ORGAM FOR MO~S KE BAKERMESTRES RIKS LAUG
NR. 7
INNHOLD:
1. Bakerne og landhandlerne.
2. Referat fra Vestlandske Bakerlaugs årsmøter.
3. Råvareoversikt.
4. Bakerihygiene.
5. Jeyne deiger - Jeynt bakverk.
6. Ny norsk bakerimaskin.
7. Dødsfall.
8. Innlandsnytt.
9. Utnyttelsen av bilmateriellet.
10. Bakeren I et gammelt klldeskrlft.
11. Når kommer en kunde Igjen?
12. Det vll før eller senere.
Utgitt under medvirkning av Norges Håndverkerforbunds presse- og opplysningsavd.
Redaktør Leif Larsen, Postbox 2614, Oslo St. H. Tlf. 30 880.
Norske Bakermestres Rikslaug. H. Heyerdahlsgt. 1, Oslo.Tlf. 10523.
Bakerne og landhandlerne
For temmelig nøyaktig 100 år siden anla bakermestrene . i Kristiania sak mot en rekke kjøpmenn som snyltet på fagd og_ bakte brød i konkurranse med fagets virkelige utøvere. Det var håndvetksloven av 1839 som var foranledningen, loven som skulde redde de rester av håndverkets rettigheter som efter laugsveseø nets opphevelse, ble mer og mer pulverisert. En rekke kjøpmenn ble dengang dømt, men en stor del ble også frikjent fordi de hadde sin virksomhet i byens utkant, f. eks. Grønland som ikke lå inn under Kristiania den gang. Håndverksloven gjaldt nemlig bare i byene. Denne episode ga støtet til dannelsen av Kristiania Bagermesterforening, det noværende Oslo Bakerlaug. Siden er meget vann runnet i havet. Håndverksloven ble for~ andret i 1913 og har ellers også i de siste 10 år vært under revisjon. Men fremdeles er dans gyldighetsområde begrenset. Fremdeles lider særlig landsbakerne under en konkurranse fra kjøpmenn, som lager seg en bigesjeft ved å snylte på bakerhåndverket. Og da en slik kjøpmannsforretning som regell er bedre økonomisk fundert enn et bakeri som forsøker å konkurrere, er følgen blitt . at t!dlrike landsens bakerier har måttet gi opp i konkurransen. Den beskyf;te(se håndverksloven skr.iJde gi disse håndverkere er således illusorisk. Handelsstanden mener faktisk at de har fått en viss hevdvunnen rett til å trenge inn på håndverkets ene~ merker - derfor møtte håndverksloven, da den skulde behandles
i stortinget umiddelbart før krigen, også stor motbør fra handelsstandens side.
En baker fra en bygd i Trøndelag har no hen:: vendt seg til Rikslauget i denne anledning. På hans sted har han konkurranse med 1 handels:: forretning og to kjøpmenn som alle tre driver bak_eri. En av disse har en samlet omsetning i forretningen på oppimot 1 million kroner. For denne - og det samme gjelder også de andre to forretningene - spiller def liten rolle om de taper på brødet. men for den stakkars baker som driver håndverks_messig spiller denne kon:: kurranse_ en meget stor rolle.
Spørsmålet om man i denne tid kan foreta seg noe med denne konkurranse for å sikre håndverkeren er forelagt Håndverkerforbundet som har anmodet om et positivt forslag i sakens anledning. Norske Bakermestres Rikslaug har derfor anmodet den bakeren som denne gang har tatt saken opp, å komme med forslag, og vi skal ganske kort referere det forslag vedkom:: mende baker~ i samråd med kolleger som er i samme stilling som ham selv, har utarbeidet.
Han foreslår: ,
1. At det ved Rikslaugets mellomkomst blir ordnet med laug også utover bygdene hvor ba:: kerne kan møtes til forhandlinger som skal skape forståelse blant bakerne og bli et kamp:: organ for deres rettigheter. ,-/
2. At hver baker bare kan selge sine pro:: dukter i bestemte soner som fast settes av lau:: gene ved forhandlinger mellom laugenes medr: lemmer.
3. At handelsmenn ikke får tillatelse til å driv e bakerier eller selge brød over disk på de steder hvor det er bakerbedrifter som, ikke lig:: ge lenger enn 800 meter borte Heller ikke skal det kunne opprettes bakeriutsalg uten sam:: ·tykke av kontrollinstanser som skal forelegge saken for lauget.
4. At en nystarting av bakeri:: og konditori ikke tillates ufen af saken er forelagt Rikslauget som i alle tilfelle, hvor det på stedet fra før er bakeri eller konditori, i samråd med kontroll:: instansen skal avgjøre om det er behov for flere bedrifter på stedet.
· Disse spørsmål vil no bli tatt opp med Hånd:: verkerforbundet. Det er imidlertid sikkert mange bakere som gjerne vil ha et ord med i laget når denne sak skal fram ,og som sitter inne med erfaringer som vil være av betydning ved sakens behandling. Norske Bakermestres Rikslaug vil derfor være meget takknemlig for
uttalelser - enten de no går i den ene eller den annen retning. Det er en viktig sak for baker:: fagets rettigheter dette, og alle som kan bør hjelpe til så saken blir løst på en måte som kan bli til varig gavn for det gamle yrke og dets utøvere.
Referat fra Vestlandske Bakerlaugs årsmøter
Midthordland Bakerisams_kipnad ,avholdt årsmøte i Bergen Jl. mai d. å.; under ledelse av formannen bestyrer Bjarne Lang" helle, Tysse i Samnanger.
Riksl,augøt:s forslag til lover ble vedtatt. For" eningens navn ble forandret til Midthordland Bakermesterlaug i henh. til <len nye form for håndverkernes organisering
Til rådsmedlemmer og varamenn ble føl'" gende valgt: · ·
Rådsmedl'emmer: Bakermestrene Johan Rein. Fusa; Lyder B. Bergersen, Sævareid, og Olaf Th. Moberg, Osøren.
Varamenn: Disponent Hj. Molskred, Nesttun; bakerm~ster Johs. DaUand, Strand" vik. og bakermester L. Gåssand, Syfteland. Som Oldel"lilann ble valgt bakermester Johan Rein som fikk årsmøtets tH1itsvoitum.
Årsmøtet vedtok Rikslaugets forslag om et Bakerlaugenes Fel1essekretariat med 01av E. Skaar soml sekretær. Sekretæren fikk i oppdr-ag å sende samtlige medlemmer de nye lover for lauget . .
På grunn •av den uheldige brødleveranse fra Bergensbakerne ble det besl'utJtet å sende Riks" oldemannen en skrivelse med anmodning om støtte foa Rikslauget til en forandring så ,distriktsbakerne fikk rett på å l'evere alt brød på stedet Uften konkurranse fra Bergen. Til å underskrive protokollen ble valg!l herrene Lang" hell'e og 5kaar.
