SE PTEMBER 1944 NR. 9 t 20. Å RG
Et premiert dansk svennestykke. Som en ser dreier det seg om et vakkert utvalg av både karamell, oppsats, overflødighetshorn, blØtkaker og petit fours etc.
47 års erfaring.
Vær omhyggelig med valget av essenser. Kvaliteten er best i spesialjirmaet
Etablert 1897 Oslo
Etablert 1906 '
RADHUSGT. 4 •OSLO, TLF .: 20128 • H: 282
Spesialforretning en gros for bakerier s.. conditor,ier:
Kolonial en gros. Krydderimølle.
Kjemisk laboratorium. Alle slags Bakeri- og
Konditorimaskiner
Verktøi etc.
Dampkjeler på lager.
GJØVIK
For conditorer og bakere 1
TEKN KEM. FABRIK
Tclcgramadr. : BYE, GJØVIK Etabl, 18,62
• Essenser
• Bakepulver
• V a:niljecrempulver
• Kavringextrakt
& · Ecklund A.s
(SIGURD ECKLUND)
Spesialartikler for Bakerier S.. Conditorier
Eneforhandlere forPomosin
Chr. Krohgsgt. 30 Oslo T clefon 25 456
Vi garanterer fullstendig utryddelse av kakerlakker da vi er eksperter på området. - Inn en- o g utenbys
Øvre Vollgate 9 - Oslo - Tele(on 10 796
Rosenkrantzgate 7 • Telefon 12 622
Eftermiddagskurser i bokførsel og kalkulasjon for kon.9itorer som ønsker hånd, verksbrev settes igang hver måned
NR. g ·
Videregående undervisning i konditorfaget.
t Konditormester Johann es Johnsen. . Krise-opp skrifter.
Opt~misten
Gode r å d.
• Trekk fra konditoryrkets historie. ( Fortsatt )
Pektin.
Hantverk och ~ultur.
480 000 tonn appelsiner og 72,4 mill liter vin.
Ap~ik-os er for 2,7 mill. kr . til Sverige fra Spania.
778 næringsdrivende i konditorfaget i Norge.
-Smarte bakere.
Redaksjonen avsluttet 12 sep.tember.
Utgitt under med-virkning av Norges Håndverkerforbunds Presse- og opplysningsavdeli n g.
Redaktør: Olav Brandt.
Redaktørens adresse: Aftenposten tlf. 15660
Privattlf: 48887 . .
Rikslaugets ad r es s e: Kirkeg,ata,. 1 7" tlf. 15_2.90• SEPTEMBER1944
St or s t ilet jubileumstiltak av Oslo Conditor Laug .
I vårt referat fra Sveriges K o nditor Forenings årskongress i Stockholm i februar iår nevnte vi blant annet at hovedposten på dagsordenen gjaldt et forslag fra en komite nedsatt av overstyrelsen med det mandat å utrede spørsmålet om d e t planlagte utdannelsesfond for konditorer , n æ rmere bestemt anvendelsen av et •innsamlet beløp på 20 000 kroner ti l fremme av utdannelsen i konditoryrket.
Siden dengang er bel øpe t øke t atskillig , og i augustnummeret av Sveriges /{o~ditor-Tidning gjør b ladet i. en redaksjonell lederartikkel nærmere rede for utdann e ls es fondets virksomhet. Del opplyses blant annet om, at f ondet allerede er trått i virksomhet, idet det tørste av de planlagte kurs for lærere i konditorfaget ble avl}oldt ved Statens Hantverks i nstitut i dagene 21.-27. august m ed ca 20 av Sveriges dyktigste 'fagmenn som elever. De hadde alle forpliktet seg til senere å undervise hyer på sitt sted i d'e kom,munale yrkesskol er i den utstrekning lærtingekurser for konditorlærlinger ble satt igang.
Undervisningen for lærerne er helt og holdent uten utgifter for dem s e lv , idet det nyopprettede ufdannelsesfond dekker såvel utgifter til selve undervisningeri som til de vordende læreres opphol'd i Stockholm i undervisningstiden samt lil reisen til og fra Jwr-set. Disse utgifter forplikter imidlertld læteme seg til å tilbakebetale i de tilfelle hvor de i løpet av de nærmeste år ikke leng er øns ker å undervise i de kommunale yrkesskoler.
Hvis en deltaker r lærerkurset er fr-a et sted, · hvor det ennø ikke er ·kommet istand no en ordning med yrkesskole , og hvor noe lærringkurs derfor ikke vil kunne settes igang med det t ør ste, bestrider læreren selv om. kostningene • bdde til oppholdet i Stockholm og · til reisen. Men hvis og når lærlingkurs kommer igang og lær ere n trer i funksjon, får han sine utgifter refundert av · utdannelses{ ondet .'
Det er allerede mange yrkesskoler, som har svart bekreftende på forespørsel om de er villige til å samarbeide med konditorforeningen etter ·de retningslinjer som er trukket opp i yrkesopplæringskomiteens forslag. I overensstemmelse hermed er skolene rede til å la særskilte nemnder med representanter såvel fra arbeidsgivere som arbeidere i faget på stedet, foreta utvalg blant ansøkerne til lærlingekursene. Dessuten vil foreningen kreve · garantt for at den planlagte virksomhet utelukkende kommer den hånd, verksmessige konditoriproduksjon tilgode, altså ikke framstillingen av kon• di'forvarer som utfyllingsarbeider i qakeribedri f ter eller mer eller min d re.
industrielt betonet serie,tilvirkning ved større foretagender.
