NORSK CONDITOR TIDENDE
ORGAN FOR NORSKE KOND .ITORMESTRES RIKSLAUG
NR. 5. MAI 1945 21. ÅRG.
INNHOLD:
I
Den p l anlagte. konditorfagskol~ i Sv erige. - H a.sjonering av kunstig søtstoff - Konditoren som ble riksdagsmann. - A h k a k e - 60 år. - Til m ed lemm e ne. - Optimistiske r es e pter- - Da bakerne sy nt es det var på tide å lag e andre boll e r. - Kakao, matkul ør og buljong med egg i tablettform. - Kjære redaktør
En nærmere orientering.
Vi bragte i forrige nummer av «Konditormesterem en kort meddelelse om, at Sver ig es Konditor-Forening har besluttet å gå i gang med bygging av egen k on ditor{ agskole. Det vil sikkert interessere våre l ese re å h øre litt nærmere om hvorledes denne skolen er tenkt anlagt, og vi ser oss i stand til å gi en d el opp lysning er her om.
Det hete ; i et promemoria offen tliggj or t i Svuiges Konditor-Tidning i forb indelse med skoleplanene at det visstnok vil være mest formålstjenlig at fagskolen tar sikte på tre- og seksmåneders kurser tilgjengelige for personer som har arbeidet ·i konditoryrket i minst 'tem år. ' ·
Bygningen aktes op{Ørt i to fulle e ta s jer samt kjelleretasje. I kjelleretasjen innredes blant annet spisesal med kjøkken for personalet, omk ledning sr om og dusjbad. I første etasje blir det salgslokaler for salg av skolens produkter. , kontorer og arbeidslokaler med nødvendige birom Annen etas je skal inn eh o lde arbeidslokaler for sjoko lade og konfekt samt konsuvering, dessut en laboratorier med mere og bolig med tre værelser og kj økken for skolens bes tyrer. De nødvendige lokaler er beregnet med en golvflate på om lag 210 kv adratmeter i .hv er etasje, men med anledning til utvidelser, hvis det skulde vi se seg nødvendig.
Skolen er tenkt å sk ulle anlegges i et nybyggstrøk med muligheter for omse tning av skolens produktu i et vidsil'akt område, hv or man ikke risik ere r å komme i konkurranse{ orhold til allerede beslående bedrifter.
Bygningen er _beregnet å skulle koste 150 000 kroner etter en byggepris a 80 kroner pr. kubikkmeter. Man tar sikte på førsteklasses utstyr ved skole og kalkulerer med 50 000 kroner til dette utstyr. Til driftskapital regner ma med 25 000 kroner . Utgiftene til skolens drift er beregnet til 80 000 kro nei
Det høyeste elevantall har man ment å burde sette til 30, og skolepengen settes til 100 kroner pr. måned. Ved fµllt belegg skulde skolepenger innbring 36 000 kroner pr. år. Konditoriet, som skal drives i forbindelse med skole1 er <,mslagsvis beregnet å ville gi en omsetning på 200 000 kroner. Og da sk c lens konditori ikke behøver å belastes med utgifter til lønninger, varme , vanr. lys, renhold osv. mener man å kunne anslå nettoinntekten til 75 000 krone1
Disse . planer forelå for Sveriges Konditor-Forenings siste årskongress o: vant kongressens bifall. Dog ble det påpekt at man kanskje ikke burde bind, skolens plan til noen bestemt lengde for kursene men ha frie hender til 1 anordne både lengere og kortere kurser. Skolen er som nevnt planlagt son et aksjeselskap med en minimumskapital på 60 000 kroner. Allerede på års kongressen ble det av dellageme tegnet aksjer for 38 400 kroner. I tilleg1 hertil besluttet årskongressen . at Sveriges Konditor-Forening som sådan ska tegne aksjer for 10 000. Og da aksjeselskapet kan konstitueres når halvparte1 av minimumskapitalen er tegnet, skulde skolen dermed være sikret.
Det heter i en kommentar til skoleplanene: Det har alltid vært en mange ved utdannelsen i konditoryrket, at man ikke har hatt noen av yrkesorganisa sjonen godkjeat undervisningsanstalt. Den eneste måten å lære konditoryrke på vil også i fremtiden bli å gå i lære hos en mester. Det er ingen mulighet f 01 å lære konditoryrket fra grunnen av i en skole. Men den som er blitt «utlært: · og altså behersker de forskjellige hovedgrener av yrket så noenlunde, har ende · behov for å videreutdanne seg, og det har hittil for svenske konditorer målt ei skje ved skoler i utlandet. Det er klart at mange også i framtiden vil søke ti 1 utlandet for sin utdannelses skyld, og det vil ikke være noe å si på det. Mer. på den annen side er det ikke så liketil å omplante utenlandske kunnskape1 og ·erfaringer i svensk jord. Dessuten kan det vel være tvilsomt, om det i å1 framover vil finnes så mange konditorskoler å besøke i utlandet etter krigen Riktignok har det i Sverige allerede lenge vært fore/agender, som kaller se~ konditorskoler, men de er alle f Ørst og fremst drevet med privat gevinst f 01 øye. Man har der{ or ingen garanti for, at de alltid vil arbeide med yrkets bes le som mål. Da konditor/ oreningen har majoriteten i den nystartede skole~ men har · relativt liten Økonomisk interesse av virksomheten, kan man væte sikker på af denne skolen ko,;,_mer til å bli drevet som en slik skole bør drives.