I. juli d. å. ble det av:holdt møte i Bergen for bakerne i Nordhordland. Møtet var ledet av sekretær Skaar som g,a en redegjørelse hvorfor det var nødvendig å danne et eget l,aug for distriktsbakerne i Nordhordland. De tilstede" værende erklærtte seg enig i å danne lauget som fikk navn av _ Nordhordland Bakermesterlaug.
Rikslaugets forslag til lover ble vedtatt. Ved valg av rådsmedlemmer ble .følgende valgt: Bakermester Alex. Eriksen, Florvåg, kjøpmann I. Hestdal, Lillebergen, og kjøpmann Knut Dyvi:k;, Stamneshella" Til variamenn ble v•algt: Bakermester P. 5innerud, BoHsta,døyri. baker" mester R. Fauskander, Salhus. og · kjøpmann Jens Langeland, Solsvik. Til Oldermann ble vialgt bakermester Alex. Eriksen. Årsmøtet vedtok Rikslaugets forstag om et Bakerlaugenes FeHessekretariat med Olaf E. Skaar som sekretær. Sekretæren fikk i oppdrag å sende lovene til samtta.ige bakere i Nordhord" land. Møtedeltakerne kl•aget over hvor vanske" lig det var å få søtningstoffer~ og det ble be" sluttet å sende Riksoldermannen en skrivelse med forespørsel om lauget kunde få et bestemt antall kilo søtningstoff til foroeling til laugets medlemmer. Tross anvisninger fra depar:te" !Jnentet kunde ikke distriktsbakerne få søtnings" stoffer hos grossistene. Skrivelse av 311' mai d. å. til' Riksoldermannen foa MidthordYand Bakermesterlaug ble opplest, og årsmøtet ved" tok å sende en skrivelse itil Riksoldermannen hvor lauget ga sin fulle tilslutning a•t brødleve" ransen fra Bergen måtte opphøre hvor det var i konkurranse med en stedlig baker som på grunn av bybrødene kun fikk bake ,annen ihver dag og av ,den grunn tapte penger på bakeriet med så liten omsetning.
Til å underskrive protokollen ble valgt I. Hesttdal og M. Toft.
Hardanger Bakerisamskipnad avholdt ordinært årsmøte i Nordheimsund mandag den 5. juni d. å. under ledelse av fung. formann bakermester L. J. Vikør.
Etter en kort innledning av formann og sekre" tær vedtok årsmøtet Rikslaugets- forslag til lo" ver. Foreningens · navn ble forandret til Har" danger--1Voss Bakerimesterlaug. Voss ha.dde ikke itid-l'igere vært under Hard anger Bakeri" samski.pnad, men på grunn av beliggenheten så nær Hardangerbakerenes ·virkeområde var det naturlig med en sammenslutning.
Til rådsmedlemmer og varamenn ble føl" gende valgt:
Rådsmedlemmer: Bakermestrene Ole Arne" sen, Voss; Chr. Leif Gulbl"andsen, Odda, og L. J. Vikør, Nordheimsund.
Varamenn: Bakermestrene tars Haukås.
Ulvik, Olaf Tufta. Omastrand, og Øivind V aasel', Herand; Til Oldermann ble val'gt bakermester L. J. Vikør og oldermannen fikk årSIIIløtets fulle til" litsvoturil•. Oldermannen oppnevn1te baker" mester Chr. , Leif Gulbrandsen som sin sted" fortreder. Møtet ga Rikslaugets forslag om et Bakernes fellessekretariat med Olav E. Skaar som s·ekretær sin tilslutning, men mente at den besste form for organisering av de vestlandske distriktsbakere var et Vestlandsk Bakerfor" hund. Årelang erfaring herfor !hadde vist det var den beste måte å få distriktsbakerne tif å holde sammen. MøtedeH:akerne klaget sterkt over de store v,anskeligheter _ de hadde for å skaffe seg sakarin og hjortehornsalt, og sekre" tæren fikk i op.pdrag å tilskrive Rikso1derman" · nen å forespørre hva Riksl'auget kunde gjøre for å hjelpe distriktsbakerne. Sekretæren refe" rerte korrespondanse mellom Odd,abakernei, Rikslauget og Bergens Bakermesterlaug i anled" ning -Bergensbakernes forsendelse av brød til Odda. Møtet var enig om at de 4 tidsmessige bakerier i Odda fullit ut klarte å forsyne Odda" innbyggerne med brød og fikk Oddabakerne i oppdrag å oversende Ol'der!Jnannen et brev til · RiksoMermannen hvor saken ble belyst.
Til å underskrive protokollen ble valgt'P. El" lingsen og A. Wilhelmsen, samt rådsmedlem" mene L. J Vikør, Chr. Leif Gulbrandsen og Lars Haukås, og sekretæren.
Etter en kort pause ble det avholdt rådsmøte hvor det ble fattet følgende vedtak til Riks" oldemnannen:
1. Opprettelsen av nye bakerier:
Ved opprettelsen av nye bakerier ble det besluttet å henstille til Riksoldermannen å ta opp til behandling lovforslag at ingen nystart" ning finner sted før deJt lokale laug har fått •an" ledning å framkomme med sin uttalelse.
2. Forhandling av brød:
1Det viser seg å være en- stor utglidning med :hensyn til forhandling av brød , idet kolonial" kjøpmenn,, meieriutsa:l'g og andre som har sine utsalg side om side med et av stedets baker" utsalg no selger brød i konkurranse ~d stedlets bakere. Delvis tar <lisse sine forhandlingsbrød fra stedets bakere mot vanlig omsetningsrabatt' og delvis tar de sitt brød utenbys fra. Begge deler går ut over stedets bakere· idet han må
avse t:51 % forhandlerrabatt, samtidig som ba~ kerens butikkbetjening og butikkutgifter for~ øvrig blir de samme. For tiden med de lave brødpriser lider hakerne sterkt økonomisk un~ der disse usunne. konkurranseforhold og :hen~ stiller til Riksoldermannen å finne en løsning, at salg av brød kun skal skje fra bakeriutsalget eller hvor det er nødvendig utenom et visst am~ råde fra utsalget som det lokale l'aug treffer avgjørelse om.
31. Sukker og fettrasjonen:
Rådsmøtet har hørt et forlydende om at sukker og fettrasjonen ytterligere skal reduseres for bakeriene, men økes for konditoriene. En ytterligere reduksjon vil bevirke praktisk talt opp:hør i kakebakningen som bevirker at bake• rens noværende vanskelige økonomiske stilling forverres. Rådsmøtet anmoder Riksol'derman~ nen å ta seg· av denne sak og underrette lauget om resuHaitet.
L. J. Vikør. Chr. Leif Gulbrandsen. Lars Haukås. A. Wilhelmsen. Olav E. Skaar.
Sunnhordland & Indre Ryfylke Bakeridrivendes forening
avholdt årsmøte i Bergen mandag ,den 12. juni d. å. under ledel'se av formannen T. G. Tofte, Sæbøvik.
