Utgitt under medvirkning av N'orges HAndverkerforbunds presse- og opplysningsavd.
Redaktør Leif Larsen, Postbox 2614, Oslo St. H. Tlf. 30 880
Norske Bakermestres Rikslaug. H. Heyerdahlsgt, 1, Oslo.Tlf. 10 S23
Den videre utbygging av vår organisasjon
På Norges Håndverkerforbunds rådsmøte den 13 februar d. å ble det gjort et vedtak som gir retningslinjer for den videre utbygging av vår organisasjon og som i høy grad hemrer alle våre laug.
Det har jo lenge vært et åpent spørsmål hvordan man skulde imip,a.sse mange. tusen nye ·medlemmer, som er kommet til ;gjennom pliktmedlemsskapet, i den lokale laugorganisasjon. · Det er lett nok å ta inn i våre laug fullverdige mestere som før har stått utenfor fagets organisasjon, men verre var det jo med frihåndverkerne. Håndverkerforbundets vedtak gir besk.ed om hvordan forholdet skal ordnes Det heter her:
«1) Frihåndverkerne innregistreres som egen gruppe i de respektive lokale · laugaorganisasjoner der hvor laug er anordnet og hvor frihåndverkerne utgjør et så stort antall at det er naturlig å etablere egen gruppe.
2) Frihåndverkergruppen ledes innad av en leder og -et råd på tilsvarende måte som laugene og holder sine egne -gruppemøter.
Utad inngår gruppen under den ledelse som er anordnet for vedkommende · laug, idet der for frihåndverkergruppen velges et rådsmedlem , til laugets rå,d .
3) Det kan anordnes fellesmøter mellom laugets medlemmer og .frihåndverkergruppen angående saker som har felles interesse. Under slike fellesmøter har frihåndverkergruppens medlemmer ikke stemmerett.
Ved avholdelse av separate laugsmøter og frihåndverkermøter skal tilkalles en representant henholdsvis for frihåndverkerne og laugsmedlemmene.
4) Frihåndverkergruppen representeres utad gjennom vedkommende laug.
5) Hvor stedlige laug ikke er- opprettet, er frihåndverkerne direkte medlemmer av rikslauget.»
Det er de gamle, dyktige organisasjonsmennene slakterml'ster Rudolf Andersen, .frisørmester Ludwig Ruhs og skomakermester Sigurd Svorkmo, som• har utarbeidet dette forslaget som fikk almen tilslutning på rådsmøtet. De nevnte he rrer hadde knyttet følgende kommentarer til forslaget:
«Det er gjennomført plilktmedlemsskap for samtlige håndvenksutøvere til sine respektive organisasjoner ut fra den betraJktning at samtlige næringsutøvere innen vedkommende næringsgren på den ene side skal være med på å bære de utgifter som organisasjonene i angjeldende næringsgren har, ~g dernest for mest mulig Å knytte •kontakten mellom næringsutøvere i angjeldende gren sammen.
Skal dette oppnås, må etter utvalgets mening frihåndver.kerne i en eller annen form også innordnes under de lokale organisasjoner; dels fordi de er berettiget til noenlunde sam~e service som Jaugsmedlemmene ellers fordi de betaler den forholdsvis samme kontingent, dels fordi det ikke vil .kunne oppnås et vii,kelig samarbeid mellom samtlige næringsutevere innen vedkommende næringsgren hvis dette ilkke er gjennomført helt ut til de lokale laug.
Utvalget vil også peke på at denne ordning vil ·virke sterkt ansporende på frihåndverkerne slik at de utvikler sin .ferdighet og avlegger mestei,prøve for derigje~nom å bli fullverdige medlemmer av lauget.
Ved den foreslåtte ordning vil man heller ikke risjkere , at frihånd'Verkerne bn få dominereii.de innflytelse på laugets virksomhet, da · de har høyst begrensede rettigheter innenfor lau.gsorganisasjonen De har forslagsrett og talerett under fellesmøter, men ikike stemmerett. Den avgjørende innflytelse på alle saker vil således alltid ligge i håndvel'lksmesternes hender, så meget mer som det i punkt 4 er foreslått at frihåndverkerne overhodet i!kke kan opptre utad gjennom lauget.
For å opprettholde ikontrukten mellom .frihåndverkergruppen og lauget for øvrig , har vi funnet det naturlig at frihåndverkerne velger et rådsmedlem til laugets styre, slik som -bestemt i punilct 2 Vi har ikke funnet det betenkelig at denne representant qua rådsmedlem også har stemmerett
For å oppnå best mulig ,kontakt mellom frihåndverke-rgruppl)n og hndverkermesterne i lauget finner vi det naturlig at det anordnes med en observatørrepresentant til henholdsvis - laugsmøtene og rfrihiåndverkergruppens separatmøter.-
·Utvalget er for øv~ig også av den mening at ovenstående forslag vil være egnet til å lette O'Ver.gangen fra forholdene under den nuværende håndverkslov til de som vil bli etablert ved en 8'VentueJl ny håndvel'lkslov. •
Nå står det Wbaike for oss å sette vedtaket ut i livet. Hvordan skal vi så gripe tingene an?
For rikslaugets vedkommende .er det p å det rene at skal vi få med alle næringsdrivende i · faget må det dannes mange flere lokale laug U:t over Jan-det , Der hvor det på et sted bor 3 personer eller flere som driver næringsyirksomhet i vårt fag, .er det grunnlag for å danne et laug, enten innen et byområde, et distrikt eller -fy1kesvis. Å danne nye -Ja11g blir rikslaugets oppgave. Til hjelp i arbeidet med å danne nye laug har nå rikslauget fått oversendt fullstendig fagkartotek fra Håndverkerforbundet. Her har vi fått et ypperlig arbeidsmateriell, da kartoteket inneholder opplysninger om alle registrerte håndverksdrivende i faget og hvor disse hor.
De lokale laug får en betydelig oppgave i å knytte alle autoriserte mestere på stedet til seg, aiktivisere dem for Jaugsar,beidet, rydde opp i prisforhold , læreguttforhold etc. Det blir da også i første rekke de lokale laug som skal ta initiativet til å organisere .frihåndverkergruppene under laugene i overensstemmelse med vedtaket på Håndverkerforbundets rådsmøte Lokallaugene vil i nærmeste framtid motta spesiell Qrientering om dette arbeid fra rikslauget.
Vi innstiller oss nå alle sammen på å gå i gang med å innpasse alle næringsutøvere i faget i vår organisasjon. Når det er skjedd, skal vi kunde utrette _ store ting.
