cr - 1 N R.34
INNHOLD:
1. Hygienen i bakeriene
2. lm memoriam
3. Råvareoversikt
4. Bakerihygiene
5. Ålesunds Bakermesterlaug
6. En ny bakemetode
7. Bakerovns-eksplosjoner
Redaksjonen· avsluttet 26. april
Utgitt under medvirkning av Norges HAndverkerforbunds presse- og opplysningsavd.
Hygie11en i bakeriene.
Den Danske Bagerstands Fællesorganisasjon har i den senere tid tatt opp arbeidet for en bedring av de hygieniske forhold i da nske bakerier. Initiativet til detteer tatt av Fællesorganisasjonens dyktige formann, bakermester Georg Jensen. Gjennom Dansk Bager- ' og Konditortidende blir det propagandert, og som et ledd i denne propaganda har avdelingsingeniør H. H. Paul'U ved Teknologiske Institutt i Kjøbøn:havn skrevet en rekke artikler som vj med forfatterens tillatelse også har tatt opp i vår fagblad. Det kan synes merkelig at mqn i denne tid, som på iorhånd rummer så mange problem er som kommer til å beskjeft i ge bakerne, tar opp denne sak. Når imidlertid saken tross dette er tatt opp på såvidt bred bas i s i DarJmark i denne tiden er det et bevis for at de danske bakere har innsett hvor stor betydning denne sak i grunnen har for bakerstanden overhodet. Og det gjelder ikke bare i Danmark - det gjelder i aUe land hvor brød fr emstilles i bakerier - Q{ISå i vårt land.
Redaktør Leif Larsen, Postbox 2614, Oslo St. H. Tlf. 30 880
Norske Bakermestr!3s Rikslaug. H. Heyerdahlsgt, 1, Oslo.Tlf. 10 523
Brødet er 1,-årt viktigste næringsmiddel. Det fremstilles i bakeriene ferdig til bruk. Dets popularitet - og betydning - ligger ikke bare i at det er lett å gripe til og gir megen næring, men også at det fremstilles under forhold som gi-r aikkerhet for at varen også i hygienisk henseende tilfredsstiller de krav publikum har rett til å stille til fremstillingen av dette næringsmiddel. · De hygieniske forhold i bakeriene for · 100 år si/len lot meget tilbake å ønske. Bakeriene var ofte i kjellere med jordgolv og tilgrodde vegger og vinduer, hvor kakel,akker og utøy hadde fritt spill. Bakeriet var også ofte på travle <J,aqer improviserte soverom for bakeriarbeiderne. M etl den stigende opplysning, og de stigende ,krav t il en m ere hygienisk fremstilling av næringsmidler ble dette forhold etter hvert bedret , men man kan ikke fortenke myndighetene i at de i sin ti<A satte bakeriene i klasse med· helseskadelige bedrifter. Dette forhold er jo n å bedret Nå blir bakeriene kontrollert av helsemyndighetene, og det skal sies til ,mange ba_k~res ros at de ved innredning av nye bakerier er gått letlfler i retning av en hygienisk fremstilling av brød enn myndighetene i henhold til sine forsk-ri/ter krever Likevel er det mange bakere som ikke har fått øynene opp for betydningen av en mest mulig hygienisk brødfrem-stilling, og som ikke har forståelse · for hvilken betydning dette også har for bakeriene seiv og for standens ans eelse. Slike bakere finnes både i Danm_ark og Norge, og det er disse propagandaen tar sikte på. Vi vil derfor så innstendig som mulig henstille til alle bakere å studere ingeniør Paullis meget interessante artikler om Bakerihygiene , og overveie om det ikke på , basis av disse kunde være grunn til å søke å bedre forholdene i deres respektlue bedrifter.
Propagandaen i Danmark har brakt enkelte bakere i harnisk. · Det har også f!jenspeilet seg i innsendt e artikler i Dansk Bager og Konditortidendes spalter. Det er nemlig bakere som mener at bakerihygienen er helsemyndighelenllS
sak, ikke bakernes. Intet kan , være mere feilaktig. De fleste bakere vilde sikkert reagere om de ikke h~dde garanti fo r at den · melk ile kjøper til sine barn var fri ior ·snvittekim som satte barnas liv på spill. På samme måte .:vil tusener av foreldre reagere hvis de ikke har garanti for at d et brød de gir barna sine i hygienisk henseende er like uklanderlig SOfl!, melJcen. Det er meierienes sak å sørge for at melken er slik som vi , vil ha den, og d et er bakerienes sak å sørge for at det samme er t ilf elle med · brødet.
