Kanadisk v å rh ve t e innfø res i tre forskjellige grader - det fineste mel eller patentmelet , som vesentlig best å r av d e bes tanddele av kornet som utgjØr dets ind e rste kj e rn e - strai g htm el e t ell er det almind elige
De fleste større bakere i Oslo
Telefon; 1615¾
som leverandør av Melk og Krem~ fløte fordi de der blir godt betjent og faar god Melk og en sjelden god Kremfløte.
mel, som foruten kjernen også inneholder bestanddele som ligger nærmere kornskallet - og clearmelet, blandingsmelet, som vesentlig utgjØr de ytterste dele av kornkjernen og d erfor ofte også inneholder temmelig store mengder skalldele. På grunn av kornets bygning vil patentmelet alltid inneholde lite mineralsalte (aske), lite protein, og meget stivelse, blandingsmelet inneholder mer mineralsalte og proteinstoffer mens det almindelig,e mel både med hensyn til mineralstoffer og proteinstoffer inntar en mellemstilling. Da den for bakningen mest verdifulle protein befinner sig i kornkjernens indre, har patentmelet i reglen bedre bakeevne enn det «almindelige» og blandingsmelet.
Patent Kanadisk Hvetemel
NO
100 KILO
Merket trykkes på sekkene i gul og rød ·farve. Under dette merke innføres mel av samme type som f. eks. «Harvest Queen» m. fl.
Normalkarakteristikken av melet for Øvrig: Aske ca. 0.48 %, kleber ca 34 %, fast elastisk av kvalitet. Melet bØr ha et deigutbytte (kg. deig pr. 100 kg. mel) på ca. 164; det må tåle en kraftig gjæring og · gi brØd med stort volum. Farven skal være ren uten gråskjær.
Almindelig , Kanadisk Hv etem el.
KAN/\DISK HVETEMEL
NO ....
100 KILO
Merket trykkes på sekkene i gul og blå
Største erfaring
og over 25 års praksis i sukat, fabrikasjon. Derfor kan vi ga, rantere at vår sukat er det beste som kan skaffes Ingen baker eller konditor bør nu kjøpe annet enn norsk
"GREGORJ"SUKAT
Hans Claussens Fabriker 1902 Bergen 1929 (I F)
farve. Under dette merke innføres mel av samme type som f. eks. «Winnipeg », «Sterling» etc.
Normalkaratkeristikk: Ask,e ca. 0.60 1/,_ , kleber ca. 35 %, m eget fast og elastisk av kvalitet.
Melet bØr ha et deigutbytte på ca. 165. Dets gjæreevne må være tilfredsstillende og det skal gi bakverk med stort volum.
Farven kan ha gulbrunt eller gr åg ult skjær.
Blandingsmel. Kanadisk type, No. 1.
BlANDINGS HVETEMEL
Hvetem el av Buffalo formaling. I Buffalo ved den kanadiske grense ligger en del amerikanske møller som vesentlig formaler kanadisk hvete Denne transporter~s til Buffalo over de store sjøer. Buffalo kan betegnes som en amerikansk frihavn . som uavhengig av de amerikanske tollover importer,er kanadisk hvete , formaler den og e ksporterer formalingsproduktene Sammen med den kanadiske vårhvete formales også i r eglen amerikansk vårhvete og tild els også vinterhvete fra de store korndistrikter i D e Forenede Stater. Den amerikanske vårhvet e står den kanadiske meget nær i kvalitet uten dog å vær,e så kraftig som denne. Av Buffalo formaling vil vi få fØlgende type :
PATENT
I
I
KANÅDISK,
Merket trykkes på sekk,ene i gttl og sort
I I I
HVETEMEL BUFFAIO FOQMALING
farve. Under dette merke innføres mel av NO
100 KILO samme type som f. eks. «Dominator », «Saskania», «Buffalo » o. s. v.
: Normalkarakteristikk: Aske ca. 0.80 %, kleber ca. 38 % av fast, elastisk kvalitet . Melet skal ha et lØit deigutbytte (ca 165) en tilfredsstillende gjærevne og gi bakverk m e d middelstort volum. Farven bØr ikke være så mørk at det forhindrer melets anvendelse i en hvetemelsblanding. Hvis der viser sig behov for det vil der også bli innført: Blandingsmel, Kanadisk trpe No. 2, som utelukkende vil kunne anvendes som blandingsmel for rugmel.
Pat ent Hv et eme l , Buffalo formaling: Merket trykkes på sekkene i f Ød og gul farve. Under dette m e rke importeres mel av samme type som f. eks. «Gold Meda! », Northern King » o. s. v.
Melets normalkarakteristikk: Aske 0.46 '1; , kleber ca. 33 ;~ , lys middels fast og elastisk -av kvalitet. · Mel ets deigutbytte er ca. 163. Gjæreevnen skal være god og melet skal gi brØd med stort volum. Farven m å være ren med svakt gulskjær.
Der kan ·og.så bli tale om å importere blandingsmel av Buffalo form aling; og dette
vil i tilfelle bli typer nogenlunde tilsvarende kanadisk blandingsmel.
Av amerikansk vinterhvete innfØres mel av hård hvete fra Kansas, Oklahoma, Texas og Missouri. Melet har forholdsvis meget kleber , men i reglen mindre enn de hittil omtalte typer av kanadisk eller amerikansk vårhvete. Kleberens kvalitet er også noget svakere. Disse meltyper utgjØr de typer hvorpå de amerikanske møller basere1· sin eksport og er best kjent her hjemm e under betegnelsen kansasmel. Kvaliteten av kornet fra d e forskjellige stater kan variere en del uten at melets kvalitet vesentlig forrykkes.
VINTER HVETE
PATENT
evne er i almindelighet bedre enn den tilsvarende type av kanadisk hvetemel. Melet gir for øvrig godt brØd med middelstort volum, med lys krumme og god smak.
Engelsk formaling.
