ORGAM FOR MOl?SKE BAKERMESTRES RIKSLAUG
NR. 5
INNHOLD:
1. Organiseringen av nye laug og frihåndverkergrupper.
2. Bakerundervisningen 1943-44
3. Bakerihygiene
4. Brødets o~pbevaring og brødsjukdommer
5. Var de gamle nordboer matvrak
6. Råvareoversikt
7. Forslag til lover for frihåndverkergruppene
8. Bakermester L. J. Vikør 50 år
9. Overtro og hekseri
Redaksjonen avsluttet 24. mai
Utgitt under medvirkning av Norges Håndverkerforbunds presse- og opplysningsavd.
Organiseringen av nye laug og . · frihåndverkergrupper
Det foreligger no nærmere beskjed fra Norges Håndverkerforbund om hvordan det skal gås fram ved organiseringen av nye laug og frihåndverkergrupper.
Det er de lokale håndverkerforeninger som har fått i -oppdrag å organisere nye laug. Dette skjer ganske enkelt på den måte at foreningene tar de fra fylkeshåndverksmesteren oversendte kartotekkort over innregistrerte håndverksdrivende som sorterer under foreningen og inndeler i fag. Hån~verksdrivende i de fag som har rikslaug (fortegnelse over rikslaug er sendt foreningene) innkalles _ av foreningenes styre til konstituerende møte, hvor det velges råd for lauget bestående av oldermann, nestoldermann, skattmester, skriv~r øg to bisittere med varamenn og revisorer. Det skal dannes laug i alle fag som har rikslaug og hvor det er 3 eller flere hånd1,erksdrivende innen foreningens geografiske område. Er det bare 3, danner disse et iaugsråd bestående av oldermann, skattmester og skriver.
Visse fag har foruten lokale laug, også distrikts- eller fylkeslaug således boktrykkerne, fotografen€!, gullsmedene, feierne og ur-makerne. _ I disse fag blir det sjeldnere aktuelt å danne nye lokale laug, og nye distrikts- og fylkeslaug i disse fag organiseres avfylkeshåndverksmesteren etter samråd -rr,ed vedkommende rikslaug
Redaktør Leif Larsen, Postbox 2614, Oslo St. H. Tlf. 30 880
Norske Baket"meslre's Rikslaug. H. Heyerdahlsgf, 1, Oslo.Tlf. 10 523
Så snart et laug er konstituert, sender lokalforeningen rapport til vedkommende rikslaug med navn og adresse på laugets tillitsmenn, med gjenpart til fylkeshåndverksmesteren og forbundet. Rikslauget oversender deretter det nye laug utkast til lover og annet materiell (tariffer o. l.) I tiden framover er det så rikslaugets oppgave å gi det nye laug arbeidsoppgaver og rettleiing, samt støtte det på enhver måte.
Det er de nye lokale laug som er gitt i oppdrag å organisere de nye frihtindverkergruppene, der som bekjent skal sortere under laugene. Laugene vil få oversendt kartotekkort fra rikslaugene over alle i faget som driver innen Iaugets område. Lauget sorterer
først ut alle mesterne som skal tilhøre lauget (nye medlemmer underrettes skriftlig) og laugets råd innkaller så frihåndverkerne til dannelse av frihåndverkergruppen. Gruppen velger et styre på 3-5 medlemmer bestående av formann, nestformann, sekretær osv. Håndverkerforbundet har uta,rbeidet et enkelt forslag til lover for frihåndverkergruppen, som vi gjengir et annet sted i tidsskriftet. Dette forslag kan suppleres etter ønske · og blir etter vedtagelsen i gruppen å seride overordnede organisasjon til godkjenning på vanlig måte.
Der hvor ·det ikke er så mange håndverksdrivende i et fag at de kan danne laug eller frihåndverkergruppe, står de som direkte med- · lemmer av sitt respektive rikslaug. Det samme er tilfelle inntil laug eller frihåndverkergruppe blir dannet på stedet.
Etter disse retningslinjer blir det no over hele · landet tatt fatt på utbyggingen av laugsorganisasjonen.
Bakerundervisningen 1943 -_44
I slutten av mai avsluttes skoleåret for vanlig undervisning, og dette gjel~er da også den undervisningen som drives for bakerne - ved Teknologisk Institutt og ved de tekniske aftenskoler.
Teknologisk Institutt holdt det ordinære dagkursus for bakere i november 1943. Det søkte i alt over 30 om opptagelse, men man kunde bare ta opp 15. Man hadde elever fra hele landet, fra Lillesand i syd og til Tromsø i nord. Det var stor interesse under kurset. Skade bare at råvaresituasjonen ikke tillater praktiske øvelser i den utstrekning man gjerne ønsket. Ingeniør Larsen og bakermester Smith-Sivertsen delte undervisningen mellom seg.
De utenbys kursene vekker stadig større inte~esse. Det første i dette skoleår ble holdt i Namsos -i september med 21 deltagere. Namsos er hittil den nordligste by hvor man har hatt bakerkursus. Fra Nord-fforge har det hittil ikke vært uttalt ønske om å få kurser, men vi regner med at det må kunne ordnes etter krigen. Flere av byene i Nord-Norge er rammet sterkt av krigshandlinger og det er vanskelig å , skaffe egnede w;dervisningslokaler. I Namsos, som jo også er sterkt krigsrammet, hadde man gode lokaler i den nye folkeskole.
Det største bakerkursus i Instituttets historie
ble holdt i Bergen i januar. Hele 40 bakere ble opptatt på kurset. Bergen har i det hele vist stor interesse for bakerkursene, og kurset i år var det 4. som er holdt i Bergen siden bakerkursene ble opprettet. Trass i de store elevantall ble kurset avviklet tilfredsstillende, men både for lærere og elever er det mer hensiktsmessig med mindre kurser. Kontakten mellom lærere og elever blir da sterkere.
Det tredje kursus for bakere utenfor Oslo holdes i Forgrunn i tiden 15.-31. mai. Det er anmeldt 20 elever.
Som før nevnt i Bakermesteren holdes disse kurser når man søker Instituttet og garanterer minst 10 elever som fyller opptagelsesbetingelsene. Disse er i det vesentlige at elevene har vært minst 3 år i faget og er mellom 20 og 50 år. Kurset, som varer 14 dager, er av teoretisk art, og holdes om ettermiddagen. Skolepengene utgjør kr. 15.- pr. elev. Det er da forutsetningen at lokale skaffes uten utgift for Tekp.ologisk Institutt.
