ORCAM FOR MODSKE BAKERMESTRES RIKSLAUC
NR.9 INNHOLD:
1. Laugsarbeidet.
2. Bakermester Gunnar Samson.
3. Råvareoversikt.
4. Brødsalget;
5. Surdeig.
6. Omstridte brødtyper i Danmark.
7. ~neratordrift av biler (med , Innledning).
8. Nye norske bakerimaskiner.
9. Våre håndverkeres faglige ha. liflkasjoner klassifiseres.
10. Hantverk och kultur.
Utgitt under medvirkning av Norges Håndverkerforbunds presse- og opplysningsavd.
Redaktør Leif Larsen, Postbox 2614, - Oslo St. H. ·Tlf. 30880.
Norske _ Bakermestres Rikslaug. H. Heyerdahlsgt. 1; Oslo. Tlf. 10523.
Laugarbeidet
V i har hatt en varm og god sommer med vekslende regn og strålende solskinn. For h.ele det rwrske folk har dette hatt stor betydning. I ferie ou fritid har mennesker i t~ntall strømmet ut fra byene til opphold ved sjøen, skog'{m eller fjellet hvor de hm· herdet sin kropp og si-yrket sin helse til å møte nwrketiden. Tross i krig, rasjonering og mænge vansker i dagl~livet, har de fleste kunnet rJ7Jte litt ferie og avkobling i sommer. Vi får væire glad for det. - No ør kveldene allerede blitt mørke og lange. Da er tiden også inne til ·å samle laugsbrødrene til rådslagning og arbeid for faget og standen. Olderm:annøn ser no etter hva han har for saker å fore-Jegge for medlemmene, hva som kan vwre akt!,tuelt å drøfte. Så innkaller han til møte.
Hva er det som er akidu:elt i laugsarbeidet i dag? Det er sikkert flere ting på hvert enkelt sted. Vi tenker på prisene, materialsituasjonen, manuelen på arbeidskraft, lærlingespørMYtål'et, bedriftsøkonomiske og bedriftstekniske _ spørsmål, etterkrigswiens problemet etc , Laugene bør drøfte tingene, sette fram sine kr.(111), komme- med · praktiske forslag.
Den videre utbyggingen av organisasjonen står også på dagiordenen. Laugene har m fra rikslauget fått oversendt koitotekkort over. lauget. Alle. som ha,r håndverksborf!erskap dkr som driver pd . hevd skal stå ,som, direkte medlemmer av U11Uget. - De av dem som · ikke tidligere hwr vært med i lauget, in,;,kaUes 'J'!O ~il fwrste møte. Det Sentralbord: ~ 20.6.50
BAKERMESTEREN
gjelder no om å nytte tiden til å skape et godt ·og sammensveiset laug på hvert i,,ted , slik at vi effektivt kwn motvirke u,sunn kcmkurrwnse og prish,rig etter kriglm. Vi må forutse at det blir s 1tore arbei,droppgnver for håndverkerne også etter krigen, og da, er det kanskje mange som vil slå seg på håndverk, trekke det faglige nivå nedover og ødelegge prisene. Dette ·må vi forebygge gjennom fm sterk organisasjon.
La oss no fra høstsesongen av ta fatt med friske krefter og nytt mot på oppgav ene. Vi har meget å utrette, meget som er ugjort. Vi må ikke la oss hemme av utenforliggende hensyn. Interessen for 'faget og standen må gå foran alt annet i vårt daglige virke. Når -lauget kaller på oss, møf;er vi mannsterke fram.
Bakermester Gunnar Samson
Gunnar Samson døde plutselig den 17. september. Han har i de siste årene ikke følt seg helt bra, men det er jo .tilfellet med så mange i denne tiden .nied de psykiiiske og fysiske på'kjenninger som er en følge av forholdene. II)et var imidlertid intet som tydet på ait Gunnar Samson var merket av døden. Derfor er budskapet om hans død så uventet, og virker så voldsomt, ikke minst for de som stod ham nær.
- Gunnar Samson ble bare 46 år gammel. Som eneste sønn av W .B. Sa.ro.son var han bestemt for bakerfaget, og etter læren i bakeri og konditori kompleterte han sin utdannelse i utlandet. Siden har han tatt aktiv del i .firmaet W. B. Samsons drift og for et par år siden ble han sin fars kompanjong, og hadde no den daglige ledelse av bedriften.
Gunnar Samson hadde mange venner og sikkert ingen fiender. Han var en -gutt i orcLets beste forstand, et festmenneske som skap-te liv og glede hvor han kom. Derfor vil han bli savnet av alle som kjente ham, kanskje ikke minst av sine a.ribeidere som s~tte meget p.ris på ham. Han var meget interessert i sitt fag og han hadde i motsetning til de fleste bakere - øynene åpne for betydningen a-v å variere bakervarene. Han utfoldet en ikke liten oppfinnsomhet når det gjalt å få fram nye artikler, og han viste herigjennom en betydelig faglig innsikt.
Blant sine kolleger landet over var Gunnar SaQ1son meget populær, og hans minne vil sikkert leve lenge blant dem.
Gunnar Samson hadde 3 sønner, .og det blir den eldste, Willy Bernt, som no skal føre firmaets tradisjoner videre. Han er no 20 år gammel og har vært i lære et par år.
Råvareoversikt•n
Det er fremdeles ingen forandring i melkvaliteten. Dessverre er en del mel blitt lagringsskadet i den seinere tid. Det er imidlertid stort set brukbart, men har e·n noe harsk smak på grunn av havreinnblandingen, og slik som forholdene er må det brukes. Dessverre skyldes en del av denne lagringsskacfe at bakerne ikkefølgerde givne regler for lagring å v mel. Melet må ikke lagres varmt. Lagerlokalet må dessuten være ,tørt og luftig. Det - er av den største betydning at melsekkene stakles om fra tid til anne n, og det bør være en uomgjengelig regel at det eldste mel- brukes først. 'Melet krever mer behandl,ing i denne tiden enn i normale tider, og man må ofre den -tid som medgår til ·dette oni man vil sikre sine kunder så godt brød som det er mulig i disse tidene.
På nye råvarer har det ikke vært noen vesentlig -tilgang. II)e.t er meget som kunde behøves, men stort sett må man si at balcerne er flinke til å utnytte de råvarer de har.
,A.s Palsprodukter, Trondheim, har fått tørmelk og kan no framstille 3 ton melkeeggehvi.te B. L. W. Den er jo allerede så godt kjent blant bakerne at nærmere omtale skulde være unødvendig. A.s Palsprodukter bringer no i handelen de tidligere i denne spalten ,omtalte ,skumtabletter. Disse tabletter tilsettes skummet melk og denne kan da piskes , opp til krem, som kan brukes både til kakefyll og -til bakning. Disse tablettene faller meget billig i bruk.
