To som fortjener å minnes. Sukkerproduksjonen i Danmark.
Oldermannen om jubilanten. Da kakeprisene skulde forhøyes i 1890-årenes Oslo. En minnedag og et intervju. Den moderne konditor Konditoren på Christianiamarken.
Standsfølelse.
Sveriges Konditor Tidning. Forslag til en jubileumsmiddag i 1794.
Svensk besøk.
Er svenskene det mest kakespisende folk i Europa?
Ny piskemaskinmodell
Steiner for brød.
Konditormester Georg Fahlman riksdagsmann.
Meddelelse.
Trekk fra konditoryrkets historie gjennom de siste 50 år (Forts )
Vitaminisering av «fin»-melet.
Redaksjonen avsluttet 1. november .
Utgitt under medvirkning av Norges Håndverkerforbunds Presse- og opplysningsavdeling.
Redaktør: Olav Brandt. Redaktørens adresse: Aftenposten tlf. 15660. Privattlf. 48887
Rikslaugets adresse: Kirkegata 17, tlf. 15290.
dar 1894 den 14. november - C o nditorene samlet til møde hvor da: K ond it ormes trenes Fag{ 01·ening constitueredes med formaal at varelage Standens interesser , og forøvrig at virke for en heldig 01·dning paa forskje llige omraader inden faget.
Med disse linjer begynner Oslo Condilor Laugs første møteprotokoll. Møtet var sammenkalt av konditormester Johannes Johnsen Det ble ledet av ham, og han {Ørte selv protokollen. Johnsen hadde i lengere tid tumlet med tanken om en organisasjon av konditormestrene i hovedstaden. Han hadde drøftet planen under hånden med sine fagkolleger. Og 6 av dem fulgte hans innbydelse lil en sammenkomst på hans kontor den 14 november. Han var den gang innehaver av Baumanns velkjente konditori i Øvre Voldgate 10 , hvor seinere Grøndahls flygel- og pianolager flyttet inn. Deltakerne i møtet var f 01·uten Johnsen selv konditormestrene Taale Hansen, Olaf Johannessen, G. Møllhausen, Otto Holm, K Knap og B J. Fossum. Den ytre f 01·anledning til at lanken om å organisere konditormestrene i Oslo ble realisert nettopp i 1894 var sannsynligvis ut{ erdigelsen av håndverksplakaten av 29 juni samme år om tvunget svenneprøve som betingelse for oppnåelse av næringsbrev som håndverksmester. Konditorene var nemlig ikke blitt latt med blant de håndv e rks{ ag som fikk f1·ivillig svenneprøve ved plakaten av 1881. Konditorfaget stod med andre ord fremdeles utenfor de offisielle håndverks{ ags rekke Og så fant man å burde benytte anledningen til å komme med denne gang. Spørsmålet om svenneprøve for faget var da også eneste post på åpningsmøtets dagsorden ved siden av spørsmålet om å få en forening etablert. Og man ble enig om f Ølgende
20. ÅRG.
sve nn es ty k k e: « A l b age h e ll f e rdi,q JJ11ll e rd e i g i f o r -
skj e lli ge f o rm e r , li ge l e d es e n k ran s e k age e ll er ku r v ,
a l m o d e ll e r e e n m ars ip a n e ll e r a n den /l a d ]( age ».
M e n se lv o m d e n dir e kt e f o ranl e dning lil m ø t e t
d e n 14 n o v e mb e r v ar e n e nk e ll sa k , så v a r s e lv sa gt
g runnlag e t f o r d a nn e ls e n a u f o r e n in ge n langt br e-
d e r e o g dyp e r e Organi sas j o ns/ank e n o g o rgani sa-
sj o nsb
e h o v e t l å i /11/l e n bl a nt arb e id sg iv e rn e. D e l
skyldt es arb e id e rb e v ege l se ns framm a rsj V e l h a dd e
k o ndit o r s v e nn e n e ikk e h a ll s in ege n o rgani sasjo n
m e r e nn e l ha/vi å rs lid , men d e f ø ll e seg O[I
sin e int e r e s se r n æ r knyll e l til b ake r s v e nn e n e, og
di sse h a dd e væ rl t e mm e li g a kti v e a ll e r e d e i e n
å rr ekke, f o r å o ppn å / e lle /se r i s in e a r b e idsvilk å r P å d e tt e g runnl ag h a dd e m a n h a lt d e n
f ø r s t e b a k e r s ll' e ik a ll e r e d e i 1 872, og å ll e å r s e in e r e
h a dd e b a k e r sve nn e n e i K ri s ti a ni a { å lt s in f ug / o r e -
ning til iv a r e t age l s e av sve nn e n es l a rv F o r e nin ge n
gikk s traks ig a ng m e d a k s j o n e r f o r 11 f å l o vr e gul e rt e arb e idsf o rh o ld J11 ed innskr e nknin g i n a l/arb e id e t O ff
g j e nn o mf ø r e ls e cw maksim a /a r be id s ti d. L ove n k o m i
1 88.'j m e n vakl e in ge n blid e f ø l e lse r h o s sv e nn e n e, :;o m all e r e d e i 18 90 n e ds a ll e e n ny l o vk o mi te Den s
f o rsl a g f o r e l å e l p a r å 1 · s e in e r e o g gikk ul p å st o r e
inn s kr e nkning e r i a rb e id s tid e n Me str e n e pr o l es l e rt e mannj e vnt m o l d e l inn g r ep i d e r es h å ndv e rk , so m
e n l o v e ll e r d e ll e f o rslag v il de b e ty Og i 1 894 s a m -
/ e d es f o r f ø rst e ga ng b a k e rm es tr e fr a Østl a nd og
Vestland til et m ø t e for å dr ø ft e situasj o n e n D e l e r
b e t e gn e nd e a t d e l f ø rst e m Øl e a u b a k er m e str e, so m
p e k e r i r e tnin g a u e n lan dssa mm e n s lutning inn e n{ o r
e t fa g, so m sl å r k o ndit o r e n e så n æ r , f a nt s t e d sa mm e
å r s o m k o ndil o rm es lr e n e fikk s in f Ørsl e o rg a nis as j o n
KO N UITOJ:lMESTEREN
E t h elt i g j e nn om r e nt og n æ rin gs rikt produkt for fra mstillin g av kun-
s ti g kr e m , k a k e f y ll , egge do s i s e t c.
F å es ove r a lt
i No rg e, n e mli g Osl o Co ndil o r l, a11g P å denne
b a k g runn m å d an n e l s e n av la u ge t se ll e s o pp , hvis en
s /; a l kunn e se d e n i d e l rikti ge hist o ri s k e p e rspektiv.
