ORGAN FOR . NORSKE BAKERMESTRES RIKSLAUG
NR. 8
AUGUST 194'4
Bakerne og ~andhandlerne
V:år artikkel ,i forrige nummer av vårt bfad ha.r g.itt foraulednin.g,en Hl 3 skriv til Norske Bakerme&tres l?kslaug som vi nedenfor g1enfØr in_ ekstenso.
iBn baker fra Halden skriver: ' «il anledning - artiklen 4'<Bakerne og landhandlerne'> i siste Bakermes.fer.en, hvor,i oppfordres til uttaleIser om saken, vJ,l jeg gjerne få sagt noen ord. Tilfellet fra Trøndelag gjelder l•andsbygdoo, men jeg vil påpeke forholdene i byene, hvor alle kolonialkjøpmenn selger brØd varer. Her ii Halden har endog kjøpmennen.e, fore end el år siden, :greid velte heile bak,ertnestetforening,en oiverende på g,run.n av sdH umettelige krav om større r ,abatit på brødvarer. Sake•n var følgende: Høsten 1929 b.esluUet kdØpmennene ii Halden å opp.ta konkurrnnsen med Kooperasjonen på stedet, meid å gi sine ,kunder 5 °/o rabaH på alle varer, o.gså brødvarer, i likhet med kooperativen. Bakermesiterne fikk ,i den anledning henvendelse fra kolonialgruppen om de ikke kunne få 5 0/o ekstra å tillegg tii:l de tidligere 10, for å g,i sine kunder rabatt på brø,dvare•r. · (Det er jo ingen sak å sk9ære remmer •av andres hud .) Derved kom jo kdØpmennene tiil å underselge bakerpe av bakernes egne produkter. Bakerne seg imellom ,kom ,imidlertid ikke Hl enJ ,ghet om spør;måloet, foreninge•n ble oppløst og kjø pmennene fikk selvfølgelig sine 15 0/o og mer som de har hatt inntil for ca. 3 år s,iden da forholdet ble ord-n:e:t med en prosentsats på ca. 10. il ca. 10 år har alfaå k~Øpmennene undersolgt bakerne her på stediet. Det' bemerkes at kjøpmennene ikke driver eget bakeru, men kjØp•er alt sitt brØd' til vJderes•a1lg hos bakierne. Foruten at bakiern:e har en konkurrent i hver kjøpmann, så går det jo også bort endel av fort1enesten som såviss-t ikke er for stor som den er. Nei, la bakerne selge sitt brød· selv, det er ikke nødv,endig at kjøpmennene har brød til salgs, det er så å si en bakerfor.retning ;j hver gate. !Med !hensyn til tran8'porren så er det også helt meni,ngsløst at min · kolle,ga i den andre ende av byen sender brød til kijøpmannen ved siden av meg, mens jeg s:ender hrØd til kdØpiilaJ1nen ved siiden av min ko.l1ega. La oss forenkile oms-etn.in·gen, bort med alle mellommenn som ikke er nødvendige og la bakerne få hele oms,etnirigen av brødvarer til publikum. For øv-rig vil je.g støtte 11:TØndefagsbakerens fo.rsl:ag på det k,raftigste, og håper ·at Riksliauget med Håndverksforboo- · det og myndågheten-es hjelp får gjennomført en forandring her llil bakerstandens be8'te >
\ En baker f.ra Uts-ira skriver:
43. ÅRG . .