De engelsk formalte hvetemelsorter står i en klasse for sig selv, idet møllene har anledning til å importere sitt korn fra forskjellig e korndistrikter. Da kornprisene ofte er avgjørende for hvor kornet kjØpes vif kvalit ete n av de enge lsk formalte melsorter være utsatt for svingninger. Foruten å formale korn av kanadisk og amerikansk oprindelse formaler de også argentinsk, australsk og europeisk hvete.
Den argentinske hvete er som regel meget kl,eberrik, men kleberens kvalitet står i a li,,i ndelighet ikke på hØide med den amerikanske og kanadiske vårhvete. Mel formalt av dette korn er i reglen lyst med grågult skjær og gir brØd med stort volum og storporet brØdkrumme.
Den australske hvete er i amindelighet meget svak og kleberfattig , men gir lyst mel
Elektriske
I
I I Bakerovne - Dampkjeler
AMERJKANSK
HVHENEl Varmtvandsbeholdere
NO ....
Av dette mel vil der bli innfØrt en type nemlig: Vinterhvete patent, Amerikansk hvetemel. Merket trykkes på sekkene i grønt og gult. På sekkene vil det dessuten være tydelig merket hvorfra mel,et skriver sig.
Melet er av samme typ~ ·som f.eks. «Paramount», «Rex », «Golden Seai » m. fl. Melets normalkarakteristikk: Asfo e 0.45 -0.50 % , kleber ca. 30 % av lys middels fast og elastisk kvalitet. Deigutbyttet bØr ikke være mindre enn 162, og melets gjære-
o/s Per Kure
NORSK MOTOR- OG DYNAMOFABRIK OSLO
BERGEN· TRONDHJEM - HAMAR SKIEN
av pent utseende. Den anvendes som regel i blanding med kraftigere hvetesorter.
Av den europeiske hvete er Donauhveten den kraftigste og kan i så henseende konkurere med flere av de oversjØiske hvetesorter Fransk og ungarsk hvete har meget tilfelles i kvalitet.
Av engel-sk formalt e hvetemelsorter vil der bli innført:
PATENT
ALMINDELl6
HVETEMEL
ENGELSK FORMALING
Nb
100 KILO
: patent) · engel-sk hvetemel . Merket trykkes på sekkene i gul og rØd farve. Under dette merke vil der bli innført mel av samme type som f -eks. «Titanic », «H. H.» m. fl:
Konditorier
HVETEMEL
ENGELSK. FORMALING
IOO KILO
Almindelig) engel-sk hvetemel. Merket trykkes på sekkene i gul og blå farve. Under dette merke vil der bli innfØrt mel av samme type som f. ,eks. «Picador«, «Strongbow», «CC» o. fl.
A gi nogen normalkarakteristikk for de engelske melsorter er meget vanskelig. For tiden er de temmelig kraftige og enkelte av typen «Almindelig» står i så henseende på hØide med samme type av kanadisk hvetemel.
De foranstående merker omfatter de hovedtyper av mel som nu importeres til vårt land. Ved siden av disse vil der leilighetavis
og Bakerforretninger
Kontroll med servering og salg opnaaes best og billigst med
National Kassa Register
Eneforhandler for Norge Kirkegaten 20 J. Aspaas Oslo
De bekjendte hollandske kavringer, rundstykker etc. fremstilles ved hjelp av disse stoffer. Bruk <<Zeelandia» og De vil altid kunne by Deres kunder et herlig bak:yerk. Gratis prøve med fullstendig bruksanvisning fåes ved henvendelse til
Til pakning av : Bløtkaker, Kransekaker, Kringler, Kavringer , Skonrokker etc
Hvite K akeæsker
Til pakning av : Smaa , kaker etc for salg over disken . Ob s: Ny mønsterbeskyt. specialmodel
SALGSKONTOR: NEDRE VOLDGATE 5 OG 7. OSLO. Telegramacir. ,.EMBALLAGEN OSLO"
Telefoner : 20002, 22002
importeres andre typer, dels under en betegnelse som tydelig angir hvad melet er, og dels under originalmerker hvor dette finnes hensiktsmessig. Disse typer vil antagelig vesentlig omfatte billige melsorter av lavere utmalingsgrad.
Hvis der viser sig behov for det vil man også innføre ungarsk og fransk mel, vesentlig som husholdnings- eller konditormel.
Det norskformalte hvetemel formales vesentlig av kanadisk, amerikansk og argentinsk hvete, også blandet med europeisk hvete. De norske mØiler har forsøkt å fremstille mel som er anvendelig for vårt almindeligste bakverk, og det mel de nu leverer er riktignok ikke så kraftig som det kanadiske «Almindelig» men kan dog anvendes ublandet til bakervarer som krever middelskraftige meltyper Der har hitt.il vært formalt bare en type - vel 70 % utmaling av kornet. Melet er i rieglen forholdsvis lyst, gir deigutbytte på ca. 160 og bakverk med gansk e stort volum.
sterk motstand mot den av gjæren utviklede gas;art kullsyre - at brØdet bare langsomt hever sig og blir lite og uanseelig. Dette avhjelpes ved å blande melet med de svakere mel typer.
Mellemstore brØd krever mindre kleber. Formloff t. eks. blir i almindelighet best med et mel, som inneholder forholdsvis lite og ikke for kraftig kleber. Mel formalt av amerikansk vint e rhvete vil således egne sig best her.
Små brØdsorter som t. eks. rundstykk,er blir også best med et litt svakere mel, og får en sprØd skorpe. Å anvende de kraftige kanadiske melsorter til slikt bakverk vil aldri gi tilfredsstillende resultater.
TØrkebrØd , som kavringer og småkaker, kreve r mel med lite protein resp. kleber. Kleber gjØr nemlig kavringene hårde istedet- · for sprØde.
