Skattefri kontingent. 5000 k··. til studiefond for bakere og konditorer i Oslo. Brødrene Grams maskinfabrikk herjet av stor-brann. Pappskiver til underlag for bløtkaker Trekk fra konditoryrkets historie. ( F'orts.)
JANUAR1944
Redaksjonen avsluttet 11. januar.
Utgitt und e r medvirkning av Norges Håndverkerforbunds Presse- og opplysningsavdeling
Re,hktør: Olav Brandt.
Redakt ø rens adresse: Aftenposten m. 15660. Privattlf. 48887.
Rikslaugets adresse: Kirkegata 17, tlf. 15290.
Idet <<Konditormesteren » ønsker alle sine abonnenter, annonsører og lesere el godt nyll år og takker for godt samarbeid i året som gikk, · vil vi ikke unnlate å selle fingeren på, at dette samarbeid kunne ha vært enda bP.dre Vi tenker da særlig på bladets faglige abonnenter, konditorene. Bortsett fra el par hederlige unntagelser , har bladet i året som gikk ikke mottatt el enes le innlegg fra den stand, hvis talerør og forum det gjerne ville være, og hvis inluesser det gjerne ville t jene så godt som m11lig Rlanl de finsker vi har for vår egen de l for året, som kommer, inntar dette ønske en særlig f remskull stilling, at kontakten mellom oss og våre abonnentu måtte bli langt bedre enn hittil, at del måtte komme istand en livlig og fruktbar vekselvirkning mellom redaksjonen og de folk, som når alt kommer til alt, er de eneste, som kan gjøre Konditormesteren til el virkelig verdifullt og nyttig blad, nemlg konditormestrene.
Bladet skal være et fagblad, men et virkelig fagblad kan det vanskelig bli, hvis aldri fag/ olk skriver i det ut fra sine faglige f or11tsetninger. Og bladet skal være et kameratskapets, et stands{ ellesskapets bindeledd, men d e t kan vanskelig bli et slikt bindeledd, ndr aldri en stands{ elle har så meget som en linje å skrive til bladets spalter.
Vi er ganske sikker pd, at når konditorkollegu fra landets for skjellige kanter treff es, mangler de ikke samtalestoff av faglig og kollegial karakter. La bladet bli det f ormn, hvor konditorer land el over holder hverandre 11nderrettet om det som måtte ha intuesse f 01· kolleger. Vet behøver ikke absolutt være lange , stilistiske mesterprodukter, men gjerne også korte notiser - organisasjonsnytt, faglige iakttagelser og er{aringer eller personlige meddelelser om ting som man måtte ha på hjertet. Hvis bladet ved konditormestrenes aktive medvirkning ble et virkelig levende bindeledd mellom standens medlemmer i høyere grad enn no er tilfelle, da ville dette bety·en s tyrkelse av konditorstanden selv både faglig og sosialt.
Og så er det så rart med del, i del lange lØp skriver man ikke med like stor glede og i vu til en venn, som man aldri får el 01·d fra til svar. Til en viss grad gjelder noe liknende for en redaksjon Man ville gjerne en gang imellom få et livstegn fra dem, man skriver til og for, et lite vitnes byrd Oil] at det man skriver ogs!J. blir lest. Altsd: Et godt nytt samarbeidets dr.
Vi er midtvegs på den femte krigsvinteren.
Julen er over - en jul som bar et sorgens budskap i sitt følge til mange av våre landsmenn, til mange norske heimer som allerede hadde begynt å telle dagene frem til julehøytidens fredsevangelium. Året 1943 skulle g å over i erindringen under sorgens tegn.