Rikslaugets forslag til lover ble opplest og en~ stemmig vedtatt. Foreningens navn ble forand~ ret til Sunnhordland & Indre Ryfylke Baker~ mesterlaug. Som rådsmedlemmer ble valgt føl• gende:
Bakermestrene M•artin Olsen, Lervik1, Stord; Ragnvald Næss, Risendal; og J: Djuvsland, Gjermundshamn.
Som varamenn ble følgende valgt:
Bakermestrene Gabriel' Toft, V alen; Martin Bøthun, Skånevik,, og Hans Frugård, Sunde i Sunnhordl,and.
Til oldermann ble valgt bakermester Martin Olsen som fikk årsmøtets tillitsvotum. Ars~ møtet vedtok Rikslaugets forslag om et Baker• laugenes Fellessekretariat med Olav E. Sk,aar som sekretær , men fremhevet årsmøtedelta~ kerne at den beste organisasjonsform for vest~ landsbakerne var et Vestlandsk Bakerforbund. I ,anledning den uholdbare konkurranse fra by~ bakerne ble det besluttet å gi Midthordland6
Bakermesterlaugs skrivelse av 31 mai d. å. til Riksoldermannen sin fulle tilslutning, da de samme forhold gjorde seg gjeldende i Sunn~ hordland. -
Årsmøtet vedtok å sende Riksoldermannen en :henvendeTse i anledning nystartning ,av ba~ kerier og var enig i Hardanger Bakermester~ laugs henvendelse til Riksoldermannen i den saks anledning. En reduksjon av sukker og fettrasjonen for bakerne vilde være meget uhel~ dig, og Hardanger Bakermesterlaugs henven~ delse fil Riksoldermiannen fikk møtets tilslult~ ning.
Ti'l å underskrive protokollen ble ·valgt T. G. Tofte og K. Lien.
Råvareoversikt
Melsituasjonen har ikke forandret seg i de siste månedene, og det !tegner heller ikke til å bli noen vesentlig forandring i de kommende måneder. Det forekommer en del dårlig brød fra enkelte bakerier rundt i landet, men det skyldes mer varmen enn melet. No har <le ba~ kerier et fortrin som har termometre i bakeriet og føl'ger temperaturen både i sel \\e bakeri~ lokalet og i deigene. Flere bakere har klageif over dårlig rask i bakverket. Uten unntagelse har det kunnet føres tilbake til at surene går for meget på grunn av varmen. De gamle kjenne~ tegn som bakerne fra gammelt av har haH når det gjelder å bedømme en sur, svikter ofte i denne rtid. Det skyldes at melkvalitetene er anderledes enn før krigen. Rasker deigene dår~ lig så lønner det seg å minske gjærmengden i suren. Det høres eiendommelig ut - men gjær er gjær verst, for å omskrive et gammelt ord~ språk. I en varm sur dannes på grunn av gjæ~ rens virksomhet eddik. og den hemmer rasken selv om man har god gjær. Er det for varmt i bakeriet så kjør suren ut, hvor den ikke er så utsatt for varmen fra bakerovnene. ·
Sukkersituasjonen er vanskelig, og noe håp om bedring i de nærmeste måneder er det ikke. Dett gjelder å økonomisere både på sukker og søtstoffene som tildeles i form av sirup eller kunstig søtstoffer. Til hjelp har man ellers de kunstige eggehvitestoffene og tangprepar~ ter, og vi skal kort gi en oversikt over ,disse produkter og deres muHgiheter.
Eggehvitepreparatene lages praktisk talt bare l}V melk eller · melkeprodukter for tiden. Det
enkleste er å la•ge dem av melle selv ved !hjelp av skumtabletten B.L.W. Ved å tilsette disse - som inneholder uskadelige kjemikaliertil skummet melk vil denne kunne piskes opp til krem. Den er g;anske holdbar med sukker, men krever i grunnen mer sukker enn man kan avse. Ved å anvende denne kremen uten suk~ ker i forbindelse med vaniljekrem og ·algin kan man få en krem som blide kan brukes til fyll og garnering. og krever liten sukkertilsetning. De vanlige tørre eggehviteerstatgningsprodukter, som Columbi Egg, B. L. W. og andre kommer bare i mindre mengder på markedet. De er avhengig av tilgangen på tørrmelk, , og denne har det hatt sine vanskeligheter å få. Disse pro~ dukter røres ut i vann og piskes opp til krem. Anvendelsen blir som ovenfor nevnt Et pro~ duleit som står i en særstilling er Asola Ohoko~ ladefabrikks produkt «Egol». Dette er et fly~ . tende eggehvi1:epreparat sorru selges på flasker. Det er stadig forbedret i den senere tid og har en glimrende oppiskingsevne. 100 gr. Egol med 130 gr. sukker gir ca. 2,5 liter meget holdbar krem. Den kan også med fordel brukes i for~ bindelse med vaniljekrem. · fangpreparatene er gel'eerstatningsstoffer og dissehar også gjennomgått store forbedringer i den senere tid. De kan fåes i form av ferdige gelestoffer som Bifa. eller i form av konsentrater som brukes tHgelering ved tilsetning av hvisse stoffer som ,betegnes som gel'epulver eller gele~ ringspulver. Dette pulver kan ikke anvendes alene. Uet er nemlig sammensatt av visse kje~ mikalier som befordrer geleringen av algin~ preparatem;. De ,geleene som l,ages av disse pro~ <lukter behøver ikke å tilsettes sukker - de kan lages med kunstig søtstoff. De må ikke gjøres syrlige med sitronsyre ell~r lignende, idet dette ·vil' ødelegge gellringsevnen. Algin~ preparatene kan også anvendes i forbindelse med koktile kremer og eggerstatning som oven~ for nevnt. Man koker da krem på v.anlig måte, avkjøler den, blander den deretter med pisket eggeihviteerstatning sammen med algin. Dette gir en krem som• på grunn av alginet har en fromasjlignende_karakter.
Marsipan er sjelden kost i denne tiden. Den krever mandler som ikke er å få. og sukker som en har lite av Det kunde imidlertid !tenkes at enkelte vil de avse litt suikker for å få marsi~ pan, og vi henleder i den anledning oppmerk~ somheten på at A/S Kakefabrikken i Ålesund har tatt patent på en marsipanerstatning som
blide med hensyn til smak, f.arge og konsistens kommer langt opp xp.ot den ekte marsipan , Mot innsendelse av sukker (flormelis) til A:/S Kake~ fabrikken, Ålesund, påtar den seg leveranse av marsipanerstatning.
Bakerihygiene
Av siviling. H. H Paulli, Teknologisk lnstitut, København. VI
Renhold i baketier.