Til konditorbruk, for wienerbrØd , butterdeig etc bØr man benytte et nogenlunde kraftig, ikke for kleberrikt mel. Patentmel * av kanadisk eller Buffalo formaling anven - · Melets forskjellige kvalitet har til fØlge des meget hertil. Enkelte anvender også at et og samme mel ikke ubetinget egner sig noget svakere mel til butterdeig, av vanlig til all slags bakning Der er alltid en viss amerikansk vinterhvete. sammenheng mellem den meltype som an - Man er i vårt land tilbØielig til å anvende vendes og det brØd som skal fremstilles. Som altfor kraftige meltyper til det almindelige en generell regel gjelder det : Store frittstå- hvetebrØd , Som fØlge herav er det kanadiske ende brØd, krever mel med rikelig og mot - mel ofte blitt foretrukket fremfor andre standsdyktig kleber. Kanadisk hvetemel svakere meltyper. Vi vil anbefale bruken av «almindelig», vil i reglen være best egnet til amerikansk vinterhvete ved siden av det denne br\f,dtype enten alene eller blandet med kanadiske, idet man blander disse meltyper svakere mel. Hvis nemlig klebergehalten er og stadig har for Øie at blandingsforholdet særlig hØi og kl,eberens karakter særlig mot - retter sig efter det bakverk som skal fremstandsdyktig, vil man ofte risikere at melet stilles. Jo større brØdtyper , desto mer kanakniper): proteinstoffene (kleberen) yder så disk mel i blandingen. En stor del av den
Bruk kun norsk gjær saa støtter De norsk industri og norske arbeidere.
amerikanske vinterhvete som i den siste tid har vært innført til vårt land, særlig fra Kansas, har vært av så god kvalitet at det godt kan brukes alene også til størr,e brØdtyper. For øvrig er det norsk formalte hvetemel i almindelighet av middelskraftig kvalitet, så det både kan brukes alene til de fleste brødtyper eller anvendes i blanding med det kanadiske «a lmindelige » eller «patentmel»
HusmØdr,e for e trekker ofte, særlig til julebakst europeisk hvet eme l. Man bØr imidlertid være klar over at dette mel ikke er det beste for fremstilling av s t ørre brødtyper.
Når man i det foregående har omtalt de forskjellige meltyper og deres krakteristikk er det altså ikke dermed sagt at de fowikjellige typer på nogen måte står ov,er hverandre i kvalitet, hver type har sine spesieUe anvendelsesmuligheter. Selvom den angitte normalkarakteristikk i almindelighet vil kunne brukes på a11e melsorter av samme type er d e t uundgåelig at enkelte melsorters karakteristikk i nogen grad avviker fra nor-
malkarakteristikken uten at disse avvikelser kan sies å ha betydning for meltypene. Imidlertid vil man sørge for at forbrukerne alltid vil være underrettet om de eventuelle avvikelser, idet melet straks det kommer · til landet underkastes analys e og prøvebakning ved bakernes laboratorium på Statens Tekn Institutt. D en karakteristikk som hver enkelt melsort her får vil gjennem Statens Kornforretning bli tilstillet alle engrosforhandl ere av melet, og Kornforretningen vil forøvrig på forespørsel gi alle de oplysninger som kan være til nytte for bedømmelse av de forskjellige melsorters eg,enskaper. Grossererne er på sin side gjennem sin landsforening forpliktet til å meddele resultatet av laboratoriets undersøkelse til forbruk ,erne. Alle sekker er foruten merket påtrykt et identifiseringsnummer, hvorav man alltid vil kunne bringe på det rene hvilket parti melet tilhører, hvilken møne melet stammer fra og hvilk,et originalmerke det representerer , samt hvilken karakteristikk melet har , efter undersøkelsen på laboratoriet. Ved fore-
OLJEFYRINGSAPPARATET .
CALEFAX
for direkte og ndirekte fyring.
(Patentert i alle land) Fransk o pfindelse.
Stationære og transportable anlæg for Bakerier - Konditorier - Kjeksfabrikker.
Installert paa ca. 2000 bakerier i Frankrig. Enestaaende for grisling og bakning.
Ved Calefax fyring opnaar man den største besparelse i TID - ARBEIDSHJÆLP - BRÆNDSEL i forhold til vedfyring etc.
RENSLIG - AVPASSET FYRING - LET AT BEHANDLE
·
CALEFAX · apparat e t er høitr y ks a nl æg og med 100 0/o forbrænding og viser derved en ubestri• delig . overlegenhet fremfor andre systemer som lavtryksanlæg, som forsøkes at faa i"nd, pas paa markedet.
CALEFAX apparatet kan anbringe s paa alle typer av bakerovner.
CALEFAX, fabrikken i Frankrig har ·10 aars erfarin g i oljefyring specielt for bakerier.
CALEF AX er nu installert paa mange bakerier her i landet og til d'herrer bakermestres {ulde_ tilfreds bet.
INSTALLERING, APPARATER OG UTMERKET RESULTAT GARANTERES. Forlang oplysning og forslag.
De bedste referencer haves fra norske bakermestre
Genera/representant for Skandinavien og Finland
A;S NORSK CALEFAX
Telegramadr.: CALE FAX
Ekebergveien 3 - Oslo 1 elefon 82565
spørsler må dette nummer derfor alltid opgis.
Statens Kornforretnings nye merkning skulde bety et stort fremskritt fra forholdene slik som de hittil har vært. Ved å inndele og merke melet ef~er typer har man søkt å lette bakerne i valget av de meltyper de behøver til sitt bakverk. Og ved stadig å kontrollere det importerte mel gir man publikum sikkerhet for at det mel som anvendes i det daglige brØd er rent og godt av kvalitet. Og den ny,e merkning vil sikkert bidra til å utvide kjennskapet til melkvalitetene slik at interessen mer kommer til å dreie sig om det mel som er inne i sekkene ,enn det merke som står utenpå.
50 års håndverksjubileum.
Bakermester Nils Johansen, Oslo, feiret 50 års jubileum som håndverksborger den 23. september sistleden.
Hr. Johansen, som tilhører en gammel gårdbrukerslekt i Eidsberg, kom 15 år gammel i bakerlære og begynte ,egen forretning i Oslo 23. september 1879. Under beskjedne forhold begynte han i Dronningensgate 12, hvor lokalene allerede efter 4 års forlØp var så små at han måtte se sig om efter nye. Han
flyttet så til Rådhusgaten 17, som han senere kjØpte. Her var han til han i 1902 tok den moderne bakeribygning i Valkyriegaten 1 i besittelse. Han har for tiden et forretningspersonale på 60 personer. Foruten hovedforretningen har han 5 filialer.