Eksplosjonsulykk e n i Oslo l a mangen en heim i grus. Vi følte det all e sammen som om vi hadde mistet noe - det var den store følelsen som en møtte overalt. En ny og sterkere samkjensle som ufredsårene og ulykken e stadig hadde etset dypere inn i sinnene for hvert krigs å r som svant , sterkere og også mere bevisst ettersom vanskene trnet med å ta livsmotet fra oss
For oss konditorer har også det siste året budt på vansker og proble111er av så mange slag. Vi har hatt bruk for hele vårt initiali v, all vår oppfinnsomhet, energi og arbeidskraft. Men trass i dette har jeg følelsen av at disse rent materielle vansker og problemer ikke lenger har vært dominerende og livs-
KONDITORMESTEREN
bestemmende. Julen 1943 visle oss ikke utstillingsvinduer i lysstrål e nde festskrud med glad julestemning og overdådighet slik som tradisjonen var blitt gjennom fredsårene. Lemmer og blendingspapir i nattmørke gater preget julekvelden utad. Og når vi denne gang ser oss tilbake står ufredsårene for oss som en evighet - vi har mest g l emt hvordan det var da lysene strålt e Vi ventet da heller ikke lenger å finne dette som var s å naturlig for oss før. Samkjenslen med v å re mange ulykkelige l andsmenn bragte Ønsket om og t a nken på personlig velvære i bakgrunnen for de fleste Juleevangeliet ga os si å r en dypere og klarere m e ning med julen enn mange av oss tidliger e ikke var istand til å gripe og forst å.
Og fr e m gjennom hendelsene har troen og håpet vokset seg sterkere I sinn og tanker tror jeg at de fleste av oss på treskelen inn i det nye året hadde troen på at den siste krigsjul no ligger bak oss. Vi ikke bare håper - men tror at vi no har tatt det første steget inn i det siste krigsåret, frem til den ettertraktede fred der uegennytte og sterkere samkjensle og forståelse skal være ledestjerne frem ti I en lysere og rikere livsskjebne
Troen på at vi skal nå dette er mitt nyttårsønske til hver enkelt av mine kolleger.
Joh. Johannesen Riksoldermann
Ifølge en m e ddelelse fra Finansdepartementet til Norges Næringssamband, kan kontingenten til Norges Håndverkerforbund (eller Rikslauget) fratrekkes i skattelikningen
c5 000 fuconec tL( studtefon,d for bakere og konditorer i Oslo.
Vakker lestamenlari.~k gave fra R e inholdt Nielsen
Avdøde bakermester Heinh Nielsen har i sitt testamente skjenket 5 000 kroner til studiefond for baker e og konditorer i Oslo Beløpet skal bestyres og forvaltes av en komite på tr e medlemmer, hvorav Oslo Bakerlaug, Oslo Conditor Laug og Oslo Baker - og Kondilorsvenners Forening hver velger ett. Komiteen skal besørge utdelingen, som finner sted hvert år med en porsjon stor 400 kroner til en person, som skal lære bakerh å ndverket eller konditorhåndverket eller som arbeider i og vil utdanne seg videre i et av de nevnte fag
Som sitt medlem av komiteen har Oslo Conditor Laug oppnevnt konditormester Arne Myhre.
KULDEN
kan nok være sjenerende , men ved følgende fremgangsmåte vil De få en like ypperlig bakeemulsjon vinter som sommer: Før emulgeringen må det kvantum MARKOL EMULSJONSOLJE som skal benyttes samt vannet, resp. melken tempereres til 20 a 30 ° C. Under stadig omrøring med piskemaskinens største hastighet tilsettes vannet i en langsom, jevn strøm.
Emulsjonen blir utmerket og bakingen en suksess. F rams ti li es av: A. S J O H A N
SALGSKONTORER ,
Oslo og omegn : T. Werring.
Borgar Margarinfabrikk A /L. , Telf. 20 028- 11 828
Kristiansund N.: Hans Tønder Larsen , Tell. 1572
Stava n ger: Karsten Ellingsen , Tell , 24 440 Kristian.sand S .:
Molde: Thl. Kildal & Co , tlf. 160- 330 K. N Syvert se ns Agenturforretning , Tell. 2"48 Østfo ld , \' es /fold og Buskerud: Borgar Margarinfabrikk A /L. , Fredrikstad Telf. 1033
Trondheim: Sophus Christophersen, Tell. 102- 805
Honningsvaag: Kaare Richter Hanssen , Tell 178 Å lesu nd : P. Ju ls. Sandvig , Tell 1468-121~ Haugesund : A lfred Hjemgaard, Tell. 1748
Plenora, eggerstatningsmidde l et til baketeknisk supplering av hønseegg og til besparelse av hØnseeggehvite , blir fremstillet under anvendels e av førsteklasses naturlig animalsk eggehvite und er stadig kontroll av en kjemiker og av edfestede sakkyndige.