N. H.
Direktør Oskar Jahnsen
I siste uken av februar inneholdt dagspres-sen med-delelse om at direktør Oskar Jahnsen har fått av.skjed som leder av Statens Kornforretning etter oppnådd aldersgrense fra 1. mars i år Direktør Jahnsen fylte 70 år i august .forrige år Han ble da anmodet om å fortsette i stillin-gen inntil videre - en anmodning som ble .hilset med glede av alle som har med landets korn-, mel og brødforsyning å gjøre Stillingen som leder av Statens Kornforretning stiller ikke minst i denne tid store krav til lederens erfaring og innsikt, og man visste at ledelsen var i gode hender med direktør Oskar Jahnsen som .Statens Kornforretnings direk-
B 26
Drøyer kvoten!
Baker best!
· Koster mins}!
A.v I kilo MARKOL kan De selv lage 2 1/2 kilo bakeenudslon!
· Løvørandørør;
A/S JOHAN C. MARTENS & CO., BERGl:N
Kommisjonærer over hele landet
ordning i alminnelighet ikke direkte innbyr til samarbeid. Direktør Jahnsen var imidlertid allerede da han overtok s in stilling i 1928 klar over monopolordningens farer og ulemper. Han har under hele sitt vi rke søkt å unngå disse farer, og han har ledet Statens Kornforretning på en slik måte at det utenkelige er skjedd : blant den stand som ~anskje i sterkest grad kan bli uheldig iberørt ved et korn monopol er monopolet blitt populært. Direktør Jahnsen søkte tidlig sM11arheid med ibakerne. Pet ble ikke fra Statens Kqrnforretnings side satt ut i livet beslutninger eller bestemmelser som vilde ,berøre yrket uten at bakerne var hørt. Og ibakerne henvendte seg heller aldri forgjeves til direktør Jahnsen , når de selv liadde noe på hjertet og søkte råd og bistand.
tør , - her også tatt i lbetraktning at intet tydet på at direktør Jahnsen i ~itt virke var tynget av de 70 år Det er derfor med beklagelse" og vemod mari nå må innrette seg på at direktør Jahnsen ikke lenger står i spissen for Staten s Kornforretning.
Det faller derfor naturlig også gjennom ,bakernes fagblad å bringe direktør Oskar Jahnsen de norske bakeres takk og anerkjennelse for godt samarbeid i de 15 år direktør Oskar Jahnsen har stått som leder av Statens Kornforretning. Vi sier med hensikt samarbeid, fordi - en monop o1-
Staten har ,bestemte regler om aldersgrense for sine embets - og tjenestemenn. I de ·fleste ti1feller virker disse bestemmelser etter sin hensikt - de tilfører embetsverket nytt . blod og nye krefter . På lien annen sid~ skal 4et ikke benektes at de unntakelsesvis også kan virke uheldige når so~ i dette tilfelle gjelder personer hvis krefter, erfaring og i nnsikt fremdeles har den største betydning for en institusjons virke til statens og folkets beste Vi håper at Statens Kornforretning under sin nye ledelse må fortsette i samme · spor -so m direktør Oskar Jahnsen har stukket ut i sitt 15 årige virke, og at den også fremdeles i mange år vil kunne b enytte seg av direktør Jahnsens store erfaring og innsikt, selv om han står utenfor den aktive ledelse a v forretningen For direktør Jahnsen ønsker vi å gi uttrykk for den hengivenhet han omfattes med av den nqrske hakerstand, og - vi ønsker ai han i mange å:r ennå må få hels o og kraft til å virke videre.med råd og bi-stand for alle so~ trenger ham.
Statens Kornforretnings nye
direktør
Landbruksdepartementet har ansatt bruk<Seier Ivar Sundgård, Moelv <Som direktør i Statens Kornforretning fra 1. mars i år. Direktør Sund,gå:rd er 43 år gammel. Han er eier av Hans Sundgårds Lærfabrikk og BrovQld mølle i Moelv, og har bl. a. <Studert garveriteknikk i utlandet. Han har vist stor intereæe for norsk korndyrkning og hans mølle er utbygget til en av de mest moderne bygdemøller i ·landet. Han har i de siste år vært medlem av kornri\det og Nasjonal Sa,mlings sambandsmann i Statens Kornforretning, og soon sådan har han tatt del i den daglige ledelse · av forretningen i den senere tid.
Endring i brødvektbestemmelsene
Næringsdepartementet har den 18. desember 1943 sendt ut en melding til forsyningsnevndene hvor det blandt annet heter:
I medhold av forord.ing om rasjonering og omsetning av ni.el-, brød- og grynvarer m. v. av 28. februar 1941 har Avdelingen for · proviantering og rasjonering gjort følgende endring i forskrilter av 4 ." mars 1941, gitt i medhold av nevnte forordning.
Punkt 8 skal lyde:
Alt mykt brød (herunder julekake) må bare selges i vektene 1560, 1040, 520, 260, 65 eller 32½ gram pr. stk. Kneipbrød kan likevel seiges i vekten 780 gram.
Ovenstående vekter gjel-der ibare .for nybakt brød Med n)'lbakt ,brød menes brød som ikke er over 30 timer gammelt.
Ved framstilling til salg eller servering er det forbudt å ibruke finsiktet hvetemel til kaker, wienerbrød, julekaker, hveteboller, lefse og vafler. Annet bakverk (hardt og mykt brød) kan dersom det ved .framstilling er brukt finsiktet hvetemel, bare selges mot klipp av merker med rød -tekst.
Denne endring trer i kraft straks.
Som det vil sees går endringen ut på å begrense vektbestemmelsens område. For at en baker heretter skal kunne straffes for overtredelse av vektbestemmelsen , må noen av hans brød være kontrollveiet og funnet for lette eller tunge på et tidspunkt før vedkommende ,brød er over 30 timer gamle.
For· at resultatet _ av en kontrollveiing skal kunne brukes til bevis for straffbar over- eller undervekt mener avdelingen at minst 10 tilfeldig valgte brød må veies. Gjennomsnittsvekten er da avgjørende. En over- eller undervekt på inntil 2½ % bør ikke gjøres til gjenstand for påtale.
Vestlandske Bakerforbund
Vestlandsk Bakerforbund avholdt den 7. mars d. å. på hotell City i Bergen generalforsamling under ledelse av formannen bakermester Olaf Christiansen.