Foruten disse ku;rser har man hver vinter hatt et ettermiddagskursus ·i Oslo med undervisning 3 ganger i ukeri i 5 uker. Dette kursus ble innstilt på grunn av manglende tilslutning.
På grunn av forholdene er det no ferre læregutter i bakeriene enn normalt, og dette vil helt naturlig føre til færre bakerelever ved de tekniske aftenskoler. Den 2-årige aftenskole for bakere i Oslo har man kunnet holde gående. Ved avslutningen i mai i avgangsklassen besto 11 elever eksamen. 1 1 fullfører eksamen til høsten på grunn av sykdom. I første bakerklasse har det vært 9 elever.
I «mesterklassen» for bakere og konditorer i Oslo har man i år hatt 15 elever, hvorav 13 gikk opp til eksamen. Av disse besto de 12, og fikk avgangsvitnesbyrd som berettiger til borgerskap i baker- og resp. konditorfaget. Det er en ganske krevende eksamen, som fordrer mye arbeide av elevene i de 8 måneder undervisningen pågår. Det er imidlertid en glede å konstatere med hvilken interesse elevene går inn for denne undervisning. Men så har de da også i de viktigste fag - bokholderi og kalkulasjon - de · dyktigstelærere som er å få: kontorsjef A. de C. Dawes og bakermester Martin Smith-Sivertsen. Foruten nevnte fag undervises i Yrkeslære (ingeniør Larsen), Samfunnslære (politifullmektig Frigård) og Handelskorrespondanse (cand. mag. A. ·Jacobsen).
Bakerihygiene
Av siviling. H. H. Paulli, Teknologisk lnstltu!, København. IV,
I landbakerier treffes ofte brødlagere som i hygienisk henseende er meget utilfredsstillende. De hvitede vegger, særlig i den bakerste ende, sees ofte å være nesten svar te av mugg og skimmel, som trass i stadig hvitting atter og atter kommer tilbake. Dette skyldes som oftest to ting, nemlig utilstrekkelig • isolering av veggene og mangelfull ventilasjon. ·
Brødrommet grenser ofte opp' til enten yttermurer eller uoppvarmede rom, og når de varme • brød stilles inn i rommet, vil dampen herfra slå seg ned som dugg på de kalde veggene, som blir gjennomtrengt av fuktighet og danner en utmerket grobunn for mugg- skimmelsopp. Veg- . gene må derfor isoleres enten ved hjelp av hulstein, molerstein, isolasjonsstein eller korkplater.
Men det må også sørges for tilstrekkelig ventilasjon, enten ved direkte utsuging av luften ved hjelp av en ventilator eller ved å trekkkanaler på en sånn måte at avtrekket av den varme luft skjer ved loftet og tilførslen av den kalde ved golvet.
Inventaret i bakerier.
Det største og dyreste inventar i bakeriet er jo ovnen, og man bør derfor ved innredningen av et bakeri legge den aller største vekt på å få den riktige størrelse på ovnen, men også at dens isolasjon blir utført så godt som mulig. Her som så mange andre steder betaler det seg aldri å spare - tvertimot viser det seg som oftest at en ekstrautgift , til en god isolering i det lange løp er den største besparelse og kan være avgjørende for hele bakeriets økonomi.
På selve ovnens konstruksjon og de krav som av myndighetene stilles hertil, skal det ·ikke gås nærmere inn i denne artikkel, hvor bare de forhold som har direkte betydning for hygienen i bakerier skal omtales.
Det kan betraktes som en selvfølge at moderne ovner bygges med fliser, ikke alene på forsiden . men , også på sidene. Dette letter renholdet i høy grad. Likeledes kan man sikkert gå ut fra at alle nye ovner mures opp helt til taket, så at der ikke, som på mange eldre ovner, ·finnes et mellomrom mellom ovnens øvre del og taket, ikke alene et samlingssted for støv og aske, men dessverre ofte et meget brukt oppbevaringssted for alt mulig skrot.
!' fon en ting er selv ved moderne ovner ikke alltid helt som det burde være, nemlig dampavtrekket. Alt for ofte er damphetten ikke bred nok, således at det ved dampingen, og særlig når dampen igjen skal ut av ovnen, slipper en del damp utenom damphetten ut langs bakeriets tak, hvor den kan gi anledning til dråpedannelse. Likeledes vil fettos i det lange løp sverte og ødelegge takene. Damphetten bør derfor alltid ha en rikelig dybde og rake minst 20-30 cm ut på hver side av den bredeste qvndør, således at all damp og os fra ovnen oppfanges.
Som oftest er av trekket fra daµiphetten ført ut til pipen og skal i skal i så fall være forsynt med et spjeld, dels av hensyn til trekken i ovnen og dels av hensyn til faren for inntrengning av kullos i bakeriet. Avtrekket skal føres ut over ovnens spjeld, og spjeldet i dampavtrekket skal holdes lukket under fyringen. Et langt mer effektivt avtrekk oppnås imidlertid ved at la avtrekksrøret ' gå direkte ut til den frie luft og forsyne det med en 'l!Jentilator, således at ikke alene all damp fra ovnen suges bort, men at også luften i bakeri~t sirkulerer og fornyes.
Moderne raskeskaper bygges som oftest sammen med ovnen og bør ha flisekledde vegger, golv av klifl-ker med avløp og hvelvet tak av molerstein.
De gammeldagse raskeskap av tre, som enno ses i atskilige gamle ba:kerier må betegnes som ganske uforsvarlige i hygienisk henseende, da de er overordentlige vanskelige å holde i forsvarlig rengjort tilstand. Den varme, fuktige luft i raskeskapet vil bløtgjøre treets overflate og omdanne det til en velegnet grobunn for bakterier, som kan danne tykke, slimete ansamlinger, som det bare ved daglig rengjøring er mulig å bekjempe. Raskeskap av tre er derfor også no forbudt i Danmark.
Bakeriets bord bøl"' hvile på jernbøyler, som er fastgjort i veggen, således at det ingen steder finnes· bordben. soin vanskeliggjør renholdet av golvet, se fig. 1.
Den løse hylde under bordet er praktisk, da plankene lett kan tas ut og rengjøres. (På bildet er den ytterste planke lagt ned mot golvet.
Selve bordplaten bør forsynes med et påskrudd bandjern langs forkanten, da dette i høy grad skåner bordkanten og forlenger platens levetid. Mange bakere vil innvende at de ikke kan skjære deres tørkebrød på et slikt bord, men dett~ kan lett ordnes ved på bordet å legge et skjærebrett som er forsynt med en ned-
1.
hengende list, som holder skjærebrettet på plass, og ennvidere bør bordplaten bare fastgjøres til den underliggende bøyle langs forkanten , men ikke langs bakkanten, således at treet kan arbeide fritt, hvorved revner og ujevnheter i bordplaten unngås. Endelig bør det mellom den Q bakerste kant av bordplaten og veggen være et mellomrom på minst 5 cm , således at veggen kan vaskes av uten besvær.
