ORGAN FOR MORSKE KOMDITORMESTRES RIKSLAUC.
NR. 10
I N NHO LD -I
•
Mangelvarenes fordeling. Gode høstutsikter i Sverige. r Bra å vi t e
t Konditormester Gunnar Samson.
t Konditormester Emil Dohrn.
Øker mangelen på arbeidshjelp antallet _ bedriftsulykker?
Hva salt kan brukes til. Optimistiske resepter. Interessante lagringsforsØk med egg.
Blåbær som korinter og plommekjerner som mandler.
Et kilo honning koster bjene 25 000 arbeidstimer.
Håndverksbrev - kjØpmannsbre'V.
Små~aker av smørdeig. · Trekk fra konditoryrkets , historie. (Forts.)
Redaksjonen avsluttet 12. 'oktober.
Utgitt under medvirkning av Norges Håndverkerforbunds Presse- og oppl ysningsavdeling.
Redaktør: Olav Brandt.
Redaktørens adresse: Aftenposten tlf. 15660. P.rivattlf. 48887.
Rikslaugets adresse: Kirkegata 17, tlf. 15290.
OKTOBER 1944 20. ÅRG. QJT[ang,e(oacen.es
Den eneste helt sikre form for rettferdig fordelingsordning av varer, som det er knapphet' på, er den fullstendige rasjonering på alle trinn fra J ås t off til forbruker, understreker bladet Økonomisk Revue i sitt septembernummer. De liv sv iktige varer er da også etter hvert fl'ukket inn i rasjoneringssystem,er, som mer e ll er mindre kan garantere foz-brukerne en like fordeling av den sam l ede mengde, som fmmstilles eller kan skaff es tilveie. Selv om området for rasjonerte varer under krigen stadig er blitt større, så er det enno atskillig igjen av vares lag som det er mangel på, men som allikevel omsettes uten rasjonering i egentlig for stand. En kaller s lik e varer «m ange!varen i motsetning til rasjonerte varer, og de fordeles etter kvoter og «beste skjØnm,. Denne regulerte produksjon og omsetning , som no gje ld er praktisk talt a ll e varer, som kan produseres eller importeres, har sin basis i den enkelte produsents e ll er handlendes tidligere virksomhet. Man fikk kvoter. Produsenten får råstoff er i forhold til hva h an tidligere har avtatt Grossisten får fra fabrikk ene i forhold til innkjøpene {Ør krigen. Kjøpmannen får til svarende etter kvoter fra sine grossistforbinde lser Og hva forbrukeren angår, da er h an avhengig av hvilke forbindelser hans kjøpmann tidligere hadde s ikr et seg, og av forholdet mellom antallet faste kunder no og før krigen. I beste fall. Dette system er faktisk i dag - med visse tillempninger som er pålagt - grunn laget for omtrent hele vårt omsetn in gsliv. Systemet har h att, og har delvis enno sin fulle berettigelse. Som et utgangspunkt for en fordeling av varene tilnærmet etter behovet, var det selvfølgelig. Så lenge varemarkedet enno var forholdsvis rikelig, funksjonerte det også noenlunde tilfredsstillende, som et supp l ement til den fullstendige rasjonering av de direkte livsviktige vani: . Her må man også ha for Øyet at i den f Ørste periode av krigen søkte man bevisst å bevare omsetningsog produksjonslivet mest mulig uforstyrret. Man vil de fordele varene på produsenter og handlende og lede dem gjennom de vante kanaler. En vare skulde passere de vanlige ledd. Det var de uvanlige mellomledd man vilde tillivs.
Etter hvert som vareknappheten har øket, og enhver << lekasje -,, eller f oz-fordeling merkes tilsv arende sterkt av den jevne forbruker, har det vist seg, at den no værende regulering av vare{ ord elingen ikke ;holdt mål. En må fastslå, at det på mange områder foregår en direkte for{ oz-deling av forbrukerne og at dette ikke bare skyldes at systemet ikke har holdt Og det hele er så meget mer a lv orlig, som det er nettopp de foz-bnzkere, som mest av alt trenger de forskjellige mangelvarer - e ll er som mest trenger å få reparert s in e ting - som er de direkte skadelidende.