Nes l e m ø t e i d e n ny s tarted e f o r e ning bl e holdt
d e n 20. mar s 1 8 9 5. H e r bl e f o rslag e / til l o v e r lagl
fram og v e dl a lt , o g d e r ble for e lall valg p å sty1·e
Til f o rmann v a l g t es J o h s. J o hns e n og til nestfor -
m a nn T a al e H a n se n M e dl e mmer a u s tyr e t f o r ø vrig
bl e Oll o H o lm og Ol a f J o hann es s e n Vid e r e valgtes
p å d e lt e m ø t e d e f ø r s l e lil s ynsm e nn f o r d e n off ent-
lig e sv e nn e pr ø v e for k o nditorer i N o rge. Valgt bl e
JJ. J F o s s um , C Mark o wsky , Ol a f J o hann e s se n , Johs
J o hn s e n , T aa l e H a ns e n og Oll o H o lm F o rm o d e ntlig
h a r m a n på d e lt e m ø t e også dr Øfl e l sp ø r s m å l e t om
o r {j'a ni s a s j o n e n s navn. Pr o tok o ll e n inn e h o ld e r rik-
ti g n o k in/ e t o m d e tt e , m e n f o r e n ing e n , so m p å det
k o n s titu e r e nd e m ø t e k a ll es Kondit o rm e str e n e s Fag/ o r en ing , b e t eg n es iallf a ll p å d e l tr e dj e m f>l e i fore ning e n s hist o ri e, nemlig 13. mars · 1896 ut e n videre
so m Chri s ti a ni a Co ndil o rJ11 e stres F orening Laugs-
b e t eg n e ls e n a nt o k f o r e ning e n s o m kjent i 1929. O s l o Co ndil o r Laug s hist o ri e o g virks o mhet gjen-
n o m å r e n e er d e l dessv e rr e ikk e plass til å gå nærJ11 e r e inn p å v e d denn e anl e dning D e s t ørsl e o ppgav e r , so m har væ rt lall o pp o g e r blitt l ø st , o mtales
k o rt i e t int e rvju m e d o ld e rmann e n gjengitt på ann e i s l e d i d e lt e numm e r au K o ndit o rmest e r e n Her s k a l kun s l åe s f as l al e n v e d gj e nn o ml e sning au la11g e ls f o rhandlingspr o t o k o ll e r gjenn o m årene blir gr e11e t av r e sp e kt f o r og - man kan neslen bruke det f o rdringsfull e o rd - kj æ rlighet li/ d e men11 s o m hai· / e d e l la ug e ts liv Takk e l v æ re diss e m e nns virksomh e t e r d e t s k a p/ e n k a m e ratskap e t s o g hjert e lagets alm o sf æ r e, s o m e r bl ill gru11ntradisj o nen o g grunnve rdi e n i O slo Co ndil o r L a ug Man / Øl e r s e g v e l der. D e lt e e r lall ge l s indr e, v a rm e nd e privatliv, s o m gir s l yrk e til virk so mh e t e n ulad Og k a ster e n e t tilbak e blikk p å d e 11 n e virksomh e t, så siltu man igj e n m e d inntrykk e t av e n l e d e l se fast o g sikker , e n e r g isk o g inn s iklsfllll og f ø rst og sisl h e d e rlig og r e ltsindig Hv a O s l o Co ndit o r L a u g har b e tydd f o r m e dl e mm e n e, f o r kondit o rsla11d e n i sin alminneligh e l i N o rg e 09 f o r f a g e t , kan n e pp e måles fullt ut. K o nclil o rm es l e r e ns r e d a k sjo n vil gj e rn e b e nytte a nl e dnin ge n til å se nd e O s l o Co nd ilo r Lau g sin ærb ø dig e hils en og lykk ø nskning i a nl e dning av jubil ee t V i ulla/ e r h å pet o m al den l e destjerne lauget h a r {Lll g l hil/il , m å ly se o v e r d e l s v e g i å r e n e s o m
J: o mm e r
D e l noværende s tyr e i Oslo Condilor Laug fotografert i Laug sa / en i << H ån dv erke r e n ». Fm venstre
Sim. Solberg, Arne Myhre, H. P. Ruud , John MØilhausen, o ld er mann , la11 gs kr:iv e r , advokat Halfdan Frohde, skaftmester Finn Myhre og Hugo Tobiasson.
B J Foss11111
Taal e Han se n 01/o Holm. Olaf J o hannessen
Johs Johns en.
M Knapp G. Møllhausen.
ELTE - og KNAMASKINER
Vi leverer : Komplett utstyr
Inventar
M as k iner
V er kt ø y
og Kjølin g for kon d ito ri e r
Did r. A nde rsen & Sø n A s m
Bergen -
Når Oslo Conditorlaug den 14. ds. feirer sin 50årige stiftelsesdag sender jeg stifterne en varm takk for hva disse har vært for vårt fag. Med vemod og sorg minnes vi først og framst de nylig bortgangne kolleger Olaf Johannessen og Johannes Johnsen. Hva disse har vært for lauget og faget vil aldri bli glemt av Oslos konditormestre.
Fra en stille og beskjeden tilblivelse har lauget gjennom disse 50 år vokset seg fram til å bli hva det er i dag, et samlingens sted, hvor medlemmene møtes for på beste måte å drøfte den faglige situasjon. Selv to så store påkjenninger som begge verdenskriger har ikke formådd å løse det opp. Oslo Conditorlaug har satt dype spor til beste for stand og fag landet over. Mange og vektige spørsmål og saker har vært framlagt i laugsmøter og løst til beste for den hele stand.
Oslo Conditorlaug har gjennom alle disse år alltid hatt forståelsen av å velge de rette menn til de rette plasser. Måtte lauget gjennom fortsatte nye 50 år også ha gleden av å se det grunnleggende arbeid fortsatt vokse fram i samme ånd og tanke som hittil. Da vil lauget, når engang 1 DO-årsdagen feires, vise seg å være den norske håndverkerstand til ære, vårt eget fag til glede og gagn. Alf Nicolaysen.
Produksjonen er falt - ikke steget den er ei som den gang vi alle minnes, men kvalitetens krav er ikke svegel: Like godt det lille som finnes!
Siden Oslo Conditorlaug jubilerte sist har de t mottatt en storstilet gave. Det er konditor Paul Me lhorn og hustru fru Karen Melhorns legat. Kapita l en utgjør 10 000 kroner, som skal tjene som et s tu diefond for utlærte mannlige og kvinnelige konditorer. Avkastningen skal årlig eller hvert annet år på l a ugets generalforsamling utdeles til faglig utlærte konditorer som vil foreta reiser - fortrinsvis i utlandet i den hensikt å komplettere sin utdannelse.
Det er riktig ved en anledning som Oslo Conditor Laugs 50-års jubileum å minnes den kjærlighet til stand og fag og den samfunnsånd, som kom til uttrykk i ekteparet Melhorns storartede gave.
0u.fu1ecpcodubjon.en, L CDanmacfu..
Sukkerproduksjonen i Danmark har i år nydt godt av det langvarige varme sommerværet. Kva n titativt ligger utbyttet i år antagelig noe tilbake for fjorårets, da sesongen begynte så seint. Kvaliteten er derimot betydelig bedre. Teknologisk Ins t itutt h ar ved kontroll av sukkerleveranser til København konstatert at vanninnholdet i de forskjellige kva lit etsklasser er bare halvparten så stort som i fjor.
Paul Melhorn.
Fl'II Karen Melhorn.
C)(decmannen. om j,ut>Jan~en.
«Konditormest e r e n ~ har h e nvendt seg til Oslo Conditor Lau gs oldermann, konditormester J o hn Møllhause11, og bedt ham om e t par ord i anledning av laugsjubileet.
- 50 år er jo ingen særlig h Øy alder for en håndverkerorganisasjon, sier Mø llhaus e n . Men i løpet av d e nne relativt korte tid har Oslo Conditor Laug vokset fra 7 til 60 m e dl emmer. Denne s terk e vekst synes meg å være det b es t e vitnesbyrd om , a t d e menn så rett, som fikk l a u ge t istand Det har nemlig v ist seg at laug e t hadd e e n bet yd n ingsf ull plass å f y lle. På a nn e n måte kan den ste r ke oppslutning om lauge t fr a et så eksk lusi v t fag som konditorfaget e r , med relativt få utø ve r e ikk e forklares.