Det meget prisverdige tiltak som nied dette utg.annelsesf ondet er gjort fra Sveriges Konditor Forening§ s ide kan. betegnes som et pionertiltak på yrkesopplæringins område, forsåvidt som det visstnok er det første yrkesforbund i Sve1·ige, som er slått inn på ' den, veg selv å bekoste utdannelsen av lærere, som skal stilles til de kommunale -yrkesskolenes rå- · dighet. Tiltaket vitner om at foreningen og dens ledelse i høy grad er seg bevisst sitt ansvar over{ or det I fag den representerer og overfor samfundet.
Når vi på denne plass omtalu dette storstilte tiltak fra (i.e svenske konditormestres side, er det fordi , vi med glede og 'stolthet ser oss · istand til å meddele . at liknende planer ,, som dem der no er bl-ilt realisert hinsides Kjølen, forhåpentlig om ikke rett lenge vil sett~ frukt også lws oss. Oslo C.onditor Laug kan medio november iår feire sitt 50-års jubileum. Laus gel har allerede i lange tider arbeidet med planer om · jubileets festligholdelse Og vi begår forhåpentlig ingen indiskresjon når vi opplyser, at den, hele det øvrige jubileumsprogram overskyggende begivenhet, blir opprettels eri av et fond, hvis avkastning skal gå · til å høyne opplæringen i konditorfaget i Norge og · dermed det norske konditoris standard.
Hvor stort beløp lauget har samlet inn til fondet ; vil ikke bli meddelt, {Ør på jubileumsdagen. Heller ikke foreligger det enno nden opplysninger om på hvilken måte fondets midler vil bli anvendt. Men så meget · er, såvidt vi vet, på det rene, at fondet skal tjene. den høyere undervisning i konditorfaget. Det tar altså ikke sikte på lærlingeopplæringen, men på viderel].tdannelse av ferdige utøvere -av konditorfaget. Hvorvidt det kan bli tå.le om å opprette et eget undervisningsinstitutt for dette øyemed, e ll er om fondets avkastninq vil bli disponert s?m studiestipendier, det er visstnok enno ikke avmort. Men det er såvidt vi forstår meningen, at når Oslo-lauget hq.r opprettet fondet og skaff et tilvege grunnkapitalen, vil det søke samarbeid med hele land ets konditorstand for vider,e realisering a v de planer, som knytter seg til fondet og dets virksomhet.
MarsiJ?an - k(!nfekt - sjokolade - isformer, samt diverse maskiner tilsalgs for dØd~bo. Henvendelse telefon '2507 4. 'Emil Dorhn.
med interesse og anlegg ønsker å komme i konditorlær e.
Bill. mrk. «Interessert »· i eksped.
dØde den 27. august, etter en tids sykdom, på sin fedrenegårci, Johnsgård, i Nes på Hedmark. Han ble 87 ¾ år gammel.
Med Johnsen er en av vårt fags beste og kraftigste støtter falt bort. Han var i ordets rette betydning den norske konditorstands grand old man og stan~ dens nestor. Og avll.oldt var han overalt, hvor man kjente ham - ikke bare i Norge, men også i våre naboland Ved sin usvikelige hederlighet og sin edle karakter vant han alles aktelse, og hans gode humør og selskapelige talenter, ikke minst hans evner som ' leilighetsdikter, gjorde ham til det selvfølgelige sentrum i vennelag.
Med Johnsens dØd er det som om et kapitel av Oslo Conditor Laugs historie er avsluttet. Han var den siste gjenlevende av lauge ts stiftere, og den som oppnådde den høyeste alder av dem. Og Johnsen elsket sitt laug og sin stand. Han var da også et av sitt fags ypperste re_presentanter, såvel innenfor kollegakretsen som utad. Ved _ de · store møter av fagets folk og de dermed forbundne festligheter både her heime og i våre naboland, var, Johnsen alltid den selvskrevne og avholdte gjest.
Han var formann i sitt laug i to perioder på tilsammen 13 år. Det var også han som tok initiativet til å få vår landsforening stiftet i 1917. En kortere tid var han landsforeningens formann For sitt selvopp~f\e nde og fortjenstfulle ~rbeid f or sin stand og dens fag ble Johnsen kalt hl æresmedlem av Oslo Conditor Laug og av Oonditormestrenes Landsforening. 1 1937 opplevde han den st ore heder ·å bli utnevnt til æresmedlem også av Sveriges Konditor Eorening: som et synlig tegn på h'_'Or aktet og avholdt han var som kollega og venn også i Sverige. Johnsen var likeledes æresmedlem i Håndverkernes Sangfor~nl.ng. I en _lang årrekke var han medlem av forstanderskapet i Håndverkernes Sparekasse. Han fratrådte dette , verv først da . han falt for' aldersgren-
sen. «Jo Jo» " var også en av de få konditorkolleger som i gjerning viste Conditor Tid~nde s itt oppriktige vennskap ved et flittig medarbeiderskap like fra bladets start av. I bladets første nummer, oktobe-r 1925, ~pnet han bladets virksomhet med fØlg~nde linjer som en hyldest til landsforeningen for tiltaket:
Når viljen smedes av «herdet stål», Er du langt på veg til å nå ditt mål.
Når troen følger i hmme spor, Ditt arbeids frukter du ser villig gror. Da fikk du glede og interesse, Dengang du startet din egen presse.
