ORGAN FOR NORSKE BAi<ERMESTRES RIKSLAUG I
NR.1,0
OKTOBER 1944
Bakerne og
Det kommer stadig inn nye innlegg i den sak vi reiste i vårt julimnmer. Vi inntar også i dag to innlegg. Det ene fra en baker i Gauldalen og det annet fra en baker Stjørdal:
«Jeg h .ar l l;!s t artikkE!len «Bakeme og landhandlerne• i Bakermesteren nr. 7 i år, og er helt enig med fors,1aget fra bakeren i Trøndelag. Jeg har d revet bakeri her i Gauldalen i over 30 år og har hatt akkurat samme tilfelle som bake.ren fra Utsira skriver om. Å levere brød til forretninger som ligger vegg i vegg er helt usmakelig for oss som er fagfol'k og ska:! Jeve av vårt håndverk enten det er i by eller på land, og _ likeså at vi skal være nødt til å dele vår inntekt med en landhandler som ikke har det spor med faget å gjøre, og heller ikke tar hensyn til bygdens bakere; enten de tar sine brød her e1'1er d-er det kvitter et for dem!
Jeg vir absolutt µenstille til Bakermestrenes Rikslaug at det blir tatt en bestemmBlcse ved lov , at ing en landh andler k•an selge brød hvi s ha'll ikke er baker selv. Da det i hver bygd er ett a to bakerier skulde det ikke være nødvendig at fandhandJerne hadde noe salg av brød, når en kan få sine brød direkte fra bakeriet uten at det blir behandlet av de mange hender, som det ofte blir hos landhandlerne ved kassesalg
landhandlerne
43. ÅRG . .
Deres artikkel om dette spørsmål i ur. 7 av «Bakermesteren, er i høy grad aktuell og de innlegg som allerede er kommet i nr. 8 viser tydelig at det er nødwndig at det snarest blir truffet en ord'ning som kan sikre hå'!ld"Verkerenbakerne . - sunde og gode l ev evilkår.
Det i nr. 7 an.førte forslag ka:n godt. legges til grunn fqr videre behandl-ing
Pkt. 2 må dog gjø res tydeligere så misforståels,er unngås og pkt. 3 må medta Samv'i,rkelag og Handelsforeninger. Disse forretninger drives på en sådan måte at de er mye far,ligere for håndverkeren enn de P ':rsonJig d,revne handel~forretninger. Swmvi.rkelagene skal offisielt' være ba~rt p ,a m e d l e m s s k a p og dette medfører at medlemmene føler seg bundet til å handde også sine brød"Varer der, selv om kvaliteten i,kke holder må.I med på stede t værende bakeres. Politiske forhold, løfte om utb ytte og særl i g den økonomisk sterke landsorganisasjon medvirker så det er meget vanskelig for en se lv stendig drivende fagmann, særli g i landdisttiktene, å kun-ne greie seg -i konku! ransen. Anførte avstand, 800 m, bør være betydelig lengere.
.Samvirkelagenes skatteforhold i !llOlsetning til den private håndverkers har også stor betydning samfunnsmiessig s,ett, selv om dette ikke direkte har noe- med fagmessig konkur-
B a k er i G a u-1 el a I c n, ranse.