- Hvis De skulde p eke på særlig vik ti ge oppgaver, som skylder laug e t sin l øs nin g?
- La meg da f å n ev n e a t de f ø r s t e 25 å r av laugets virksomhet vese ntli g var viet, om jeg så må si, organisasjonens indre konsolidering. D e t var et n ybrottsarbeid som sk uld e utf ø r es. Norske konditormestre hadde ikke h a tt no e n organisasjon tidligere. Oslo Conditor-Lau g va r den f ørs t e sa mmenslutning av konditormestr e her i land e t Men i de siste 25 år har lauget også h a tt tid o g a ndr e forutsetninger for å ta fatt på videre opp gave r Og det er også i løp e t av dette tidsrom, at lau ge ts ve kst med h e ns y n til medlemstall særlig har s kutt fart. Skulde jeg nevne no e n a v d e e tt e r min mening s tørste oppgav e r l a u ge t h a r l a tt opp og løst, n ev ner jeg først og framst fagutdannelsen. Man var i l a ug e t klar over at for å hø y n e fagets niv å - e n hovedpost i laugets program - m å tte en f å igang e n fa gs kole først og framst for lærlin ge r D e tte skolespørsmål e r no løst på en helt ut tilfr edss tillende m å t e. P å linje med denne laugets int e r esse for fagopplæringen ligger, at det også har hatt sin oppmerksomhet h e nvendt på svenneprøven , som e r en særdeles viktig faktor for å holde faget p å e t kvalitativt hØyt pl a n Svenneprøvenevndene, som oppn ev nes av lauget, har her hatt en meget bet y dnin gs full misjon Og prøven e er i løpet av de sist e 10- 12 år blitt betydelig skjerpet. For å stimuler e l æ rlin ge n es lærel ys t har lau get for ikke så l e nge siden innført også flidspr e mier i tre grader. Disse premi er er blitt meget populær e.
- En kan vel tr ygt si at Oslo-lauget som det eldste og det største lau g inn e n konditorfaget, har bi\ret hovedbyrdene, hvor det g j e ld e r konditorenes problemer både organisasjonsmessi g og faglig?
- Det k a n man avgjort si ut e n forkleinelse for no e n Fra Oslo Conditor Laug er så å si a ll e tiltak på dette felt gått ut. D e t var styret i Os lo Conditor Lau g som sammenkalte til kon s titu e r e nd e møte i Konditormestren es Landsfor e ning i 1917. D e t var innenfor Oslo Conditor L a u g a t initiati ve t bl e tatt til starten av de norsk e konditorm es tre s ege t fa gbl a d. Norsk Conditor Tidend e e ll e r Konditorm es t e ren, som det heter no, så dag e ns lys i Oslo i 1925 Yrkeslæreboken for konditor e r , e t stort og b e t y dningsfullt l ø ft , ble til på Oslo -lau ge ts initiativ. Og Oslo-l a u ge t h ar utført e t utmerket rekl amea rbeid for konditoriet. T 1932 d e ltok således l a u ge t på e n m ege t fortjen s tfull måte med en utstillin g i H å ndv e rk e t s U ke, og fikk der anledning til å d e monstr e r e ov er b ev isende fagets utvikling Og Oslo Conditor L a u gs avdeling på Vi Kan-utstillingen sommeren 1938 kan tr yg t sies å
væ r e e n av denne utstillings heldigste avdelinger. Når e n tal e r om rek l ame n for konditoriet, bØr også nevn es d e t s tør s t e møte, som noen sinne har vært holdt av kondit oriinteresserte her i landet. Det var det store møte i Oslo Håndverks- og Industrifore nin gs f es ts al i 1943, a r ra n ger t av Oslo Conditor Laug til orientering om konditori e nes virksomhet i kri se tider I møte deltok 250 interesserte.
- F ags killet mot b ake rn e?
- D er h a r Oslo Conditor Laug vært særlig på vakt. Og j eg håper, sier Møllhausen, at disse to fag a ldri må bli tvunget sammen til ett. En slik sammensveising vilde sikker t bli til skade for konditorfaget. Den beste grenseregulering her oppnåes gje nnom ven n ska p elige forhandlinger mellom de to fags representanter. Det har til fulle vist seg i Oslo. Endelig må i kk e g l emmes den planlagte fagskole for vider e komne konditorer som for tiden e r under behandling i vårt lau g.
- H a r D e no e ønske for l auget i tiden framover?
- Mitt ø nsk e i dag er a t den ko ll egiale og interesse rt e å nd, so m h ar h erske t i lauget i de forløpne 50 år, fortsatt m å være rådende også i å rene som k ommer
Drøyer kvoten I Baker best!
Koster minst!
Av 1 kilo M AR K O L kan De selv lage
2 5 kilo bakeemulsjon I
Leverandører :
A.s Johan C. Martens & Co., Bergen Kommisjonærer over hele landet.
Aftenposten 3. november 1897:
Skal der lægges paa Kagern e?
Et interessant Spørsmaal for Damer og Kadetter.
Konditorene her i Byen havde igaar Møde under Ledelse af Formanden, Herr Johnsen (Baumanns Conditori). I Mødet diskuterede man forskjellige Grene inden Faget, bl. a. Prisregulering paa Smaakager, gaaende ud paa en ForhØielse fra 3 øre til 5 og fra 7 øre til 10 do. hvilket under de nuværende Forhold ansees paakrævet, idet Husleie, Lønninger og forskjellige Varer er steget i betydelig Grad, uden at Konditorene har forelaget nogen Prisforhøielse paa sine Varer.
Ihvorvel Stemningen var for en saadan Forhøielse, udsattes dog den endelige Beslutning herom til et senere Møde. Derimod vedtok man ens Pristarif for forskjellige Drikkevarer, dels med en liden ForhØielse, dels ved Regulering av eens Priser i alle Konditorier Ligeledes behandledes Rabatsystemet og Grænsen for Tiden, i hvilken man kan modtage Bestillinger forud for Søn- og Helligdager De fattede beslutning er vil senere blive bekjendlgjort.
En Fagmand bemerker i anledning af Mødet igaar: Naar Konditorene har forelaget nogen PrisforhØielse, vil dette maaske vække Uvilje hos Publikum, men paa den anden Side er det vel ogsaa noget man har været forberedt paa, da som bekjent andre Forretninger forlængst har vedtaget Forhøielse. At Konditoriern e alligevel vil blive de billigste Forfriskningssteder er indlysende, da som bekjendt Drikkepengesystemet her er banlyst. Bemærkes bør det ogsaa, at saavidt mig bekjendt er intet steds i de store Byer i Udlandet et saa << kantet » Betalingssystem som
(9n, mtnn.edag, og, et Ln.tecoj,u.
På vår ferd i byen hørte vi om en djerv kolle ga, som etter sigende slnllde ha n å drl den modne alder av 50 år. Vi oppsøkte ham for å få et lite beskjedent intervju Han ble imidlertid meget forundret over e t så notabelt besøk i denne tid. Vi gikk straks løs på ham med våre nærgående spørsmål.
- De skal visstnok fylle• 50 å r i oktober?