En merket den første klare reaksjon, da det i sin tid ble offentliggjort, hvor meget den enkelte forbruker i gjennomsnitt kunde ha regnet med å fd av f jordrets hermetiske syltetøy-. En liste over hva som produseres, even-
tuelt importeres av andre mangelvarer vilde nok også få mange for brukere til d si seg selv at de ikke ante at den slags varer var i handelen. «Lekasjen» og fortord elingen er beklagelig, men et faktum, som må trekke konsekvenser etter seg etter som forsyningssituasjonen tilspisses. Som den i dag ligger an må det settes ,en stopper for at «gode forbindelsen og byttevarer betinger kjøp utenom de tilmålte rasjonerte varer eller for å få laget eller reparert en gjenstandUt fra dette syn har Næringsdepartementets sjef pålagt Norges Næringssamband gjennom utvalg å utforme forslag til rasjonelle fordelingsplaner for en rekke vareområder. Og Næringssambandet har nedsatt et hovedutvalg og en rekke særutvalg, blant annet for mangelvarer i næringsmiddelbransjen. Ved at næringsministeren har pålagt næringslivet selv, gjennom sine organisasjoner, å fremme dette arbeid, vil det få anledning til å vise, at det kan tilpasse , sine egne interesser under helhetens og samfunnets. Og samfunnets interesser er her f Ørst og fremst d sikre forbrukerne en rett{ erdig fordeling av de varemengder, som k<m stilles til disposisjon. Oppgaven er så meget vanskeligere, som en kan komrri.e til å måtte gå på tvers av hevdvunne prinsipper. Gamle forretningsforbindelser og vante kanaler kan bli brutt, og visse varer må produseres eller omsettes gjennom et redusert antall bedrifter, for å skape en rasjonell og lett kontrollerbar ordning. gocle høsh.i!sthl~ LQ)oecLgi
Etter de siste beregninger venter man i Sverige å få litt over 1 million tonn brØdkorn iår, det vil si omkring 90 000 tonn mer enn ifjor. Utsiktene for rotfrukter og forkorn er også meget gode. Erter og sukkerroer tegner imidlertid mindre bra enn i 1943.
$ca å ofa
at godt smurte og vedlikeholdte maskiner bruker mindre strøm enn forsømte maskiner, at man på en h e l dag baker mere enn på to halve, og at man dessuten sparer brensel og annen energi, at det til fremstilling av bakverk kreves foruten gode resepter ' også fagkunnskap og erfaring, at tørrede abrikoser før bruken må ligge i bløt i 3 ganger 24 timer med daglig fornyelse av vann et.
Marsipan=, konfekt:, sjokolade- og isformer, samt diverse maskiner tilsalgs for dødsbo.
Henvendelse telefon 25074, Dronningen-sgt. 23, Oslo.
tKonditormester Gunnar Samson er avgått ved en plutselig dØd 46 år gammel. Han gikk for et par år siden inn som kompanjong i sin fars store, velrenommerte baker- og konditorfirma, W. B. Samson, Oslo, og stod ved sin dØd som firmaets merkantile og faglige leder. Han var ansett som en dyktig fagmann på både bakeriets og konditoriets område. 1 Som det livlige og interesserte menneske Gunnar Samson var, hadde han forresten mange jern i ilden også utenfor sitt yrke. Ikke minst inntok sporten, kanskje særlig bilsporten, en bred plass i .hans interesser. Han var således et fremtredende styremedlem i KNA, hvor han med sitt muntre, glade sinn ikke minst satte preg på festlige i, ;"'~"inenkomster.
Gunnar Samsons mange in,teresser og tillitsverv på forskjellige områder gjorde at han fikk forholdsvis lite tid å ofre på foreningsarbeidet innenfor sitt fagområde, hvor hans k 0 olleger mangen gang savnet ham som den dyktige fagmann og organisator, han var. Med sitt elskverdige vesen og sin joviale fremtreden vant Gunnar Samson seg mange venner. Blant sitt firmas mange funksjonærer og arbeidere var han avholdt i sjelden grad. Gunnar Samson etterlater seg tre sønner, hvorav den eldste, Willy Bernt, utdanner seg med sikte på å føre firmaet W. B. Samsons gode tradisjoner videre.