Likesom vedlikehol'd av et bakeri - og kan~ skje i enda høyere grad - er renholdet et spørs~ mål ·om en personlig innstilling. Man kan treffe på bakerier som !hverken hva selve innrednin~ gen :angår, eller på grunn av vedlikeholdet er lette å holde rene,, men som ~11ikevel er i en upåkla,gelig renhofdt tilstand, utelukkende fordi den angjeldende mester har den reitte innstilling overfor spørsmålet, og setter sin ære i å holde sitt bakeri skinnende rent. På den -annen· side kan man i nye, moderne og velinnredede bake~ rier. sOIJil i seg se'lv er langt lettere å gjøre rene, treffe på forhold som i hygienisk henseende må betegnes som høyst utilfredsstillende, bare fordi mesteren der ikke har fått øynene opp for hygi~ enens betydning.
Det sier seg selv at på et sted hvor det ar~ beides kan det så lenge arbeidet står på, ikke være heft ryddig og rent - ikke minst tem.poet i morgentimene i bakeriene vil uunngåelig med~ føre att det spilles både mel, deig og meget an~ net, så lenge det arbeides - og sikkert ingen vi'l kunne kritisere dette. Men så snart arbei~ det er slutt og det er ryddet opp i bakeriet, bør den daglige rengjøring finne sted, slik at man når den er ferdig,., ikke finner noe av dagens spill - og enda mindre ukegamle rester eller . smuss. Når den daglige rengjøring gjennom~ føres omhyggelig, vil det være forholdsvis lett å holde . bakeriet i en tilstand som tilfredsstiller de hygieniske krav, men så er det også nød~ vendig at man ikke sluntrer unda med denne daglige rengjøring, for ellers vil man i løpet av kort tid se seg nødt til å holde ekstra hoved~ rengjøring " som både er besværligere og dyrere - og så har man i mellomtiden ikke hatt et rent bakeri.
Hvordan kan man no ~st gjennomføre en -slik daglig rengjøring?
Av svennene kan man - med rette - ikke forlange mer enn at de holder sitt eget verktøy
r~nt og i ordell(, og rydder til side etter arbeidets ppphør. som oftest er ·det så lærlinger som blir satt til å gjøre rent - men er det nå riktig? Når et Arbeide skal -gjøtes ordentlig, krever det kvalifisert arbeidskraft, og rengjøring et et arbeid det både krever håndlag og omtanke.
' Uten forkleinelse for lærlingene kan man vissst. sie at de færreste av dem er i besiddelse av de rette foruttsetninger og den rette innstilling til å foreta en virkelig effektiv rengjøring. Nei, det beste vil være å engasjere en rengjøringskone til dette arbeid! Hvordan det er eller ikke er, så er det en kjennsgjerning at rengjøringsarb'eid Jigger best for kvinner - og hvorfor skulde man så ikke benytte seg av ,dette i bakefi.et. D'et er mulig at det vil'de være et bmd,d på eld:: gamle tradisjoner å innføre kvinnelig arbe~ds:: kraft til rengjøring i bakeriene - men hvis en tradisjon bare er en overlevering, uten egentlig fornuftsmessig begrunnelse, så er det all mulig grunn til å avskaffe den hmtigst mulig.
Utvilsomt vil man innvende at det er for dyrt me.d en slik rengjøringshjelp, men man får d-a engang ikke noe for intet" og hvis man førs,t en gang har sett resultatet av en slik · reform, vil de fleste sikkert være beredt til å bringe dette økonomiske off er. En annen inn vendingsom for øyeblikket kanskje vil være mer ber~:: tiget - er at det vii være vanskelig å oppdrive tilstrekkelig kvalifisert rengjøringspersonale, men de~ er sikkert bare et forbigående fenomen som vil rette på seg så snart forholdene blir normale igjen.
,Det er jo imidlertid ikke nok med den riktige arbeidskraft - materialene til rengjøringen er like så viktige, og her er vi igjen inne i en vans:: kelig periode med såperasjonering, mangel på soda, kluter og andre rengjøringsmidler. Men det retter seg vet alt sammen med tiden, og imens må en anvende det en kan få fatt i. Endel •av de krisevaskemidler som er i handelen er meget effektive,. men må anvendes med stor forsiktighet, således i dminnelighet ikke til malt eller lakkert treverk eller linoleum. iA.t rengjøringen først -og fremst må omfatte selve lokalet golv og vegger, er en selvfølge, men bord og hyll'er må !heller ikke glemmes, likesom staken trenger til langt hyppigere ren:: gjøring enn den for det meste er utsatt for Det hører ikke helt itll sjeldenhetene å se staker som på skaftet har et tykt lag av gammel deig. Endelig må en ha oppmerksomheten henvendt på fat med creme, remonce, strykelse osv. Så
snart de er skitne på sidene, bør restene tømmes over i et rent fat, og det skitne settes i bløtt og rengjøres. Hvor cremen kokes med damp, må man passe på å holde damprøret rent, likesom de uunngåelige sprøyt på vegger og golv da-glig må fjernes , men for øvrig vil det være umulig å komme inn på alle detaljene i rengjøringen. Prinsippet må bare være at ingen rester eHer spill må bli liggende slik at ,det får leilighet til å bli arnested først for gjærsopp og syredan:: nende bakterier~ og deretter for forråtnelses:: bakterier - den daglige sysl ematiske gjennom:: førte rengjøring bør være regelen i alle bakerier.
Påkledningen og den personlige hygiene.
I mange ·av de fag som arbeider med nærings:: midler , gjennomføres en standardisert påkled:: ning, som etterhånden har vist seg å være hen:: siktsmessig. og å tilfredsstille de krav det på:: gjel<lende arbeid og :hygienen stiller. En kan således ikke ,tenke seg en kokk uten lue, svette:: stykke om halsen forkle og sidestykke til å tørre hendene i. Dessverre lb.ar en slik stan:: dardisering ikke fonnet sted innenfor baker:: faget. I perioder har bakerluen vært i bruk, men det synes som om den igjen er gått av mote - med urette. Ikke minst for tiden, hvor den mannlige uingdom synes å legge megen vekt på hårets fyl,de og lengde, vilde det ·være berettiget å forlange at baker1uen ble innført. igjen. Hvor lett kan et langt hår ikke falle ned i deigen når håret med et raskt tak med hodet skal slynges bort fra pannen I det minste burde man kreve at de hårfagre unge mennesker bar et hodebånd som det som anvendes til sports:: bruk, for å holde hår~ på plass.
Varmen i bakeriet vil gjøre det uhensikts:: messig at bakeren bærer noen form for trøye med armer, her vil en hvit skjorte me<l korte eller brettede armer være det riktige, mens de no så yndede, sterkt utringede undertrøyer ikke kan anbefales, da de ikke i ttilstr~kkelig grad oppfanger transpirasjonen, særlig fra arm:: hulene.