Jo bedre de hygieniske forhold er i bak eriene med de sfo større trygghet vil publikum kj~pe sitt brød Det er i seg selv en propaganda for brødet som næringsmiddel som kan få den største betydning for bakerinæringens fremtid
In mem or iam
Bagaremastare H A. Brun, Oslo, død.
70 år gaJII1mal har ,bagar emiistare Herman Andreas Brun, Oslo , -den 8 februari, gått ur tid en. Brun var en storvulen norsk yrkesmim, under många år ordforande i Baker_ mestrenes Landsforening Hi s torik over hans livsgarning kommer har icke att giva-s utan återf innes i Bakenmesteren, darav svenska kolleger, som aro intresserade, kunna tag a -del. Jag vill en-dast med d essa rader tacka honom for det goda samanbete, som till stor del _ t ac k vare honrun agt rum mellan vår riksorganisation och -den norska 1931 6å gastade han vår organisations årsmote. Vi minnas alla den norska kollegan med den ståtliga, hovdingalika gestalten, hans i allt distingerade upptriidande och med en personlighet, som visste att forst å och taga alla som han kom i beroring med. Likaså har un-derte ckna-d virl flera tillfiillen .gastat den norska broderor.ganisatio nen och på det mest storartade satt blivit mottagen och bemolt utav honom . Vi beklaga att ,hans sisla år som norsk bagarhovding har forflutit under de senast gå ngna åren och under siikerligen for honoon mycket tunga former. Mei. jag å: också overtygad om att den Ijusa syn han had a på t:ngen, och de onskningar for sitt kar a yrkes val, som h an nade, komma att gå i uppfyllelse, och att •den d age n skall randas, d:'t de svenska och norska broderor ganisationerna åter kunna upptaga de viktiga forbindelser , vi!J;:a viinnen Brun så hogt vardesatte.
Vi lysa inom svenska kollegers kr e ts frid over vår h ansovne norske viin och bringa honom ett sisla innerligt och varmt tack.
Alfred Henning , {i Svensk Bageritidsskrift.)
Råvareoversikt
Brødmelets kvalitet h a r holdt seg kcnstant i den senere tid . Fra ti-d til annen k an -det forekomme mindre vanskelighet e r i bakeriene, med deiget eller frafallet brød , men i denne overgangstid, med skiftende temperaturer i bakeriene ligger ofte feilen i lbakeriene se lv Pass derfor på temperatursvingningene i bakeriet, og ,bruk termometer. Av -særlig betydning er temperaturen i surene. En vanlig hev bør ha en ,gjennomsnittstemperatur av 26 °. Legger man for eksempel ved 22 ° så skal heven om mor genen ha en t emperatur av ca. 30 °. Blir gjennomsnittstemperaturen vesentlig over 26 • !blir driften dårlig på grunn av eddikdannelse
Blir gjennomsnittstemperaturen under 26 ° blir det dårlig drift på grunn av dårlig foM1ering av gjæren. · Hvetesituasjonen har gitt litt grunn til engstelse i den senere tid. Av den grunn har Statens Kornforretning foretatt e n del bakeforsøk med :hvetemel tilblandet finsiktet rugmel. Det viste seg herved at en tilblan:ding av 20 % finsiktet rugmel ikke hadde noen vesentlig innflytelse på bakeevnen av hvetemelet. Statens Kornforretning har derfor nå fått Næringsdepartementets samtykke til å foreta en innblanding av inntil 20 % firulikt et rug.mel i hvetemelet Ved bakning av hvetem el med rugmeisinnblanding bør man bruke så kort lig,getid for deigen som mulig - helst ikke over ¾ time. Bake- og mellahoratoriet skal foreta endel forsøk med den nye meltype og vi skal komme tilbake til dette ved en senere anledning.
Ellers gjør råstoffmangelen · seg fremdeles gjeldende for al6killige produkters vedkommende. Man venter et parti tør.melk fra Danmark, og det er mulig at endel av dette kan hli anvendt til eggehviteerstatning.