Conditor Tidende har d a gjennom årene ofte hatt gleden av å kunne bringe Johnsens gode artikler og fornøyelige vers. Og vi takk er ham for hva han var og for hva han ga også når det gjaldt vårt kjære bindeledd, Conditor Tidende.
Johnsen hadde e n · lang og strevsom arbeidsdag bak seg. Han var født i Nes på Hedmark og måtte allerede som 12-åring være med sin far i skogen på tømmerhugst. Men hans hu stod til å komme ut i verden og bJi forretningsmann. 16 år gammel kom han til Oslo, hvor han begynte i en jernvarehandel, men han fant seg ikke tilrette med arbeidet her og begynte i malerlære Så en dag leste han at en baker og konditor på Grønland aver tert e ~tter en læregutt, og gje nn pm denne annonsen kom <<Jo Jo» ip.n i vårt •, Jag, som siden ble hans store opplevelsesrike tumleplass i livet.
Det er mange av vårt lands dyktige konditorer, som har utstått sin læretid hos Johnsen under hans kyndige led~lse og som no med vemod har tatt den siste avskjed med sin ·mester. Vårt fagblad har så ofte i sine spalter omtalt «Jo Jo»s vita på hans store merkedager. Vi skal derfor ikke gå nærmere inn på hans personalia no igjen. Minnes skal dog din godhet og din omsorg, <<Jo Jo» Du var den som tok initiativet til opprettelsen av Oslo Conditor Laugs understØttelseskasse - du kom med den første tusenlappen og satte hjulet igang. Også der har du etterlatt deg et varig og kjært minne.
En elsket kollega og venn _ er ikke mere blant, oss. · Vi, dine mange kolleger og ven ner , sier i ærbØdighet: V~lsignet være minntt om deg og_ din ferd blant oss. Hugo Tobiasson.
<13rabfernen.
Som nevnt døde• Johannes Johnsen på' sin fedrenegård Johnsgård i Nes på Hedmark. Før kisten førte~heimefta, ble der i huset holdt 'en vakker • sørgeandakt. Slekt og venner var møtt fram i et antall av et halvt hundre personer. Sokneprest Bye forrettet og l a kranser på båren fra avdødes pleiedatter, frn Minda Myhre og fra hans husbestyrerinne,- frøken Bergseng. Kirkesanger Angel Bakken nedla kranser fra familien Aspelund og fra Nes· Historielag. Fra. naboer ble nedlagt krans ved Hans Siijuberget. Før prestens tale sang man «Tenk når engang den tåk~ er forsvunnet», og elter talen «Nærtn~re deg miJ? Gud».
Fredag 1. september ble Johnsen bisatt i Aker i Det nye Krematorium. Hans siste fetd ble en enestående høytidelighet. Krematoriet var fylt _av venner, kolleger og andre bekjente av avdøde. Og et hav av skjønne blomster og kranser med bånd fra nær ~g fjern dekket kiste og katafalk og golvet foran benkeradene. Konditororganisasjonene i våre naboland hadde også sendt· vakre kranser med nasjonalfargede bånd. ' En strykekvartett innledet sørgehøytideligheten med Grieg's «Ved Rondane», hvoretter sangeren Hans Tveten foredrog <<En sangers bønn » ·Deretter sang koret og de frammøtte unisont salmen «Gud,
Drøyer kvot~n.l
Baker best! Koster miristl
Av 1 kilo M AR K O L kan De selv lage 2.5 kilo bakeemulsjon I
Leverandører: A.s Johan C. Martens & Co., Bergen . ' Kommisjonærer over hele landet.
' Vi leverer:
Komplett utstyr
Inventar · Maskiner
Verktøy for konditorier
Didr. Andersen & Søn A.s Bergen
når du til oppbrudd kallen. Sokneprest Strømme forrettet og tegnet et vakkert bilde· av avdøde. Etter talen sang forsamlingen unisont «Deilig ~r j.ordem, hvoretter Tveten sang << De hundrede violiner»
Så fulgte kransepåleggingen: Fra Conditoi:mestrenes Landsforenin g (no Norske Konditormestres Rikslaug) ved konditormester Joh. Johannesen, fra Oslo Conditor Laug ved konditormester Harald P. Ruud, fra Bergens Conditor Laug ved konditormester Alf Nicolaysen, fra Sveriges Konditor Forening, fra Københavns Konditor Laug og fra Danske Provinskonditorers Foren ing ved konditormester Hugo Tobiasson. ;videre ble nedlagt kranser fra Vinderen og Alliance Conditoriers personale og fra H å ndverker nes Sangforening. Foreningen var møtt fram med sin fane. Fra Nes, Hedmark, såes en mengde blomster, og slekt og venner fra bygden var møtt fr m for å _ bringe avdøde sistt hilsen og farvel. Den vakre høy: tidelighet ble avsluttet med at strykerne spilte Schuberts «Ave Maria », idet katafalken ble senk et. Marskalker var - <<Jo Jo »s gamle venn, grosserer A J. Bj ørndalen og konditormester Sim. Solberg '
Pr oduks j onen er falt - ikke steget den er ~i som el.en gang vi alle mi.nnes, men kvalitetens krav er ikke sveget: Like godt det lille som finnes I
En 1kriseresept.
Zulukaffer-kapsler: 8 1/2 kilo brØdmel, 3 liter melk, 2 kilo sirup, 1 kilo krisemarmelade ·av beste sort, 50 gram honningaroma, 50 gram smøraroma• , 160 g r am hornsalt, 100 gram natron, cremortartari. Bakes i kapsler i middels varm ovn Etter bakingen og avkjølingen glaseres kapslene med krisesjokoladeglasur, skjæres i passende :stykker i likhet med de gode gammeldagse «studeutersfomp».