·Mens forkledet vel kan sies å være alminnelig anvendt, burde det overveies å innføre et si-de:: klede ,til' avtørring av henden~. som -alt for ofte finner veien til buksebaken, og dessuten sparer det ikke så lite på vask av benklær. Svette:: klede om halsen vHde sikkert også være prak:: tisk, da <let ikke alene opptar svetten fra ansik:: tet, men med et nemt ,tak kan benyttes til å avtøtre pannen. For hele påkledningen gjel,der
naturligvis· - som det også kreves av bakeri~ reglementet ..:.._ at det bare må anvendes stoff . som Iøtt kan veskes.
Likesom så mange andre ting er arbeidstøyet for øyeblikket et stort problem, således at det overfor skiserte kun bør betraktes som en an~ vi~ning på :hva det burde strebes etter.
For bakeren er skotøyet enn videre et viktig spørsmål. Melstøvet og varmen og fuktigheten i bakeriet gjør det hurtig av med lærskotøy, så man ofte ser 'haketsko i en miserabel forfatning. En løsning av dette spørsmål, som kan tilfreds~ stille i såvel økonomisk som hygienisk og este~ itisk henseende·,. er neppe løtt å finne - men tresko med lær eller gwnmibeslag i\lllder må forekOIIllme mer hensiktsmessige enn meget av · det skotøi som alminneligvis hrukes i bakeri~ ---.ene. Muligens vilde treskahunde forsynt med et gjennombrutt overlær og til å spenne på like~ som sandaler, være anvendelige, men gitt er det, at skospørsmål~ burde underkastes en nær~ mere undersøkelse,. både av hensyn til hygiene. men også av hensyn til bakerne selv, som ofte får ødelagt føttene på grunn av uhensiktsmessig fottøy.
1Den personlige hygiene er mer enn noe av det foregående avhengig :a:v den enkeltes inn~ stilling - men de krav. bakerireglementet stiller i så-henseende, må btm-aktes som ganske natur~ lige og selvfølgelige og bør etterkommes punkt~ lig. Oet burde være en selvfølge at :hendene 'ble vasket, ikke alene før arbeidets påbegyn~ neise., og når det er påkrevet under dette, men særlig etter besøk på toalett~. Ofte syndes det mot ,dette ,. og en personlig Innsats fra meste~ rens side vil være påkrevet for å rettlede de som ikke selv har den riktige innstilling overfor hygienen Likesom særlige håndvasker er på~ hudt. _yfi_de d_eit Y.ære ønskelig om det etter~ hånden i alle bakerivirksomheter kunde instale~ res særlige vaske~ og baderom til personalet. I mange virksomheter av vidt forskjellig art ihar innretningen av baderrun, som til å begynne med ble møtt med en viss skjepsis fra arbeider~ nes side, etterhånden fremmet en personlig hygiene og dermed sunnheten blandt personal~.
Idet denne artikkelserie hern:æd ,avsluttes~ skal det uttrykkelig fremheves at fornnålet med den har vært - ikke å kritisere, men å ·veilede og opplyse leserne. Spørsmålet om forbedring av hygienen i bakeriene kan ikke løses av-mes~ teren alene. Svennene og lærlingene" som ut~
fører størstedelen av det daglige ,arbeide har sin store andel i bakeriets tilstand, og ·det vil derfor være nødvendig at mesteren overfor hvem kravene stilles, og sOffii bærer ansvaret overfor myndighetene og samfunnet, selv går i spissen,, men samtidig krever av sitt personale at det utfører sin del av ·arbeidet for å fremme :hygienen i bakeriene.
H H. Paulli.
Jevne deiger - jevnt bakverk Il
I sin bok Brotgebreide und Brot beskriver professor Neuman hvordan ihan en gang. kon~ trollerte 4 bakere - som var ansett for å være mestre i si'tt fag. Hver av de fire skul de lage 5 deiger, slik som de pleide å lage dem. De gikk ut fra 1 liter vann pr. deig. Da ·deigene var ferdige kontrollerte :han hvor meget mel hver av bakerne hadde brukt på l liter vann. Resul~ tatet ble følgende:
Baker 1A. brukte 1496 gr., 1524 gr., 1570 ,gr., _ 1586 gr., 1588 gr. ' Bt!,ker B. brukte 1608 gr., 1708 .gr., 1710 gr., 17112 gr .• 1740 gr. ·
Baker C. brukte 1774 gr., 1698 gr., 1700 gr., 1716 gr., 1758 gr. Baker D. brukte 1700 gr.
Alle disse -bakere arbeidet altså med forskjel:: lig deigstivhet. Ingen av bakerne klarte å lage deigene nøy,aktig Uke. No er fo:riho1dene i en løs deig og i en stiv deg helt forskjellige. Svei~ lingsforholdene i deigen som har betydning for deigens strevhet, og denned for bakverkets volum er forskjellig i en løs og i en stiv deig. Gjæringen blir også forskjellig i en stiv og en løs deig. Syringen vil likeledes arte seg forskjel~ lig i en stiv og en løs deig. I de eksemplene som er vist ovenfor er det kanskje ikke så svært stor forskjell på deigenes stivhet. Den er altså ikke så stor at de bakerne som stillet seg til disposisjon for forsøket merket det. Men den er allikevel så stor :at den vil kunne gi påtagelig forskjell i bakverkets kvalitet. Ingen av de fire bakere k,an altså lage helt jevnt 'brød. De fire bakere var utvalgte folk. Om man tok hundre eller tusen bakere soml lager deigene sine ~lik som hovedmengden av bakerne i dag, vilde re~ , sulta tet bli det samme. Den menneskelige fø~ lelse er nok en fin innretning, og kan oppøves
ganske langt, men den er ikke fin nok når det klokken i bakeriet må termometeret og vekten gjelder å bedømme deigstivheten. Derfor blir også være på plass. Men da blir også klokken brødet så ujevnt i mange bakerier. Mel vil et glimrende kontrollorgan. først ved deig~ alltid bake, liitt forskjellig. Noe mel gir godt eltningen. Når en deig eltes vil ikke bare be~ brød med relativt løse deiger. annet mel gir standdelene i deigen blandes med hverandre, godt brød med stive deiger. Bakeren holder i men de ·vil unnergå en forandring. En deig som alminnelighet en nomnalstivhet som både kan eltes i 3 minutter vil ha ganske andre egenska~ være for løs og for stiv. Den alminnelige baker per enn en deig som el-tes i 6 minutter. Den tid vil derfor i alminneligh'et ik)ce kunne utnytte en deig eltes har derfor også betydning for melets spesielle egenskaper på den best mulige brødets jevnhet og kvalitet. Hvis man no lager måte. dertil har han for liten kontroll over dei~ deigen 'liten vekt vil eltetiden avhenge æv hvor gene når han lager sin deig og bedømmer stiv~ raskt man kan komme til det som bakeren kal~ · heten «etter følelsen». ler for jevn deigstivhet, og som i seg selv etter