Sør Tr øndelag.•
Stjørdal 26 'sep tbr . 1944. •
Bakerne, landhandlerne, kjøpmennene
Trøndelagbakerem; forslag i nr. 7 av Bakermesberen har foran<lediget flere gode inn,legg i diskusjonen, både -fra byene og ·aanddish•iklene, og det som er særl-ig interessant, fra så vidt forakjellige steder i det sydlige Norge. Alle innlegg i diskusjonen, unnlatt d et fra Bergenslauget, viser at det er noe som er galt fatt med faget vårt, noe som det i aller høyeste grad - må rettes på. Det som går igjM i elet · hele t!r hantlelen. Handehms menn har fått overtaket, ikke bare •i· f,aget vårt i produk-sjon og omsetning, men i alt omsetningsiliv i samfunnet. V1 som produserer verdiene, enten det er hånd-verke~e, bønder eller fiskere må stå med hatten i hånden ovenfor de mektige h errer og atlernådigst ta til takke med de betingelser de måtte finne for god-t å by oss. Eksemplene fra Halden og · Utsira er betegnende og de kan sikkert forfleres. Her i Oslo har vi også en mektig herremann, en i k k e f ag m a 'Il n som er kommet inn i lauget grumnet kapitalens makt, har slått i bordet i selveste 1 aug s a J en og vist han var · fanden til ka,r. Selv den m~nste melker.nadam h er i Oslo, kan fri.It ta sine bakervarer fra hvem rom helilt og fra hvor mange hun •vil, og bakermestrene flyr i bena på hverandre for om mulig å få en,
aldri så liten leveranse. Dette er helt uverdjg oss håndverksmestre og også upraktisk omselniug-smessig sett. Nå o~ v.el tingen også den at kjøpmennene, landhandlerne og me1kemadamene har et aldri _ så lite tak på kundene når de handler med ett: «skal det ikke være noe brød i dag frue?• En vil nå så gjerne være i hitthuset hos sin kjøpmann og bli regnet for god kunde. Det er så mange en kan bli tilgodesett med hos de herrer, og i samvirkelagene. Husk å vite at de •som ikke hand-ler brød der nok får vite hvor David kjøpte øllet.
Her i Sto:r-Oslo har vi orrilag 1500 utsalg ,av brødvarer , et mening-sløst ukontrollerbart klatteri. Jeg er s ikker på al 300 a 400 bakeriutsalg fornuftig pl-asert viJ være til-strekkelig Hl fordel for publikum og fagets utøvere.
Forslagets punk,t 1 er helt i flukt med Rikstaugets l over og det vi arbeider daglig med. Fylkesh:ånelverlæmestrene landet over og aJle hiåndverkerforeninger er også behjelpelige med å organisere laug dier det ennå ingen er. Og laug, selv på det minste sted, er av den aner største betydning for det nåværende og fremtidige faglige og -omtl'ett1ige arbeid.
Det vj må arbeide :for er at k u n fagfolk skai produsore håndverksva rer fra egne eller Jeide lokaler, og at omsetningen skal foregå etter fagfolks ønske og samfunnets behov:
I laugområdet i byene eLler på landsbygden er det - lauget.s oldermann som har de n høyeste faglige myndighet.
Skal det foregå sælg fra byene til distriktene eller omvendt, må oldermennene .i de interesserte distrikter samarbeide så de kommer til forståelse og får en ordning i stand som tilf1-edsstiJJer stedets håndverksmestre og samfunnots behov. Kommer ikke oldermennene til enighet tar Rikslauget avgjørelsen i fagets og samfunnets interesser. Det er så mangt man kunne si i denne sak, men hovedsaken er at organisasjonen blir 100 pel. utbygd, at man opptrer ko1Iegialt ovenfor hverandre, og at vi er til for å tjene det sto1-e hele vi kaller samfunnet. Vi e r medlemmer av den store familie og har plåkt til å dra til hus, - jo bedre vi drar til hus jo bedre får vi det i familien. Dårlige familiemedlemmer må settes på plass tiJ de lærer orden og disiplin.
Rli k-s o Ider mannen.
Bakermester Einar Wulf 50 år
Bakermester Einar Wulf, Bergens Bakermest.erlaugs populære oldermann, er 50 år den 22 oktober.
Einar Wulf er bakersønn, men hans hu stod tidlig til sjøen, og alt i 1909 g1ikk han til sjøs med skoleskibet «Alfen•. Så seilt,e han, på fangfart til han i 1914 tok styrma.nnseksamen. Året etter tok han skibsførerek.sa;men, og senere har han også tatt d.ispasjøreksamen. Han seilte som styrmann til 1921, og opphol'clt seg senere i England en tid hvor han hadde overoppsynet med bygning av et par norske båter.
Men bakerblodet fornektet seg l'ikevel ikke. Han gikk deretter i lære i sin f~rs kjente bakeri , tok svenneprøve, og lø.ste . næringsbrev i 1926 . Samme år kjøpte han egen bakergård på Nø.stet i Bergen, hvor han fremdeles driver bakeri og konditori. ,..