Epleavfall
kan brukes på mange måte1'. 0 Er De oppmerksom på at det av 6 kilo epler bare ,blir 4,7 kilo tilbake, etter a_t de er renset, idet 700 ,g.r:¼JJI blir borte ved _skrellingen og 600 gram forsvmner, når JJian fJerner kjernehusene : Folk flest hår vennet seg til å kaste alt dette avfall bort som verdiløst. Denne trange tid burde lære oss å utnytte også epleavfa ll et. Det synes man å ha lært i Belgia, og vi gjengir .her et par belgiske kriseresepter.
Eple Tutti Fl'Utti.
Skr ell og kjernehus skylles. Har man ilµrn nok epleavfall kan man selvsagt også bruke hele epler, som skjæres i stykker. 1 kilo epler eller epleavfa ll, -½ kilo appelsinskall, 1 kilo sukat, 1 kilo fruktniarmelade eller fruktavfall og 1 kilo syltede ki r sebær . Det hele kjøres gjennom kjØttmaskinen, - hvoretter massen tilsettes litt tomatge l e. Dette er en god o g velsmakende fyll til tarteletter og lignende På denne måten får man epleskrell og kjernehus og kjerner · utnyttet fullt ut. · •
Eple-kaker. <
Eplene vaskes, kjernehusene tas ut og eplen skjæres i små stykker med skallet på, settes over ilden med litt vann. Man bør ikke la det koke for meget, da det jo dreier seg om eplegele. Litt sukker og kanel tilsettes. Denne masse egner seg utmerket til fyll i ep l ekaker.
For å" hjelpe oss til å se lyst på livet og framtiden vil · vår lille optimist i t,i.den fi;amover komrnt til å opptre med sin søte kunst. Han begynner med· et «Cøba-kurs» fra den kjente konditorfagskole i Basel ved dennes dyktige konditormester og faglærer, direktør Jules Perlia.
Mandarins.
750 gr. smør, 1250 gr. fondant, 1250 gr. kuvertyre, 150 gr. mandarinsaft. Meierismør utvaskes og røres hvitt. Detetter blandes fondanten i etterhvert, så den flytende kuvertyre, tilslutt mandarinsaften. For å gi en god aroma rives raffinade på mandarinen, det gule skrapes av. Dette gjentas flere ganger til raffinaden er revet o_pp. Massen settes bort til den er stivnet, rives gjennom maskinen, så den blir smidig, kjevles ut i 6 millimeters. tykkelse, utstikkes i halvmåner (utstikkeren må holdes våt), dyppes i kuvertyren. Som dekor fire streker.
Delicieux.
100 gr. farin, 30 gr. eggeplommer, 60 gr. fløte, 30 gr raffinade revet på appelsinskall, 50 gr. appelsin• saft, 85 gr. friskt mør, 300 ~r. alminnelig kuvertyre. 240 gr. melkekuvertyre hl overtrekk Farin røres til skum sammen med eggeplommene. Den kokte fløte og smøret tilsettes. Raffinade rives på appelsiner, disse presses ut eller passeres gjennom maskinen. Det hele kokes ½ minutt. Når massen er nesten kold, tilsettes kuvertyren, som er oppløst og alminnelig temperert. Denne masse strykes på papir i en tykkelse av 1 sentimeter, stikkes ut etter at den er blitt kold med en rund utstikker i 27 millimeters diameter. Overtrekkes med melkekuvertyre og _garneres med appelsinskall.
Angele.
115 gr. kokt fløte, 125 gr. alminnelig kuvertyre, 185 gr melkekuvertyJ,"e, 65 gr. hakket syltet ananas 245 gr. alminnelig kuvertyre til overtrekk.
Den kokte . fløte blandes med oppløst kuvertyr;e og melkekuvertyre. Når den er kold blandes den med hakket, syltet ananas. Tømmes mellom fire jernstaver i tykkelse av 2 sentimeter Ett-er at massen er blitt kold, skjæres 2 sen timeter brede streifer, . disse deles opp i stykker på 2 sentimete•r. Overtrekkes med alminnelig kuvertyre, garneres med syrin.
Komponette.
100 gr. lys pralinemasse, 100 gr. melkekuvertyre, 440 gr. fløtefondantkaramellmasse, 170 gr. alminnelig kuvertyre, vanilje.
Lys pralinemasse blandes med melkekuvertyre og strykes på papir i 3 millimeters tykkelse ,_ Stikkes ut med rund utstikker i 26 millimeters diameter Fløte- · fon~antkaramellmasse med vaniljesmak røres, til den skummer. Sprøytes med stjernetut på de runde pletter. La den stå og tørre natten over. Deretter overtrekkes ined meget tyntflytende alminnelig kuvertyre.
Gjær hever best ved en temperatur på 26-28 grader Celsius. Denne temperatur er nødvendig, hvis resultatet skal bli riktig godt.
Pudder jevner bedre enn mel. Til framstilling av krem må en bruke minst en halv gang mere mel enn det kreves av pudder.
1 kilo frosne belegg svarer til 26 skallegg, 1 kilo frosset eggehvite svarer til 42 eggehviter og 1 kilo frosset eggeplomme svarer til · 60 eggeplommer.
Hjortetakksalt egner seg bare til flatere bakverk, da det ikke forflyktiges helt i tykkere bakverk.