Ved siden av ledelsen av den store bedrift har han funnet anledning til å ofre sig for en rekke gjØermål. Han har således 1 mange år vært et interessert medlem av Bakermestrenes Landsforening og Oslo Bakerm. Forening hvor han fremdeles er et aktivt medlem, som stadig deltar i foreningens møter. Han er for tiden formann i Oslo Bakermestres Understøttelseskasse. Videre har han utført meget og godt arbeide innen Fagerborg menighetsom medhjelper og mangeårig medlem av menighetsrådet m. v. En rekke sociale og kristelige formål har også nydt godt av hans interesse og velvilje.
Bakenpester N. Johansen var i anledning av sitt 50 års jubileum gjenstand for megen hyldest fra kolleger og venner. Der innlØp en mengde blomster og telegrammer. Fra sitt personale mottok han en vakker sølvbolle fylt med deilige roser. Om aftenen var hele personal,e t, i et antall av 60, innbudt til hr. Johansens hjem, hvor de tilbragte nogen hyggelige timer, og hvor den avholdte chef blev varmt hyldet.
Gjærtabletter.
Gjær burde i almindelighet være et av de stoff,er som bakerne har best kjennskap til. At gjæren imidlertid har andre egenskaper enn nettop den å bli brukt til hevning av deig turde kanskje være ukjent for mange bakere.
Gjær inneholder nemlig ikke alene betydelige mengder lett fordØielige næringstoffer, men det er også gjennem prøver bevist, at almindelig p!lessgjær er en utmerket kilde for B-vitaminer. Undersøkelser ved Statens Vitamininstitutt har nylig bekreftet dette.
I utlandet og spesiellt i Amerika er derfor gjær mer og mer blitt benyttet av lægene mot en rekke sykdommer, idet man har funnet, at anvendelse av gjær egner sig utmerket ikke alene mot sykdommer som skyldes mangel av B -vitamin er, m e n også spesiellt mot stoffskiftesykdommer og fordØielsesbesværlighete r med derav fØlgende twen hud, kviser , hylder og lignende.
I Amerika brukes gjær så å si daglig av millioner av mennesker og der selges almindelig bakerigjær i små pakker så godt seim overalt, utelukkende bestemt til spisning.
De norske Gjær- og Spritfabrikker har nu bragt i handelen gjærtabletter som garanteres å inneholde absolutt ren, tørret gjær og har den samme næringsverdi som amindelig gjær. I tablettform er nemlig gjæren lettere å opbevare og behageligere å ta inn enn gjær i frisk form .
Vi vil anbefale våre lesere å forsøke disse tabletter. De vitaminer gjæren inneholder vil utvilsomt fremme ens velbefinnende ikke minst om vinteren hvor mangelen på vitaminer i fØden i sterkest grad gjØr sig gjeldende.
Markedsoversikt.
Meddelt ved Statens kornforretning.
Meddelt ved Statens Kornforretning:
Kornprisene har siden slutten av august måned ikke vært gjenstand for større svingninger. Markedet har stort sett hatt en fallende tendens og vi er således efterhånden kommet ned på et naget lavere nivå, spesielt hvad hveteprisen angår. Oktoberhvete på WinnipegbØrsen, der ved september måneds begynnelse lå i ca. 154 ½ c. er idag (3 / 10) nede i ca. 144 ½ c. Chicagohveten er falt omtrent like meget, mens derimot rugprisene på ChicagobØrsen ikke har falt så sterkt. Tallene her (for desemberterminen) er henholdsvis ca. 111 ½ c. pr. 1 september og idag ca. 109 c. Det argentinske hvetemarked har vært gjenstand for nogenunde tilsvarende prisfall i samme tidsrum.
Årsaken til de senere ukers tilbakegang i kornprisene skyldes en rekke forhold som har gjort sig gjeldende på verdensmarkedet. Først må nevnes de forholdsvis gode avlinger som i lØpet av august og september er inn-
h Østet i Europa. Der foreligger ennu ikke nogen samlet oversikt over de endelige resultater i de forskjellige land, men stort sett er der tilfredshet så vel med a viingen es størrelse som med kvaliteten. En undtagelse herfra dann e r muligens Russland, hvorfra rndding e n e i de senere uk er har vært noget motstridende).
Dona ·nlandenc har i år e n meget god hØst og avlingene har for flere av disse lands vedkommende vætt så vidt sture at der allerede fo rnogen tid siden er igangsatt en ganske betydelig eksport av forskjellige kornvarer. De fØrste skibninger av Donaurug og hvete er allerede ankommet til Nord-Europa, og ifØlge sist ankomne fagblad har kjøperne vært fornØid med kvaliteten. Det anfØres således at Donauhveten i stor utstrekning kan erstatte den kanadiske hvete. Det er nu flere år siden der har vært nogen nevneverdig eksport fra Donaulandene og det er derfor helt naturlig at denne eksport har virket trykkende på verdensmarkedet, spesielt i betraktning av de forholdsvis store kvanta og de lave priser hvortil kornet hittil har vært solgt og fremdeles tilbys. Det kan i denne forbindelse nevnes at Statens Kornforretning har kontrahert ca. 24 000 tonn rug og hvete fra Donaulandene, hvorav de fØrste ca. 8000 tonn kan ventes til landet 20.-25. oktober.
Også Tyskland har i år fått gode gjennemsnittsa vlinger og har i de siste uker solgt betrakt elige kvanta såvel rug som hvete til meget rimelige priser, spesielt sammenlignet med det nord-amerikanske marked . A dØmme efter de siste meldinger kan der likeledes ventes eksport av korn fra Polen og Frankrike, likesom muligens flere av de europeiske land der i de foregående kornår måtte importer e forholdsvis meget oversjØisk korn, i år har så gode avlinger at importbehovet kan reduseres.