c.I tB:akermesteren nr. 7 juI.i 1944 fant ~,eg en arHkk.el som j,e,g med .interesse festet meg ved 4,Bakenne og landhandlel'ne>. · Jeg begynte å drive bakeri ·på Utsira .i 1936. Jeg var _tidligere hakersvenn på Avaldsnes, Karmøy, og _ bygget opp helt nytt bakeri, meid, en gammeldags bakerovn og for øvrig bare håndkraft, da her ikke er elek,trisk kraft her ute. ,Det var ikke bakeri på stedet før. Uts-ira er en liten Øy på ca. 1 mil i omkrets og folketallet er vel 400 mennesker, og utenom er der her en masse fremmede fiskere i sesongl'ideu, sildefis,ket, makreUisk,et og forskijellig. Her er 3tre - fa.ndha•ndlere her ute. Da ijeg (Spurte dem ·om de vilde ila brø,d fm me,g d ,a _ bakeriet startet, vilde de helst ha kontrakt med meg på, at jeg ikke skulde selge mine varer direkte til forbruke(_e, men igjennom · dem mot a-t de fikk 15 0/o rabatt :hos meg. Da jeg i){kie v.ilde binde me-g med noen kontrakt, tok de l•ikevel brød· mot en slags mun-tlig avta.le om a:t de skulde selge mine· •ba·keria,rt1ik1er og s,kulde ha 15 0/o. iDet gikk bm, jeg leverte a.It brød og kaker som g,ikk på øya, men 8':elvføJgclig med en redusert for1:jieneste. Men no under krigen fra 1942 be,gynte det å bli knappere .p å fett og sukker, og -samtidig be•gynte folkene her urte ! bruke mer po.te,tkaker og forskjellige andre bakverk for å dryge UJt sine brø,dmerker. iDet ble da endel mindre arbeide for meg. Jeg gav derfor handelsmennene beskjed hvordan min ø,konomiske still'ing var, og at jeg var nødt tH å selge direkte tH folkene, s •amtidig som jeg foverte til l.andhandI,erne. De -sa in ,gen ting hverken fra eller til, men den ene handelsmannen, som solgte så meget brød alene som de 2 andre til sammen, be- · gynte uiten videre å ta brød fra Haugesund , som li-gger fire mil fra Utsira. Til å begynne med tok .han hare J:itt fra Haugesund i. 1942, men så Øket han -på ett-er hvert og no ,i januar måned i .år måtte 1eg ,i,n.nsHUe min bedrJft d,a vedkommend e landhandel blokerte meg heM, skjønt min hrØdkvalitet sto -fullt på høyde metl Haugesu,ndsbrø,det. Jeg tilbØd ved~ kommende handelsmann at jeg helt s,kulde stoppe privatsalget hvis han v.Hde ta brØd fra meg, men han bare s varte meg, at han skulde vise meg hva kar han var, o.g kunde ta brød der han ønsket. !Etter min mening skulde de ikke noen brØdhandel hatt, d·a jeg er fagmann og kunde 1evert mine varer direkte NI kundene. Og de på sin side skulde ha nok for-tjeneste et,ter omsetniin-gen å dømme.
BAKERMESTEREN
Dette her er jo på en annen måte, eJ}Jl d:en artikkelen i Bakermesteren, men det er samme hensikt, landhandleme tar ihelt overhånd på bakerforretniong,ene.i>
En baker fra Birkeland skriver:
Da 1eg i Bakermesteren nr. 7 h,a,r lest •artiklen 41Balrer.ne og fa.ndhandlerne> er 1eg ,helt enig med forsl.ag,et fra baker.en i Trø,ndelag.
No har jeg drevet bakeri på landsbygden i ca. 15 år og -alltid· vært oppe i samme usunne konkurranse.
Kunde det forslaget bLi gjennomfø.rt vtlJde det være det beste som noen bakerforening noen gang har gjor't.
SelvfØ}.gelig vilde der bli man-ge protester fra. bybaker.ne, som sender sitt brød på landet m. konkurranse, meii det ml sikkert god:t klare seg med bysalget.
VJ mottar gjerne ytterligere Jnnlegg i denne 1,aken.
Råvarene
fog,en vesentlig fora,ndringer· siden forrige oversikt. Mel-ets kvalitet holder seg noenlunde uforandret. Endel d-årlig brød skriver seg i første rekke fr,a foir v.atrme deiger. Så leuge det er havre i mele:t Vtil deigene, hvis de holdes for varme, eller går seg varme, ,l,e,tt råtne. En medvirkende årsak til dette er også ~æren. ,De-.t vi,I derfor være 11.ensiktsm.essig så lenge det er v,arm,t i været - å minke gjærmengden. Den bØr ikke være over 200 gr. for 100 kg mel eller 130 brød.
Gjæren har på enkeJ.te steder vist en meget begrenset holdbarhet i sommer. Det kommer i fØrs.te rekke -av råvarene, idet det i denne tiden er vanskelig ·å få enkeJ:te av råvarene i den kvalitet man ønsker. iMa,n har 1mJdlertid arbeidet fote.ost med dette 'Ved gjærf.abrJkkene og for.holdene har no bedret se-g be:traktelig.
En annen v,anskelighet har man hatt med brØdsyi'en idet det i den siste ;tid har vist seg vanskelig å få saltsyre. De bakeme som k,an skaffe seg konsentrert salt-syre kan blande den.ne ut: 1 del saltsyre med 2½ dele vann, og ,anvende denne. blantlin-gen som brØdsyre. Ellers håper m-.i.n å ku,nne få .s.altsyre i JØpcl ,av de nærmeste uker.