Marmelade tilsatt pektin tåler ikke å omrøres.
Ikke bare fettfritt bakverk men også bakverk med egehvite og sukkerholdig bakverk er tilbøyelig til å sette seg fast på platen under bakingen. Ved bruk til slikt bakverk, bør platen derfor smøres godt. (Konditorlaugets Medlemsblad).
på en ny måte!
Salget av Pals « 1O» Bakning øker - og ikke 1 noe rart i det, det er den eneste 10 0/o emulsjoµ som fremstilles spesielt til bruk i deiger.
Samtidig er den fremragende til Smørkrem: 2/s Pals «10» Bakning, 1/s Vaniljekrem, tørt søts toff, aroma og farve
Enkel tillagning:
Fals «10» Bakning piskes opp kald, hvorpå tilsettes vaniljekremen, søt, stoffet, aromaen og farven. Def hele røres sammen og kremen er ferdig til bruk. Den anvendes like godt både som fyll og pynt på kaker Sprøytes den som pynt holder denne seg gjerne · pen ett par dager
På en 3 kg fettanv. eller en 4 kg margarinanv. får De 24 kg Pals «10».Bakningi solid trebutt .
Pilestredet 75 c. Tlf. 93067. • KOMISJONÆRER LANDET OVER
gjennom de siste 50 år,
Av konditormester Alf Nicolaysen. (Fortsettelse fra forrige nummer )
En kan ikke sammenligne svennelivet den gang med notidens Vi bodde jo hos mester og var på en måte å betrakte som tilhørende tjenerskapet i huset. Arbeidstiden var , lang og ofte strid *komme gjennom Særlig foran de store høytider. Alt måtte gjøres for hånd Maskiner var en ukjent ting den gang. Først i 1896 kom rivemaskinene for mandler, men også de måtte drives ined håndkraft. Heller ikke kunde vi slå på telefonen til spesialfirmaer og bestille syltede frukter, marmelade osv osv. Nei, slike ting måtte vi selv sørge for å lage i syltesesongen. Når sommeren kom hadde vi dette arbeid som ekstrajob. Vi kjente · ikke noe til sommerstillhet dengahg For dette å skulde skaffe belegningsfrukter og marmelader nok for et helt år i lØpet av noen korte sommeruker skaffet ikke så lite ekstraarbeid. Det var også et betydelig kontant utlegg for mester. Likeså høstpreserveringen av egg. Det var ikke underlig om arbeidstiden kom opp i både 12 og 14 timer pr. dag i den tid. Og med alt det varierte ar- ' beid i en konditorbedrift var det heller ikke noe rart i at tiden s)rnpte virkelig fagdyktige og allsidig opplærte folk. Det var i den tid vi her behandler gode tider både i hovedstaden og utover landet. Dette virket selvsagt på selskapeligheten og ka.kespisingen. Alle konditorier og bakerier hadde mer enn nok å bestille. Vi begynte allerede utpå sommeren, når det var anledning til det, å lage forskjellige ting i tragant, såsom kjelker, ski, fløyter, gryter, kaffekverner osv. nesten i det uendelige, bestemt for kommende julesalg.
Slike ting ble pakket godt ned i kasser og satt bort i fullt ferdig stand.
I 1893 hadde p.aværende bakermester Haakon !;lansen ominnredet sirt f~rs bedrift i Univers'itetsgiten: og der montert' e t førsteklasses konditori , med servering. Omtrent samtidig etablerte W. B. Samson seg ' på Egertorvet - også med egen konditoriavdeling. Kort etter kom B. J. Fossum i Akersgata med helt ' nyinnredet butikk og verksted. Det gikk så fl si slag i slag. Den e n e bakeribedrift etter den a nnen begynte konditorivirksomhet. Som fØlg'e herav ble •det stor rift om konditorsvennene, og l ønni ngene gikk opp. Hos Fossum oppnådde jeg således en månedslønn på ~5 kroner· samt kost og losji meq eg~ ~ værelse og goq seng. I de store og velordnede bedrifter var kosten god og kraftig. Der var alltid rikelig med mat, men en måtte selv passe tiden nøyaktig, hvis' en ikke vilde risikere å komme til tomme fat. Men selvsagt var det også bedrifter som var kjent for å ha dllrlig kost og losji med fellesrom for svenne r og lær egut-. ter. Det hendte endog at dette rommet l å like bak bak e rtet eller i- ·kjelleren. Slike forhold ble d e t dog i d e nne -tid satt e n stopper for, således av helser ådsbestemmelsene i 1897 Slik e • dårlige tilstander var dog n ærmes t unnta ge lser. Svennene hadde sterk selvbevissthet og stor sans. for sitt personlige utst yr. En svenn med respekt for seg selv og sitt yrke måtte helst ha minst to skreddersydde dresser, vå rfrakk og • vinterfrakk og ikke• å forglemme flosshatt e n. Når en skulde ut og vise seg på strøket måtte en være i puss. Dessverre fantes det jo også dem som fore- , trakk å r a n g le bort fortj e nesten i stedet. Men det var få slike karer blant konditorsvennene. Kakep ris eN.e var deogang 7 øre for de• nov æ rende ~8 -øres. Vi h adde foruten Napoleonskaker, eplekaker og vannbakkels også e t utall •av forskjellige små-. kaker bakt i runde ~Il e r av lang e former. Hertil kom Othello » og · << Destemonier». Det var absolutt gode kvalitetsvarer i de tider, men så hadde vi jo heller .ingen konkurranse fra melkebutiklrnr og restauranter Konkurransen fagfolk imellom kunde forresten være skarp nok. Christiania var jo ingen storby. I