Det er likeledes viktig , at den -oppstående kantlist langs bordets bakside fastgjøres til _ bordplaten på den riktige måte , således at der unngås et skarpt hjørne , som er vanskelig å holde rent.
Skuffene under bordet løper i fastskrudde hulkiler under bordplaten.
Selve materiålet til bordplaten er jo som oftest av tre, hvilket også er hensiktsmessig, når man ben y tter en hard tresort som bøk eller teaktre. Furu er nok billigere , men slites også hurtigere og er tilbø y elig til å splintre. Det må legges vekt på en god og omhyggelig utførelse av bordene og anvendelse av godt t t, rt tre for å unngå sprekkdannelse mellom plankene. Slike sprekker er umulige å holde rene og '.il daglig fylles med deig og mel.
Selv om tre, særlig hardt tre, må anses for velegnet til bakeribord, e.r det dog et spørsmål, ' om det ikke med tiden kunde finnes det helt ideelle bordmateriale , som foruten å være slitefast og syrf!bestandigt har en glatt overflate , som i kke viser tilbøyelighet til å sprekke og samtidig er varmeisolerende av hensyn til deigens temperatur. Enno er det så vidt vites ikke blitt foretatt forsøk for å undersøke om noen av Be mange moderne kunstmaterialer svarer til alle disse
fordringer, men når forholdene igjen tillater det , burde det uten tvil gjøres et sånt forsøksarbeide.
Til de såkalte kjølebord til rulling av wienerog butter deig anvendes enno i stor utstrekning marmorplater, som dog ikke kan anses for ideelle, da de ikke er tilstrekkelig motstandsdyktige ' mot slag og er tilbøyelige til å sprekke langs årene i marmoret. Når det først er kommet sprekker i en marmorplate , bør den kasseres, da det er så godt som umulig å få sprekkene tette· , så de holder. Til slike bord må rustfritt stål betraktes som det mest hensiktsmessige materiale
Hyllene i bakeriet bør anbringes løst på bøyler som er fastgjort i veggen, således at planken lett kan tas av og rengjøres. Se fig. 2 (Forts.)
Brødets oppbevaring og brødsjukdommer
Når brødet kommer ut av bakerovnen bør det avkjøles før det pakkes Denne avkjøling bør foregå langsomt, og så lenge brødet er varmt må det også behandles med stor forsiktighet. Brødet er «ferskt » umiddelbart etter at det er bakt og har da sin største salgbarhet i våre dager. Etter 24 timers forløp er nemlig brødet blitt «gammelt », det er gått over i en annen form, er blant annet mindre elastisk og krever mere tygging. Denne overgangen fra «ferskt » til «gammelt » brød vil det store publikum sikkert forklare som en tørringsprosess som brødet undergår. Hvis man imidlertid legger brødet i en tett kasse hvor
fordampning er umulig, vil likevel brødet bli <<gammelt». Og legger man slikt «gammelt» bakverk inn i bakerovnen og oppheter det til en 70-80° vil det atter anta sin tidligere «friske» tilstandsform Eksperimentet viser altså at «ferskheten» ikke har noe med bakverkets vanninnhold å gjøre, det er ingen uttørringsprosess. Man har forklart denne forandring på følgende måte: Ved deiglagingen opptar proteinstoffene vann. Under stekingen felles proteinstoff~ne og . avgir vannet til stivelsen som forklistrer og går over til en geleaktig masse. Gele har den egenskap, som er vel kjent, at den utskiller vann . Denne prosess er et kolloidkjemisk fenomen som man kaller synerese. Også stivelsesgeleen utskiller vann, og dette vann opptas av de felte proteinstoffer når disse er blitt kalde. Derved åntar stivelsen også en ·annen form og man får etterhånden den tilstandsform som kalles «gammelt» brød. Hvis man kunde forhindre denne vandring av vannet fra stivelse til protein, vilde man kunne holde brød ferskt i ukevis, et forhold som for bakeriene vilde ha stor betydning. Derfor har også mange forskere kastet seg over dette problem, og man har også funnet stoffer som i et hvert fall hemmer vandringen , stoffene har bare den ulempe at de er sunnhetsskadelige og derfor forbyr seg selv
En hollandsk læge, dr. Katz har særlig kastet · seg over studiet av disse problemer, og han har konstatert at overgangen fra «ferskt» til «gammelt» brød er avhengig av temperaturen. Han oppbevarte således brød i 48 timer ved forskjellig temperatur og undersøkte det etterpå. Det gav følgende resultat :
Oppb e vari1_1g ,v e d 85-92 ° Ferskt ... .
70° Ferskt ... .
60° Ferskt . . . .
50° Enno ganske ferskt+ 2° særdeles «gammelt»
40° tydelig noe + 6° mindre «gammelt» «gammelt» + 8° «halvgammelt»
30° «halvgammelt» + 10° «halvgammelt»
17° meget «gammelt»
0° meget «gammelt» + 170° ferskt
Av dr. Katz undersøkelsesrekke fremgår det altså at den ugunstigste temperatur for brødet er + 2°. Vil man holde bakverket «ferskt» bør , man holde brødet lengst borte fra den tempera tur. Kunde man oppbevare bakverket ved 70 °
vil brødet tørke, og selv om man anordnet spesielt lufttett skap for dette formål - og def er fo.rsøkt - vil det likevel ikke være noen god oppbevarings-måte. Kunde man derimot avkjøle brødet, vilde saken forsåvidt stille seg enklere . / Men avkjøling til + 10° f. eks. vil likevel ikke føre til målet, idet man vanskelig kan spise brødet ved den temperatur. Brødet måtte først anta normal temperatur, men derved måtte temperaturen også passere den fatale + 2 grense, og bakverket vilde bli «gammelt» igjen. Feir tiden kan man derfor ikke utny_tte dr . Katz oppdagelse, men man har likevel fått verdi-:fulle opplysninger om oppbevaringen. Man har her å gjøre med en såkalt reversibel prosess, en som, avhengig av bestemte temperaturer, går begge veger. På grunnlag av dette kan man også forklare sig hvorfor oppvarmet brød lettere blir «gammelt» igjen. Når nemlig begge faser i en sånn reversibel prosess en gang er nådd, vil overgangen fra den ene til den annen alltid gå lettere.