Syr.in.g,e;n av deigene er ,imJd:l,e,r,t,id Hire vik;tdg no som fØr, og man vil ikke kunne få tilfredsstillende brød uten syrin-g. Vi vil derfor anbefale ;at man i mangel •av brødsy.re anvender sul'deig, og vi he,nviser .i den aniledn1ng ill en annen .artikkel J. vårt blad :av bakermester Cl,aus sen. De-n surdeigsmetode han omtaler er brukt å. Osl-0 med giimre-nde resultat et par års tid. ,Den ,giT en me.get behagelåg brødsmak i brødet, og brødet får en svampet elastisk krumme som bare vanskelig kan nåes ved .anvendelse av brØdsyre. Brødsyren er ,nemlig en kriseforanstoaltningen nØdhjelp i en vans,keli.g situasjon - men den kan unnværes, og når tJdene 1gj,e,n blJr no,rmale vil den neppe ha noen beret:tJge,lse.
Disponent
+
Thorleif Hoff
Disponent Thorleif Hoff.
Dispon,ent Thorleif Hoff, ~hondheim, •av-gikk ved døden den 31. juli, 58 år gammel, etter lengre tids ,sykelighet. Thorleif Hoff var utdannet som ingeniør, men fikk større i}!teresse for bakerfaget og overtok sammen med broren Wilhelm •sin fars hakel"i d Trondheim for ca. 30 år siden. I 1933 gikk han ut ,av firmaet Wilh. Hoff og ove.rtok Rosendal fabrikker i Trondh.eim, hvis margarinfabrikk i særlig .grad l,a beslag på hans .interesse. Han drev da også denne opp til ,en av de ledende m,ar gax,infabr.ikker nol'denfjel ,Is. Som en av Iede me av !Wilh. Hoffs bakeri del- · tok han også d hakerorg.an.is•asjooe.n og v,ar bl. a. ,i .f.lere år reviso.r i Bakermestrenes Landsforen:i,ng. Han deltok også i en rekke landsmøter for bakere, og vant mange v-enner ved sin e-lskveTdige personlighet og ,si,tt vinnende vesen. H.ans dø,d betyr et stort tap for de bedrifter han viet sitt liv og sine interesse,-, og ha1ns minne vil også leve- blant de ma:n.ge bakere 1,om h-.i.dde dien ,glede J. kj,enne h,a.m.
Surdeig og bakterier
Av bakermester W. Clausen, Statens Teknologiske Institutt. Overalt i luften, va:nnet og jorden såvel som i de file-ste organiske forbindelser finnes ensymer og bakterier som delt:a:r og bevirker op,pbyg.ging av. stoffer og nedbygging av stoffer. Planter, dyr og menneske;r blir t'il, vokser opp og dør. Bakteriene deM,ar i livsprosessen, de er levende vesener som J. ma,nge tilfelle kan ha. s,kadeli,g virknmg, men de k•an også ha ,god virkning som menneskene k,a,n benytte se g av når de lærer bakteriene og deres vkkemåte å kjenne. År,sake,n Jtil all forråtnelse er b~terievirksomhe,t, Man kan gjerne si at det er en form for ·g:jæri:ng. Når melk blir sur elleir frukt, grønnsaker og ,andre næt Jngsmi<lier bHr bedervet skyldes dette bakterier som finnes J disse ·ting eller b1ir tilfør,t dem fra luften. Bakteriene k an utvikle seg med rivende f.art
nåir de ,kommer i det irette mi}dØ. Menneskene hu derfor •gjennom tidene forsøkt å · hindre bakteriene å utvikle seg _i de forsltjellige nær-ingsmidle.r ved for e.ksempel konservering, pasteur.isering o. likn. eller de hiar forsøkt å benytte seg av baktenienes andre egenskap er for eksempel ,gjæring av viner, eddik, p,ress,gjær og surdeigframsotiHing og liknende.
Bakteriene· fØll'er en ev~;g kamp, de deltar i naturens store, omveMn.i.nger og nydannelser. D.e k,an være åi=sak :til ~t planter og dyr dØ,r, de omdanner igj,en disse dØde ting · til ,grobunn for inyU liv og kraft. iBare det :er en ting som gfør dem helt uunnværlig i naturen.