Som et meget interessert medlem i Bergens Bakermesterforening, ole han i 1936 valgt inn i foreningens styre, og allerede 2 år etter sitter han som formann, en stilling som han fremdeles innehar. I 1938 ble han også medlem av
Bergens Håndverks- og lndustrifo.rening styre, og valgtes å.r·et etter til foreningens visefo;ma~n.
Einar Wulf har, kanskje i motsetning til de fleste bakere, interessert seg særlig for den forretningsmessige drift av sitt bakeri , og på -delte - område har han vist stor innsikt og megen dyktighet. Da Prisdirektoratet i 1938 opprettet bakerutvalg, som sitt sakkyndige utvalg for å bestemme brødprhsene, falt det naturlig å. velge Einar Wulf som en av medlemmene · i dette fremannsutvalg. Utvalget ble entl ediget etler invasjonen i 1940.
Bakermester Einar Wul.f har, ved siden av sine faglige kvalifrka.sJoner, egens,kaper som har gjort ham meget populær både blant venner og fagfeller. Atskillig av de egenskaper ved den norske sjømann som alle norske har en svakhet for, silter igjen hos Einar Wulf. Han er i besittelse av et humør, som ikke miillst i denne tiden skjærer igjennom hverdagslivets gråhet, og han er det oppli~ende moment ved alle de konferanser han deltar i, mim samt-idig er hele hans opptreden preget av den sjømannen5 sindighet som avkrever respekt hos alle dein som han kommer i kontakt med.
Bakerne i Bergen vil sikkert hylde sin populære forma,nn på halvhund.reå!rsdagen, men også fra hans fagfeller utenfor Bergen v-il han bli minnet s,om den god kamerat og den dyktige fagm,a.nn han er.
Referat fra
Bakerisamskipnader_
på Vestlandet
Sogn Bakerisamskipnad hadde innkalt til årsmøte i Leikanger den 23. august d. å. På grunn av de dårlige kommunikasjoner og de store vanskeligheter med å. være borte fra bakeriene hadde mølet dårlig tilslutnig, hvorfor formannen og sekretæren fant møtet burde utsettes til &enere.
Sunnfjord Bakerisa!lliikipnad avholdt å,rsmøte i Førde den 30. august d. å. Møtet ble ledet av viseformannen bakermester Ths. Thomassen, Dale, da formannen bakermester Trygve Hjelle hadde forfall.
Etler en kort innleding av formannen og sekretæren vedtok møtet å forandre lagets navn til Sunnfjord Bakermesterlaug. Rikslaugets forslag til lover ble opplest og vedtatt. Til rådsmedlemmer ble følgende valgt: Trygve Hjelle, Førde, Ths. Thomas-sen, Dale, J Johnsen, Stongfjorden. Til varamann ble valgt: Johan Dalsøren, Askvo ll , M. Meyer J aoobsen , Salbu og Andreas Hjelle, Førde.
· Som OldBrmann ble valgt Trygve Hjelle med Ths. Thommassen som stedfortreder. Stedfortrederen fikk årsmøtets tils lutning slr-aks å fungere som Oldermann inntil den valgte Olderman kom tilbake. Oldermannen og Stedfortl"ederen fikk møtet-s ti.llitsvotum. Årsmøtet gav sin tilslutning til Bakerlaugenes F ellessekretariat med Olav E. Skaar som sekretær.
Flå møtet bl'e behandlet skriveJ.se fra en baker der vilde overta en igangværende bakeribedrift. Lauget gav sitt samtykke hertil, ettersom del ikke var noen andre bakere på stedtlt.
