Oslo Bakerlaug 100
Den 5. desember 1944 . er en merkedag i den ,norske bakerstands historie. Det er da 100 år siden Bagerforeningen i Christiania ble stiftet. Bakerfaget i Christiania hadde på mange måter en kummerlig lid i slutten av 1700-årene og begynnelsen av forrige århundre. Allerede { 1701 hadde bakerne i Christiania fått sine egne laugsartikler, vesentlig byggende på laugsartiklene fra 1683, gitt for bakerfaget «i Vor Kongelige Residents-Stad Kiøbenhavn, som over alt udi begge Vore Riger Danmark og Norge». Laugsartiklene beskrev nøyaktig bakernes rettigheter og plikter, og hadde også utførlige prisbestemmelser i de inntatte takster. Det viste seg imidlertid at bakernes rettigheter i Christiania i løpet av .J700-årene ble stadig mer uthulet, og bakerne hadde mange kontroverser med myndighetene i den anledning . Særlig var det hjemmeværende hustruer og etterlatte etter sjømenn, som av myndighetene hadde fått særlig tillatelse til å bake brød for salg, og disse ble merkbare konkurrenter til laugs,bakerne Dengang - som i alle tider både før og seinere - var det brødprisene, og forståelsen av laugsartiklene i den anledning, som gav årsak til den største strid med myndighetene: Laugsartiklene foreskrev blant annet at bakerne skulde holde lager av korn, og brødprisen ble stipulert eiter kornprisen 4 ganger om året. På grunn av kornvanskeligheter og dermed stadig fluktuerende priser i slutten- av århundredet, og ikke minst isvanskeligheter i Oslofjorden som i vinfa1?71ånedene hindret transporten til hovedstaden, fant bakerne det umulig å holde de lagre som laugsartiklene forpliktet dem {il. Stridighetene kulminerte i 1795 og 1796, og endte med at magistraten foreslo lauget opphevet og næringen frigitt, 10. juni 1796 ble lauget opphevet, og opphevelsen ble endelig stadfestet ved reskript av 1. desember 1796. Dermed inntrådte den situasjon for bakerfaget i Oslos Sentra I bo r d.: 2 0. 6. 5 0
4;3. ÅRG.
Bakermester Sven Rolfsen. Laugets stifter.
vedkommende, som først over 50 år seinere kom til å gjelde også for de andre håndverksfag - næringen var prisgitt enhver som ønsket å ta opp produksjon og salg av bakervarer, og den beskyttelse faget hittil hadde hatt i laugsartiklen~ var bortfalt. Allikevel søkte de faglærte bakere på beste måte å hevde seg og forsvare sin stand. De vedble å holde møter, og registrerte lærlinger og bakere som de fant verdige til å få borgerskap i den gamle laugsprotokoll fra . 1799, som fremdeles er i den jubilerende forenings eie , Men noen lystelig tid hadde bakerne i Christiania ikke i begynnelsen av forrige århundre.
I 1839 kom det en ny håndverkslov. Dens oppgave var å gi håndverksstanden en viss beskyttelse . etterat laugene var besluttet opphevet. For de fleste håndverksfag ble denne beskyttelse neppe vurdert særlig høyt, men for bakerne i Christiania ble den sikkert mottatt med glede, etterat bakerne i over 40 år ikke hadde hatt ·noen beskytte!se. De mente da også at tiden no var kommet til å rydde opp i den augiasstall av fuskere og bønhaser som faget no slet med, men det gikk noen år før det ble tatt noe samlet skritt i den anledning. Den 27. april 1839 slo en ung bergensbaker, Sven Rolfsen, seg ped i Oslo. Bakermester Rolf sen var en meget driftig mann, og han var det som i 1844 tok initiativet da han den 11. februar samlet ca. 40 av byens bakere, og foreslo at man samlet skulde gå til aksjon mot de bakere eller ikkebakere som drev bakerprofesjonen i strid med loven av 1839. Etterat bakerne med stort flertall hadde erklært seg enige heri, og samlet inn penger til prosessomkostningene, gikk man til aksjon mot en rekke høkere, handelsmenn og andre som bakte brød i strid ~ed loven, og saken ·verserte både for politiretten og høyesterett i løpet av året, og en rekke . av fuskerne biedømt, og bakerne erklæret seg på et seinere møte tilfreds med resultatet. Og så kom forslaget - om å danne en forening for ivaretagelse av standens rettigheter og interesser i Christiania. Loven ble utarbeidet, .og den 1. desember 1844 ble loven undertegnet av de aller fleste bakere i Christiania. Bakermester Sven ' Rolfsen ble valgt til den nye forenings
formann, og i en protokolltilførsel presiserer han at foreningens stiftelsesdag er 5. desember · 1844. Foreningens navn var Bagerforeningen i Christiania. Dette navnet hadde foreningen til det i begynnelsen av dette århundre ble forandret til Kristiania Bakermestres Forening, seinere Oslo Bakermestres Forening. I 1938 tok foreningen laugsnavnet, og heter siden Os~o Bakerlaug. · Den nye forening, under sin energiske formann, tok med stor interesse fatt på sine oppgaver: å he'vde standens interesser og stå vakt om de rettigheter loven gav dem. Byen var •ikke stor dengang, og distrikter som Grønland lå utenfor byens grenser. Da Håndverksloven ikke var gjort gjeldende for Aker kunde man på Grønland bake fritt og konkurrere med bybakerne, idet bakere på Grønland også solgte sitt brød i hovedstaden. Det var til og med på et av foreningens første møter forslag oppe om å oppløse foreningen av denne grunn, men det ble heldigvis ikke gjort. Foreningen klarte da også i sine første år å få vedtatt en rekke vedtak til gavn (ot faget, således· innførtes salgstariffer og ensartede brødvekter, og foreningen opptrådte gjentagne ganger, og som regel med hell, mot folk som forsøkte å drive ulovlig bakeri. · Imidlertid ble opphevelsen av håndverksloven av 1839, og den frigivelse av håndverksnæringen som i 1869 ble følgen av dette et sterkt tilbakeslag for foreningen. Foreningen mistet derved den støtte loven gav dem i kampen mot fuskerne, og bakerier dukket opp som paddehatter. Dette medførte også at bakeriarbeidernes kår, som heller ikke tid:igere var de beste, ble stadig forverret. Dette medførte igjen at svennene etterhånden begynte å arbeide for en bedring·av de kår hvorunder de levet, med en umenneskelig lang arbeidstid hvor dag og natt gikk over i hverandre. Bakersvennene stiftet derfor sin egen forening i 1876. De faglærte bakere, som i konkurransen med fuskerne hadde alvorlige eksistensproblemer å kjempe mot, anså svennenes aksjon som 'eJ ytterligere anslag mot lønnsomheten av bakeribedriftene, og selv om vår tid er helt klar over at den kampen svennene dengang førte var berettiget,
Bakermester Arnt Hansen. Laugets oldermann i jubileumsåret.
