Baker & Konditor 9. utg. 1986, 85. Årgang

4, 5. OG 6. OKTOBER

TREFFER DU OSS

PA SAM·BA·KO-MESSEN.

ODD AMUNDSEN TOM TIEDEMANN Di strikt ssjef EL VRUM Distrikt ssjef

THOR HAMMER Di strikt ssjef

SAM-BA-KG-messen 1986 står for døren, og vi ønsker alle våre kunder velkommen til !duns stand.

Som hovedleverandør til norske bakerier, er det vår klare målsetting å bidra positivt til utvikling i bransjen. Nye produkter, ny teknologi og topp fagfolk er hovedingrediensene for suksess, og vi bestreber oss til det ytterste for å være ajour med utviklingen til enhver tid

Med dette som utgangspunkt har vi samlet alle våre fagfolk på !duns stand. Der vil vi også vise eksempler på velfylte konditordisker og selgende brødeksponeringer,

GEIR OLSEN Di strikt ssjef HARRY HERTZFELDER Di strikt ss jef

SKULE SEL VEN Di strikt ssjef

samt en spesialdemonstrasjon på kransekakemasser og Fantasisett fra Odense Marcipanfabrik. For våre kunder på matmelsektoren vil kanskje en prat om leveranseforhold, melkvaliteter og fremtidig utvikling, være spesielt aktuelt

Vi ser frem til mange interessante diskusjoner, og håper at vi sammen kan legge grunnlaget for fremtiden.

BAKER°KONDITOR

NR 9 - SEPTEMBER 1986

85 ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NNHOLD

2 Aktuelt tema·

4 Cookie's oppskrifter og fremgangsmåte

5 Gass på vei inn i norske bakerier?

Ansvarl ig utgiver:

Direktør Svein Flesland

Redaktør: Rune Squibb

Redaksjon og

Abonnementsavdeling:

Hoffsbakken 1, Skøyen, 0277Oslo2 Tlf. (02) 50 40 80

Abonnement kr . 160.- pr . år fritt ti l sendt

Vanlig opplag 1700 ekspl.

Annonseavdeling:

Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12, 0157 Oslo 1 Tlf. (02) 42 96 50

Annonsepriser (pr. 1/1 1986) sort/hvit

1/1 side kr 3.020,3/4 side kr . 2.520,2/3 side kr 2 340,1/2 side kr 1 640 ,1/3 side kr 1.420,1/4 side kr 960,1/8 side kr 540,Hertil kommer satsomkostninge r Repro etter regning.

For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc på forespørsel.

Lay-out/repro/trykk :

Soelberg Trykk A/S, Oslo

ISSN 0005-4062

FORSIDEN VISER

Sigurd Ecklund A/S kan presentere nye og spennende oppskrifter fra Martin Braun i Tyskland

7 Otto Geheb: Vi må ikke bli stående stille

11 LaGlace

Danmarks eldste konditori

12 God - men krevende kombinasjon av bakeri og restaurant

15 Hva gjør de beste bedre?

16 Sommeren er den verste tiden

19 Stell og vedlikehold av maskiner og ovner

21 Jus på arbeidsplassen

22 Verdens første bakeriteater

27 Norsk varehandel i 1985

31 Vitari - et alternativ til iskrem

33 Dette er et van!

37 Kurs for bakerfruer, bestyrerinner

41 Konkurransen om våre betalinger

·

42 Omfattende Wienerbrødkampanje

45 Kooperasjon og kapitalisme

Aktuet tema Ny internasjonal

NORSK BAGUEffE

En baker skriver dette til oss:

«Baguette begynner uten tvil å bli en stor artikkel for bakerne. Over hele landet viser omsetningen en stadig stigende tendens.

Dette burde tilsi at vi i større grad begynner å produsere denne varen selv.

Som kjent kan møllene nå levere mel som er utviklet spesielt med tanke på baguettebakst. Fra sitt prøvebakeri har disse dessuten langvarige erfaringer i å fremstille baguetter, og de er meget villige til når som helst å dele sine kunnskaper med bakerne . Dette kan gjøres både i det enkelte bakeri eller ved at sammensluttningene arrangerer demonstrasjoner.

De bakere som har tatt opp produksjonen , får gode resultater både som ferskvare og ved halvbakt og frys.

Det som er like viktig ved dette, er selvfølgelig den økonomiske side.

Men når vi vet at en importert baguette i innkjøp koster deg ca. kr . 4,50 pr. stk og at råvarene til en norsk baguette kommer på ca. kr 0,40, kan det bare bli en konklusjon :

Dette er en god butikk!»

Bestemannspremie

Bestemannspremie er blitt tildelt elev Solveig Nærlandved skolens grunnkurs for bakere og konditorer av konditormester Geir Voll.

Tildelingen fant sted ved en enkel tilstelning hvor representanter fra Stavanger Baker- og konditormesterlaug og yrkesutvalget var tilstede.

Denne premien som er 2 fagbøker har lauget i Stavanger delt ut i noen år og er en god oppmuntring til de elever som virkelig går inn forfaget, noe som også konditormester Voll ga uttrykk for i sin tale .

hveteavtale undertegnet

Store tilbud og synkende priser på

korn kjennetegner det internasjonale

kornmarked for tiden. Under disse forhold har Det internasjonale hveteråd avsluttet sin konferanse i London og vedtatt en ny hveteavtale Den forrige avtale var fra 1971 og er nå justert og forbedret og gjelder fra 1981 til

møter i markedskomiteen og de halvårlige konferanser skal brukes til konstruktiv debatt av de kontroversielle spørsmål heller enn til polemikk medlemslandene imellom , som det ellers har vært tilløp til.