Fettsituasj,onen er uforandret. I stor utstrekning brukes no 10 % emulsjonene fra Margarincentralen og A.s Pals, ikke alene .til skillemiddel, men også i deigene. minimale fettmengder som står til disposisj.on kan på denne måten drøyes betraktelig. '.A.s Pals har i den seinere tid brakt i markedet en ny 10 % emulsjon ved siden av sin gamle. Den nye er u:br·ukba-r til skillemiddel, men helt glimrende til garnering !Og deiger. Ved sammenrøring blir denne emulsjonen iemmelig tykk og virker omtrent som en litt .tøs smørkrem. Den kan tilsettes smaksstoffer og farge og holder konsistensen meget god.t på 'kaker. Rer har vi et erstatningsstoff som har sjanser til å bli populært, og det er litt av en prestasjon å framstille en lo% fettemulsjon som har slike egenskaper.
Ellers synes alginatene, som lages a·v tang, . å vinne stadig større terreng som geleerstatningsstoff. Også her sy.nes utviklingen å gå videre framover. :ffiempen ved geleer av alginat er en litt flau smak, men vi er i den seinere tid også forevist alginatgeleer med frisk, syrlig ,smak. Vi skal komme tilbake til dette J en sein~re oversikt.
Brødsalget
Det kjente pseudonym B, J. i Kristiansund har sendt oss følgende:
Foranlediget ved den diskusjon som er ført i «Bakermesteren»s siste par nr. om problemet «Bakern og landhandlere eller kolonialhandlere i :byene», tillater jeg meg å gi noen opplysninger om hvordan denne sak ble ordnet her i Kristiansund.
og kommer under normale forhold også for ba.keribe.driftenes vedkommende, vil nok vedtektene få, sin effektivitet igjen.
Hva landhandlere og bake:r:e ' angår så . er .. v~l forholdene noe annerledes og høy§t forskjellig på de forskjellige steder. De landhandlere som ikke selv har bakeri, er jo henvist til å få sine brød-: varer fra bakere i nærmeste by eller fra bakeribedrifter på iandsbygda. Og her spiller av~tander, transport, kommunikasjoner og andre ting inn. Bakerne i byen og på landdistriktene bør bli enige om faste, rimelige salgsvilkår, slik at konkurransen består i kvalitet og ikke i for bakerne ruine-r ende salgsbetingelser.
B. J.
Surdeig ·
Det kan vel no være om lag 20 år siden bakerne I forrige nummer av «Bakermesteren» beskrev vi en surdeigføringsmetode benyttet i et Osloi vår by hadde noen lignende forhold, om ikke _ fullt så galt som de bakeren fra Halden omtaler bakeri. Vi vil hermed 'l"ette et par feil som hekla.:. i sitt innlegg. Men vi hadde i den tid en stads- geligvis var kommet til under trykkingen. fysikus som var meget interessert for folkehelsen. Der stå r nemlig: Han så med misbilligelse på, og fant det mindre t) Deigen, som kalles fullsur, skal holde 20heldig i' sanitær henseende at der i samme utsalgs- i21 ° C når den er lagt. Den står til kl. 6 nest~ lokale, over samme disk og med samme betjening, morgen og skal holde en temp. av 27-29° C. ble •solgt brødvarer, tobakk, grønnsåpe og parafin-
Det skal være 26-27° 0. olje.
Stadsfysikus tok ·affære og søkte samarbeide
Videre står der:
2) Stillsur for middagslegging framstilles på med: ledelsen for vår lokale bakermesterforening følgende måte: Resultatet ble et forslag til «Vedtekter for -salg av Lørdag morgen kl. 6: '1 kg. fullsur osv. !brødvarer i Kristiansund», som han fikk appro-
Det skal være: Stillsur for søndagslegging framhert, vedtatt av myndighetene og satt i virkS'om- st-illes på følgende måte: het.
Lørdag morgen kl. 6: 1 ho. (100 gr.) fullsur osv.
I disse vedtekter var der, foruten bestemmelser Den surdeigmetode vi beskrev i forrige num.mer om renholdsforskrifter i utsalgslokaler for brød- av «Bakermesteren» var iberegnet på en ganske varer, også den bestemmelse, at der ikke måtte stor brødproduksjon pr. dag, ca. 4000. Skal man forhandles andre varer i b~ødutsalgene - unn- anlegge ,surdeigforing for mindre deiger, for eks. ta-tt melkebutikkene. Dette betød at kolonialkjøp..: t sekk mel til brød blir forholden~ litt annerledes. mennene, hvi,s de vildt;! fortsette med brødsalg, , Det er -en erfaringssak som alle b'akere vet at måtte innrette et særskilt rom for salg av brød- man til store deiger bruker prosentvis mindre varer i overensstemmelse med vedtektene. Noen gjær og kaldere tilslag enn til mindre deiger, selv ,få handlende fikk innrettet egne rom for salg av om bakeriets og melets temperatur er den ,samme. brød, men .de fleste oppga brødsalget, som derved Man kan heller ikke gjøre regning med samme gikk ti lbake til bakernes butikker. resultat av like antall brød i to forskjellige bakeMen så kom krigsherjingen og brandkatastro- rier, selv om man gå,r fram på samme måte under fen •som overikk vår by i 11940 og utslettet samtlige ,deigframstillingen. Det er så mange rorJ10ld som bakerier med butikker på et par unntakelser nær. spiller inn.
, Under de provisoriske forhold som dette med- Temperaturen i bakeriet, m~skinenes må:te ' å , førte og som enda vedvarer, sover no vedtektene arbeide deigen på, oppslaget av bakverket og vel for salg av brødvarer blant ruinene, men de er det mest avg.jørende ovnen, dens temperatur og . ikke død, og når dette som går up.der begrepet elastisitet. ·· kri g engang er slutt, og byen vår hygges opp igjen En må således forsøke å regulere temperatur.er \,
i deiger og tilslag selv sånn at det passer for bakeriet.
Er for eksempel hakeriet svært varmt og man frykter at fullsuren vil komme over 27° C om morgenen, kan• man regulere med kaldere tilslag og eller mindre hev. -Men kan og-så dele fullsuren i mindre porsjoner, som kan ligge h ver for seg til neste morgen, det vil som sagt utvikles mindre varme i små deiger enn i store.
Er bakerie t - for lcaldt sånn at temperaturen i fullsuren blir· for lavt om morgenen kan man bruke varmrre tilslag, mer hev i stillsuren, eller for eks. slå sammen flere surer.
Bakeren kan således selv regulere surdeigføringen og ha full kontroll over gjærvirkningen og syredannelsen sånn at han selv kan bestemme hvilken kvalitet han vil ha på sine produkter.
Man -hør ved sid :m av termometer ·også bruke lyphan-papir til bestemmels,e av deigens pH, dvs. kontr all av syredannelsen i deigen. Denne kan reguleres med temperaturene.