- Å, neida, no er dere på feil spor, jeg er nok ikke så gamle karen enno, jeg er fØdt i 1897, men det er mitt firma som kan se tilbake på 50 års vellykket drift.
Vi gratulerte og ønsket fortsatt framgang og lykke med bedrift en. Vi benyttet dog anledningen til å spørre om han hadde noen annen hobby enn å lage hrød, loff og gode kaker?
Han trakk litt på det og var likesom svært unnselig, men vi fikk da høre at seiling med og uten forhindringer etc og jakt og reiser var noe av det som nok kunde betraktes som hobby.
- De har kanskje reist meget i innland og utland?
- Å ja, jeg har da selt og opplevet litt av hvert i disse 47 år.
- Kanskje har De noen spesielle opplevelser å meddele, de ser så fornøyet ut?
- Jeg var i 1934 med på en selskapsbiltur til et landsm øte i vår landsforening i Larvik
- Det var nok festlig?
- Ja, vi tok snarveien om Kongsberg-Bolkesjø -Stavanger og over den beryktede Tronåsen og havnet omsider vellykket i Larvik hvor et par fest-
hos os. Der er kun 5- og 10-Mynter for Kagerne, en greiere Regning , ligesom jeg tror, Publikum ogsaa vil blive tilfreds dermed.
Aftenposten 30. nov e mb e r 1897: l(agespØrsmaalet. Dels Løsning.
Den første Desemb e r har som en truende Sky svævet over ængstede Sine!. D e t var jo den med Gru imØdeseede Dag, da Konditorenes skumle planer skulde se Lyset - da de gamle, hæderskronede «Toskillingskager» skulde forsvinde i Glemselens Støv. Men istedet for de mørke Skyer vil Solen, i det minrlste aandelig talt, skinne i al sin Glans paa denne dag, ti Fred vil herefter herske i Sindene. Glade Skar er vil fylde Konditoriene med den trygge Bevidsthed om, at ingen Indskrænkning er nødvendig i den sædvanlige Ration apoleonskager, for Prisen, den er ikke forhøiet. De «Toskillingskagen lev er endnu og de 3 Øres med for den Sags Skyld. Og om de set under Mikroskop skulde vær e en bitte !iden smule mindre end før, så er prisen den samme - det knusende Slag har ikke rammet Publikum Konditorene har altså med Resignation afstaaet fra sine Forsæ.lter. De har overvundet sig selv og staaet paa Publikums Bedste. Maaske har der ikke været tilstrækkeli g Samstemmighed for at drive Sagen igjennem. Men en Ting holder de fast ved. Paastanden om «Pellerin » og << Agra » vil de ikke finde sig i. Mod Hentydninger om at ForhØielse var unødig, da Natursmør næsten var gaaet ud af Verden, protesterer alle førsteklasses Konditorer En saadan Beskyldning vil de ikke lade sidde paa sig Meierismør og i alle Fald Sælersmør bruges af alle Kagekunstnere med Selvagtelse Og vil det ærede Publikum ikke tro dette, saa gaa og smag selv paa de «Toskillingskager».
lige dager tilbrakt es Hjemturen gikk over Johnsgård-SundØya- Oslo Det var en fornøyelig tur med mange muntre oppleve ls er.
- Det kan vi godt t e nk e oss! Men utlandet da?
- Jo, jeg lot m eg et å r overtale av 2 spissfindige kollegaer til å bli med på en luftetur til Kongens København, jeg vil dog her f å lov å flette inn, at jeg sjelden eller aldri lar me g overtale til eventyr!? Men de 2 kolleger var sterkt pågående og jeg lot meg overtale, dessverre
- Dessverre sier De?
Ja, no skal De hør e· Reisen nedover gikk fint og behagelig, med en av d e n Danske Amerikalinjes prektige skip, som dengang gikk på Oslo. Oppholdet blandt våre danske kolle ger var en festlig opplevelse i hele 4 dager og netter, av spesielle severdigheter i storbyen husker jeg Den kongelige SkydebaneNationalgalleriet - Glyptoteket, og ikke å forglemme Lorry med sin fornøyelige landsby! Men reisen hjem er dog den verste opplevelse jeg har vært med på, at jeg sitter her i dag, kan jeg sikkert takke mine 2 reisekolleger for. Vi fant nemlig på å fly hjem, for vi hadde jo overskredet permisjonen med 1 dag Jeg hadde aldri fløyet, det vil si i luften, det skulde j eg selvfølgelig ikke ha gjort, for jeg var mere dØd enn levende på turen inntil vi gikk ned i Gøteborg og fikk en kopp kaffe. - Nei no har jeg ikke tid lenger, jeg har min «s pesialitet wienerbrød » i ovnen, og vekk var jubilanten!
Argus & Co.
Fra Os l o Co ndil o r La11gs d e llake/s e på «Vi K am -utstilling e n so mm e ren 1938
Man ser kondito11iel i full drift. Øverst int eriør. Nederst e kst e ri ør.
D~N MOD~RN
Det moderne konditori i motsetning til eldre tiders uilde være et nokså sørgelig kapitel, hvis man målte det med kvaliteten au konditoriets frambringe/ser i dag. Det uilde imidlertid være å ta begrepet moderne konditori i all{ or snever betydning Det er nylig blitt sagt at det moderne konditori er et halvt hundre år gammelt. Det kan h øres noe paradoksalt, men det er f orsåuidt riktig, som de faktorer der har skapt den moderne konditorivirksomhet satte inn for omkring et halvt sekulum siden. Vi tenker pd maskinteknikken, vi tenker på elektrisiteten og vi tenker på organisasjonen.
I denne forbindelse må vi minnes hua en gammel bond e sa for ikke så lenge siden. Da jeg ble {Ødt, sa han , tresket man korn på samme måte , som man hadde tresket korn på i seks tusen år, det vil si med «s lim,, men i de år jeg har levd, har 6 nye treskemetoder avløst hverandre Først fikk vi treskemaskin for håndkraft, så kom << hestevandringen» , deretter vannhjulet, damplokomobilen, eksplosjonsmotoren, og no tresker vi med elektrisitet. Landbruket er blitt modernisert i utrolig grad. Men det er no det gamle gode landbruk likevel.
Noe tilsvarende kan sies om konditoriet. Det er blitt modernisert i utrolig grad i de siste femti år, men det er no det gamle, gode håndverk likevel Og ære være dem som har gått foran i moderniseringsarbeidet. Eller for søk å sette Dem inn i hvordan situasj o nen uilde ha vært for konditorinæringen, hvis en i denne krisetid hadde måttet unnvære de moderne hjelpemidler. Organisasjonen Hua har ikke den betydd som mellomledd mellom konditorene og myndighetene, hvor det gjelder for eksempel råvaretildelingen og moderering au restriksjonene? Og hua har den ikke betydd innad ved den kunnskap den gjennom sitt fagblad og pli annen måle har formidlet til fag e ts folk om krisetiltak og krisestoffers anvendelse? Og hua har ikke de enkelte bedrift e rs modern e utstyr hatt å si for disse samme krisestoffers utnyttelse? /( o ndit o ridrifl uten modern e
KONDITOR
1anisasjon og uten moderne tekniske hjelpemidl e r og arbeidsmetoder de ha vært en umulighet i dag. No, dette gjelder dagens krise. Men i sin alminnelighet? Under nortie for,hold? Dette med «de gode, gamle dager » har et sterkt grep i oss in nesker, ikke minst i håndverkerne, som framfor de fleste mennesker ~e ider på tradisjon med kraftige røtter dypt i fortidens jord. Vel, det sikkert med b landede f Ølelser mangen gammel konditor har lagt sin gdoms arbeidsmetoder og redskaper på hyllen for å følge med i ulviktgen. Men det er jo nettopp det som berettiger håndverkets eksistens, det nettopp det som er håndverkets store misjon i samfunn e t og i hist o rien ny tt e det beste i f orliden sammen med det beste i noliden til hver tid. :t f ordrer resignasjon og det fordrer en bejaende innstilling til d øg nets 1 og til framtiden. En krevende stilling.
