8 A K E R M·E
ORGAN FOR NORSKE BAKERMESTRES RIKSLAUG
NR. 12
DESEMBER 1944
Det er på tide!
Intet fag ha-r vært i den grad kontrollert av myndigJtetene som bakerfaget. Fra de tidligste tider har vi beretninger om det, og vi finner det ikke unaturlig at det finner en utstrakt kontroll sted nå,r det gjeLder det daglige brød. Også i denne tiden har bakerne vært under sterk kontroll, og myndighetene har pas,s et på at såvel brødprisene ligger på det for publikum gun-stigst mulige nivå - og · i denne henseende er det gjennomgående tatt met hensyn til publikum enn til bakerne - som at bakerne forvalter de -rasj,onerte råvæer de arbeider med i benho1d til gjelden de forskrifter. Det er derfor på grunnlag av prøver og erfaringer fqstsatt hva bakerne har å gjøre regn-skap for , og ve den bakere-n som ikke har orden i sine papirer her
Men publikum vil også av og til h<1 et ord med i laget. Det er på tide, he ter det, at også vi engang få•r si fra. Som regel er disse publikumsrøster anonyme, og de skyter i den gr-ad over målet at de nærm est må oppfattes humoristisk, og hverken bakere elle r myndigheter finner det formåls -tjenlig å -svare. Verre er det når folk f:lnner at «Det er på tide• å skrive under fullt n<Ivn om di-sse saker, og krydre sitt innlegg med tall som kan bibringe publikum den oppfatning at her taler sakkunn,skap en. Det er også årsaken til at vi her skal behqndle en artikkel i Norsk Arbeidsliv for 18. novembeir d. å. skervet av en Finn Ho Ist Eines. Artikkelen, som er gitt fremtredende pl<rss i bladet og trykt med fete typer, har selviølgeUg titelen: Det er på tide. I a.ritikkelen kteves at fett og sukkertildelingen til bakerier og konditorier •straks stoppes,. Den side av saken · skal vi ikk-e komme inin på .. Forfatteren opererer nemlig her ikke meid tall. Han vet øyensynlig ikke hvor meget sukker og fett konditorene og bakerne får - nåt de i det hele tatt får dekket sine anvisninger - og hau vet sikkert heller ikke hvilken betydning denne minimale tildeling av f.ett og sukker som bakerier og konditorier få-r har for brødptisen for eksempel. Vi kan her trygt henyl s e he:r-r Eines til Næ.nngsdepartementet og prismyndighetene.
Men så kommer følgende avsnitt: «Ved tildeling av mjøl til bakerier, konditorier, hoteller, ,resfaurantet og kafeer benyttes no en svin-nprosent på 4. Mot å levere 2000 merker, mottar dis se bed-rifter 104 kg mjøl. I realiteten utgjør disse 104 kg mjøl 143,52 btød, det vil si · 2296 brødmerker - med andre ord 18,5 brød a 1040 gr S'om undras rasjoneringen. Kollosale mengder i å •rets løp. Svinnprosenten må nedsettes fra 4 til 1 %, for 101 kg mel må for fram1iden avreveres 2175 brødmer- · ker. Eventuelle underskudd på mjøl:beholdningen s0kes dekket ved søknad til for syningsnemnda, som avgjør hvor vidt søknaden, er berettiget•.
Fot å lage en deig med ,alminnelig brødmel, med
43. ÅRG.