'En kan således selv forsøke seg fram. Til' å •begynne med kan en holde fullsurep.s morgentemperatur på ·25° C og ta syreprøve med lyphanpapir, så kan en la t emp. stige til 2&-~27-28° C. samtidig med at deigens surhet blir kontrollert med Lyphan.
.En senkning av deigens surhetsgrad innen visse grenser vil sikkert gjøre brødets utseerude bedre, og krµmmen vil ikke bli frafallen. Hvis man da passer .på at sursmaken ikke blir for framtredende kan man komme fram til et m-eget gunstig •resultat.
Man har således full kontroll over brødets utseende og -surhetsgrad hvis main benytter termometer og lyphan-papir.
Vi gir endenfor en oversikt over surdeigføring av 1 sekk mel til brød som den vilde blitt hvis man reduserte d-en oppskrift som ble gitt i forrige nr. av «Bakermesteren » prosentvis, noe som ikke bestandig går i pralcsis.
Suren om morgenen kl. 6 (fra forrige nr.): 2½ kg. stillsur (av fullsuren), · 8 liter vann temperatur 21 ° C., 16½ kg. mel,
27 kg. sur temp. 24½° C. {står til kl. 1 middag).
Denn.e suren er beregnet på 6 surer a 5 skr. mel; altså 4½ ,kg. av denne suren til hver fullsur som skal stå t1l neste dag , Skal denne sur prosentvis minskes -til i sekk mel blir det til hver sur:
Kl. 6 ,om morgenen
0.08 kg. still.sur av fullsuren , 0.27 liter vann, temp. 121 ° C., 0.55 kg. mel,
0.90 kg. sur .
Enhver kan forstå at det ikke er heldig å redusere oppskriften på denne måte og gjøre regning med samme resultat på bakverket. Man kan sikkert. r.edusere oppskriften prosentvis til ca. ½ av den opprinnelige, men når man kommer la verf! ried må man ta ·hensyn til at mindre deiger må ha prrosentvis større forbruk av gjær enn større deiger .
;Skal oppskriften reduseres til 1 sekk mel til brød blir forholdene: ·
Kl. 6 om morgenan:
250 g. stillsur av fullsuren, 750 » vann, temperatur 22° C., 1 kg. mel,
2 kg. sur, temperatur 25° C., ligger i 16 timer og må ikke gå over 27° C., •tilsettes 15, liter vann, temp. 13-1'4° C., 23 kg. m.el;
40 kg. fullsur, •temp. 120---,21 ° C ligger til neste dag kl. 6 og bør holde 26r27'o C.
.Kl. 6 oin morgenen neste dag tilsettes: 45 liter vann, temp. 30-31 ° C., 7'6 kg. mel,
161 kg. deigvekt, temp. '29-30° C.
Denne metode er forsøkt i A. -Hansens bakeri med fint resultat og bakermester Larsen ikan garantere for at oppskriften er fulgt.
Under meget gunstige forhold behøver man kanskje ikke ,så meget som 250 g. stillsur om mor• genen kl. 6, ~en for de fleste bakeriers vedkommende vil det til å begynne med være fordelaktig å bruke så meget. En kan så senere minke på stillsuren. Man kan for så vidt godt bruke 250 g. stillsur også til den dobbelte mengde brød, ·ca. 250.
Surle,gging til mandagsbaksten:
Lørdag morgen kl. 6:
0.05; kg. (50 g.) stillsur av fullsur, 0.50 liter vann, temp. 23° C., 0.75 kg. mel, 1.30 kg. deig, temp. 24½ ° C. .~m
ligger til lørdag, middag og tilsettes:
2 liter vann, temp. !13° C., mel til stiv deig, ligger til søndag middag kl. i og da avveies 2 kg. og syres som alminnelig. Resten av stillsuren kan ta-smed i vekkgjøringen av deigene.
Det er med denne suren som med den forrige, det er ikke sikkert at oppskriften passer for alle forhold i alle bakerier, men man kan selv forsøke seg fram og se hvor små porsfone.r stillsur en kan greie seg med.
Omstridte brødtyper i Danmark
På at møte i Arbeidernes Fellesbageri i Kjøbenhavn i mai i år kom professor Holger Møllgård med en oppsiktsvekkende uttalelse om en ny brød:.. type som han hadde uteksperimentert i samarbeide med Fellesbakerienes lab-oratorium, og som skulde ha særlige fordeler fremfor alminnelige ·brød . Denne 1 vitenskapelige oppdagelse vilde bli hemmeligholdt og kun helst utnyttet av Arbeidernes Fellesbågerier, da disse bakerier hadde hatt store utgifter på oppdagelsen.
Feilen ved vårt alminnelige brød, sier professor ·Møllgård, er mangelen på organiske kalk og fosforforbindelser som er av stor betydning for bendannelsen og musklene. Kalkinnholdet i de danske næringsmidler er meget liten både hva korn og grønnsaker angår, og det er egentlig merkelig at vi ikke har flere sykdommer på grunn av dette enn de vi har. -Men det er jo også kjent at Danmark, nest etter Skottland, er landet med de dårligste tennene, og dessuten har vi et stort antall tilfeller av brukne ben som leges meget langsomt. !Vi har også i den senere tid hatt flere tilfeller av engelsk syke enn før blant barn, og det skyldes mangelen på kalk ·og fosforsyre.
På grunn av denne kalkmangelen i brødet kommer det nye helsebrø det til å inneholde et betydelig tilskudd av verdifulle kalksalter, og dette i slike mengder at den daglige rasjonen av rugbrød kommer til å dekke størstedelen av det voksende menneskes kalkbehov. I vanlig brød .opptrer den over- · veiende mengde av brødets fosformengde i bunden form, og bare en ringe del kan opptas av organismen . Dette bevirker at man bare i liten grad får det-rette utbytte av brødets fosforinnhold. Professor •Møllegårds undersøkelser har nemlig vist at det fosfor som opptrer uspaltet binder en betydelig del av- den kalk som man inntar sammen med annen næring, og dette ·betyr ·at man får et under-
skudd av fosfor og kalk. Dette problem, forklar~ professoren, hadde hans og Fellesbagerienes Centrallaboratoriums undersøkelser løst ved tilsetning av et stoff som gjør det mulig å få fullt utbytte av rugbrødets fosforinnhold, samtidig som man forhindrer at fosforet virker som en kalkbinnende faktor, såldes at også kalkmengden i brødet blir tilstrekkelig. Hva det er for et stoff proffessoren bruker til dette vil han ikke si. Fellesbakeriene har satt inn så stort arbeide for å løse dette pro·blemet at disse bakerier skal få ha det for seg selv til det er ko.µimet ut på det alminnelige marked. Det ligger et omfattende arbeide for å få den vitenskapelige løsningen omsatt i praitsis
Dansk Bager- og Konditortidende har forelagt dette - som ble publisert i Politikken - for en annen av Danmarks kjente ernæringsforskere, · professor Richard Ege. Bladet skriver:
· Først reistes der strid om verdien av havregrynene, deretter fulgte spinatstriden med påfølgende kjøpestreik, og no er vårt gode rug!brød ute for kritikk, og det sies å være fremstillet et spesielt rugbrød, som skulde borteliminere alle de mangler der er ved det daglige brød som vi har spist så mange år uten •noen vanskelighet. Etter a,nmodning har den kjente ,ernæringsforsker, biokemikeren professor Richard Ege , U:ttalt seg om dette viktige spørsmål.
