Justerdirektøren har den 27 . februar i år utferdiget følgende særbestemmelser angående ettersyn og serierevisjon i bakerier.
«Inntil videre skal det forholdes på følgende måte ved ettersyn og senierevisjon i bakerier:
I. Vekter som finnes i bakeriverksteder og b are benyttes til veining av deigemner, kan brukes ujustert og behandles ikke under ettersynet, forutsatt at det i bakeriet eller i tilliggende utsalg eller lagerrom finnes justert vekt til veining av det ferdige brød.
2. Vekter som brukes til andre formål enn veining av d,eigemner. skal være justert og blir å behandle på vanlig måte under ettersynet Det gjelder bl. a. alle vekter i bakeriutsalg, konditorier, bakerienes lagerrom m. v.
3 A1le lodder i bakeriene (også i bakeriverkstedene) skal være justert og behandles under ettersynet Til veining av deigemner er det im~dlertid høve til å benytte tarermateriale (f. eks. sylindre e1ler andre gjenstander av jern e1ler annet meta!l, bokser med hagl og liknende) som ikke omfattes av ettersynet
4. Av omsyn ril kontro1len av loddene, bør en besiktige a1le lokaler (også vei:.kstedene) i bakeriene. Dette ha r en rett og plikt til ifølge meterlovens § 34.»
Et gammelt stridsspørsmål som det i årevis har vært ført strid om er derved løst på en for bakerne tilfredssti1lende måte.
Bakerne har a1lcid hevdet at vekten av deig og halvfabrikata er myndighetene uvedkommende. Myndighetenes vektkontrol1 angår bare de ferdige varer. Derav følger at det er likegyldig hvordan deii;en avveies i bakerverkstedet, og likegyldig hva slags vektgjenstande som benyttes til denne rådeigveiningen. I praksis har man stort sett brukt justerte og ujusterte vekter om hverandre til avveining av rådeigemner, og av praktiske hensyn har det som lodder vært anvendt meta1lstykker, haglbokser o. I. Vanlige lodder er gjennomgående upraktiske i bakerier, fordi småloddene har en usalig evne til å forsv-inne i deigen til ergrelse både for bakeren og publikum. Imidlertid har politiet ril sine tider ført en ganske omfattende konfiskasjon av slike vektredskaper, og mere enn en baker har vært i1le ute fordi politiet er dratt avgårde med vektredskapene hans. Bakermestrenes Landsforening måtte i sin tid gjentagne ganger intervenere - som regel endte det med at bakerne fikk sine vektredskaper tilbake - men noen lømin.i; av spørsmålet ble det ikke, og politiet pa sin side fant det hensiktsmessig en gang 1 mel1om å foreta nye rassiaer . Siste gang var i 1943, og det ble da påny opptatt forhandlinger med justerdirektøren, som stillet seg velvillig til spørsmålet om en rev~sjon av de gjeldende bestemmelser
Etter de nye bestemmelser har altså bakerne lov til å bruke ujusterte vekter i bakeriet, og kan dessuten bruke «sylindre e1ler andre gjenstander av jern eller annet
metall, bok ser med hagl og liknende» til avveining av d ei gene. Det må imidlertid ikke brukes ujusterte loctder eller gjenstander som kan forveksles med vanlige lodder i bakeriet overhodet. Bruke s lodder til deiga vveining eller ril h vi lken so mhel st veining i bakeriet skal dis se være justerte, og politi et har rett til å kontrollere dette. Dette betyr samtidig at alle gamle lodder (pund, lodd o.s.v.) er forbudt å anvende i bakeriene. Når juster vesene t setter så m eget inn på dette, så er det fordi det vi l knese tt e det prinsipp at det ikke skal eksistere andre l odder i det hele enn ju sterte lodder. De rfor kalles de veieredskaper som bakeren tillates anvendt isredetfor lodder til deigavv eining «tarer ma teria le ». Med litt overdrivelse kan man ~i at ju ster vesenet betrakter ujusterte lodd er som noe i - likhet med fahke penge se dler.
Til all annen veining enn deiga vve iing skal an vendes ju sterte vek rer og justerte lddder. Hvis en bak er benytter seg av sin rett ti l å bruke uju stert e vektredskaper til deigavveiin g, må det i bakeriet eller i tilliggende utsalg eller lagerrom finne s justert vekt til veining av det ferdige brød.
Råvarene.