Det er mange fors,Jtjelli,ge bakterier ;t1} og de fører en ,indre kamp m:a.n.ge av disse. De kan .såled.es samme'Illik:niess med menneskene og deres kamp for tilværelsen. Den som få,r de hes-te utv,iklingsmulJgheter og _ den beste grobunn vil til .slutt overvinne og fortrenge de svakere som hoair dårligere grobunn og utvikhlngsmuligheter.
Hvis mel og vann blande• t får stå i ro ,ved en passe temperatur .kommer de:t i ,gjæring i løpet av 12-24 timer og vi få,r en såkalt spontan - gjærende deig. Har man en spontan ,gjærende deig kan man lage seg en surde.ig ved å fjerne de dårJi,ge ubrukh.aire gjærceller og framelske de brukbare. Det gjelder derfor å sk•ape gun.sH gs,t mulig miljø for de gjærceller man finner brukbare så at disse kan ta 01Verhånd i deigen og tilintetgjøre de skadelige og for · gjær.iJD.gen.s vedkommende ubru:,kelige bakterier.
!Man kan derfor forstå ai en surdei-g er best først etter en v.iss ,tid. Er de.n ,fersk :inneholder den for meget ukontiroJ.lerbare gjærceller tiil at v,i kan helt ut beregne deres virkemåte. ·
En brukbar surdeig må ~inneholde gjærceller .som bevirker alkoholisk gjæring og rikelig kullsyreutv.ikling samt melkesyreb:ak,terier som produserer melkesyre til dei,gens rette og -ideeMe pH som bevirker •gjærcellenes trivsel s•amt deigens .ideelle elastisitet. Melkesyren hrindrer også -ait deigens stivelse blir for meget nedbyggiet og Ødelagt idet den brems.er på ensymvfrkningen. DeUe er av den aller stør- • s.te betydning da stiveis,en ,i rugmelet sp-i,ller glutens rolle i hveten. Melets ba,keevne er fullstendig av- · he,ngig av den.
Ved den ideelle melkesyreutvikling i de-i.gen v,iJ .således stivelsen kUDne oppta tilst-rekkeli,g vanin til at krnmnren li brØdet likke blir klisset og frafiallen.
0. ,Kinoischewsk.i h-aT .isolert gjærcelh:me i srurde.i,g og truffet på ,to forskijel:Mge sorrer:
1) Hett Tlllllde gjærceller med spro.ssbindinger. · De gjærer i rørsukker; d,ruesukker &-amt raffinose, men ,ikke ii. malt og melkesukJrer.
AV denne gjær formerer oog større celler som viser de samme egeinskaper. 4-5 µ. Opptimaltemper,atur 25 ° c.
2) Storcellige ova,Ie gjærceller med grenaktige forbindeJse-r (sp,rossforb,and,t). ,.OJsse gjærer i rør-, drue- og maltsukker, men ikke · ,j melkesukker og raffiiiose.
Opptimaltemperatm 32-34 ° C.
ne store celler under:t,rykker de små, og kau anrikes til 5-6 0/o utbytte
3) Man ,k,an av pressgjær og melkesyrekultur også Lage .wrd:eig, me~ det er ,ingen crenkiulturdyrkning>, og pressgjcæ,r,eon vil snart bl,i Ødelagt av andre gjæirceller.
Vi sier således at det er .iingen lett sak å framstille den ideelle surdeig, der fiinnes ri c.renkulturen i> blant ·annet 2 forsltjellige ,gjærceller hvis opptimaltemperatur ligger på !henholdsvis 25 ° C. og 32-34 ° C. Hvis temperaturen forskyves for meget til den ene ·av disses fordel vil den andre bli tilbaketren.gt og :vi vil .f.å en fe.iJ.aktig .gjærutviikling. Derfor .gjelder det framfor alt å bruke termometer under surLeggin.ge,n og å sØr,ge for at de,t ikke blir tilført suiren fremmede bakterier. Man bø,r derfor ikke blaind:e g~le deigrester i sti-llsuren, disse ka,n heller tilsettes hoveddeigen ,til slutt.