Jevn deigstiv;het, og full kontroll over bakin~ det som tidligere er sagt, ikke har noe med gen kan man ikke få uten å måle vannet nøy~ jevnhet å gjøre. Treffer man det riktige forhold aktig og veie det mel og de bestanddeler deigen str,aks blir eltetiden kort - må man flere gan~ skal inneholde. Det er en myte når det påståes ger sette til nytt mel blir eltetiden lengere. at arbeidsti'd og arbeidspresset i et bakeri umu~ Begge deler kan være galt. Det er en bestemt liggjør en veining av deigens bestanddeler. Det eltetid som gir det beste brød. Kan man over~ vil bare være avhengig av at man har :hensikts~ holde den vil man alltid ha et jevnt. utmeket messige vektsredskaper. En vekt som deig~ brød til glede både for seg selv og sine kunder. gryten kan kjøres inn på er alt som behøves. Har man jevn temperatur og jevn deigstivhet, Når v,ann og mel er avveid kjøres gryten u~ med temperaturkontroll i rasker,um og baker~ der maskinen, og eltningen gjør seg selv 11.ten ovn, så kan man også innrette seg fullstendig pass. iDet er bare en ting som kan vanskelig~ etter klokken i et bakeri. Det vil si at man på gjøre forholdet. Det er ,at man tar for SIDJl mange måter sparer seg både tid og arbeid, og deiggryter. For det skal innrømmes at går man dette oppveier -fullstendig det merarbeid - som fram på samme måte som er alminnelig no, og " forresten ikke er noe «merarbeid» i egentlig setter ti~ melet litt etter litt kan man få maski• forstand men mer et ,absolutt nødvendig ar~ nen til å arbeide med mere deig enn om man beid - som bruken av termometer og vekt har på forhånd hadde veid av mel og vann. Men forårsaket. det betyr bare at man må sørge for r6rnmelig Temnometeret,, vekten og klokken savnes eltemaskine når man skal kjøpe dette viktige fremdeles i de fleste bakerier. En har så lett utstyr til bakeriet. Enkelte av de bestanddeler for å slå seg til ro med at alt går bra, og går en ha i deigen har meget stor innflytelse på det galt så er det mølleren og gjærfahrikanten d eigens egenskaper og det ferdige bakverks som må holde for. Men det er galt. For har kvalitet. Det gjelder f. eks. sal.t. Av salt skal man vekten, termometeret og klokken i bake~ det bare litt for meget eller litt for lite til for riet, så spiller kvaliteten av mel og gjær en at kvaliteten av brødet svinger innen vide gren~ mindre vesentlig rolle enn den gjør i dag. For ser. Allikevel er det de færreste bakerier som da vet man alltid hvor-dan man skal innrette seg veier saltet de skal ha i deigene. At brødet un~ for å få et jevnt godt brød. der disse omstendigheter ikke bare bli jevnt er nokså naturlig. Slumping av salt, gjær, suk• ker, fett, eller maltekstrakt i deigene er altså uheldig og straffer seg også på en eller annen måte. Vekten er et like viktig inventar i bakeriet som termometeret. Med vekt og ter~ mometer behersker bakeren deigen - uten 'er det deigen som tar overhånd overfor bakeren. og da blir det slump om det tilfeldigvis blir bra brød.
IDet tredje kontrollorgan i bakeriet er klok~ ken. skal man imidlertid lia noen nytte av
Ny norsk oppslagsmaskin
Fremstillingen av norske bakerimaskiner har under krigen tatt et gledelig oppsving, og flere norske firmaer ,har tatt opp produksjon. Prak~ tisk talt alle de maskinene som lages er kopier av anerkjente maskiner som er prøvd og har vist seg egnede for våre forhold. Enkelte for~ bedringer er også gjennomført, og stort sett står de -norskbygde maskiner på et høyt nivå. No
kommer også den før ste · norskkonstruerte maskin' - en oppslagsmaskin - som no i flere uker har vært i drift i av våre større bakerier» og som· synes å bli en stor suksess. Det er A/S Bakermaskiner som lanserer den nye type. Den har en del til felles med de oppslagsmaski:::
Iler som dette firma tidligere har .produsert og som også var regnet for å være meget gode miaskiner. 'Maskinen består av en trommel som roterer i en såkalt deigkappe hvorved deigen presses Sanllilen på en meget skånsom målte. I den eldre maskin foregikk deigavveiningen ved at deigen ble ,suget og presset inn i 2 sylin::: dre med · et stempel, og stemplets bevegelses::: retning står lodrett på trommelens omdreinings::: akse. Når den ene sylinderen står i deigkappen fylles den ved ,at stemplet trekkes tilbake. Når trommelen har gjort en halv omdreining støtes deigen i sylinderen ut på et transportbånd mens den annen sylinder fylles. Maskinen er altså dobbeltvirkende. Stemplets bevegelse er dels tvungen og dels utløses en fjærkraft som gir stemplet en rask bevegelse sOIIl! er nødvendig ·for utstøtning av deigen. Stempelbevegelsen blir på ,den gamle maskin ganske komplisert,, og for at fjærspenningen skal virke tilfredsstil::: lende må det sørges for en stadig smøring av stemplet. En slik dobbeltvirkende maskin er heller ikke alltid helt nøyaktig i deigavveiingen da en liten forskjell i sylindernes voium vil ha en tilsvarende forskjell i deigvekt til følge. Uen nye maskin har behol,dt trommelen og deigkappen. Den har imidlertid bare en sylin::: der i trommelen - maskinen er altså enkelt::: virkende. Man har derved kunnet forenkle stem;Pel'hevegelsen og fjæren er helt bortfalt. Stemplets bevegelse er tvungen i hele sin ut::: strekning og de vanskeligheter man har hatt - ved smøringen av stemplet på -den- gamle- ma:::-:skin er falt bort. Da trommelens bevegelse dessUJten er hurtigere enn før får maskinen ikke mindre kapasitet enn den gamle maskin. Så vel deigvektene som hastigheten kan varieres. Nor::: malutførelsen har en kapasitet fra ~1260 deigstykker pr. time og vektene kan varieres mellom 0,5 og 1,5 kg. deig. Maskinen kan også utstyres med spesialutstyr som med en rask utskiftning 'tillater andre vekter enn de an::: førte.
Den nye maskinen arbeider - etter de er::: faringer man no har - deigen om mulig enda mer skånsomt enn den gamle maskin. Den tar hvetedeiger like lett som rugdeiger, og loff siått
opp med maskinen viste like stort volum og like god .poring som loff av samme deig slått opp for hånd. I det bakeri hvor maskinen no i flere uker har vært i prøvedrift har den slått opp alt brød og all loff i denne tiden med et så tilfreds::: stillende resultat at vedkommende bakeri nø::: dig vil gi slipp på den igjen.