Selv om det fortsatt kalles en hveteavtale, vil den fra nå av også omfatte kornartene bygg, mais, durra og ris. Det ble på et møte i Hveterådet i juli også vedtatt å fortsette hjelpeprogrammet for matvarehjelp til utviklingsland i ytterligere tre år. Dette tiltak har vist seg å være et effektiv middel i den internasjonale matvarehjelp , som har sikret giverlandene en trygg ekspedisjon og fordeling av kornforsendelser i tider med økte priser og matmangel i mottakerlandene.

(StaKo)

1991. Det er i avtalen lagt vekt på at Hveterådet i sitt arbeid skal imøtekomme medlemslandenes behov og i sterkere grad ivareta utviklingslandenes interesser.

Under de nåværende markedsforhold skal imidlertid ikke Hveterådet forsøke å påvirke omsetningen gjennom prisrammer eller ved opparbeiding av bufferlagre Som et instrument i internasjonalt samvirke skal det belyse kornhandel og markedsforhold og spre aktuell informasjon til sine medlemsland gjennom regelmessige konsultasjoner. Hveterådet understreker at såvel de månedlige

Etter søknad fra prøvenemnda og innstilling fra Stavanger Håndverk- og Industriforening, har styret i Norges Håndverkerforbund tildelt konditorsvenn Laila Pauline Holten, Stavanger, Håndverkerforbundets svenneprøvemedalje.

Emballage 86 i november

Den 13. til 20 november vil Den Internasjonale Emballasjeutstillingen gå av stabelen Stedet er utstillingssenteret i Paris - Nord. Dette er 27 . gang utstillingen arrangeres, og-allerede er nærmere 75 prosent av standarealet bestilt.

På Paris - Nord vil EMBALLAGE 86 disponere 70.000 kvm standareal, en flateøkni ng på 40 prosent sammenliknet med 1984, hvilket dekker både de besøkendes og utstillernes behov. Pr i dag er allerede 50 000 kvm bestilt, noe som tilsvarer 800 stands

På EMBALLAGE 86 vil fagfolk kunne oppdage nye prosesser der den nyeste teknologi innen emballasje

anvendes, og man vil også kunne få svar på alle spørsmål vedrørende produksjonskostnader og effektiv markedsføring.

Alle ledd innen emballasjeindustrien vil være representert: forandring , trykking, flaskeoppfylling, forskjellig emballering, markedsføringsrepresentasjoner, forsendelsesemballasje, transport og lagring, veiing, kontroll og automatisering osv.

Selvfølgelig vil EMBALLAGE 86 også dekke automatisert produksjon ved hjelp av databehandling, for å imøtekomme brukersektorens etterspørsel.

EMBALLAGE 86 blir utvilsomt årets utstilling på verdensbasis.

HVETEMEL

Hva kan næringsmiddelteknologen brukes til?

Produktutvikling.

Prosessutvikling/Emballasjevalg.

Regnskapsanalyse.

Lønnsomhetsanalyse. Produktet. Produksjon. Lagerhold/Innkjøp.

Omstillinger /-Investeringer. Kvalitetssikring og kvalitetsstyring.

Hygienesikring.

Sensorisk analyse og markedsundersøkelse.

Næringsverdi-analyse og varedeklarasjon.

Resept-beregning.

Dimensjonering av fryseanlegg, rør og pumper.

Arbeidsledelse.

Arbeidsmiljø forbedringer.

Vi er generalister som ser sammenhengen mellom råvarer, produksjonsteknisk styring og markedsmessige forhold.

Våre sterke sider er allsidighet, overblikk og praktisk innsikt, der vi ser det hele fra en økonomisk vinkel.

Med en blad ing av teoretisk basis og praktisk gangsyn, har en næringsmiddelteknolog muligheter til å fylle

flere av de spesielle funksjonene som trengs i en mangfoldig næringsmiddelindustri Vi er villig til å lære mer. Elevene utdannes i samarbeid med næringsmiddelbedrifter over hele landet. Ett års praktikant-tilværelse ved to forskjellige bedrifter gir inspirasjon , og gjør oss ganske tilpasningsdyktige Vi har sett hvordan ting skal gjøres- og hvordan det ikke bør gjøres. Skolen gir en bred innføring i de enkelte bransjene, kjøtt, fisk, melk, vegetabilier, øl, sukkervarer etc. Dessuten berører vi generellee fag som statistikk og EDB .

Næringsmiddelteknologiene markedsfører seg selv nytt kull matingeinører

Studentene ved statens næringsmiddeltekniske skole har følt at skolen er for lite kjent. De har derfor på eget initiativ utgitt en brosjyre som informerer om deres kvalifikasjoner. Vi sakserderfra:

Vi er generalister som ser sammenhengen mellom råvarer, produksjonsteknisk styring og markedsmessige forhold.

Lavkalori-søtningsmiddel presenteres i ny brosjyre

I senere tid har bevisstheten om hva vi sp i ser øket vesentlig, og mange mennesker holder et våkent øye med kaloriinntaket. Grunnene kan være medisinske , overvekt eller helt enkelt en sundere livsstil.

Lavkalori-søtningsmidler har da blitt et alternativ til vanlig sukker for mange Men usikkerheten er stor med hensyn til hvilke søtningsmidler som fins og hvordan de best brukes

Derfor har ISA (international Sweetners Associaton) gitt ut bros jyren «Søtt uten kalorier», som er en presentasjon av lavkalori-søtningsmidlene på markedet og produkter der de brukes.

I Norge fins i dag tre godkjente lavkalori-søtningsstoffer. Det er sakarin, syklamat og aspartam, hvorav sakarin er det eldste og mest brukte I mange land fins også acesulfam K, som er

cirka 200 ganger søtere enn vanlig sukker samt thaumatin, som er cirka 2500 g§nger søtere enn sukker

Lavkalori-søtningsstoffer brukes blant annet i leskedrikker og is For søtstoff til te fins søtstofftabletter. Flytende søtmingsmidler brukes til baking og matlaging Søtningsmidler i pulverform egner seg til å strø på grøt eller cornflakes.