Hornsalt er det for tiden et skrikende behov for. Etter forlydende vi!'Hydros sodafalbri.kasjon komme i drift igjen r den nærmeste fremtid og vi håper at det i tilknytning til denne også blir fremstillet hornsalt. Bake-pulver frems tilles av flere bedrifter i he.grensede meng der, men kvalitet e n er ikke overalt p å høyde med fredsproduktet. Hornsa lt kan bakepulveret ikke helt erstatte.
Bakerihygiene
Av s ivilin g. H H Pau ll i, Tekno log isk lnst ltut , København Ill
Innredning av bakerier.
N år d e t i det følgende tales om en del material er, som må ansees fo r særlig hensiksme-ssige ved innredning av bakerier, må det tilføyes, at en del av disse på grunn av krigen ikke er til rådighet for ti-den og at derfor forandringer og nyinnredninger av bakerier for øyeblikket ikke alltid vil kunne skje etter de mest hensiktsmessige linjer. En!iver huseier eller baker, hvis bakeri har vært utsatt for kritikk fra myndighetenes side, vil imidlertid vite, at det fra di6ses side tas hensyn til dette forhold, således at det aldri vil bli stilt krav som ikke kan oppfylles.
Li-keledes vil det ofte :bli gitt dispensasjon i slike tilfelle hvor et bestående bakeri ikke e r i full ovensstemmelse med b ygn ingsmyndighetenes krav til arbeidslokaler_ men det må se lvsagt være en stre'ben ikke alene for disse myndigheter, men også fra selve bakerfagets side, mot at bakerienes innredning med tiden kommer til å fyldestgjøre de krav som med rimelighet kan stilles til deres sunnhetsmessige og · hygieniske innredning. Men det er naturligvis en forutsetning, at byggherren eller huseieren sa mtidig gjøres interessert i dette, da d!)t ikke vil kunne gjennomføres uten disses · forståelse og medvirken, noe som desverre langt fra alltid er tilfelle.
Det s kal ikke her gås nærmere inn på de krav som av b yg nin gsa i1toritetene stilles til takhøyden, vindusarealer, b akeriets beliggenhet i· forhold til gatens nivå osv., men det vil være rimelig kort å omtale selve planen for bakeriet og de forskjellige roms innbyrdes beliggenhet
Selve bakeriet er soon oftest utført som et stort rom med ovnen i den ene end e, men det burde ved nybygginger
alvorlig overveies, .om ikke plaseringen .a,v ovnen i et særlig mindre rom vilde være mer hensiktsmessig av hensyn_ til temperaturen - og fuktighetsforholdene for det arbeidende personale Særlig i den varme årstid kan det være ulidelig varmt og fuktig i et bakeri, for slett ikke å tale om de tilstander som oppstår hvis det slippes damp ut i bakeriet til rasking av deigene, et forhold som enno påtreffes i eldre, l\ Itfor konservative virksomheter Det er ingen tvH om, at ~n ved å plasere ovnen for seg vilde skape vssntlig bedre og sundere arbeidsforhold.
Fyrrommet gør legges slik at det ingen passasje behøver å finne - sted gjennom det med råvarer eller halvferdige varer.
Omklednings- og toalettrom for personalet er i mange eldre bakerier _ des verre av en slik art ai de nærmest må betegnes som usannsynlige, men det ska:l innrømmes ·at forbedringer her ofte strander på pla~smange! eller manglende velvilje fra huseierens side til å avgi den nødvendige plass.
Et særlig forhold ved innredningen bør også nevnes, nem-lig rørledningene. I eldre bakerier - og dessverre også i nyinnrettede - ses meget ofte at eiendommens rørledninger
Fig 1.
er ført inn gjennom bakeri et. Ikke alene er alle disse rør støvsamlere, men hvor de fører koldt yann, vil de ennvidere «;svede », 1det den va rme lufts fuktighet vil slå seg ned på rørene som dugg -som vil dryppe ned fra rørene og med nedrevet støv havne på border, i deiger og på .ferdige varer
Hvor det ikke er mulig å foreta en omlegging av rørene, må disse i hvert fald isoleres og dessuten oljemales, slik at de kan vaskes Det er ikke bare ya11n- og gassrør som således føres gjennom bakerier, men også faldrør fra W. C med renseklapper ses ikke sjelden (Fig. 1.)