Til generalforsamlingen møtte utsendinger fra Norske BakeJ:1mestres Rikslaug ved riksoldermann bakermester Ludv. A. Grøntoft og fra Håndverkerlauget ved fylkeshåndverksmester fotograf Chr Bøbak
Formannen ønsket utsendingene og medlemmene velkommen til årsmøtet, som ,ble det siste forbundet avholdt, ettersom det mandag den 6. mars i styremøte ible vedtatt at forbundet lokale foreninger skal omdannes til ibakerlaug direkte under Norske Bakermestres Rikslaug med et felles- , sekretariat i Bergen.
Etter at kasserer ·Bj. Langhelle hadde referert regnskapet og dette ble enstemmig godkjent gav formannen ordet til Ri.ksoldermannen, som holdt foredrag om nyor,ganiseringen av håndverket.
Etter Ri.ksoldermannens tale fikk fylkeshåndverksmester Bøbak ordet. Han gav en utredning om håndverkenes vanskelige .kamp fram igjennom tiden og hvilke fordeler nyordningen -gav de virkelige håndverkere og frihåndver.kere Etter talene var ·der rettet spørsmål til Ri.ksoldermannen og Fylkeshåndverksmesteren om s aker som var uklare for medlemmene.
Formannen takket for frammøtet og rettet en spesiell takk til Riksoldermannen og Fylkeshåndverksmesteren som hadde vært til atede og belyst de nye retningslinjer for bakerne Han håpet at de lokale foreninger vilde arbeide energisk for frem~e av bakerstanden • R eferent
Referentens beretning er nå svært knapp. Der ble behandlet og diskutert forskjellige aaker vedrørende distriktsbakerne på Vestlandet, bl. a prisspørsmål, konkurransen med bybakerne, de nye lagringsforhold vedrørende mel og distriktenes interesser i tilfelle bybakerne skulde bii avskåret fra å kunne levere regelmessig brødvarer som hittil. J>et er nokså opplagt at myndighetene e'r interessert i at meTheholdningene iblir lagret -rundt om i landet på dertil la,gelige og .for distriktene praktiske steder, hvor forbrukerne .kan få sine daglige forsyninger selv om transporten
ALGIN:: GELATINERINGSMIDDEL
Bruk vår Algin _ til kremer etc., og til gele sammen med vårt gelepulver, og De også vil sikkert oppnå de beste resultater. Mange referanser • Innhent opplysninger • Prøver sendes.
for kortere eller lengre tid skulde bli stoppet Det er av stor betydning at lagrene, 60IIl bør være på minst 3-4 måneders behov, til stadighet blir tatt av og stadig blir forny et så ikke melet blir liggende og •blir for gammelt.
Distrikter, !hvor det finnes dyktige fagfolk som kan overta hele distriktets behov for bakervarer, - bør bybakerne av samfunnsmessige forannevnte grunne t j_r0fke seg tilbake fra .·•. n •
Det er jo heller ikke akkurat noe rasjonelt å bruke transportmidler og -materia ler i disse tider der hvor de t ikke absolutt er en nødvendighet.
Det er, som av refe f enten nevnt, de lokale foreninger som hittil har stått tilsluttet Vestlandsk Bakerforbund som nå skal fortsette som stedlige bakerlaug, direkte tilsluttet Norske Bakermestres Rikslaug Det var delte meninger om dette på møtet. Distriktsbakerne har hatt forståelse for ! slutte -seg sammen i Vestlands Bakerforbund for gjennom en større organisasjon enn de lokale foreninger å kunne vareta sine interesser; så meget bedre nå da Vestlandsk Bakellforbund er oppløst og samtlige foreninger opptatt so~ laug direkte tilsluttet Norske Ba.kermestr.es Rikslaug som represenerer samtlige landets bakermestre og som i en langt , høyere grad kan vareta de .forskjellige landsdeles interesser enn hva før var mulig, idet Rikslauget til enhver tid gjennom de lokale laugs aldermenn til stadighet iblir orientert og holdt ajour med de oppgaver, de forskjellige laug utover ~andet har å bale med i fagets interesser. Rikslaugets oppgave er kun å tjene, til stadighet å være de enkelte bakermestre og laug til nytte ved enhver anledning Er det noe du er i tvil om, søk råd hos Rikslauget.
Fellessekretærens nærmeste oppgave blir nå å få organisert de 6 laug etter de nye retningslinjer med oldermenn og nødvendige laugsråd, utarbeide nye lover etter Norges Håndverkerforbunds mønsterlover for laugene, undersøke forholdene og komme med forslag med.hensyn til hvor mellagrene best bør henlegges, og med beregning over det hele forbruk, altså også medta i iberegningen det som bybakerne leverer i distriktet
Lykke til i arbeidet for standens og samfunnets interesser!
Ludv. A. Grøntoft. Riksoldermann
Oslo Bakerlaug
Oslo Bakerlaug, som nå går i sitt 100. år, hQ.ldt generalforsamling den 7. mars. Oldermannen, ,bakermester Arnt Hansen åpnet med en minnetale over laugets æresmedlem, bake mnester H. A Brun som døde i forrige · måned Medlemmene påhørte talen stående.
Deretter ble årsberetning og regnskaper 'behandlet ved side~ av et par mindre saker. Oslo Bakerlaug har nå 75 aktive medlemmer og 14 pa,ssive. Styret består av bakermester Arnt Hansen, formann , bakermester E M. Jacobsen, kasserer, bakermester Ludv. A. Solberg, bakermester Eugen Gundersen, viceforina.nn, bakermester A Knutsen, bakermester I var Schjerven
Av årsberetningen hitsettes:
Prisene på brød har i årllt 1943 som i de .foregående :krigsår vært holdt stabile. Det arbeid som i 1942 ble innledet av Prisdirektoratet i 8Jl,lllar.beid med bakermestrenes Det
Type 3
3 fordeler C
ved å sikte melet:
• Sanitcere fordeler fordi melet blir renere.
F • Økonomiske fordeler fordi utbyttet blir større.
• · ~aketekniske fordeler
fordi brødet blir bedre.
Vi lewerer norskbyggede sikteanlegg
I 4 standard utførelser for sma og store bakerier.
Vi har lewert _ 95 pct. av alle sikteanlegg fc;,r bakerier i Norge I løpet av de siste 10 år.