Det moderne konditori tar alle til rådighet slående hjelpemidler , m e l or og materialer, som kan fremme faget , i sin tjeneste Men det mod e rn e l!l di t or i tar også pietetsfullt vare på for tidens erfaringer og tradisj o nen I fedr ene. Konditorivarene er laget av lett forgjengelig e mat e rialer , de 10m døgnfluene å regne. Og dog lever de fra slekt til slekt, skaff er d e rnm e g leder og skaper de samme f estslunder for m e nn es ker i genera>n ett e r generasjon.
Kond itoren i gammel lid var kanskje mer e kj ent av sine kunder som enn eske. Den modern e konditor er for de aller fl es t e av sine kunder ire et begrep. Mannen uten navn og ansikt, kan e n n es len si. Men han ler og vitner gjennom var e ne på si n disk om hva samarbeid m e llom IJnmelt og nytt kan gi menneskene av f es tlig e v e rdier.
Som e n ramm e rundt disse linj er kan en se gjengivelser av n oe n arbeilr fra det modern e k o ndit o ri. Det er selvsagt bare et lit e utvalg av en n es ten legrenset mangfoldigh e t. Me n av former og linjer får en dog e l lite innYkk av e n ny mat e rialvirkning som vitner o m den moderne konditor.
Det største møte av konditorinteresserte ikke bare i Oslolaugets, men i norsk konditoris historie ble holdt i «Håndverkeren » i Oslo ifjor med 250 deltakere.
El au de kurser som Oslo Conditor Laug hm· arrangert for Oslo-konditorer på Teknologisk J11stitult. Dette kurset ble ledet av konditormester Rosenthal.
Fra konditor- «kvartalet» i mark eds-«ga t e n » på Youngstorget en markedsdag i Christiania for 50- 60 år siden. Blant konditorbodene kan man lese navnene på tr e - alle kjente h ovedstadskondito rer , Baumann, Halv orsen og Giinther.
Det gamle Christiania-marken var e n direkte fortsette ls e av det eldgamle marked i det gamle Oslo Da Christian IV an l a Christia'.lia på Akersnesset i 1624 flyttet markedet med. Det ble holdt på den nye bys torg - plassen som vi fremdeles ser den mellom Garnisonssykehuset og Johanneskirkens toml ved Rådhusgata Det noværende Stortorget var på den tid en dam, hvor kjyrne, som gresset i Slottsmarka, søkte hen for å drikke. Og foran festningsvo llen, som gikk der hvor Karl Johans ga te går i dag, var det store van n graver som fikk silt vann fra denne dammen. En lang trebru førte over dammem fra terrenget utenfor og inn til byporten - Store Vollport foran Kongens gate. Mot Øst og vest ble dammen begrenset av lo fjellknauser, den ene der hvor no Vår Frelsers kirke li gger, den annen hvor gården til Kredittkassen står. Omkring år 1700 bl f vollen revet og gravene og dammen fylt igjen, og i 1730 bl e Stortorget planert. Markedet ble flyttet hit i 1736 og ble holdt her til 1899 Fornøyelsesavdeling e n bl e forresten flyttet til Youngstorget da dette torg ble anlagt i 1846. Christiania-mark e n kan en trygt kalle årets store, sentrale begivenhet i Norges lille hovedstad i ge nerasjon etter generasjon. Enno i siste halvdel av forrige århundre inntok det en bred plass blant åre ts merkedager . Det bl e holdt i febru a r og varte offisielt i fire dag e r Ifølg e e n uskrevet regel - gud vet hvor gammel - var annen markedsdag de «fines » dag
Da ble markedet besøkt av by e ns overklassepublikum, som gikk mannjevnt av huse for å besøke bodene på Torget. Ja i 1872, kong Oskar Il's kroningsår, var kongen selv p å Torget under markedet og kjøpte sukkertøy i konditor Baumanns bod, til stor forargelse for Baumanns eldre kolleger. Baumann var nemlig den nyeste konditor i byen den ga ng
Markedsbodene ble reist langs en «ga te » midt etter Torg e t fra Kirken og oppover til Kongens gate. Her stod bodene vegg i vegg hele «ga ten » o_ppover. Der hadde de forskjellige næringsdrivende sme «kvartaler » - gullsmeder, buntmakere, kobber- og blikkenslagere, is e nkramhandlere og manufakturister - og Først og fr ams t konditorene, hvis boder og varer vel markerte toppen av markedsfestligheten
Markedskonfekten tok man da også fatt på arbeidet med allerede tidlig på høst e n for å ha alt ferdig Lil de store dager. Enhver konditor med respekt for seg selv - ikke bare i Oslo men også i naboby e ne - hadde sin egen bod på Christiania-marken, og markedsdagene var travl e dager både for mester se lv og for hans folk. Markedet åp net første tirsdag i februar, og i konditoriene måtte alt helst være ferdiglaget senest lØrdag i forvegen, for søndagen måtte brukes til å veie opp det uendelige antall poser med sukkertøy - halvkilos og kvartkilos poser. En konditor regnet med at det vilde gå med ca. 1600 pund sukkertøy i løpet av markedsdagene.
Mandag morgen klokken 8 måtte man møte opp på Stortorget med markedsboden for å få anvist sin plass og legge bunnlemmen innpasset slik at alle bodene ble liggende i rett linje. Så skulde boden settes opp. D e n bestod av lemmer som var festet sammen med kroker. Fasaden av boden bestod av to lemmer, hvorav den Øverste kunde heises opp slik at den, når boden var åpen, dannet et framspringende tak, mens nederste dannet disken, som lå framover under dette taket. Boden ble tapetsert og hyller anbragt i to rekker på de tre vegger. På den øverste hyllen stod gjerne de forskjellige sukkertøyesker betrukket med hvitt glanspapir. I løpet av mandagen måtte alle disse forberedelser være unnagjort. Og tirsdag morgen drog mester med en gutt avs ted til torget, gutten trakk etter seg et kjelkelass med sukkertøy.
Og selve markedsdagen e var travl e dager i konditoriet. Mester selv eller en av hans mest betrodde folk forestod markedssalget p å Torget, mens man i selve konditoriet arbeidet under høytrykk. Selskapeligtheten i byen var stor i markedstiden og kaker skulde bakes og bringes rundt til festlige bord i byen , og iser skulde bringes og også slåes opp på serveringsstedet av konditoriets folk. Det var vel neppe noen bedrifter hvor det gamle Christiania-marked betydde en st e rkere Økning i livets pulsslag enn i konditorien e.
