BAKERMESTEREN
(NORSK BAKERTIDENDE)
ORGAN FOR NORSKE BAKERMESTERES RIKSLAUG
NR. 2
FEBRUAR 1 94- 5 ÅRG. 44
I v1rt desember,nummer hadde vi et referat fra et µiøte i Sarpsborg bakerlaug, hvor det ble foreslått å rette en henstilling til Rikslauget angående en ilov om salg åv bakervarer. ·Dagspressen har tatt OP,P denne saken og _ vi gjengir endel uttalelser.
Fra Kristiansand:
_ En melding ril NTB fra Sarpsborg forteller at bakermestrene der har · sendt Norske Bakermestres Rikslaug et fovforslag som glr ut på en gjennomgripende endring i bestemmelsene om salg av bakervarer. Det heter i lovforslaget bl. a. at salg av bakervarer fra ,produsenter til utsalg og privatkunder enten skal opphøre eller i hvert ,faH underkastes en grundig revisjon_. NTB har forelagt meldingen for riksoldermann G r ø n t o f t i Norske Bakermestres Rikslaug som uttafor at det er meget stor interesse for spørsmllet, og etter det han kan forstå, er alle parter i;nig om at en ny _lov må komme i stand. Rikslauget a11beider da også for tiden med det ende.lige utkast til loven som nok kan sies å bli gjennomgripende. Rikslauget går inn · foi: det hovedprmsipp at ,bakerne ska:1 levere best mulige varer til de billigste priser, men da må en bli kvitt aU mellomhandel. Omkjøringen har · skapt mye usunp. k;0nkurranse mellom bakerne og har fordyr-et varene ganske mye. Vi må her prøve å gjennomføre en forenkling til fordel blde for .- bakerne og kundene. Rikslaugets forslag har støtte ' fra alle hold, slutter riksolder'mann Grøntoft. Det kan der-
for ~llerede no sies at vi trolig_i nær framtid vil tå en ny bakerlov her i landet: , «Fædrelandsvennen» har forelagt ovenstående spørsmål for formannen i Baker- · mestrenes forening i Kristiansand, herr W ibo r -g Thune, for å høre om noe liknende .har vært på tale her. ·
-'- Spørsmålet har overhodet · ikke vært drøftet - her hos oss, sier han. I alle fal-1 ikke i den forbindelse som her er nevnt, altså for prisnivåets skyld. Derimot har man i mange lr sett med en viss skepsis . pl den ren~ sanitære side av saken, _og det • har gang pa gang vært nevnt at transporten av brød ikke er anbefalelsesverdig.
- Men transport vil da ia-llfall fordyre bakervarene? '
- Stort sett kan man nok si det, hvis man ser generelt på det. Men saken synes jeg bør avgjøres for hvert enkelt distrikt. Ofte er forholdene , slik at omkjøring er nødvendig. A iverksette noen enslydende lovgivning eller retningslinje for hele landet tror jeg nesten ikke lar seg gjøre.
Fredrikstad blad skriver:
I anledning den nye bakerlov som er under ' forberedelse og som betinger ferre mellomhandlere og regulert utkjøring slik at bakerne bare _ skal selge sine varer gjennom egne utsalg og filialer, har vi henvendt oss til en av byens bakermestre som uttaler sin store tilfredshet med lovforslaget.
- Det har jo vært en temmelig usunn trafikk med all denne kjøringen til huskunder, kjøpmenn, melkebutikker, frihandlere osv. !her i byen, uttaler han. Det har blant annet ført til at varene er blitt atskillig fordyret. Utgiftene til biler osv. .tror jeg har fordyret varene med opptil 40 prosent. Os> !helt meningsløst har det vært mange ganger når t eks. en baker i Onsøy eller Kråkerøy hadde kunder som bodde vegg i vegg med bakere på Lahellemo-kan ten, mens disse til gjengjeld hadde kunder som bodde på Kråkerøy og i Onsøy. Nei det liknet ingen ting.
- Men hva mener De om kjøringen på landet?