I Kanada har også forholdene i de senere uker utviklet sig til det bedre. Innhøstningen av hveten har foregått under ideelle værforhold og rapportene om kvalitetene av årets hØst er meget optimistiske. Det meddeles således at av leveransene i de siste dage har ikke mindre enn 75 c;{ , bestått av Manitoba No. I og Manitoba No. Il, og hvis man tar med No. Ill, som også er ,en utmer-
ket kvalitet, viser graderingen i år omkring 82 % sammenlagt for disse 3 grader mens den på samme tid ifjor kun utgjorde ca. 62 %. Det hevdes fra flere hold at avlingen kvalitativt sett er den beste Kanada har hatt. Også kvantitativt har stillingen bedret sig i de senere uker, idet de fleste oversiag nu samler sig om utbytte av ca. 300 mill. bushels. Dette er riktignok lavt sammenlignet med fjorårets avling, der utgjorde ca. 550 mill. bushels, men på den annen side er det en vesentlig bedring fra situasjonen i sommer, da beregningene var helt nede i ca. 175 mill. bushels.
I De Forenede Stater blev såvel vinterhveten som vårhveten godt innhøstet, men avlingene synes kvantitativt å falle naget lavere ut enn tidligere beregnet. IfØlge idag innlØpne meldinger beregnes Staternes samlede hvetehøst til 758 mil. bushels, sammenlignet med et overslag av 785 mill. bushels pr. 10. september og et sluttresultat av ca. 903 mill. bushels ifjor. Såvel Staterne som Kanada hØstet i år sine avlinger på et meget tidlig tidspunkt, hvilket skyldes de gunstige værforhold under innhøstningen og den utstrakte anvendelse av moderne landbruksmaskiner. Dels som fØlge herav og dels som fØlge av det hØie prisnivå i Nord -Amerika har der ophopet sig enorme kvanta korn, spesiellt hvete, hvilket har bidratt sterkt til det slappere kornmarked i de senere uker. ·
Stillingen i Argentina der særlig i slutten av august og begynnelsen av september blev utnyttet som et hausse-moment, på grunn av at hØsten var sterkt truet av tørke, har også vendt sig- til det bedre, ide der i de siste l4 dage skal være falt v,elgjØrende regn. Man regner nu med en god gjennemsnittshØst.
Fra Australia, der også i nogen tid var plaget av tØrke, foreligger der nu gunstige meldinger.
Så vidt det kan sees holder de europeiske kjØpere sig fremdeles i størst mulig utstrekning borte fra det nord-amerikanske korn" marked, idet de forelØbig bruker av sine egne a viinger eller kjØper fra billigere kornmarkeder, som Donau, Argentina etc. Dette forhold sammenholdt med de store lagre i NordAmerika tør muligens fØre til fortsatt usikkert marked i den nærmeste fremtid, spesielt såfremt utviklingen i Argentina og Australia fortsetter gunstig. Skulde der på den annen
side inntrieffe naget med avlingene på den sydlige halvkule, og hvis der melder sig sterkere kjØpelyst fra de europeiske importører, vil dette utvilsomt kunne bringe fastere marked.
Oslo, den 3. oktober 1929.
Vitaminer.
FØr krigen kjente ikke ernæringsfysiologien begrepet «vitaminer». På den tid, da grunntrekkene i læren om det dyriske stoffskifte og ernæring utviklet sig, trodde man å kunne fastslå som avslutning av denne forskning, at en ernæring som inneholdt eggehvite, fett, kullhydrater, vann og salter vilde tilfredsstille alle behov i den dyriske ( og også den menneskelige) organisme. Da man gikk over til å holde forsøksdyr i live med blandinger av de nevnte reneste næringsstoffe, for å bevise disse anskuelser, viste det sig at dette ikke var mulig, - uten at man forelØbig kunde finde nogen forklaring på dette eiendommelige fenomen. Systematiske forsøksrekker bragte efterhvert forskerne til den erfaring at stoffer som treffes i fØlge med fårefett, melkefett, leverfett etc. var absolutt nødvendige utenom de fØr nevnte stoffe for at forsøksdyrene skulde trives.
Dessuten også vannoplØselige stoffe som finnes i melkeserum (valle) i plantenes pressaft, i spirende frØ av korn og i gjær. Disse stoffe, hvis natur og sammensetning man i begynnelsen slett ikke viste og heller ikke idag vet meget om, betegnet man som «vitaminer>>, og sjelden er der i naturvidenskapenes historie ydet så meget arbeide av alle verdens dyktigste forskere på naget problem, som for å lØfte det slØr som dekker for vitaminene. Meget er nådd ved systematisk arbeid, men viktige spørsmål venter ennu på sin løsning, frem for alt da det betydeligste, forklaringen av vitaminenes sammensetning, for så igjen å kunne muliggjØre deres kunstige fremstilling. Det største resultat hittil i vitaminforskningen tør man vel si er den tyske kjemiker Windaus kunstige fremstilling av vitamin D, som skal beskrives senere. Da vitaminforskningen idag har nådd til en viss avslutning,
er vel et overblikk over det man hittil har nådd på sin plass.
Med vitaminer forstår man efter den videnskapelige difinisjon «organiske substanser som er vidt utbredt i plante og dyreriket og som tiltross for de små mengder hvori de forekommer i næringen allikevel er uundværlig for den dyriske organismes vekt og trivsel». Sammenligner man nu vitaminene med de klasser av næringssafter som ovenfor er nevnt så har man bemerket at vitaminene her står i en særklasse idet de med hensyn til kjemisk opbygning hverken kan henregnes til eggehvitestoffer, fettstoffer eller kullhydrater, og at hvert vitamin tilkommer en bestemt virkning som karakteriserer vitaminet. Hvis vitaminene mangler i den dyriske eller menneskelige ernæring eller er tilstede i utilstrekkelig grad så optrær sykdomme - de såkalte a-vitaminoser - som atter lar sig helbrede ved tilstrekkelig vitaminholdig næring . Slike a-vitaminoser finner vi i den såkalte engelske syke hos barn (Rachitis), i skjØrbuk, Øiensykdomme (Xerophtalmi) og i beri-beri, en asiatisk sykdom som ytrer sig ved lammelser, vattersot og nervesammenbrud Disse sykdomme er typiske for mangelen av vitaminer i vår ernæring og lar sig helbrede ved tilførsel av spesielle vitaminer. Man kjenner for tiden 5 forskjellige vitaminer med ganske bestemt virkning og betegner dem med alfabetets bokstaver, A, B, C, D og E. Man adskiller i dag:
A eller vekstbefordrende vitaminer.