De,t er anmeldt patent på maskinen. Holder den hva forsøkene synes å love vil den sikkert også bli en verdifull eksportartikkel når krigen slutter. Den synes nemlig å ha egenskaper som man hittil har savnet ved de fleste oppslags::: maskiner for rug::: og hvetedeiger.
Dødsfall
Bake:rnnester Oskar Grøndahl, Hakadal er av::: gått ved døden 8. juni, .55 år gammel.
Tidligere bakemnester Kristen Ingebrigtsen, Bergen, er ,avgått ved døden, 99 år gammel'. Han gjorde sine læreår · 'hos hakermester Breder Jordan ved Nykirken, og abeidet en årrekke så vel hos Jordan som hos dennes etterføl::: ger, Wulf, likesom han -også en tid var knyttet til Hilles bakeri på Stølen. I ca. 15 år styrte han Marie Miillers kjeksfabrikk i Alversund, og drev seinere eget bakeri i Strømmen med kjeks::: framstilling som spesialitet. Avdøde hørte til den· gode gamle garde av bakerfagets utøvere i byen og var på kjeksfabrikasjonens område en foregangsmann. , •
Fhv. bake11mester Oluf Sivertsen, en kjent kristiansunder~ er død, 77 år gammel. Han var utlært i Kristiansund og arbeidet i en del år hos bakermester Wilh. Hoff i Trondheim. Han drev-seinere- hakerforretning i Kristiansund ·-ti 1928. da 'han på grunn av framskreden alder 'sl'ut·tet. '-
(
Innlandsnytt
~.MøUearbeideme i Moss h~r startet eget ba::: keri. Bakeriet er innregistrert soml Møllearbei~ dernes Aktiebakeri med bakernnester Torodd Nielsen som bakermester.
I krisetider hender mangt og meger. skr. « Vestopland», men at det blant erstatningene kan være varer som kommer så nær opp til de
ekte ,at man vanskelig kan avgjøre hvilket er hvilket. hører vel til sjeldenhetene. Det er imid:::: lertid tilfelle med en fløteis som en bakernnester på Gjøvik ihar framstillet. Den er så skuffende lik ekte, at bakeren forleden ble anmeldt og måtte demonstrere for politiet at han hadde «rent mel i .posen». No :har han tatt patent på isen.
En fabrikk for framstilling av næringsgjær skal bygges i Halden, i forbindelse med Saug:::: bruksforeningens anlegg på Kaken. I sin an:::: søkning sier Saugbruksforeningen:
«Fabrikken skal dimensjoneres for enproduk:::: sjon av 4000 tonn gjær pr. år og vil, når den kommer i drift i slutten av 1945; skaffe beskjef:::: tigelse til ca. 70 ,arbeidere fordelt på 3 skift. Selve fabrikkbygningen vil dekke en samlet griunnflate av 1585 kvm. og beregnes å ville koste 3,5 mill'. kr. fullt komplett med maskiner og utstyr.»
Man har ingen annen :tomt enn på den annen side av Andr. Wielsgate,, hvorfor gaten m~ ned:::: legges og grunnen overdras til Saugbruksfor:::: eningen.
I siste byting fattet ordføreren vedtak i srumsvar med Saugbruksforeningens planer, opplyser «Moss A v is».
Utnyttelsen av . bilmateriellet
Transportutvalget i Oslo og Aker har den 23. juni 19414 sendt følgende skrivelse til Oslo Bakerlaug:
«En bekrefter konferanse på vårt kontor den 19/6 hvor man redegjorde for nødvendigheten av at bilmateriellet v ar riktig og effek!t'ivt ut:::: nyttet samt at kjørebøkene ble ført på en til:::: fredsstillende måte.
Som nevnt har det ved forskjellige kontroller v ist seg å være :diverse mangler med hensyn ,ti'l disse ting En finner derfor å måtte påpeke følgende: .
1. Kjøretillatelsen.
Når kjøretillatelsen lyder på kjøring innen Oslo, Aker og Bærum eller Oslo og Aker politi:::: distrikt, er -det ikke dermed sagt at vognen skal brukes til i&ilken som helst transport eller tom:::: kjø r ing innen disse områder. Vognen skal kun benyttes til transport av firmaets varer" dvs. de varer som står nevnt .på kjøretil'latelsen. For øvrig må det påsees at kjøretillatelsen
fornyes i rett tid ~ slik at vognene ikke kjører med for gamle kjøretillatelser . 2 Kjørebøker.
iDet vis,er seg dessverre at kjørebøkene rett og slett er dårHg og mangelfuUt ført i de fleste tilfelle. Kjøreboken skal imidlertid danne grunnfaget for bedømmelsen av hvorvidt vog:::: nen er fuHt og riktig utnyttet. Det er derfor nødvendig at hver tur føres inn i kjøreboken før turens begynnelse. Likeledes skal det føres inn hva slags varer som transnorteres hvor meget og hvorhen det skal kjøres. Det er ikke tilstrekkelig å skrive kjøring av div:erse varer for firmaet i Oslo f. eks. Uet skal av kjørei' boken framgå på hvilken kant av byen bi'l'en til enhver tid har vært og befinner seg i det øye:::: blikk den blir kontrollert. Følgende rubrikker sk ål føres inn i kjøreboken før turens begyn:::: neise - «Dato»,. «Ordre nr.»,. «Kjøringens for:::: mål», ·«Mål eller vekt», «Veistrekning», «Km.:::: tel'lerens stand» og «Påfyllt bensin» (drivstoff)».
Kjøreboken danner som nevnt grunnlaget for bedømmelsen av !hvorvidt vognen er effektivt og tiktig utnyttet. Kjøreboken skal videre leg:::: ges ti.I grunn for tildeling av smøreolje og driv:::: stoff. Endelig kan kjøreboken legges til grunn ved en eventuel1 rekvisisjon av biler. For at bileierne da skal kunne ha- et forsvar for 1at vognen er nødvendig,. er det påkrevet at kjøre:::: boken føres som nevnt ovenfor.
Hvis bilen ikke er beskjeftiget 8 timer pr. dag (48 t: pr. uke)), skal ,den i ll,enhold til de gjeldende bestemmelser anmeldes til Slt'or::::Oslo Transportsentral, for at bilen på den måte kan bli nyttet i yrkesmessig transport i den ledige tid.
Man skal be om ,at de respektive bileiere innen Ueres bransje blir underrettet om de nevntte forhold.»