tKonditormester Emil Dohrn er avgått ved dØden i sin heim i Oslo etter kortere tids sykdom. Dohrn var en dyktig fagmann, struttende av energi og virkelyst' til det siste. Han var født i Tyskland, men kom tidlig til Norge, hvor han i 1909 fikk arbeid hos konditor Huga Tobiasson i Kristiansand. Seinere satte han kursen for Oslo, hvor han fikk stilling hos Johs. Johnsen i Vinderen og Alliance konditorier. Etter et års tid her, fikk han stiHing som førstemann hos Paul Melhorn. I 1914 startet han sitt eget konditori ved Frogner Plass i Oslo. Allerede det følgende år drog han heim til Tyskland I 1919 kom han tilbake til Oslo og fortsatte driften av sitt konditori. Ikke lenge etter nedla han konditoriet i Oslo og drog !il Bergen, hvor han i noen år arbeidet i et bakeri. Han kom så tilbake til Oslo, hvor han startet sitt kjente engrosfirma i konditoriartikler, et firma som han drev til sin død.
~~ec mån.g.efen. på acbeidsh.je[p ctn.faffcl bectcifEsu(yhfu.ec ?
- Bemerkelsesverdig fenomen ved sven~ke serveringsbed rifter
Det svens~e yrkesinspektorat har til Riksforsakringsanstalten sendt inn en beretnil)g om antallet av bedriftsulykker i restaurantyrket i 1943. Beretningen gir ganske bemerkelsesverdige opplysninger. Ialt skjedde det 1 953 tilfelle som går inn under statistikken. Derav skyldtes 517 tilfelle "rall, 90 tilfelle maskiner, ' 879 tiJfelle ·skjær- og stikksår, 211 brannsår, 256 diverse.
I de foregående år, 1940-42 kunde man k~nstatere at antallet ,av ~edriftsu1ykker i restaurantyrket minket fra 'år til år, og man antok at årsaken -l1ertil _ var økende interesse for arbeidervern. Man regnet med at denne utvikling vilde fortsette . Imidlertid viser ovenst åe nde statistikk for 1943 at antallet av ' · ulykker i restaurantyr ket siste år har Øket med ikke mindre enn 400 i forhold til 1942. Man er dermed kommet til det hØY,este tan hittil bortsett fra 1939 , , da tallet var omtrent det samme , En avgjørende årsak til denne stigning ifjor ser man i den stor:e mangel p ~ utdannet arbeidshjelp. I _ serve rin ~syrket har man som i andre yrker i l'Øpet av seinere. tid måttet ta hva ·man kunde få av arbeidskraft, uten hensyn til kyndighet og faglig dyktighet. Dertil kommer at ' man i et stort antafl serveringsbedrifter har måttet hold~ det gående med innskrenke•t ar:beidsbjelp, bvilkel igjen har bety dd Øket t empo og jag i den enkeltes ·innsats. Men under et forsert arbei<!stempo fore~oll'!mer uheld og ulykker selvsagt lettere enn ellers. -
1 liter vann - vil helt friske egg synke· fil bunns, mens egg som er 3-4 dager gamle og eldre vil flyte. Kopperkjeler _og annen redskap av kopper får man lett blanke hvis man skurer dem 1ned salt o" I r, eddik. - Hevelser og smerter som man har pådradd seg ved insektstikk, forsvinner hurtig, hvis man bestryker stedet med en saltgrø t. - Hvis man bar glemt , å salte en deig, oppløser_ man den _nødvendige saltmengde i vann og · arbeider saltvannet inn i deigen. Tørt salt er det vanskelig å få arbeidet jevnt inn i en deig. - Den ubehagelige lukt av melk eller sukkeropp1Øsning som ' er ko_kt over, . dem.pes betydelig, hvis man bestrør stedet med en blanding av salt og sand. - Når man skal beny.tte frosn.e egg, bØr man ikke tine opp ' ved å legge dem i varmt rom. Legg dem i koldt vann hvori er oppløst noe koksalt. Eg-gene «s kyter » da is Saltvannet bør fornyes en gang. -'- Nøtter holder ,seg lenge friske og velsmakende, hvis de oppb'evares i sa nd som er -fuktet med salt•".ann -_ I et bakeri elier konditori kan man lett på-· dra seg brannsår Et virksomt middel mot' slike sår er saltvannsqmslag. ~et både lindrer smerten og virker helbredende. Det forprente sted kan også holdes i eh sterk saltvannsoppløsning. _:_: Som kjent hender det at fersk oljemaling kfeber n~kså lenge, det kan · hende med malt treverk som golv for eksempel, og det kan hende med oljet tøy, sålede med regntø y . · Denne klebingen opphører hvis man vasker over malingen med sterkt saltvann.