BrØd bakt med S'Ul'deigfØr>ing behøve r på ingen måte bli surt, blir det det, t yder det på unøyaktig de igføring og dårHg kontrol'lerte ,temperajurer. Med normal surde:igfØrin,g er diet ii.,kke så va,n.skelig å I;age ordeniflig brø,d, men det .kreves en aninen arbeidslt,id .i bakeriene enn man har no !Lil dags, suren ble firisket med kortere meMomrom og crenlrultu.ren> kunne holdies. No derimot må suren tåle en• ligge tid av ca. 20 timer og da kreves en absolutt nøyaktighet så ,v,el hva båd•e temper.aturer og dei,gs,tivhet aingår. Troos alle v-ansker gå,r d •et an å bake ordentJig brø,d med surdei,gfØ,r.ing og d e n lange liggetid, men nøy,aktighet må til og de rette me toder må benyttes. Til eksempel kan nevnes at i A. H-ans:ens bakeri har de benyttet sul'dei.gfØiiin.g i de siste 3 år med et enestående ,resultat så vel hva brØdenes utseoode som smak a-ngår, men ,temperaturene så ve-I ,av ovner som deiger bl,iir nøye k01ntiroUe,rt, og bake r meste,r Larsen bruker like fLi -tHg o g omsorgsfullt t e-rmome tret på dei gene som en Jege ,kon:tToH1~rer temperaturen til en p,asien ,t med fe beT ii. 40 ° C.
Dein fø,rste stillsure.n som skal gi ,gjær og syrebakter-ier it.il deigoo må lages for s,eg første -gang.
Fl'amgangsmåten :er fø1gende: '
1. d-ag. 100 ,g.r vann 30° C
130 gr mel. Står i 24 timer til 2. dag. !Da tilsettes:
100 gr vann 28° C.
140 gr mel. Står i 24 ti.mer Hl 3. dag. Da :t,ilsettes:
200 gr vann 26 ° C.
370 gr mel. Stå,r i 24 timer til 4. da·g. Da avveies 200 g,r av denne de.igen.
Den, til.siettes, 1 liter vanin 22°. 1,8 hg mel.
Står i 6-7 timer. H-v,is dem da ved e n romstempeiratur av 25° holde r en temperatur av 26-27° er den ferd,ig til bruk.
D.einne s:tillsuren dan•ner •altså utgangspunktet foT denne sur.deigsmetoden. Hvis surdeigen fØ .i_:;es på rette måten, t-as stiHsuren siden av fullsur.en før toilsl,a,get om morg,en,eon. Framgangsmåten for surdeigsfØrin,gen blir følgende: Kl. 6 morgen 2½ kg stiUsur. 8 kg via,nn.
Mel !liil så lØs deig at den kan jevnes med hånd .en. Temperaturen i deigen 24,5° C. Su.ren &kal Hggie i 6 himer og remp,erature-n må .i den:ne tid ikke ovecsti!§e 27 °. _
Kl. 1: 4½ kg sur.
6¼ bøtte (a 12 I.) v:anon :temp. 13°.
100-110 kg mel. D :eig,en, som k•aBies ful ,lsu,r, skal holde 20-21 ° C. når den er lagt. Den står til kl. 6 nesbe morgen og 5kal da holde en temp,eratur av 27-29° C. De nne fuJlsUT er bereg.ne:t til 3 av de ae-dienfor nev,nte dcig.er:
Kl. 6 morgen: Stillsur tas av. av ful,lsuren, ca. 60 kg, tilslåes:
6½ bøt:toer van•n t,emp. 31 ° C. Ca. 130 kg mel
2½ kg. salt.
:Oeigen,s temp-eratuir skal viæne ca. 29° C. Slås opp ug rn.skes som v•anliJ~
Sthllsuren for i»¼dd•leggingen framstilles på følg,ende måte:
Lørdag mor ge;n kt 6.
1 ,k,g fullsuT.
1 Hier vann 23 ° C. mel til løs deig.
Temp:era,turen i stillsu:ren 24 °. nenne Ji.g~er ti ! lør.dag måddag. Tilsettes da 8 liter v~!rnn, temp•erratu.r 13° C og leg,ges så stiv som v,aonlig b-rØdd,e-ig. Ligger rtiJ sønda,g midd:ag og brukies som ov,enfor ved le•g,ging av fu,Us,ur Hl manda,g. rremper,a:ture,n i bake-rJet forutsettes ca. 25°. Hvis temperatunen er vesentlig høyere bør fullsuren frisk,es om aftenen.
F1ramgangsmåren blir da:
Kl. 6 morgen som før :
RI. 1. middag:
4½ k •g sur.
2½ bøtte vanin temp. 25°.
Mel :til stiv deig.
Kl. 7 aften:
Friskes med- 4 bøtter vanin, temp. 13°.
Miel rn stiv ded g.
Dere-Uer tils,l:ag som før nevnt.
