Bildet er fra vår kollega << Coba», det sveitsiske konditorfagblad, klisjeen er derimot ut- · lånt av vår kollega Konditorlaugets Medlemsblad i København.
Det vakre karamellarbeid er sikkert fra Konditorfagutstillingen i Paris 1937. Man bØr legg e spesielt merke til den formfullendte måte rosenes bladstilling er utført på, likeså den eksakte fletning av selve kurven, samt det tynne stripete karamellbånds flott svungne linjer. Det er en virkelig fryd for en fagmann å se et så gedigent og smukt utført sukkerarbeid Det er kun fargene som mangler i fotografiet for å kunne fullstendiggjøre den flotte helhetsVirkning i dette skjønne konditorkunstnerarbeid
NORSK CONDITORTIDENDE
NR. 7 , 20. ÅRG.
47 års erfaring.
Vær omhyggelig med valg et av essenser. Kvaliteten er best i spesialjirmaet
Storms chem. Laboratorium
Etablert 1897 Oslo
Søren Isval~
Etablert 1906
RÅDHUSGT . 4
Vi garantrrcr f u ll ste n dig utryddelse av kaker l akker da vi er ekspe r ter på området - Innen- og ute n bys
NORSK PULVERDESIN JEKSJON
Øvre l'ollgate 9 - Oslo - Telefon 10 796
Spesialforretning en gros for bakerier&. conditorier :
Kolonial en gros. Krydderimølle.
Kjemisk laboratorium. Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner
Verktøi etc.
Dampkjeler på lager .
JENS H. BYE
GJØVIK
For conditorer og bakere anbefales 1
TEKN KEM. FAB RIK
Telegramadr. : BYE, GJØVIK Etab l , 1862
• Essenser
• Bakepulver
• Vaniljecrempulver
• Kavringextrakt
Snekkenes & Ecklund A.s
(SIGURD ECKLUND)
Sp esialar t ikler for Bak eri e r 6. Condi t ori er
E nefo rh a ndle re for Pomosin
C h r. Krohgsgt. 30 O slo Telefo n 25 456
K. Størseths Handelsskole
Ro sen krantzgate 7 • T elefon 12 6 22
Eftermiddagskurser i bokførsel og kalkulasjon for k onditore r som ø ns k er hånd , v erksbr ev se ttes iga n g h v er m å ned
N R. 7
I NNHOLD:
Konditoropplæringen i den tekniske a ftenskole.
Kris e o g kritikk • Heimlagede kriseres e pter Trekk fr a konditoryrk e ts his torie. (S vennen ).
H e rr redaktør Ny håndverkskalender er kommet.
Gjennomprøvede krisedeiger Rabarbra-resepter.
Vet De hvordan butterdeigen ble oppfunnet?
Konditorresepter fra tiptipoldefars tid.
Redaksjonen avsluttet 10. juli.
Utgitt under medvirkning av Norg es Håndverkerforbunds Presse- og opplysningsavdeling.
Statens Yrkesopplæringsråd for håndverk og industri arrangerte i uken 26 juni til 1 juli et instruksjonskurs for bestyrere av tekniske aftenskoler i Teknologisk Institutts lokaler Der deltok mellom 30 og 40 bestyrere fra f 0 1·skjellige kanter av landet. Blant de mange emner som ble gjennomgått og dr ø ftet på kurset var også yrkesopplæringen i konditorfaget ved de tekniske aftenskoler. Da vi antar at det vil interessere våre lesere, skal vi her b r ing e et referat såvel av innledningsforedraget som av ordskiftet om dette spørsmål. Innleder var Yrkesopplæringsrådets konsulent , ingeniør Klaus Torgård Han uttalte:
Det er jo meget gledelig at vi også fikk en yrkeslære for konditorer. net har vi ingeni ø 1· L e if Larsen ved Teknologisk Institutt å takke for. Uten ham vil de vi nok ikk e ha fått noen yrkeslære hverken for bakere eller kondi torer i en overskuelig framtid. Og jeg tror ikke jeg tar munnen for full, n å r jeg sier at jeg skulde anta, at -maken til lærebøker som for disse to fag ikke finnes i no en av de skandinaviske land i tilsvarende yrker Ja , jeg tror at e n kan gå enno lenger Til læreboka for konditorer er også utgitt spørsmålskort. Undervisningen skulde derfor ligge utmerket tilrette for yrkeslære i aftenskolen.
Med hensyn til yrk es tegning for konditorer har våre aftenskoler vært meget vansk e lig stillet, og jeg tror også å kunne si at denne undervisning har vært meget lite tilfredsstill e nde i en del år. Konditormester Rolf Bjerke har her vært den r e dd e nde engel, og jeg kan vel også si den banebrytende, når det gjelder yrk es tegning for konditorer i Norge. For et par år siden utga Yrkesopplæringsrådet Bjerkes: Fortegninger for konditorer, Vegledning i sprøyte-teknikk Disse fortegni p gene er knyttet så nær sammen med det praktiske arbeid som en ikke skulde tro det mulig i dette yrke. For en mann med h e rr Bjerkes fantasi er det lett på grunnlag av nettopp n e vnt e tegning er å variere sine motiver i det uendelige. Men for en middelhavstmver vil det v æ re vanskelig å finne på passende motiver for de forskjellig e anledn_inger som for eksempel konfirmasjon, barnedåp, bryllup, forskjellige h ø ytider os v. Dette har jeg fremholdt for Bjerke , og han llar derfor laget en fortsettelse av de f ø rst utgitte fortegninger. De er no under trykning D e t e r blitt trykt i 20 plansjer A 4-f or mat i 5 forskje lli ge farger og for 10 forskjellige anledninger Jeg syns det er gledelig at vi kan gi ut et slikt undervisningsmateriell for skolene. Det skyldes ene og alene Bjerke . Jeg kan nevne at ryktene om disse fort egninger har nådd helt ned
KONDITORMESTEREN
til Sveits, og f 01' lang lid siden hal' vi mottatt be.stilling derfra.
Undel'visningen fol' kondilol'el' i yl'keslegning skulde derfol' bli: For annen klasse innøving av fortegninger e lt e!' de no u lgill e tegninger fra 1942 og i tredje klasse etler de nye f ol'tegningu, som forh åpentlig vil fol'eligge utpå h østen iål' Noen av skol enes lærere i kondilol'tegning hal' også fått en næl'mere inn{Øl'ing i yrkestegning for kondilOl'e!' av konditormeste!' Bjerke, da han på instruksjonskurset 1942 ga en orientering om denne undel'visning.
Konto I' sjef He y e I' da hl, Yrkesopplæringsrådets for mann ønske t i tilknytning til innl edningsf ol'edraget å opplyse at Nol'ske Kondilormest!'es Rikslaug har bevilget et klekkelig beløp til f o!'tegningenes utgivelse.