En må nå vente at havreinnblandingen i brødm elet vil bli øke t. Øk nin gen vil n e ppe bli særlig sto r i før ste omgang - det er antydet ca. 2 5 °/o - og vi kommer un der ingen omstendighet opp i så stor havrebyg g innblanding so m for etpar å r side n. Allikevel vil d en økede · havreinnblanding bli merkbar og det gjelder å ta sine forhold sregle r. ·
Før st og frem st må la gringe n av melet vies særlig oppmerksomhet. Havr en nedsetter lagringsevnen. Melet må derfor lagres så koldt so m mulig og sekke ne må stables om med ikke for lan ge mellomrom.
Den rug som v,i no har trenger gjennomgående sterk syring - ofte ca. 30 gr.• brødsyre pr. liter. Med den økede havreinnb.landing vil dette kunne medføre dannelsen av småsprekker i skorpen i bakverket. Dette kan unno-ås ved å holde deigene noe løsere enn før, ved å stryke brødene før skyvingen, og ved å skyve i damp. Dampen bør dog trekkes av etter kort tid for at man ikke skal risikere
større sprekker i skorpen. Et utmerket middel mot småsprekker på grunn av havren er «s kolnin ge r ». Di sse be står i at 1-.2 °/ o av melet røres ut i kokende vann - ca. 4 I. vann pr k g. mel - og når den dann ede grøt er avkjølet til se ttes d e n deigen ved tilslaget. Anvendes «s koln1ng» bør dei ge n ikke lig ge - da den ell er s bløtner. Potetval seme l er også bra, hvis man har litt igjen av det. Det brukes da istedetfo r «skolning ». 2 0/o potetvalsemel ber eg n~t på melm eng den røres ut i vann og til sett es ved tilsla get. Heller ikke dei ge r med potet va l se mel tåler å ligge for l enge.
Det har væ rt stor etters pør se l etter Lyplian papir og termome t re i den se nere tid. De ssve rre er det vanskelig å ska ffe noen av d e lene for øyebl,ikket Imidlertid finnes det på forskjellige steder badetermometre i trehylser, og disse kan brukes når man tar dem ut a v hyl se n. Termometret sitter festet ved en liten kork i hylsens ene ende so m man trekker forsiktig ut hj el p av en korketrekker.
Brødstrid 1 Danmark .
Danmark har nylig hatt en brødstrid som er avs!uttet med et overraskende resultat. F oran ledning en ril denne striden er en oppdagelse som ble gjort av profe ss or Møllgaard ve d den danske landbrukshøyskole for n oen år side n. Korn og m e l inneholder end el fos forforbindelser som er av m ege t stor ,cr yd ning for menne sket. Profes sor Mø ll ga ard på v i ste at d ette fo sfor vanskelig l o t seg utnytte i d en menneskelige organisme ut en at forbindelsen, wm betegnes som fytinfo sfor, ble spaltet. Denne spaltningen foregår bl. å. ved hjelp av et enzym so m he ter fyrase.
Professor Møllgaard arbeidet med dette problem sammen med de danske Fellesbakerier (kooperative bakerier), og i løpet av våren ifjor var det etter sigende utarbeidet en metode hvoretter alt fytinfosfor i rugbrød ble avspaltet slik at det kunde nyttiggjøres av den menneskelige organisme. Oppfinnel sen ble stillet til Fellesbakerienes disposisjon, som begynte en markskrikersk reklame for sine behandlede rugbrødtyper: Rutana og Vitana - dagspressen ble mo-:-- 22 -
bilisert, og brødsortene fikk en publisitet som sikkert og6å førte til stort sa lg.