AKTIESELSKAPET
Sikte- og blandeanlegg med siloer (type 3)
representanter for å få innført generelle prisbestemmelser for ihele landet ledet ikke til noe resultat Prisdirektoratet har på . nytt mot slutten av året 1943 opptatt spørsmålet om nye prisbestemmelser, og Lauget har på nytt gjenopptatt samarbeidet med Prisdirektoratet om dette spørsmål, uten at det ved årets slutt foreligger noe resultat. I swma11beid med Oslo Kontrollnevnd ble det i året 1943 innført nye vekt.bestemmelser for kaker
Brød•prisene har i årets løp vært som følger: fra 3/10 194-0 vekt stekt 104-0 gr. kr 0,53 inkl. omsetningsavgift.
.Det ible utsendt til samtlige medlemmer sirkulærer om dispensasjoner ifør fa.stelavn, påske, pinse og jul. 1. mai og 17 mai 1943 var .som i 1942 alminnelige a rbeidsdager og sirkulære herom hle utsendt til medlemmene. Man har oppnådd generell dispensasjon fra forbudet mot salg av fersk brød i alle uker med mer enn en helligdag.
.Svenneprøvene har i året 1943 fortsatt vært innstillet. Og aroeidet med utarbeidelse av ny svenneplakat og lærlingeplan har .fortsatt i året 1943.
Styret har fortsatt i året 1943 hatt til behandling en rekke krisesaker som etter hvert er løst på den for bakerstanden best oppnåelige måte.
Blant saker som har _ vært lbehandlef i samarbeid med myndighetene kan nevnes spørsmålet om inn.skrenkning i utkjøring av bakervarer , hvor styret har hatt gjentagne konferanser med Transportutvalget og korrespondanse med Trafikkdirektoratet med det resultat at kjøringen ikke er blitt tvangsmessig regulert på tross av den etter hvert stadig økende krise for så vidt angår transportmidler og brennstoff.
STENERSGT 4 - OSLO - TELEFON 24~98 - 25238
Da loven om den nasjonale arbeidsinnsats ble innført opptok straks styret arbeid med forhandlinger med myndighetene og ReichskommiBsariat, og oppnådde at den bebudede sammens låing av bedrifter ble unngått, liksom individuelle innkallelser av de som var beskjeftiget i bakerog konditorfaget kun unntakelsesvis har funnet sted.
Styret har likeledes behandlet spørsmålet om opprettholdel1Se av produksjonen og lev eranser av strømel, spørsmålet om en rettferdig rasjonering av kunstig søtstoff og spørsmålet om ytelse av svinngodtgjørelse til forhandlere. Man har ennvidere arbeidet for å få en forbedring av reglene om kontroll av brødvektene, liksom in;ian har oppnådd at reglene om justerte vekter i bakerier er blitt revidert til gunst for ,bakerne overensstemmende med den oppfaning .som tidligere har vært hevdet overfor myndighetene. Laugets lover ble på generalforsamlingen endret, idet lovenes § 1 ble gitt følgende tilføyelse: «Laugets sete er Oslo Formannen forplikter Lauget ved sin underskrift.>
Til forberedelse av Laugets forestående 100-årsjuhileum bl~ det oppnevnt en komite bestående av ibakermestrene H. A. Brun, -Ludv. Solberg og ingeniør Leif Larsen. Komiteen har .foretatt en innsamling til bruk for utgivelse ·av festskrift og til bruk for en jubileumsfest, og det ·er allerede innsamlet et ikke ubetydelig beløp til dette formål.
Bakermester Reinholdt Nielsen" som i årets løp er avgått ved døden, har i sitt testament opprettet et fond stort kr. 5 000.- til studieøyemed for ibakere og -konditorer. Til å forvalte fondet er oppnevnt en representant for hver av de tre interesserte organisasjoner. Bakermester Reinholdt Nielsen har ennvidere i sitt testamente tilgodesett
Oslo Bakerlaug,s understøttelseskasse med· et beløp stort kr. 2000.-.
Foruten de spesielt nevnte saker har Oslo Bakerlaugs styre, komiteer og sekretariat året 1943 hatt til behandling·en rekke spørsmål som de blir for langt i en årsberetning nærmere å spesifosere. Laugets arbeid har omfattet et stadig arbeid for Laugets organer med alle de forskjelligartede spørsmål som etter hvert har meldt seg til løsning og som har vært løst så vidt gunstig for bakerne som mulig i den krisesituasjon vi befinner oss i.
Laugets medlemmer er gjennom møter og ved 23 sirkulærer fra Lauget og 11 sirkulærer fra Rikslauget holdt ajour med utviklingen, liksom de og.så derigjennom har fått praktisk veiledning i måten å innrette seg på i de ofte skiftende arbeidsforhold for faget.
Til Oslo Håndverks- og lndus triforsyning er sendt følgende årsberetning:
«Året 1943 har for bakerfagets vedkommende fortsatt vært preget av rasjoneringen og mangelen på andvendbare rå.stoffer.
Brødmelet har det i årets løp vært tilstrekkelig tilgang på, således at bakeriene har kunnet levere den mengde brødvarer som rasjoneringen forutsetter Produksjonen av de øvrige ,baker- og konditorvarer ble også i det vesentlige opprettholdt gjennom første halvår 19~ på tross av råstoffvanskeli-gheter. I annet halvår 1943 derimot er denne del av ,baker- og konditorproduksjonen blitt sterkt redusert etterat den på forhånd sterkt begrensede ilgang på sukker til bakeriene ble redusert til det halve Brødprisene og også de øvri g e priser h r i årets løp stort sett vært uforandret, det vil .s i at brødprisene fremdeles bar vært tap-bringende , mens den øvrige produksjon har skaffet den nødvendige fortjenest e På _grunn av nedgangen i produksjonen av baker- og konditorvarer i det siste halvår er imidlertid lønnsomheten blitt sterkt redusert. Henimot årsskiftet er dertil kommet at det er oppstått en betydelig mangel på hornsalt, som er et nødvendig råstoff for konditorproduksjonen. Hvis denne situasjon ikke blir endret og konditoriene ikke får tiJ.gang på hornsalt, må man imøtese en ytterligere ned,gang ·i konditorproduksjonen, som vil gjør; det høyst tvilsomt om lønnsomheten i bakeri- og konditoribedri,ftene med de nuværende brødpriser kan opprettholdes i tilstrekkelig grad.