Brød kan også ha sine sykdommer som skyldes bakterievirksomhet. No er temperaturen i det indre av brødet under stekningen så høg, at man ikke k an gjøre regning på tilstedeværelsen av livskraftige muggsopper eller bakterier. De drepet sikkert ved den temperatur det her er tale om. Men mikroorganismene har sporer / og de kan motstå temperaturen i brødet under bakningen.
Muggsopp er vel den mikroorganisme som i de aller fleste tilfelle gjør brødet uspiselig. Underssøkelser har imidlertid vist at disse ikke overlever bakerovnstemperaturen. Infeksjon av mugg skyldes derfor muggsporer som har slått seg ned ,på bakverket etter at •det er kommet ut av ovnen Det viser seg også at sammenskjøvet brød lettere angripes av mugg enn frittskjøvet, og dette mener man skyldes det sammenskjøvne bakverks høgere vanninnhold Ved oppbevaring av brød er det nødvendig å utvise den største renslighet. Ved pakning i kasser som før har inneholdt muggent brød, kan man med sikkeI'het gå ut fra at infeksjonen vil bre seg til det ferske brød Derfor bør kassen stadig vaskes, helst med et desinfiserende middel, i særdeleshet hvis den har vært anvendt til gammelt, muggent brød.
En soppart som også sporadisk opptrer på brød er den såkalte krittsopp. Den vil også i regelen skyldes infeksjon etter at bakverket er kommet ut av ovnen, og arter seg på den måte at brød/
skivene får et hvitt belegg. Den er temmelig uskadelig og lett å holde borte.
Imidlertid har man bakterieinfeksjoner i brød, som skyldes sporer som ov erlever bakeprosessen og kommer ttl utvikling når forholdene tillater det . Det er en sånn infeksjon som gir årsak til det såkalte trådtrekkende brød, en infeksjon som i den senere tid er forekommet i en rekke tilfeller også hos oss Den bakterie det her er tale om er vesentlig den såkalte bacterium msentericus . Når brødet er lite surt og oppbevares varmt, vil bakteriene som regel alltid komme til utvikling . De ytrer seg ved at brødet til en begynnelse får en svak fruktlignende lukt, og inne i brødet danner der seg samtidig en liten bløt flekk - litt mørkere enn selve brødkummen. Etter noen timers forløp har flekken utvidet seg og lukten blitt ram og ubehagelig Det angrepne sted er blitt slimet og skjærer man brødet over vil de to brøddeler henge sammen med fine slimtråder. Derav navnet trådtrekkende brød . Har infeksjonen først fått innpass i et bakeri og det intet blir foretatt mot den, vil den snart bre seg Det vil merkes på returbrødene etter 2-3 dagers forløp og det har hendt at bakerne har mistet atskillige kunder av samme grunn. Infeksjonen er imidlertid lett å få has på. Bakteriene er nemlig meget ømfintlige med hensyn til syrer, i sur brød kan de således ikke utvikle seg. Deigen må derfor, når infeksjonen viser seg, tilsettes syre. Best er melkes y re i en mengde av 0.2-0.3 prosent, men eddiksyre er også meget virksom i en mengde av 0 1 prosent av væskemengden. Dessuten bør bord og redskaper når infeksjonen opptrer vaskes grundig med en tynn syreoppløsningenten eddiksyre i vann eller saltsyre i ,vann10 gr pr. liter vil være tilstrekkelig. Infisert brød må ikke forekomme i bakeriet, men bør brennes Er infeksjonen kraftig er brødet hverken tjenlig som menne_§..ke- eller d y reføde. I særlig hårdnakke<;ie tilfeller har det vist seg gunstig å koke en skål med konsentrert saltsyre i det .infiserte bakeri. Av hensyn til saltsyrens sterke etsende egenskaper bør en sånn utrøking foretas av en kjemiker som kan behandle syren, og metalldeler, rørledninger etc. bør helst før røkingen smøres over med et tynt lag vaselin . Andre bakterier kan også forekomme på brød fra, tid til annen. En spesiell brøds y kdom, som ikke er noe særlig alminnelig er «rødt brød ». Den skyldes en bakterieart som ofte finnes i lu~ten og heter bacterium prodigiosus . Når den
slår seg ned · på et egnet næringsmedium, for eksempel en overskåret brødskive, vil den under sin vegeteren utskille et rødt fargestoff som i løpet av kort tid kan danne et ganske stort belegg, hvis forholdene ellers er ugunstige. Bakteriene Har for øvrig historisk interesse, idet de sikkert er årsaken til det blødende alterbrød som i middelalderen var årsaken til mangen hekseprosess. Man mente nemlig at den ulykkelige heks hadde stukket i alterbrødet med en nål og at Herrens hellige legeme av den grunn blødde.
Bortsett fra disse nevnte infeksjoner er det sjelden man hører om bedervet bakverk. Også av den grunn har brødet fått sin store popularitet. For å beholde denne, bør man også søke å hindre de infeksjoner som kan forekomme og dette skjer bare ved en omhyggelig og renslig behandling av dette v årt viktigste næringsmiddel.
Registrering av lcerlinger
Håndverksloven av 1913 forlanger at det ved antagelse av lærlinger skal opprettes kontrakt, som skal registreres i den stedlige Håndverkerforening. Som regel er det lokallaugene som på håndverkerforeningens vegne foretar denne registrering. Hensikten med registreringen er å ha oversikt og kontroll av tilgangen av lærlinger til bakerfaget, og adgangen til å avlegge svenneprøve er betinget av at denne side av kontrakten er i orden. I de senere år er også denne bestemmelse i håndverkerloven innskjerpet Tross dette viser det seg ~t atskillige lærlingekontrakter ikke er registrert. Det er mulig at det · er suspenderingen av svenneprøven i bakerfaget som er grunnen til at man nå ikke tar det så nøye . Man skal imidlertid være oppmerksom på at svenneprøven en gang skal avlegges også av de som i dag er i bakerlære. Hvis kontrakten da ikke er registrert kan lærlingen nektes å gå opp til svenneprøve, og han kan gjøre mesteren ansvarlig for dette. Særlig i denne tid, hvor lærlingen etter læretidens utløp søker seg plass i et annet bakeri , er det av betydning at kontrakten er registrert. Lærlingen skal avlegge prøven i det bakeri hvor han har vært i lære - uansett om han ved avleggelsen er ansatt i et annet bakeri, og kontrakten gir ham samtidig garantien for at hans rettigheter blir oppfylt når tiden kommer.
Var de gamle nordboer matvrak?
Ikke :når det gjaldt hrØd, men vel når d e t var s pørsmål om andre n,æri,ngsmidler.