Professoren uttalte først, at den måte professor Møllgård har lansert hele denne sak på, synes ham usmakelig. Forskere pleier å fremsette resultatene i fagpressen, · hvoretter de er til rådighet for hele samfunnet, men professor Møllgård har ønsket sine resultater hemmeligholdt og kun stillet •til rådighet for en enkelt brødfabrikk. Hittil har Møllgård ikke publisert originale undersøkelser over dette spesielle emne, men en av hans tidligere assistenter, J. G. A. ·Pedersen, har derimot arbeidet meget med spørsmålet og skrevet sin doktordisputas over emnet, så antagelig. er det herfra professor Møllgård har utarbeidet den teori, som jeg ingen mening han ha noe om da den mot sedvane holdes hemmelig.
I det hele ta.tt ,er det kjedelig at spørsmål slåes opp i dagsprssen før de er tilstrekklig avklaret. Det skaper noen skjepsi.s verfor forskerens arbeid og gir lett et fullstendig forvrenget bilde a.v de faktiske forhold.
•For øvrig fikk professor Møllgård anmodning om å tre inn i de arbeidsutvalg akademiet for d,e tekniske vitenskaper neds~tte for å få problemet nøye undersøkt, men han svarte blankt n.ei og mente vel, a.t han kunde bedre selv. At der fore-
ligger et problem er for så vidt riktig, som en del av den fosforsyre der finnes i vårt brødkorn er en bunden, organisk fosfor, som vår tarmkanal etter det vi foreløpig vet, ikke kan spalte. Dessuten hin.der denne fosforbindelse kalken, hva d1:h' utvilsomt er den mest ibetydnå.ngsfulle side· ved · saken. Men om et enkelt fødemiddel mangler et eller annet næringsstoff gjør ikke -så meget, blott man sørger for å få det pågjeldende stoff tilført gjennom a;ndre .fødemidler, hva der i en blandet · kost sed vanligvis ikk1:i volder større -vanskeligheter. Og her kan det ikke noksom fremheves, at vårt alminnelige rugbrød er et for folkesunnheten og økonomien meget verdifullt næringsmiddel, rikt såvel på B-vitamin som jern, fosfor og eggehvitestoffer, der ikke hør bringes i miskreditt. Etter en interessant utvikling om fosforsyrens betydning, om Fytin-fosforsyrens forhold, om vår manglen de viten med hensyn til de mange forhold der vanskeliggjør opptaglsen av kalk og fosfor i tarmkanalen, sa professor Ege at det ikke var noe nytt når en bestemt brødfabrikk etter Møllgårds anvisning no fremstilte et rugbrød hvor hovedparten av fosforet skal kunne utnyttes. Det gjelder i det store og hele i forvegen for det alminnelige rugbrød. Det er heller ikke noe særlig nytt eller ·epokegjørende at Møllgård har foreslått at der settes kalk ,til brødet, det er forlengst foreslått fra annen side og allerede for flere år siden har en førende brødfabrikk i Kjøbenhavn etter forslag av professor Orla.-Jensen fremstillet rugbrød med ,stort ekstra kalkinnhold.
Det vil være beklaelig om ganske uavklarte hypoteser skulde misrekommandere vårt danske brødkorn, det næringsmiddel der danner grunnlaget for det danske folks ernæring, og som er til stede i så ·rikelige mengder at det er og blir en avgjørende faktor, såvel ut fra ernæringsmessigP, som økonomiske synspunkter i vårt folks ernæring.
Generatordrift av biler
Transportproblemet er et av de problemer som i denne tiden opptar en mest. Bakerbilene er generatordrevne, og gene:ratorenes drift og skjøtsel volder ofte vanskeligheter. Vi har derfor ment at et par artikler om generatordrift av biler også vil være på; sin plass i vårt blad, og har anmodet verksmester Joh. Johansen ved Teknologisk Institutt, som er en av våre fremste eksperter når det gjelder praktisk 1generatordrift, å skrive disse ar-
,tikler. Den før,ste artikkel står i inneværende nummer - den neste kommer i oktobernummeret.
I.
En gassgenerator er en spesialovn hvor fa,;t brensel omdannes til brennbare gasser.
Ved denne prosess er det mulig å anvende den varmeenergi som finnes i steinkull, koks, trekull, torv eller ved som 1brensel til bilmotorer ut1:in , å foreta noen forandring av selve motoren.
I en bensinmotor oppstår kraftvirkningen ved at luft suges inn gjennom motorens forgasser hvor en viss mengde bensin blir revet med i for-støvet tilstand og siden av motorvarmen forgasses til en lett brennibar blanding. Under sammentrykning eller kompresjon 'blir bensinluftbland-ingen antent ved hjelp av en elektrisk gnist. .Ved det høye trykk som oppstår under forbrenningen forskyves stemplet i motorsylinderen. Denne kraft overføres ved veivstangen til veivakselen og videre til bakhjulene. En bensinforgasser er på forhånd regulert slik at bensin og luft automatisk er innpasset etter moto' rens behov så snart den riktige driftstemperatur er nådd . Under gassdrift blir luft og gass suget inn i motoren på samme måte, med den forskjell at lufta må reguleres for hånd, av vognføreren i forhold til gassens kvalitet.
Generatorgas,sens brennbare del består vesentlig av to varmegasser, kulloksyd og vannstoffgass i et blandingsforhold, litt forskjellig etter brenslets art. Generatorgassen har et betraktelig lavere varmeinnhold ~nn en tilsvarende mengde bensinluftbland-ing. Man regner med en reduksjon av mot-0rens trekkraft på 35-40 % ved gassdrift når ellers 'ingen forandring er foretatt. En øking av motorens kompresjonstrykk gir bedre trekkraft, men må ikke drives for høyt av hensyn til eventuelt sammenbrudd av lagere og veivaksel.
Det mest anvendte generatortbren-sel her i landet er trekull ·og ved. Trekull er i forhold til ved et tjærefritt brensel og gir av den grunn anledning til en enklere generatorkonstruksjon under visse forhold. Mens .trekullgeneratorens brensel blir tilført fullt ferdig utenfra, i form av trekull, er en vedgenerator nærmest å betrakte som en kombinert trekullovn og trekullgenerator hror man_ ved forbrenning av trekull, som anbringes i generatorens ild-sted, forkuller ved som igjen · forbrenner som trekull. De mest brukte typer av begge slags generatorer er bygget etter såkalt omvendt forbrenning hvor forbrenningsg~sene ved motorens sugevirkning blir trukket ned gjennom genera-torens ildsted og reduksjon,ssone. Denne konstruk-
sjon skaper en større sikkerhet for at de forekom- · mende .tjæredamper blir omsatt til nyttige varmegasser før de forlater generatoren for godt. Di~se tjæredamper vil de ellers i motsatt tilfelle være en fare for selve motoren og betinger et mer komplisert rensesystem.