Etter den orientering Lauget foreløpig har, er det å vente at bedriftenes lønnsomhet for siste halvår 1943 er sterkt redusert. Den fare, som man ved utgangen av 1942 imøteså for at bake~ibedriftene vilde bli ulønnsomme og tapbringende med de ,g.jeldende prisbestemmelser, viste seg ikke å bli aktuell i året 1943, men må nå ventes i nær .fremtid. Konkurranse og arbeidsforhoidene har i inneværende år i likhet med de foregående vært tilfredsstillende, idet det har vært full hes'kjeftigelse på grunn av det store behov for bakervarer, og a1'beidsledighet i faget har praktisk talt ikke eksistert. ·
Bakerihygiene
Av ingeniør H H. Paulli, Teknologisk Institut, København
Når vi i ' denne artikkel skal se nærmere på de særlige forhold som g.jør seg gjeldende for bakeriene, hva de hygie- ' niske forholdsregler angå;, vil det være riktig først og fremst' å gjøre oss klart, hvor de farer ligger som hygienen skål ovevinne
De rdmaterialer, som anvendes i et bakeri til fremstilling av bakvel'lk er så godt som uten unntakelse av organisk · opprinnelse, dvs. stammer enten fra plante- eller dyreriket - og det gjelder alle organiske produkter, at i det øyeblikk de er Slkilt fra den plante eller det dyr, hvorfra de stammer, vil de være utsatt for -en nedbrytning, dvs. en ødeleggelse dels av ren kjemisk art og dels ved innvirkning av bakterier, gjær- og muggsopp.
Det gjelder for alle disse nedbrytningsprosesser, at de i bøy grad er avhengige .av temperaturen og fuktighetsforholdene således, at så lenge råvarene op)?bevares tørt og kjølig vil nedbrytningen slett ilkke eller i hvert tilfelle bare ganske langsomt finne sted, men i det øyeblikk tilstrekkelig flllktighet og varme er til stede, vil prosessene ta rivende fart. Enhver baker vet_:._ ofte av dyrekjøpt eruaring - at mel som har vært lagret under ugunstige forhold, i løpet av få måneder helt eller delvis vil tape sin bakeevne, eller atfettstoffer, som har vært lagret for varmt, meget hurtig vil bli harske Rent utvendig sett er det i1kke foregått forandringer med varene, men de !kjemiske omdannelser: Melets se lvsyrning og fettstoffets harskning er fremkalt av stoffer
Stabilt
og kraftig m e I mel
det er tidens løsen
- det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra Opplæring av nye læregutteri faget har fortsatt vært - >-vanskelig på grunn av den :krisebetonede produksjon, og uteksaminerin,g av l~fegutte;r og avholdelse av sven neprøver bar ikk e funnet sted. ··
Lauget har i det forløpne år fortsatt arbeidet med alle de spørs.mål som krisetiden · etter hvert har gjort aktuelle, · og h~r samarbeidet med Rikslauget, rasjonerings- og prismyndighetene.•
som finnes i selve råvarene, de så:kalte enzymer eller fermenter, som ved sin blotte tilstedeværelse starter de kjemiske proseS1Ser. Jo varmere og fuktigere omgivelsene er, ,desto hurtigere vil disse Jtjemiske omdannelser finne sted. Det turde være klart, at den første betingelse for å forebygge en hel eller delvia beskadigelse av råvarene, er at lagerrommene er så tørre og kjølige som mulig.
Sed vanlig,vis ligger la,geret jo i kjelleren, hvilket også kan betraktes som det kjøligste sted i eiendommen, men dessverre kan man i.kike alltid påstå at det samtidig er det tørreste. Ofte treffes · kjellerrom med Juiktige golver og murer, således at de egen-tlig må. ,betegnes som uegnede til lagring, særlig av mill. Ofte må de likevel benyttes, da det ikke finnes andre egnede lokaliteter i eiendommen. Det vil i slilke tilfelle være ganske nødvendig å stille melsekkene på lrerister eller tbenker - ikke bare få centimeter over golvet, men ca. 30 cm. for med letthet å :kunne komme til å gjøre rent under dem. Hrvor lett spilles det ikke mel ned gjennom tremmene - og hvor lett får det ikke lov \il å bli liggende, når det er vanskelig 1\ komme til!
Ennvidere er en god utluftning av kjellerrom nødvendig for å .få den .fuktige luft fjernet - så man skal ikke være redd for å lage god gjennomtrekk en gang imellom - men vel å merke ibare på slike ,dager, hvor luften utenfor er tørr, altså på frostdager eller ved høy, ·klar sommerluft. · På dager med tåke eller regn - og på lumre fuktige sommeNlager bør man holde vinduene luk!ket
Melet hører til de stoffer som opptar og avgir fwktighet ettersom den omgivende luft er fuktig eller tørr - og tørt mel vil derfor ved lagring i en ,fuktig . kjeller i løpet av forholdsvis ikol't tid oppsuge fuktighet og derved komme til å danne en utmerket næringsbunn for mugg- og skimmel som gir melet den typiske mugne lukt som gjør det uanvendelig til menneskeføde. ·
Av og til ,treffer man lageret på loftet cwer ,bakerietsærlig i landbrukerier - og gan-ske visst er det jo tørt, men på den annen side kan her, særlig hvis ovnen ligger like under, ofte bli for varmt, hvilket fremmer de kjemi\S:ke omdannelser i melet som derfor i løpet av forholdsvis kort tid vil bli overlagret - surt - og miste bakeevnen. På et sliikt lager bør det derfor aldri oppbevares mer mel enn at det er opp brukt før en overlagring har funnet sted. Her kunde det kanskje være passende å henlede leserens oppmerksomhet på et forhold som det dessverre ofte syndes mot, nemlig dette: Sørg alltid for, at de eldste råvarer brukes først og still alltid de sist ankomne varer bakerst i
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDtrORIER
rekken. Hvor ofte har ikke gjenglemte sekker mel ført til ergrelser og urettferdige reklamasjoner cwerfor grosserer eller mølle.
Endelig er det ennå en ting som bør nevnes i forbindelse med la,geret Solens lys har en fremmende virkning på de kjemiske prosesser i melet og må derfor aldri ha direkte adgang til lagerrom :hvor det oppbevares mel. I stedet for å aivskjerme vinduene kan man sette blått glass i rutene, hvilket etter de nyeste erfaringer ikke alene beskytter melet, men samtidig påstås å forhindre at fluer trives i lageret.
I det øyetblikk melet fra lageret kommer inn i ba'keriet og med vann eller melk iblir eltet til deig er det s kapt de gunstigste betingelser for innvirkning av mik1oorganismene - gjær og ,bakterier - som ,behøver en ' v.i,ss fuktighet og temperatur for å trives og samtidig i deigen finner nettopp de næringsstoffer - kullhydrater og eg,gehvitestoffer .....:_ som er nødvendige for deres vekst.