Imidlertid ble det såve l fra bakerhold som fra ledende ernæringsforskeres side gjort innvendinger mot at en oppfinnelse av såvidt stor betydning for folkehel sen ikke ble stillet til alle bakere s disposisjon, men professor Møllgaard h evde t at da Fellesbakeriene hadd e deltatt i uteksperimenteringen av metoden måtte de også ha eneretten. For bakerne ble det da ikke annet tilbake å gjøre enn å få konstatert hvor dårlig deres brød var i forhold til • Ru tana- og Vitanabrødet, og en kommisjon, bestående av professor Ege og HoffJørgensen, som var nedsatt før de omstridte brødtyper var lansert for å undersøke innholdet av kals ium, fosfor og fytinfosfor i dansk korn, foretok de nødvendige undersøkelser. Og resultatet var i sannhet oppsiktsvekkende. Det viste sig nemlig at de riye rugbrødsortene fra Fellesbakeriet i København inn eholdt mere fytinfosfor og mindre fordøyelig fosfor enn rugbrød fra andre bakerier i København. Professor · Møllgaard kunde ikke bestride undersøkelsens riktighet men unnskyldte seg med at det for tiden var vanskelig å skaffe tilstrekkelige mengder av de kjemikalier som var nød'l'.endig. Det lyder jo litt merkelig, og det vilde unektelig i dette tilielle være rimelig å utsette reklamekampanjen. Imidlertid meddelte professor Møllgaard i en avisartikkel i oktober, at det var uberettiget å påstå at Rutanabrød inneholdt mere fytinfosfor enn annet rugbrød, særlig da Rutanabrødet fra provinsens felle sbakerier ~jennomgående hadde et lavere fytinfosformnhold enn det Københavnske. Den ovenfornevnte kommisjon foretok da undersøkelser over Rutanabrød og brød fra bakerier i provinsen og kom til det resultat at bakernes brød gjennomsnittlig bare inneholdt II,5 0/o fytinfosfor av hele fosformengden i brødet mens Rutanabrødet fra Fellesbakeriene gjennomsnittlig inneholdt 24,9 0/o - altså over det dobbelte.
Etter den dukkert ihar professor Møllgaanl stillet sin · betydningsfulle oppfinnelse til almenhetens disposisjon. I et avsluttende innlegg i denne striden skriver De Danske Bageres Fællesorganisations formann, bakermester Georg Jensen, at hvis de private brødfabrikker og bakere i framtiden ønsker å komme ned på samme
dårlige resultater som Fællesbageriene, har de altså no professor Møllgaards ve.iledning å gå etter.
Slutt streken i denne pussige strid setter en artikkel i Uge skrift for Læger, innsendt fra Universitetets b io-kemiske Inscitut i Køb enhav n :
«Den af Professor Møllgaard lovede Redegør e'lse for Virkningen af den opdagede Aktivator for Fy tinspalmingen er for kort Tid siden offentliggjort.
Det fremgaar heraf, at Aktivatoren er d-Vin sy re, der anvendes i en Mængde paa 1,5 0/o af Rugmelets Vægt. Virkningen af Vinsyretilsæmingen beskrives saaledes: «Fytin P beregnet i Procent af Total P i det færdige Brød naar ned til 10 0/o ved Anvendelse af Surdejg alene, og til 5-7 0/o ved Anvendelse af S~rdejg og Vinsyre. »
Den Mængde d-Vmsyre, der skal bruges · i Danmark pr. Aar, hvis der til alt Rugbrød skal anvendes den angivne Mængde V~nsyre, bliver 1, 5 0/o af ca. 2 50 Millioner kg. Rugmel eller ca. 3750 Tons. Vinsyre fremstilles som bek.endt ikke syntetisk, men fremkommer som Biprodukt ved Vinfremstillingen. Hele Frankrigs Produktion af Vinsyre var i 1929 2000 tons, altsaa ca. Halvdelen af den Mængde, Danmark skulde bruge. I 1939 kostede Vinsyre ca. 500 Kr. pr . 100 kg, saa den samlede Udgift vil blive ca. 19 Millioner Kroner og betyde en Fordyrelse av Rugbrødet paa ca. 1 5 .0/o. Der er ved denne Beregning ikke taget Hensyn til den Indflydelse paa Prisen, som en dansk «corner» i Vinsyre maa formodes at ville få.
Ved Tilsætningen af Vinsyre opnaar man efter Opfinderens ovenstaaende Oplysning at forøge Mængden af resorbe11bart Fosfat i Brødet med højest 5 0/o.
I 1939 kunde denne Mængde resorber-bart Fotfat i Form af uorganisk Fosfat købes for ca. en Hundrededel a,f Prisen for Vinsyren. · Opfinderen synes saaledes ikke under Udarbejdelsen af sin nye Metode at have ladet s~g distrahere af økonomiske eller praktiske Overve jelser.
Skønt Vinsyre i den toxikologiske Literatur angives at være ikke ugiftig, er det vistnok ikke mulig meq Sikker<hed at udtale sig om Virkningen af en daglig Indgift af 2-3 g Vinsyre Aar efter Aar, men Mu-
Hvem er medlemmer av vår organisasjon?