B e s t y I' e I' B j. G u l l i c h s e n, Sandnes: Skal man til tegningen bi·uke blyant eller kritl?
Ing en i Ør To I' gå I' d, Yrkesopplæringsrådets konsulent: Helst fargeblyant. Mens vi i de andr.e fag b!'uker sval'(, bl'uku vi for konditorer fal'ge , helst bl'unt, da konditol'ene aldl'i bl'ukel' sual't på kake!', ikke engang på kaker til begravelse.
Kontorsjef Heyel'dahl: Det vil bli utgitl et teksthefte til tegningene. Du vil det bli gitt beskjed om delte også. Fol' øvrig vil de jeg gjerne få sval' på et spØl'smål. Vi vet jo ikke hval' l enge krigssituasjonen komme!' til å val'e. I hvo!' stor utsll'ekning skal kl'isebakingen tas med i undel'visningen?
Ingen i Ø I' Le i f La I' sen: Jeg hal' i min bok gått ganske kol't inn på krisebakingen. Således har jeg nevnt litt om havre og bygg samt litt om poteter. Men potete!' el' forsåvidt ikke noe nytt i konditor{ aget, hval' man har bl'ukt potete!' også i nOl'male tidel'. Ellers hal' jeg ikk e gått noe inn på de spesielle og typiske kl'iseproduktel'. Boken bli!' s tor nok allikevel, og de utpregede krise produkter vil ikk e få no{!n interesse i nol'male tidu.
Kontol'sjef Heyerdahl: Vil det ikke bli vanskelig å undervise etter en bok som tar sikte på nol'male tider, så lenge en i praksis må arbeide med krisevarer?
Ingen i Ø r La I' s en: Svenneprøven er jo inntil videre suspendert for både konditorer og bakere. For tiden er det vesentlig i det rent manuelle arbeid
KJØLE- og FRYSEANLEGG
Vi leverer: Komplett utstyr
Inventar Maskiner Verktøy og Kiøling for konditorier
Didr. Andersen & Søn A.s
Bergen
det undervises. Resten må e l evene sette seg inn i {Øl' svenneprøven, når for holdene gjØI' det mulig igjen
Ingeniør Tol'gård: Jeg er ofte blitt sp11l't om hva bakerelevene ska l t egne. Skal de t egne konditol'legninger elle!' bal'e bakerovner? Eller hva skal man der legge mest vekt på?
In gen i Ø I' La I' sen: Det er farlig å blande sammen de lo fagene. Noen bestemt grense mellom dem er det l'iktignok ikke. Men særlig konditorene holde!' strengl på at det er to fag Og det er det j o også. Å la bakerelever tegne for eksempel bløtkaker anser jeg for meget uheldig. Vil man ha tegning for bakerelever, kan man selte dem til å tegne ikke bare bakerovner og maskiner, men også annen- !'edskap i bakuiet. Det vil gi elevene kjennskap til !'edskapen og gi dem anledning til å tenke over hvo!'dan !'edskapen funksjonerer eller hv ordan den bør være. Men jeg vil absolutt fraråde at man setter bakerelever til å t egne konditortegningel'.
Bestyrer H j. Jakobsen, Sandefjord: Jeg har hatt svært meget hodeb!'y med hva jeg skulde sette bakerguttene til. Da jeg en gang nevnte delte for en bakermester, gjorde han oppmerksom på, at man i bakeriene har atskillig av elektrisk utstyr og materiell. Jeg har deretter latt dem få være litt med i e l ektroteknikken.
Inge n i Ør Lars en: Det el' en meget god id e. Baker- og konditorgutter har god bruk for å kjenne til det elektriske materiell og utstyr i verkstedet
Herr redaktør!
Deres utm erkede lederartikkel i forrige nummer -av <<Konditormesteren » under ovenstående overskrift, er blitt l est med stor interesse, og jeg tror sikkert at den har gjort sin store nytte i mer enn en henseende. Den lille etterlysning etter en i sin tid av Oslo Conditor Laug nedsatt krisekomite bragte for dagen, at komiteen dessverre ikke fant mulighet for å utrette noe av den gode grunn, at de r allerede på forhånd var nedsatt en landskrisekomite av Conditormestrenes ,Landsforening, no Norske Konditormestres Rikslaug.
Oslo-laugets krisekomite fant det derfor opportunt å oppløse seg i stillhet, ja så stille, at - iallfall enkelte - av styrets medlemmer ikke hadde anelse om dette skritt. Men no har vi altså fått forklaring på den dype taushet fra det hold. Undertegnede har talt med et av den opp l øste komites medlemmer om saken, og han uttalte sin store tilfred shet med at etterlysningen kom. .Ja, han mente endog, at den burde ha kommet for lenge siden.
Jeg har for øvrig fått opplyst at <<Konditormesterens > redaksjon har vært feil underrettet i de nne sak, idet Oslo-laugets krisekomite ikke hadde til oppgave å orientere bladets lesere om kriseresepter, men kun sku ld e holde seg a jour med krisematerialer på markedet og om mulig skaffe sådanne tilvege for laugets medlemmer en god tanke, som altså av visse grunner ikke kunde realiseres.
Når De herr redaktør har fått opplyst dette med reseptene i forbindelse med denne komiteen, da har Deres h1emmelsmann formodentlig funnet å burde framstille det slik, fordi det vilde se litt mer krevende og mer sympatisk ut med hensyn til en krisekomites oppga ve i en vanskelig tid som denne. Men det var kanskje for krevende Det er formodentlig mange som hverken kan eller vil skrive noe, som andre kan ha nytte av. Men dem om det. Argus.
'::Bansk
Fagskole - Arbejder
3. klasses arbeider, som vi se r eksemp ler på h e r var sæ rli g smukke i år. Der var akkurate karamellskåler og oppsatser, sm ukt dekorert med karameilblomster, 1 elegant nougathorn, flere flotte terter, hvor imellom en fiks lysterte, og 1 bakgrunnen av bildet ser vi 1. og 2. klasses tertedekorasjoner, som også g j ør deres mestre a ll æ re - De faglige lærerkrefter, Aage Han sen og Leo Madsen, har al l ære av e le venes arbeid i år; vi synes selv, de var særlig gode.
CJeeimbg.ede ~ctsece sepfec
Herr r e dakt ø r!