I -seliv hevningen og ra,skningen av deigene utnytter bakeren jo nettopp ,dette forhold, og ved hjelp a v den av gjæren dannede :kullsyre oppnås brødets -porøse og lette beskaffenhet.
Men foruten luftarter. kullsyre og alkohol dannes det ved gjærens virksomhet foMkjellige syrer i deig!)n, til å begynne med ganske visst bare i ringe grad. Men får deigen lov til å ligge lenge, vil syremengden stadig vekk økes, og i ennå høyere -grad på grunn .av de melkesyrebakterier, som ganske automatisk vil infisere -deigen og ,formere seg i den.
Det llr .jo · ikke annet enn det bakeren ibevi-sst ønsker å op,pnå når han arbeider med en surdeig eller en hevmen man må ikke glemme. at ikke alene enhver rest av deig, som blir liggende, men også overalt hvor mel kommer i berøring .med væte er det dannet et arnested for gjæring og bakterieutvikling og som ,følge derav syreutvikling.
Og det er en annen ting man alltid bør erindre: selv i et nokså rent 1brukeri er luften alltid full av gjærsopp og bakterier som vil komme til utvikling og danne -syre hvor som helst det er betingelser for det.
I hver ujevnhet i gulvet eller på ,bordet, i hver bok eller sprekk, ja selv ·på tilsynelatende glatte vegge er der en mulighet .for en -sådan syreutvikling, når der bare er melstøv og fuktighet til stede - og i hvilket bakeri er •dette ikk tilfelle?
1Selv om de organiske syrer som således oppstår i og for seg må betegnes som ganske svake syrer, er de imidlertid sterke nok til ved -stadig inil'Virkning på gulvmaterialer, \
Alle slage bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner
metalldele osv å tære på dem og etter~nden ødelegge dem.
Syreutviklingen er jo ellers bare -det ,første stadium i melets spaltning. Ved en fortsatt henli,ggen vil deigrester og utbløtt mel etterhånden gå i direkte forråtnelse under dannelse av illeluktende og smakende spaltnings,produkter.
I det foregående er bare talt om de kjemiske og ba:kteriologiske prosesser, som er en .fare for .hygienen i bakeriet, og som jo til å begynne med foregår li.synlig for det blotte øye, og der.for .først .gjør seg gjeldende når prosessen allerede er vidt fremskredet, men der finnes også en annen og mere iøynefallende fare, nemlig de såikalte skadedyr, som trives og ,formerer seg hvor melrester får lov å ligge upåaktet hen
Her må først og fremst nevnes : kakerlakker, melmøl og korn- og rissnutebillene.
Ai.le disse dyr, deres larver og spind, kan forutsettes tilstrekkelig kjente og overflødiggjør nærmere omtale, men en ting er sikkert, nemlig at disse dyr bare tri~es hvor forholdene er ,gunstige, altså hvor der ikke er tilstrekkelig rent.
Et a v de første punkter, hvor ibakerihygienen skal sette inn, er derfor å hindre og forebygge dannelsen av syrer og fortåtnelsesprodukter av deig- og melrdster samt utklekningen av skadedyr, og dette skjer ved å sørge for at de tre følgende forho1d er i så god orden -som mulig.
1. }lensiktsmessig innretning av bakerier og anvendelse a.v hensiktsmessige redskaper 2. Godt vedlikehold 3. Godt renhold.
H. H. Paulli. (Dansk Bager- og Konditortidende).
Baking av potetlompe
Herr redaktør.
I Ba.kermesteren for januar d å. har De en vegledning for badming av disse Som et supplement til Deres stytke skal jeg få lov å fortelle hvordan vi i vårt bakeri går fram. Vi 'Vasker godt som De sier potetene i en stor :beholder som tar 1 sekk ad gangen. Men i stedet for å dampe dem, setter vi potetene på spesielt høykantede plater i bakerovnen, 5 plater med 10 !kilo poteter på hver og 1 liter vann på hver plate, en plate over hver for å beholde dampen under lokk. I ovnen står de sånn en times tid og er ferdig. Platene settes nå til side til dEl er blitt omtrient :kalde, går så i eltemaskinen. -En fastslående Strømmenmaskin som !knuser eller moser hurtig potetene, derfra øses de opp i marsipanvalsen som utfører det forbløffende arbeid, at den skiller det meste aiv ekallet fra potetmassen idet skallet samles ved bakerste kni'V mens potetmassen faller ri.ed ved forreste kniv. Ved åla potetene gå gjennom valsen får de en sådan seig og fin konsistens, at de er lett å slå opp. Ved å skrue valsen tettere sammen lar man skallet gå igjennom nok engan-g hvorved en del mer potet utvinnes, og det skall som nå blir igjen ika.stes hort.
Massen settes nå ut på kjølelageret eller et annet kaldt sted og står til neste morgen ·
Jeg er enig med Dem herr redaktør i at jo mindre mel man k:an greie seg med des hedre blir kakene. Vi steker på plater, 10 kaker på 11,ver plate og 15 plater i skjøvet .som står i ovnen -Jra ·12 til 16 minutter, 12 minutter er i grunnen det fineste. Med 4 mann kan man foruten det øvrige arbeid for annet bakverk greie ferdjg 1000 å 1200 .b\.(11' pJ,JQr!Pidd_age_!l
En del 175 liter høytrykks- og 150 liter lavtrykks- dampkjeler er ankommet lager. · Anerkjent fabrikat.
Skriv straks til:
Rldhpagt. 4.. - - Oslo Telefoner 20128-14282
Kjøp / fra
TOU MØLLE · STAVANGER
Det heste ·mel
Når jeg skriver fl/,. vidt utførlig om dette herr redaJttør, er det fordi vi lever i en sådan tid og under sådanne omstendigheter, at det kanskje -kan hende, at vi blir nødtvunget å !bake potetkaike. Potetene vokser villig i Norge og har brødkornets omtrent samUige bestanddeler. Skulde det hende at det blir knapt om ibrødkorn er det godt om vi har funnet fra.ro til den beste og hurtigste framgangsmåte for denne bailming.
Hermed en hjertelig hiisen til alle kollegaer og en spesiell hilsen til dem jeg har ·hatt den glede og ære å være sammen med på de forskjellige landsmøter.
Ålesund den 26. februar 1944.
Karl Fll!ffl.