Laugets nuværende styre.
fortonet den seg annerledes for den tids bakermestre. Kampen mot svennene, ·og de lovgivende makter opptok foreningen sterkt i slutten av forrige århundre og særlig fra 1880-årene og utover brakte kampen atter liv i den hensyknende forening. Foreningen ble også i denne kampen for bakernes rettigheter en representant for landets samlede bakerstand. Først i 1898 ble Bakermestrenes Landsforening stiftet, men også etter den tid har hovedstadens bakermesterforening og de menn som ledet den na~ turlig nok måttet ta de største tak i de forhandlinger som fra tid til annen er ført med sentralmyndighetene i anledning norske bakeres interesser.
Den nye håndverkslov i 1895 gav atter håndverkerne, og bakerne med dem, rettigheter som gjorde at de med større makt kunde arbeide for sine interesser, og foreningen har siden hatt stadig fremgang, og tatt mangt et tak til gavn for standen og _yrket. Her er ikke plassen for å gå ytterligere i detaljer, men en institusjon skal nevnes, nemlig tariffkomiteen, som siden århundredets · begynnelse har fastsatt fellespriser på alle babrvarer i Oslo. Oslo Bakerlaug talte ikke alle byens bakere, men i tariffkomiteen satt bakere både i og utenfor foreningen. Tariffkomiteens formann er laugets formann. Nevnes bør også understøttelseskassen som ble stiftet i 1905 og no disponerer over en kapital på ca. 200 000 kroner. Denne har i tidens løp vært til støtt'e og velsignelse for vanskelig stilte bakermestre og deres pårørende. Foreningen disponerer også A. Gjørslis legat til bakerstandens fremme. Dette legat har en formue på ca. 145 000 kroner, og ble testamentert Kristiania Bakermestres Forening av bakermester Anders Gjørslie.
I spissen for den jubilerende forening har alltid stått inenn som uegennyttig og med stor interesse har gått inn for sin oppgave. Da det vil være ' umulig her å nevne alle som i tidens løp har vært formenn ·i foreningen, skal vi innskrenke oss tiI'å nevne 3 som i løpet av foreningens historie er blitt ut-
nevnt til foreningens æresmedlemmer, nemlig bakermestrene Haakon Hansen, W. B. Samson og H. A. Brun.
Bakermester Haakon Hansen begynte allerede i slutten av 80-årene å delta i foreningsarbeidet. Med sin strålende intelligens og sin personlighet vant han hurtig en fast posisjon innen foreningen, som han fulgte med usvekket interesse til sin død i 1942. Han var flere ganger foreningens formann og har tatt ini~ tiativet til en rekke tiltak som for alle tider vil bevare hans navn i Oslo Bakerlaugs historie.
Bakermester W. B. Samson gjorde seg også tidlig gjeldende. Med sin store arbeidskraft og energi utfylte han på en · glimrende måte Haakon Hansen. Han var også i flere år foreningens formann. Han · hadde en egen evne til å drive sakene igjennom til standens beste. W. B. Samson er for tiden foreningens eneste gjenlevende æresmedlem.
Bakermester H. A. Bruns fortjenester er særlig knyttet til den måte han som foreningens formann ledet Oslobakerne under de vanskelige krigsår 1914 -1918. Fra 1925 til 1934 var han Landsforeningens formann, men samtidig ble det på mange måter lagt beslag på hans arbeidskraft og innsikt •også i Osloforeningen. H. A. Brun døde i januar i år.
Av formennene i de seinere år skal også nevnes Josef A. Johannessen som var formann fra 1930 til 1937. Josef A. Johannessen arbeidet blant annet sterkt for gjenopplivingen av gamle tradisjop.er inne~ foreningen, og for et sterkere samhold mellom forening ens .medlemmer. I den an'.edning arrangerte . han bl. a. kortaftener, juletrefester for barn og voksne, bilturer for foreningens medlemmer, alt sammen ting som forhåpentlig vil bli tatt opp igjen i full målestokk etter krigen Han tok også initiativet til foreningens orden «Den gyldne kringle», og Dameforeningen, som hans frue, fru Mally Johannessen, med stor dyktighet ledet i de grunnleggende år. Josef A. -Johannessen døde i 1941. '
Oslo Bakerlaugs f~rmann i jubileumsåret er baker-
mester Arnt Hansen, Haakon - Hansens sønn, som ble valgt til formann i 1939. Hans styre, som også har sittet siden 1939 består av bakermester Eugen Gundersen, viseformann, bakermester E. M. Jacob-_ sen, kasserer, og bakermestrene Ludv. A Solberg, Anders Knudsen og Ivar M. Schjerven. Suppleanter til styret er bakermestrene Helge Gimle og Henrik Hernæs. Det har i vesentlig grad falt i disse menns lodd å lose foreningen, og dermed bakerne i Oslo gjennom de mange vanskeligheter som de noværende krigsforliold bar skapt. De siste år har da også uten tvil \ ært de vanskeligste for bakerfaget i foreningens historie. Men bakerne i Oslo har hatt tillit til sin forening og dets noværende styre, og _ foreningen går inn i det neste århundre godt rustet til - å ta fatt på nye oppgaver som framtiden måtte stille, i håpet om at de onde tider no snart er forbi. Feiringen av jubileet vil, av hensyn til tidene, utstå til etter krigen. Da vil også foreningens jubilem;nsskrift, som redigeres av ingeniør Leif Larsen foreligge.
Oslo Conditor Laug 50 år
Omtrent samtidig med Oslo Bakerlaugs jubileum kan også Oslo Conditor Laug feire passeringen av err milepel, idet lauget er stiftet den 14. november 1894. Utferdigelsen av håndverksplakaten i 1894 hadde ikke tatt med konditorfaget, skjønt konditorfaget som sådant eksisterte i fullt mon. Allerede i 1846 hadde således konditorer i Christiania anmeldt balcere for ulovlig håndverksdrift, fordi de drev konditori uten borgerskap, og de fleste av de anmeldte bakere ble dømt for å drive ulovlig håndverksdrift. Det var innehaveren av det dengang meget kjente Baumanns konditori, Johs. Johnsen, konditorienes populære Jo-Jo som i sommer avgikk ved døden, som tok initiativet til foreningsdannelsen, og det grunnleggende møte ble holdt i hans konditori i Øvre Slotts gate 10. Foruten , Johnsen selv deltok 6 konditorer i møtet. Foreningens første oppgave var å utarbeide svenneplakat for konditorfaget. Siden har oppgavene vært mange, og tildels også meget store, og de er løst til fagets og standens beste. Før Conditormestrenes Landsforening ble stiftet ble også foreningen, i et hvert fall i gavnet, en sentralforening h.vis oppgaver tok sikte på hele landets konditorstand. · ' , Oslo Conditorlaug tok da også initiativet til dannelse av Conditormestrenes Landsforening i 1917, ' og Norsk Conditortidende, hvis første nummer så dagens lys i ·1923, skyldtes også foreningens initiativ. ·
Foreningens oldermann i jubileumsåret er conditormester John .Møllhausen. Styret består av Hugo Tobiasson, Sim. Solberg, Finn Myhre, Harald P. Ruud og Arne Myhre.