«MER KET PÅ BESTE· KVALITET»
Sp esi ala r t i kle r for Bak e rier ' & Co ndi to r:ier
Akersgaten 1
Telefoner: 21 249 - 25 604 - 20 243
0 S L 0
1897 ble 7-øres kakene plHagt ·.til 10 Øre, og publikuIJ:J kmJrret både ved disken qg i dagspressen, men det gled da ·over Det var såvidt jeg husker nylig av , dØde kollega Ofaf Johanne sse n SOU\ gikk i bresjen for dette p å le gge t. · · · · ·
Hadde vi den gang mange dyktige konditorsvenner i by e n, så · manglet det heller ikke . på ·dyktige sven-. ner i b a k e rfaget. Jeg skal i fleng ne y ne navn som br ød re ne Rask hos Rolfs e n på Egertorvet, Markowsky og Frisk hos MØllhausep, Nærland hos Samson, Lein og Hulthin hos Bordoe, gamle (iunerius Hansen og aen annen Hulthin hos baker Hanse11 Fremrak e nde fagfolk allesammen. · · · ·
Tr qss slit og mas var d et __ mors omt å arbeide dengang også. En h a dde .- tankene mer konsentrert om arbeidet, om sitt fag og sin plass. Mestrene var ikke engstelige for å si fra, hvis ikke alt var · som det skulde være, strenge -og påpasselige som de var. Men så var de jo selv dyktige fagfqlk, som for de flestes vedkommende fra en beskjeden b egy nnelse hadde dr eve t edriften fram fr,a in ge nting. ·
J eg er tilbøyelig til å mene at a~t bakverk dengang var av bedre kvalitet ,enn·' det var , også før k~igen kom no. Den lange arbeidstid gjorde jo at hver sort bakverk , fikk sin orden tlige, behandling, sin li gge- eller hvile.tid, om en vil kalle det så Vi hadde gode r ås toffer ' og rikelig tilgang på de m. Gode ovner hadd e vi også. Jiver ting ble velbakt i ordets rette betydning. ,
Hadde vi svenner det strevsomt, så hadde mestrene også sin job Og h,eller jkke bØr datidens konditor- og b a kerfruer glemmes i d e nne forbJndelse• Tenk hvilket strev de hadde med å sørge for mat og stell for den store stab av funk-sjonærer, jomfruer, svenner, læregutter og tjenestepiker Det var ikke b a re mat- og kjØkkenstel\ det gjaldt, men også tils y n iv.ed værelsene for alle disse menneskene, seng~tØ ye t og sengestedene Det var ikke ·bare fornøyelse å være mesterfrue. Hun hadde som oftest ogs å tilsynet med butikken. ·
Vi var alle ved ·bedriften • så å si' i en båt. Hvert hjul måtte passe nøye inn i mekanismen, skulde ikke gangen bli ustø og verket gå istå Men sjelden og aldri hørtes mislyd eller klag e r. Vi · levde i et miljØ av solide , respektable håndverkerhjem i en familiær atmosfære uten følelse av klasseforskj e ll. Personlig mener jeg at det ikke vilde skade noen om vi fikk noe av dette gamle ~gjen. (Fortsettes).
Herr redaktør!
Vi tillater oss å vise til Deres inserat om pekt,iQ. i augustutgaven av Konditormesteren, og meddeler at pektin også framstilles av sitron er og det i me-get store kvanta og i ypperlige kvaliteter , og da sannsynlig l a ngt bedre , enn de mange typer eplepek tin. Men· dessverre er det jo for tiden va nskelig å oppdrive både tilstrekkelig av s.itton- og eplep-ektin. , At det er vanskelig å oppdrive sitronpeklin er nok.s å rimeli g, i det størstepar_ten ble innført ra Itali a så lenge import var mulig
Vedrørende Peklinerstatning
Man er do g ikke r å dløs fordi d et er vanskelig fm: ikke å si umulig å oppdrive pektin, idet der finnes meget gode og norske erstatninger for pektin og vi tillater oss bl, a. å vise til vårt preparat Algin (natriumalginat), som p å en utmerket m å te erstatter såvel pektin som gelatin, o g vår Algin anvendes derfor o gså med stort held til d e forskj elligste form å l av en rekke bakere og konditorer landet over samt av kon;,ervesfabrikker.
A/S ·NORGE-MASKINER ·. K. K-zelland. -. ·. /
Ærbødigst
Bruk vår Algin ti~ kremer etc., og til gele sammen med vårt gelepulver, og også De opnår ~ikkert de beste resultater. ·
Mange referanser. · - Innhent oplysninger. -;-- Prøver sendes.A/s NOR G E - MASK I
E R ·Heg<>ehaugsveien 33 , Oslo. Tlf, 9 3096.
og tekniske forbedr:inger, om akttielle • id eelle og praktiske spørsmål som interesserer håndverk ets menn Men selvsagt vil årboken også heretter bli årbok. Det :vil'. si' at den også fortsatt vff gi oppl ysninge rom Hantverksinstitutets virksomhet på de forskjellige områder.