Saltet som smakstoff qg som konserveringsmid,del kjenner alle. Men ikke alle vet at salt også er et nyttig hjelpemiddel på en rekke andre områder, ikke minst i konditoriet. Fra et utenlandsk - fagblad henter vi fØ1gende fingerpek med hensyn 'til hva salt kan brukes til: ·
Eggehvite lar seg lettere piske stiv, når litt salt tilsettes. Saltet bør settes til, når «s neen » er halvvegs fast. - Rust på bakeplater fjernes lett og hurtig, når man bestrør dem med salt, gnir med en fleskesvor og deretter med papir, vasker de angrepne ste- ,, der, tørrer dem godt og smør dem inn - Marmorplater i bakeriet eller i butikken ·renses best og mest lettvint med en kFaftig saltopp l øsning tilsatt litt · eddik. - Hvis ilden i ovnen holder på å dØ ut, blus- 1 ser den straks opp igjen, hvis man kaster litt salt i ovnen. - Den ubehagelige lukt av oljemaling i nymalte lokaler, og som bar så lett for å sette usmak på ba~verk og a n dre matval'er, forsvinner hurtig, hvis man lar flate skå l e r me~ saltv1mn stå i rommet nattep. · over - Om egg er friske eller ikke kan lett , avgjøres ved hjelp av saltvann. Hvis man legger eggene i en saltvann~ oppl Øsni,ng - 125 gram salt til
Drøyer "kvoten I
Bak er best! , Koster minst!
Av 1 kilo MARK OL kan De selv lage 2.5 kilo bakeemulsjon I
Leverandører:
Vi leverer_:_Komplett utstyr - lnventar - Maskiner - Verktøy og Kjøling for konditorier,.
W DIDR. ANDERSEN & SØN A.S ffl . lil- ·, BERGEN ·, ' -
KONDITORMESTEREN
Produksjonen er falt - ikke steget den er ei som den gang vi alli: minnes, men kvalitetens krav er ikke sveget: Like godt det _ lille som finnes/
Chapeau Genevois.
• 500 gram mandelgianduja, 5(!0 gram mandel pralinemasse, 500 ·gram melkekuvertyre;- · 250 gram krokan. 250 gram hakket ananas. Mandelgianduja, mandelpralin~i:nccsse og mel.: kekuvertyren blandes sammen, stivnes, rives glatf gjennom valsemaskinen. Krokan og ananas arbeid es i (hakket ananas). Formes i 3 sentimete~ tyfek steng er ca. 15-20 sentimet er lange, defos t tter lengden. Stykken e dyppes i kavertyre. SkLæres i skiver _på 6 millimeter. Pyntes med pistasiebiter. • .
Iris.
250 gram sukker, 500 gram · honr.1-ing, 50(1 gram mandler:, 200 gram appelsinskall, 125 gram nuloinoline. Sukkeret smeltes lyst og blandes m e d honningen, som først får et oppkok. Kjelen tas av ilden. Hakkede, lysrislede_ ' mandler blandes i. ·Tilslutt tilsettes fin.,hak~ kete appelsinskall og flytende ' nulomoline. Tømmes på blikkplaten, behandles etter litt avkjøling på følgende måte: To firkanj.-fldter kjevles ut i 3 millimeters tykkelse ; et ·gana$je, innlegg 4 millirn~ter tykkelse Låkket blir også ·3 millimeter tykt, kjevl es med karamellkjev-len, skjæres i firkanter på 2=- sentimeters tykkelse , Denne plate .[egges på ganasjeinnleggef, avkjøl es. Så skjæres firkantene med kniv, dyppet i varmt vann. Overtrekkes med kuvertyre. Som dekor trelekes en •ring. · Heiiios.
Bløt nugatmasse ( se Iris] kjevles ut ca. 1 sen.timeter tykk. Pq. ovefftaten trykkes inn hele karamellerte - hasselizøtter. Samtidig utstikkes med konisk form. Så ·trykkes hafselnøttent! go~t inn i massen, som formes i kuler. Rulles litt i kuvertyre og dyppes "en gang til i kuvertyre. Som pynt et (ile ' s_tykke· vio l. ·
GascQgne.