den deigstivhet som kreves, brukes p& 100 kg mel h ø y s t 63 liter vann. På grunn av gjærlngstap og fordampningstap blir det effektive deigutbyttet i ~-e bedrifter som har &tørst produksjo-n, og detmed ligger best an med hensyn til effektivt deigutbytte, 158 kg deig pr. 100 kg mel. For å få den lovbestemte brød- vekt på 1040 g brukes alminneligvis 1200 g deig. Hvis brødet forlanges særlig · velstek1 · har deigvekten vær t øket til inntil 1250 g. Mindre br0dtyper krever forholdsvis større deigvekter. Dette vil altså si at det høyst ~enkelige brødutbytte av 100 kg mel som går 1 i eltegryta, under forutsetning av brød på 1040 g, blir 131,7 kg brød I bakerier som ikk~ arbeider med særlig store deiger, vil man ikke kunne regne med dette deigutbytte og brødutbytte. Det vil pli mindre. Det beregnede brødu1bytte vil også minskes såfremt det bakes mindre brødtyper, og det gjør alle bakerier. Man må derfor reg.ne med at det gjennomsnittlige effektive brødutbytte ligger på 130 kg pr. 100 kg mel, stundom også under. Så har vi svinnprosenten. Når en baker leverer anvisning på 100 kg mel til mølla få,r han 98,5 kg_mel og 1,5 kg sekk. Mel selges nemlig brutto for netto. Selv ved de mest moderne melberedningsanlegg kan man ikke unngå at det blir litt svinn av mel. Bare ved å tømme en sekk mel kan man på grunn av melstøvet ha et svinn på et par hundre gram. Dette tap blir no større fordi man no b<Ire hat 50 kg sekker. I alt kan melberedningssvinnet settes til % %. Deretter har m<In s-trømelsvinn, og man kan heller ikke regne med at enhver bakning er 100 % vellykket. På samme måte som i andre håndverk og i andre industrier må man ha lov 111 å tegne med et produksjonssvinn, men det soin blir igjen av de 4 % til produksjons,svinnet er ubetydelig nok.
Vi har her regnet med brødmel av den kvalitet vi har i dag, med 85-90 % rug. Vi hat i dag et relativt godt brødutbytte i fo rh'Old til hva vi har hatt, og ma nge bakere hat no et lite ove11skudd som kan dreie seg om e tt brød pr. 100 kg mel. 18,5 brød er fantasifoster,.,,Man skal Imidlertid være oppmerksom på at bakerne i månedsvis UJ;tder denne krig hat slitt med mel med 4050 % havreinnblanding, med et brødutbytte som lå langt under det rasjonetingsmessig fastsatte, men svinnprosenten ble ikke øket for det. Underskuddet dengang s0ker mange b<Ikere å dekke ved det minimale overskud!d man kan få med det noværende mel. Vi er så heldige å ha endel -rug i landet to1 tiden,, men ikke nok ror vinteren. Havreinnblandingen blir •nok øket, og brlltdutbyttet vil nok minke i samme grad. Vi oppfordrer herr Eines til å komme tilbake til saken da, men vil også be ham sette seg li1t bedre Inn i fo-rholdene. VI finner d·et lite smigrende for herr Efnes' sakkunnskap at han ikke engang vet at mel selges brutto for netto, og at en vesentHg del av svinnet berot på dette.
Skal bakerne kunne ta inn 2175 brødmerker på 101 kg mel s om herr Eines foreslår, blir de nødt til å overtre de gjelde~de vektforskrifter f~r brød, og dermed snyte det publikum som hen Eines for-søker å beskytte.
Og ellet-s syns vi at de t no er på tide at man begynner å forstå at bakerne i d:_enne tid er pålagt et stort •ansvar, og ,at de har skill' s eg trci sin-e oppgaver på en måte som har vakt respekt hos dem som kjenner forholdene. Eselspark fra herr Eines og kon-sorter bør de derfor være fri for.
Laugsnylt
Norske Bakermestras Bikslaugs sekretariats adress,e er fra 28. november d. å. flyttet til Håndverkerforbunde1s hus, Ro,senktants gate 7, Os1'o. Fra samme datum er advokat Harald Børresen fratrådt •som sekretær i Rikslauget. Som ny sekretær er ansatt avdelingsleder Kareten Harver i Håndve rkerforbundet.
Riksoldermannen bakermes-ter Ludv. A. Grøntoft treffes i sekreta•ri<ltet hvet dag mellom klokken 11 og 13.