En :behøver bare å tenke seg til , hva en eventuell forstoppelse rod påfølgende rensning av faJ.drøret vil sil
Materialer.
Mens -golvmaterialet i Fyrrom, lagerrom osv kan være av sement, må dette materiale anses for helt ·uegnet i selve bakeriet eller andre lokaler hvor det arbeides med tilberedning av deiger Ikke alene vil den tidligere omtalte syredannelse i deiger eller fuktig mel etterhånden oppløse og tære Cementen •bort, så overflaten blir ru og vanskelig å holde ren, men et sementgolv -er heller ikke -sterkt nok til å motstå den rent mekaniske påvirkning når det kjøres med deigtraug , stikker eller platevogner Det ·samm~ gjelder for Terrazzo, som er et enno hyppigere anvendt golwnateriale i bakerier. Terrazzoskærvene bindes -sammen av Cement,
og denne -vil tæres bort av syren slik at 'det oppstår en kornet, furet overflate som ikke lar seg holde ren på forsvarli.g måte.
På fig 2 · ses et Terrazzo-golv med avløp like utenfor Raskeskapet. Kondensvannet fra dette har tæret dype renner i golvet, som ikke lenger kan holdes forsvarlig rent.
Fig. 3 viser likeledes et ødelagt Terrazzogolv.
Forskjellige andre golv,belegninger med navner som Durac, linotol o. likn der som regel består av sagflis med et bindemiddel og m ed et slitelag av magnesia, asbest m m , må likeledes anses for belt uegnet til bakerier, da de hverken er slitefaste eller syrebestandige
De eneste golvmaterialer som kan anerkjennes som fullt ut egnet er steinfliser eller hårdbrente klinker.
Fig 4 viser et raskerom med klinkegolv og avløp riktig anbrakt utenfor selve raskerommet. Golvavløpe°t bør alltid anbringes så det er lett tilgjengelig og ikke, som det oftest ses , i et hjørne under bordet, slik at det er vanskelig å~rense ved en eventuell tilstopping.
Til veggbekledningen stiller de fleste bestemmelser krav om at den skal være ·vaskbar, og selv om glattpusset sement og oljemaling for så vidt tilfredsstiller dette krav, må disse veggmaterialer dog frarådes, idet de ikke er bestandige overfor hyppig avvaskning og heller ikke kan betraktes som tilstrek.kelig motstandsdyktige mot syrer Veggfliser av god kvalitet og omhyggelig oppsatt må anses for mest hensiktsmessig til ca. 1 m's høyde over bordene - og v.erover pusset og hvidtet vegg som forhindrer at kondensvann driver ned av -veggene.
Fig. 4.
Enn videre bør alle hjørner og kroker ved golvet og ved den avvaskelige dal av veggen være avrundete, da dette i høy grad letter renholdet. På framspringende hjørner er flisene meget utsat for å !bli stødt i stykker, :hvorfor det kan anbefales å forsyne hjørnet med et 2" galvanisert vinkeljern, slik at veggenes flisbekledning støter opp til vinkeljernets sider
Mens vegene i lager- og andre ytterrom bare behøver å være pusset og hvittet, vil det være hensiktsmessig å anvende fliser eller o1jemaling i omklednings- og toalettrommene, slik at •de lett kan vaskes. Særlig må den i gårdW. C.er ofte forekommende grove rU:pping frarådes da den overhodet ikke byr noen mulighet for rengjøring.
De alminneligste takmaterialer er kalkpuss eller støpt betong med hvitting. Ved regelmessig vedlikehold må dette også anses for anvendelig, da slike tak er ·stand til å oppsuge fuktighet og hindre dråpedannelse. Oljemalte eller alumii-iiumsbronserte tak må derimot frarådes, da de er dyre å vedlikeholde og tillbøyelige til å «dryppe ,.