Rik.slaugels skrivelse av 3. juli i anledning · tilvirkning av bakervar.er i strid med håndverksloven ble behandlet. Lauget anmeldte til Rik.slaugel en bedrift som arbeidet uten· næringsbrev og i konkurranse med stedlig baker, og an-
modet Rikalauget å. undersøke saken og stanse balteren der var begynt sin virksomhet uten tillatelse elter krigens utbrud · (1942),. SirkulærækrJvelse nr. 4 om lokale prisforadringer ble d,iskut.ert og vedtatt at ingen prisforhøyelser skal finne sted uten gjennom Rikslauget: Sirkulære nr. 6 ble referert men ettersom ingen av medlemmene hadde biler i drift ble saken henlagt Den samme klage over mangel p/l. •søtningsstoffer gjør seg også gjeldetide i Sunnfjord, og lauget vedtok og gjøre henvendelse til Riksoldermannen med anmodning om hjelp. Saken om brødomsetruingen fra byene ble referert og omfattet med stor interesse. Det ble vedtatt å gjøre henvendelse til Rikslauget om å sta_!lse denne usunde og ufornuftige konkurranse. Nyetableringer i distriktene vedtok møtet burde fremlegges for lokallauget f~r noen baker kunne etablere sin bedrift i konkurranse med •aLlerede bestå.ende vanskelig stillede bakere. Rikslauget ble til&k,revel t sakens anle dning. Den vanskelige fett-, og sukkerrasjon som var yderligere redusert til fordel for konditori ene ble protestert på som en urettferdig ordning. Seketariatet ble pålagt å tilskri~ saft- og konservefabrikkene ikke å glemme distri,ktsbakeriene med syltetøy.
TJl å underskrive protokollen bl'C valgt J. Johnsen og J. Dalsøren.
Årsmøte var berammet i Nordfjord Bakerisamskipnad den 5. september d. å. på Tordfjordei'd. På grunn av stengning, !\.V - hotellene og innskrenkninger i kommunikasjonene vedtok styret a-t møtet ble avlyst ettersom ingen fikk hotell eller mat på Nordfjordeid • I an1edniing den, protest som Sunnfjord Bakerisamskipnad har vedtatt angående «fett- og sukkerrasjonen som var redusert til fordel for konditoriene• sk,al vi meddele at Sunnfjord Bakerisamskipad her er på villspor. Reduksjonen rammer konditorene i samme utstrekning son;i baloorne Noen g a n s k e f å spesialkonditorier har fått sin kvote korrigert, da det viste IH!g at fordelingen elter melforbruket for disse for,retninger var urettferdig, men den økning disse har fått er så forsvinnende i forhold til den samlede sukkertildeling til bakerier og konditoriene at det på ingen måte berettiger til en påstand om at reduksjone n av sukkerkvoten er skjedd til fordel for konditorier Det er ;nok ganlSke andre forhold som ligger til grunn for nedsettelsen, og det er bare beklagelig at Bakerisamskiipnadens ledelse ikke har søkt opplysninger om dette i Rikslauget før den slags protester vedtas. De er nemlig bare egnet m å sette vondt blod mellom bakere og konditorer.
Red .
En skriftveksel
I Sunnfjord Biakermesterlaugs åirsmøte den 30 august ble det vedtatt å innberette til Rikslauget firmaet Lasse Yndestad AIS, Stongfjorden, drJver ulovlig bakerivirksomhet. Landhandler Lasse Yndætad er ikke selv utdannet baker, men JandhJandJer som opprettet bakeri med leiet bakersvenn, og skal etter sigende drive bakeriet uten næringsbrev. Opprettelsen av nevnte bakeri er tiJ stor skade for den a,llerede i mange år drevne Stongfjordens BakerJ hvis iiliilehaver bakermester Johan Chr. Johnsen besitter de nødvendige kvalifikasjoner som håndverker. Opprettelsen ,av Y;ndesba.ds · bakeri oppgis skal være en · hevnakt for å få bakermester Johnsen bOl't fra Stongfjorden. Det nystartede bakeri
baker kun en del av dagen så liten er produksjonen og påtalte vi overfor Næringsdepartementet i 1942 det urettferdige å iiliilvilge !Jasse Yndestad kvoter, men det resulterte ,ikke i noe.
Vi håper Rilælauget viJ undersøke s!llken -nærmere og bringe stans i bakeri bedriften som er til stor skade for Stongfjordens Bakeri.
Ær.bødigst Bakerlaugenes Fellessekretariat, , Olav E. Ska.ar.
Oversendes Norges Håndverkerforbund til videre forføY1I1ing.
Oslo, 25 september 1944.
Norske Bakermestres Rlkslaug.
Ludv A. Grøntoft, Rikaoldermann.
Tilbakesendes Nors,ke Bakermesteres Rikslaug idet meddeles at Stongfjorden ligger utenfor håndverkslovens område. Yndest.ads fremBtiJ.ling av bakervarer er derfor ikke strid med denne lov.