B eller anti-berri-berri vitaminer
C eller anti-skjØrbukvitaminer.
D ell e r anti-rakitis-vitaminer (engelsk syke).
E eller anti-sterilitets-vitaminer.
Vitaminene A, D og E omfatter en spesiell undergruppe idet de er oplØselige i fettstoffer.
større jo hØiere vedkommende dyr står.
Kun Maltextraktfabriken
B og C er uoplØSelige i fettstoffer men lett oplØselige i vann. For mennesket og pattedyrene er alle disse vitaminer nødvendige og ved mangelfull tilførsel av disse optrær mer eller mindre voldsomme sykdomme som man kan påvise utelukkende skyldes vitaminmangel. I det hele har de siste års forskninger godtgjort at vitaminbehovet er Insekter behøver f. eks. bare B-vitaminer, Amfibier og fisker behøver B og A, fugler behøver B, A og C mens pattedyr og mennesker behøver B, A, D, E og C. Man har her riktignok undtagelser, men de få som gis bekrefter kun reglen.
Spørsmålet om vitaminenes oprindelse og dannelse i planteriket har vært meget diskutert. Vitaminenes dannelse foregår oprindelig i plantene hvor vitaminene opstår under plantenes vekst. Fra plantene går de over til planteetende dyr fra hvis organer og sekreter de atter overføres til mennesket. For vitamin D's vedkommende kan man fØlge denne prosess meget n~He. Vitamin D finnes i torskelevetran og torsken får sin næring fra de mindre fiskearter i ha vett. eks. lodden. Disse småfiske får sin næring fra tildels mikroskopiske smådyr som går under navn av plankton og disse igjen optar sin næring fra forskjellige alger. Disse alger er imidlertid i stand til å frembringe vitaminer i ellers vitaminfattig næring. Vitaminenes virkningsmåte er for tiden ukjent for oss. Man vet nok hvorledes vitaminene virker, men hvordan denne virkning i organismen egentlig kommer i stand - det har unddrat sig vårt kjenskap. HØist sannsynlig er det at vitaminene virker som såkalte katalysatorer d. v. s. stoffer som fremskynder eller leder en kjemisk prosess eller omsetning, t. eks. i fordøielsen, og andre steder i vårt legeme.
Vitamin A kalles i vitenskapen det antixerophtalmiske vitamin fordi mangel av dette vitamin i fØden frembringer en ubehagelig Øienlidelse xerophtalmi som fører til
blinnhet hvis man ikke i rette tid sørger for A-vitaminet i ernæringen. Dette vitamin finner man i alle grønne planter, og alle planteetere t. eks. kjør optar større mengder av dette vitamin, som derfor er tilstede i virkelig mengde t dyrenes fettdepoter t. eks . i melk Ved lagring og tørring av plantene avtar mengden av vitamin A og dermed også selve dyrenes vitamininnhold hvis de ernæres av disse tørre planter. Derved kan det forklares at melkens og dermed smørrets vitamingehalt alltid er større om som-
Albert Mohn & Sønners Eftf.
Etabl. 1800 - Bergen
Bli ru ns·1gt, am. rugsigt, samf. bakervare y anerkjendte kvaliteter.
Hvetemel
stort ut valg i fineste merker av , alle kvaliteter. Samf. hvetemel.
Melk, fløte og kremfløte Mottar daglig nymelket varm melk.
Tlf. 1161, Eksp.2537
Hansen &Nerheim !
Bergen
Telegr .adr.: Hansheim T elef 1179 Eggforretning en gros. Nylagte og preserverte.
roeren når kjørene kan gå ute enn om vinteren da de er henvist til hØi. Sommersmør er derfor fra vitaminlærens standpunkt betydelig mer verdifullt enn vintersmør - en erfaring som for såvidt er betydelig eldre enn læren om vitaminene. For diegivende kvinner er morsmelken av samme grunn mer verdifull om sommeren fordi man da i fØden får vitaminrikere næring. Levertran e r særdeles rik på vitamin A. Vitamininnholdet Ødelegges imidlertid lett ved luftens påvirkning eller ved solens aktive stråler.
Smørf a~ritten Ørnen
Bergen
leverer landskjendte margarinmerker i pakeri~ og co1:1ditorikvaliteter.
Telegramadr. «Ørnen•.
Forsøk vor Conditorvare og Bakervare
·'1/s Smørfabriken
Bergen
V IK ING
Telegr.adr : Vikings/abriku.
1 H. ter Jung &. Co.
Bergen
Alle sorter krydderier, baker~ og konditorartikler
Teldon 3802 Telegr.adr Jungco Kontor og lager: Nye Sandviksvei 56 a
BjørsvigsMelforretning
Halfdan Irgens - Bergenanbefaler prima Melvarer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
Mathiesen & Gjertsen 3/s
Bergen
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrik.
TELE G RAMADR ESSE: VAL5EMOI.LEN
(l' EL.EEON : 099'+ - 43.54
Interessant er e n del arbeide av e n japansk forsker so m ha r påvist en sammenheng mellem vitaminmangel og nyrestenslidelser.
Eksperimentelt kunde han ved næring som ikke inneholdt vitamin A fremtvinge nyreste n og atter helbrede dem ved rikelig tilførsel av vitamin A i næringen.