For 10 år siden arrangerte Norsk Conditortidende en enquete blant framst åe nde konditorer her i landet. Trygve Reimers sendte et svar om standsfølelsen. Hans uttalelse har sin fulle gyldighet også i dag. Vi gjengir den her:
Hos en fagmann - gammel eller ung, konservativ eller radikal i sin driftsmaner - er det standsfØlel.sen, som må være det bærende grunnlag for alt i hans virke.
Har han som fagmann denne følelse i tilstrekkelig mon, vil hans utøvels e av arbeidet skje med den nødvendige kjærligh e t, og som følge derav vil han alltid e tl e r evne være med å opprettholde fagets niv å . Noe der atter vil virke mot den riktige balanse, også Økonomisk sett.
Det ene blir en følge av d et a nn e t. Standsfølelse og kjærlighet til vårt fag - følelsen av at vi tilhører en respekt e rt go d borgerlig stand - fordrer levelige vilkår og skjerper vår arbeidsevne.
Mere enn kanskje i noe annet fag, med stadig svingende fordringer fr a publikums side og ønsket om daglig og elastisk fornyelse hos oss selv som utøv e re. m å standsfølelsen være vår fane.
vårt broderorgan, meddeler at dets redaktør herr Gunnar Hultgren som også i en årrekke har vært Sveriges Konditor Forenings ombudsmann og leder av foreningens store kontor, no har fått tite] av verkstellande direktør for Sveriges Konditor Forening.
Foreningens arbeid vokser så å si dag for dag og overstyrelsen har viktige planer i arbeid og dertil en god del framtidsprosjekter, som er og vil bli standen og dens mange utøvere· til gagn og glede. Alt dette arbeid fordrer selvsagt en fast daglig arbeidsstokk. Direktør Hultgren er således ombudsmann, som sådan har han måttet reise meget til distriktsforeninger m. m Dessuten er han overstyrelsens sekretær og redaktør for tidningen og sjef for kakeformidlingen. Direktøren har således hendene mere enn fulle, der må no ansettes en hjelpeombudsmann, ansatt p å prøve er en jurist.
D e t er med interesse og glede en kan se og høre hvor energisk Sveriges Konditorforenings ledelse går inn for sin stands ve og vel. Måtte vi nordmenn ta eksempel herav og forsøke· å utrette noe til vår egen stands beste.
$a (linn.sfeg, ~ai.:e.sleg og hoa& an&r-e 2?fee ger 1nan har-.
2J i.sli, ~cuper, Q}ie&er og nn&en 2Jisft.
@o fa&e me& @rønf, 2):lsparge.s, gi.:ønne @;:der og &c~fige.
'§r o $ompoHei.:.
'§ro ~fog.s ~nfufer, effer- i ~fe&ef foi;- &em ~aks og ~il&.
~aur @ie.sfe:rne &erme& ere .G[eone &e.uæde&e, fage,s ~a&en God og ~es.seden .sæHe.s pact ~or6ef, fwornn&c1: fon;(nnes $aget·, Q?efeer, ~ ,ser, $:remcr, ~ fangma:ngeer og @;onl"ifur-er .sansom .&ræn&fe nn&let , ~nfuoner, '2:?Iefaltener, 2lrngfer, @pfagf ~e (k , ?..,TI:nrme (a6e r og 6esligc. :c- _,,._~~==--=-
KONDITORMESTEREN
Oslo Co11ditor Laug har innlagt seg store f ortjenestel' også av norske konditorers deltakelse i det nordiske samarbeid Her ser man bilde fra en historisk begivenhet hva den sak angår. Tre svenske herrer besøkte lauget sommeren 1.923 med innbydelse til norsk deltakelse i det nordiske samarbeid som var innledet med danskene tidligere, samt til å besøke konditorutstillingen i Gøteborg samme ar Bildet er tatt under el besøk på Frognerse t eren Sittende fra venstre Carl Bl'ii11tigam, Gøteborg, Car l G. Pettersson, Stockh olm, Otto Holm, Oslo, Filip Siewel'lz, Stockholm. Slående likeledes fra venstre Sim. Solberg, Georg , Møllhausen, Hugo Tobiasson, Johs. Johnsen, Sigv. Langlie , Otto Biich Holm, l~arvik, Emil Dohrn, R P. Andersen
C9c
60'2.n.B~en.12. de mest kakespisende folk i Europa
Et svensk dagblad konstaterer at Sverige er konditorienes land framfor alle andre. Vegg i vegg ligger konditoriene på gater og torg, heter det, preger byene og frister svake sjeler med sine praktfulle, fargestrålende vindusutstillinger, hvor publikum flokker seg som fluer omkring sukkerbitene og konsumerer kjempemessige mengder av konditorbakverk. Sverige er det land i Europa, hvor det nytes mest fint bakverk, forteller bladet. Deretter kommer Frankrike. Som nummer 3 kommer Sveits. Danmark kommer langt ut i rekken, nemlig først som nummer 18 - Hvilket nummer har Norge?
I denne forbindelse kan det forresten ha sin in-
teresse å legge merke til en statistikk som oktobernummeret av Sveriges Konditor -Tidning bringer, og der det opplyses, at det hittil er utstedt 3 530 mesterbrev i Sverige. De fleste brev er gått til maleryrket, nemlig 351. Nærmest etter følger skredderne med 322, deretter frisørene med 284, urmakerne med 255 og snekkerne med 236. Alle disse fag er jo store fag med et stort antall utøvere. Det er derfor ganske bemerkelsesverdig, at sjetteplassen med hensyn til mesterbrev har et såvidt eksklusivt fag som konditorfaget med ialt 218 mesterbrev. Som nummer 7 kommer rørleggerne med 148
Disse tall synes å bekrefte den som det i første øyeblikk kan synes noe rosenrøde påstand, at Sverige er konditorienes og kakespisingens land framfor alle andre land, iallfall i Europa.
SMØRKREM
på en ny måte!
Salget av Pals « 10» Bakning øker - og ikke noe rart i det, det er den eneste 10 0/o emul, sjon som fremstilles utelukkende til bruk i deiger.
Samtidig er den fremragende til Smørkrem:
2/s Pals «10» Bakning, 1 /s Vaniljekrem (ca 4L 0 varm), kunstig søtstoff, aroma og farve
Enkel tillagning :
Pals «10» Bakning piskes opp kald, hvorpå tilsettes den varme vanilje, kremen, søtstoffet, aromaen og farven
Det hele røres sammen og kremen er ferdig til bruk. Den anvendes like godt både som fyll og pynt på kaker Sprøytes den som pynt holder denne seg gjerne pen ett par dager.
På en 3 kg fettanv. eller en 4 kg margarinanv. får De 24 kg Pals «10» Bakning i solid trebutt.
A.S PALS
Pilestredet 75 c. Tlf. 93067.
KOMISJONÆRER LANDET OVER
Oslo Condilor l,augs << Velkomst » skjenket lauget av en del interesserte konditor{ ruer .
KONDITORMES~EREN
Firmaet A/S B ak erim as kin er h a r nettopp utsendt sine Planet røre- og piskem as kiner Undertegnede har vært så heldig å få en av d e først framstillede og kan bare si godt om d e nne. Mas kin e n arbeider godt enten det er for rørte eller piskede masser. Til vekkgjØring av deiger viser den seg å være særdele s god. Den arbeider deigen ualminnelig go dt. Selve deigkrokens konstruksjon er noe ganske annet enn de man tidligere har vært vant til. Under fart griper d e n fortere til seg de forskjellige råstoffer og samler det hele til e n s midi g deig ut e n å gjøre denne kort.