Oslo, den 29. september 1944.
Norges Håndverkerforbund ; Viet.or Pryds, avdelingsleder.
Refleksjonene gjør seg se lv:
Bakerkursene
På gæunn av forskjelHge vansker vil dagkurset for bakere i Oslo i november hift. utsatt til V'åren. Det vil i god tid hl'i avertert i Norsk Bakertidende. '
Vi gjør oppmerk,som på at Statens T,eknologiske Institutt fremdeles arrangerer ettermiddagskir~er· for bakere på de steder hvor man ønsker det. Betingelsene er :
1. At det stilles lokaler til . disposisjqn ,uten utgift for Instituttet
2. At det melder seg mi;nst 10 elever i alderen 21-50 rur med svenn ebrev elJer minst 3 års arbeid i faget.
Kursusavgiften e.r 15 kro-nei:; pr. elev og kursets varighet e r 12 dager (36 timers undervisning).
Søknad om å få &like kurser sendes gjennom den lokale håndverkerforening eller bakermesterforening til Statens Teknologiske Institutt, Akersveien 24 c, Oslo.
Havren i brødmelet
l
• I
SJden i vår har alJe bakerier 1 måttet utta 2 % av melauvisnin:gene i form av haVlremel. Dette havremelet er fremstillet på bygdemøMer. Det er tørke t -ned til et vanil'innhpJd av 8 % og Uillder tørki,ngen er det oppvarmet så vidt sterkt at en vesentlig del av de ulemper havren volder i brødmelet, for eksempel den lette harsknJng, nedsettelsen, iv brødmeletjS lagringsevne, og virk•niingen på bakeevnien, er eliminert. Tildelingen av havFemelet har derfor .ikke møtt mobsta.nd - stor sett har vi iinntryk;k av at bakernie Jikefrem er fornø,yd med den-ne ordningen, idet havremelet jo også kan anvendes i konditoriet og til forskjellig spesialbakverk.
I an!iedn,ing vå r råvareoversi,kt J forrige nummri har v1 mobtatt følgen d e i•runlegg /ra en baker i Bergen:
«I Deres artikkel om råivareoversikte n , kommer De inn på lagringsskader på mel. Jeg har selv fått føl:e ubehiag~lighetene ved di'SSe s-kadoer ettei: at det rµel som ble levert fra møllene måtte tas fra 1-ris elager.
Når h av re ikke tåler 'lagring , hvorfor tar så myndigh,e tene konsekvenseDJ av dette ? Om bak,erne fikk havren og rugen hver for seg, så ble jo ikke havr eme lforbruket mindre for det. Risiko e n for overlagring vild-e d a bli eliminert til å gjelde litt havremel: Det vhlde med denne ordnin g også være den fordel, at bakerne ku-nde bruke mer havre j konditoriet og derved holde h avrein:nblandingen i bakemelet på et rimelig nivå. •
VJ h ar i grunnen ventet på et innlegg i d,e nne retningen, og benytter d erfor an ledning ep, ti,l å komme m ed en li,ten • orientering.
Det vilde ganske sikkert væl'e en forde l om ma.11. kunde få en slik ordning som BergenJs bakeren antyder. Det er utvi-lsomt at man på den måten vilde få mindre Iagrtngsskade på melet enn tilfel'Jet er i dag på grl.l!nn av havrei-nnblaDJdingen Kunde vi også få resten av havremelet i sam me kvalitet som det havr emele t vi nå må ta ved siden av brødmele t v,ilde meget være vu'Ilnet. Det er bare beklag eIi ,g at d et ikke far seg gjøre
Havremel males på spesielle maJeapparater og tørkingen på b yg d e møll e ne foregår på såkalte platetørkere som tørk e r kornet ved en re'lativt høy temperatur og_ denne høye tempe~·aturen er en mediv1rkende årsak ti l at h avremele t blir bedre ette r tørkingim. Bygd•e møUenes kapasit e t er imid l e rtid b eg renset og de k a n ikke levere så meget havr emel at d e t kan de kk e i-nnbliændingen i brødmelet. F or tid e n e r d e t også vanskelig å skaffe havre, men det er mulig a t man senere kunde f å en' noe større havretilde1irng til brødmelet så bygd emø1Ienes kap as ite t blir h el t utnyttet. Det er in.idl,ertid også et spørsmå l- om transport. H ia,n d elsmøJ lene har ikk e de spesiel l,c tørke a nlegg for h avre soim b ygdemø1l e rne h ar. De har h el1er ikke de spe-
Produksjonen er falt - ikke steget · den er ei som den gang vi alle minnes, men kvalitetens krav er ikke sveget: Like godt det lille som finnes!