Ko ntor, ekspedisjon, lqer C} Bi1pebry111n 7 '>Q' I',. .,
Vi garanterer fullstendig utr yddelse av kakerlakker da vi er eksperter på området. - Innen- og utenbys.
NORSK PULVERDESINFEKSJON
Øvre Vo ll gate 9 - Oslo - Telefon 10 796
STENERSGT 4, OSLO. TLF 24698 - 25 238 - 16123
Ovner - Eltemaskiner - PiskemaskinerDele- og oppsl agsma skin er - Kavringskjæremaskiner - Platepussemaskiner - Mandelval semaskiner - Mandelskallemaskiner Dampkokere for syltetøi - Dampkjeler Måle- og bland ebeholdere - Ståltrau Traller.
MEKANISK VERKSTED
Spesialitet : Reparasjoner
VASKEBJØRN VASKE!!,!
Sveriges gate 15 Telefon: 80055
Mottar all slags vask
Utleie av: Baker og Conditordrakter
K. Størseths Handelsskole
Rosenkrantzgate 7 , Telefon 12 622
Eftermiddagskurser i bokførsel og kalkulasjon for konditorer som ønsker hånd, verksbrev settes igang hver måned
«Du ser litt utilpals ut, blir det ikke noe greie på smørkremen t »
P ALS er de beste bakefettblandinger og bake-emulsjoner av denne typen I årrekker har bakerne i andre land «kastet sig ove r> P ALS - de 2 siste årene i Norge også
PALS bakefettblanding
erstatter fett i alt bakverk og har en glimrende bakeevne
PALS bake-emulsjon
er et fortrinlig skillemiddel for bakverk og former.
100 % mere fett
Den mest iøinefallende fordel ved PALS er at De får dobbelt så meget fett , når De tar kvoten i PALS enn når De tar den i spiseolje - og 60 0/o mere enn når De tar den i smør eller margarin.
e S M 0 R K R E M ! Her får De f. eks se PA LS "ens glimrende egenskaper til smørkrem :
Oppskrift :
1 kg. PALS BAKEFETTBLANDING , 1 liter vann, 3 gr dulcin eller 1,5 gr saccarin , 50-100 gr . sukker (helst puddersukker ), smøraroma eller annen aroma, farve .
Tillagning : Bakefettblandingen varmes til den er smeltet, røres i piskemaskin og tilsettes suksessivt vann - tilsatt søtstoff Når vannet er irørt, røres massen videre til den P.r kold Derpå piskes den til krem og herunder tilsettes smøraroma og farve samt eventuelt sukker
l KG. PALS BAKEFETTBLANDING, ALTSÅ t /2 KG . FETT, GIR OVER 2 KG . SMØRKREM
Pilestredet 75 c, Oslo. Tlf . 93 067. Kommisjonslager i alle landsdeler .
I(
j e mil~ali e r
Reag e n s er
DARM<:TADT - KJ EMlSKE FABHIKK - SIDEN 18:.!7
$cødcen,e gcams
maskinfabrikk herjet av stor-brann.
Ifølge dagspressen har en dansk bedrift, som vil være også norske konditorer vel kjent, vært utsatt for en brann, som har voldt bedriften store skader Det er den kjente Brødrene Grams maskinfabrikk i Vojens. Skaden anslåes til over 300 000 kroner, og mange mennesker vil bli arbeidsløse. Som man vil huske hadde fabrikken en egen avdeling på << Vi Kan »-utstillingen - en hel liten iskremfabrikk i full virksomhet og som vakte stor oppmerksomhet.