J eg l ese r i «Konditormes t eren» at De etter l yser kriseresep t er fra norske konditorer. Jeg er riktignok ikke konditor, bare en a lminn elig, interessert husmor. Men som sådan har jeg gått inn for å gjøre det best mulige ut av de råmaterialer, som denne tid levner oss Jeg «fusker» også litt i kakebaking - naturli gvis bare til husbruk, når tid og materialer gis Og jeg har oppnådd resultater, som jeg virkelig er sto lt av. For d et tilf e ll e a t De har int eresse av å bringe dem til Deres fag l ese r es kunnskap, tillater jeg meg nedenfor å oppgi oppskrifter på et par kakeso rt er, som stiller meget små krav til råmaterialer, men som ikke dessto mindre er meget gode. J eg lager dem ofte, og såvel min mann og j eg, som venn e r og bekjente, der besøker vårt hus, setter stor pris på dem Den porsjon, som oppskriften gjelder, er beregnet på privathusho ldnin g . En konditor måtte n at u rligvis l age større porsjoner Men det er jo bare å øke mengden av de forskjellige ingredienser tilsvarende. Her er altså oppskrift e ne:
Potetmakroner.
½ kilo malte (knuste), varme poteter, 50 gram smør, 50 gram sukker pluss 10 stykker sakarin, 100 gram havregryn, 10 111andeldråper, 1 spiseskje me l , 2 store teskjeer bakepulver. Ba kes godt brune ihelst sm urt e - sa ndk akeformer. Kakene slipper forresten formene, selv om disse ikke er smurt, som følge av smøret i deigen. Hvis man vil og kan, bør man bestryke kakene med en glasur av sukkeroppløsning, etter at de er blitt kolde. Gl asuren kan tilsmakes med mandeldråper eller annen essens.
Sirnpskake. (Formkake).
¼ kilo s irup , ¼ kilo mel, ¼ liter melk, 2- 3 t eskjeer bakepulver. Bakes i brødform Vinner meget i smak, hvis man smører litt smør på sk i vene, når den sp i ses.
Unni. 36
Drøyer kvoten I
Boker best!
Koster min st!
Av 1 kilo M AR K O L kon De selv loge
2 5 kilo bakeemulsjon I
Leverand ører:
A.s Johan C. Martens & Co., Bergen
Kommisjonærer over hele landet.
gjennom de siste 50 år ,
I konditorm es t e r Alf N i c ol ay s e n s artikkels e rie ble av snitt e t om l æ rlin ge n av -
s lutt e t i forri ge numm e r av bl a d e t. Forfa : t e ren forts e tter i d e tt e o g f ø l ge n de numre m e d av snitt e t Sv e nnen.
Ikk e f~1llt 18 åf gammel kom j eg so m f e rdi g s ve nn hl kondit o r J A L a r se n i T ø n s b e r g H a n va r j ev n -
ga mm el m e ~ J a hnsen i H a ld e n , og j eg /:lå r ut fr a , a t
d e a dd e _kJent h vera ndr e i m a n ge å r !\fin n ye s j e f
bl e I d ag li g t a l e kalt J e n s L a r se n til a t s kill el se fr a tr e a ndr e konditormestr e s om h e t Larsen i T ø nsb e r g p å d e n tid, n e mli g Adolf L a r se n, Hilm a r L a rs e n og Karl Lars e n. Jens L a r se n h a dd e sin forretnin g i Stor ga ten 19, hvor no Kri s ti a n se n h a r s itt konditori. .J e n s L a rs e n v a r s e lv fa g læ rt konditor o a hadde b ye n s b es t e publikum s om kund e r H a n dr e; en m ege t go d forr e tnin g - b å d e b a k e ri o a k o ndito r i og hadd e b a re sa lg ov e r ege n disk "
For~olden h e r va r h e lt a ndr e e nn d e m j eg va r vant hl fr a H a ld e n H el e b e drift e n, s å v e l butikk e n som v e rkst e d e t l å i kj ell e r e t as j e n . Arb e id s ti de n va r fra klokken 3 n a tt til vi v ar f e rdi ge utp å e ttermid~a~en e ngan g. Konditorsv e nn e n e m å tt e b egy nn e s a mhd1 g m e d b a ker s v e nnen e. Vi h a dd e e n s tor og go d b a k e rovn Når d e n v a r oppfyrt, m å tte og s å bakv e rket være ferdig for avb a king . F ø r s t kom e n baknin g brød,_s å wi e n e rbrød , hv e t e br ø d og likn e nd e Tilslutt konditorbakv e rk e t. Alt m å tt e væ r e f e rdi g i r e tt tid s å ovnsv e nn e n ikk e skuld e b e h ø v e å v e nt e. D e tt ~
v a r hv a v i k a lt e nattbaken , o g a lt va r unn ag jort til klokk e n 6 o m m o rgen e n Så k o m for b a k e ri e t s ve dkomm e nd e n e st e br ø dbakin g. I k o ndit or i e t va r d e t å t a fatt p å d age ns bløtk a k e r , h vo r e tt e r tid e n for sm å k a k e n e k o m Alt skuld e til h ve r tid væ r e så n ybakt som mulig D e ssuten holdt L a r se n b e st e s ort r å var e r , s å h a n _ h a dd e g runn til å forl a n ge også f ø rsteklass e s arbeid. Je g avl ø st e ve d min ankomst e n gamm el , dr e ven konditors ve nn, o g d e f e m a ndr e sv e nn e n e stusset nok litt, da d e fikk se h a n s un gdomm e li g e e tt e rmann Me n d e t g ikk ikk e man ge d~ g en e f ø r v i v a r s væ rt g od e ve nn e r Og a rbeid e t gikk l e tt o g g odt fr a h å nd e n Som n y m a nn i b e-
Pr oduk s jo nen e r falt - ikk e s t ege t d e n e r e i so m den gan g v i all e minn es, m e n kvalil elens krav e r ikk e s v eg e t :
Like godt det lill e so m finn es !
KONDITORMESTEREN
d rift e n og k o mm e t f ra ~a hn se n , h a dd e j eg j o e lt
og a !ln e t · n y tt å brin ge rnn Og d e t va r mor s omt.
Bed rif te n va r j o inn s tilt p å abso lutt k va lit e t s p ro -
duk s j o n , og go d e r å m a t e ri a l e r f a nt es av a ll e s l ag
Som s k i kk va r i s lik e b e drift e r , fikk j eg d aa ]i "
hj_e l p av ba k e rn e e tt e r kl o kk e n 10 o m formidd age n~
V1 b a kt e e n m e n g d e s m å k ake r , s ukkerbrød osv.
Sl i k e p i s k emasse r b l e h os L a r se n a lltid l age t p å d e n
m å t e n a t s ul ~k e r o g eg({e p) o mm er bl e r ø rt for s eg,
m ens egge h v it e n bl e s tr vpi s k e t og innr ø rt samm e n
m d m e l e t. I m a n ge tilf e ll e g ir d e nn e framg a n gs -
m ate d e t bes t e b a k ve rk , sa fti g og f y ldi g. Imidl e rtid
va r d e t n y tt for m eg og kr evde o cr så l e n ae r e tid
Me n j eg f i kk j o hj e lp, og d a d e a nd ~e sve n; e n e va r
gam l e p å s t e d e t , ko m j eg f or t inn i de t.