I de eldste tider regnedes brødet her i Norden til de luksusmatvarer som ikke hver dag sattes på bordet i den alminnelige manns heim . Det ble erstattet av kål, kjøtt og tørrfisk som man spiste i desto rikeligere mengder. Først i den tidligere middelalderen merkes en forskyvning i brødforbruket. Brødet ble ikke lenger en vare som bare de mer velsituerte hadde råd til å skaffe seg, men det fant også vegen til fattig- · mannens hytte. ,
Når brødet første gang holdt sitt inntog i Norden er vanskelig å si, men alt taler for at det skjedde allerede i vikingtiden. Det regnedes do~ som en stor sjeldenhet, og forekommer sikkert bare rent unntagelsesvis. Først ved kristendommens innførsel synes brødet å ha fått en alminnelig utbredelse, ikke minst fordi det utgjorde et av hoved~omentene i natverden og uttrykkelig nevnes i bønnen Fader vår. Dette eldste brød, som ble bakt av bygg og havre, ble ikke spist i den form det var, men ble kokt sammen med øl, - og slik oppsto øllebrød, som lenge var luksusmat for herremam1en og siden ble danskenes spesielle yndlingsrett Først lengre fram i tiden kom smørbrødet, - med ost som obligatorisk pålegg - og det lansertes først av svenskene.
Når man leser gamle skildringer fra tidlige tiders fester og gilder, kan man ikke annet enn å huse en stille beundring for den for oss rent ufattelige appetitt som utyiklet seg ved disse anledninger. Som eksempel på, hva som før kunne rommes i de nordiske magene, kan nevnes at middager med over 50 retter langt fra hørte til sjeldenh.etene. Men også i dagliglivet viste våre forfedre en forbausende konsumsjonsevne, både når det gjaldt mat og drikke, 0'5 både høg og låg henga seg til et virkelig fråtseri.
Det kan kanskje ha sin in teresse å sitere litt av den første egentlige spiseseddel som er bevart fra tidligere tiders fester. Den stammer fra den . forlovelsesfest, som den stolte Jøns Philipson Folkunge i 1279 holdt for sin ikke mindre stolte datter Sigrid frå Aranas i Vastergotland, og inneholdt bl. a. følgende: 10 fat «gammel mat », bestående av røkte skinker,
svinehode, bringe og kjøttpølser, 10 fat med «grov» stek, flere fat rådyr og annet vilt ; 4 slags supper, store mengder gjess, høns og påfugl, kokt og stekt fisk av alle slag, skånesild og saltet laks, samt om lag 20 forskjeliige etterretter, ___:_ skyllet ned med store mengder vin, øl og mjød : Det bør kanskje påpekes at den tids fat utgjorde et helt manns løft. Brød omtales imidlertid ikke i denne spiseseddel, og det er trolig at det heller ikke forekom. Derimot servertes «torpaduvor» og «butterkakor» (sannsynligvis et slags smørbakverk), rosiner og mandler, som viser at det finere bakverk alt da hadde gjort sitt inntog i Norden.
I denne sammenheng kan også nevnes at til Torkel Knutssons bryllup i samme gård medgikk ifølge kjøkkenmesterens beskrivelse bl. a 24 okser, 80 fat får, 150 gjess, 200 høns, 80 sider flesk og 500 egg, og hertil servertes ved dette tilfelle også brød og kringler. Dessuten var det skaffet til vege 24 skrin konfekt. Denne fremstil t~s på den tid hos bakerne , og det varte langt fram i tiden før særlige «sukkerbakere», forgjengerne til våre dagers konditorer, kom til.
I 1500 og 1600 årene fråtsedes i mat og drikke, så kostholdet ikke bare ved festlige anledninger men også i hverdagslaget syns å være rikelig tilmålt. Og dog har man vel i de nordiske land ikke hatt noe som tilsvarer den middag, som den rike kjøpmann Flugger i Augsburg under riks.:. · dagen der i 1582 ga for keiseren og de tyske - fyrstene. Dette måltid besto av ikke mindre enn 24 7 retter. Hos de rikeste ridderslekter i Skåne hendte det at det servertes over 50 retter. Etter en bere~ning skal Kristian den 4.s sønn en gang ha gitt en middag på 120 retter for en av farens embetsmenn. Kristian den 4. selv fikk som 8 årig prins 10 retter til hvert måltid, og til hans kroning ble det beregnet å medgå 1040 okser, 150 kalver, 3550 lam, 500 svin, 400 fleskesider, 3100 gjess , 24 000 hvitting og 45 000 stykker brød samt utrolig mengder øl og 112 000 flasker vin .
For _ så noenlunde å kunne fordøye all denne maten som middagsbordene bugnet av før, inndeltes det hele i avdelinger eller «sett », mellom hvilke det sikkert inntrådte nødvendige hvilepauser. I hoved~aken gikk serveringen etter grunnreglene: stek, suppe, kake, fisk og dessert, men det var ikke ualminnelig at man serverte terter eller finere bakverk enndog mellom to kjøttretter. En dansk bryllupsmiddag i 1635, som kongen deltok i, hadde således følgende sammensetning: 1. avd eling: kalv~stek, pome-
ranssuppe, lammestek, fersk fisk, kokte kapuner, marsipan, salt oksekjøtt, kjeks, kirsebærterte, og som varierende biretter stekt kylling og østers. 2. avdeling: rådyrstek, steinbit, duepostei, kapuner, Ra1vekjøtt, sukkerkake, stek av bagge, fersk fisk med stekt laks og hønsepostei. 3. avdelingen utfyltes av forskjellige etterretter, kaker og konfekt.
.
For å vise at også en svensk konge levde godt i denne tiden medtas følgende spiseseddel fra Gustav II. Adolfs middag den 12. februar 1623 som var komponert som følger: oksestek, fårestek, stekt hjerpe, gås, hare, høns og årfugl. Så fulgte de mer lette rettene oliven, kaperssuppe, og forskjellige sorter vin, hvorpå man på ny tok fatt på den mer mettende føde med erter og flesk, høns i buljong, oksekjøtt i suppe, surstek, fårestek med rosiner, fårekjøtt med rosmarin, gåsestek med safran, harestek med brunet flesk, og elge~tek. Så fulgte til avveksling atter oliven, no som en introduksjon til fisken: fersk gjedde med flesk, fersk gjedde med saltlake, østers med smør, bergfisk med løk og saltet laks. Det hele avsluttedes med en årfugl og fårepostei, sukkerterter og kaker. Med en slik livsføring er det ikke så underlig at den gode konge «blev med tiden tamligen fet».