I Oslo Bakerlaug er bakermester Ludv. A. Grøntott oppnevnt til Oldermann isted-eUor bakermester Arnt Hansen. Lougets kontor er flyttet til Rosenkran-ta gate 7, Oslo, og som ny sekretær istedetfot advokat Ha rald Børresen er ansatt avdeling-sleder Karsten Herver.
Bakerlaugenes Fellessekretariat i- Bergen, som har hatt med administras,jonen av laugene i landdist-riktene i Hordal,and og Sogn og Fjordane, vil bli oppløst fra 1. januar 1945. Herr sekretær Olav Skå-r er fra samme d-crtum løst !ra sin stilling. Vestlandslaugen,a vil heretter, i likhet med alle andre laug i landet, bli dir&kte und•erlagt Riks-lauget.
Råstoffene
Ruginnblandingen i brødimelet er fremdeles høy, gjennomgående 85-90 %- Brødmelets kvalitet må derfor sies å være tiUredss1illende, i forhold m hva vi hat hatt endog meget tilfredsstillende. Vi hai; også inntrykk av at det er minelire klager. på melet enn tidligere, og det er også naturlig. Etter hva vi erfarer vil det ikke bli noen vesentUge forandringer i brødmelets s ammensetni-ng i de nærmeste måneder.
Den notske hvetehøst har i år, ikke vært svært tilired,sstillende Den regnfulle høsten vi har hatt på ØS'llandet har gjort det vanskelig å få komet velberget i hus, og meget har dessver•re groskade Da det hve-temelet •som brukes i norske bakerier i dag er malt av norsk hvete, vil man sikkett ha merket at hvetemelets kvaliitet i den seinere tid er blitt då-rligere. Brødet har lett for å bli tungt, og krummen blir J'!ler eller mindre deiget. FM å få det best mulige •resiultat av det noværende hvetemel bør man passe på, at deigene i-kke arbeides for meget, at deigene ikke ligger for lenge, og at ov-nen ikke er for kald. Det gjelder i det hele å kunne arbeide så raslet som mulig På den annen side må ovnen ikke være :så ~arm at loff.en ikke blir gjennomstekt. Skulde det tross al1 vise seg at krummen bli-I deiget, kan det væte formål stjenlig å forsøke med en mindre natthev, ikke større enn ca. ¾ av den ferdige deig. Også en mindte mengde melkesyre i deigen, 2-5 g pr. !Her, kan være en hjelp
For andre råstoffers vedkommende er situasjonen dessverre ikke særlig lys. De fleste bakeriet har ikke på flere måneder hatt •sukker på sine anvisninget, og kunstig søtningss1offer har heller ikke vært å få. Da det no er kommet sukker til landet får vi hå pe at den knapt tilmålte sukkermengde bakeme no får anvisning på, også må kunne stilles til disposisjon.- De1 eT eller-s beundringsverdig hva der i denne tiden kan presteres av bakverk Oppfinnsomheten feirer store triumfer i denne tiden
Oslo Bakerlaugs 100 års jubileumsmøte
Oslo B'akerlaug feiret ,sitt 100-års jubileum med- avholdelse av medlemsmøte i laugssalen i Håndverkeren, tirsdag den 5 desember d. å
Oldermannen, baketmeste,r Ludv. Grøntoft, ønsket gj,aster og med~emmer velkommen. D~retter holdt han en tale som var formet ,som en histo'Ii,sk oversikt over bakerfaget, idet han gikk tilbake og tok sitt utgangspunkt i de første kjente opplysninger m •an har om faget.
Taleren gav tilhørerne e1 klart billede av den· utviking :som var skjedd fra den spe begynnelse og til det høye nivå faget hor nådd from til i dag.
Etter talen fikk stedfortredende rikshåndverksmester, malermester Gromholt, ordet. Han gratulerte lauget med det sjeldne jubi-leum, og uttalte ønsket om at bakeme måtte vokse seg stadig sterkere, både faglig og organiiorisk.