Bakeren i et gammelt kildeskri~
Fra den berømte augustinemmnk og åndrike forfatter , Abraham å Sancta Clara, keiser Leopord den førstes hoffpredikant i Wien . (født 1644 død 1700) forel'igger det en bok: «Noe for ,alle», som er et av de mest interes:::: sante skrif:ter som foreligger om det 17. år:::: hundres erhvervslii v. Undertittelen på boken gir da også en pekepinn om hva den handler om- etter tidens skikk er den også meget lang: «En kort beskrivelse av alle slags stands::::,
embetspersoner og erh•vefvsdrivende. Med til~ føyet sedelære og bibelske konseprer,i thvori den fromme roses og den som fortjener skjenn ikke skånes.» I boken er beskrevet i det hele 280 for kjel.lige yrker, og munken bruker alle - fra advokaten til tømmermannen som mål for sine moralske betJ."laktninger. Hvis en der~ for vil forsøke å trekke fra;m av boken <le ting som kan ha interesse for vår tids håndverk må ·ane de avsnitt som med stor bredde drar spesi~ elle nyttesetninger ut av hvert yrke for religiøse betJ.'laktninger unngås. Munken har også vært en vittig herre og yndet ordspilt, men etter <len tids smak har han gjort litt vel meget utt ,av det, og hans hentydninger er ofte trukket etter hårene.
.Forfatteren behandler selvfølgelig også bake~ ren,. og fremholder at intet håndverk i verden er mer nødvendig enn bakerens. Delt fremgår al'lerede av Fadervors bønn om det daglige brød. Han henviser ellers tit .underet om de 5 brød som skulde være bakt av en bakergutt som het Syrus. Med de 5 brød bespistes ikke bare 5000 menn med kvinner og barn. men det ble enda 12 kurver igjen. Denne velsignede bakergutten, forteller munken, ble senere biskop i Pavia og døde som helgen.
Han forteller også at da·en regjerende hertug av Aquitania forlot denne yndige verden for å gå i kloster fikk han i oppdrag å bake brød til de fattige, og skjønt -han aldri hadde bakt før, utførte han denne ordre på den beste måte. Han steg endog ned (!) i ovnen og hentet opp gløaende kull uten å ta skade hverken på klær eller legeme. Han gjennomgikk altså samme under som det som skjedde i den glødende ovn i Babylon. ·
Forfatteren kan videre berette at bakerovnen h'l'e oppfu!nnet 'av en egypter som het Annus, Før hans tid kjente man ikke brød, men måtte nøye seg med grøt og kokt føde.
Forfatteren hadde i undertittelen til sitt verk bebudet å skrive om menneskenes ond~ sk,a.p. og bakerne gir også anledning til ·<let. Hlan henviser således til kong Faraos loffbaker i Egypt, som- først ble lagt i lenker og senere hengt. Hans forbrytelse fremgår av den drøm~ men han -hadde: Han bar·tre kurver med brød på hodet, me~ den øverste, hvis innhold var bestemt for kongen,. - var udekket Qg ble spist av himmel'ens fugler, mens han :h,a,dde tatt godt vare på det som tjenerne skulde ha. Og så
hadde han -bakt dårlige var~r, for Farao hadde funnet en stein i et rundstykke da han skar det over. Derfor fastsatte Josef (I) den sleitte · bakers straff til hengning. -
Men det er også bakere som arbeider med falske vekter. Disse brødkunstnere er for den fattige så skadelige at de på dommedag sam~ men med bukkene vil bli stillet på venstre side til evig fort,apel'se.
Ikke mindre refses andre yrkers utøvere. Abraham å 1Sancita Clara sparte i det hel'e tatt ikke på konfekten., og det fortelles at Schiller har hatt ham som forbillede til sin Mapusiner~ munk i ,Wallensteins La.ger. Om børstebiri~ derne sier munken: Allerede i Babylons om~ egn kjente man ordspråket: A drikke som en børstenbinder
Abraham å Sancta Clasa var ellers en mann som ikke alene refset - i enkelte situasjoner viste han både mannsmot og hjelpsomhet. Da pesten i 1679 therjet i Wien og rev bort 90 000 mennesker i løpet av tre måneder, flyktet han ikke, men 'Viar travelt beskjeftiget med å hjelp~ og trøste de syke. Og da Wien ble beleiret av tyrkerne i 1683 holåt han ut og styrket de svake. Denne beleiring har også gjort bakerne berømt. Det var nemlig en baker som ble foranlednin~ gen itil ,at tyrkerne til slutt måtte trekke seg bort fra byen. Men det er en annen historie :·
Når kommer-- en kunde igjen?
Når lran får det han ønsker, 111år :han blir høflig og vennlig mottatt, når han fiinner varene fø,rsteldasses, når han ofte 5er fo,nehaveren selv i forretningen, når e-kspe-ddsjonen går •raskt og behagelig, når han føler iat matD. vil gijø,re a,Jt for å få ham tii.Jfre-ds, når ha n ikke merker sure miner om han går utett å ,kijøp e noe. (Sveriges kondUomidende.)-
Det vil før eller senere
Det vil før eller senere komme det tidspunkt som et vedH,kehold ikke lenger er tils.trekkelig, men hvor det skal en fornyelse eller hovedreparasjon til, og ofte oppstår det dia gnissing mellom eier og leier, da i•ngen av dem fø.ler seg forpliktet til å foreta den. -
Det må an.ses som -r.imeJ.ig at en fornyelse el,ler .gjennomgripende reparasjon bekostes av eieren, og for å unngå divergenser og st-ridigheter, burde dette stå i kontro.ktene. Tilfredsstillende hygiene i et bakeri er betinget av et godt vedlikehold, og det er meget Ønskel,i g ·at dette .forhold b1i-r regulert ved fremtidige kontr.akter, så både eier og leier er fuMt ut klare over sine forpliktelser i så henseende.
Ba le• r mest• r • n utgis av Norske Bakermestres Rikslaug og utkommer 1 gang om måneden. Op~lag 2350. Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H. Telefon 30880. Trykt hos P.M. Bye & Co. A.s, Oslo.
ALGIN:::
GELATINERINGSMIDDEL
Bruk vår Algin til kremer etc. og til gele sammen med vårt gelepulver, og De også vil sikkert oppnå de beste resultater.
Mange referanser • Innhent opplysninger • Prøver sendes.
A.s NORGE-MASKINER
Hegdehaugsvn. 33, Oslo • Telefon 93096
Elektriske dampkieler
15 ~w. høytr ykk
Anerkjent fabrikat Hurtig levering
Suklrerkvoten er elendig, men det finnes enda kunder som gjerne innleverer sukker for å få en førsteklasses marsipankake.
kan vi skaffe Dem mot innlevering av sukker.
Telegramadresse : «SIGLAR»
Telefoner: 1346 - 1367 - 3046 - 3274
Produksjonen er falt - ikke steget den er ei som den gang vi alle minnes, men kvalitetens krav er ikke sveget: Like godt det lille som finnes!
WERNER &
PFLEIDER
ER A-S
_
Telefon 6384() - Oslo - Pilestredet 75c.
Oslo kjem. Industri NÆRINGSMIDDELFABRIKK
anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater
Essenser - Aromaer
Telefoner: 21602 - 26282