- Ja her blir forholdet et annet. Avstandene er ofte så store at en brødkjører vil spare atskiUig tid og veg for folk. Men ellers er det bakere i nær sakt alle tettbygde strøk. Men la gå at det må bli endd kjøring på landet, så bør det ikke og må ikke være noe i byen.
- Men er det ikke noen større brød«industrier» som er avhengig av - slik kjøring?
- Disse må kunne innrette seg med sine egne utsalg.
- Og publikum?
- Publikum vil få håde bedre og billigere varer etter det jeg tror. Når en baker ·har kjørt med to, tre ja opptil fire biler og disse faller vekk sa rna selvsagt utgiftene bli ganske bra redusert. Og kundeantallet vil ikke synke da bakerne no får folk til sine egne butikker og utsalg. Som sagt kjørte man før om hverandre. Etter gjennomføringen av den nye bakerlov kan folk på f. eks. Lahellemoen kjøpe sine bakervarer der og de på f. eks. Kråkerøy eller i Onsøy kjøpe sine der. Hovedsaken er at det no blir mere sunde forhold. At salget av våre produkter unna-år meUommennene og at huskunde-trafikken opphører for byenes vedkommende .
Brødkjørernes forening i Fredrikstad som teller 105 medlemmer (!) vedtok på møte 29. januar en enstemmig protest mot Sarpsborg Bakerlaugs forslag.
Dagsposten, Trondheim, skriver: Vi gjør vår venn bakermesteren oppmerksom på at ·:hans kolleger i Sarpsborg kar sendt Norske Bakermestres Rikslaug et
lovforslag som innebærer en gjennomgripende forandring i 1bestemmelsene om ,,salg av bakervarer. I lovforslaget heter det bl. a. at salg av rbakervarer bare skal skje i bakerforretninger, o~ at omkjøringen av bakervarer fra produsenter til utsalg og privatkunder enten skal opohøre eI!er i hvert fall underkastes en grundig revisjon.
- Det vilde være enestående om man fikk en slik ordning istand, svarer han. I alle falil vil denne loven føre med seg en meget betydelig lettelse for de bakeridrivende. Men hva skal imidlertid de mangfoldige utsalgene gjøre hvis bake rne ikke får anledning til å bringe brødene til dem? Utsalgene må jo ko~me i en temmelig · kinkig situasjon. Men spørsmålet vil vel bli nærmere klarlagt.
- Hvordan er brødmelet for tiden?
- Det. er gjennomgående bedre c:nn det var for et 1par år siden, men kvaliteten varierer nok endel.
- Deres mening om den norske hveten?
- Hveten har vært ganske bra de siste par årene; mens høsten 1944 ga en mer variabel' vare. · . . .
- Og dagens mest aktuelle spørsmål for bakerne?
- Da vil jeg nevne de tekniske vanskeli~eter i foJ:ibindelse med omkjøringen. Bilene er jo så godt som utslitte, og samtidig viser det seg plent umulig å oppdrive hestetransport.
- De må innrømme at tidens kaffebrød ikke nettopp ~ir ·mersmak?
- Det er samen heller ikke å vente, så lenge vi mangler en vesentlig del av de såre nødvendige råstoffer.
Vi mottar gjerne flere uttalelser om dette spørsmål.
Råvarer.
Det er ingen endring i situasjonen siden forrige oversikt. Fremdeles har man den samme høye innblanding av rug i brødmelet, men situasjonen vil antagelig medføre at !havreinnblandingen i brødmelet no blir øket endel. Foreløbig kommer Østlandsmøllene til å øke innblandingen av havre til ca. 20 0/o på kornbasis eller ca. I 5 0/o i melet. Dette betyr lite for bakeev;nen. - 14 -
Bekjempelse av •skadf?dyr i bakeriet.
Dansk Bager og Konditortidende, og da ning~r for 1943. inneholder blandt ann~t et avsmtt om bekiempelse av skadedyr 1 bakerier. Dette avsnitt er bl. a. opptatt av Danske Bage , · og Konditortidende, og da det i høy grad o~så har interesse for norske bakere, gjengir vi det ogs~ her.