Forholdet og samarbeidet mellom broderforeningene Oslo Conditor Laug og Oslo Bakerlaug er det aller beste. Som brødre kan de nok av og til ha et alvorsord å si hverandre, men i det felles arbeide
utad står de alltid sammen. Spesielt i disse vanskelige krigsår har samarbeidet hele tiden vært det aller beste. Og når vi no bringer Oslo Conditor Laug en hilsen og hyldest på jubileumsdagen, med alle gode ønsker' for foreningen og kondjtorfaget, så vet vi,· at vi ikke alene · har Oslobakerne med oss, men at vi taler på vegne av landets samlede bakerstand, som i konditorene ikke ser konkurrenter men kolleger, og såmarbeidet mellom de to fag er på mange måter en betingelse ·for begge fags held og fremgang.
Bakermester Karl Flem 75 år
Bakermester Karl Flem, Ålesund, fylte 75 år tirsdag 10. oktober. Bakermester Karl Flem er en av stifterne av Ålesund Bakermesterlaug og var ~ed i dets første styre, og har således fulgt med i lauget gjennom nesten 50 år. Han har selvsagt i disse år innehatt alle de tillitsverv som følger i en forening, og har også vært Alesundsbakernes representant på .flere - landsmøter. Foran Ålesunds bakermester!augs 40-års jubileum i 1937 nedla han et stort arbeid med å samle og redigere en historikk over bakernes og bakeriets historie i Ålesund i de siste hundre· år fra 1837. Han har hermed reist seg et minde som vil leve og som fremtiden kan høste lærdom av. Bakermester Karl Flem overdrog for flere år siden sin forretning til sin sønn, bakermester Erling Flem. Men han er fremdeles med i bakeriet når det gjelder. · Bakermester Karl Flem kunde i år også feire 50-års jubileum som håndverksborger, idet han løste borgerskap som baker 25. april 1894. Det er i en rik utviklingstid i vårt fag Karl Flem har fått leve og virke og han har også •fulgt utviklingen i faget med stadig interesse. Vi, hans kolleger, ønsker ham fremdeles mange og lykkelige dager fremover. M.
Bakerne og landhandlerne
Før · vi imøtegår Bergens Bakermesterlaugs artikkel i «Bakermesteren nr. 9 må vi først få endel opplysninger fra lauget. Vi har oppdelt laugets artikkel i 5 punkter.
I. De utsendte sjemaer.
2. Distriktenes spesialbakerier.
3. Distriktsbakernes kapasitet.
4. Transportforbindelsene.
5. Brødkvalitetene.
I. Er landhandlerne det rette fo,rum for å få oppgave over . distriktenes bakerier, skulde ikke Vestlandsk Bakerforbund sitte inne med bedre og pålideligere · oppgaver.
2. Vi går ut ·fra det ikke er Bergens Bakermesterlaugs mening og villede leserne ved å si der kun er • 15 • spesialbakerier i distriktene hvor Bergensbakernes kunder sitter. Oss bekjent har Bergensbakerne kunder såvel i Hordaland som Sogn 1 og Fjordane fylker og blant Vestlandsk Bakerforbunds 246 medlemmer kan vi uttale tallet er betraktelig høyere, hvorfor det er av betydning for leserne at området for de 15 spesialbakere opgis, så · skal vi korrigere hvor der er Ieil, så leserne får det rette bilde av de vestlandske distriktsbakere.
3. I 1943 foretok vi opptelling av våre medlemmers bakeriers kapasitet. Resultatet var at vi kan brødfø innbyggerne i Hordaland og Sogn og Fjordane og om det trenges eksportere brød til Bergen. (Oppgaven er beregnet på full arbeidsdag og bakerienes høyeste ydeevne av brød.)
4. Transportforbindelsene er vanskelige, men hvor som helst der sendes brød fra en Bergensbaker anløper rutebåten .flere stoppesteder hvor der er distriktsbaker, så brødet kan komme ferskere frem. Hvorfor vi skal ha unødig transport av store brødkasser ombord i de allerede så overlastede fjordbåter eller kjøre unødig med biler og hestekjøre- · tøyer forstår ikke vi, nasjonaløkonomisk sett er det: dårlig forretning. Vi anmo der Bergens Bakerlaug å fremlegge konkrete beviser for det er naturlig at brødleveransen skal skje fra Bergen.
5. Brødkvalitetene er forskjellige ettersom melet er. Distriktsbakeren må ofte ligge lenger med sitt mellager på grunn av for liten omsetning. Vi har uttallige byfolk som hevder at distriktsbakerens håndbakte brød er meget bedre enn bybakernes maskinbakte. Dermed vil ikke vi ,si at der ikke blant våre medlemmer er dem som dessverre ikke lager så godt brød, men det samme 'er vel tilfelle med medlemmene i Bergens Bakermesterlaug. Smaken er forskjellig. I dag blir en bestemt bakers brød likt, kort tid etter får en smaken på en annens brød og kjøper det. Mennesket liker variasjoner så vi tror ikke distriktsbakernes rettmessige kunder vil gå til streik om de kun fikk kjøpe stedets bakers brød. Mange av våre bakerier )runde gjerne være b edre utstyrt, men vi har alltid måttet ligge et par
øre under Bergensprisen, men i dag trodde vi prisen var ens for ·den stedl~e baker og bybakeren -på det sted bybakeren sender brød, men bybakeren tar ·fremdeles bypris og da er det ikke lett og hevde seg i konkurransn. · Vestlandsk Bak~rforbund Bakerlaugenes Fellessekretariat: Olav E. Skaar, sekretær.
Sukkertildelingen til 'bakerier og konditorier
Herr redaktør!