9tasj,on.e.cin.g. ao bn.sfig. søtsfoff.
På grunn av tilførselsvanskeligheter blir det inntil videre ikke utstedt nye anvisn!nger på kunstig søtstoff til industrielle bedrifter og håndverksbedrifter . Innkomne søknader blir ikk e særskilt besvart. Det vil bli kunngjort når det blir anledning til å søke igjen.
Oslo, den 10. april 1945.
Næringsdepartementets Avdeling for proviantering og rasjonering.
0(onchEocen som ble riksdagsmann.
Det svenske tidsskrift Hantverk och
Sm å industri har i sitt siste nr. en mege t morsom karrikatur av vår. svenske venn kondi tor Georg Fahlman, Helsingborg. I forbindelse med karrikaturen var det 2 fornøyelige vers, som vi tillater oss å gjengi på originalspråket.
Du Thalias hemvist riiddat åt ditt vackra Hiilsingborg. Mången bli.gare du briiddal liksom mången småbrodskvrg. Sedan tretti år tillbaka co nfiseur till liv och sjiil hann du också med att vaka ove r stadens viil.
Då krokanslott form du skiinkle med for[ aren miistarhand, kanske trånande du tiinkte på en borg vid Strommens strand. Niir i de{ palatsels salar s nart ditt jungfrutal du f ott, · tro vi du med pondus talar, icke sockersott.
På tegningen sees Øverst teateret i Helsingborg laget i Fahlmans konditori og nederst Riksdagshuset i Stockholm som det 'siktes til i 2net vers. 0
dh kake!
Ris- eller påskekake.
Vi h a r hatt den glede å motta følgende fra en fremrakende konditorfagmann i Oslo:
I disse matknappe krigs- og rasjoneringstider len ges man ofte etter noe godt· . Man tenker meget på mat . Og da jeg en dag snakket med min sønn og kollega om << Bas eler Osterplade», fikk vi lyst til å lage e n slik til ettermiddagskaffen. Alle folk i Basel vil ha disse kaker til påske, og konditorene der i byen lager i mengdevis både små og store . Min sønn og je g var tilfeldigvis i den lykkelige situasjon, at vi fant en håndfull risengryn · i en boks. Rosiner, som også hører til, hadde vi fått litt av i en pakke fra utlandet, og i stedet for revne mandler brukte vi litt revne nøtter fra samme pakke. Så hvis en kollega, som også er i besittelse av disse ingredienser, har lyst til å prøve kaken, gir je g her oppskriften til vel villig avbenyttelse:
125 gram risengryn, 1 desiliter melk, 50 gram smør, 100 gram skoldede mandler eller nøtter, -125 gram sukker, 3 hele egg, 3 eggeplommer, 3 eggehviter, litt rosiner og et sitronskall.
Risengrynene gis e-t oppkok i vann og avsiles. Deretter kokes de med melken og smøret i ca. 20 minutter. Etter litt avkjØling presses de gjennom en sikt. Mandlene males fint med litt vann . Ca. 2 sentimeter hØye ringer utkledes tynt med av falls-butterdeig, og mandelmassen smøres utover. Litt rosiner strøe-s i. ro røres sukkeret med 3 egg og 3 eggeplommer riktig godt, bl a ndes m e d rismassen, s itronsmaken og tilslutt de 3 stivpiskede eggehviter. Formen,e fylles 3 / 4 fulle, overdrysses rikelig m e d melis og stekes i mellomvarm ovn i ca. 45 minutter.
Konditormester Ch. ' F . D i emar, ·
København,s Konditor-Langs oldermann, fyller 60 år den· 23. mai. Han har innehatt oldermannens ansvarsfulle -verv i snart 14 år. Det har således falt i hans lodd å lede det store Københavnske konditorlaug g j ennom krigens og krisens vanskelige år. Dessuten er konditormester Diemar også formann i Skandip.avisk Konditormesterforbund fra dette forbunds stiftelsesdag, 13. januar 1939. Han er en dyktig .administrator og har farstått å lede behandlingen av de respektive organisasjoners mange gjøremål på en fremrakende måte, som har gjort ham aktet og avholdt blant ko ll eger både i Danmark, Sverige og Norge. Diemar ble for sin verdifulle innsats for sin stand utnevnt til ridder av Danebrog på laugets 75-års stiftelsesdag 12. januar 1941.