Hvis et hvittet tak ikke vedlikeholdes ordentlig, vil det i ti,dens løp avsette seg et lag bakeos På taket, som kan bli helt mørkebrunt. Her hjelper hvittingen ikke, selv e tter avskraping og avvasking, mens visse kaseinmalinger ( «SunFlex • o likn.) kan gi tilfredsstillende resultater
Det meset hensiktsmessige og beste vil imidlertid være å legge et lag molerstein eller cellebetong under taket og pusse og hvitte på sedvanlig måte En oppnår da en god varm~isolering av taket, slik at dråpedannelsen unngås, samtidig med at de sterkt porøse materialer oppsuger eventuell fuktighet.
Upusset -molerstein kan også anses for særlig egnet til tak.bekledning i raskerom.
Ålesunds· Bakermesterlaug
Ålesunds Bakermesterlaug avholdt generalforsamling i ,kafe «Merkur • s lokaler torsdag den 16. mars 1944 Oldermannen Anton Molnes åpnet generalforsamlingen, årsberetning og regnskap hie opplest og vedtatt hvoretter man gikk over til valgene. Oldermannen Anton Molnes 'ble enstemmig ::gjenvalgt. Styremedle:mmene i året som gikk har vært Erling Flem og Bjarne Kjersem Erling Flem ø·nsket nå å få gå av og i hans sted ble valgt Johs. Hagen, Bjarne Kjersen ble gjenvalgt. Til første varamann i styret valgtes R. OlsenHusø og til annen varamann Johan Woldstad
Etter valgene refererte oldermannen en del skrivelser. · Av årsberetningen framgår det at lauget i årets løp har hatt flere viktige ting til behandling, bL a. kan nevnes at man fikk utvirket det slik at •bakeriene fikk et startkvantum av fett og sukker da bestemmelsen kom om at det kun skal utstedes anvisninger en gang om måneden.
Under «eventuelt • fikk Kr Nilsen ordet og mintes avdøde ,bakermester Bru~, Oslo, og lyste fred over hans m inne , Kr. Nilsen nevnte hakel)mester Bruns store innsats for :bakerst.anden, • ,bl. a. gjennom flere års formannss,kap i• Landssammenslutningen.
Etter generalforswmlingen !ble det servert ka ff e ~g smørbood.
En ny bakemetode
I ,det tyske tidsskrift «Me l und Erot> er offentliggjort en ny bakemetode, uteksperimentert av konditor Albert Horlebeck. Etter ham kalles metoden Horlebeck-me'toden.
Oppfinn eren har i sin ide gått ut fra den grunnsats at temperaturen i brødet,s indre ved stekningen aldri går over 100 •, men holder seg mellom 93 og 98 •. Årsaken til dette er bakverkets vanninnhold. Sålenge det er vann tilbake i bakverket kan temperaturen ikke stige over 100 •vannets kokepunkt -. I tørkebrød får man høyere tem,peratur og i skorpen likeså. Horlebecks l edende tanke har nå vært å a n vende en steketemperatur av 100 • ved ,stekn-ing ,av brød - hverken mer eller mindre. Det ble satt i gang forsøk, bl. a. understøttet av dr. Pelshenke ved Institutt fiir Backerei i .Berlin, og etterh å nde~ fant man ut at lavtrykksdamp er ,fullt brukbar for å oppnå en temperatur av 100 •, og d€rtil er den meget økonomisk. Den frie dampen - uten trykk - den såkal'te lavtrykks- eller vanndampen har som bekjent i mange år vært anvendt i bakeriene. Den anvendes bl. a. ..,for å holde luften i bake- og raskerwn fuktig_ og dessuten iblåses lavtrykksdamp inn i ovnen ved stekningen hvor den ofte påvirker bakverkets skorpe og volum på en fordelaktig måte. Men med denne dampen kan man - €tter Horle•becks u'tsagn - ikke alene påvirke 4:Jrødet på en fordelaktig måte, men man kan også bruke den alene til stekning med så godt resultat, at enhver fagmann , ·som i praksis har lært denne metode å kjenne, forundrer seg over at man ikke tidligere ihar praktisert den. De't er jo ellers et faktum at enhver ny oppfinnelse av 'betydning ofte mer utmerker seg ved sin enkelhet enn ved å være av mer komplisert art.