For å. oppnå en tilfredsstillende ga.ssproduksjon er det nødvendig å holde en høy temperatur i generatorens ildsted.
Temperaturen må til enhver tid, under kjøring, være minst 1000° . Ved lavere temperaturer vil tjæredampene passere forbrenningssonen uten å omgjøres til nyttige gasser ·og trenge videre .fram til motoren og bevirke ii.edtjæring av · ventiler og stempler. Trekullgeneratorers temperatur har på grunn av trekullenes større varmeinnhold tendens til å ligge .høyere enn i vedgeneratorer hvor vedens vann og .tjæreinnhold krever mer varme til fordampningen. For å ioppveie denne temperatursenking er det fQretatt en innsnevring av ildstedet. Ildstedets minste diameter er en av de b estemQ'.lende faktorer ved tilpasning av genera torer til de forskjellige motorstørrelser. I begge generatortyper foregår under forbrenningen en meget komplisert kjemisk reaksjon.
I en alminnelig ovn vil brenslets varme-energi overføres til ovnens overflater og i sin helhet medgå til oppvarming av omkringstående vann, luft o. 1.
I en generator derimot er det av største betydning at mest mulig varme bindes i de varmegasser som skal forbrennes i motor en. En stor del av brenslets vanninnhold omgjøres under den høye •temperatur til surstoff og vannstoffgass, begge nyttige gasser for den videre gassutvikling i generatoren. Under forbrenningen oppstår d&t store mengder av kullsyre eller kulloksyd som i seg selv · ikke er brennbar. Ved å passere et reduserende lag av glødende trekull, i alminnelighet kaldt · reduksjonssonen, omgjøres kullsyren til kulloksyd, en meget god, men ytterst giftig varmegass, Begge disse prosesser forbruker varme fra forbrenningssornm. Som man forstår stilles det store krav til generatorens -varmeytelser som i høy grad er avhengig av et riktig tilpasset brensel og_ ikke mindre av en dyktig sjåfør som ved sin spesielle kjøreteknikk og grundige kjennskap til generatoranlegget holder det hele i den best mulige o:r:den; 'Det er meget viktig at de trekull som anvendes ikke har større fuktighetsgred ,emi 10 %
Kullene må videre -være faste nien godt brent, og fri for tjære. Stykkstøtreisen må ikke være over ~50 min . . Lagring niå skje -i tettlukkete papir-
/
sekker, da det ellers lett kommer ,fµktighet tiL Glødende trekull som blir tatt ut av generatoren må slukkes omhyggelig.
For generatorknottens vedkommende må fuktigheten ikke overstige 20 % Stykkstørrelse sotn. for trekull. Bottsett fra furu, kan alle tresorter anvendes så sant vedstoffet er friskt uten råte eller blåved. 1 hl. trekull veier fra 11~2 kg. 1 hl. knott fra ~32 kg. I begge tilfeller avhengig av den ,tresort de er framstilt a-v. Hos ellers riktig behandlet brensel er vekten en målestokk for drøy- , heten under bruk.
Før gassen kan !benyttes i motoren må den renses og avkjøles og passerer derfor først et kjøle- og rensesystem. Kullgass er forholdsvis tørr og kan .derfor etter en viss avkjøling renses ved hjelp av tekstilfilter eller dukfilter som de.t også kalles. .Avkjølingen må ikke drives for langt da en påfølgende vannkondensasjon lett tetter maskene i duken og hindrer gassens gjennomgang. Dårlig kjøHng kan lett bevirke ødeleggelse av duken. Dertil kommer at gassen ved ror høy temperatur har mindre effekt og således gir motoren mindre t:tekkkraft.
'Vedgass innehoi'der .mer fuktighet enn kullgassen og man må derfor regne med en større kondensasjon a-v vann under avkjølingen. - Gass.filtreringen er i alminnelighet basert på såkalt våt rensing i det forurensningen i stor grad avsetter seg på reooeapparatenes fuktige innervegger etter først i varmere tilstand å ha vært utsatt for rensing i et syklon eller grovfilter. Fra finfiltret 'går gassen gjennom et sikringsfilter hvis oppgave det er å sørge for den siste rensing før den suges inn i motoren. Det er meget viktig at dette filter er montert -slik at gassen først passerer blandingsventilen hvor · den nødvendige forbrenningsluft 'blir tilsatt og hror ,reguleringsspjellet avgir den mengde gass som trenges til enhver tid for _ så deretter å ·gå gjennom sikringsfiltret og inn i motoren. 1Et filter som er slik montert -er mer effektiv t enn et filter av samme type hTor ,reguIeringsspjellet er anbrakt etter filtret. Ve-el eventuell tjæredannelse sikrer det motoren mot nedtjæring og gjør det mulig å holde en mer effektiv > kontroll med generatorens virksomhet og kan på den måten for hindre større skader.
Et generatoranleg må være solid montert. Selve generatoren bør stå. mest mulig beskyttet mot avkjøling ut~n at brannfare er ,til stede. Eventuelle sykfonfiltre må ikke utskille varin under rensingen da det ellers ·ikke ,arbeider tilfredsstillende, men bør allikev:e1 kjøle hest mulig. Andre kJøle- - og
filterapparater må ikk.e dekkes uten at kjølingen . blir for sterk Monteringen må være slik .utført at man lett kan komme , til ved rengjøring. · Reguleringsstag •og nødvendige ventil.anordninger må arbeide presist og være lette å f:>etjene. Dette har stor betydning for kjøringen.
Startviften må plaseres slik at en til sine tider kan ta den ut til rengjøring, når sugevirkningen avtar.
Luf.tinntaket til motoren må være forsynt med et godt luftfilter like....c:.om det ikke må finnes noen slags lekasje eller åpne kraner på gassl€dningen fra generator til motor under kjøringen. I motsa-tt fall kan vegstøv og fin sand trenge inn i motoren og forårsake unormal st-or slitasj-e.
Bremser og clutsj må virke tilfredsstillelnde: Motoren må være tett og a:rtbeide godt.
Tenningsanlegget må være i god orden og coilen være så sterk at gnisten lett tenner gassblandingen. Tennpluggene må ha den rette varmegrad og ,elektrtodeavst!).nden ikkie ov€rstie en halv millimeter. Tennka·blene må være i så god stand at overslag til gods- eller fra den ene kabel til den andre ikke finner sted. For å få en god 1Startvirkning bør to batterier mpnteres parallelt. Kravet til bilens elektriske anlegg er mye større ved gassdrift. Av den grunn må dynamoens ladevirkning nøye overvåkes.