Hjalmar A.
Amundsen
Spesialartikler for Bakerier & Conditorier
Akersgaten 1
Telefoner : 21 249 - 25 604 - 20 243
9appsb,Loec H( un,dedag,
for bløtkak e r.
I anledning det av Departemente utsendte rundskriv nr. 395 som hitførte forbud mot fremstilling av pappskiver til underlag ved innpakningen av bløtkaker har Norske Konditormestres Rikslaug rettet en henvendelse til Departementet med søknad om dispensasjon fira forbudet.
Departementet har no i skrivelse av 8 ds. fra Rasjoneringsutvalget for papir og papp imøtekommet vår søknad, idet følgende fabrikker har f å tt tillatelse til å fremstille pappskiver til ovennevnte form å l, nemlig:
Theo Grøtting, Emballasjefabrikk A / S, Halden , Pappvarefabrikken A / S, Welhavensgt. 9, Oslo, A / S Lands Træsliperi & Pappfabrikk, Oslo, Ed B Giertsen A / S, Bergen.
Der er gitt tillatelse til fremstilling av 1 500 000 stkr. pappskiver tilsammen for tidsrommet 1 / 130 / 6 1944. Samtidig meddeles det oss at det ikke disponeres p a pp lenger enn til 30 / 6 1944, og at det derfor ikke er anledning til å gi tillatelse til fremstilling av varen utover dette tidsrom.
Den innvilgede tillatelse er gitt på grunnlag av innhentede oppgaver over ovennevnte firmaers leveranser i 1939 og 1. halvår 1943. Vi har grunn til å g å ut fra a t det disponerte kvantum under enhver omstendighet nødvendiggjør en kraftig reduksjon i konditorienes vanlige forbruk. Vi tillater oss derfor å henstille til forbrukerne at pappskivene ikke tillates anvendt til innpakning av kaker hvor annen emballasje m å tte være tilstrekkelig, f eks til tørre kaker, wienerbrød rn. v., således at pappskivene kun :111v e ndes til innpakning av de kaketyper som absol ull krever varsom b e handling for ikke f1 Ødelegges . Et sirkulære til betjeningen med orientering om dette, og opphengt i utsalget s å ledes at også publikum kan se den, ville uten tvil være heldig.
En del ukomplette årgang er av vårt blad under dets tidligere navn og med tidligere utstyr og format like fra starten i 1925 realiseres no på grunn av plassmrmgel Bladene inneholder en mengde gamle , gode , prøvede resepter , som vil være den fr emadstrebende konditor til megen nytte og gl ede. Likeled es finn e s der i disse årgangene av bladet mange utmerkede artikler om faglige spørsmål såvel fra innen landske som utenlandsk e konditor er , artikler som sikkert ville leses med interesse og utbytte av de mange abonnenter , svm er kommet til seiner e De mange faglige illustrasjon er er heller ikke å forakte.
Enkelte vil kanskje steile over denne anbefaling og spørre: Hva skal jeg vel med ukomplette årganger? Til dette spørsmål kan svares, at hvert nummer som regel er et avsluttet hele. Fortsettelsesartikler forekommer sv æ rt sjelden. Hvis en kjØper samtlige disponible numre av disse årgang ene og binder dem inn i passende tykke bind, vil man få gode oppslagsbøker av uvurderlig nytte.
0 S L 0 KONDITORMESTEREN
Bladen e selges etter en pris å 50 Øre pr. nummer fritt tilsendt mot etterkrav. Bestillinger send e s Norsk Conditor Tidende , Prinsens gate 26, Oslo.
g je nnem de siste 50 år.
Av konditormester A T{ N i co la y se n
F o rts e tt e l se fra f or rig e 1111mm e r
Vi k o ndit o r g utt e r va r kl ass ifi se rt s lik : e ldst e -g utt , m e ll o m g utt e n og y n gs t eg utt e n, populært kalt crriseg utt e n, ikk e fordi h a n var mer g ri se t e e nn d e a~dre, men r e it og slett fordi h a n s arbe id va r minst anse tt og minst renslig i ver kst e d e t. Denne titel var den ga n g «o bli ga t o ri s k » for y n gsteg utt i a ll e kond it orier.