Vi må proteste;e på Deres redaksjonelle uttalel!,e i «Bakermesteren» nr. 10 i anledning Sunnfjord Ba- : kerisamskipnads årsmøtets vedtak om å søke Riksoldermannens hjelp ved mangelen av søtningsstoffer. ·
Lauget (tidl. samskipnad) har ikke nevnt i sitt referat noe om at fett og sukkerrasjonen var redusert til fordel for konditoriene så vi tror redaktøren her er på villspor og ikke vi. Imidlertid forholder det seg riktig at i årsmøte den 5. juni d. a. i Hardanger-Voss Bakermesterlaug ble vedtatt en protest etter forslag fra et medlem at konditoriene ikke måtte forfordeles på bekostning av bakerne. Til oss er der ikke innløpet noen meddelelse at medlems opplysninger var uriktige og vi står fremdeles med den oppfatning at konditoriene er forfordelt. Vi vil ikke sette ondt blod mellom bakerne og konditorne, men vi vil ikke at bakerne skal tilsidesettes. Dessuten h;u vi både bakere og konditorer som medlemmer, ettersom mange av våre bakerier er kombinerte · så det rammer dem like meget, så det sier seg selv at vår gode mening ikke kan misforståes.
Det vil være av stor interesse om vi i «Bakermesteren» fikk belyst hele forholdet fra først av når bestemmelsen kom om reduksjonen av fett •og sukker og hvordan en sådan misforståelse kan oppstå.
Sunnfjord Bakermesterlaug Bakerlaugenes Fellessekretariat: Olav E. Skaar, sekretær '
Med atskillig forbauselse har vi mottatt denne protest, og vi kan innrømme at vi er fullstendig på vill~ spor. Vi har nem'.ig gått ut fra at herr fellessekretæren for Vestlandslaugene både kan lese, og vet hva han selv har skrevet. Vi har ikke med et ord i vår hale uttalt oss om kunstige søtningsstoHer .og ved.:. · taket om dette. Han sier at «Lauget har ikke nevnt f sitt referat noe om at fett og sukkerrasjonen var redusert til fordel for konditoriene» ,' men i referatef fra Sunfjord Bakerisamskipnads årsm~te, som er undertegnet av herr .fellessekretæren og inntatt i vårt forrige nummer, står det uttrykkelig: «Den vanskelige · fett- og sukkerrasjon som var ytterligere redusert til
fordel for konditoriene ble protestert på som en urettferdig ordning». Refleksjonene gjør seg selv.
Herr fellessekretær Skaar meddeler at det tidligere i Hardanger-Voss Bakermesterlaug «ble vedtatt en protest etter forslag av et medlem at konditoriene ikke måtte forfordeles på bekostning av bakerne», og slår seg til tåls med at det ikke til ham er innløpet noen meddelelse om at vedkommende medlems påstande på møtet er riktig. Men har ikke herr fellessekretæren plikt til å fremme slike protester? Oss bekjent er jngen slik protest kommet til Rikslauget, som da vilde kunne opplyse at prot esten savner ethvert grunnlag. Den siste sukkernedsettelse ble foretatt etterat departementet hadde bestemt at sukkertildelingen til bakerne måte reduseres med et bestemt kvantum. For å skape en så rettferdig ordning som mulig ved denne nedsettelsen, ble den foretatt etter en glideskala, hvoretter de bedrifter som hadde størst kvote - det vil si konditorier og blannede bedrifter med stort konditori - fikk den største nedsettelse, mens de bedrifter som fra før hadde små kvoter · fikk en prosentvis mindre nedsettelse. Spesialkonditorier, som bevislig ikke hadde bakt brød eller vil bake brød i fremtiden, fikk velge mellom en prosentvis nedsettelse, eller en tildeling pr. konditorsvenn. Enkelte konditorier har benyttet seg av sistnevnte ordning, andre ikke. Tildeling pr. konditorsvenn betyr nemlig svært lite · i forhold til den alminnelige kvoteordning, og selv med denne tildeling er den nedsettelse de fleste spesialkonditorier har fått ikke mindre enn den som er blitt blannede bedrifter til del.
Fettildelingeri har ikke undergått noen forandring på over et år, og ved siste nedsettelse ble nedskjæringen prosentvis like stor for alle bedrifter Red.
Bakerne og landhandlerne i Nordland
Jeg skal her komme med endel uttalelser angående forholdene her i Nordland.
Så å si i et hvert eneste landdistrikt er det landhandlerne som dominerer også i bakerfaget. Det drives med leiet svenn, som for å kunne få en jobb må delta i allslags forefallende arbeid, som ikke har det ringeste med bakerfaget å gjøre.
Det er ikke nytt at svennen må ekspedere dampskip langt ut over natten, rense kloakk og tømme wc osv.
For denne alt annet enn ettertraktelsesverdige jobben, betales jevnt over 25-30 kroner pr. uke på en elendig kost.
Forholdene i Lofotdistriktene er kanskje verre. Væreieren driver bakeri, og svennen må arbeide fra ca. kl. 4-5 morgen til kl. 19-21 aften.
Lønnen er 35-40 kroner + kost, ingen overtidsbetaling.
Det er selvsagt at slike forhold virker meget uheldig og er til stor skade såvel for faget som for dets utøvere.
Jeg vil derfor foreslå at det er forbudt for en landhandler å drive bakeri eller å selge brød i det hele, dette måtte kunne leies bort til en fagmann.
Det er et spørsmål som hurtigst må løses og bestemmelsen gjennomføres.
Det kreves så meget i denne vår moderne tid, han har derfor på sin side rett til beskyttelsen av sin teoretiske og praktiske lærdom, og enhver har jo interesse av at faget blir utøvet på et renslig og sunt nivå.
Her oppe kan det forøvrig i de fleste tilfelle ikke drives med mer enn en baker, og vedkommende må da også være litt av en konditor.
Det høres da unektelig litt rart ut at den samme skal være nødt til å rense kloakk og tømme wc.
Derfor kolleger: Bort med landhandlernes inn-blanding! Det er vi med fagkunnskapen som har retten til bakeridriften og brødsalget.
Myndighetene burde også ta seg av dette spørsmål, og støtte vårt krav.
Mo i Rana den 7. oktober 1944. Sverre Rønning.
Gassgeneratorer li
Trekullanlegg.
Av verksmester Joh Johansen
Fig. 1 viser i snitt, ett trekullanlegg av alminnelig type. Anlegget består av generator, syklonfilter, gasskjøler, finfilter, sperrefilter, startfilter, startvifte og nødvendige reguleringsorganer for luft og gass.