Maskinen har fire hastigheter, hvorfor vi må ha grunn til å anta, a t und e r norm a le forhold v il denne maskin kunne slå en piskema sse opp i en fart. Selve maskinen og medfølgende verktøy er pent utf ø rt arbeid. Ogs å dette, at den er forarbeidet her i l a ndet av norske fagfolk tjener vårt land til æ re. Må tte også firmaet få glede av dette sitt tiltak. Atter er en provins til landet lagt Alf Nicolaysen.
0b2in2c Eoc bcød .
Ifølge Dansk Bager- og Konditor-Tidende har det lykkes to næringsmiddelteknikere å finne en framgangsmåte, hvorved man kan presse mel sammen p~ samme måte som man pr esse r kullstøv sammen hl briketter Dette vil, ifølge blad e t, bety en fullstendig omveltning i lagringsmetoden for mel og vil kunne få den aller største betydning, særlig i krisesituasjoner, for eksempel under krig. Mel~rik e tten e vil kunne oppbevares i nesten ubegrenset hd og tar bare omkring en tiendedel så meget plass som mel el~er korn i løs tilstand. De steinhårde melblokkene blir over-
Hjalmar A.
Amundsen
•MERKET PÅ BESTE
Spes i ala r tikler for Bak er ie r & C ond i to rier
A kersgaten 1
Telefoner:
21 249 - 25 604 - 20 243
0 S L 0
trukk et med e t tynt vokslag for å beskytte dem mot uheldig påvirkning fra luften. Og på grunn av deres store hårdhet er de sikre mot angrep av mus og melorm, skriver bladet.
Såvidt vår danske kollega. Meddelelsen er i og for seg interessant nok, men vi savner opplysning om h vo rled es de steinhårde brikettene atter skal kunne gjøres om til brukbart mel. Vår skepsis med hensyn til den side av spørsmålet tør vi be våre danske venner godskrive den omstendighet, at vi har atskillig bedre kjennskap til stein, enn de har.
<J<:on.diEocrnescer ~ocg, gah[man.
Riksdagsmann.
Ved riksdagsvalgene i Sverige ihøst ble Norgesvennen, konditormester Georg Fahlman, Halsingborg, valgt til medlem av Riksdagens a nn etkammer som høyrepartiets repres e ntant fra k r.e tsen MalmØH a lsingborg- Landskrona - Lund Såvidt oss bekjent e r det første gang at e n konditor sitter som medlem av den svenske riksdag. Vl lykkønsk e r d e n svenske konditorstand med dette for faget s ikk e rt l yk k elige valg . Noen bedre talsmann enn Fahlman kunde Riksdagen neppe få i sin midle hvor d e t gjeld er h åndverkerstanden o g de problemer som tr ykker den. Sveriges Konditor-Tidning skriver d a også i anledning av valget: Din stand er stoll over d eg, Georg, men d en venter også meget av d eg. Koll ega F ah lman må altså forlate sin forretning i Halsingborg og bosette seg i Stockholm inntil videre fra 15 januar 1945. Vi, dine norske venner og kolleger Ønsker deg, Georg, held og lykke til i det nye a rb ei d H .
QJlleddddse.
Sveriges Konditor Fifrening er representert i Arbeidsrådet fra og med 1. ok tob er 19 44 til utgangen av 1947 for tj e nest gjØrin g, da r ådet arbeide r med spørsmålet angående den nye restaurantarb e idstidsloven
Den ny e restaurantarbeidstidsloven kommer til å få e n særlig s tor betydning for alle med l emmer av Sveriges Konditor Forening som driver med servering i sine k onditorier.
Et av de vanskeligste spø r sm å l Ar!Jeidsd\1 le t har å ta stilling til ved den nye lov , er just opptrekning av grensen mellom d e n nye og den gamle arbeidstidslov Det er spesi~lt dette grensespØ r små let som h ar bet yd nin g for konditorene. Foreningens direktør h err Gunnar Hultgren er blitt innkalt til å ta sete i a rbeid s r ådet ved behandlin ge n av ovennevnte spø rsm ål.
ALGIN - GEL AT I NERINGSMIDDEL
Bruk vår Algin til kremer etc., og til gele sammen med vårt gelepu l ver, og også De .opnår sikkert de beste resultater.
Mange referanser. - Innhent oplysninger. - Prøver sendes.
A/s NORGE-MASKINER
gjennom de siste 50 år
Av konditormester A lf Nicolaysen.
(Fortsatt fra forrige nummer )
Så drog vi altså avgårde tre lØse og ledige svenner. Den ene var som nevnt slakter og pølsemaker, de n annen kobber- og blikkenslager og jeg se l v kondito rsvenn. Vi var etter datidens forhold ganske godt utrustet med penger. Alt ialt var reisekassen på omlag 600 kron er. Og lørdag formiddag den 28. september 1898 stilte vi alle tre på Møllergata 19 og fikk utlevert reisepass under iakttagelse av den tids høytide lige former. Passet kostet 2 kroner, en forholdsvis rimelig betaling for å få lov til å vandre usjenert gje nnom Danmark, Tyskland og Frankrike.
Så drog vi da ut i verden. Av nysgjerrighet stanset vi både i Gøteborg, Varberg, Engelholm og Helsingborg, altså mere for å se oss om enn egentlig for å søke arbeid. Det gjaldt jo å trene seg litt med hensy n til reiseferdighet, før vi kom til selveste kongens København. Resultatet så langt var meget bra for oss alle tre. Utgiftene til billetter, nattelosji og til daglig oppho ld ble mer enn dekket, slik at reisekassen var Øke t og humøret det beste, da vi om kvelden nådde fram til Danmarks hovedstad den 2. oktober. Vi tok inn på Turisthotellet, som lå på Vestervoldgade, for natten, spiste god dansk mat til kvelds, og det ble nok både en og to gode danske snapser også. Neste morgen var vi tidlig på farten. Vi skulde blandt a nnet oppsøke de respektive svenneorganisas joner, hvortil vi hadde med introduksjonsskrivelser fra de heimlige foreninger med anmodning om å stå oss bi på beste måte og hjelpe oss til arbeid. Pølsemakeren og blikkenslageren var forresten heldigere stilt enn jeg i så måte De var begge sønner av drivende håndverksmestre og av sine fedre utsty rt med skrivelser til kjente håndverksmestre i København. Begge to Ønsket imidlertid å se litt på livet i København før de leverte sine skrivelser og ble engasje rt i arbeid. Annerledes med meg. Jeg var reist på lykke og fromme Novel, gjennom organisasjonene ble vi anbefalt å ta losji i St. Peders Gjæstehjem, som lå i Peder Huitfeldts stræde, og melde oss daglig på våre respektive fagforeningers kontorer Vi ruslet så ned til Gjæstehjemmet og ble vennlig mottatt av bestyrer en, som i daglig tale gikk under navn av pleiefar. Etter at pass og andre papirer var nøye granske t , blev vi innskrevet i protokollen som reise nde svenner. Så kom turen til å velge sengeplass. Der var tre kategorier av sovesaler. For 15 øre sov man på store fellessaler. For 25 øre kunde en få sove på firemanns-rom, for 50 øre på tomannsrom. Da vi jo var tre kamerater, valgte vi 25-Øres l osjiet. Pleiefar var en jovial, god dansk mann. Hans hustru likeså en god repres entant for den danske husmor. Se lv e bygningen var, såvidt jeg i dag erindrer, på 3 etasjer med spisesal i kjelleren. Rent og ordentlig
Hegl>ehaugsveien 33, Oslo. - Tlf. 93 096.