Næirngssambandets konsulen1, Paul Ha-nsen, gav deretter en kort redegjørelse for ,sitt arbeide med oppbyggingen av -sentralkar.toteket in,nen hvilket bakerne dtmner en stor gruppe.
Konsulenten gav en rekke interess,ante opplysninger illustrert med prosenttall vedrørendie bl. a. bakernes faglige kvalitet bygget på opplysninger fra tidligere innkomne ,registretingsskjemaer
Møtet ble deretter hevet, og man begav seg til f&stmiddagen i 3. etg.
Under middagen hold~ rikshåndverksmester Kjell Gundersen en anslående tale hvor ha,n rettef en kraftig appell .til lauget om å sette alle krefter inn på å styrke faget og organisasjonen og UDderstreket samholdets betydning for faget vedrørende vekst og framgang.
Til f&sten var det kommet både blomster og telegrammer, bl. a. fra Trondhjem Bakerlaug, Norske Snekker- · mestr-es Rikslaug, Norske Maletmestre s Rikslaug, Oslo Håndverks og lndustrUorening ;m fl. .
Det var med en sterk følelse av glede og tilfredshe,t man kunde fastslå fra festens første S'lund at den fO'Itrolige og kameratslige tone som dannet grunnlaget for å Qppnå et godt samarbeide, var til stede.
Det bor-ger for at man kan se lysit på de framtidige arbeidsoppgaver som ligger og venter på å bli løst av dem som styrer i Oslo Bakerlaug i denne vanskelige tid. (RL)
Salg av brødv"rer til kjøpmenn etc.
På grunnlag av de artikler som har vært inntatt i Baketmesteren angående denne sak, har Sarpsborg Baker- og Konditormesterlaug på møte den 8. november 1944 besluttet å sende denne hens1illing til Rikslauget:
Vi ha r i tid'ens løp ber i Sarpsborg s -ett resul1ater av den høyst · ,usunne trafikk som er, dtevet med kjøring til huskunder, kjøpmenn og melkebutikker o. 1. av så og si samtlige bakere i Smpsborg Det er en kjent sak at dette har vært en medvirken.de årsak til den utglidning som så ofte har funnet sted innan vårt fag, med underselgning, for s tore k<rker, etc. Det er som oftest kjøpmennene s-om har skylde•n her, det kommer en baker- til en kjøpmann, og så får han beskjed om at den baketen selger til den pris, og gir de og de fordeler, og så må den andre følg e med, for å beholde en oms,etning som ,sikk1trt ikke levner ved:.. ko~ende baker levelige vilkår. Dette er en skam for faget og til stor skade for hver enkelt baker. Denne trafikk er også bH-tt drevet i stor utstrekning av det kooper<rtive bakeri her i byen, og disH har også før krigen stadig ligget under de øvrige bakeres ptiser, på tross <I'{ at de ikke fikk sin drift ·til å lønne seg, nå-r man tar i betraktning det prosen:tvise utbytte som de utdelte til s ine kunder ved årets slutt.
Vi har derfor tillatt .oss å foreslå følgend>e vedtak omgjort til lov:
All ombringelse av brødvarer og bakervarer for øvrig til kjøpmenn, huskunder, melkebutikker o. 1. bli'r forbudt ved lov -0g eventuelt lagt under helserådets lrontroll, og· med s t,renge straffer ror overtredelse. At alt s~lg av bakervarer skal foregå f.ra bakernes egne utsalg og filialer. 2. At all ny,startning av bakeri elle:,; kooditorbedrifter bør •søkes til Riksl auget, som igjen forespør det -stedlige laug Dette er med1att, for at vi har brakt i erfa ring ai! d>et er tlere :som har et•ablert sin forretning her og har må ttet ty til undersalg etc. for å skaffe seg kundekrets, har holdt dette gående en øitund og har så måttet innstille. ,
Dette er, en direlt'le - tølge av f:or dårlig eller ingen innsikt i kalkulasj ,on og sunn forretningsførsel.