'. n gs t eg utt ens arbeid var å hente opp a lt av mat e rialer som skulle brukes i dagens l Øp, riv e mancl e lmass e, koke kr e m , pisk e masser, g l asse re osv., r y dd e, pus se plat e r , vas k e o pp, f y r e k o nditorovn e n Til dis se m a nge gjøremål kom s i°t , a t han m å tt e brin ge ut bestilt e kaker og i se r Var d et t o k a k e tin er som skulle ut , brukt e h a n e t så k a lt «å k », e t tr es t y kk e, som var form e l slik a t det h v ilt e på skuldrene. Det h a dd e i h ve r e nd e e n so lid s n o r med kr o k , og i dis se krok e n e bl e lin e n e h e n g t o pp og båret avsted. Var det bare e n k a k e lin e som s kull e brin ges, vel, så tok vi d e n i h å nd e n Men tin e n var o ft e tun g og en m å lt e skifte h å nd hyppi g p å veg til kund e n Var det store bestillin ger det gja ldt , måtte v i være to g utt e r om ft brin ge dem ut. Og dette h e ndt e ikke så sjeld e n D e t var dengang stor se l s k a p elig h e t både i b ye n og i omegnen. J a r e tt som det va r h ad d e v i store b estilling e r b å de til Prestebakke, Sarpsb o rg og Fredrikstad I slike tilf e ll e m å tt e a lltid to av oss g utt er avsted. Vi kunn e d a ha fl ere k o lli k a k e r og i s m ed oss. For oss g utt e r var slike l a n gt ur e r ikke så lite av e t eve nt y r. Vi fikk m ege t og god m a t d er v i k om og bl e så rik e lig b eve rt e t, at v i av og til kunn e ha m e d oss litt tilb a k e, for a t vå r e koll eger også kunn e få e n smakebit. På di sse tur e n e kunn e da ge n med datid e ns reiseforhold bli n o ks å la n g. Som regel kom vi ikk e h e im igj e n f ø r m e d e t natt - t og, og da kunne d e t nok h e nde, at d e t bl e smått m e d søv n, n å r v i sku ll e tidli g opp i gj e n n es t e m o r ge n .
Arbeidstiden var s tr e n g t og n øya kti g inndelt E ldsteg u tt e n hadde m e d n ll e d eige r og o pp s l ag av di sse :'1 gjø r e, u nd e rtiden a ss istert av m e ll omgutten. E l dsteg uttens a rbeid b egy nt e om m o r ge n e n m e d ri v nin g av bull e rd e i ge n. D e nn e m å lt e væ r e ferdigrullet til sve nnen k om ned klokken 7,30 . Mellomgutten sø r get f o r bunn e r , koking av va nnb a kk e lsm asse og gj ø r e denne f e rdi g og oppslått. Så hadd e h a n all avbaking og forskj e lli g glasering Yngstegullens f ø rste da g l ige jobb Yar å koke vaniljekremen og sørge for glasurer O g så m å lt e han, so m f ø r n ev nt, brin ge frem alt, som skulle bruk es i da ge n s l ø p, sa mt kn e kk e n ø tt er. Vi kjente ikk e ferrli ge va ln ø tt- e ll er h asse ln ø ttkjern e r
C O N D I TOR - OG
FRA NOR~ILL
BAK E ROVN
ELEKTRISK
APPARAT FABRIKK
LAKKEGATEN 3 7 TELEFON 8 114 7 OS LO
Forhandlere: A /S Ba kerim askiner, Os lo • Did r Andersen & Sen n A /S, Be rgen Søre n Isva ld , Oslo,
de n ga n g. E ll ers mått e yngstegutten ass ister e og hj e lp e t il overa lt i verkstedet.