sieJ,Je måleapparater. Handeæ møllen e så gjerne at havren hie ,holdt borte fra brødmeJet, og ble solgt for seg, men forsøk på å male hav.ren for seg på handelsmølllene har ikke falt hel di g ut. Som forholdene er må den males sammen med de · andre kornsortene, og v.i er n'Ødt til å ta hensyn til dette ved melets l agring og v(?d bakernebodene Me1situasjonen, i e t hv.ert tiU-elie for de nærmeste mån ede r fremover , vil neppe medføre n~ e n endriDJg i die n nuv æ 1'00d1l melsamrrnensetning. Vi må ~mid lertid regne med at det klan bli ·-nødvendig å gå til en inuskrenkning i rugirunblandingen i løp,it av vi,nteren, og det vLl ga'll'ske sikkert medføre at havreinnblandiDJgen øker. Kan man da få bygdemøllene til å levere så meget hav re at man kal). h old e brødmelets havreinnhold så lavt som mu1ig, og i sted,it øke den d irekte tild e1i ng av havreme l, vi,l m ege t være Vl.l'Ilnet. Det b e 1,or aJ tså som nevnt på bygd e møll e n es kapasitet, og på transportforholdene.
Hestekastanjer
Det var engang - dia de bl a nk,i , brun1l h es tekastanjer bare var et fornøyelig 1ek1l tøy for barn.
Nå er hestekastanjene sterkt på ve i inru i nyttein'dustrien . Når barna har prøvd å bilicl i dem , få r de en bitter smak i mun,n en , det komm,ir fra stoffot Saponi.n , som kastanjene inneholder. Men SapWlin egiuer seg go dt til aåpe, og industrien er ,i full gang med å utnytte den Men så vis er d e t seg und er såpefa brikasjonen , at «a vfald e t • , den masse, som bliir thlb a k e, n år Saponien, er utdratt, smaker som eri slags ma,ndelmasse og kan a.nvend1ls som en ar t marsipan, bare ved ti.lsetn:ing av sukker og et aromatisk stoff. Det er grun,n til å tro at deilllle «marsipan:• vi,l overleve kri gen, for selv om de n naturligvis ikke kan konkurrere i fi;n smak med ekte mandelmaæe, så har d en prisbiHi-gheten på sin side. - Et forsøk med 50 000 kg hestekastanJer gav 30 000 ,liter såpeoppløsning, 12 500 kg · marsipanmasseog e nda 3000 kg kli.steor ,som biprodukt
H-0
SntørkreJD på en ny måte
Salget av PALS "10" BAKNING øker og ikke noe rart i det, det er den eneste 10 % emulsjon som fremstilles utelukkende til bruk i deiger.
Samtidig er den fremragende til smørkrem: 1/3 Pals • 10" Rakning 1/3 Vaniljekrem
Kunstig søtstoff
Aroma og farve
Enkel tillagning : Pals • 10" Rakning piskes opp kald, hvorpl tilsettes vaniljekremen, sø tstoffet, aromaen og farven. Det hele røres sammen og kremen er ferdig til bruk. Den anvendes like godt blde som fyll og pynt pl kaker. Sprøytes den som p ynt holder denne seg gjeme pen et par d ager. På en 3 kg. fettanvisning eller en 4 kg. margarinanvisning får De 24 kg. Pals " 10 " Bakning i sol id trebutt.
Pilestredet 75c, Tlf. 93067 - Kommisjonærer landet over
Ba kerme ster en utgis ~v No'rske Bakermestres Riksla u g og utkommer 1 gang om måneden. Opplag 2400. Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H. Telefon 30880. Trykt hos P.M. Bye & Co. A.s, Oslo