Det skattemessige forhold :aiell'om _kooperative og private bedrifter bør også ordnes.
Samtlige medlemmer, unntatt en, var til-stede, og forslaget ble enstemmig vedtatt.
Eltemaskiner
Et av våre støISte bakerimaskintirmae:r. har søkt patent på en ano rdning ved eltemaskiner, hvorved maskinen i særlig grad vil egn e seg for rugdeiger når maskinen g.år den ene vei-en, og ror hvetedeiger når ma-skinen går den annen vei. I alminnelighet er man ___,_,o vanL tiL at- eltemaskinene i bakeriene brukes båd>e for •rugdeiger og hvetedeiger om hverandre, og de fleste bakere vil kanskje stå uforstående over.for den påstand <rt det skulda være behov for maskiner søm I sæ rlig grad er -tilpasset rugdetg81Jle og hvetedeigene hver fo,r seg. Og likevel er det w kjensgjerning at man i land som bare bruker hveteb akverk har eltemaskiner som utelukkende er brukbare for hvetedeiger. Det er således thltelle med de amerikanske hurtiggåend e maski nene. På den annen side finnes det også en rekke' eltemaskiner som fø -ist og fremst arbeider -rugdeiger godt, men som er mindre tiUredsstillende ror hvetedeiger. En eltemaskin har to oppgaver. · Den skal blande deigens bestanddeler taskt og jevnt, og den skal be-
arbeide deigen. Bearbeidningen av deigen hm relativt liten betydning for rugdeigene. Her er det maskinenes bland'eegenskaper som spiller den s-tøt8'1e rolle ved bed'2Jmmelsen av maskinens egenskaper. En for sterkt bearbeidni,ng av rugdeigene bør i alminnelighet _ unngås, foidi det elastiske -s~tem i rugdeigene er, så svakt at det ikke tåler for -sterk bearbeidning uten at det går ut over deigen s og dermed bakverkets kvalitet. En skånsom sammenrøring <IV deigens bestanddeler vil derfor væte det heldigste for rugdeiger. Det samme er ellers også Ulfelle med særlig svakt, slappe hvetedeiger, hvior man også skal være forslktig med for sterk bearbeidning Anderledes er forholdet når d et gjelder hvetedeiger av middel-ski:aftig eller kraftig mel. Her er deigen så strev at den ' trenger forholdsvis lang tid for å •modne•, d v. s. få en elastl-sitet eller strevhet som gjør det lett for gjæren å presse deigen opp til det best mulige volum. Denne modningen av deigen - oppnår man når deigen liggei:, idet visse stoffer melet og gjæren l&ser opp de <IV melet-s bestanddeler som har betydning flor strevheten i deigen, -slik at det overskudd <IV slrevhet som deiger av; kraftig' hvetemel alltid har umiddelbatt etter vekkgjørlngen fortar. seg.
No vet enhver baker at hvts en deig arbeidæ for lenge mister den sin st:revhet. Det vil i virkeligheten si at man kan modne en deig ved å bearbeide den, men bearbeidningen må da foregå under den Blkarpeste kontroM, og man må ha gmanti ror at bearbe-idnl:ngen av deigen blir apsolutt jevn, og konstruksjonen av eltemaskinen er her av den aller størs1e betydning. Har man før-sl en egnet maskin, så hm man også mange muligheter I bakeriene foy, å kunne k•orte <IV den tid deigen behøver å Hgge, ved å bearbeide den noe lengere.