I Norge fins også et stort utvalg av såkalte diabetikervarer der sakarin, syklamat og aspartam brukes som søtningsstoffer Diabetikervarene holder høy kvalitet og i senere tid har mange personer som vil gå ned i vekt begynt å bruke disse produkter.

International Sweeteners Association (ISA) representerer tilvirkere og brukere av lavkalori-søtningsmidler i hele Europa.

Våre sterke sider er allsidighet, overblikk og praktisk innsikt, der vi ser det hele fra en økonomisk vinkel. Produktutvikling

Prosessutvikling/emballasjevalg. Økonomiske beregninger

Kvalitetssikring og kvalitetsstyring.

Hygienesikring

Arbeidsledelse

Ernæring

Skolen er den eneste på dette nivå som har 1/3 av undervisningen i form av industripraksis. Gjennom denne praksisen får stuendtene god tilpasningsevne og innsikt i hvordan industrien arbeider Studentene ser hvordan ting bør gjøres og hvordan de ikke bør gjøres

Produktutvikling

Produktutvikling er en syustematisk og markedsrettet utvikling av et råstoff frem til et salgbart produkt. Dette sier studentene , som også i sine hovedoppgaver arbeider med dette Av årets oppgaver nevner vi utviklinga påleggsrull av hønsekjøtt , lakserognkaviar og lakseskinke. Dette er produkter som også industrien arbeider med Slike produkter vil gi industrien bedre råstoffutnyttelse og bedre lønnsomhet. Dette understreker hvor aktuell undervisningen er . SNTS har kompetanse på høyskolenivå, og får i løpet av 1986 formell høyskolestatus. Skolen ligger i Trondheim og utdanner ca 45 elever i året. Det er en liten og trivelig skole der alle kjenner alle.

Tekstiler fra

Brødfakta

Brødfaktas tekstiler er å se verden rundt. Ikke minst på grunn av skilandslagene som er en flittig bruker. Produkt og firmanavn finnes i dag lett synlig på svært mye av det vi ifører oss til daglig Hvorfor ikke reklamere for et produkt som det hittil ikke er noe galt å si om? Bare det at vi spiser for lite av det.

Brødfakta venter på din bestilling.

oppskrifter og fremgangsmåte

Frukt bit Cookie's

Ingredienser:

Del 1.

Vann 4 liter

Sukker 13 kg.

Smør22,6 kg

Salt 0,5 kg.

Vanilje aroma 170 gram

Pulver av hele egg 2 ,75 kg

Dette piskes 4 til 5 min.

Del 2 .

Mel = vanlig 78% hvete 45 kg.

Bakepulver0 ,5 kg.

Diamond valnøtt strøsel 9 kg . Blandes med del 1, 2 til 3 min .

del 3

Sun Maid FRUKT Bitter 9 kg.

Bland denne frukten fra 30 sekunder til 1 min når del 1 og 2 er blandet.

Deigtemperatur 29 ° C

Liggetid på deig 15-30 minutter

Steketemperatur ca 195° C.

Steketid 8-10 minutter.

Nutra frukt/Havremel Cookie's

Ingredienser:

Del 1.

Vann 1,4 liter

Søt meieri mysepulver0,65 kg

Hel-egg pulver 1,8 kg

Brunt sukker (ekte) 9 kg

Smør 18 kg

Bakepulver 1 kg

Salt0,5 kg

Kanel 0,45 kg

Muskat 170 gram

Vanilje 0,45 kg

Sun Maid Nutra frukt 45 kg

Piskes 4 til 5 min

Del 2.

Mel = 70% hvete 45 kg

Havre lettkokt 18 kg

Vann 9 liter

Kuttede hasselnøtter 4,5 kg

Dette blandes med del 1 etter pisking 2-3 min

Del 3.

Sun Maid frukt biter 9 kg

Bland fruktbitene med del 1 ± del 2i4-5min.

Deigtemperatur 29° C

Liggetid deig 15-30 minutter

Steketemperatur ca 195° C

Steketid ca 10 min

Begge disse oppskrifter er såpass stive at det bør brukes en spesiell kuttemaskin som ikke finnes i Norge, men deigen kan rulles ut som tyske skiver og kuttes opp i deler av ca 35 gram deigvekt.

Cookies bør i tiden fremover tas i nn i bakeriets/konditoriets ordinære produksjon Cookies blir produkter forbrukeren vil spørre etter og kanskje bedriften må møte denne ettersprørsel. La ikke utenforstående bedrifter ta hånd om dette salget!

Sjokolade biter Cookie 's Ingredienser: Del 1.

Brunt sukker (ekte) 5,4 kg

Granulert sukker 5,4 kg

Salt 106 gram

Smør3,6 kg

Fett (vanlig) 3,6 kg

Vanilje 85 gram

Piskes 4 til 5 minutter

Del 2

Egg hele, 2,75 kg

Blandes i del 1 2-3 minutter

Del 3.

Mel 10,8 kg

Bakepulver 165 gram

Sjokolade i biter 7,24 kg

Cashew nøtter i biter 2,7 kg

Blandes i del 1 - 2 i 4 til 5 minutter.