I tilslutning til forrige artikkel faller det no naturlig å behandle spørsmålet om hvem som er medlem av Norges Håndverkerforbund med underavdelinger. Utgangspunktet i dette spørsmål må bli Næringsdepartementets bestemmelse av 7. april 1943 hvorved pliktmedlemskap er innført og hvori det heter at håndverkerne skal registrere sel:\ hos folkeregistrene og at registreringsplikten omfatter:
«alle håndverksbedrifter og selvstendige håndverksdrivende, uansett virksomhetens omfang, uten hensyn til om de har hfodverksbrev eller ikke, eller om yrket ikke oidligere har vært regnet som håndverk.»
I overensstemmelse hermed er det utformet vedtekter for Norges Håndverkerforbund hvor det heter i § 3:
«Medlemmer av Norges Håndverke'rforbund er selskaper og selvstendige håndverksdrivende som driver håndverk som se'!vstendig hoved- eller binæring.
Medlemmer er også håndverksmessige bedri.fter, dvs. bedrifter som arbeider håndverksmessig og er kn yttet til en hovedbedrrft som ikke faller inn under næringsgruppe håndverk. Håndverkerforbundet kan dog unnta fra medlemskap en håndverksmessig arbeidende avdeling av en slik hovedbedrift, når vedkommende avdeling bare arbeider for hovedbedriften og ikke direkte for dennes kunder.
Den som driver håndverk som binæring kan av Håndverkerfor.bundet unntas fra medlemskap i næringsgruppen, når h1ndver.ksvirksom1hetens omfang er helt ubetydelig.
Medlemmer av næringsgruppen er videre alle selskaper og selvstendige næringsdrivende som driver husindustri eller små-
ligheden for en skade lig Virkning synes ikke at kunne udelukkes.
Man maa derfor vistnok være taknemmelig for, at Krigen har forhindret den nye J'.y.tinspaltningsmetodes Anvendelse i Praksis.»
industri, som må kara'kteriseres som heimeyrke.
Medlemskap opphører ved endelig innstilling av den virksomhet som grunng-ir medlemskapet.
O~så statens og kommunens håndverksbedrifter er medlemmer av næringsgruppen.
Medlemmene skal etter nærmere forskrif-. ter sende næringsgruppen de oppgaver som er nødvendige for regulering av medlemskapet.
Som frivillige medlemmer kan opptas personer som tidligere har drevet håndverk som selvstendig næring Dl! ikke driver noen annen næritig, samt læ,ere ved yrkesskoler og andre sk:oler som har særJ.ig tilknytning til håndverk.»
Det som en først og fremst skal merke seg av bestemmelsen, er at registreringen og medlemsskapet bare omfatter « s e 1vs t e n d i g e » næringsdrivende. Og videre synes det å framgå at det er selv bedriften (uansette antall innehavere) som skal registreres og at den skal registreres i eget navn.
Det finnes imidlertid. en klasse håndverkere som på denne måte blir utelukket fra medlemskap i forbundet - en kan således tenke seg håndverksmestere som leder en håndverksavdeling i en ~nd ustriell bedrift, eller en håndverksmester som er driftsbestyrer i et eller annet firma. Videre kan et firma bestå av flere håndverksmestere f. eks. Mølstad & Søn og i så fall registreres bedriften i firmaets navn, mens innehaverne av håndverbbrev som oftest ikke blir medlemmer. Det er ønskelig at også denne klasse· håndverkere gis adgang til å bli medlemmer, og angående dette punkt vi l forbundet foreslå vedtektene endret.
Ikke bare de som driver håndverk som hovednæring, men også so m binæring skal være medlemmer av forbundet.
I tillegg til forannevnte pliktmedlemmer kommer de frivillige medlemmer, eldre håndverkere som har opphørt å drive selvstendig virksomhet samt lærere ved , yrkesskoler som underviser i håndverksfag. Videre har vi æresmedlemmene. - 24 -
Når det foran er snakket om medlemsk.i,p, er det alene tenkt på medlemskap i selve Norges Håndverkerforbund, og nedenfor skal en no behandle forholdet overfor våre rikslaug (f. t. 28), våre lokallaug (if. t. ca. 250) og våre lokale håndverkerforeninger (f t. ca. 77).
V,i skal først ta rikslau·gene og må da le~ge til grunn det som vedtektene 'sier. Disse er i hovedtrekk som gjengitt foran for Håndverkerforbundet, og det som er anført ovenfor for forbundet gjelder derfor for rikslau~ene.