De amerlk<rnske eltemaskiner for hvetedeiger er maskiner med fast ellekar med innbygget liggend'e røreverk. Dette bmår einten av et sy-stem av staver, eller a v en roterende grind som bearbeidet deigen Elte.karret er lukket under eltingen slik at d'eigen presses både mot bunn, vegger og lokk Røreverket har en forholdsvis meget stor hastighet, 60-80 omdreininget pr minutt. Forandringene i de.igstrevheten avleses på motorens ampermeter. Jo streve1e deigen er, desto tyngre mbeider motoren, og des-to mere strøm tar motoren. Man kan også kontrollere deigens avt,agende strevhet med et termomete1. Det viser seg nemlig at når strevheten mbeides ut av en deig :stigar temperaturen. i samme fothold som strevheten minker. ·, De amerikanske eltemaskin~e paner ikk~ for europeiske forhold fordi de ikke egner seg for rugdei-ger. I det hele 1citt er det ikke lett å konstruere en eltemaskin -som både tar hensyn til florholdene i både · lite og meget streve deiget For hvetedeigenes ved'kommende er gjennomgående de eldre typer av eltemaskiner med liggende kar og innebyggede · rørere bedre enn de modema typer med en eller to ~mer som ,.er montert utenfor karet. Werner & Pfleiderer-s Universalmaskin, med to innmont~rte S-formede rørere som arbeider mot hverandre l deigkaret er såledle11 ·en glimrende bearbeidni:ngsmaskln, og denne type anvendes i m·oderne registreringsapparater for deigstrevhetm . m., bl. a. Brabenders Farinograf. Disse maskiner er im'ldlertld tungvinte i bruk, fordi 1ømningen av maskine-n
tar tid og kr&ver ekstra gjærkar, mens man i mod&me eltemaskin&? kan kjøre eltekaret ut av maskinen, og anvende det som gjærkar. En ulempe ved de moderne maskiner er også at de ikke opparbeider deigens egenskaper jevnt, men rykkevis, idet eltearmen mellom hvert eltetak arbeider seg ut av deige'll. EHer hvert som eltekar:et tolerer tas en ny del av deigen und&r arbeide, men noen garanti for a • t hver enkelt del av deigen får nøyaktig den samme bearbeidning har man i ,regel&n ikke. Dis-se maskinene er detfor stort sett met blandemaskiner enn bearbei-dningsma skiner. Imidlertid skal man ikke vær-e blind fot Cl'! noen av disse maskinene arbeider deigen bedre enn andr&, og det kan ha sin interesse å se litt på d&tte forhold. Erfaringene fra eltema-skiner med faste eltekar synes å vise at den beste bearbeidning av &n deig får man med roterend& eltearmer. Derved fqr deigen den avvekslende s1rekning og pressing som virker jevnt på deigens strevh&t. Det er d&rfot naturl:ig at eltemaskiner, med eltearmene montert utenfor deigkar.ret, vil ha den best& bearbeidningseffekt hvis el1earmen kan brl:nges til å -zoter-e i deigen, qg denne effekt&n vil ytterli'geze kunne økes ved at eltearmen foz,synes med eltevinget SO'lll kan utfra-re skrueformige bevegelser i deigen. Samtidig kan også deigkarrets bevegelse bidra til en kraftigere bearbeidning-·av rdeigen. Ved disae maskiner er det vanskelig å bestemme deigens strevh'et, i likhet med de amerik anske maskinene. Hvis maskinen arbeider jevn1, og en ikke altfot liten del av deigen bearbeies hver gang eltearmen gjør sin runde, kan man arbeide etter klokken på grunnlag av de erfaringer man etterhånden vinner M<I:11 må imidlertid være oppmerksom på at bearbeidningseff&kten er avhengig av hvor meget deig man elter.