Elektriske bakerovner i Nørge
Ingeniør Karl Stenstadvold har i de senere år vært beskjeftiget med undersøkelser over elektrovarmen og dens muligheter i forskjellige industrier i vårt land. Disse undersøkelser har også omfattet elektrisiteten i •bakeriene, først og fremst de elektriske ba,kerovner. Resultatene er praktisert i Eleklroteknisk Tids.skrift, og de avsluttende kapiler i denne beretning er også. inntatt i vårt blad Norske Elektrisitetsverkers Forening har nå samlet disse artiklene i en liten brosjyre som ·vi vil anibefale på det heste Den begynner med en kort historiilclt over elektriske bakerovner i Norge (som for øvrig inntas på et annet sted i vårt blad) Deretter behandler brosjyren stekeprosessen, og etter en
Anbefaler sin spesialforretning for
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk. • Krydderimølle
Bakeriinventar og .verktøi - Alle slags bakerimaskiner
kort beskrivelse av de ·vanlige bren selsfyrte ba.kårovner gir for.fatteren en oversikt over de alminnelige hovedtyper av elektriske bakerovner og deres konstrliksJon og tilbehør. Åv stor betydning . for ba.keprosessen er temperaturf~rløpet under steltning en, o.g i brosjyren finner man sammenliknende kutve over temperaturfor1øpet i vedovn, rørovner, · elektriske magasinovner og direkte fyrte elektriske ovner. Disse kurver er ikke helt uttømmende men de gir likevel et ulmeliket bilde også av denne side a.v de elektriske haikerovner Ovnenes energiforbruk gjøres deretter til gjenstand for ·inngående omtale og fo r fatteren gå r også inn på de mange .forskjellige strømtariffer i vårt land . På enkelte steder finnes forskjellige tariffer for bakerovner og bakerne vil ofte være i villrede h<viliken tarjff passer dem best. På dette punkt gir brosjyren en del holdepunkter s om kan få stor betydning for haikerne. Denne delen av brosjyren er tidligere _inntatt i vårt blad.
Vi vil gjerne sitere brosjyrens slutningsord fordi de gir uttrykk for et objektivt syn på spørsmålet om de elektri s ke bakerovner - en objektivitet som også ellers er dette arbeidets særlige styrke.
• Fra de to instanser som har deri største interesse av denne salk utenom ba.ke rne, nemlig ovnskonstruktørene og elektrisitetsverkene, bør en kunde vente en sterkt aktiv holdning . Med hensyn .til ovnskonstruktørene er forholdet det at en i lengre tid har hat en tilsynelatende stagnasjon, i et hvert fall når det gjelder magasinovner Riktignok oppnår en med denne ovnstype også på del nuværende stadium !Deget tilfredsstillende resultater, men som påpekt er den i · baketekni9k henseende ikike fullkommen Det skulde der{or være å vente en fornyet innsats av konstruktørene på dette felt , med det for øye å skape en magasinovn med smidigere ba-ketekniske egenskaper, men bibehold· av dens karakter som magasinovn. Fra elektrisitetsv1ir>kene bør en - kunde vente en tariffpolitikk som ,kan muliggj.ø1 e en videre ekspansjon, og en kundeservise • som baseres på en økende grad av sakky:b dighet også på dette område.
Med et akti,vt samaroe1d melloom disse tre hovedinteresSisrte bør vi i de kommende år stadig raskere nærme ,oss målet: Bare elektriske ovner i norske baikerier.•
Klake ord - sanne ord
Vi anbefaler brosjyren til alle bakere som har eller tenker å aru;ka,ffe elektri s ke bakerovner. Den koster ·kr. 1.00 og Mes i Norske Elektrisitetsverkers Forenings sekretariat, Fugl~augsgaten 11, Oslo. (Tlf 41810) ·
De f•rsle elektriske baker-
ovner i Norge
Av ing Karl Stenstadvold
Elektrovarm en s fordeler i hygienisk og drift s messig henseende gjorde det naturlig at en tidlig forsøkte å innfør~ den i bakeriene. Hvor tidlig en egentlig be g ynte å kons truere elektriske ba.kerovner, er usi!ktkert. (E Kohle r nevn er sveitsiske kon s truksjoner fra 1902, men dett e har neppe vært ba.kerovner i va~lig forstand). Det er i midlertid sanns ynlig at det her, som på mange andre områder av elektrovaruneteknikken, var årene omkring 1910 som ga _ de mest betydningsfulle fra mstøt. Det var · nemlig på denne tid en begynte å .brUlke nilklkel, senere ktom-niklkel-legeringer til heieledermate r ial!). De nærmest foregående år hadde en for det meste vært henvis \ til k~ramiske heieledermaterialer. De første elektri ske bakerovner i Norge kom i begynnel c s en aiv året 1912 til Jakob Halseths bakeri i Trondheim. Det var to ovner av tyst fabri!kat , hver på ca. 65 kw . (Ovnene finnees enn å i det nuværende Tr oadheim komm ba.keri). Så vidt vites var disse i flere år de eneste elektriske ovner i Norge. Det er visstnok også de eneste elektriske bakerovner av vanlig type som er blitt importert ;h e r til landet Nå r en ser bort fra en mindre ba.ker ovn , by.gd for et storkjøkken i 1915 arv A/S Per Kure , var det før s t i årene 1916-18 det ble fart i utviklingen ; idet b yggingen av elektriske lbalkerovner her hjemme tok til. Rimeligvis skyldtes dette meget :brenselsvanskene under den daværende krig. De første norskbygde ovner til bakerier ble visstnok levert av Karl Mjelva , Geiranger Han leverte i 1917 ovner bl. a. til Aug Olsen, Oslo og H L Johannesen, Stavanger. Mjelvas ovner var direkte virkende med heteelementene frittliggende inne i ovnsrommet (se norsk patent nr 30209). Omtrent samtidig begynte ingeniør lgnacius bygging av magasin,bakerovner (patent nr 31874). Disse ovner fikk under naivnet «Hønefossovner • en stor utbredelse i de nærmeste år. Også ingeniør G W Grimnes beg y nte i årene 1918-19 å by gge magasinerende elektriske bakerovner A/S Per Kure kom for alvor i begynnelsen a:v 1920 årene Etterhånden oppstod det en hel del firmaer som by-gde elektriske ba.kerovner, men de fleste av disse er senere opphørt. Det er nå 4-6 ovnsbyggerfinmaer av betydning her i landet.
Elektriske grisleovner :ble visstnok først bygd av Grimnes ;mlkring 1922. (Mjelva levert e to elektriske grisleovner til ba.keri i Oslo i 1920 Red. anm.) .