· ·Blant det finere bakverk, som forekom i Sver~ge i 1500 årene og som sikkert spilte en viktig rolle ved datidens gjestebud, nevner Olaus Magnus - den siste svenske katolske erkebiskop - blant annet et slags pepperkaker, som baktes av mel og honning, med en tilsetning av pepper. Et annet bakverk, som når det var riktig tillaget var så fint at man kunde «by det til damer», baktes etter følgende resept: 25 skålpund hvetemel av første ~tsikting, 6 friske egg, 2 glass malvoisi, en mark av det reneste hvite sukkeret og ett glass rosenvann . Alt dette ble knadd sammen til deig og baktes i den form man vilde ha det, men ikke tykkere enn en finger. Err annet bakverk ble laget av melk, smør, egg, ingefær og finsiktet hvetemel. Samme forfatter nevner også en slags kaker som ble bestrødd med safran og var store og runde. Dette brød ble aldri solgt etter vekt i den tids bakerforretninger men etter kvaliteten. Det fantes enn videre et bakverk som var rundt og tykt og • «langt som et femårig barn», som imidlertid bare ble bakt til jul for å utdeles som julegave. Helt naturlig krevet den omfattende etingen sin rundelige tid. Og man satt også lenge til bords - et måltid kunde vare i 6 timer og
enno lenger. Når dertid kommer all drikkingen, forstår man at stemningen skiftet betydelig, og en bel del ble tålt når måltidet sluttet som man vilde ansett upassende da det begynte. Som en alminnelig bordregel gjaldt det at man skulde vaske hendene før man begynte å spise. Dette var så meget mer nødvendig som gafler og servi- etter, i 1500 årene i det minste, bare unntagelsesvis forekom. Av gammel vane hjalp man seg godt med fingrene og kniven. Heller ikke bordbønnen måtte forsømmes - hverken før eller etter maten. I henhold til enkehertuginde Kristina av Holsteins lovregler pålå dette marsken, men det heter dog som en revervasjon: hvis han ved anledningen «dartil behove ar».
Helt naturlig kunde den kolossale etingen som nordboerne henga seg til, forbløffe besøkende fremmede. Således ga en utlending, som var til stede ved en prestelig sammenkomst i Sorø i 1562 sin mening til kjenne på følgende usminkede måte: «Sjellenderne åt og drakk hele dagen verre enn svin.» Høfligere, men med samme underforståtte mening ble jyderne beskrevet i Mercators atlas, utgitt 1608: «De eter og drikker kolossalt meget, men har en overmåte god fordøyelse. Og mange liknende uttrykk ' har ofte og med fullt berettigelse falt om våre egne forfedre.
Gunnar Johnson (i Svensk Bagertidsskrift).
Råvareoversikt
Mel situasjonen er stort sett uforandret. Fremdeles har man kunnet holde den høye ruginnblanningen i brødmelet og kvaliteten av brødet er stort sett meget god. Mange bakere har etterkommet henstillingen om å lagre mel for noen måneder fremover forsåvidt de har lagrer til det. Melet inneholder fremdeles havre, og det kan ikke unngås at denne havre harskner en del ved lengre lagring av melet. Havreinnblanningen er imidlertid på de fleste steder svært liten og harskningen vil derfor ikke ha noen vesentlig innflytelse på bakverkets smak, og fremfor alt ikke på bakeevnen . Likevel kan det være nødvendig å innskjerpe at mellagret bør rulleres. Sekkene bør fra tid til annen stables om, og man må sørge for at det eldste mel brukes først. Dette er ikke minst påkrevet når sommervarmen setter inn, og særlig hvis lagerlokalene også ligger over de varme bakerilokaler og tempera-
turen av den grunn blir høgre enn den strengt tatt bAr være.
Sukkersituasjonen i vårt land har i den senere tid ikke vært så god som ønskelig kan være og det foresfår derfor en kraftig nedskjæring av sukker til industrielle formål. Denne nedskjæring kommer også til å ramme bakerier og konditorier, og det er forutsetningen at den blir foretatt fra 1. juni. Denne nedskjæring vil i høy grad vanskeliggjøre arbeidet i bakerier og konditorier, som på forhånd har strevet svært for å få de allerede nå meget små sukkertildelinger til å strekke til. Et lite plaster på såret blir det likevel. Bakerier og konditorier vil få en større sirupstildeling som ~ompensasjon for det sukker de mister. Denne sirupstildelingen er imidlertid beregnet å vare i et halvt år, så det gjelder fra første stund å kunne økonomisere med varen så man ikke plutselig blir helt lens.
På råvaremarkedet ellers er det ingen vesent lige forandringer. Vanskelighetene med å skaffe seg varer fra utlandet synes å bli større etter hvert, og vi er henvist -til å klare oss selv og bruke den oppfinnsomhet man i besittelse av. Tangsjeleene synes å bli forbedret etter hvert og det arbeides så vidt man forstår både i fabrikker og konditorier for å bli klar over hvilke muligheter dette nye produkt kan få.
Eggehviteerstatninger av tørrmelk har det vært mangel på en tid. Den tørrmelk som brukes til dette må for den vesentligste del importeres, men det er lite som er kommet av dette i den senere tid. En av de mere kjente norske eggehviteerstatninger er B. L. W. som lages av A/S Palsprodukter i Trondheim. Dette firma har i den senere tid drevet iherdige forsøk med tilsetninger til skummet melk for å gjøre denne piskbar uten å behøve å gå vegen om tørrmelken Disse forsøk har gitt meget gode resultater og A/S Palsprodukter fremstiller nå et preparat som i mindre mengder settes til alminnelig skummetmelk, som deretter lett piskes opp til en like holdbar krem som den man får med alminnelig eggehviteerstatning i varene. A/S Palsprodukte_r har søkt patent på dette preparat~t, som ha~ fått navnet B. L. W skumpulver, og som det nå er begynt fremstillingen av. De viktigste av de stoffene som preparatet er sammensatt av er av norsk opprinnelse. Det blir bare et spørsmål om skummetmelken, _ men bakerier og konditorier får jo fremdeles en del av denne, og tilgangen pleier heller å tilta enn å minke i den årstid vi nå går i møte.
Forslag til lover for frihåndverkergruppene
, \
Håndverkerforbundet har utarbeidet nedenstående enkle utkast til lover for de nye frihåndverkergrupper som skal dannes under laugene:
Lover for frihåndverkergruppe.