COOKIES med sjokolade og valnøtter

450 g Pals Prima Bordmargarin 510g lyst brunt sukker(evt. vanlig farin)

200gegg

15 g Fruto vanilje

170 g sjokolade, mørk type, smeltet 680 g hvetemel

15 g Pals Bakepulver

280gmelk

400 g valnøttbiter

Arbeidsbeskrivelse:

1. Pals Prima, sukker, egg og Fruto vanilje røres i 3. gear i ca. 2 minutter.

2. Tilsett den smeltede sjokolade Rør i 3. gear i ca 1/2 minutt.

3. Sikt mel og bakepulver som tilsettes sammen med melken. Blandes på 1. gear ca. 1 minutt.

4 Valnøttene blandes inn

5. Settes av på silikon bakepapir med isskje. Denne porsjonen gir ca 84 kaker.

6. Avbakes ved ca 175° C i 12-15 minutter Etter avkjøling kan kakene overtrekkes med sjokoladeovertrekk.

Deigen kan kjøles og fryses.

I stedet for valnøtter kan man variere med mandler, hasselnøtter, Chocobits, syltede hakkede appelsinskall, hakkede Bigaro kirsebær e.l. Her er det bare å bruke fantasien.

GASS PÅ VEI INN I NORSKE BAKERIER?

Av Jens Andersen

Mange spør seg idag om gassen vil bli den fremtidige energikilden i de større norske bakeriene . Grunnen til det blir å finne i det faktum at mens elektrisiteten gjennomsnittlig har økt med 10 prosent i pris de siste 2-2 år, har gassprisen i samme tidsrom holdt seg meget stabil. I første halvår av 1986 sank prisen på gass med ytterligere 25 prosent, slik at man idag vil kunne oppnå en kw/timepris på under 25 øre i Østlandsområdet.

Hele spørsmålet om energi i bakeriene er et økonomisk regnestykke Hva lønner seg i det lange løp? Er det gass , elektrisitet eller olje Idag fordeler energikilden i de norske bakeriene seg slik . 80 prosent bruker elektrisk kraft og de resterende 20 prosent bruker olje.

- Hvis man nå går inn for å innstallere gassovn i bakeriet. Hvor ligger da fordelene og ulempene ved omleggingen? Vi spurte salgssjefen i PROGAS A/S Kjell Gunnar RohdeMoe

- Hvis man f eks bruker elektrisitet og har flere ovner som skal kjøres samtidig, da må ledningsnettet dimensjoneres deretter. På denne måten får man en forholdsvis høy Kw/timepris på denne strømmen Går man derimot over til å bruke gass , da vil ovnene kunne brukes etter behov uten at det vil øke Kw/timeprisen idet energien jo allerede ligger i tanken og rørsystemet. Når man her snakker om fordeler og ulemper er jeg ikke i tvil om at den opptimale gevinsten for brukeren av de større bakeriene får nok de som velger kombinasjonen gass/elektrisitet.

Et annet moment til gassens fordel , er i de ovnene som i kke brukes kontinuerlig Det tar ganske lang tid å få en ovn varmet opp til normal baketemperatur og jo lengre tid det tar, des mer energi bruker man Faktum er at det tar uvegerlig noe lengre til å varme opp en ovn med ekeltrisk kraft , enn det gjør med et gassdrevet ovn Med gass vil mann få full flamme i det øyeblikk ovnen settes igang. Dette i seg selv er jo en energisparende faktor , sier Rohde-Moen

Baker & Konditor 9/

Tar man så med oljefyringen, som altså brukes av 20 prosent av bakeriene , må man ikke glemme å snakke om renhold og vedlikehold. Rensing av filtre og dyser er blitt fast rutine i disse bakeriene , men det tar tid . Der har propangassen sin store fordel, den er nemlig helt ren og man slipper derfor slike arbeidsoppgaver.

- Finnes det da ingen ulemper forbundet med gass?

- Selvfølgelig finnes det også enkelte ulemper ved bruk av gass , og en av dem er at de mindre bakeriene ikke vil kunne oppnå de samme fordelene med gass som energikilde , som de store bakeriene. Det er flere grunner til det. For det første krever bestemmelsene at man etter hver baking lufter ut ovnen for gass med en vifte Gassforbruket vil da bli høyere enn ønskelig og når så driftstiden ligger på rundt en time , blir det ikke så mye å hente for småbakeriene På de større tunnelovnene vil man derimot kunne nyte godt av alle gassens fordeler og vil fint kunne konkurrere med både elektrisitet og olje Skal man først snakke om ulempe, så vil et sentrumsbakeri neppe ha plass til en gasstank , som dessuten må stå fritt med et gjerde rundt.

- Hva kreves av et bakeri som bestemmer seg for å gå over til gass?

- Først av alt , må de innhente lagringstillatelse for gass. Vi må da få vite hvor stort forbruket antas å bli for å kunne veilede dem med hensyn til tankens størrelse. De må ha en fordamper som regulerer gasstrykket ned til 1 bar. Man må også som før nevnt, være oppmerksom på at tanken ikke må graves ned, men må stå fritt med et gjerde rundt. Når alt dette er ordnet , noe som vi selvfølgelig er behjelpelig med , kan bakeriet faktisk glemme resten. Vi vil da sørge for at det alltid er propan nok på tanken . Våre gassanlegg ligger stort sett i de større byene, som Oslo, Bergen , Trondheim , Stavanger og Harstad I disse byene vil prisen på tilkjøring av gass naturlig nok falle noe rimeligere , forklarer Rohde-Moe

- Finnes det gassovner i Norge idag?

Salgssjef Gunnar Rohde-Moe i Progas A/ S (Foto : Jens Andersen.)

- Ja, vi vet om et par bakerier med døgnkontinuerlig drift som er gått over til gass Vi har også nettopp fått en forespørsel fra et lampebakeri utenfor Trondheim som skal installere en gassovn i begynnelsen av 1987. Vi er da bedt om leveranse av gasstanken og fordamperen, samt alt vedrørende gassforsyningen. Egentlig har vi tro på at gass vil bli brukt langt mer i fremtiden og det begrunner vi med at man f eks i England og delvis også i Danmark bruker 80 prosent av de større bakeriene gass.