Ved monteringen av generator påsees det at ovennevnte ting blir brakt i god stand. (Fortsettes.)
Nye norske bakerimaskiner
Siden vårt julinummer har vår forside vært viet illustrasjoner av n'Ye norskbygede bakerimaskiner. I den anledning har vi henvendt oss til de firmaer som vi vet framstiller bakerimaskiner her i landet for å skaffe oss ma,teriale til denne billedserie. Foreløbig er det bare A.s Bakerimaskiner som har benyttet seg av denne anledningen, men firmaet er-også ledende når det gjelder denng produksjonen.
As Bakerimaskiner har nylig sendt ut den første serie 40 1 piskemaskin€r, de første norskbyggede maskiner a:v denne art. Allerede for et år siden var de .første maskinene ferdig, men firmaet ønsket ikke å sende dem ut på markedet før de var gjennomprøvet. Den ble de~f.or prøvet i et par bakerier - et mindr€ og et større, og etter prøvene ble maskinen demontert og hver enkelt detalj ble igjen gjennomgMt og forbedret pa grunn-, · lag av de resultater prøvingene viste. Det sier seg
selv at en slik grundig prøving gir garanti for at inaskinene virkelig blir hva firmaet lover, en kvalitetsmaskin som &tår fullt på høyde med de som tidlig.ere har vært importert til vårt land. Maskinen, som var avbildet i vårt augustnummer, har et meget vakkert utseende. I &tor ut•strekning er det brukt rustfritt stål; således til kar, som piskeris. Platen er av silumin og det samme er tilfelle med .rø'regrinnen. hvis akse dog er av rustfritt stål. Silumin er også rustfritt. Såvel piskeriset som røregrinnen er resultatet av inngående for-søk. Røregrinnen skyver således massen fra kanten, og løfter den samtidig opp. Eltearmen -er gjort spiralformig og har vist seg å ha utmerkede eltee.gens~aper. !Maskinen har 4 hastigheter. Gearanordningen er synkronisert og gear kan skiftes mens maskinen går, uten aA noe ødelegges. Alle tannhjul er spiralskårne for å gi en rolig gang. 1Av samme grunn er motordrevet gjort av ,turbaks. Maskinene har centralsmøring, men maskinen er dessuten forsynt med transparente «oljeøyne » hvor man kan iaktta oljestanden og fylle etter olje når det er nødvendig, nette er en sikkerhetsforanstaltning som iselvsagt bidrar til å øk€ maskinens levealder. Maskinen har vanlig uttak for bimaskin-tilkobling.
De første 5 maskinene er levert til bakerier og konditorier i Oslo. Vi har forhørt oss hos endel av disse .og de er meget rornøyd med; maskinene. 30 maskiner er helt ferdige og nye serier blir ferdige etter hvert. I al-t er over 100 maskiner av denne type i arbeid.
iA.s Bakerimaskiner har også i arbeid 80 H~rs ma.skiner som også blir ferdige i den nærmeste framtid. Derimot vil det vare en stund før 20 liters maskinene blir ferdige, idet en prøvemaskin som var laget ferdig ikke virket så .tilfreds:.tillende som man ønsket. Denne maskinen vil no også bli '.bygget med geariboks som på de store maskinene.
Motoren er norskbygget av beste førkrigsmaterialer.
·Piskemaskinen er ikke av de letteste maskiner å bygge. Det kreves atskillig presisjon i utfør€1sen forat de skal virke he:lt tilfredsstillende og det stilles store krav itil de verksteder som har med utførelsen å gjøre. Desto gledeligere er det at norske verksteder i denne tid kan lage maskiner som den ovenfor beskrevne.
Som nevnt har man ikke villet sende maskinen ut før d!;!n var gjennomprøvet. Slike prøver og stadige eksperimenter koster heller ikke så lite å utføre, men det er mulig når det gjelder såvidt store serier som det er tale ,om i dette tilfelle. Vi
kan altså faktisk tale -0:µ1 en ny norsk industri som også burde gi sjangser for eksport når tidene atter blir normale.
Våre håndverkeres
faglige kvalifikasjoner klassifiseres
Hvordan forholder det seg med de faglige kvalifikasjoner hos de norske håndverksdrivende? Hvor mange .er det innen de enkelte fag som driver sin virksomhet med håndverksbrev? Hvor mange er det som driver uten håndverksbrev, men som ha,r svennebrev? Hvor mange er det som driver helt uten faglige kvalifikasjoner? Hvor mange håndverksdrivende er det overhodet 1 de enkelte håndverk? For å få disse og andre spørsmål vedrø,rende håndverket i Norge besvart - med andre ord, for å få vårt håndverk kartlagt så nøyaktig som mulig, har Norges Håndverkierforbund gått i ·gang med den meget betydning,sfulie, men møysommelige og omfattende oppgave å få i stand et sentralregister med registrering -av alle håndve:rksdriyende i landet og så fyldige opplysninger om dem som mulig. Et slikt register er ikke skapt i en håndvending. Men maner kommet så langt at det iallfall no fureligger fant materiale for et par fags vedkommende, nemlig for bakerne og for konditorene. Etter Norges Håndverk tillater vi oss å gjengi - følgen.de opplysninger: ·
Bakerfaget,
som er org~isert i :Norske Bakermesteres Rikslaug, har 11526 næringsdriv-ende i !Norge. Alle disse er no medlemmer av rikslauget. Omtrent halvparten av de bakeridrivende har håndverksbrev. Tallet på dem; ,som har sine papirer i full' orden, er nemlig 005. Det er 268 som driver bare på svennebrev, mens 95 driver uten å ha avlagt noen som helst fagprøve, og a,v disse driver 131 påde i baker-- og konditQrfaget. En nærmere spesifisering viser at blant dem som driver med håndverksbrev, er 256 rene bakere, mens 194 har næring-sQrev både som baker og kond~tor og driver i begge fag. 215 driver som både baker og konditor, men har håndverksbrev bare som baker. Av ba~eribedrifter som driver uten p.åndverksbrev, men m,ed svennebrev, er 168 rene bakere, fil både baker og konditor med svennebrev i begge fag, og 76 både ba.ker l(jg konditor, men med svennebrev bare som baker. -Av virksomheter I
som drives uten både håndverksbrev og svennebrev, drives 264 som rene bakeribed-rifter, og ·131 som både bakeri · og konditori. Innenfor kategorien andre virksomheter har man flatbrødbakere, heimebakere, kjeksbakere, knekkebrødbakere, lef- · sebakere, lompebakere 10g vaffelbakere med til sammen 101 næringsdrivende. Av sideordnede medlemmer i rikslauget, det vil si innehavere eller faglige ledere av virk,somheter· som har flere sådanne, er det :28. Endelig har man bimedlemmer fra Norske Konditormesteres Rikslaug. Der~v er det 47 som driver både som baker og konditor på hån.dv.erksbrev bare i konditorfaget, og 25 som · driver som både baker og konditor på bare svermebrev i konditorfaget.