D e t vers t e m e d h e n sy n til ove r ga n cre n fr a J a hn se n
va r b e l ys nin gsfor h o l de n e H os L arse':i va r d e t p a r a -
f i nl amper ove r a lt og s t a d ig tu ssmø rk e. J eg k om fr a
g as , opp l ys t e l o kal e r og gass f y rt e a p para t e r
J e g h a dd e i kk_e væ rt i min n ye s till i n g me r e nn i
e l p a r uk e r, d a Jeg h a dd e e n oppl eve l se, s om j eg m å
få n ev n e. Vi f i kk e n svæ r b es tillin g fr a s kip s r e d e r
Olto T hor ese n, som bodd e lik e ut e nfor b yen, o g s om
s kuld e h a s t o rt av s kj e d s s e l s k ap , f ø r han flytt e t til
Os l o for go dt. Bl a nt a nn e t s kuld e v i l a ge i s. I ve rk-
s t e d et h a dd e v i en isform so m fr e m s tilt e e n kronh jo rt. No h a dd e d e t a ldri l y kk es å f å d e nn e hj o rt e n til å bli s tåe nd e p å sin e s pinkl e b e in , o g mest e r s a
a t h vis j eg kund e kl a r e å fr yse d e n s lik a t d e n kom
s tåe nd e inn p å s e l s k a p s b o rd e t, fo r tj e nt e j eg ro s Vi
h a dd e ikk e fr yse m as kin e r h os L a r se n , m e n to stor e
b e h o ld e r e, rund e i bunn e n og ca. 70 ce ntim e t e r h øye
og m e d t e tt til s lutt e nd e l å kk Di sse b e hold e rn e p a k-
k e t ". i g odt n e d i i se n i t o avs kj æ rin ge r, o g f y lt e m as-
se n r. S å v a r det å sv e i ve b e h o ld e rn e m e d armene
rundt o g rundt , sn a rt d e n e n e veg , s n a rt den andr e.
Av og til m å tt e vi ta l å kk e n e av o g skr a p e d e n frosn e
is fr a sid e ne, for å få d e n se i g og j e vn o g fin E t
b å d e se nt og tr e tt e nd e a rb e id
Da j eg n o skulde fr yse hjort e n , l age t j eg i a ll h e m-
m e li g h e t t y nn e tr e pinn e r so m j eg sa tt e inn i b e in a på d y r e t. Slik h a dd e j eg l æ rt h o s J a hnsen Re s ul-
t a t e t bl e a t hj o rt e n s t o d s å fint s om b a r e d e t. O g
m es t e r bl e h øy li g i m p o n e rt. H a n p ås kj ø nt e min b e-
drift m e d e t e k s tr ag r a ti a l e p å 5 kron e r Og mitt r y bl a nt sve nn e n e i L a r se n s b e drift og o gså ut e nfor va r sto rt og g runn fes t e t. O g d e t va r man g e d y kti ge sve nn e r i T ø n s b e r g i d e n tid Og a ldri h a r j eg i no e n s m åby se tt s å rikt ut va l g av go d e s m å k a k e r som d e r Bye n h a dd e jo e t s tort og rikt o ppland m e d god e avse tnin gs muli g h e t e r for k o nditor va r e r .
J . A. L a rs e n d Ød e no en m å n e d e r e tt e r at jeg kom til h a m , og forr e tnin eg n bl e so l g t til E d v. O Odahl , so m j eg bl e h os e n tid Mitt s tor e ø nsk e v ar imidl e rtid å k o mm e til h ove d s t a d e n, bl a nt a nn e t for min v id ere utd an n e l ses s k y ld Me n j eg va r ung o g h a dd e m a n ge k o nkurr e nt e r til s tillin ge r i O sl o bl a nt e lrlr e og d y k t i ge sve nn e r Og d e n p l ass j eg h a dd e va r e tt e r d a tid e n s forh old go d m e d e n l ø nn av 12 kron e r pr uk e sam t k os t og l osj i. L os j ie t b es t o d vese ntli g i di sse dob b e lt se n ge n e o ve r h ve randr e p å vegge n, så e n m å tt e b r uk e s ti ge for å komm e tilk øys i d e Øv e rst e. Di sse se n ge n e bl e p o pul æ rt k a lt «r e ir e k ass e n. Og luft e n v a r nok ikk e d e n b es t e å s ov e i for d e m som lå lik e o ppund e r t a k e t i d e n øve r s t e a v d e tr e s e n-
ge n e. Ialt s o v v i se k s m a nn i e t lit e k i e ll e rv æ r els e , so m o pprinn eli g h a dd e væ rt kj Økk e n. E ll e r s v a r se nge n e i og f o r seg ikk e så ve r s t. Og ko s ten v a r m ege t go d og rik e li g. Når d age n s a rb e id va r s lutt , o ft e bl e kl o kk e n b åde 17 og 1 8, f ø r v i va r f e rdi ge , og v i h a dd e s l å tt av e n pra t og s pist a ft e n s m a t e n , va r d e t å kr y p e tilk Øys fo r å få de n n ø d ve ndi gs t e søv n , f ø r kl ok k e n rin g t e for e n n y d ag. D et va r e n fr y d ef ull f ø l el se å væ r e vokse n sve nn og t a l e m e d d e a nd re sve nn e n e p å lik e fot. D e eldr e av d e m h a dd e j o m a n ge e r fa rin ge r også fr a a nd re b e drift e r o g kund e fo rt e ll e int e r essa nt e tin g fra forh o ld, som j eg ikk e kj e nt e. U ndertid e n fikk vi b esø k o m k ve ld e n av s v e nn e r fr a a ndr e k o ndit o r ier i b ye n , o g va r v i e k s tr a tidli g f e rdi ge e n d ag, h e ndt e d e t a t også v i g ikk p å be sø k. N a tt til l ø rd ag b egy nt e v i a rb e id e t ve d midn a tt og h a dd e me ge t å gj ø re. D e r va r j o b a r e e n ovn, m e n den v a r til gj e n g j eld m eg et go d D e r va r e t u a lminn eli g godt
samarbeid mellom svennene, og det målte også til, e ll e rs vilde d e t hele ha gå tt istå Søndag morgen begynte arbeidet klokken 8 med fylling av 7-øres kaker og med mulige bestillinger. Alle var da med. Noen pisket fløte, andre fylte, og arbeidet gikk raskt fra hånden . Dette søndagsarbeid var som regel unnagjort i IØpet av tre timer. Så var det å kle seg om og komme ut på byen. All post ble dengang levert ut fra posthuset om søndagen klokken 13. Da var så å si hele Tønsberg samlet ved posthuset, og skravlen og flirten gikk. Tønsberg var den gang en liten ,by med omkring 7 000 innbyggere, men det var en driftig og hyggelig by, som jeg alltid minnes med glede.