• Som nevnt I forrige nummer omfatter rikslaugene hele landet - hvert omfattende et eller- flere fag. Disse rikslaug er igjen oppdelt i 10 laug for hvert fag og omfatter et lokalt område, (f.eks. Tønsberg by). Det er disse lokale laug som medlemmene i første rekke kommer i berøring med, og for disse lokale laug gjelder det forskjellige regler for medlem sskap. Enkelte lokale laug har vedtatt vedtekter overensstemmende med r>ikslauget og for disse gjelder de samme regler som foran an,ført for rikslauget.
Andre lokale laug er iferd med å revidere ~ine gamle vedtekter (lover) og i mellomtiden er det naturlig at de gamle lover gjelder . Flesteparten av disse gamle lover sier at nye medlemmer må innv o t e r e s og denne regel må da gjelde inntil nye lover (vedtekter) er innført i vedkommende lokale laug.
Ved siden av forannevnte organisasjoner har vi håndverkerforeningene som overveiende bruker sine gamle lover . Det må da undersøkes i hvert enkelt tilfelle hva disse sier om medlemskap. For størstedelen går ut på i n n v o t e ri n g
For de lokale håndverkerforenin~er og de lokale laug har forbundet utanbe1det en norm for nye vedtekter og i nær framtid vil disse saker bli behandlet i forbundets rådsmøte.
Et gammelt spørsmål er spørsmålet om frihåndverkernes for>hold til organisasjonen, hvilket ikke er berørt foran.
Før v,i går videre skal vi forutskikke den bemerkning at begrepet og problemet «frihåndverker " b a r e oppstår i de kommuner hvor håndverksloven e r gjort gjeldende . Der hvor ingen håndverkslov gjelder, er det inP-en forskjell mellom mester og frihåndverker idet begge står på like
- 25
fot. Problemet om frihåndverkerne har gjennom mange år beskjeiftiget forbundet og for å løse det, ble det i 1943 nedsatt en komite. Denne kom med et forslag som ble vedtatt og som herved gjengis:
1) Fri1håndverkerne innregistreres som egen gruppe i de respektive lokale laugsorganisasjoner der hvor laug er anordnet og hvor foihåndverkerne utgjør et så stort antall at det er naturlig å etablere egen gruppe.
2) Fri:håndverkergruppen ledes innad av en leder og et råd på til svarende måte som laugene og holder sine egne gruppemøter. Utad inngår gruppen under den ledelse som er anordnet for vedkommende laug, idet der for frihåndverkeri,;ruppen velges et rådsmedlem til laugets rad.
,3) Det kan anordnes fellesmøter mellom laugets medlemmer og frihåndverkergruppen angående saker som har felles interesser . Under slike fellesmøter har fr ihåndverkergruppens medlemmer ikke stemmerett
Ved avholdelse av separate laugsmøter og frihåndv,erkermøter tilkalles en representant. henhold~vis for frihånd ve rkerne og laugsmedlemmene
4) Frihåndverkergruppen representeres utad gjennom vedkommende laug.
5) Hvor sredlig laug ikke er opprettet, er frihåndverkerne direkte medlemmer a:v rikslauget.
6) De noværende lokalforeninger består som · før av bare autor>iserte håndverksmestere. Under foreningens navn settes betegnelsen (Laugsorganisasjonen), f. eks. Lar•vik Håndverkerforening; (Laug sorganisasjonen)
7) På hvert sted hvor det er lokal laugsorganisasjon, dannes det en lokal håndverkerforening. Medlemmene av denrie er alle regi strerte håndverksdrivende på stedet. I denne forening har alle medlemmer like rettigheter. Denne forening får betegnelsen håndverkerforening, f. eks . Larvik Håndverkerforening.
I nært samband med de foran .berørte spørsmål 1igger det nær å behandle spørsmålet om hvilke plikter, rettigheter, fordeler o.s v som medlemmene har. Dette skal v1 komme inn på i et seinere nummer.
(Håndverkerfo11bundets organisasjonsavdeling) .
De finske bakerier og den nye situasjon.
Våpenstilstandsavtalen mellom Finnland og Sovjetunionen har stillet Finnland overfor en situasjon, fyllt av problem e r. Finnland må igjen overgi til Sovjetunionen de områder som ble avstått ved Moskvafreden i 1940 og d ess uten · Petsamo og Porkkalaområdene. Dess uten har Finnland måttet forplikte seg til å erlegge i .krigsskadeserstatning ialt 300 millioner dollar. Denne erstatning skal erlegges ved årlige vareleveranser' i 6 år etter våpenstilstanden.
Ved avgivelsen av Karelen mistet mange bakere atter alt, o g må no begynne med tG tomme hender. Bare innen Privatfi.iretagarnas Forbund i Viborgdistriktet var 10 bakerier, 77 restauranter, 16 kaf ekonditorier og 6 hotellrestauranter i virksomhet.