§ L : - frihåndverkergruppe er en egen gruppe i laug. Gruppen har som oppgave å vareta medlemmenes fellesinter~sse og omfatter samtlige frihåndverkere som driver (fag) i kommune. Frihåndverkerne er de håndverkere som omhandles i § 13 i lov om håndverksnæring av 1913.
§ 2. Gruppen ledes av et styre på 3-5 medlemmer bestående av formann, varaformann og sekretær med (evntl.) styremedlemmer.
§ 3 Gruppen representeres og forpliktes utad gjennom vedkommende laug.
§ 4. Ved avholdelse av separate gruppemøter skal det tilkalles en representant fra lauget. Fellesmøter mellom gruppen og laugefskal · arrangeres når det gjelder saker som har felles interesse. Under disse fellesmøter har gruppens medlemmer ikke stemmerett.
§ 5. Gruppen har ikke særskilt budsjett men finansieres av vedkommende laug et~er nærmere regler.
§ 6. Vedkommende laugs lover gjøres gjeldende for gruppen så langt disse er anvendelige.
Bakermester L. J. Vi kør 50 år
En av Hardangers mest kjente bakere, som blant annet har nedlagt et stort arbeid i Vestlandske Bakerforbund, i de senere år som formann, fylte 50 år 17. mai.
Han ble utlært hos sin far og arbeidet senere i Bergen. I 1916 overtok han farens forretning i Nordheimssund, som han har arbeidet fram til betydelig bedrift. Den er ved siden av å være Hardangers eldste bakerforretning, også en av de best utstyrte, med meget stor omsetning.
Bakermester Vikør nyter meget stor tillit, ikke bare innen bakerfaget men også på andre områder. · Det har derfor vært lagt beslag på
· hans arbeidskraft i større utstrekning enn vanlig. Vi skal bare nevne at han foJuten styremedlem og formann i Vestlandske Bakerforbund er eller har vært: Disponent for Hardanger Treskofabrikk, kasserer for Kvam Billag, styreformann i Vikøy Sparebank, styreformann i N ordheimssund Trelasthandel, medlem av Kvam herredsstyre, herredskasserer; medlem av representantskapet i Hardanger-Sundhordlandske Dampskibsselskap med meget mer.
Vi bringer - dessverre post festum - den ansette baker våre beste lykkønskninger i anledning dagen.
\
Overtro og h•kseri
med melk og ved fremstilling av smør.
-Langt inn i forrige århundre gav arbeidet med melk og smør - og navnlig vanskelighetene derved - ofte anledning til at det i folks bevissthet skaptes overtro og forestilling om hekseri og trolldom på forskjellig måte. Som dette har vært tiljelle gjennom århundrer tilbake i tiden, s~ledes har det også kunnet spores ennå ' langt opp mot våre dager, inntil teknikk og nøktern forståelse underla seg meieribrukets praktiske funksjoner. Vi skal her fremdra noen enkelte trekk som en side ved den daglige syslen med melken og derfor som et ledd i denne, der hører hjemme i den historiske skildring.
Til selve melken, dens •besittelse og melkningen, har det knyttet seg atskillig overtro fra gamle dager. Et av hovedtrekkene i denne var, at man mente, at hekser og andre som hadde trolldomsevner, eller som stod i ledtog med heksene på forskjellig måte kunde berøve kyrne melken, således at den rettmessige eier intet fikk derav. I oppdagelsen av sådanne heksekunster lå samtidig oppdagelsen av at denne eller hin som vandret rundt som et alminnelig menneske var en heks eller en ond ånd.
Måten hvorpå heksene og likestillede kunde tilrane seg melken var meget forskjellig. Noen kunde melke på lang avstand og melkningen foregikk da gjennom en eller annen nærværende gjenstand. Navnlig knyttet denne overtro seg til spisse gjenstander som heksene særlig benyttet. F. eks. anbraktes en eller to syler i bjelken under loftet og der melketles så ut av disse eller der benyttedes strikkepinne eller en gaffel eller - når det foregikk ute i det fri - f. eks. en harvetann. Like så meget, som heksen nå på lang avstand melkede ut av en sådan gjenstand, ,
like så meget melk forsvant det naturligvis for den rettmessige eier av melken. Det v a :i' også de hekser eller andre onde mennesker som kunde melke av en hanskefinger som var hengt opp under loftet, ja, enn også av grener på trær eller busker. En alminnelig antagelse var det at en sådan melkning gjennom en eller annen spiss gjenstand enda var særlig hard for kyrne, således at heksene kunde melke, inntil det kom blod i stedet for melk.
Men melken kunde også tas fra kyrne på mange andre måter. F. eks. kunde visse hekser bare ved å "se en ku eller peke på den når den ble trukket ·forbi henne, ta melken eller en del derav. Således fortelles hvorledes en heks da hun så en drift kyr bli trukket forbi tok et fat melk fra hver, således at hun fikk for meget melk hjem, idet hun ikke riktig hadde beregnet kvantumet. Andre kunde bare hjemme hos seg selv si f. eks. således: «En skjefull melk av hver gård» ' -'- og så fikk de hva. de hadde bruk for. Fra forestillingen om at heksene kunde se seg til melken, stammer formentlig den gamle over-: tro, at ingen måtte se i melkespannen fra melken ble melket og inntil den var silt.
Særlig knyttet det seg dog overtro og ~ore-, stillinger om hekseri til kjerningen av smør. Det usikre og tilsynelatende tilfelqige ved om dette arbeid lyktes eller ei dannet en god bakgrunn for tanker og meninger om at usynlige og overnaturlige krefter eller hekser og andre onde vesener var på spill.
Den alminnelige mistro overfor den fremmede eller den som kom fra et annet sted gav seg til kjenne deri at man ikke - liksom tilfelle var med melken måtte la noen se i kjernen mens der kjernetles. Den som kom inn av døren mens dette arbeid stod på, skulde «ryste smøret av seg», d v s. vise at hun eller han ikke vilde stjele smøret og ikke var noen heks Dette skjedde ved at den fremmede løste av ved arbeidet eller i det minste tok et par støt med kjernestangen hvorved man fra begge sider ble forsikret om at den ankomne ikke vilde «ta smøret med seg». En sikkerhetsforanstaltning i denne henseende var det også, at den fremmede, når det ble kjernet, idet han eller hun kom, skulde hoppe inn over dørtrinet, og den, som kjernet, sa da: «Hopp inn av døren, så får jeg snart smør.» På den annen side var det i alminn~ighet hell ved den nyankomne som hadde vært utenfor byens grenser og som var gått over et bykse! eller sogneskille. Også dette var der-
for en anledning til at de måtte ta et par tak i kjernen yed ankomst"en .