Generatoren er bygget etter systemet omvendt forbrenning med brenselsbeholder i øvre del og ildstedet i direkte tilslutning til denne nederst. Forbrennings'.ufta (primærluft) føres inn i ildstedet gjennom en senterdyse som er forsynt med tilbakeslagsventil som også har til oppgave å tette for inntren- , gende luft under stillstand. Oppfyring foregår gjennom en tenningsluke like under luftdysens munning. For utskilling av sot og aske er det innlagt en dreibar rist som benyttet, når ildstedet blir for tett og ellers under rengjøring. ·For å oppnå en bedre isolasjon og en ste rkere motstand i den høye temperatur er ofte ildstedet utmuret med ildfast masse. Gassuttaket er anbragt nederst i generatoren. Askerommet er tilgjengelig for rengjøring gjennom askelu~en. På grunn av den sterke varme er de nederste luker utstyrt med varmebestandig pakning av kobber-asbest eller også laget slik at de tetter mot plane flater. Som paknipg på ifyllingsluke brukes på kullanlegg ofte gummi
Etter å ha passert reduksjonssonen føres gassen ut i rense- og kjøleapparatene, videre til blandingsventilen hvor nødvendig forbrenningsluft (sekundærluft) settes til og deretter inn i motoren. Under oppfyring benyttes startviften inntil temperaturen er blitt så høy at gassen er brennbar. Etter start vil motorens sugevirkning holde generatoren varm. Det benyttes enten suge- eller trykkvifte. Den første er mest alminnelig hos oss.
_...IJf;;;;;;;~~~:--lfylllngslåklr
Trrku/1/Jw,althr
f,1/prduk Romme__J..-r--.... KJiileriir A11. ~;i1,r.,,,,,.._~~-
Primctrluff
Tilbo/festogsventil ,
K_; dter
ftnfiller Oppy · ' ringsluke Ruuksjons.r11n1
Asbluke
En trekullgenerator som har vært ·tømt eller som blir tatt i bruk for første gang, kan uten videre fylles helt full av brensel før oppfyring. Etter at alle luker, spjell og kranser er stengt, åpnes vifteventilen, viften settes i gang og antennelsen skjer hest med en brennende treullsdott. ·Midt i oppfyringsperioden bør generatoren stakes for å få best mulig gass. Ved åpning av ifyllingsluken tennes gassen i beholderen med en brennende fyrstikk. Det må vises størst mulig forsiktighet så forbrenning og forgiftning unngåes. Stakingen må" være skånsom da både brenselet og det varme ildsted kan ta skade åv for -sterk bruk av staken. Oppfyringen må ikke foretas i garasje eller annet lukket rom, selv et overbygget gårdsrom kan være farlig Gassen er omtrent like tung som luft og en må ikke regne med at den stiger til væ-rs og forsvinner like etter cien kommer ut i luften. Under bruk av vifte må man ikke oppholde seg foran dennes utløp Det er en meget giftig gass en har med å gjøre og virkningen ved innånding kan føre til akutt .forgiftning med dødelig utgang. .Mindre doser ,kan over en lengere tid fremkalle kronisk forgiftning med alvorlige sv ekkelser. Det er helt utelukket at man kan venne seg til virkningen av gassen. Husk: Utblåsningsgassene fra en generatorbil på tomgang inneholder helt opp til 8 % kulos og at det skal bare en titusendels kulosoppblanding i luften til den begynner sin ·skadelige innflytelse. Dette er felles for aile gassgeneratorer uten unntakelse.
Etter ca. 7 min. prøvetennes gassen fora~ :vifteutløpet En lang rolig flamme som henger på røret forteller at den er god nok til start. Vifteventilen lukkes og viften slåes av. Håndgassreguleringen settes på % Idet tenningen settes på kjøres starteren igang. No beveges luftreguleringen fra stengt stilling til større åpning etter hvert. Idet motoren tenner åpnes ventilen saktere inntil starten er i orden Man fører så reguleringen tilbake mot mindre luft inntil omdreiningshastigheten synker, øker så igjen til hurtigst mulig omdreinin!{shastighet uten at gassspjellet er forandret. Under denne regulering holdes
Oppfgringsvilte
motoren på hurtig gange. Undei: seinere kontroll av gassen går man fram 1,å samme måte ved bruk av luftventilen mens vognen kjøres på jevnt trekk med helt åpent gasspjell.
Brenselsfylling foretas erfaringsmessig etter kjørte antall kilometer, eller tid, når turen ikke har yært sammenhengende. Etter åpning av luken bør gassen avbrennes hvis motoren er stanset. Dette bortfaller når motoren er i gang. En slik fylling må foregå raskt og gjerne med litt ekstra åpning på luftventilen for å unngå at motoren stopper under fyllingen. Beholderen må ikke kjøres tom, det kan lett føre til ødeleggelse av ildsted og dyser.
Etter kjøringens slutt -settes bilen inn i garasjen etter en halv times avkjøling med alle luker stengt. Gassen avbrennes og bilen anbringes i garasje enten ved å skyve den inn eller ved at man på forhånd har anbragt den på skråplan så den kan trilles inn. Rengjøring av filter og generator foretas om morgenen når det gjelder kullgass. Efter at generatoren er renset for sot, aske og slagg ettersees alle luker at de er absolutt tette. Ett strøk med grafitfett på gjenger og flater motvirker: fastbrenning. Ved rengjøring av filteret tømmes syklonen for sot. Dukfilteret ristes forsiktig hvor det sitter, hårdhent børsting eller pisking fører bare fin kullstøv gjennom maskene i duken og videre forbi sperrefilteret inn i motoren hvor det forårsaker en unormal stor slitasjen. Av og til tas dukene ut til ettersyn. Ved skifting av ny duk fuktes denne lett før den settes på. En god fiiterduk skal være så tett at man ikke kan se det lyser gjennom maskene. Viser sperrefilteret sotbelegg må dukene undersøkes nøye m . h. t. befestigelse og tetthet. En hullet duk må utskiftes eller repareres. Er duken brent må generatoren undersøkes for lekasje eller slagg som bevirker at temperaturen blir for høy og brenner duken. I enkelte tilfelle kan en slik forbrenning skyldes at varm gass ledes direkte inn mot duken. Dette kan avhjelpes ved å sette inn en avlederplate inne i filteret mellom dukeIJ. og innløpet og på denne måte . spre gassen før den kommer til filterduken, for seinere _ å passere duken mer
J.vkton
Fig. 1
Fig. 2.
teret, hvis oppgave det er å fungere som sikkerhet mot at de store mengder sot som passerer en ødelagt duk skal komme inn på motoren og ødelegge denne. Sikkerheten ligger i at filterets finmaskete messingduk fylles og stenger for gassen . Etter rengjøring og ettersyn er bilen i orden til kjøring. Når anlegget er kjørt omkring 3000 km. bør generatoren tømmes for kontroll av ildsted og dyse. En for sterk brent dyse bringer forstyrrelser i gassproduksjonen og må skiftes ut Dette gjelder senterdyser. Enkelte kullgeneratorer er utstyrt med randdyser som på de fleste vedanlegg. Disse dyser er mindre utsatt for forbrenning.