200 gram mørk praline,:nass e , 50 gram kuvertyre, 2 gram kaff e pulver, 600 gram mokkaganasje. ~Ørk pralinemass e blandes med finrevet ifaffepulver og kuvertyre, smøres på i 3 [11.illim e ters tykk else . .Mokkaganasje 6 millimeters tykkelse smø.res ov er. Når det er ~livnet, smøres en blanding av 'lys prali;,,_emåsse og m elk ek uvertyr e over.
Gascogne.
200 gram mørk pralinemasse; 50 grq~ ku~· vertyre, 2 gram kaffepulver ; 600 gram mo cca ,;, g anasj e, 100 gram lys pralinemasse, 100 gram melkeku v e rtyr e. - Mørk prålinemasse bland es m ed finrev e t kaff e pulv e r -og kuv ertyre. Smøres på i 3 millim e ters tykk else. Moccaga ,.. nasj e i 6 millim e t e rs tykk e ls e smøres ov~r. Når det e r stivnet, smøres en blanding av lys pr..alinem.ass'e og m e lk ekuv e rtyr e ov er i'bØlge,r : · Skjæres z str eife r på 2 sentimeters br e dd e. Diss e skjæres i stykker på 2,5 senfimet e r, trekkes m e d kuv e rtyr e til e n ø vre del, garneres m e d en lit en s/okoladerull.
Favorit noisette. ·
1 000 giani fl øte , 2 000 gram 1[1.elkekuverty fe, 500 . gram pralinemasse, 1 000 gram sukk er, 300 gram hass e lnøtt-e r, 300 gram mandler - Hass eln øttmar..sipan: Sukker kok es opp tri 100 grader, de rist e_d e hass eln ø tt er og skold e d e mandl er rives grovt gj ennom vals e maskine n ' sq,mmen m e d d e t nødv endige Lautersukk e r, bland es i d et f erdigkokt e sukker ; rist es av , t ø mm es på marmor etler blikkplate. Ndr .ma.ssen ei· avkj øl e t valses · d e n fint gj ennom maskin en - B e han dling du ganasje: fløt en kokes. D en flyt e nd. e m elk e kuv e rtyr e og · hass_elnøttpralin e mass e n røres · i. To lik e store f q..ter kj e vl e s ut i 3 millim e t e rs tykkels e. D en , . varm e ganasje sm ø r es på d e n e n e halvpart i 6 millim eters tykk e ls e, d ekk es m ed den annen halvpart. , (D e tte må. gjø r es m ellom skjnner). Avkjøles, skjæ r s i 2 sentimeter bred e strei-. f er, dyp pe s i kuvertyr e Som d ekor trekk e s '2 streker på tvers. Pynt: · H'!kkede ; ristede hass e lnøtt er.
Swan.
125 gram skoldede -mandl e r, 100 gram m elis, 25 gr<fm ap elsinskall, 30 gram valnøtt er, 10 · gram · curacao, 25-30 grader Lautersukk e r, 1125 "g,:am fondant, rosa , 300 gram kuv ertyr e cour. - Mass en rives meget fint i valsemaskin med'. 30 . grader La.ul er. sukk e r, som marsipan. Utkjev l es i 5 millim e ters tykk else. Stikkes ut med runa utstikke r -i 22 millimeters diameter,
Hiartigh~~ere - Eltemaskiner - pampkt-ler
A.s NÆRING ·SMASKINER
Øvre Slottsgat~ 17 111 , Oslo Telefon 15 036 Telegr.adr. «Næringsmaskin > :· \
Et -helt 1gJe nnom rent og næringsrikt produkt for framstilling av kun. - stig kren;i, !pi k efy ll, · eggedosis . e tc. -
P.åes o ver alt.,
, ,,.
· rulles rundt, tøres litt. Trekkes Jo ganger med lyserød Jondant nied curacaosmak, garneres med snirkler. Kanderes i 3,3 eller 34 grade rs kandisukker. Trekkes siden med kuvertyre, til den øvre d r: l.
CONDITORF AGSKOLEN «COBA», BASEL.