- Det har vel noe med de høye el-prisene å gjøre , har det ikke det?

- Det er klart det har, men da må jeg få nevne et viktig moment i vurderingene av prisene på strøm her i landet , sier Rohde-Moe. Tar man to bakerier , som ligger i hver sin kommune og som er tilsluttet hver sitt elverk Disse bakeriene får svært ofte helt ulike avtaler om levering av elektrisitet. Derfor vil det i en kommune kunne være meget lønnsomt å gå over til å bruke gass , mens det i nabokommunen, som kanskje leverer både nok og rimelig strøm , vil være bestå fortsette med elektrisk kraft. Skal man først gjøre en slik investering bør man først ta en samtale både det kommunale elektrisitetsverk og med Progas A/S. For når alt kommer til alt , er det hele jo et økonomisk regnestykke som hver især prøver å få til å gå opp, sier salgssjef RohdeMoe

DITT ANSIKT UTAD

«Dine butikkvinduer har mange glassklare fordeler»

Richvoldsens Konditorier, 3 steder i Fredrikstad har valgt grønt og gull i en myk tiltalende design som har fått mange be- , undrere i byen.

Bu~erfly i Sarpsborg IT!ed tidligere kjent

design på vare- og lastebiler.

031 2110 t Pååls storbakeri GBG med en bilpark på I 250 biler har valgt Tremtexts kunnskap konkurransedyktige priser.

Klassiske Eclair t.v . og Pallas t.h. er velkjente Stockholmskonditorier med sober eleganse og stor utstråling i den tidløse i dekoren. I

Tremtext går for å være markedsledende i Europa i «Butikkvindusdekor» når det gjelder skreddersydde løsninger til ethvert behov. Spesielt gjelder dette konditorier og bakerier i Sverige der Tremtext er et «begrep». Tremtextgarantien på 5 år er også unik. Vårt profileringsprogram omfatter foruten Vindu/Bil/Båtdekor også Tekst/Logotype/Symbolsystem, Dekaler og Skiltsystem samt Baldakiner i aluminium, etc. Spør oss!

Nå er det din tur til å kontakte oss! Norgeskontoret i Sarpsborg tlf. 031 /55 344 eller hovedkontoret i Sverige - Gøteborg tlf. 09546/31/40 45 07. La oss høre fra deg! Vi kommer på besøk og lager designforslag med prisoverslag!

Vi sees på Sam-Ba-Ka 86, 4. -6. okt. Stand 68.

Tremtextkontoret: Olav Haraldsonsgt. 29 i Sarpsborg.

Konditormester Otto Geheb:

Vi må ikke bli stående stille

Av Rune Squibb

• Den nåværende monopolordning for viktige råvarer som mel, gjær, melk og fett skader norsk bakerog konditornæring.

• Importrestriksjonene på råvarer er ikke heldig for bransjen.

• Arbeidsgiverforeningssituasjonen innen BKLF er ingen heldig løsning slik den nå fungerer.

• Vår viktigste råvareleverandør er alt for lite med på dagens produktutvikling.

Dette er noen av de mange forhold som BKLF 's nye formann, konditormester Otto Geheb fra Kristiansand vil forsøke rette opp i løpet av sin formannsperiode På alt for mange områder er vår sitasjon både uheldig og svært lite tilfredsstillende, mener han

- For den norske baker- og konditornæring er det meget viktig at vi kan finne frem til brukbare løsninger som kan tilfredsstille hver enkelt bransjemedlems behov og krav , sier han -Vi må ikke bli stående stille Da aksepterer vi forholdene slik de er . Det er ingen tjent med, hverken bran-

sjens medlemmer, leverandører eller kunder Vi må arbeide oss fremover, finne løsninger og svar på de forhold og spørsmål som til enhver tid dukker opp

- På mange områder er baker- og konditorbransjens nåværende situasjon lite tilfredsstillende . Tar vi forr oss den monopolstilling som enkelte

- På mange områder er baker- og konditorbransjens situasjon lite tilfredsstillende , sier BKLF's nye formann, Konditormester Otto Geheb fra Kristiansand. (Foto Rune Squibb.)

av våre viktigste råvareleverandører har, er denne på mange måter direkte uheldig for vår bransje Disse få, men svært viktige leverandører dirigerer faktisk vårt prisnivå Denne monopolsituasjonen må derfor oppmykes så snart som mulig. Kornervåre mel- , gjær , - melk- og fettleverandører i en mer konkurransepreget situasjon , vil dette kunne komme vår brans j e tilgode, ikke minst av hensyn til vårt kostnadsnivå . En konkurranse leverandørene seg imellom vil gi norske bakere og konditorer en valgmulighet. Slik situasjonen er i dag , er bransjen tvunget til å kjøpe sine råvarer fra tilnærmede monopolinstitusjoner

Produktutvikling

- Denne monopolsituasjonen påvirker også vår produktutvikling. I utlandet , hvor det er mer eller mindre iri konkurranse mellom møllene, har hver enkelt baker og konditor et langt bedre grunnlag for sin produktutvikling . Der er leverandøren med på utviklingen allerede fra mel stadiet.

Fordelene med våre kake- og kjøledisker er bl.a . følgende:

• Valgfri utførelse og farger

• Med eller uten veskehylle

• Uttrekkbar hylle i bunn

• Glasshyller eller forniklede strenghyller

• Hengslet frontglass.

• Stabil konstruksjon.

• Belysning

For kjøledisken gjelder videre:

• Isolerglass

• Effektiv kjøling i hele disken.

• God fuktighetsbalanse

• Automatisk avriming

• Kan tilpasses sentralkjøling.