En del · ukomp l ette årganger av vårt blad under dets tidligere navn og med - tidligere utstyr og format like 'fra starten i 1925 realiseres no pd grunn - av plassmangel: Blridene· •inneholder en mengde gamle, gode, prøvede resepter, som vil være den fremadstrebende konditor til megen nytte og glede. Likeledes finn es der i disse årgangene av bladet mal)ge utmerkede artikler · om' faglige · spørsmål såvel fra inne11 lartdske som utenlandske konditorer, artikler som sikkert ville leses med interesse og utbytte av de mange abonnenter, som er kommet til' seinere. De mange faglige illustrasjoner er heller ikke å forakte. . Enk'ezte vil kanskje steile over denne anbefaling og spørre: Hva skal jeg vel med ukomplette årganger? Til dette spørsmål kan svares, at hvert nummer som regel er et avsluttet he l e. Fortsettelsesartikler forekommer svært sjelden. Hvi/i en kjøper sarp.tlige dzsponible numre av disse årgangene og binder dem inn , passend~ tykke bind; vil man få gode oppslagsbøker av uvurderlig nytte.
Bladene selges etter en pris å 50 øre pr. nummer fritt tilsendt mot etterkrav. Bestillinger sendes Norsk Conditor Tidende, Prinsensgate 26, Oslo.
Allerede ved å l ese gjennom årboken s innholdsfortegnelse f å r ' man bekreftet at innholdet motsvarer det nye navnet. Statsråd Gjøres innleder med en artikkel, om ,h å ndverket og fredskrisen. Dr Erik Linder- skriver om «små industriell samverkan for exportens framjande ». Overingeniør Alex Engblom påviser hvor intimt håndverk og industri er avhengig av hverandre, og inge nlunde fiender. Lan .dbruksminister Pehrsson-Bramstorp og en del y rkesm en n uttaler seg om behovet for bedre opplæring og videreutdannelse, om krisetidens e rst atn ingsmateri aler. osv. Av faglige artikler kan nevnes en om gassveisning og en om yr].<.esfotografering.
Såvidt vanskelig som forbindelsen for tiden er landene imellom, må det særlig glede en å se at ,årboken også bringer stoff fra Norge, Danmark og Finnland. Således skriver direktør Bjarne H a u ge en l e ngere artikkel, som har fått titelen << Det nordiske samarbeid og Teknologisk institutt i Oslo», og hvor han gjenJ!omgår instituttets virksomheter. Direktør Gunnar Gregersen, København skriver om lærlingelover Direktør Vai no Valkola, Helsingfors, har l\Il artikkel om «A nstalten for yrkenas fr å mjande >'. Endeli~ inneholder boken en rekke orienteringer om · Hantverksinstitutets mangeartede virksomhet i årets løpBoken ·som er på 334 sider har smakfullt utstyr , vakkert trykk og er rikt illustrert.
Det svenske Statens • Hantverksinstitut bar ..se ndt ut sin å rbok for 1943. Den er blitt e n nydelig og verdifull publikasjon; Årboken opptrer forresten iår med egennavn. Den -er blitt dØpt «Ha ntverk och kultur », og navnet er det, · såvidt vi forstår, meningen at ·. den skal beholde for framtiden Det sier da også atskillig mer enn den tradisjonelle bet eg nelse årbok, om slike publikasjoner. D.et nye navn minner om at håndverket med sin dype røtte-r i tidligere tiders produksjon ikke bare er et rent håndens yrke, men også et uttrykk for tankevirksomhet, refleksjon, omdømme, smak, kort og godt en kulturytring . . Det nye navnet angir også at årbokens interesseområde er utvidet.i Man kan regne med at den framtiden kmomer til å gi plass for artikler om håndverk ·i fortid og nu tid i inn- og utland, om nye mateTialer
480 000 bn:n. appeLs-in.ec
og 72,4 millioner liter vin
Ifølge meldinger- fra Valencia :var den siste appelsinhøst i Spania 480 000 tonn. Mellom Tyskland og Spania er det truffet avtale om kjøp av 5"5 000 tonn~ Som neststørste avtager kommer- Sver-ige med 25 00-0 ton n, Sveits med 9 000 tonn, Nederland med 5· 300 tonn Til forskjellige andre land e r d ~t solgt 92 OQØ tonn. Inntil slutten av febr-uar hadde man innenfor Spanias grenser omsatt 110 000 tonn, og man regner med at man vil få omsatt o gså de rester e nde partier in nenlands , slik at praktisk t alt hele appelsinhøsten vil bli ~o lgt iår.
I 1943 eksporterte Spania 72,4 millioner liter vin til en verdi av 295,2 millioner gullpesetas. Dermed ble eksportresultatet for de tidligere krigsår bety, delig overtruffet. I 1942 ble d e t bare utført 31,2 millioner liter De beste eksportmarkeder for- spanske viner, likører og hetvin var Sveits med 38,8 millioner liter., D e for e nte stater med 9,3 millioner liter , Tyskland med 2,4 og Andorra med 1 million liter.
JLlpci~os-ec foc 2, Cf ml((lonec ~con,ec til Sverige fra Spania.
Det er no truffet avtale mellom Sverige og Spania om kjøp av 1 000 tonn tørkede .Murcia-aprikos er som indir ekte skal b e tales ved hjelp av innefrosne svenske tilgodehavender i Spama. Diss e fordringer var for det vesentlige oppstått allerede før bo11gerkrigen ' og omfatter ganske store b eløp. Bare trevaf {;lindustrien hadde i sin tid omkring 16 millioner kroner tilgod e I d ag r eg ner man med at de svenske tilgodehavender i Spania beløp e r seg til ialt 17 millioner kroner. AprikoskjØ,pet anslåes til en verdi av mellom 6,5 og 7 millioner pesetas eller 2,7 millioner kroner etter dagens kurs. Til dette beløp komm e r dog frakt, assuranse osv., så det er ikke sannsynlig a t man ved avregningen kan ,gå ut fra den offisielle pesetakurs, for da vilde utsalgsprisen i Sverige bli for høy. Tysk transporttillatelse er allerede gitt for partiet. No kommer det bare an på om invasjonen vil velte hele forretningen ·
Norge etter Håndverkerforbundets nye statistikk.