Våpenstilstanden har også stillet de bakere, som ikke direkte er rammet av tap, ov,e rfor en overgangsperiode, som krever både våkenhet og framsyn.
Brødra sjoneringen kommer fortsatt å bli bibeholdt. For tiden er denne uunngåeli~ på grunn av den begrensede tilgang pa brødkorn. Finnland har mistet viktige jordbruksområder - Karelens brødkornproduksjon utgjorde ca 12 °/ o av hele landets, og dessuten var Porkala et utpreget jordbruksområde. Forbindelsene med korndyrkende land er avbrutt, og om ikke Sverige hadde vist seg så generøst overfor Finnland i dets vanskelige stilling, vilde hungersnød ikke vært å unngå. Sverige har nemlig lovet å levere de kornpartier som .uteble da fol'bindelsene med Tyskland ble brutt.
Senere, når Finnland igjen får forbindelse med de kornproduserende land, kommer rasjoneringen sikkert til å bli lernpeli~ere, men helt avskaffet blir den neppe 1· de nærmeste år framover. Finnland må nemlig søke å ,begrense importen_ til et minimum av hensyn til 1.ri gss kade sersta tningen. Derfor vil de finske bakere sikkert fortsatt måtte kjempe med de bekymringer brødmerkene bringer på tidspunkt da bakere i andre land i fang tid vil ha solgt brød uten kort.
En øket etterspørsel etter brød imøtesees også i konsumscentrene. Armeens demobilisering pågår og mennene vender hjem. Hvorvidt bakerne kan møte den situasjon som oppstår beror på om brødtildelingen kan økes. Demobiliseringen betyr også at bakerne fh hedre tilgang på fagkyndig arbeidskraft. Det er meningen at alle arbeidsgivere såvidt mulig skal ta inn igjen sine gamle arbeidere.
(Svensk Bageritidsskrift.)
Bakeriet 1 Spania.,
Ernæring~forholdene i Spanien er siden den nasjonale regjering overtok makten blitt betydelig forbedret. Der blir stadig tatt nytt land under plogen, og det dyrkede area:J er i de forløpne år blitt meget utvidet og det af\beides etter en bestemt ernæringsplan En slik ernæringsplan var av stor viktighet, da brødforbruket i Spania er meget stort, fol'holdsvis betydelig · større enn i andre europeiske land. Alene forbruket av fint hvetebrød og kaker var tidligere minst otte ganger større enn forholdsvis i Tyskland, derimot var potetforbruket knapt en sjettedel så stort. Først etter den nye ernæringsplan av 1940 er dyrkningsarealene for poteter blitt utvidet meget.
Hvetearealene er siden maktovertagelsen blitt utvidet med omtrent 25 °/o. Men i 1940 ble hveten som brødkorn rasjonert, dik som også var skjedd i Ita:Jia, og rugen korn, som hovedb estand<lel av normal.brødet, i forgrunnen. Der er i de siste år tatt store arealer inn til rug og man har sagt at rughøsten i 1944 kunne bli fire ganger så stor som i 1938. Men det har i Spania sine store vanskeligheter å innføre rugbrødet i stedet for det hittil utelukkende av maismel eller hvetemel fremstilte brød. 3 5 °/o av de for det spanske folk så viktige «Conficerias ,. (konditori- og konfitureforretninger) må no etter en forordning av oktober 1942 omstille til brød og bakverk av rug. Samtidig er alle bakerier i Spania blitt underkastet en produksjonskontroll. Enkelte brødfabrikker må kun fremstille
bakeriartikler av rug og andre må kun fremstille 2 5 °/ o av deres tidligere produksjon av ,fint bakverk.
Dyrkningsarealet for finere• potetsorter blir no utvidet i Spania, da det er regjeringens hen sikt å la blande ooteter i det alminnelige brød. I den senere tid er der også innført reg ionale undersøkelseskommisjoner ti,l å undersøke de tekniske innretninger i bakeriene og brødfabrikkene Der må jo no ved en så inngripende omstilling særlig sørges for en moderne tekni sk innretnin g, for i de mindre byer og på landet er bakeriene og hele fremgangsmåten ved brødbakn i n ge n enno temmelig gammeldags. Man gjør no store anstrengelser for å fremsti lle tidssvarende bakeriinnretnin ge r i Spania. Tidligere bl e disse for en stor del innført fra Ty skland eller England, men man ge små bakerier ·arbeider enno med meget primitive innretninger . Til disse småbedrifter blir det ved tilskudd fra stat og kommune anskaffet nye moderne innretninger som er fremstillet i landet selv ..