Larsen var i den tid han levde, etter at jeg kom til ham, sykelig og tok ikke del i arbeidet, men han inspiserte daglig b ed riften Hver formiddag var vi alle sammenkalt på hans kontor. Var det da noe i vegen, sa han alltid fra, så alle h ø rt e på. Og før vi gikk fikk hver svenn en dram ek te Lys'holmer Så var det å ta fatt igjen der vi slapp. Læreguttene fikk derimot ingenting Måltidene ble inntatt i bakeriet, hvor maten ble bragt hen av en av pikene fra l e iligheten i annen etasje. Men aftensmaten ble spist på soveværelset.
(Fortsettes).
Konditormesterens lederartikkel for juni måned kan være meget berettiget i mange punkter og jea kan fullt ut forstå, såvel redaktør, som redaksjons~ komite, at man kan miste tålmodigheten, men når man etterlyser den i sin tid nedsatte krisekomite, hvorav u!ldertegnede også var medlem, tror jeg på de to øvr1ges og egne vegne, å kunne få lov å komme med nedenståend e bemerkning. Krisekomiteen hie nedsatt med det formål å skulle søke å finne ut råstoffer og lignende for faget helt nødvendige ting , men ble dessverre snart klar over at såvel myndigheter som andre kun vilde h a med de av laug og offentlige kontorer godkjente representant e r Dette ble også klart og tydelig framhevet p å n es tfølgende møte av komiteens formann herr Arne Myhre. Bare skade at den ikke da straks ble opphevet. At den samme komite var valgt med det formål å fremkomme med oppskrifter og li gnende kriseresepter er feilakti g På slike premisser tror jeg neppe at noen av oss tre hadde mottatt va l g.
Jeg forstår også meget godt at redaksjonen kan bli irritert over enkelte· uvettige kritikere, som i brev beklager seg over ikke å finne kriseresepter passende for noværende forhold innen faget, men er det no egentlig noe å si på at en fagmann holder tett med de erfaringer han har oppnådd og de resepter han har funnet ut passende for sin bedrift. Gjennom å renes lØp 'har jeg mottatt ikke så få brever med Ønske om oppskrift på en eller annen kak eso rt, forsøker å hjelpe vedkommende så langt jeg kan Det hender også at jeg får post med krav på straks å sende resep t på det eller det, hva skal man si om slikt? Selv vet jeg ingen som jeg kan henvende meg til for å få en kriseoppskrift, må selv eksperimentere meg fram Det er en meget vanskelig tid vårt fag gjennomlever for tiden og hv em vet i dag hva vi har i vente? Det er ikke bare å sette skiltet <<Ko nditori » over sin butikkdør og dermed tro at alt er iorden Vedkommende eier av bedriften bør først selv undersøk e om han e r fagmann og kan forplikte n av net, kan han ikke dett e, bør han t a skiltet ned Personlig har jeg forsøkt etter beste ev ne igjennom a ll e år vårt faglige organ har eksistert, å komme med forskjellig stoff til bladets spalter, i håp om at andre kolleger skulde vi ld e ofre seg litt for bladet. En skjønn dag stilner også denne penn. Kanskje der da kan gå et lys opp for både den ene og andre utover landet, som bare kritiserer, at også han har sin faglige plikt til å sende inn stoff til Konditormesterens redaksjon.
Alf Nicolaysen
Ny Pals-opskrift • • •
For de mange - og det blir stad ig flere - som tar ut fettkvoten i PAL S har vi idag en ny god oppskrift:
KRYDDERKAKE:
1 kilo brødmel. 1/2 kg. sii' up, 0,4 kg. PALS Il. Il , 20 gr. bakepulver, gulfane, ei tronessens , blandet krydder. Deigveske vann Lages som sirupssnipper.
PAL S bakefettblanding er alltid ferdig til bruk og like god bestandig .
PALS
Pilestredet 75 c, Oslo. Tlf 93067. Kommisjonærer Landet over.
QJLy, ~åndoec~s~a[en.dec ec . ~ornmeL
Håndverkskalender 1944 / 45. 227 sider. Kr 1,75.
Utgitt av Norges Håndverkerforbund. En ny utgave av H å ndverkskalender e n foreligger 1 disse dager Det er n o ikke kommet noen utgave av denne viktige h å ndboken siden 1939 så det var på hØy tid å få e n ny '
Den ny e «H å ndverkskal e nd e r e n 1944 - 45» er laget et t e r mønster fra sine utmerk ede forgjengere, men er e n del utvidet og forbedret. Stoffet omfatter å j o ur-f ør te opplysninger om forbundet, dets administrasjon og vedtekter om rikslaug med tilsluttede.laug og med n av n og adresse på LilHtsmennene, om f y lkeshåndverksmestrene og lok a l e h å ndv e rkerforeninge r, lik eled es med navn og adresser på tillitsmennene, e n oversikt over leg a ter og fonds for understøttelse og utdannelse, et kapit e l om Norges Næringssamband og dets oppgaver, et kapitel om yrkesopplæring med fortegnels e over håndverkets sko l er, e n omtale med illustrasjoner av mestermerket i forskjellige utførelser, av svennebrevet og medaljen for utmerket svenneprøve.
En særlig viktig del av kalenderen e r kapillet som inneholder håndverksloven med fortolkninger og h enviser til rettsavgjørelser, samt svenneprøveplakaten som d~n l yder i dag. Av det øvrige stoff nevner vi m ø nsterloven for rikslaug og lok a le laug, navn og adresse p å en rekke institusjoner som er av interesse f o r h åndve rk e rn e, samt en f y ldi g oversikt over faglitteratur ut gi tt av Håndverkerforbundet, Yrkesoppl ærings r åde t og Statens Teknologiske Institutt.
«Håndverkskalenderen 1944 / 45 » vil utvilsomt bli en uunnv æ rlig håndbok for al le h å ndverksdrivende.
Trass i a t kalenderen er utvidet med ca. 60 sider, blir prisen den samme som før kr. 1,75 pr stk.
K a lender e n selges direkte ' fra Norges Håndverkerforbund, Rosenkrantzgt. 7, Oslo
(Jjennompcøoede ~dsedeigec.
Vi har tillatt oss å sa kse en del oppskrif t er fra vår danske kollega «Konditorlaugets Me dl emsb la d >. Resept e ne er særli g a ktu e ll e ho s oss i d ag som fø l ge av den knappe sukke r- og f e ll-tild el in g, og vi l s ikkert bli rno ll alt med tilfredshet av vå r e mange l ese r e ut ove r landet. Vi ska l dog bemerke at man i D anmark har e l l angt bedre me l å b a ke av, enn vi h ar, men med lill fantasi og op pfinn som h e t og lill eksperimenterin g, v il disse r eseptene sikke rt kunne nyttes me d utb y tt e også av norske konditorer. Av praktiske g runn e r numm e r e rer v i deigreseptene inn e nfor h ver grup p e f ra 1 og oppove r .