Ved mion,dr,e deiger minskes s •tillsur og fuldsur forholdsvis. il>eit er av stor betydning at friskingen foregå1 r :t,i J rette itid og at de oppgitte temperaturer holdes nøyaktig. Hvis surdeigen Ødelegges fordi man ii.kke er påpa:ssielig nok må nia:n Ja.ge iny s.tillsur. Gjær må ikk,e tilsettes Hl stillsur eller fullsur, men kan Uls:et-t;es til d -eigen ved tilslaget når sti.Jlsuren er ta,tt - av.
Bakerundervisningen
D,en 15. september he,gynoner de tekniske aftenskoler si.Il underv.i •sming landet rundt. I henhold til Hån-dv,e,rkslovens bestemmelse sk:aJ. lærli.n,genealtså også bakerlærJi.n~e.ne - søke ,t,e,ktn-isk .afte.nskole i ~ære.Hden. ,Etter de ,gjeldende bestemmefaier e,r ad-
ga•ngen til il. avlegge sven;neprøve ,avhengig av at man ihia,r gått på af,tenskolen. Dette •gj:e.lder selvfØd.ge.lig også de læruålllger som eT i lære i denne t.ide.n, og _ som ska1 l avlegge svennep.røve når irbtoffOTholdene i•gjen blir ·normale. Bare på de steder hvor det likke er teknisk af,tensko1e blir det ,ctispensert fra disse hes,temmelsene.
Den toåir.ige. lærli•ngeskole, for bakere ved tekn~s-k aftenskole i &lo begynner også underv-iSll1 i,ngen 15. september. ELe~ne skal ha me,Jd;t seg in,nen 23. august. Det vH dog fremddes være anledning Hl å melde seg ved henvendelse til aftenskole-ns kontor, Grønland 19. Ved anmeldelsen skal årsavgiften k1r. 10.- innbetales. Denne avgift, og ·,a,nd,re utgifter j f.orhindelse med :af.tenskole;n ska,1 mestrene godtgjøre lærlingene.
Mester.klassen for bakere i Oslo - som gi:r l'eilt til lØSnin•g ,av håndvierk-sbr.ev .når man ellers har arbeidet 6 år •i faget - begy.nner også 15. se.p:tembeir. Ainmeldelse &kJer også til denne kl.as.se rn teknisk aftenskoles kontor, Grønland· 19. Elever som h:ar ~ennomgått den toå•rige lærliingeskole rer forlrinsherettiigede iti1 opptakelse i klassen. UnntakeJ-sesvis kan det også opptas svenner med svenneprøve før 1937. Starens Teknologiske Lns.tHutt holder dagkursus for bakere i tiden 6--28. november. !Kurset koster kT. 15.- o,g ia,nmeldclsesfristen utløper 9. oktobrer. Aftenkursus f.or bakere ,aviholdes i llide-n 5. febmair til 16. mars 1945. Dette kurs .er vesen:tli,g beregnet på bakere. fra Oslo og omel§Il. !Kurset kosrer kr. 15.- ' og anmeldelsesfristen UltlØper 17. januaT. Pl,a,ner og anmeldelsesskjemaer for disse kursene ,fåes ved henvendelse til Starens Teknologiske tlnstitutt, Ake.rsvieåen 24 c, Oslo.
Jnsti,tuM,et vH også avholde kurser utelllbys når det ønskes. Ddsse kursene er aftenkuTSer av 14 dagers varighet. 1Kuirsu.s,av,gifren er kT. 15.-. Det v.i1l bli avholdt ,kurs ,hvis det melder - seg 10 elever - med miensit 3 å,rs p ,raksis •i faget og ii alderen mellom 21 o-g 50 år. Betingels,e.n er ellers at den sitedl~,ge. biakerelleJ" hå•ndveTloorforen-ing stiller egnet undervis:ni,lJgslokale ;t,i,J disposisjon uten ut,gif:t for Teknologisk ilin~t,i,t'lllt:t. I forrige budsjettår ble silik:e ku,nser ho:ldt .i Namsos, Ber,gen og ' POTs.grunn. Nærmere_opplys,uiinger fåes ved benvendelise til Statens Tek,nologiske linstd:tutt.
Elektr. bakerovn for kaker
frittstående, 3 herder 6 4 pl., 6800 w., lite brukt, samt dåmpskap tilsalgs kr. 2000.oo. Bil. mrk .: -Bakerovn• til eksp.
Ba kerme ster en utgis av Norske Bakermestres Rikslaug og , utkommer 1 gang om måneden. Opplag 2350. Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H. Telefo'n 30880. Trykt hos P. M. Bye & Co. A.s, Oslo.