Mange av oss norske konditormestre har hatt den glede å kunne gjeste våre. danske kolleger i årenes løp. Ved disse anledninger, og ikke minst i de år Diemar har innehatt oldermannsverdigheten i Københavnedau-
KONDITORMESTEREN
get, har hans og hans hustrus hyggelige hjem stått gjestfritt og festlig åpent for oss. Fødselsdagsbarnet har kun hatt an l edning til å gjeste oss en eneste gang. Det var under Vi Kanutstillingen sommeren 1938, og da ble det bare en lynvisitt, idet pliktene kalte ham tilbake til København h u rtigst mulig. Vi håper imidlertid at vi før eller siden må få anledning til å presentere vårt kjære, vakre land grundigere for ham.
På vegne av dine norske kolleger og venner sender jeg · deg, kjære Diernar, våre hjerteligste hi lsner og l ykkønskninger for dagen og framtiden . Hugo Tobiasson .
tillater seg herved å minne sine medlemmer om at de alltid nøye må påse al myndighetenes bestemmelser om hva som kreves ved innlevering av råvarer fra kunder ved bestilling av kaker til enhver tid blir overholdt. Som bekjent kreves al l e råstoffer innlevert, enten i varer eller i tilsvarende merker. Man må ikke blande rasjonerte råstoffer og -merker sammen. Til en hvetekringle kan man for eksempel ikke forlange innlevert hvetemel og sukker + 2 brødmerker.
Der må heller ikke innleveres større kvantum av noe råstoff enn det som forlanges . Heller - ikke må man ta imot et mindre kvantum råstoff enn det som går med. Begge deler er i strid med rasjoneringsbeslemmelsene .
Vi vil innskjerpe at- der ikke må vises vilkårlighet med overholdelsen av bestemme-Isene.
] -v alset MANDELRIVEMASKIN som ny tilsalgs.
HALVORSENS CONDITORI
Prin sensgate 26 Oslo
J{ONDITORMESTEREN
forts ettelse au resepter på tekaker fra Cobaskolen i Basel. Noix ltaliennes.
750 gram maronpure, 100 gram eg gehv ite, 5 gram vaniljesukker, 250 gram eggehvite. Makronpureen spes med litt eg~ehvite., vaniljesukker tilsett es. Egge1witen piskes meget stiv. Den stive eggehvite blandes i denne masse og sprøytes i avlang form på papir . Bestøves med sjokoladepulver rør bakingen. Bakes på tr eplater me"et langsomt. Trykkes inn like etter bakingen og settes sammen med smørkr em hvori er blandet maronpure.
Tonkinois
i 00 g r a m eggehvite, 450 gram kuvertyre, 150 gram melis, 600 gram sukk er, 150 gram eggehvite. Eggehvite, opl Øs t kuvertyre og melis blandes. Sukker kokes til 92 grader . Eggehviten piskes meget stiv. Det kokte sukker blandes langsomt i eggehvitene. Dere tter blandes den stive eggehviten i den første masse. Sprøytes i rundinger på voksede blikkplater. Be st røes med høvlede mandler og bak es , ikke for varmt. Etter bakingen sett es det sammen med følgende kr em: 500 gram sukker, 400 gram fl øte, 500 gram smør, 5 gram vaniljesukk e r. Det smeltede sukker blandes med fløten, som er kokt og som må væ re meget varm. Deretter tilsettes del friskt smør, vanilje, litt «nougatstr euss el » og orangeblomstessens.
Fru Ieee Hansens altfor tidlige bortgang vil vekke sorg og vemod blant alle som hadde truffet henne og lært å sette pris på hennes elskverdige, hjertevinnende vesen. Hun var en utpreget hjemmets kvinne, stille og beskj e den i all sin ferd, og en ypperlig husmor og vertinne . Mange er de norske konditorer som har opplevd den glede å komme 1 Th. Hansen og fru Icees gjestfri og hyggelige hjem i Jæ.gersborg Alle. Jeg kan rygt si at det for mange av oss Vilde føles som om vi ikke hadde vært i Danmark, hvis vi ikke hadde vært innom det kj æ re hjem i Charlottenlund.
Vi mange norske venner av huset vil a lltid erindre fru Ieee Hansen med ær bødig takknemlighet. Vi lyser fred over hennes minne.
Hugo Tobiasson.
Vi har mottatt det sorgens budskap at Norgesvennen, konditormester Th. Hanse n i Charlottenlund, har mistet sin hustru den 13 april. Fru Ieee Hanse n falt på gaten en dag i påsken og pådro seg et alvorlig lårbensbrudd. Det støtte komplikasjoner til som endte hennes liv. Hun ble bare noen og femti år gammel.
Det er riied stor glede vi idag, 11. mai har mottatt følgende telegrafiske hilsen fra svenske venner i anledning vårt kjære lands gjenvunne frihet.
Svenska kollegor lyekonska norska konditorkåren till att befrielsens timme slagit.
Axel Sjoberg. Karl , G. Pettersson.
Gunnar Hultgren .
Vå ra varmaste lyekonskningar till Norges frihet.
Clary Siewertz med familj.
Det er med stor glede vi mottar disse ønsker fra våre svenske venner - som på denne måte viser sin store sympati og begeistring for vår: frihetskamp som endelig er kronet med hell.