Stekning direkte med damp er ikke noe nytt, men Horlebeck,metoden er ny. Det er fiørste gang at man kan skyve brød i Ja,g over hverandre i ovnen til hele ovnen er fylt. I alle tider ellers har ·man hatt ovner med 30-40 cm.s hvelvhøy,de hvor man ibare har skjøvet et lag bakverk Plassen blir selvfølgelig da dårlig utnyttet og megen varme går til spille. Ved den nye metoden kan ovnsrumrnet gjøres så stort man vil, og pla:sere bakverket ved siden av hverandre og over hverandre uten at en kubikkcentimeter behøver å bli til overs. Når man dessuten tar i betrak'tning at temperaturen ved denne «dampbakningen• ikke en gang oblir halvparten så stor som i en vanli,g bakerovn er det også forståelig at brenselsbesparelsen er bety,delig Etter de erfaringer som Jii'ttil er gjort er den ca 50 %
Det viktigste ,spørsmål blir naturligvis hvordan Horle-
becli>rødet arter aeg, og hva konsumentene -sier om det. Herpå kan •svares at frittstående brød ikke et tilatrek.kelig uteksperimentert ennå, men for formbrødets vedkommenij.e foreligger ri.ie erfaringer. Dette ibakes i former som sett.es ved fliden av, og på hverandre, uten mellomrum. Di"mpen finner allikevel veg mellom .formene i den tettlukkede ovnen og oppvarmer brødet helt jevnt. Det blir påfallende jevnporet, og s elv om skorpen blir tynnere enn vet:! vanlig · ste.knip,g, så •blir det dog skorpe, og den er like velsmakende som skorpen på brød som er bakt på ordinær måte Systemet er patentert både i Tyskland og i flere andre land I Westfalen og Nord-Tyskland er det flere bedrifter som baker dette brødet, og fo11bru.k;erne kjøp er det gjerne da det t1ies at det er mer velsmakende enn alminnelig br~ d De finere smaks og luktstoffene utvikler seg tilsynelaiende bedre i qen lave ten!_Peratur som hers~er i den tettlukkede ovnen Etter under..søkelser av dr Pelshenke og HIJupke innj!holder brødet og.si mer av vitamin B, enn vanlig brød Mest overrll;S.kende er dog vanninnholdet. Man skulde jo tro at brød som er 'bakt med vanndamp &kulde inneholde en stor prosent vann, men det.skal ikke være tilfellet Ofte er vannmengden i brødets indre betydelig mindre enn ved stekil.ing i den tørre høye temperatur i de gamme ldagse ovnene. Brødutbyttet Jigger 6--"3 % over gjenno msnittet. Ikke alene de mange praktiske forsøk som er· foretatt i det -sis'te år ,har gitt lovende utslag, men de bedrifter som i det senef!te år er innrettet på å praktisere metoden kan også vise til ,gode resultater.
Bakerovns-eksplosjoner.
, Bakerovns-ekspklsjoner hører heldigvis ikke til de dagligdags begivenheter, men de -forekommer og kan da undertiden volde stor skatle og ulykke. Enhver av oss har vel leilighetsvis kunnet iaktta Jrnirledes en flamme plutseJi~ med et mer eller :mindre sterkt· knald, ~lår ut av en bakerovnen eller et annet ildsted litt etter · at man har fyrt opp, eller når man åpner ovnsdøren - DPt er en liten eksplosjon. Det er -gassluftblandinger som forårs liker denne, og omfanget av denne iblanding er avgjørende for den virkning en sådan eksplosjon kan utøve. Det plutselige trykk kan være så sterkt at hele fyrstedet sprenges og de forskjellige deler t1lynges gjennom luften , og mennesker som oppholder seg i rummet kan bli drept eller komme alvorlig til skade.