Hva angår :bekjempelsen av de i selve rlvarene forekommende skadedyr såsom melmøl, kakaomøl og andre mølarter, rismdbiller, melbiller, midd framheves det, at der1bør legges vekt på, at ren ho 1dm U 1 i g he ten e e r g O de, d. V. s. at vedlikeholdet av gulv, vegger, tak og inventar er godt; ennvidere at inventaret er formålstjenlig innrettet, f.eks. at hyller er lett avtagbare; o~ endelig at rharenes lagring skjer på !hens1ktsmess1g måte, f. eks. at melsekkene ikke står direkte på gulvene, men på t r e m m e r med minst i 5 cm høye føtter. Forøvrig bør lagringen skje i kjølige, tørre lokaler idet lav temperatur forlenger utviklingstiden .. .for insektegg og larver.
Videre er g r u n d i g r e n g j ø r i n g a v i n ve n t a r o g l o k a 1e r (herunder lagerlokaler) framhevet.
Hvetemelets kvalitet er ujevn. Det anbefales å gjøre deigføringen kortest mulig. En hev, som ikke bør ligge over I½ time, og oppslag umiddelbart etter tilslaget li.an og.så anbefales. Sakningen av deigen bør også ofres oppmerksomhet. Det kreves noe mere salt til vannloff. For lite salt i hvetebakverket gjør ofre at loffen blir deiget med det noværende !hvetemel. ·
• Norske Alge.i,produkter A/S har brakt på markedet alginat i tørr form. · Dette løser man selv opp i vann til en 2 ½ 0/o opp.: løsning ved tilsetning av en «syreoppløsning» får man en helt tiLfredsstillende gelering. Geleen tåler tilsetning av sitron- eller vinsyre, som gir de n en frisk smak, og essenser. Som fyll og sprøytegele' er dette gelepulveret meget godt egnet. Det forhandles av ,Finstad & Oulie A/S, Oslo.
Støvsugni ng er, når den gjøres grundig, særlig effektiv og må anbefales kan vaskes) m. m. i lagerlokaler bør vaskes I gang om måneden etter at støvsugning eller feining er · foretatt.
Hertil anbefales såpevann eller . vann tilsatt salmiaj{sprit (sistnevnte middel er dog neppe synderlig e.ffektivt mot andre skadedyr enn midd).
For å hindre allerede innkomne skadedyr i å utbre seg er det av betydning at beskadigede eller bedervede råvarer fjernes hurtigst mulig . ·
I råvarer som er angrepet av skadedyr kan angrepet stanses ved at rensing foretas.
Melkasser og meltrau bør jevnlig rengjøres. Melkasser bør ikke ha sprekker mellom de enkelte bord, likesom hjørnene bør være utfylt med tettsluttende lh-jørnelister. Best er det å bekle melkassiene innvendig med ,plater av 4 mm kryssfiner. Hjørnene i melkassene skal renses hver gang kassen er tom (eller nesten tom), og minst I gang om uken. Rensingen .foretas lettest og mest effektivt med en smal, buet stålbørste. Deigtrauenes hjørner skal også renses hver gang trauet er tomt og minst 1 gang om uken Rensingen skjer lettest og best ved hjelp av de . sedvanlige jernskrapere.
Meltrau av ·jern holdes best rene ved å sette dem inn med fett eller olje en gang om måneden, av samme slag som brukes til platene.
Ofte finnes «avbrekkeren» (eller deig ~ deleren) sterkt befengt med insektlarver mellom støttene som bærer knivplanet. Dette skyldes alltid manglende renhold av maskinen, som e r meget vanskelig å gjøre ren. Anskaffelse av en dertil egnet børste bør anbefales.
Der !hør vises særlig omhu ved rengjøringen i utilgjengeli~e eller vanskelig tilgjengelig kroker; saledes vil der kunne samle seg. store mengder av spinn med larver i siktemaskiner, transportsnegler, nedstyrtningsrør for mel, · og der vil være en stadig kilde til infisering hvis disse steder ikke av og til gås grundig etter. - x' f -
Avsekket mel som er sterkt angrepet av møllarver, bør siktes for anvendelsen.
Hvis det er mulig bør virksomhetens innehavere påvirkes ul å anskaffe mekaniske sikter.