I a rb e id e t hadd e vi ingen b e fa tnin g m ed bak e rlæ rling e n e, horts e tt fr a at vi kunn e ha e lt e ll e r a nnet. e r e nd over til hverandr e for å hent e noe For (;ud n å d e d e n som ut e n g runn ikk e var p å sin pl ass da ge n l a n g D a kunne d e t va nk e en ø r e fik som m an kj e nt e r este n av d agen . Mest er h adde e n fe n o m e n a l ev n e til :'\ plaser e e n ø r ef ik rikti g. Slike avstraffelser var h e lt o rdin æ r e a ff æ r e r, og in ge n, el e t være seg sve nn e n e e ll e r butikkdarnen e e ll er a ndr e i b edr ift e n fall p å å l e e ll er g j ø r e n a rr av l æ r eg utt e n , om de var øye nvitn e r til , a t h a n fikk sin ø r ef ik Og d e t var ikke så und e rli g at el e t ok eiet slik , for ve l var ø r e fik e n e forh('ho l dt oss læ r eg u t t er, m e n d et va nk e t meget
s t r e n ge r e primand er også til svenner eller butikkdam e r, hv is d e gjorde seg s kvldi g i n oe som m es t e r ikke likt e
Konditors ve nnen, som for øvrig var e n svoger av mester, deltok i oppslaget, n å r h a n kom ned om morge nen, p y nt e t kaker og ove r vå k e l for øv ri g at a lt g ikk rikti g til. Hans l Ønn var GO kron e r måneden i till egg lil k o~t og losji 0 H a n hadde ege t væ r e l se i forgården. Om vmteren matt e y n gs t eg utt e n l egge i ovnen ho s ham morgen og aften. Mester og sve nn g ikk alllid i s kr e dd e r sy dd arbeidstøy.
Foruten konditorik a k e r bakte v i også brioscher og e t ege t slags wienerbrød so m kalt es blondebrød , oppsl å tt som kammer og glas e rt m e d s itronglasur Del ble a lltid bakt frisk e k a k e r for h ve r dag såvP.l søndag som hv e rdag. Når d e t dagsaktuelle arbeid va r u nn ag jort, kom tur e n til skå lling av mandler og støtning av sukker, kr y dd e ri er og horns a lt Vi hadd e tr e sorter sukker i bedrift e n Del var d et såkalte Liv e rpool-sukker, e t brunt og meget sølt s ukker som bl e brukt til d e igen e i bak e ri e t, videre holl andsk c hrushed , som k om i fat. Sukkeret måtte vi k ond itorgulter s t ø te i morteren, og sikte sli k a t vi fikk flor , farin og et grov korn e t til kremer og likn ende. Å støte s ukk e r va r et b å d e tun g t og tr e tt e nde a rb eid. Vi m å tt e være to til denne jobb e n - mellomgutten og yngstegutten. D e t t o k oss et p a r kv e ldstim e r å s tøte sukker nok f or e n uk e. Morteren va r stor, og se lv e rivekulen, som var av ibenholt og veide s in e to kilo , h o ldt v i m ellom oss med begge hend er, v i
GJØVIK
For c onditorer o g bake re anbefales :
TEKN. KEM. FABRIK
Tdegramadr : BYE, GJØV I K Etabl, 1862
• Esse ns er
• Ba kepulver
• Vaniljecrempulver
• Kavringextrakt
Snekkenes & Ecklund A.s
(SIGURD ECKLUND)
Sp esialartikler for Bakerier G.. Co nditorier
Enefor h andlere for Pomosin
Chr Krohgsgt. 30 Oslo Tele fon 25 4 56