Smørdeig 1: 5 kilo mel, 2,5 kg. fettsparemasse, 2 lit er skumme t , helst sur, m e lk e ll er va nn , 60 g r am • hjortetakksalt O" lill krydder .
Smørde i g 2: 5 k g. mel, 3 kg f e tt spa r esmasse, 100 gram egge rslatningspulver, 2 l iter me lk eller va nn , 100 g r am hjorlelakksalt og krydder.
Smdrdeig 3: 5 kg. mel, 1250 g r. fellsparemasse, 1 50 gr. egge r statn in gs pul ve r , 1 ¾ liter melk e ll er vann, 1 50 gr. hjortetakksalt og kr ydde r.
Smørdeig 4: 5 kg. mel, 1250 g r fellsparemasse, 1250 "r. Roetap? (antagelig s ukk eroema rm e l ade), ½ lite~· egge r s latningsopp l øs nin ~, 150 g r. r evne h asse ln Øller, lit t melk elle r va nn , 2u0 g r bakepu lver og kr y dde~
Smørdeig 5 : 5 kg. mel, 1 kg. s ukk er e ll er siru p , 1 kg. f ells pa remasse, 1 50 gr. egge r stal nin gs pulver, 1 ½ lit e r m e l k ell er van n , 100 gr. bakepulver og krydder.
Smørdeig 6: 5 kg. mel, 1250 g r. s ukk e r e ller si rup, 1 ½ 2 I. van n, 100 gram fi s ke egge h v ilep ul ver el l er un garsk egge h vilep., 50 gr. smøraroma, 150 gr. hjortetakksalt og krydder. Sukker, vann og eggehvit e pulveret piskes til skum.
Smørdeig 7: 5 kg. brø~ m e l, 1300 gr,- f e tt ~parem asse, 1 300 g r . revne nøt.Ler (eve ntu e_It ramars1p~n), 800 gr. r apso lj e, 1 liter eggers l al n111 gsop pl øsn111g, ungarsk 1 50 gr. pr. liter van n , eve ntu e lt litt melk,
Hjalmar A.
Amundsen
KONDITORMESTEREN
S pesi alart i kler for Bak er ier & C o n d i tor ie r
Akersgaten 1
T elefoner:
21 249 - 25 604 - 20 243
0 S L 0
o m d eige n sk ulde bli for fa st, 1 20 gr. hjort e takksalt og krydder. Delte blir e n mørk s m ø rd e i g.
Gjærdeig 1: 2 k g. mel, 600 gr. spar, 100 gr. gjæ r , 40 g r ba k ep u lver, sa lt, eggefa r ge, smøraroma, krydder og d e n forn ødne mengde sur me l k
Gjærdeig 2: 2 kg. mel, 100 gr. s ukk e r, 400 g r fells par. , 10 0 gr. eggers tatnin gspulver, 100 g r gj æ r , 50 gr. bak ep ul ve r , s kumm e l melk og kry dder
Man sku ld e a nta at der til disse dei ge r kan eller bør anvendes e n melblanding av brødmel, hirsemel og potetesme l, for d erve d å få d e i ge n e så lyse som m uli g De vil derved vi rk e m ere appetittlige.
Gjærdeig 3: 3 k g. mel, 250 g r. sukker, 130 gr. gJæ r , 50 gr. bakepu lver, 30 g r. sa lt, krydder, egge far ge ( h v is melet er lyst). 1 ½ litr skummet melk, ¼ llr ungarsk egge h v ileoppl øs nin g eller fiskeeggehvileopplØsning. .
Gjærdeig 4: 2 kg. mel, 500 gr. f ellspa r ., 50 gr s1lronsukke r, 1 50 gr. m a r s ip an r åmasse, 100 g r . eggers tatningspulver, 1 25 g r gjær , 50 gr bakepulver, sa ll og ½ lir. me l k.
Samllige disse deiger l ar seg rulle ut fettsparemassen (Cenlralen e ll e r Pals produkter) g ir b a kv e rket e n mild sø t s m ak på grunn av di sse varers gl ykose til sel nin g.
Strø ma sse til å s tr ø p å gjærdeigskaker ( Mandolakaker ).
1: 500 gr. m e l, 500 g r . fellsparemasse, 60 gr. egge r slal ni ngspu l ver, litt skumme l m e lk, 10 gr. natron og kr v dd e r
Str ø masse 2: 500 g r mel, 500 gr. f e lt spa r emasse, 50 gr s ukk er, 1 00 g r knuste hasselnøtte r e ll er mandl er, eve ntuelt pressede h av r eg ryn , sitronras p .
Strømass e 3: 500 gr. mel, 300 gr. f e ttspa r emasse, 60 gr. sukke r , 1250 gr. r å mars ipan, 2 egg og 10 gr bakepulver.
Strømasse 5: 500 gr. mel, 20 0gr. f etts p a r emasse, 100 g r . s ukk e r , 100 g r . råm~r s ip n, 80 g r . egge r s_ta tnin gsp ulv e r , noe melk og litt h1orletakksall. Disse slrØmasse r a rb e id es sa mm e n og sm uldres opp tn ell e m fingrene, d e n utrullede gjærdeig b es tr ykes med m e lk til satt lill s irup og beslrØes så m e d den oppsm uldr e d e s tr ø ise l.
%bacbca-cesepfec.
Vi bragte i v å rt ju l inumm e r ifjor en ge n e r e ll omtale av rabarbraen som råmateriale i k o nditori e t og p e kt e på den s ve rdi som fruktersla t ning i en fruktfalti g tid Med h e n sy n til råstoffene, ~lant annet frukten, h ar tidene ikke forandret seg Ill d _e t b e dr e s id en den ga n g. Rabarbraen h a r en da stø_rre ~n t eresse i år e nn ifj or, og vi ska l derfor h er gJe_ng 1 e n d e l oppskrifte r på kondilorprodukler fremstill m ed rab a rbra· som h oved f ak to r. R ese pt e ne er h e nl e l fra Kondilorl a uge t s Medlemsblad
Alminne lig tilberedning av rabarbra.
De un" e rabarbra s tilk er b ehøver man b are å sk r e ll e p å d e n f late s id e n , m e ns man p å e l~re s tilk e r m å f o r e ta skre llin gen helt rundt, d a d e sei ge hucilrevle n e ikke utk o k es und er b akeprosesse n Rabarbrabakverk deles sedvan l ig i lo grupper: Tyske og franske. . Til de tyske a n ve ndes gjæ rd e i g. _D en ul rull ede de ig lar man h eves på plate n e t Øye blikk , hv ore ll e r ~rnn l eg"er r a bar bra e n skå r e t i små styk k e r p å d e i ge n og l1e ld er alminnelig kakefyll av e n e ll er an n e n so rt ove r ei e t h e l e. En m å være oppmerksom p å at k ake n ikk e blir for t y kk , da d et~ må gjennombakes god t. Frans km enne n e og sve it se rn e foretrekk e r , a l den f riske fruktsm a k komm e r fullt ut til s in rett. Derfor bruk er de mørdeig. På d e i ge n l egges h e l e rabarbras tilk er, som allså ikk e er gj e nn omskå r et.