• Servicevennlig konstruksjon

Vi har på kort tid mange fornøyde kunder : Arthur W Nilssen Bakeri, Skien - Helgesen Bakeri og Konditori A/S, Trondheim - Tor Jan Sevaldsen Konditori, Kristiansund - Lofotens Fellesbakeri, Svolvær - Bryggespordens Conditori A I S, Bergen .

en situasjon som jeg mener vi også bør få her i Norge

Arbeidsgiverforeningen

Spørsmålet om forholdet til Norsk Arbeidsgiverforening er også en av de viktige saker som Geheb ønsker en avklaring på i løpet av sin formannsperiode. Den nåværende situasjon med egen arbeidgiverforening er lite tilfredsstillende.

- Jeg er av den oppfatning at vi så snart som mulig kan finne frem til en bedre løsning på dette sier han.

- Slik situasjonen nå er , ringer . mange medlemsbedrifter til BKLF om tariffspørsmål selv om de ikke er medlemmer av arbeidsgiverforeningen Dette er en situasjon som ikke er korrekt sett i forhold til de bedrifter som er medlem av arbeidsgiverforeningen og betaler sin kontigent dit. Derfor mener jeg at vi så snart som mulig må finne frem til en mer tilfredsstillende løsning på dette forholdet. Den gamle ordningen med obligatorisk medlemsskap i NAF er ikke aktuell.

Import

Også importrestriksjonene på råvarer

opptar Otto Geheb. Han mener at det nå er på tide at disse restriksjonene blir gjort mykere og mer fleksible.

- Jeg kan ikke se noe galt i at importrestriksjonene blir myknet opp. Får vi en mer fri import av råvarer , vil dette kunne bidra til en større konkurranse mellom våre leverandører. Dette vil igjen resultere i hver enkelt baker og konditors mulighet til fritt å kunne velge råvareleverandør. Som jeg har nevnt tidligere , er jeg ikke i tvil om at en konkurranse leverandørene seg imellom vil bidra til at vi kan holde vårt kostnadsnivå nede.

- Når det gjelder import av ferdige produkter , er jeg her av den formening at det ikke uten videre er en trussel for bransjen. Vi har mangegode eksempler på hvordan importerte produkter har åpnet nye produktområder for åvr bransje. Blant annet kan nevnes fast-food produkter, cookies og ikke minst baguetten . Dette er produkter som norske bakerbedrifter ikke fant interessante før de plutselig var i handelen og markedet åpnet seg Jeg har tro på at import vil kunne resultere i større produktspekter for vår bransje, selv om det er og kan bli negative virkninger.

Markedsføring

Etter ti år som formann i Brødfakta , er Otto Geheb også meget opptatt av baker- og konditorbransjens markedsføring utad. Han mener bestemt at alt for få norske bakere og kond itorer har engasjert seg på dette området.

- Markedsføring av en av de viktigste ledd i vårt salgsapparat. sier han.

- For å nå ut til våre kundegrupper, må hver enkelt medlemsbedrift i BKLF markere seg bedre i lokalsamfunnet. Vår bransje er inne i en ny og mer internasjonalisert periode. Vi må følge opp. Nye produkter må utvikles Nye ideer må lanseres. Et godt eksempel er VM-Brødet. Hver enkelt bedrift bør drive produktutvikling, og her skjer det gledelige ting.

- En friere import av råvarer koblet sammen med importen avferdige varer kan som tidligere nevnt skape et større produktområde. Dette er noe vi må benytte oss av. Et lavere kostnadsnivå, en bedre produktutvikling, et større produktområde , og en bedre markedsføring , vil gjøre vår bransje mer slagkraftig Vi vil alle kunne dra nytte av det.

SAM-BA-KO 86

Bedre gatekjøkkenmat

Statens ernæringsråds hefte «Mat i gatekjøkken» kan være et nyttig hjelpemiddel i arbeidet for å bedre mattilbudet i gatekjøkken

Heftet henvender seg spesielt til dem som driver og arbeider i gatekjøkken, og til leverandører av gatekjøkkenmat. Det er gratis og kan fås ved henvendelse til Statens ernæringsråd.

I heftet finner en praktiske råd for oppbevaring, tilberedning og behandling av gatekjøkkenmat. Det gis forslag til enkle, nye retter og menyer, og også råd om hvordan de tradisjonelle gatekjøkkenrettene med små forandringer kan få en bedre ernæringsmessig kvalitet. Det vil si, det går fint an å servere magrere mat også i gatekjøkken!

Også andre serveringssteder som kiosker , kafeer , veikroer og kantiner, kan finne nyttige tips i dette heftet. Utgivelsen er støttet av både Helsedirektoratet, forbrukerkontorene og forbund og organisasjoner innen storhusholdningsbransjen og matvareindustrien.

Har du ennå ikke fått heftet på din arbeidsplass?

Ta kontakt med STATENS ERNÆRINGSRÅD, Boks 8139 Dep., 0033 Oslo 1. Tlf. (02) 429810.

TØMMES MED ET FINGERTRYKK

;l\_ SPIRAL ELTEMASKIN

200- OG 240 KG.

SAM-BA-KO 86

De finner oss på stand nr. 22, hvor vi ønsker Dem velkommen til blant annet å se den nye spiraleltemaskinen SPK 125 AE fra Fanal-Oase, med automatisk tømming av deigen.

Norsk importør:

ace>>

Danmarks eldste konditori

«La Glace» ligger idag i den samme bygningen som da de startet i 1870. Innredningen er stilmessig også fra århundreskiftet med speller og marmorbord. På hyllene finner man hver eneste dag minst 15 forskjellige bløtkaker, der «Sportskaken» er favoritten. Denne bløtkaken ble laget som en rekvisitt til et teaterstykke i 1891 og har siden blitt laget på nøyaktig samme _ måte.