Hvis nøtter, kjerner, mandler o. I. er angrepet, kan angrep;et stanses ved siktning, hvoretter de saledes rensede råvarer legges i ca. r" tykke lag på bakker, som stilles inn i ovnen i ca. ro minutter. (Varen skal oppvarmes til litt over 50 ° , for at skadedyrene skal drepes, men må ikke oppvarmes for lenge, for at -råvaren ikke skal ødelegges). ·
Sådan rensing må ikke foretas med middbefengt mel, da middens stoffskifteprodukter er sunnhetsfarlige for mennesker og høyerestående dyr.
Med hensyn til de i l_okaler og inventar fremkommende skadedyr er der gitt følgende retningslinjer for bekjempelsen:
Hovedvekten bør legges på de alminnelige sikringsforanstaltninger (finmasket trådnett :for åpentstående kjeldervinduer, tetting med galvanisert jernplate av huller i dører, golv osv.).
Ratin og Ta.Jliumpreparater må ikke anvendes i de til bak e r i e n e h ø r e !l d e I o k a I e r.
Bakverk med strandløk kan anvendes . Strandløkpreparater er effektive mot rotter, men ikke mot mus.
K a k e r 1a k k e r og sirissei:: bekjempes med Derris, Pyrethrum, Ciinol og Fluorforbindelser samt med et Salicyl-Borsyrepulver som består av:
ro 0 / o Salicylsyre, 10 0/o Borsyre (eller Borax), 10 0/o talkum, 40 0/o kvartsmel, 20 0/o florsukker, 10 0/o mel.
Pulveret utstrøs i ikke for tykke -lag, der hvor insektene oppholder seg eller ferdes . Dette skjer mest effektivt med en pulversprøyte.
Forstøvning ved hjelp av pulvers ,prøyter ut i det frie rom må ikke finne sted i lokaler, hvor - b'akeriprodukter oppbevares, -hvor råvarer be-
handles eller oppbevare s , samt hvor emballasje, redskaper o. L oppbevares.
Den såkalte elektriske forstøvning (d. v . s. fo~støvning ved hjelp av vai:ndamp) av Derns og Pyrevhrum kan derimot gjerne anvendes og er meget effektiv.
Ved sædig store mengder av kakerlakker og sirisser er det fordelaktig å foreta en i11;nledende bekjempelsesforansta!tnin~ ved hJelp av en dampstråle eller overhelling av insektansamlingene med varmt vann (over 70 ° ). En gassflamme kan anvendes, men krever forsiktighet på grunn av brannfaren.
Midd. Bekjempelsen skjer ved gjennomført renslighet. Det er viktig å sørge for at lokalene !holdes så tørre som mulig.
H u s f l u e r Bekjempelsen kan foruten ved gjennomført renslighet skje ved alminnelige _ «fluefangere,..
Eddik f 1uer. Bekjempelsen skjer ved å fjerne alle rlvarer som er blitt så sure at de ' muliggjør markenes trivsel.
Beholderen til sur skal renses 1hver dag. Best er det å ha 2 beholdere å veksle med. K 1o a k fluen. Bekjempelsen skjer best ved å lholde gulvavløp o. I. steder, hvor markene lever, rene for slim. En kjele kokende vann heldt i gulvavløpet er et hurtig og sikkert virkende mid del.
H v e p s o g b i e r fjernes ved gjen_tagende støvsugnin~. Dyrene drepes ved å tømme støvposens innhold i kokende vann.
Hvor man har gass .Jammes de meget hurtig ved å lede gassen inn i støvsugeren. Derimot må gassen IKKE SUG E S i n n i s t ø v s u g e r e n , da dette ofte har gitt anledning til eksplosjon ved antennelse av gnister fra stø=germotoren.
Maur. Bekjempeben kan skje ved , samme midler som er nevnt for kakerlakker Midlene «Myrol» og «Cimol» kan også anvendes . .
«Myrol» kan på grunn av ,lukten ikke brukes i selve lokalene, men hvis maurtuen ligger utenf~r huset, leter man opp tuen og helder «Myrol" over den.
«Cimol" kan brukes innendørs men kun -· i små mengder på grunn av lukten.