• Under hvilke forutsetninger opptreder nå t1like eksplosjoner? For det første når del tilførte sur-stoff er utilstrekkelig til fol'br1mning av det på risten liggende brendsel, og for det annet når den av brendslet utviklede gass på grunn av dårlig trek.i: og surstoffmangel ikke lblir fullstendig fortæret av ilden og . ført ut gjennom .skorstenen i den fri luft. Antennelsen av de gassarter som befinner seg over •brennstoffet i ovnen skjer først når der kommer surstoff til, og antennelsest0Inperaturen er nådd. Ved for svak trekk _ går gassen ubrukt ut i skorstenen, og brenselets varmeevne blir dårlig utnyttet Vetl surstoffmangel i fyren synker temperaturen t1traks og trekket blir mindre Den av ibren-
slet utviklede , men i.kke forbrente gass trekker ganske lang7 somt gjennom kanale n og skorstenen. D.er, · hvor de n i fyringsanlegge~ oppnår likevekt med den fri luft, blir den s tående og virker som en forstoppelse Etterhånden som g~ssartene avkjøles ,blir de tyngre enn luften og trykkes eller strømmer tilbake i fyrstedet. Kommer der nå luft tfi de stående eller langsomt avtrekkende gassarter, •så oppstår der en gassluftblanding som lett kan ante~nes ved .en ,gnist og forårsake en skjebnesvanger eksplosjon Det er ikke enhver gassluftblanding som er eksplosiv, men det kan man jo ikke sådan på et øyeblikk ~ndersøke . Når ilden brenner d år lig må ma n helst la ovnsdøren stå litt åpen førenn ma1_,1 rører· opp i ·glørne. De tilstedeværende gassarter får derved · tid til å trekke ut i skorstenen. Ved eksplosjonjlr utvikles der krefter som i forhold til den opphohede gassluftblanding kan være meget store og voldsomme. Tenker vi oss f. eks: at i et hulmm (fyringsanlegg) på 20 l. i nnhold, med en blanding av 20 % Jrnloksyd og. 80 % luft oppstår en eksplosjon, så vil ~enne finne sted i en brøkdel av et sekund og de 4 l. kuloksyd forbrenne Disse 4 l. kuloksyd kan j. løpet av et sekund utvikle en kraft som svarer til 63 heste~ .krefter, men da eksplosjonen foregår i mindre tid enn et sekund, så kommer langt større krefter i virksomhet. · For å forebygge og unngå eksplosjoner må man alltid sørge for at der ikke inntrer luftmangel i fyren Risten skal alltid ho ldes ren , således at luften og dermed det nød:.. vendige .s urstoff har fri adgang. Varer surstoffmangelen i lengere tid, synker temperaturen og de utviklede gassarter .forbrenner ikke fullstendig, men saimler seg i fyren. Blir der så rort opp i brenselet oppstår der gnister som lett kan antenne den oppsamlede gassluftblanding og derved forL årsake en eksplosjon. Bakerovns-eksplosjoner skjer oftest når dør en til fyren blir åpnet og større mengder luft strømmer inn i ovnen og blander seg med gassartene. Man skal der.for alltid åpne døren med .forsiktighet, og alltid først åpne for trekken til skorstenen, så ledes at de tilstedevæ~ rende gassarter kan få tid til å trekke ut i .fri luft. Dermed er ,betingelsene for en eksplosjon ryddet av vegen.
Hvor •bakerovnn befinner seg inne i selveibakeriet kan der også under visse omstendigheter oppstå støveksplosjoner. til en stø veksplosjon hører de samme forutsetninger som til en gasslufteksplosjon, bare at det her er en støvlufteksplo•sjon. En slik eksplosjon kan oppstå når d e r i nærheten av ovnen !blir feiet og det opphvirvlede støv, som jo i et bakeri i de fleste tilfelle er melstøv, eventuelt også kulstøv, trenger inn i fyren til det glødende brensel. Ved støvlufteksplosjoner er der olle skjedd store ulykker. Mel~tøv eller kornstøv iblandet med luft er .meget eksplosivt , og _.det er ikke nødvendig at hele rummel er fylt med denne blanding. Ep. liten begrenset støvsky er tilstrekkelig til å anrette en stor ulykke. Det samme gjelder for kulstøv, særlig når det er litt fuktig.
Der gis altså mange årsaker til bakerovns-eksplosjoner. Men n~r man stadig har et våkent øye med trekken i ovnen, at den virker pålidelig også under bkiftende værforhold, og at reglene for 1betjeningen av bakerovner nøye blir ove tholdt, så er de verste eksplosjonsmuligheter ryddet av t vegen. 1 •
8 ake r mesteren utgis åv Norske Bakermestres Rikslaug og utkommer 1 gang om mAneden. Opplag 2350. Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H. Telefon 30880. Trykt hos P.M. Bye & Co. A.s, Oslo.