Tilst edeværelsen av et vitamin B har man også forholdsvis lenge hatt kjenskap Li!. D e n typiske sykdom som e r fØlgen av manglen av d e tt e vitamin er den asiatiske sy kdom berri-berri. Denne sykdom opstår ved l e n gere tids n y delse av avskallet ris hvis egge hvite st off er i o g for sig ikke er fullkomne. Sykdommen forsvinder hvis man h a r risskallene m ed i fØden og undersøkels e h ar vist at risskallen e inn e hold e r 14 ga ng e så meget B -v itamin som h el e riskornet. I den s is te tid har man dr eve t iherdige unders~kclser med vitamin B og d e n tid er si kk er t ikke fjern at man kan opklare hemm elighet e n ved vitamin B 's sammensetning og derm ed gå til kunstig fremstilling av d e tte. Etpar hollandsk e forsk ere p å Java har nemlig kunnet isolere vitamin B av riskli og fått dette som en krystallinsk hØis meltelig substans.
Det annet vannoplØselige vitamin har man i vitamin C som altså betegnes som antiskjØrbukvitaminet. Dette vitamin synes ikke så nødvendig for mange levende vesener , dog er mennesker og t. eks. havsvin spesielt Ømfintlige overfor mangel på dette vitamin. Særlig i opveksten er behovet stort. Den såkalte Barlowsk e syke hos barn ( e ngelsk syke med skjØrbuklignende symp-
anbefaler
torner) viser sig å være fØlgen av mangel på C -vitamin
Overalt hvor der finner livlig vekst sted e r vitamin C tilstede , likes å i alle grønne planter og i lever og nyre. Særlig rike på vitam in C er citron, appelsiner og druer. Dett e vitamin er meget Ømfientlig likeoverfor a ll e kjemiske og fysikalsk e innfl y telser. Således blir det fullstendig Øde lagt ved oph e tnin g I et sy kehus i T ys kl and opdaget man e ng a ng skjØr buk hos assistentlægene og årsaken lå i at lægenes middagsmat i almindelighet hadd e kokt for lenge og vitamin C var Ødelagt Ogs å mange tilfeller av vårslaphet forklares som mangel p å vitamin C. I de tid e r av å r e t hvor man ikke har friske grønnsaker er potetene vår viktigste vitamin C kild e, ell ers har man jo hele året c itroner og a pp els inc1· Vitamin C's kjemiske natur er fullst en dig ukjent og all e de forsØk som har vært gjort for å bringe en lysning i dette s pørsmål har vært forgjeves.
I d e t anlirakitis ke vitamin ell er vitaminen D har man det vitamin hvis forekomst, egenskaper og sammensetning man har best kjenskap til. Mangler vitamin D i fØden er resu lt atet engelsk syke (rakitis) en sykdom som efter opdagelsen av vitamin Dikke lenge imøtesees med den skrekblandede gru som fØr. Vitamin D finnes særlig i levertran, i mindre grad i smør og i rikelig mengde i melk Dog kan mengden av vitamin Di melk vari e re innen vide grenser. Melk fra dyr som søker sin fØ<le på solrike beit er er betydelig mer vitaminrik enn fra dyr på fjØs - et bevis for vitamine ts sammenheng med sol-
Melv arer 8VLAGER
CHR. CHRISTIANSEN 1, Trondhjem
Telegramadr : f( olonial
TEKNISK=KEMISK FABRIK Tdefon 1554
VORE GODE ESSENSER
i alle sorter, tør vi trygt anbefale.
Fosøk og bedøm, vor CITRON - ROM - MANDEL - VANILJE
EGEN PRODUKTION - BRUK GODE NORSKE VARER
strålene. Denne erkjennelse ligger for øvrig til grunn for den kunstige fremstilling av vitamin D idet man fremstiller det ved å belyse spesielle kjemiske preparater med ultraviolet lys (hØifjellssol). På denne måte fremstiller man nu kunstig vitamin D for salg. Virkningen av vitamin D er uten sammenligning særdeles kraftig. Et par tusendedels gram av det rene vitamin e r nok til å forhindre engelsk syke hos sp edbarn . (Forts.)
Små meddelelser.
Fhv. bakermester Co r nelius Lars en , i Stavanger er dØd i en alder av 87 ½ å r. For de eldre årganger av Stavangers befolkning vil bakermester Larsen vær e en velkjent personlighet fra de mange år han drev forr e tning på «Bakken » og var kjent som e n us edvan_lig dyktig og reell håndverker. Han var også kjent for sin interess e for filantropi s k e gjøremål og mange vil bevare den vennesæle mann i takknemlig erindring.
B a k e rmester Gj est Ped er se n , Kongsvinge r Pelsdyrfarm og Eidsvoll sølvrev Co utsender i disse dager den tidligere nevnt e tegningsinnbydelse til et aksjeselskap av ovenstående navn. Selskapet s tartes til utnyttelse av bakermester Gjest Pedersens op-
finnelse av en kjeks til foring av pelsdyr, hunder etc. Opfinnelsen er helt enestående i sitt slags og bedriften blir den eneste i branchen og skal anlegges i Kongsvinger. (Kongsving,er kommune har vist sig meget interessert i å få bedriften anlagt der i stedet for som oprinnelig påtenkt i Oslo.)
Bakermester Gjest Pedersen har mottatt begeistrede uttalelser fra reve- og hundeeiere hele landet over som har forsøkt hans kjeks, og efterspørselen eft e r kj e ks e n er nu blitt så stor at man m å gå ov e r til fabrikkm essig fremstilling for å dekk e b ehovet.
Aksjekapitalen vil minimum bli 12 000,kroner, maksimum kr. 23 000,-.
Søkningen til siste bakerkursus har vært meget stor d e nne gang Da man bare kan opta 10 el e ver måtte man avslå ansøkning om optagelse fra 8 bakere.
«Fredrikshalds Avis » s kriver:
Oljefy r ing i bak eri en e Bakermester Leif Klein har i disse dag e t 2- tt i bruk et nytt fyringsapparat i sitt bak e ri.
Apparatet ,er e n fransk opfinnel s e , «Calefax », og er ikk e prøvet her i landet fØr i sommer. I mai blev det fØrste anlegg montert i Pors g runn og s e n e r e e r d e n mont e rt et i T ø nsberg og et p a r i Mandal. D e t som i disse dag e e r mont e rt h os hr. Slein e r det eneste her i Østfold og Øt e nfor Oslo
Syst e met er oljegassfyring. Olj en pum-
p es inn i en beholder som komprimeres med luft.