En stor del av småbakeriene er dog på grunn av økonomiske o<> andre vanskeligheter blitt lukket o 9 andre er stillet under kontroll. En utren sk ning og forbedring av møllene e r foregått på samme måte. I det hele tatt er der i de siste å r foregått en stor forandrin g på bakeriets område i Spania . Konditoriet o~ det fine bakeri er blitt sterkt begrenset ni fordel for det grove bak e ri, og det a!"'beides stadig i denne retnin g. Men tross a,lt oppstår det stadig nye bakerbutikker . Ifølge et skjønsmessig overslag er antallet av nyetablerte bakerbutikker i de mindre byer steget med 2 5 °/o og i landkommunene med 1 5 °/o i de siste år. I d e store byer er antallet av konditorier gått tilbake, og skillet mellom bakeri og konditori gjør seg mer og mer gjeldende. Men i den omfangsrike beretning fra Spania heter det til slutt: For tiden overveier man i fagkretser, på hvilken måte man kan utnytte den økede potetavl til å fremst i,lle nye sorter bakverk, som kunde falle i den med kaker og fint bakverk så forvente spanske befolknings smak. Man tør vel håpe at dette problem tilsist blir løst på en tilfredsstillende måte, likesom Spania på dette område i det hele tatt har formådd å heve seg opp fra . elendige forhold til et land med en sund brødforsyning.
Teknologisk Institutts beretning
for 1943-44.
2698 deltakere i kursene siste driftsår.
Statens Teknologiske Institutt ·har sendt ut beretning for driftsåret 1943-1944. Av denne viser det seg at virksomheten også i det fjerde krigsår har kunnet holdes oppe uten vesentlige innskrenkninger. Maler- og urmakerkursene har som foregående år vært innstilt på grunn av materialmangelen. Ellers har man måttet omlegge andre kurs, fordi man har måttet ta i bruk erstatningsmaterialer istedenfor de ordinære materialer. Dette gjelder ikke minst for bakerkursene, hvor undervi sningen har måttet omlegges betydel-ig på grunn av den helt forandrede råvaresitua sjon for dette yrke.
På grunn av reisevan ske r og uberegnede permisjonsnekte-lser, hender det oftere enn tidligere at opptatte kursdeltagere ikke møter fram, og at in stituttet får melding om dette så semt at suppleanter ikke kan innkalles
Til de ordinære kurs var det 3365 søkere (i fjor 3015). På grunn av plas smangel kunde en bare ta opp 1577. I traktorførerkursene var det 1121 delta gere Til sa mmen hadde instituttet således 2698 kursdeltagere.
Konsultasjonenes antall viste en liten s tigin g og kom opp i 1103 for alle avdelinger. De fleste konsu!tas joner hadde bakeog mellaboratoriet som satte ny rekord med 530 konsultasjoner . . Forsøksvirksomheten har på grunn av forholdene fortsatt ligget nede. En har måttet innskrenke seg til mindre forsøk og prøver i forbindelse med konsultasjoner og undervisning.
Ellers har krigen hatt forbausende liten virkning på kursene, hvilket vi ses av en tabell over kurs, deltagere og elevtimer de tre siste årene. I 1941-42 var det 96 kurs med 1783 delta <Y ere og 95,544 elevtimer. I 1942-4 3 var de tilsvarende tall e ne: 96, 1635 og 86,009 og i 1943-44: 90, 1577 og 82,315. De 96 kursene i 1942-43 er ordinære kurs. Hertil kommer 51 ekstrakurs .i generatordrift for traktorførere. I 1943-44 ble det holdt 70 slike kurs i tillegg ' til de 90 ordinære.
Soyabønnen som industri-råstoff.