Sjefkonditoren i «La Glace» Ebbe Jepsen forteller at det københavnske publikum overhodet ikke har kakekultur som f eks. Sønderjylland. Det sønderjyske kaffebord er kjent over hele Danmark for sin overdådighet. Dette er da også en av grunnene til at konditorene ofte hentes til København fra denne landsdelen. Jepsen selv er ekte sønderjyde og nå har han fått tak i en lærling som også kommerfra den dansk/tyske grensen, så arvefølgen er reddet, ler han.

«La Glace» ligger i en sidegate til «Strøket» midt i København. Her - lages kaker i tre etasjer av ialt seks bakere Inne i konditoriet finnes 12 damer som sørger for kaffe og kaker til gjestene.

- Spiser du selv kaker noengang?

- Jeg elsker kaker, sier Ebbe Jepsen. Når alle Danmarks konditorer samles til kongress, spises det mere kaker enn i noen annen forsamling jeg kjenner til. -

- Jeg reiser ofte til både Wien, Roma og Paris bare for å smake kaker I dette faget, som i alle andre, gjelder det å følge med i utvi klingen Hente inspirasjon og nye ideer, sier Jespen

- Hvorfor bruker dere overhodet ikke glasur på kransekakene?

- Det er avdøde Kong Frederiks skyld. Da han og Dronning Ingrid i sin tid skulle feire sølvbryllup, laget vi

Baker & Konditor 9/86

Sjefkonditor Ebbe Jespen . «La Glace». kransekaken. Ordren lød da på at det ikke skulle være glasur på den, bare to små danske flagg på toppen. Så jeg tenkte, hvis denne kransekaken er fin nok for Kongen, så er den det også for hans undersåtter Derfor ser den slik ut som den gjør, forteller Jepsen.

- Når kom du til «La Glace»?

- Her til konditoriet kom jeg i 1950

men det er bare de siste 20 årene jeg har ledet «La Glace». Grunnen til at jeg valgte dette stedet var at de hadde stengt om søndagen. I alle år har min andre store lidenskap vært fotball, og det er med stolthet jeg idag kan stå her å skryte av å ha vært med til å spille Brønshøj opp i hovedserien.

• Jens Andersen

Samson: God - men krevende kombinasjon av bakeri og restaurant -

Av: Nina-M. Kristiansen

Svært mange bakere kombinerer bakeriutsalget sitt med servering av egne varer. Mange tilbyr også enkle varmretter. Men få prøver seg på noe mer. Oslo-bakerifirmaet

- Det er vel ikke restaurantdrift i egentlig forstand , men i annen etasje på Egertorget i Oslo , har vi konditorservering med tilbud om varmretter og skjenkebevill i ng for øl og vin, forteller t:;raastad og legger til at mesteparten av maten lages selv En liten del kjøpes som halvfabrikata - Vi setter kvalitet i høysetet , og føler at kundene er fornøyde - de sier iallfall det.

Samson-bakerier ble startet i 1894. I dag lønner bedriften rundt 100 mennesker, vel tolv av disse holder til på Egertorget hvor restauranten har vært i drift i atten år. Den gang overtok

SAMSON har forsøkt seg innen restaurantbransjen, og i følge restaurantsjef Arvid Braastad og konditormester Per Samson, fungerer det utmerket.

Samson lokalene etter «Florri's» , men moderniserte lokalene og forandret menyen fra mer tung , varm mat til grillog tallerkenretter

Den jevne borger

Samson overtok også mange av «Florri ' s» gjester , og på spørsmål om hvem Sam son i dag satser på, svarer Braastad «den jevne borger».

- Med vareutvalget prøver vi å fange gjennomsnittsmennesket. Vi har ny meny hver uke , men enkel t e retter tør vi ikke røre Andre retter selger overhodet ikke. Pizza, for eksempel , har vi aldri hatt. Men vi må se til

enhver tid hva som er aktuelt. I en periode solgte vi ikke schnitzel i det hele tatt , og tok den derfor av menyen. Nå selger v i imidlertid schnitzel igjen. Ellers følger vi jo sesongen , da , og høst , vinter og vår er det fullt hver eneste dag hele uken Om sommeren er det litt mer stille frem til turistene kommer - da er det «full guffe » igjen. Vi tilhører jo også dem som liker dårlige somre , for da kommer kundene inn i stedet for å sitte på uterestaurantene !

- Men beliggenhet i 2 etasje er vel ikke helt gunstig?

- Det har nok vært litt tungtåtrekke folk hit opp, men det har gått bra. For øvrig er ikke cafe-gjengerne i vår

- Restaurantdrift krever veldig mye, sier konditormester Per Samson .

kundekrets, så vi har merket lite til den nye cafe-trenden Mange kontorfolk kommer imidlertid hit , en god del hver dag. Mang en overtidsmiddag fortæres her . Om formiddagen er kaker og smørbrød mest populære , men salget av konditorivarer og middagsretter er omtrent likt fordelt.

- Dere har jo også bakeriservering på gateplan?

- Ja, de som har dårlig tid eller liker å sitte trangt , går dit. Her oppe « pakker » vi det liksom litt mer inn , med duker , tepper osv. , forklarer Braastad og legger til at lokalet nå står foran en liten ansiktsløftning : det skal bli nye disker og et litt annet interiør, og toaletter og inngangsparti skal moderniseres.

Krever mye

- Vil dere anbefale andre bakere med serveringssted å slå inn på noe liknende?