På et seinere tidspunkt f. eks. ved 1000 km. bør rørledning monteres av og gjøres rent for sot som lett isoleres mot avkjøling.
IMBERT
Ved gassanlegg.
Fig. 2 «Strømmen» og 3. «Imbert» viser to typer av de mest alminnelige vedgeneratorer for lastebiler. '
De forskjellige generatorprodusent~r fremstiller som regel også mindre typer til person- og varevogner. Disse generatorer er i prinsippet det samme, men utformet i forhold til vognens størrelse.
Som det framgår av prinsippskissene er brenselbeholderen og ildstedet omsluttet av en ytre beholder som i fig. 2 rekker halvt opp på generatoren. På fig. 3 er den ført helt opp. Gassen føres i begge tilfel '. e opp i det mellomliggende rom og tas ut i over~ kant av dette. Begge beholdere er fremstilt av tynn stålplate. Ildstedet består av varmebestandig stål eller støpejern og er sveiset til brenselsbeholderens
VEDGASS-GENERATOR
Kjøler
nedre ende. Det vinste tversnitt angir i mm. generatorstørrelsen og velges i forhold til motorstørrelsen og til en hvis grad etter kjøringens karakter. For mindre vogner fra 65 til 90 mm., for større fra 100 oppimot 150 mm. Prinsippet omvendt forbrenning er det eneste som kan anvendes til vedgassgeneratorer. .
Forbrenningslufta·føres inn gjennom et antall randdyser som er anbrakt i ildstedets øvre del. Luftinntaket er forsynt med · tilakeslagsventil. Nederst i generatoren er anbragt en bevegelig rist for utskilning av sot og kullstøv som samles i et underliggende askerom. Utvendig finnes inspeksjon og as~eluke. Ifyllingsluken øve rst holdes på plass av en fjærende bøyle som gjør at lokket virker som sikker~ hetsventil ved en eventuell trykkstigning i beholderen. Som pakning brukes hamp eller asbestgam. 1 De øvrige luker er utstyrt med gjenger og tetter uten pakning mot plane flater.
Enkelte generatortyper ·er utstyrt med kondensator for avdampning av fuktighet fra brenselet. Vankan tappes gjennom en kran på utsiden.
Rense- og kjøleanlegget i fig. 2 består av syklon-, kjøler-, finfilter- og sikringsfilter. Luftventilen har skrueregulering med gradert skive. Blandingsventil med vanlig trottelspjell.
Som filterinnsats benyttes stålhylser i finfilteret og treull i sikringsfilteret.
I fig. 3 er det ikke alminnelig med syklon- ellersikringsfilter men dette kan i tilfelle monteres senere. Ellers finnes grovfilter montert i forbindelse med kjøler samt finfilter. Som filterinnsats benyttes granulert kork, små treterninger eller ~rukongler. Luft- og gassventil er begge trottelventller. Luftventilen reguleres med hendel.
Begge anlegg er utstyrt med sugevifte. Filtere og rørledning er forsynt med lokk og plugger for spyling. . .
Når en tom vedgenerator skal fylles legges først · ildstedet fullt av trekull, innvendig i en høyde av 20 cm over luftdysene. Ytre kullag 15 cm over ildstedets nedre kant. Deretter fylles ved til halvt opp i beholderen. Oppfyring som for trekullanlegg. En grå kjerne i prøveflammen tyder på fot stor fuktighet. Avdampning foretaes ved å holde toppluken åpen noen minutter. Klappventilen holdes samtidig oppe ved å legge en passende gjenstand i luftinntaket. Under staking må der ikke komme vedstykker ned i trekullene da det lett gir tjære.
Kjøres generatoren tom for brensel må der fylles ·trekull, i angitt høyde, før ·ved fylles. Under oppfyring skal alltid gassen prøvetennes. Det er ikke mulig å hverken lukte eller gjette seg til gasskvaliteten. Ved start av motor går man fram på samme måte som ved trekull.
De fire hovedsoner som dannes under gassutviklingen er forbrenningssonen i selve ildstedet, forkul- · lingssonen som ligger like over og hvor omdannelsen av ved til trekull finner sted. I fordampningssonen, øverst i beholderen, drives fuktigheten ut av brenselet. Reduksjonssonen er den del av trekullene som· ligger under forbrenningssonen og hvor kullsyren re-
duseres til kulloksyd ved å berøre det glødende trekullag.
Så snart en har startet, fylles vedbeholderen helt opp. Etter et kvarters kjøring er generatoren gjennomvarm og gir jevn ytelse.
I motsetning til kullgassanlegget utskiller vedgassanleggets kjøle- og renseapparater betraktelige vannmengder som siden samler seg i gassledningens kondensasjonsbeholdere og tappes av mens vedfylling pågår.
Tomgangskjøring over lengre tid bør ikke forekomme. Under den tid dette er nødvendig må motorens omdreiningshastighet ikke ligge under 1000 omdreininger pr. minutt av hensyn til gassens kvalitet. Stoppes motoren for en tid av over tre minutter og inntil to timer benyttes startviften til oppfyring uten at det er nødvendig og tenne på ny.
For å avlaste trykket i generatoren under stillstand settes vifteventilen åpen noen minutter. Holdes den åpen over en lengre tid gir det unødig forbruk.
Ved innsetning av vognen etter dagens kjøring har man i forveien avpasset vedfyllingen slik at vedbeholderen er halvt fylt. Dette letter oppfyring og start neste gang. ·
I ·den kalde årstid er det fornuftig å la motoren gå ca, 5 minutter på hurtig tomgang etter endt kjøring og siden holde ifyllingslokket oppe 3-4 minutter for avdampning. På denne måte samler ,vannet seg lettere i beholderne og kan tappes seinere. . Det har ellers lett for å fryse i rørene og stoppe opp for gassen.
Rengjøring · av anlegget foretaes, for kjøle- og reriseapparatenes vedkommende, når en er . ferdig med dagens kjøring. Generatoren derimot først etter den er blitt kald, i alminnelighet om morgenen før kjøringen begynner.
Begge de i skissen viste vedgassanlegg behandles under rengjøringen på samme måte. Bortsett fra syklonen som benyttes i anlegg fig. 2 blir begge anleggs apparater skyllet eller spylt med vann. Dette bør gjøres i varm tilstand da forurensningene under de forhold lettere lar seg fjerne. Syklonen skrapes og tømmes · for sot. (Spyling bør helst unngåes). Filterinnsatsen i sikringsfilter må skiftes. Dette bør forøvrig også ettersees under kjøring. Viser ·det seg at treullet suges for sterkt inn i filterboksen tyder dette på at det er for stor motstånd i generator· · anlegget som kan skyldes forurensninger eller vann som er til stede i så store mengder at det blokerer gassledningen og stopper for gassen. Av samme , grunn bør kjølerørene stakes av og til. Vedvarende sjæreansamlinger i sikringsfilteret tyder på at generatoren produserer tjære og må rettes snarest.