For å supplere fetnforsyningen gikk man i De forente Stater i 1942 i gang med utvidet dyrking av oljehbldige planter. Mens man i perioden 1930-39 bare dyrket sojabønner på gjennomsnittlig 2,1 millioner acres, steg det dyrkede areal i 1942 til 14,2 og i 194 3 til 15 ,4 millioner acres ( 1 acre = 4 mål). For 1944 har man tatt sikte på en sojabønneavling på 215 millioner bushels mot 196 millioner i fjor (1 bushel = 3 5,24 liter.) Man regner med at verdien av årets avling av sojabønner i De forente Stater vil komme opp i om lag 400 millioner doI!ars. Dermed vil den innta fjerdeplassen etter bomull, mais og hvete. At det under disse omstendigheter no er knyttet betydelige økonomiske interesser til dyrkin~en av sojabønnen er innlysende. Disse mteresser vil sikkert sette meget inn på å holde soj a1 bønnekulturein i De forente Stater på det noværende toppnivå også etter krigen, selv om det da ikke lenger ka n være tale om nødvendigheten av å supplere fettforsyningen. Som det viktigste middel til å slå en bru over fra den noværende krigsbetonte dyrking av sojabønnen til de mer normale etterkrigsår, betrakter man den tiltagende anvendelse av sojabønnen som råstoff for industrien. Man formoder i De forente Stater til og med at en god del av den propaganda som Henry Ford og andre store industriherrer driver til fordel for en bestemt .levemåte etter krigen, bare blir finansiert fordi man samtidig kan gjøre propaganda for framtidsprodukter av sojabønner. På bakgrunn av dette er det slett ikke bare framtidsmusikk, men beror på en kjerne av kjensgjerninger, når tidsskriftet «Look» for en tid siden stillet følgende prognose for den kommende utvikling i De forente Stater: «Din dress, dine tepper og gardiner vil etter krigen bli vevd av sojafibrer, ~nten av rene sojafibrer eller blandet med bomull, ull eller kunstsilke. Dine smykker kommer til å bestå av sojakunststoff, på samme måten som brødbakken eller lampeføtter. Dine tøfler kommer til å bli laget av sojalær, dine golvbelegg av en sojafor, bindelse og dine dekorasjonsgjenstander av sojalakk eller sojaemalje. Papiret i dine bøker og fargen som de er trykt med, vil være behandlet med sojaolje. Fargen på
veggene dine kommer til å tørke fortere fordi den inneholder sojaolje.»
Sojamel er jo også anvendt til bakning, og sojaolje var før krigen et verdifullt bakefett (Kronolje, Gullolje).
Allerede ' no under krigen bruker man betraktelige mengder sojaprodukter til framstilling av maling, lakk og oljeholdig linoleum. I tekstilindustrien bruker man sojaprodukter som råstoffer eller hjelpemateriell ved framstlilingen av stoffer (særlig vanntette), tekstilfarger og tekstilklister, ved fabrikasjon av bruksgjenstander brukes sojaprodukter til å lage lakk og maling, materiell til taktekking, linoleum, voksduk, emalje, ferniss, tapeter, portierer, møbelstoffer, kjøkkenutstyr, leketøy, grammofonplater, lys, mens sojaprodukter av industrien for øvrig brukes ved fabrikasjonen av smøreolje og fett, sprengstoff, klebestoff, elektrisk isolasjonsmateriell, trykkfarger, bildeler, antioksyderingsmidler og rør. Den kosmetiske industri skal bruke sojaprodukter i fabrikasjonen av såpe, ansiktskrem, barberkrem, lebestifter og neglelakk.
Sojahbren, som man for øvrig har framstilt i Europa i lengre tid, blir no produsert av Drackett Company i Cincinnati. Til å begynne med var det Ford Motor Company som gikk inn for framstillingen . av sojaf ~brer i De forente Stater. Prisen skal være omtrent den samme som for ull. Den nye fiiber skal være elastisk og isolere11de og kan blandes med både ull og bomull. Den brukes hovedsakelig til framstilling av hatter, undertøy og tepper. Ved siden av fiberproduksjonen gjelder også framstillingen av kunstlær og andre erstatningsstoffer av soja-orotein som både teknisk og økonomisk gjennomførbar.
O(1;så i det fjerne østen blir sojabønnen i sugende utstrekning brukt som industrielt råstoff. Fra Shan~hai meldes at man der lager linoleum og skosåler av sojaprodukter. Det kjemiske laboratorium som er tilknyttet det Sørmansjuriske jernbaneselskap, har etter 5 års eksperimentering utarbeidet en metode for framstilling av smøreolje av sojabønnen. Oljen blir blandet med animalsk fett og mineraloJje og ved hjelp av basiske reagenser foregår en opphetning. Produktet man får på denne måten skal være en smøreolje med utmerkede egenskaper.
(Økonomisk Revue).
Redaktør : Ing. Leif Larsen. Postboks 2614, Oslo - Telefon 30880. Eks p edisjon: P. Soelberg Trykk, Grensen 5 & 7, Oslo .