Norges H å ndverkerforbunds registrering av alle håndverksdrivende i landet er no komm et så langt at forbundets organ, Norges Håndverk, i sitt julinummer begynte offentliggjørelsen av denne interessante statistikk. Begynnelsen gjøres tned bakerne og konditorene. Det viser -seg ifølge statistikken at Norge har 778 næringsdrivende i konditorfaget. Nesten 300 av dem er også næringsdrivende i bakerfaget. For øvrig henviser vi til nedenst åe nde oppgave:
I. Virksomheter med håhdverksbrev.
Spesialkonditorer 39
Konditor og baker m hå'ndv brev i begge · fag • 194
Konditor og baker m. håndv.brev som konditor · 47
Il. Virksomheter ute ~ hånd~.brev men med su.brev
Spesialkonditorer .- , 7
Konditor og baker m. sv brev i begge fag , 21
KondHor og b!\ker m. sv.brev som konditor 25
li/. Virksomheteu uten håndv•brev og su.brev
Spesialkonditorer , , • 1
Kondilor og
IV Andre virksomheter. Konfektbakere .......•...• , 0
Iskremmakere : , .1
V . Sideordnede medl'emmer: Dvs. innehåvere eller fag,lige ledere i virksomheter s.om har flere sådanne , 21 1 21
Vl. Bimedlemmer /ra Norske bakermestres Rikslaugs
Konditor og baker m. håndv,brev som baker 215
Konditor og baker m. s v.brev som baker 76 - 291 Tilsammen 778
Konditor og baker med Håndverksbrev i begge fag får hovedmedlemskap i begge fags rikslaug. Det samme gjelder n~ringsdriveude med svennebrev i begge fag. Konditor og baker med håndverksbrev eller svennebrev som konditor får bimedlemskap i Norske Bakermestres Rikslaug og hovedmedlemskap i Norske Konditormestres Rikslaug Motsatt får konditor og baker med håndverksbrev som baker bimedlemskap i Norske Konditormestres Rikslaug og hovedmedlemskap i Norske Bakerme~tres ~ikslaug.
Sm a rte bakere har man hørt snakk , om før. Således hadde Danmark for noen år siden en meget smatt herre i faget. Han gikk under navn av «L~sø.bagei:en >- og opererte ikke bare i Danmark men forla s-in virksomhet også til Norge og &verfge . Hans spesia;litet var å ta godtroende kolleger ved nesen og ro.ange var de som bet på hans «K ongek"akeresept>, som ble• betaJt med hundrevis av kroner .. Det ha11 heldigvis v~rt stille omkring denne humbug i de s einei:e åi:,. Dette synes imidlertid en smart baker fra eq av opplands.byene no å ba rettet på. Fø,rst dukket han opp med en resept I?å pisket krem av skummet melk. Men resepten var kostbar. Den kostet fra- 100 til 50Q ktoner ·alt ettersQm reflektan-
tens Økonomiske evne ble bedømt. Resepten var ,1 virkeligheten ikke annet enn et gammelt kjerringråd, som den smarte herre forstod å innkassere atskillige penger på.
Det meddeles oss at samme herre i sommer har lansert e n «fløteis » som han endog skal ha forsøkt å f å patent på. Som bekjent er det for tiden forbudt å framstille spiseis som inneholder fløte, melk eller sukker. Nevnte herres «fløteis » består da visstnok , heller ikke av andre ingredienser enn krempulver, vann og k a nskje noe fløtearoma
Vi har ikke villet unnlate å gjøre våre lesere oppmerksom p å saken En h ør i det hele bruke sin kritiske sans, n å r det forelig ge r tilbud om kriseresept er mot betaling
TØTT DE FIRMAER.
SOM AVERTERER I
NORSK CONDITORTIDENDE
Spar bake-emulsjon istedet for annet fett. - Ikke bare til fetting av plater og former o g som skillemiddel for sammenskjøvet bakverk, men også i selve bakverket.
Jeg kan idag ikke klare mig uten dette produkt.
Ved kjØp av Spar bake-emulsjon fåy jeg nemlig 700 % mer på fett-tilvisningen og 500 % mer på margarin -tilvisningen.
leveres i 12 kg.'s falsede blikkbokser og koster kr. 1.20 pr. kg. inkl. emballage cif. - 2 % kassarabatt pr 30 dager
Tele f.: 11595 • 12131 • Havnelageret • Oslo
Spesialforretning for Bakerier og Konditorier i KolonialYarer
Coloniahrarer - Mel BakeriArtlklPr en gro•
anbefaler sin prima GJÆR samt IDUN BAKEPULVER
nykjernet og kontrollert leverer
Gi Deres trykksaker et personlig preg
De trykker til rimelige priser hos
Rådhusgaten 30 1 Oslo
Grønnegate 21 • Oslo Telefoner 63 748 , 6039 5 , 61563 , 69 77 6 Posefabrikk Papir en gros Poseog aksidenstrykkeri Bokbinderi