0n.fecessnn.Ee f.ag,cLng,sfocsøfu. rn.ed eg,g,. ' '
Gjennom det danske akademi for teknis)rn vitenskaper foreligger en beretning om lagringsforsøk med egg fra de siste par år. I oktob~r 1942 ble det tross stor eggmangel skaffet tilvege 60 egg til disposisjon 'for forsøkene. Eggene ble opb'eyart i kjølerom med en middeltemperatur _på en grad ove~ null, altså + 1 gJ:'.ad : Etter en måneds lagring utgjorde vekttapet 1,3· prosent Vekttapet ~teg videre jevnt tir-det etter 8 måneders lagring utgjorde 10,7 prosent Selv etter så lang lagring var smaken s'om på friske egg. Under fortsatt arbeid med disse prøver, stillet forskjellige firmaer til disposisjon 25 kasser egg, hver kasse inneholdende 360 egg. Lagringstiden for disse k ~ssene har svinget mellom 154 dager og 189 dager Man vilde gjerne ha fortsatt også dehne lagring til 8 måneder, men firmaene : som eide eggene, fikk selv - bruk for dem før man kom så langt. Vekttapet var mellom 3 og 4\>rosent, men ellers hadde eggene· holdt seg godt. Prose ten av bedervede egg var mege! liten. I beretningen omtales også forsøk med frysmg av
KONDITORMESTEREN
egg. Hvis egg· oppbevares ved 7 5 gradet, men uten å - røres eller rystes på noen måte, underkjøles de ulen å fryse og uten at skallene })rister. Benyttes de deretter ·er d e som friske egg. R ys tes egg, som i l e ngere tid' har iigget lagret ved 5 grader, sprenges skallet på de fleste Hvis egg fr yses og oppbevares ved + 20 gråder, sprenges skallet på så å si alle eggene. Når de tines opp, blir plommen_ pastaaktig, men er ellers helt brukbar
Q3.fåbæc som fu.q cLnlec og, pfommefu.fcn.ec som m.an.d[ec.
Ifølge et utenlandsk fagblad skal tørkete bl å l!:ey egne seg meget bra til erstatning for korinter. Blåbærene tøtres best på en bakeplate ovenpå en varm bakerovn. De må på forhånd være tørre og godt modne o«- bør ikke , legges i for tykt lag på platen Ved en jevn varme tørker blåbærene tilstrekkelig på e t døgn Man må 0 ikke tørke dem inne i ovn t;.n, · da varmen der er for intens. Vil man bruke tør ~ete blåbær i stedet for korinter, må nian ta mindre por- . sjon enn man vilde ta av ko~inter og blande dem direkt e i mel et. De farger ikke av men bløtes opp under bakingen . Mens det vel er lcivlig sent å gå igang med tørk i ng av blåbær iår, skulde det enno yære god ti<)' til å skaffe seg bitterll!andler av plommestener. Av kjernene i plommestener kan man nemlig skaffe seg en meget brukbar erstatning for bittermandler: Stenenevaskes og tørkes i ovnen ;- deretter knekker man deni · og tar kjernen e ut. Kjernene skoldes på samme m~te som mandler. Når de er blitt 1:Ørre, hakkes de fmt eller males, De må bare brukes i små porsjoner ! forhold til hva man vilde hr.uke av bittermandler ,_ da de har en temmelig skarp smak
C9E fu[o hqn.n.Lng, fu.oslec ~ten.e 2c5 000 arf,eukEmec. I
' Moderne biforskere er nylig 1 kommet til det resul-tat at 1 kilo bihonning koster biene 25 000 arbeidstimer. En bi , avlegger gjennomsnittlig pr. minutt besøk hos · 10 blomster, eller besøker omkring · 4 000 · bl~mster på en dag. Fra hver blomst hentes gjennomsnittlig 0,02 milligram honrfing. · E~ flittig b f skul de _ etter dette samle gjennomsnittlig 800 milligram honning , på en dag.
9fåncloeck-bceo -:- G.jøpm~nnsbceo.
Sveriges Kopmannafi:irb~nd har ~åt~ til innstiftelsen av et kjøpmannsbrev, et doku.ment svarende til hånl~erkernes mesterbrev. Det er meningen å søke brevet gjort til et offentlig dokument ved kongelig sanksjon. Så langt er man ikke kommet enno, men brevet er allerede utdelt for første gang. Det skjedde yed kopmannafi:irbundets kongress i Gøteborg i august ; da åtte unge menn i en forsam!ing av detaljkjØpmehn fra hele Sverige mottok br vef.