Når rengjøringen er ferdig sees nøye etter at alle samlesteder for vann er tappet. Noe som er særlig viktig i vintertiden.
Før kjøringen begynner neste dag skal generatoren gjøres ren. Det første man foretar seg er å åpne ifyllingslåket og tenne eventuell gass som har dannet seg i mellomtiden og som v.ed oppfyring kan forårsake eksplosjon. Brenselet stakes forsiktig sammen. Ved fylles senere, etter at moto,ren er startet. Låket legges på plass, inspeksjons- og askeluker tas
av. Ved hjelp av en tynn jernstang stakes omkring i kullene like under ildstedet for å smuldre opp løst slagg som har dannet seg under kjøringen. Manglende reduksjonskull etterfylles. Sot og aske tas ut gjennom askeluken. Skruelokkene gjøres rene, smøres og settes på sin bestemte plass.
Før antennelse kjøres viften et halvt minutt for å fjerne gjenstående gass.
Under kjøring er det nødvendig å regulere vognens hastighet slik at motorhastigheten hold es oppe og sugningen fra motoren til en hver tid påvirker generatoren og holder denne varm. Ved litt lengre tids kjøring utfor bakke, får en ofte dårlig gass. Dette skyldes at man som regel ikke kan gi gass da ellers farten blir for stor på grunn av vognens tyngdevirkning. En stengt gassventil hindrer at sugningen forplanter seg fra motoren til generatoren og temperaturen vil falle med tilsvarende nedsettelse av gasskvaliteten. Dette unngås ved å stenge luftventilen og med halvt åpen gassventil la motoren virke som luftpumpe, i god tid mens bilen enda har fart, reguleres så luften igjen til normal blanding. Denne metode må ikke benyttes hvor det befinner seg mennesker eller dyr på overdekt lasteplan da den uforbrente gass som er meget giftig lett suges inn Under slike forhold må kjøres på gir slik at det blir artledning til å gi gass. Ved kjøring oppfor bakke gires det, allerede før bakken, over i det gir en mener fører opp. Bykjøring stiller store krav til bruk av girene da trafikken gjør det vanskelig å holde kjørehastigheten og dermed motorens omdreiningshastighet oppe uten å benytte girene. Motoren kjøres aLtid godt opp i hastighet før overgang til høyere gir. Ved overgang til lavere gir gis gass samtidig som man benytter dobbeltkløtsjing. Da gassen er mer senbrennende enn bensin må man også gi seg bedre tid under giringen. Gassdriften har sin egen kjøreteknik som er av stor betydning for et godt resultat.
En kan ikke unngå at det under start og drift kan forekomme visse ting som kan virke hemmende. Ofte er en i øyeblikket ikke herre over tingen å må ty til fremmed hjelp. Bortsett fra disse tilfelle forekommer det vansker som er ·av mer lokal art og lar seg ·lettere rette på eller forebygge. Et generatoranlegg som er i orden skal arbeide med god gjennomstrømningsvirkning. Under kjøring av viften, før oppfyring, gir klappventilen et ganske godt uttrykk for denne virkning. Når alt er i orden skal ventilen minst slå opp ca. 2 cm i nedkant. Er åpningen mindre kan det skyldes:
1. Klappventilen beker seg fast. (Kan skyldes rå ved eller mangel på rengjøring).
2. Tett ildsted. (Rettes ved staking og bruk av risten).
3. Lekasje i generatorens eller det øvrige anleggs luker · eller kraner, ventiler og rørforbindelser. (Før oppfyring i risten) må alle luker, kraner og ventiler være stengt, flansje og slangeforbindelser tette;
4. Vannlås i rørledningen. (Viften stoppes, vann tappes).
5. Viften gjengrodd av tjære og sot. (Adskilles og · rengjøres).
6. Sot og tjære i kjøler eller rørforgreninger. (Staking og spyling eller demontering og utbrenning). ·
7. En har glemt å åpne vifteventilen. (!!)
En oppstopning i anlegget kan lokaliseres ved bruk av viften, idet man åpner forskjellige luker i anlegget etter tur. I et slikt tilfelle vil luftstrømmen ved vifteutløpet være svak. Øker denne ved å åpne en av generatorens ' luker skyldes det tett ildsted. I mot satt tilfelle finnes feilen i rørledning, kjøler ell<!r filter. Man fortsetter i rekkefølge å åpne framover mot motoren. Feilen finnes mellom den luke som, ved åpning, gir sterkere luftstrøm, og generatoren.
En vil oppnå lettere start når en husker på å:
I. Stake ned brensel under oppfyring.
2. Ved antennelse å forvisse seg om at gassen er god.
3. Ikke stenge viften før en er ferdig til start.
4. Påse at en følger de . foran gitte instrukser for bruk av luftventilen.
5. Ikke å utsette motoren for rus da generatoren like etter oppfyring har begrenset gassmengde som lett forbrukes og bevirker at motoren stopper. Viften brukes før nytt startforsøk. Viftens strømforbruk i forhold til starterens er forsvinnende og sugevirkningen i forhold til motoren, når starteren brukes, bedre. ·
6. Sørge for at det elektriske anlegg er i orden. Batteri med forbindelser, fordeler, koritaktstifter, coil, ledninger og tennplugger ettersees med visse mellomrom. ·
7. Skifte olje etter ca. 2000 km. Bruk så tynn olje som det kan gå an etter de oppgitte data.
I den kalde årstid vil selv et fullt oppladet batteri få en en sterkt nedsatt virkning. Under særlig vanskelige startforhold kan det være av betydning å ta batteriene ut av vognen og oppbevare dem i varmt rom inntil de skal brukes.
En skiftbar slange eller rørforbindelse gjør det mulig å benytte viften til oppvarming av oljen i bunnkassen. (Forsiktighet må utvises). Varmt vann , eller forvarming av frostfri væske. Disse ting vil lette starten. Utløsning av kløtsjen under bruk av starteren vil avlaste denne.
I. Under start og i den daglige drift er rå knott lite økonomisk og gir dårlig forbrenning både i generator og motor.
2. Motoren må alltid arbeide med høy driftstemperatur (85-90 gr. C.). For sterkt avkjølet motor gir stor slitasje. '
3. Hvis ikke anlegget ofres nødvendig tid, til daglig stell og pass, vil den slags sparsomhet straffe seg i form av driftpauser og reparasjoner.