Apparatet drives av en 1 hk. elektrisk motor. Fra kompressoren presses oljen under hØitrykk gjennem rør til to forbrendingsspredere hvor oljen presses ut i luften som gass. Sprederne kan stilles i alle r ,etninger inn i ovnen. Gassen antennes med letthet og utvikler en intens varme. Mens hr Klein måtte fyre 2½ time med ved for å f å ovnen passe varm for brØdbakning, opvarmes den nu på ca. 30 minutter. Ovnen t a r 90 brød. Og så er man spart for den ube-
0. M. TANNE
Høiesteretsadvokat
Tele fon 13 127 Grænsen 17, Oslo
Båkervare fra
Jo~. P. Jo~nsens Smørfabrit
Christianssand S.
Anerkjendt over hele Sørlandet
hagelige renselsesprosess efter vedfyringen. Oljen efterlater sig intet spor av lukt eller sværte, den forbrennes praktisk talt fullstendig. Nordmennene er de eneste som grisler brØdet, og fra fØrst av lot det sig ikke gjøre å grisle med «Calefax». Nu har man ombygget apparatet, så grisling kan utføres. Og dette grislebrØd blir bedre enn ved den gammeldagse grislemåte, det får nemlig en tyndere og seigere skorpe.
En annen fordel ved apparatet er, at man i nødsfall også godt kan fyre op ovnen med ved. Apparatet er lett å betjene og billig i bruk. Men er av de største fordele er selvsagt den hygieniske, den store renslighet.
Den hurtige opfyring er en lettelse for bakeren og en fordel for kundene, som kan få sine brødvarer tidligere på dagen. Varer som f. eks. rundstykker, franskbrØd og wienerbrØd kan hr. Klein nu levere sine kunder allerede kl. 8 n1orgen. Og det er ikke en liten fordel.
Fra et av Oslos største bakerier har v1 mottatt fØlgende :
Det forekommer rett som det ,er i en b8drift mindre ulykker, hvor man trenger en forbinding i en fart Undertegnede har i nogen år benyttet et medisinskap, som i bruk har vist sig praktisk og nyttig. Man vil derfor henlede opmerksomheten herpå.
Skapet er utarbeidet av provisor Mjelva, Oslo, i samråd med Norske Kvinders Sanitetsforening. Tross et meget litet format30 X 25 cm. - inneholder det de almindeligste medisiner og forbindingssaker . som man har bruk for ved plutselig inntr ee dnde
STAFF 6 RIISE::HANSSEN
(Tidl. F. C. Balling & Co .)
Tomtegt. 21 b, Oslo
Kolonialvarer en gros
Specialavdeling for bakeriartikler
Telefoner: 16 356 - 27420 - 27 328
_sykdomsanfall eller ulykker. Alt er praktisk o goversiktelig ordnet, vel forvaret i skuffer
På innsiden av skapdif,ren er d e r opklebet en innholdsfortegnelse med veiledning for burken av de forskjelli~e medikameni.er.
På anmo dnin g er det mig d erfor en glede å kunne anbefale dette medisinskap.
M.E .
Foreningsnytt.
(/)stfold Baker- og Konditorforbund stiftedes den 27. september i Fredriksstad under stor tilslutning fra alle Østfolds byer. Man samledes i Fredriksstad Håndverkerfor enings lokale. Fredriksstad Bakermesterforenings formann Josef Knutsen ledet møtet Han ga ordet til formannen i Vestfold Bakerog Ko nditorfor e ning, konditor Kristianse:1 , Tø nsbe rg, som i korthet r edegjor de for en sida n sammensutnings betydning. Eft erpå ctifte des Østfold Baker- og Konditorforbund. Lover blev vedtatt. Til formann valgt es .Jos ef Knutsen, Fredriksstad , med konditor Aleksander Selm er, Moss , som varaformann. Andre styermedlemmer: Konditor Alf Hansen, Halden og bakermester G W. Johansen, Sarpsborg. Varamenn blev: J. A. Krabseth, Fredriksstad, C. Th. Hansen, Moss, Schau , Halden og N. J . Nilsen, Sarpsborg . Til sekr et ær va lgtes Holg e r Brynildsen , Fredriksstad , k assere r Jens Børresen, Fredriksstad.
Efter e n frokostpause holdt ingeniør Larsen, Teknologisk e Institutt, foredrag om forskjellige ting av interesse for bakerstanden. Møtet avslutt edes med festmiddag på Larkollen.
Redaktør : Ingeniør Leif Larsen
Forlang
Gi aldri kunden
anledning til å klage over brødet Deres 1
Bruk hveteblandet rugmel fra
så er De på den sikre side.
murede special rundhvelvede bakerovne konstruert for elektrisk", ved• og oljefyring er den eneste i sit slags og tilfredsstiller ethvert krav til en virkelig moderne, solid, praktisk og økonomisk bakerovn.
/)fjf)l{_'"}ø/lØ konditorovne og mindre bakerovne med indbygget ildfast stepherd og stenhvelv er paa grund av sin solide og praktiske utførelse, økonomiske drift og specielt billige pris særlig eftertraktet.
~Y/[:_ /,f'J/j;y grisleovn er likeledes u o v e r t r u ff e n.
Forlang prisoi;erslag og referanser
ELEKTR. VARMEAPPARATFABRIK
Telf. 13081 , priv 63074
OSLO Telegr adr Norskvarm
Johs. Finbor11ds Eftf.
(F. K. Finborud)
Bernt Ankers gt. 6 - Oslo.
Telefoner:
Kontoret 24391 • Lager 10187 , Bolig 59020
FLEX!
er ikke bare godt - eller bedremen det bedste til WIENERBRØD og BUTTERDEIG.
illllllllll~l;l;;l~l:11111111111~111111111~1~;:l~l~llllllllli til chokoladeovertrek § til smørcreme _ IT 1111111111111111111111!!li
DEB
til røreting og § skjærebrød § ii11111111111111111111111111111111111111111111ii