Elektrisk halvmagasinerende 18 platers ovn,
litet brukt, fabrikat N otsk V arm, ønslies byttet 1 kavringsdele- og oppslagsmaskin.
Eksp. anviser
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S.
Det er bemerkelsesverdig at vårt land fra et tidlig tidspunkt ilkke bare ble selvhjulpent på området ·elektriske · bakerovner, men også opparbeidet en betyde lig e-ksport, særlig til Sverige Om.kring_ 1930 tok denne eksport omtrent slutt, vesentlig som følge av en sterk forhøyelse a v tollsatsene for den slags produikler i Sverige. I!isse år, hvor den alminnelige økonomiske depresjon satte inn, ble også av en annen grunn_ særlig vanskelige .for vår hakerovnsindustri. Installasjonen av oljebrennere på de gamle vedfyrte bakerovner tok da nemlig til, og ble både baketeknisk og økonomisk en a'Vgjort suksess. Tendensen henimot utskiftning av de gamle vedfyrte ovner, til fordel for elektriske - særlig i små og middelstore bakerier - som i årene forut stadig hadde økt, avtok nå stenkt. Først årene fra 1935 har igjen bratkt fart i utbredelsen av elektriske bakerovner, noe som har vært særlig merkiba.rt i de siste år
anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater
Essenser - Aromaer
Telefoner: 21602 - 26282
Av lbyene var som nevnt Trondheim først ute (1912), mens Oslo, Stavanger og 'Visstnok Sandefjord kom i 1917. Dra,m;men Jikk sin .første elektriske bakerovn i 1921, mens f . eks . Ber.gen og Haugesund var forholdsvis sent ute, henholdsvis 1924 og 1926.
(Fra brosjyren Elektriske bakerovner i Norge).
Til vår• annonsører
Etter bestemmelse av Kultur- og folkeopplysningsdepartero,entet vil annonsemengden i vårt bl.ad fra neste nummer måtte reduseres. Vd må av den grunn også innskrenke bladets format. J.nntiil videre 'Vli.l vi bare ha to sider disponible for ainnonser. Ingen annonse må være større enn 1/& side. Vi ser oss derfor nødt til å anncllere alle løp0Il!de annonsekontrakter. Ved tegning~ av nye annonser 'Vil våre gamle annonsører være for-: trinsberetti.get. Alle annonsører med løpende kontrakiter vil få direkte skri.ftlige tilbud fra vår ekspedisjon.
«Bakermesteren»
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegramadr.: Stormlabor
Ba k erme ster en utgis av Norske Bakermestres Rikslaug og utkommer 1 gang om måneden. Opplag 2350. Redaktø; Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H. T_elefon 30880: Trykt ~os P.M. Bye & Co. A.s, Oslo.
.. Et nytt Pals-produkt, det beste skillemiddel"
Nå har vi en nyhet ved siden av de kjente og skattede Pals-produkter: PALS BAKEFETTØLANDING OG PALS BAKE -EMULSJON
Vi lanserer I disse dager det siste skuddet på Palsstammen: Pals "10,., et fortrlnllg middel til fettlng av plater og former - men også utmerket I allslags bakverk. Pals "10" er laget overensstemmende med Departementets påbud om å benytte hølst 10-procentlge emulsjoner til smørIng av plater og former. Pals "10,. er alltid ferdig til bruk ·uten ekstra-arbefde, og enhver av våre kommisjonærer rundt I Norge fører lager av Pals "10,..
P~ FETT- OG OLJEANYISNINGER FÅS
A/s PALS
BAKE· EMULSJONER
Pilestredet 75 c, Oslo. nt. 93 067.
Utrolig, men sant !
Det er ikke lenge siden, lbare godt og vel et hundre år, da man i det nordlige Sverige oppdaget et helt melfjell. Det var en skogsarbeider som oppdaget det, han hadde sett noen hvite flekker på en fjellskråning og ved nærmere undersøkelse funnet at det var det deiligste mel :både med hensyn til smak og utseende. Han løp hurtig hetm og berettet om sin store oppdagelse, ~g da det var en trang tid med missvekst og barkebrød, strømte ,det snart folk til fra liele egnen .for å .forsyne seg med mel; det var nok til mange ·år, og hungersnøden var forbi. Det gikk også godt en tid. Det var vei enkelte hist og her som ble- syke a;v det, men det regnet man ikke for noe. Men etterhånden ble det~e - natu1"11lel næl'lmere µndersøkt av ,myndighetene og vitenskapen, og det viste seg da at det slett ikke hadde noe med mel å gjøre, men at det hovedsakelig besto av fin kiseljord og -fjellspat, litt kalk og en wbetydeligh et av et par andre stoffer. Det ble advart mot å a nvende dette cfjellmel> i større mengder, da det var ska,delig for ~unnheten. Men
KommlsJonslager I alle landsdeler.
det var -dessuaktet mange som allikevel benyttet det, inntil høsten ble bedre. Under de noværende forbedrede dyrkningsmetoder og 'bedre Forbindelser er det for lenge siden gått i glemmeboken.
Det er ellers også andre steder på jorden, hvor man spiser jord og ler. I sydamerika finnes et folkeslag som en del av året lever av en fet slags lere som et fullvoksent menneske kan spise oa. et kilo av om dagen. Ide tropiske land har menneskene ofte en uimotståelig trang til å spise jord, særlig fete lersorter. Ved Magdalenefjorden i Columbia spiser kvinnene store porajoner av det ler som de lager lerkar av. På Guinea-Kysten spiser Negrene en -gul Jord, som de .kaller «caonac• . På Java fremstilles små, risted"e kaker av ler, som kalles «tanaam po •, og i Peru selges den dag i dag en slags spiselig jord på torgene. I det sydligere Europa ble der tidligere ikke sjelden •blandet fjellspat i hrødmelet for å g,jøre det tyngre. Det var naturligvis bedrageri og næringsmiddel-forfalskning, og det ble straffet hardt, når det •ble oppdaget, men man har undertiden lest om at den svindel har vært drevet i mange år.
(cDansk Bager- og Konditortidende•)
Til kakedeko _rasjon og kakefyll -
DESSERTMASSE
BJ. I NGEBREGTSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK - OSLO
Uteksperimentert av norske eksperter med henblikk på norske forhold for norske bakere
Æser ikke ut i deigen -Sterk ovnsdrift. Ingen innflytelse på bakverkets farve, aroma, smak