Ette r b aki nge n overs lr ø r man kake n l ett med s ukker hv o r etter d e n er ferdig til bruk e ll er sa l g. For å 1i'indre a t bunn e n f or hurtig blir bløt, ~JVers~rØes d en, rør rabarbraen legges på, med der t il sk ikk e t rasp.
ALGIN - GEL AT I N E HI GSMIDDEL
Bruk vå r A lgin til krem e r e le., o g Lil ge l e samme n merl vår t gel epulver, og også de op n å r s i kkert de . b es t e r es ultat e r.
Ml/nge ref erans er. - Inn h ent oplysni nger. - P r øve r sendes.
A/s NORGE-MASKINER
R abarbralerte.
Ma n h alverer bis kuitbunn e r. P å forh å nd h a r man l aget bakt e makronkranse r m ed for s kj e llig diam e t e r
De s t ø r s t e sk al sva r e til bunn e n es y lte rrand og væ r e 1 ½ ganger så t y kk som d e andre kr a n se r . D e s t o r e makronkranser anb rin ges p å bunn e n e. Hulromm e t f y ll es med rabarbraterninge r , so m er b lancherle i l e tt sø t et hvitvin. Ap rik osegel e h e ld es over r ab arbraen, og 2- 3 mindre makronkranser l egges over t e rten.
Rabarbrakake m ed krem.
Mørdei g l egges p å pl a t e n , b es tr øes m e d rasp , r å r a b a r braternin ge r a nbrin ges i passende møn s t e r og bakes. Ka k e n oversmøres m e d va nilj ek r em, hv ore tt e r man l ar den trekk e. Ti l slutt overs t r ykes d e n med e n ga n ske t yn n aprikoskonfilyr.
Rabarbrakak e m ed ge l e.
En l e tt søte t m ø rdei g l egges p å plat e n og bestrøes me d e t l ag bi s kuitr as p D e rp å l egges skrellet rab a r bra som e r skå r e t i s må s tykker. Kak e n bak es hurt i g.' R as p e n o ppt a r a ll fuktigh e t en f~a s ti,l k e n e.
Kak e n ove rh e ld es til s lutt m e d varm p ek t111 ge l e e ll e r e pl egel c.
Rabarbrafi oro.
Tr e rund e s mørd e i gs bunn e r se tt es sammen med rabarbrakompot og pisk e kr em. Rabarbr as t yk ker, so m e r bl a n c h e r e t i s irup og avd ry pp e t , l egges p å, O" det h e l e overs t r y k es m e d piske kr e m. Av sam m e s J"; gs kr e m l ages en rosett i midten, avkjø l es.
Rab a rbrafran c hipan-kaker
Terteri n ge r av s mørdei g b es tr y k es tynt m e d franc hip a n mas se ( holl e nd e rm asse), d e rp å e t l ag h a kk e t , b l a nchert r a b ar bra Det h e l e overstryk es m e d fr a nc hip a n masse. Etler b a kin ge n ove rtr e kkes kakene med grønn p e ktingel e.
Rabarbraslrud e l.
Mørd e i g e ll e r s m ø rd e i g utr~ll es og skjæres. i ca. 6 se nlim eter br e d e og 12 se nllm e t er lan ge _s tnml er. Halvp a rten av s tr i ml e n b_e l egges med e n sti v r a b a rbrakom p ot, s li k at d er blir e n r a nd fri , d e nn e p e n sl es m e d vann, og s triml e n s ai:i n e n d e l l egges over, tr y kke s S:c\111me n lan gs d e n fri e r a nd, pensl es med eoa farge og s taff e r es med ut s tukn e d e i gs t yk k e r ell er 1,i 71d. Bak es e n h e l ovn og k a r a m e lleres
Rabarbra-p a /elle
R a barbra k o k es mør med s ukk e r , passe r es og kok es videre til e n s iru p. Sirupen til se tt es litt r ~m og blØl biskuilr as p Masse n l egges m e llom to wienerdei g bunn e r , pi skek rem smøres over det h e l e, pyntes med e t gitter, i hulr ommene legges ~o e n stykker blanche rt rab a rbr a overheldt m e d pekhngel e.
Heg~ehaugsve i en 33, Oslo. - Tlf, 93 096 .
Rab a rbra-e nlr e m e ts.
En fin ge rtykk biskuitbunn smø r es l e tt m e d fr uktge le og spe nn es m el lom e n h øy tert er in g. Varm van i lj ek r e m legges ca. 2 sentimeter t y kk derpå. Etter avkjøli n gen b e legges entremetsen med blan cher t e, li ke s tor e stykker r a barbra og ove rh e ld es med et t y nt ge l e la g. Nå r d e tt e e r blitt s ti vt ga rn eres m e d n oe n r ø de ge l cs t yk k e r .
Rabarbra marm e lad e.
Tykk e rab a rbra st ilk e r s kr e ll es, s kj æres i s m åsty kk e r og ove rh e ld es med kokende vann. Vannet h e l des fr a i g j en, og de e nno vå t e rabarbr asty kk e r sett es over ild e n og kok es (ut e n til set ning av va nn ) til e n Rrø t. Samtidig kok er ma n for h ve rt kilo r a b a rbra ¾ k il o s ukker til en s irup. D e r e ll er bl an d es di sse
t o del e r sammen og r ø r es over i lde n lit d en Ønskede
k o n s i s t ens.
D e l e r f or d e l a kti gere å fy ll e marmeladen
h et i g l asse n e
K on servering av rabarbra.
Rab a rbra kan t akket v æ r e s itt høye innhold av frukt sy re , sy lt es r å. Habar bra st ilk e n e skrell es, sk j ær es i t e rnin ge r og f y lles t e mm el i g l e tt p å e n fl as ke.
Koldt kokt va nn f y ll es på, så rabarbrastykkene e r
h el t d e kk et. Fla s k en ko rk es go dt , ov e rbind es og l ett es m e d p a rafin e ll er l ak k.
KONDITORMESTEREN
CUeE CDe hoocdan. buffecdeLg,en. G[e oppfun.n.eE?
Bladet «Neue Konditorei» i Basel gir svaret. Bladet forteller at den franske maler Glaude Gelee i sin ungdom var baker Da han som svenn en dag stod og arbeidet med en deig, glemte han å ha det foreskrevne smør i deigen. For å bøte på dette vilde han forsøke å elte smøret i den ferdige deig. Men han hadde ikke før lagt smøret på deigen før mester viste seg i døren. For at mester ikke skulde oppdage den bommert han hadde gjort, slo han deigen sammen over smøret og begynte å rulle deigen ut. Da mester snudde seg bort et øyeblikk slo han deigen sammen igjen og rullet den ut påny idet han håpet at smøret på den måte skulde bli arbeidet inn. Da han etter bakingen ble oppmerksom på det ferdige bakverks eiendommelige karakter, som var no e helt nytt, og det viste seg at produktet var utmerket, tilstod han uten frykt sin feil. Og butterdeigen var oppfunnet.