,·ar jo bare 14 - 1(i år. Den lr e clj e s ukk e rsort vi h a dd e var (i o ll a ndsk t op p s ukk er, det ble bare brukt til k_ok nrn g. av fondang, drops og m a ltk arame ll er sam t li! syllnrng. D e t var i d e t h el e tatt e n enestående or den _ og n øy akti g h e t i a ll e tin g i .Jahnsens bedrift. Alt g 1~k etter en s tr e k , a ll m å lte være på plass t il hv e r tid , og alt m å lt e være gullende r e nt. Sk å llin g av n_1a1~dler bl_e utf ø rt på da ge r da v i var e kstraordin ær t tidli g f e~ d1g med ~ age n s a ndr e gjø r e m å l , det vil si v? cl 1 G- t1den. D a f1k_k v i opp e n porsjon p å ca. 30 kil o mandler, som v1 m å lt e h old e p å med. til v i var f e rd1 ~e. D e tte arbeid rl elt o k a ll e tr e g utter i. Etler s k å lhn ge n ble mandlene sky ll et i fl e r e vann og så spredt utover e t bord, h vo r de l å n a tten over for om morgenen å l egges over på plater ocr settes' opp p å ovnen til t ø rrin g. D e mandler som sfulle h øv l es ~l e h øv l e t ti~li g om mor ge n e n og t ør r e t e tterp å. H øv~ lin ge n foregikk på e n e tter tid e n ganske praktisk m å t e. Vi hadde et s tort opprettstående brett m ed to kniver O ve r kniven e var a nbr ag t e n kasseform e t b ~hold er so11;, kunne f ø r es ?PP og n e d i en fals. Ved h.1 e lp av e t handt ak førte v1 ka sse n opp og n e d, h ve r ga n g d e n førtes n edove r gikk e n del av mand l e n e gj e nnom kniv e n e og ble på den m å t e h øv l e t Til støting av krydderier h ad d e v i e n stor morter av messing, ca. 5 kil o tun g. I d e n ble a lt kr v dd e ri fins t ø tt •
Alt d e lt e a rb e id med s ukk e r , m a ndler ocr kr ydder i r b) e utført av oss g utter e tt e r d e n ege~1tlige arb e 1d s l1ds slutt. Som r ege l g ikk svennen klokk e n 17 . Da bl e eldstegutt e n d e n komm a nd e r e nde ocr d et var ikke fritt for at han f ø ll e seg I ilt i slike' sit~iasjoner. D e t ga seg blant annet ut s lag i at han tiltalte me ll omg utt e n med etternavn og bl e ti lt alt p å samme m å l e av mellomgutten. Men y ngst eg utt e n var bare griseg ull e n h a n D e nn e til væ r el se hadd e han til e ldst eg utt e n ble svenn, d e t v ill e so m regel si i 9- 10 m å n ed er. Da foregikk en automatisk oppry knin g, og en ny y n gs t eg utt kom inn.
Stille i Jahns e n s b ed rift var det a ldri. Str &k k ikk e det vanlige a rb e id til for å f y ll e dag e n, drev vi på m e d kokin g av dr ops, del var sæ rli g bringeb æ r -, s i tr o n -, a nnan as, pære-, ep l e - og k am fe r s ukk e rt øy, f or ikk e å sna kke om rna llk a ram e ll e n e Når di sse sk ull e kokes var .J a hn se n se lv a lltid med. Det ble laget 64 kiloo maltkaram e ll e r a d gangen - 8 kilo i hv e r kokin g. D e tt e a rb e id b egy nte umidd e lbart etter frokost. Yngstegutten veide opp s ukk e r e t , .J a hnsen selv satte t il vannet, og gutten s t ø lt e i s ukk e r e t til alt var s m e ltet. Når s ukker et va r om tr e nt ferdigkokt und e r .J a hnse n s personlige k on tr o ll kom så maltet i. Når massen e tl er en stunds videre koking va r ferdig, ble den h e ldt over p å malmbordet og der s t ykke t opp i passende s t o r e st y kk er som h a dd es i dropsma sk in e n. U t av maskinen kom så n e d på. en plate de f e rdi ge karameller. Hv e r e n es t e av d em h ad d e stemplet C. J i midten. Di sse .Jahnsens maltkarameller var e n ga nske betydelig vare. Foru t e n å bli so l g t over disk i hans ege n forretning, g ikk d e t s t ore forsendelser av dem til å ttekilo s bokser til Svaneapoteket i Oslo, hvorfr a de distribu e rt es til a ll e a p o t e k omkring i• landet.