4. Før man begynner å kjøre en fremmed generatorbil må man sette seg godt inn i de forskjellige reguleringsorganers behandling og selve generatoranleggets karakter og tilstand
Det nye regnskapssystem
Ja, i grunnen er det ikke noe nytt regnskaps system lenger, det utmerkede system som kontorsjef Dawes og bakermester Martin Smith.Sivertsen har utarbeidet. I et par år har systemet no vært prøvet av ca. 300 hakete, og resultatet har vært glimrende. Fra alle hold kommer det samstemmige uttalelser om hvor enkelt bokholderiet no er blitt, hvor lett kalkulasjonen no faller. Også i utlandet har systemet vakt oppmerksomhet, og Svensk Bageritidsskrift har således i flere artikler behandlet såvel bokholderi som kalkulasjonssystemet til orientering for svens~e bakere. Av stor betydning l,!r det at våre prismyndighet~r også har godkjent systemet, og de kalkyler bakerne no kan forelegge prismyndighetene hai: et urokkelig grunnlag. Hva dette betyr for bakerstanden vet de som har til oppgave å forhandle med våre myndigheter når bakernes priser , er oppe til behandling.
Ca. 300 bakere har no et enkelt, men moderne anlagt bokho lderi. Det er muligens noen få bakere som har sitt eget system, som kan være like godt, og det er .ikke de denne artikkel tar sikte på. Det er de hundrede bakere som enno sliter med et tungvint, mer el:er mindre foreldet system, som ikke gir tilstrekkelig oversikt, og ikke gir noe grunnlag for prisberegninger. Til disse vil vi gjerne henvende oss. Årsskiftet står snart for døren, og nye regnskaper skal åpnes Hvorfor ikke no ta skrittet ut og gå til anskaffelse av det nye regnskapssystem. Du gjør deg selv en tjeneste ved det, og samtidig bidrar du til å skaffe nye argumenter for de priser du må ha på dine -varer, for å ha et sorgfritt utkomme av ditt yrke. Bakermesterorganisasjonens mål er at al'.e bakere etter hvert skal føre sine bøker og kalkulere sine varer på samme måte. Jo før dette mål nåes, desto større gavn blir det også for bakerstanden.
Anskaffelsen av det nye bokholderisystem, med tilhørende bøker og kalkulasjonsblanketter er ingen stor affære. Det koster kr. 70 .-, og da har man bøker for lang tid fremover. Hovedboken alene er beregnet for 30 år. Bøkene kan bestilles hos Alf Boman A.s, Dronningens gate 16', Oslo. Av hensyn til juletravelheten og transportvanskelighetene i , denne tid bør bestillingene sendes inn straks, for
Bakermestersønn
20 år gammel med utstått læretid i bakerfaget, søker plass som lærling i konditori. Helst østlandsby. Arbeidsom og interessert.
Billett mrk. «Ålesunder» i ekspedisjonen.
at bøkene kan foreligge til årsskiftet. Med bøkene følger en orientering for føringen, og skulde man være i tvil om forskjellige ting vedrørende føringen, vil Teknologisk Institutt gjeme være til tjeneste med ytterligere orienteringer.
Y rkesoppla.tringen
går sin ievne gang også i krigstiden
net er mange som skriver og tale-r om yrkesooplæring, yrkesskoler og kurse-r I mens går arbeidet med disse sakene sin jevne gang selv i den:ne krigstiden. Yrkes• QPplæringsrådet for håndverk og industri, som er fel 0 lesnevnelsen for yrkesundervisningen, gjør Ikke noen reklame for sitt virke - rådet er kanskje -litt for beskjedent i så henseende Det mangler imidlertid ikke på verdsetting og forståelse f.or Yrkesooolæringsrådets arbeid, ikke minst fra yrkesskolen~ og disses lærere. Det er alminnelig kjent at det stod dårlig til med vårt lands yrkesskolevesen før rådet og dettes forløper, •Håndverks og Industri-en-s Fagutdannelseskomite•, tok fatt i arbeidet. De som arbeider i ·rådet, er de første til å innrømme at det tok atskillig tid innen det kunde sies å foreligge noe nevneverdig resultert, men så må man også erindre de mange vansker som skulde overvinnes. Ikke minst var det «budsjettmessige hensyn• som satte en stopoer for meget av hva Yrkesopplæringsrådet foreslo av reformer og tiltak til fremme av ungd-ommens yrkesopplærinq.
Selv mener de som virker i rådets tjeneste at farten enno må øke atskillig, hvis man innen altfor lang tid skal k:imme gjennom all det som må og skal gjø-re-s "å dette område.
Takket være det offentliges mer åpne syn for disse saker og ikke mindre · støtten fra de næringsorganisasjoner som står bak rådets virke, er det selv i krigsårene fra 1940 lvkkes å få fram ikke lite av lærebøker orr undervisningsmidler av lagliq art. Således er detutgitt om lag 70 bøker på disse 4 år. Pci 10 år er oms setningen av bøker steget fra 250 kroner i 1933 til 125 000 kroner i 1943. Inspeksjonen av skolene har foregått i den utstrekning det har vært mulig å komme rundt til skolene - m-elbm 40 og 50 vrkesskoler er således blitt inspisert i de siste 4-5 år. Det har årlig vært holdt instruksjonskurser ror bestyrere og lærere med en deltagelse som ikke hat stått tilbake for kursene før 1940. I alt har det vært holdt ca. 20 slike kur,s,er. • Rådet ser no hen til at vrkesskolene må få sin virksomhet bestemt ved at yrkesskolelov.en blir satt i kraft. Som kjent ble loven vedtatt av Stortinget den 1. mars 1940, og skulda settes i kraft etter nærmere bestemmelse Loven som s å å si helt følger Yrkesopplæringsrådets innstilling om lov om yrkesundervisning avgitt 15. november 1937 har seine-re vært revidert, men det endelige vedtak av den er anno ikke gjort. (N. H.)
Til opplyriogs bakerom har jeg tilsalgs;
1 blokk, og et lysjull , så godt som nytt, samt 3 feieluker og 1 askedør. Selges under ett for kr. 300,00. Ca. 300/2 ildfast stein til salgs, nesten nye, maks.pris er kr. 46,70 pr. 100.
Henv.: J. Langelands Enke, Solsvik på Seira.
Ba leer mesteren utgis av Norske Bakermestres Rikslaug og utkommer 1 gang om måneden. Oppl-ag 2400.'
Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H. Telefon 30880, Trykt hos P.M. Bye & Co. A.s, Oslo.
Bruk vår Algin til kremer etc. og til gele sammen m~d vårt gele pulver, og De også vil sikkert oppnå de beste resultater.
Mange referanser • Innhent opplysninger • Prøver sendes.