Vi skal i dette høysommernummer av «Konditormesteren» gjengi en del sommerlige resepter fra mer enn 150 år tilbake: lis af Roser
Man søger Smukke Roser ud, og lager alt det Urene af dem, plukker bladene af, skraber dem ret fine, og koger et par Haandfuld deraf i en Pot Melk. Naar Melken har kogt, slaaer man det igjennem et LinnedKlæde, sætter den paa igjen, og lader den koge endnu engang tilligemed 1 Fierdingpund Sukker og et Stykke heelt Kaneelbark, og det saalænge indtil det bliver jevnt. Derpaa udtvær e r man 8 Æggeblommer, rører dem vel om deri, lader det atter faae et Opkog, og derpaa blive koldt i et porcelains Kar. Ved frysningen betjener man sig af den almindelige Regels Anvendelse. Men man maae ingen Sitronskaller komme deri. Har man ingen Roser, saa tager man istædet for dem og Sukkeret 1 Fierdingpund Rosenhonning.
lis af Melk eller Fløde.
Man afkoger en Pot god Melk eller Fløde, og naar den igjen er bleven kold, tværer man 10 Æggeblommer ud i den, og kommer Sitronskaller, som ere afrevne paa Sukker, tilligemed et Stykke Kaneelbark deri. Derpaa tager man et Fierdingpund Sukker, helder et halvt Viinglas Vand derl?aa, lader det koge dermed under bestandig Skummmg, saa længe, indtil det, naar man stikker en Træepinde eller en Sølvskee deri, lader sig trække op til en Traad. Nu hælder man Mælken deri, sætter den paa Kulild, og rører deri saalænge indtil det bliver ret jevnt. Nu slaaer man det gjennem en Sigte og lader det blive koldt i et porcelains Kar Derpaa kommer man denne masse i Frysebøssen, og forfarer i øvrigt dermed ganske efter den almindelige regel.
lis af Grovbrød.
Massen tillaves i eet og alt som ovenstående Melkeis, men man maae tage naget mere Sukker dertil, og naar man har omrørt den paa Kulild, saa kommer man omtrent 1 Fierdingpund haardt, dog ikke sort, ristet Rugbrød dertil, som rives ganske fiint, hvore fter det faaer et lille Opkog og sies igjennem en ~ansk
Fagskole -Arbejde r
Axel Bauensgaard, i lære hos Brd Dorff er, Gamle Kongevej, hadde det største utvalg av samtlige elever, hvilket også kan sees av bildet. Der var 1 flott bry llupsterte, ekstrafin sukkermeisling, pent nougat- og karamelarbeid, 2 flotte terter og 1 karnevalsfigur i karamel. Alt i alt meget allsidig og fint arbeid
Haarsigte. Ved Frysningen betjener man sig af de almindelige Regler. Tilsidst, naar det er snart nok frosset, korner man en Draabe Cederolie deri.blandt.
lis af Fioler.
I Stedet for Sukker tager man hertil halvanden Pægel Fiolsaft, river Skallen af 3 Sitroner af paa Sukker, og rører dette tilligemed Saften af Sitronerne ind i Fiolsaften, vel om imellem hverandre, siler det gjennem en Haarsigte, og lader det fryse paa vanlig Maade.
Is af Ribs.
Man sætter modne, fra Rebene Afplukkede Ribs, i en ubrugt men v el udskoldet Krukke, i en Kjede! med Vand paa Ilden , og naar Bærrene springer op, saa helder man Saft e n efterhaanden af dem . Derpaa tager man til en Pægel Saft et halvt Pund renset Sukker, kommer et lille stykke Kaneel, og nogle Nelliker dertil, og lader det saaledes staae tildækket i 2 eller 3 Dage, hvorpaa man lader det lØbe gjennom en Haarsigte, og fryser det efter sædvanlige Regler. Har man ellers færdig Ribssaft staaende, saa tager man halvanden Pægel deraf, og kommer halv saa meget god fransk Viin dertil, tilligemed et Stykke heel Kaneel og 3 Fierdingpund renset Sukker og 4 hele nelliker og naar dette er bleven ført vel om imellem hverandre, lader man det lØbe igjennem en Haarsigte og fryse paa vanlig maade .
lis af Hyben (Nyper ).
Man koger gode Hyben i Vand tilligemed Skallen af en Sitron ret blød Lader det lØbe gjennem en Haarsikte, kommer saa meget renset sukker dertil, som man finder for godt, og lader det fryse som vanlig.
Spar bake-emulsjon istedet for annet fett - Ikke bare til fetling av plater og former og som skillemiddel for sammenskjøvet bakverk, men også i selve bakverket.
Jeg kan idag ikke klare mig uten dette produkt.
Ved kjØp av Spar bake-emulsjon får jeg nemlig 700 % mer på fett-tilvisningen og 500 % mer på margarin-tilvisningen.
SPAR
BAKEEMULSJON
leveres i 12 kg.'s falsede blikkbokser og koster kr. 1.20 pr. kg. inkl. emballage cif. - 2 % kassarabatt pr 30 dager
Stud(!.t. annonsene!
(TI 0 L F. C BA l l
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 2!8 OSLO - TELEFONER 16356 • 27420 M. CHR. LUND~
Telef.: 11595 • 12131 • Havnelageret · Oslo
Spesialforretning for Bakerier og Konditorier i Kolonialvarer
Stabekk 398 Stabekk 398
Specialltet: Bl. Siktemel Amk. Hvetemel i utsøkte kva/jteter
A.s De forenede Bakeres Gjærfabrik
Moss
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
MARG .ARIN
nykjernet og kontrollert leverer D E - N A - M A A/s
TELEFON 71876 AMTM . MEINICHS GT. 15
Prøv den
()
Dohrns Baker & Conditorartikler Å.s
Dronningens gate 23. Oslo Tlf 25074
G i Dere s trykk sak e r e t pers o nlig preg
De trykker til rimelige priser h os
MARIUS STAMNES BOKTRYKKERI
Rådhusgaten 30 ; Oslo T e lefon 20506, 20433
Telefon 83 044 • 80588 OS LO Telegr.adr : «Storrolabor•
Bake ri - og Conditorartikler
Spesialitet :
Redaktør: Olav Brandt.
Grønnegate 21 • Oslo
Telefoner 63748, 60395, 61563 , 69776
Posefabrikk . Papir en gros . Poseog aksidenstrykkeri Bokbinderi