var der overalt, og maten var veltillaget, kraftig og god. Ønsket en noe ekstra utenom den _ordi_nære forpleining, var også det å få mot e~ nmehg e½stragodtgjØrelse. Der var således servering av Øl, vm og brennevin, men selvsagt under kontroll. På sovesalen e var det forbudt å nyte noe som helst, det gjaldt også l<~~akk Men der var store lese- og røkeværelser hvor man, om man Ønsket det, kunde oppholde se•• inntil klokken 22. Hele heimen var basert bare pa" farende svenner, men_ Ønsk e t man det, va~ det intet i vegen for at en shk svenn kunde få bh boende der også etter at han hadde fått arbeid. Etter at alle formalia var blitt bragt iorden, hent et vi vårt reisegods og tok inn på stedet. Således vel installert blant håndverksvenner fra forskjellige land, var det naturlig at vi spurte nytt ?g bl~ spurt om forholdene i Norge. ~tter frokost pleide v1 å dra ut i hven for å se på hvet men også for å besøke verksteder i våre respektive fag Mine to reisekame-
Hurtighakkere • Eltemaskiner • Dampkjeler
A.s NÆRINGSMASKINER
Øvre Slottsgate 17 111 , Oslo
Telefon 15 036 - Telegr.adr. «Næringsmaskin>
rater hadd e som n evnt ·pl asser på h å nden, men nølte med å b egy nne. Penger h adde vi jo og livet i storb ye n skulde studeres. Men hvor lenge ble Adam i Paradis? Godt og vel å tt e dager etter ankomsten fikk slakteren brev fra sin kjære papp a, som forlangte enten Øyeblikkelig heimreise eller straks å gå inn i a rbeidet. Gjennom korr es pondanse mellom far og vedkommende kollega i København var det nem1ig blitt bragt p å det rene a t svennen var kommet til l'>yen men ikke til ar beid splassen. Den unge mann ble meget best yr tet og meldte seg s traks til arbeid. Blikkensl age ren fikk etter dette sine bet e nkeligheter han også og meldte seg et par da ge r seinere hos sin fars kollega. Jeg ble gående ale n e en tr e ukers tid, men fikk så arbeid ute p å Frederiksberg, nærmere bestemt i Smallegade 24. Forholdene her var så so m så. l\frsteren, hans forlovede, pik en Nancy og jeg l å alle p a e t s tort værelse D en første som krøp tilk øys om kvelden , var som oftest jeg, som regel straks ar-
KONDITORMESTEREN
b eids tid en var slutt. De andre kom så seinere etter tur. At jeg under slike forhold ikke trivdes synderlig, vil man formodentlig ikke synes er så rart. Og etter e n måned s luttet jeg Jeg skaffet meg et værelse i Peder Fabers gade ute på Nørrebro. Mine to r e isekam era ter stod jeg stadig i kontakt med. De hadde be gge sitt go de arbeid og var så å si blitt opptatt som medlemmer av sine respektive mestres familier. Slaktersvennen ble forresten seinere gift med en datter i huset. Begge to driver no sine fedres forretninger her i land e t. Vi har av og til gjennom årene vekslet br ev, og har også møttes no og da, og d a blir mangt og meget fra denne tid frisket opp igjen.
Lenge ble jeg ikke gående ledig. Jeg fikk snart arbeid hos e n bakermester i Griffenfeldts gade. Han hadde tidligere vær t forvalter hos kgl. hoffbaker Rubow. Han var en god og helt igjennom snild mann ! 60-årene. Han skjønte straks at jeg ikke passet i hans bedrift og skaffet meg inn hos Rubow. Der var vi 5 svenner i konditoriet og 3 læregutter. Der var meget å gjøre og velordnede· arbeidsforhold. Vi skiftet arbeidstid hver uke, således at det hele døgnet var folk i arbeid både i konditoriet og i bakeriet. Men hvert skift måtte ikke arbeide mer enn 9½ time i døgnet inklusive spisetider. For mitt vedkommende falt det seg slik at Jeg julekvelden 1898 arbeidet fra klokken 5 ettermiddag til klokken 2,30 natt til første juledag Når en hadde dette skift bestod arbeidet bar e i å lage småkaker, sandbrØd, plumkaker osv Neste skift tok så fatt på framstilling av emner for bløtkaker, kransekaker og lignende i makron- og marengsorter. Det var en stor bedrift med en mengde filialer og kjøretøyer og streng orden og disiplin. Innehaversken, fru Benthiere, så vi aldri, vi hadde bare med forvalteren å gjøre og med mestersvennen, begge to ualminnelig kjekke karer. Jeg ble i denne stillingen i ca. halvannet år og gikk så over til Richards konditori i Hovedvagtsgade. Innehaveren solgte imidlertid bedriften til Peter a Porta og Cloetta, en nevø av den kjente danske sjokoladefabrikant av samme navn. Begge var sveitsere av fødsel, og n å r de to herrer diskuterte seg imellom, gikk det alltid på fransk I denne forretningen var d e t e n mengde å gjøre. Der var stor kafe ved siden av konditoriet og all servering bl e utført av mannli ge oppvartere. I tillegg til våre andre gjøremål hadde vi om sommeren også kakel eve ransen til Tivoli. At det her dreide seg om betydelige kvanta vil en forstå, når je g forteller at vi pleide å sende bort omlag 3 000 fem- og tiØreskaker tidlig på formiddagen for så seinere utov er ettermiddagen og aftenen å sende n ye porsjoner - aldri mindre enn 1 000 kaker i en forsendelse Bunner etc. måtte vi alltid ha ferdige, så arbeidet kunde gå raskt fra hånden. Rett som det var måtte folk fra bedriften ut i byen og servere iser og li gnende ved festlige anledninger, enten i private selskaper eller ved tilstelninger i et eller annet etablissement. Den gang fantes ikke konditorer på restaurantene. Et etablissement som vi o ft e måtte ut til var d e n kgl. skydebane p å Vesterbro. Der var det stadig festlighet og liv av Københavns b es t e selskap Vi pleide å bli servert varm aftens p å s tedet , når vi var ferdig med vårt arbeid der.
Også d et danske kongehus hadde vi som kunder. Og ikke så sjelden kom den noværend e kong Christian, som d e n ga n g var a rve1;>rins, sammen med sine b ek j e nt e på besøk til kafeen. Og det ble betr ak t e t som h e lt naturlig. Det var meget ungdom i kongehuset den ga ng, og disse unge ferdedes blant københavnerne som andre mennesker.
I Richards konditori stiftet jeg bekjentsk ap med de første piskemaskiner for h å ndkraft. Vi h a dde to stykker av dem, en for eggehviter og en for eggeplomm er. Maskinene var tunge å sveive, men de hjalp oss meget, så vi var vel fornøyde med dem . Til bunner, hvor vi pisket hviten for seg og plommene for seg, gjorde de stor nytte. Hver kjel tok omlag 30 liter. Da kjelene var dype, m å tte vi alltid bruke hele armen som rørespatel for å få melet godt innrørt i massen ( Fortsette.~ ).