Konditorfaget
er organisert i Norske Kondi•tormesteres Rik,s laug. Det teller 778 næringsdrivende. Derav er nesten 300 næringsdrivende også i bakerfaget. Av konditormestere med håndverksbrev som driver bare med framstilling avkonditorvarer: er det i landet 39, mens ,194 driver på håndverksbrev både i konditor- og bakerfaget. •Av konditorer med håndverksbrev i dette fag, men som driver også som bakere, er det 47.
1Av konditorbedrifter som drives uten håndverksbrev, men med svennebrev, har vi 53, hvorav 7 er rene konditorier, ·21 driver som både baker og konditor med svennebrev i hegge fag, og •25 som både baker og konditor med svennebrev i bare loonditorfaget. IA.v konditorvirksomheter uten både håndverksbrev og svennebrev har vi 132, hrorav ,1 driver som ren konditor og Ull som både konditor og baker. Av konfektbakere og isk,remmakere . innenfor rikslauget er det bar.e 1. iA.v bimedlemmer fra Norske Bake-rmesteres Rikslaug har konditorrikslauget !291.
-Med hensyn_ til organisasjonen er å bemerke at konditor og baker med håndverksbrev i begge fag får hovedmedlemskap i begge rikslaug. Det samme gjelqer næringsdrivend·e D;1ed svennebrev i begge fag. Konditor og baker me d håndverksbrev eller sv,ennebrev i et av fagene får hovedmedlemskap i dette fags rikslaug og biniedlemskap i det a,nnet. Håndverkerforbundet har gjennomført en nøyaktig faglig klassifisering etter de opplysninger som er kontrollerbare. Innehaver eller faglig leder som har håndverksbrev, får således titelen av mester, for eksempel bakermester, koi:i.ditormester osv. Håndverksbrev i begge fag berettiger tii dobbelttittel, ftor eksempel baker~ og konditormester ;-
For innehavere eller faglige ledere som bare har svennebrev, sløyfes mestertitelen. Vedkommende tituleres bare baker, konditor, osv. Innehaver uten håndverksbrev få r ingen titel.
Hantverk och kultur
Statens Hantverksinstitut i Stockholm utga ifjor for første gang en årbok som interesserte s-terkt, · ikke aleiie på grunn av sitt utstyr men også på grunn av sitt vektige innhold. Rimelig · nok var en stor del av in,nholdet viet Statens Hantverksinsti1uts virksomhet i de første år, og innvielsen av det vakre bygningskompleks som reistes i det første ktigsår, men det gas også en rekke artikler av mer almen betydning.
No foreligger året&"" håndbok - og den er en verdig etterfølger av den første. Like gedigen i utstyr og papir og enno mer verdi~ull i 'innhold. Publikasj.onen ha•r no fått navnet Hantverk och kultur, og ' den skal etter etterskriften at håmdverket, med sine dype røtter i eldre tiders virksomhet, ikke :bare beror på håndens dyktighet, men også på •tenkevirksomhet, omdømme, smak, kort og godt: en kulturgjerning. Årboken gir plass for en rekke avhandlinger om håndverk i notid og fortid såvel i Sverige s:0m utenfor. Statsråd Gjøres innleder med en artikkel om det særlig brennende spørsmålet: Håndverket .og fr.edskrise~ dr. Erik Linders klargjør småindustriens betydning fo~ eksporten, overingeniør lin.gblom viser hvor avhengig håndverk og industri er av hverandrede er såvisst ikke fiender, og en rekke andre artikler behandler andre yrkespr oblemer som også har stor betydning for vå:rt land. Vi finner også artikler om de teknologiske institutter i Norge, Danmark ·og Finnland - Hantverksinstituttets -søsterinstitutter.
Boken har over '150 illus-trasjoner; bl. a. flere i firfargetrykk. På det nydelige kunsttrykkpapir kommer disse også meget godt til sin rett.
Statens Hantverks-instituts årbok bør anskaffes av alle Skandinaviens håndverkere. Den bærer nemlig bud til alle, ikke alene til de svenske. Prisen er sv. kr. 6.50 for imrlmndet eksemplar, og den må, i forhold til bokens innhold og utstyr, betegnes. som overraskende lav.
For tiden vil det antagelig være forbunnet med vanskeligheter å få boken i Norge. Vi får håpe at Hantverksinstituttet reserverer endel av ·opplaget f.or Norge som kan ·iåes når valutaforholdene igjen -'- om forhåpentlig ikke for lang tidblir mer normale mellom de to naboland.
Bakerne -og landhandlerne
Idet bladet skal gå i trykken har vi fått ~edenstående innlegg fra Bergen Bakermesterlaug. «Bakermesteren» nr. 7 for 11944 er under tittel en «Bakerne og Laridhandlerne » berørt forskjelligie ~ørsmå! i forbindelse med leveranser av brødvarer fra byene til distriktene samt produksjonsog salgsfurhold, og vi har i den anledning innhen tet endel opplysninger som sikkert yi ha interesse.
Vi har utsendt likelydende spørreskjemaer til alle de handlende i djstriktene som er kunder hos vår.t ,larigs medlemmer og svarprosenten er meget høy. Ved disse spørreskjemaer har vi bl. a. søkt å bringe på det rene hvor mange ,spesialbakerier der er i de distrikter hvor Bergensbakerne no leverer, og det viser seg at der ialt kun er ca. 15 sådanne bakerier. (Med spesialbakerier menes i denne forbindelse bakerier som ikke er tilknyttet vanlig landhandel). !At disse 15 bakerier ikke alene kan klare brødforsyningen til angjelden-de distrikter framgår og,så helt klart av •besvarelsene. Imidlertid har vi forstått forslagsstilleren slik at spesialbakeriene skulde få ~g tildelt visse soner som omsetningsområde. Dette betinger jo da at spesialbakeriene har så stor kapasitet at de kan levere brød også utenom sitt eget sted. Men etter de innkomne bes varelser framgår at en del spesialbakerier ikke en gang kan forsyne sitt eget sted , og er således heller ikke leveringsdyktig utenom stedet.
Det framgår . av svarene at en del vil klare forsyningen på sine steder, men betingelsen for en tilfredsstillende forsyning av andre steder er brukbare transportforbindelser, og disse er etter de innkomne svar i svært mange tilfeller meget utilfredsstillende distriktene inn}Jyrdes og langt dårligere enn mellom distriktene og Bergen I tillegg til disse opplysninger kan meddeles at der innkom overveldende mange uttalelser' som .går ut på at bybrød på grunn av kvaliteten hiir foretrukket, ialt ca. 75 %. . .
Alle ting tatt i ibetraktning finner vi det riktig å advare mot at de~ gripes regulerende inn i den brødleveranse som i dag_ foregår fra byene til distriktene, en lev!)ranse som i .hvert fall. for Bergens vedkommende har var.ti flere generasjoner og som på .grunn av de spesielle transportforhold her vestpå, er en naturlig ,løsning av brødfor.syningen.