Det fantes naturligvis en mengde forskjellige midler og råd for å motvirke trolldom og hekseri før og under kjerningen. Et gammelt middel som går igjen under delvis forskjellig utformning går ut på at man skal komme noen kjerner av visse kornsorter i smørkjernen, f. eks. ·tre boghvetekjerner, tre rugkjerner og tre «hørfrø», eller tre byggkjerner, tre rugkjerner .og tre saltkorn. Et annet alminnelig og gammelt råd lyder på å legge en gloende hestesko i fløte~ eller å kaste fløten inn i en gloende ovn. Ved denne drastiske fremgangsmåte vil nemlig den som har «stjålet smøret», altså den som er skyld i at det ikke blir noe smør ut av fløten samtidig bli skoldet, ·og man vil da få fred til å kjerne sitt smør og behandle det for ettertiden. Et godt middel til å sikre seg smør var det også å avfyre et skudd ned i kjernen eller å skure denne med sand tatt fra et hjulnav. Det var også godt når det ikke vilde komme smør å slå en spiker laget av en tyvelenke i kjernestaven. Til denne knyttet det seg også fra gamle dager den overtro at d/en for å motvirke heksers og djevlers anslag skulde være mai-rogn, idet dette tre var særlig egnet i så henseende og at den skulde ende i et kors.
Forskjellige forsiktighetsregler var i alminnelighet å vareta. Således måtte kjernen ikke stå under en bjelke; ti så kunde onde ånder trekke smøret fra fløten så at bare kjernemelken ble igjen. Det måtte også iakttas at den som kjernet, ikke samtidig sang. Enn videre passet overtroiske mennesker på at piken som kjernet hadde sitt forkle heftet opp i venstre side idet hun så samtidig sa: «Smør til knærne og melk til tærne.»
Evnen eller hellet til å få smør betegnedes som «smørlykke», og det var naturligvis meget vig-: tig å gjøre det rette for å få denne eller å bevare den. Som middel hertil var det godt å ha en «tordensten>> (også kallet zebedai-sten, d v s. et forstenet ·sjøpinnsvin) i huset , så meget mer som man samtidig derved var beskyttet mot lynnedslag. Det var også den alminnelige mening at den husmor som vilde sikre seg en god «smørlykke» sørget for å ~pise den første tusenfryd hun så om våren. Gjeldende mer ~!minne-
lig for et menneske var det godt oni hun eller han som pattebarn ble brakt til å holde på en kjernestav mens det kjernedes. Da vilde «smørlykken» være den pågjeldende sikret resten av livet. På den annen side kunde «smørlykken» stjeles fra et hus, hvis en heks eller ondt meFl.neske kunde se sitt snitt til å smøre grønnsåp1 _ på kyrnes jur.
Om heksers og trollfolks beskjeftigelse med smør hersket det også den mening at deres kjerning av melk og fløte som de hadde stjålet fra godtfolk navnlig fant sted i fellesskap i nærheten av' vannløp og ved vadesteder . Her feiredes det i forbindelse med kjerningen svære ' fester, og navnlig Sankt Hansaften var det almin_ nelig at heksene først kjernet smøret og deretter danset før de foretok deres flukt til Bloksberg. Sm-m-et bruktes til dels til at smøre kosteskaftene inn i, likeledes kahe man i mange egne det smør som således kjernedes av heksene og elvepikene ved de forskjellige vannløp for vannsmør.
(Fra Kristelig Bager og Konditortidende).
Bekjempelse av kakelakker og sirisser .
Den hurtigste og letteste -bekjempelse oppnåes ved ibehandling av de befengte lokaler med T-gass, en for næringsmidler samt møibler og annet inventar u skadelig gassart. Behandling med denne gass utføres bare av autoriserte utgassere
Dyrene ,kan dog utryddes hurtigt og sikkert med forskjellige pulverformede midler, når bare utleggingen av pulveret foretas slik at dyrene ingen steder kan komme fram uten d trå i det. Pulveret ibør utlegges under og bak panel, og i alle revner og sprekker særlig under kjøkken.bord og lignende steder, hvor det er adgang til vann, ved varmeapparater og ,bak rør på vegger og lofter. Til utlegging kan anvendes pustere som fåes ,på !J-POteker og hos materialister.
Det beste pulver er .friskt Pyretrwnpulver av 1. kvalitet, men dette middel fåe-s •dessverre ikke for iden.. I stedet kan anvendes f. eks •Cimol>, men hare i lokaler hvor lukt ikke kan virke generende. Et meget hurtig og sikkert vinkende middel kan blandes av 50 prosent natriwnfluorid e ll er Natriumsiliciumfluorid, 25 prosent flol11Ilelis, 20 prosent hvete og 5 prosent Ferrioxyd. Dette "middel er meget giftig og bør. derfor anvendes med stor forsiktighet. Hvor det finnes 6IIlå barn, hunder eller katter, ibør det ikke anvendes De forskjelli-ge bestanddeler ifylles i en ,boks som kan lukkes tett, og blandes vas rystning av denne, hvorved det unngåes at giften støver ut i rommet. ·
( • Dansk Bager- og Konditortidende•)
Ba kerme ster en utgis av Norske Bakermestres Rikslaug og utkommer 1 gang om måneden. Oppla·g 2350. Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H. Telefon 30880. 0 Trykt hos P. M. Bye & Co . A.s, Oslo. ' r
Bruk vår Algin til kremer etc. og til gele sammen med vårt gelepulver, og De også vil sikkert oppnå d e beste resultater.
Mange referanser • Innhent opplysninger • Prøver sendes.
J\.s NORGE-MJ\SKINER
Hegdehaugsvn. 33, Oslo , Telefon 93096
Elektriske
15 kw. høytrykk
Anerkjent labrikai Hurtig levering
1 oljefyringsanlegg "Kalor" med 2 brennere og motor, 220 volt vekselstrøm, ub'etydelig brukt og 2 bakerovns balanseblokker i god stand.
G. JOHNSEN, STJØRDAL
En brukt men god elektris·k dampkjele til salgs.
Henv. i tlf. 7 0 8 8 6 /
Produksjonen er falt - ikke steget den er ei som den gang vi alle minnes, men kvalitetens krav er ikke sveget: Like godt det lille som finnes!
WERNER
& PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 / Ti 1 - Oslo - Pilestredet 75c salgs
0 LJ EFYRI NGSAPPA RATER
-PLUTO" og -KALIFAX
2 transportable apparater for oljefyring av bakerovner. I brukt men god stand. Te I e f o n 15 0 9 0.
DIDR. ANDERSEN & SØN A/5 MASKINAVDELINGEN - BERGEN