Ser man på de vanlige m-oderne eltemaskiner er det ,strengt tatt bare to hvor elt&dmien utfører roterende bevegelse i deigen. Det er de maskinene med gaffetformede el1earmer ,som er særlig anvendt i Sveri:ge og Danmark, og fremstilles av svenske og danske verksteder (Holmstrøm, Strømmen m. fl.) og Haagen & Rinaus Internasj ,onal-maskin, som- er meget utbtedt i ,Norg-e, •og no fabrikeres på Hsens av AJS Baker:imaskiner. Den før-s te av disse maskinene har den fo ,rdel at eltec,irmen ~ele tiden arbeider i deigen. Ved deigkarets bevegelse blir hver del av deigen bearbeidet meget jevnt. Eltevingene ei; ikke skrueformet utformet, men på grunn av karets bevegelse beveger de seg likevel skruformig i deigen I den annen maskin er eltevingene skruformig utformet, og ved at deigen ved karbevegelsen føre s mot skrubevegelsen får man en meget kraftig bearbeidning av deigen._ Da elte-armen også t•crr en forhoidsvi-s stor mengde deig i arbeide om gangen vil bearbeidningen av deigen også være meget jevn. I den n,oiske utførelse av denne siste maskin har man innbygget anordninger som tillater maskinen å gå begge veier. Ved å gå den «-riktige vei• tår man som nevnt en god bearbeidning av deigen, men ved å: la maskinen gå den «gale vei• vil såvel de -skrueformige elteving&r, som karet-s bevegelse m ed eltearmen, bevirke at ,man få,r skyvende bevegel-
ser i dei1gen som bevirk&r &n utmerket blanding par ret med en meget skånsom bearbeidning av deigen. Blandehastigheten blir derved også ster~! øket, og maskinen fåt derved særlig gode egenskaper ved arbeide med rugdeiger. Også med hvErledeiger ha,r det vist seg å være ein fordel å la maskinen først «blande•, og deretter bearbeide. Denne maskin &r således, så vidt vites den eneste som kan bearbeide rug og hvetedeiger, under hensyntagen til disse deigers spesielle egenskaper.
I de fleste andre enarmede eltemaskiner med utkjørbart deigkar utfører eltean;nen skyvende eller pressende bevegelser uten noen vesentlig bearbeidning i- samme foutand som ovenfo r nevn!:. En del av disse maskinene h ar kar ,som i:kke er tvangsdrevet. Dette gjør uten tvil maskinene billigere i anskaffelse, men vil på den annen side kunne b&virke en ujevn opparbeidnl:ng av deigene. Tvangsdrevne kar bør det derfor væTe ved alle eL!emaskiner
I en særstilling står den sveitsisk& Artofemaskin som har to mot hverandre virkende eltearmer i et roterende kar. Disse ma-skinene arbeider meget raskt, og hat vesentlig blandeegenskaper. Da eltearmene i hv&r bevegelse behandler en mege t -stor del av deigen arbeider den også jevnt. Armene utfører imidlertid fø ,rst og fremst skyvende bevegelser i deigmassen. På den annen side vil bearbeidningsmom ente1 muligens påvirkes arv karbevegelsen, både på grunn <IV at det her er to eltearmer, og på grunn av deres loddrette sti'lling i eMekarret.
Ved siden av bakerovnene er eltemaskinene bak&riets viktigste i;nventar. Det krever derfor særl-Lg omtanke å anskaffe -seg eltemaskin. Deigeltingen vil også være avhengig av melkvalitetene Før krigen importerte vi store mengder kraftig kanadisk hvete, og det er ikke for meget sa-gt at Norge den gang hadde det kraftigste hvetemel i turopa Delte krevet maskiner med god bearbeidningsevne, og bakerier med stor produksjon vilde sikkert kunne utnytte selv de hurtiggående amerikanske eltemaskinene til hvetedeiger.
Det mel som vi no har ,skal imidlertid ha så skånsom behandling som mulig, og bearbeidningen bør iiln-skrenkes til et minimum. Derfor vil også de meltyper som vi' i fremtiden kan regn; med ha betydning nå,r eltemaskin8'I skal anskaffes.
SMITH-SIVERTSEN og DAWES
Regnskapssystem
leveres fra lager.
Pris kr. 70.oo komplett med rettledning.
Porto kr. 3.oo
ALF BOMANN A.s "
DRONNINGENS GATE 6, 0 SL 0
Rikstelefon 27151
Ba k erme ster en utgis av Norske Bakermestres Rikslaug og utkommer 1 gang om måneden. Opplag 2400. Adresse: Postboks 26~4, Oslo St.H. Telefon 30880. Trykt hos P.M. Bye & Co. A.s, Oslo.