Kontingente_n for:_ bakeridrivend•
'l følge tidligere melding fra Håndverkerforbundets økonomiavdeling _ skulde kontingentinnkrevingen for «de ba_kere og slaktere som ep.no ikke har mottatt krav utstå inntil vid(:)ne, da det overveies å fastsette en annen promillesats for de nevnte fag »
Håndverkerforbundets økonomia vdelin.g melder no at kontingentforholdet for de bakeridrivende er klarlagt og at kontingentinnkrevingen for disse no vil begynne. De ,bakeridrivende vil få samme kon.:. tingent som de øvrige fag.
Berømte terter
Det v~r en gang i ,Amerika for slet ikke så lenge siden, hvor de nybakte dollarmillionærer . utfoldet en vanvittig iuksus på alle områder. I særdeleshet kostet deres brylluper o.g reiser fantastiske summer.
Ved Alfred G. Vanderbilts bryllup i året 1.907 framstiltes en terte som ble -0mtalt i alle verdens blader. Det var verdens kostbareste ter.te. Den bie framstilt av konditorene på New Yorks fornemste restaurant, hvis sjef den .gang va:r en herre ved navn Delmonico. Terten kostet 5000 dollar, altså omkring 20 000 kr. Det var heller ingen alminrn?lig terte. Hvert lite stykke inneholdt ·,en . kostbar ring, en brillantknapp ·eller et annet smykke, oom gjesten måtte beholde som minne.' Terten sto på en sølvvogn som gikk rundt omkring bordet på sølvskinner.
1En annen av Vanderbilterne gav en gang sin datter ,en jernbanevogn, hvori det fantes et fullstendig innrettet bakeri. :Vognen skulde følge med doen vanderbilske private To~stamme og sørge for gjestenes behov av kaffebrød og kondit-0rvarer. I denne vogn ble en ,gang framstilt en terte -som også ble omtal.t i datidens aviser. Terten besto · av 70 styk_ker, hvilket var et stykke til hver gjest, moen hvert stykke besto i seg selv av en li-ten rund terte av alminnelig størrelse. Disse terter ble holdt sam-
Bruk,· elektrisk
bakerovn
utskift.et pA grunn av strømmangel, Mjelvas fabrikat 1 to etasjer. Herden. 2,25 m2 for 75 brøcI. strømforbruk 10 kw. Alt f god brukbar .-stand for montering tilsalgs. - Har kostet kr. 1500.-, selges for kr. 600.-.
Storelvdalens Forbruksforening, Stai
men av spundet sukker: Pa hver terte sto en liten eske med konfekt, men det var ingen alminneiig konfekt. I hver praline fant-es 11:emlig en perle, s-om gjesten naturligvis måtte beholde, og hver gjest fikk således 10 slike perler av forskjellig størrelse. M-illia-rdæren Jlockefeller senior var meget religiøs, i det minste på sine eldre d,ager. Han underh"Ldt en del frikirker og besøkte ofte -selv disse kirk,er under gudstjenestene. Men en gang syntes han :imidlertid at han i:kke bare skulde sørge for den åndelige føde i disse kirker, men også -litt for den legemlige. Han bød derfor en søndag samtlige kirkegjengere på kaffe og t-erte etter gudstjenesten. Terten servertes i stykker på ,en papptallerken, men ved hvert stykke terte lå en salmebok.
Ny håndverkskalender
Det er 5 år siden siste utgave av Håndverkerkafanderen utkom, og Norges Håndverkerforbund · har derfor i disse dager utgitt en ny utgave av denne viktige publikasjon. Den nye er laget etter mønster av den gamle, men den er utvidet og delvis .forbedret.
Stoffet omfatter a'jourførte opplysninger om -Håndverkerforbund-et og dets administrasjon, ved~ tek-ter om rikslaug og lokale laug, om fylkeshåndverksmestrene og . lokale håndverkerforeninger. Det gis en oversi:kt over legater og fonds for under. støttelse og utdannelse, og et kapitel -0m y-rkesopplæring med fortegnelse over håndverkets skoler: Kalenderen inneholder også et kapitel om håndverkerloven med fortolkninger og rettsavgjøre]ser, og oversikt over håndverkslitteratur. Den vil '!lerJ or ha betydning for alle utøvere av håndverk, såvel mestre -som svenner og lærlinger.
Boken er utvidet med -ca. 60 sider siden siste utgave, men prisen er allike vel den samme, kr. 1,75 pr. stk. Håndverkerkalenderen selges direkte fra Norges Håndverkerforbund, Rosenkrantsgate 7, Oslo.
Tilsalgs.
1 br. 2 + 4 pl. elektr. bakerovn.
1 > bakerovn for ved- ell. oljef., ca 120 br.
1 > bakerovn for ved- ell. oljef., ca. 120 br.
1 > elektrisk grisleovn.
1 > «Callfan oljefyranlegg_
1 > olje-jordtank, 1500 l.
1 > varmtvannstank, 500 l. Pris samlet ca. kr. 8000.-. Ovnene er demon~. I fØrstekl. og kompl. stand: Kan eventuelt byttes 1 brukt god eltemaskin, snarest. Ekspedisjon anviser. Ba k erme ster en utgis av Norske Bakermestres Rikslaug og utkommer 1 gang om mAneden. Opplag 2350. Redaktør Leif Larsen. Acf;esse: Postboks 2614; Oslo St.H. Telefon 30880. Trykt hos P.M. Bye & Co. A.s, Oslo•
' Bryk vår Algin til kremer etc. og til gele sa men med vårt gele pulver, og De også vil sikkert oppnå de beste resultater.
Mange ref e ra·nse r • Innhent opplysninger • Prøver sendes.
t:s ·NORGE-M!SKINER
Hegdehaugsvn. 33, Oslo
Telefon 93096
BOKFØRSEL
for enhver virksomhet (maskinbokførsel)
Holder regnskapene a Jour og gir manedllge oversikter.
Utfører merkantile r eg n e a r b e I d e r av enhver art.
Bruk vare tabeller:
l.annl ngsautomaten
Faktureringsautomaten
ProHntautomaten
Divisjonsautomaten
Rent-beil
Antall dager
TIisaigs h•s bokhandler• og hos
REGNSKAPSTEKNISK BYRÅ
Torvgaten 3, Oslo. Telef~n 22309
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 - Oslo - Pilestredet 75c.
Sukkerkvoten er elendig, men det finnes enda kunder som gjerne innleverer sukker for å få en førsteklasses marsipankake.
,MauipGA
kan vi skaffe Dem mot innlevering av sukker.
,lLES UN D
Telegramadresse : «SIGL,AE,»
Telefoner: 1346 - 1367 - 3046 - 3274
anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater
Essenser - Al".omaer
Telefoner: 21602 - 26282