- Den beste kombinasjonen er

Baker & Konditor 9/8 6

nok ren konditorservering , mener Per Samson som ikke uten videre stiller seg bak et anbefalingsforslag

- Selv valgte vi å satse på dette uteIu kkende fordi lokalene etter «Florri ' s » var t i l salgs , og Sam son var jo store allerede den gang Restaurantdrift krever nemlig veldig mye For det første trenger man et menneske som kan dette - vår restaurantsjef er utdannet i restaurantbransjen - og ellers dyktige folk Jeg tror man er nødt til å ha bransjefolk, og kokker er jo ikke lette å oppdrive i dag . Dessuten koster det mye å sette i gang driften . Råvarene er heller ikke billige. Med hensyn til lokalene, må man tenke på ventilasjon, toalettforhold , kjøkkenplass og kjøl/frys-forhold Myndighetene er blitt strengere, og det er nok lettere å overta en allerede eksisterende bedrift, mener Sam son . Restaurantsjefen er imidlertid litt mer optimistisk. - Ja , hvorfor ikke

Restaurantsjef Arvid Braastad sammen med Nelly Helgedagsrud, en av de tolv ansatte ved Samson 's restaurant på Egertorget i Oslo

anbefale dette til andre? Vi klarer det jo!

Men også Braastad understreker at det krever stor egeninnsats, og med sin erfaring , gir han følgende gode råd : - Vær nøye på kvaliteten og vareutvalget. Driften må legges rasjonelt opp og være minst mulig arbeidskrevende , med koldt- og varmtkjøkken. Samarbeid mellom de ansatte er meget viktig.

Selv satser vi mye på en hyggelig betjening. De nye ansatte blir fortalt av de gamle , og vi prøver selv å informere også. Men de er jo ikke helt «grønne» de som begynner her, heller Vi setter kunden i fokus, og det krever anstrengelse.

Hva gjør Statens Kornforretning?

Statens Kornforretning står for disse arbeidsoppgavene innenfor norsk landbruk og matforsyning:

Kjøper norsk korn som produsentene vil selge til fastlagte priser , og betaler trygd for korn som brukes på gårdene

Kjøper norskprodusert kraftfor som brukes i landet.

Sørger for innkjøp av matkorn og kraftfor som må skaffes fra utlandet

Holder nødvendige beredskapslagre av korn og kraftfor.

Holder ens priser - ved frakttilskudd - på matmel og kraftfor over hele landet.

På Sarpsborgmessen, 4. -6. oktober 1986, stand nr.26,presenterer vi helt nye bakeri- og konditoriinnredninger.

Hva gjør de beste bedre?

De beste bedriftene her i landet kjennetegnes ved at de er innovatører, satser bevisst på nisjer i markedet, er markedsleder, utnytter sine sterke sider og satser på kvalitet til gjennomsnittlig eller høyere pris. De behersker ganske enkelt den produkts- og markedsmessige tenkning ...

<<Hva gjør de beste bedre» er tittelen på et svært interessant hefte utgitt av Norges Industriforbund. Publikasjonen skal Ikke være noen lærebok, men en inspirasjon for bedriftenes ledergrupper. Særlig passer den fpr små og mellomstore bedrifter idet mange av disse I dag arbeider på modne og stafnerende markeder, samtidig som det slites med et lønnsnivå på verdenstoppen. I en slik situasjon får arbeidet med bedriftens fremtidige produkter og markeder spesiell aktualitet. Mulighetene er til stede - det gjelder bare å utnytte dem. Heftet fra industriforbundet gir utviltsomt et godt startgrunnlag.

Resultat på minimum 10 prosent Utgangspunktet for industriforbundets undersøkelser , er industribedrifter som for regnskapsårene 1982 og 1983 oppnådde et resultat på minimum 10 prosent av omsetningen . Knappe 100 bedrifter tilfredsstilte dette kravet! Disse bedriftene befant seg ikke bare i typiske vekstbransjer - et utall bransjer var representert fordelt på alle landsdelene. I stor grad dreide det seg om små og mellomstore bedifter

Strategisk tenkning

De økonomiske vellykkede bedriftene er kommet langt med sin strategiske planlegging Dette går blant annet frem av undersøkelsen : 13 prosent foretar hvert år en avveining mellom bedriftens interne sterke og svake side - og bedriftens eksterne muligheter og trusler. Ut fra dette finner man frem til den produkts- og markedskombinasjonen som synes mest interessant fremover.

40 prosent har planer som gjør det raskt og enkelt å reagere på plutselige forandringer

13 prosent inkluderer samarbeid med andre bedrifter i sine planer når dette er nødvendig og fordelaktig for bedriftens langsiktige utvikling. På denne måten styrker man bedriftens samlede kompetanse.

Baker & Konditor 9/86

Bedriftslederne legger vekt på bransjekunnskap, og man er opptatt av nytenkning og har ønske om å gjøre ting anderledes I tillegg er det av avgjørende betydning at man er tidlig ute på markedet med nye produkter.

Sterke sider utnyttes

Hva kjennetegner så de vellykkede bedriftene? Jo , følgende :

• Nye produkter og forbedringer av nåværende produkter inngår som en del av de daglige gjøremålene

• Bevisst valg av nisjer i markedet.

• Bevisst utnyttelse av egne sterke sider

• Bedriften konkurrerer på produkter med kvalitet , ofte til høyere pris i stedet for kun å gå på pris.

• Det arbeides med få produkter på nærliggende markeder , og man er i stor grad markedsledere på sitt hovedmarked

Egenarten må utnyttes

Konkurransefortrinn skaffer bedriftene seg ved blant annet bevisst å utnytte sin egenart Det legges stor vekt på markedet og kundene, og klare markedsstrategier utvikles I denne forbindelse er det svært viktig å følge med i selve markedet og ikke minst hva andre konkurrenter foretar seg Det er av stor betydning for bedriftene å ha en klar forretningside nedskrevet slik at man nærmest tvin-

ges til å foreta en bevisst prioritering Det gjør det enklere å velge utviklingsretning

Enkelte kan kjennetegne arbeidet med produkt- og markedsutvikling . Som en bedriftsleder i et av landets børsnoterte selskaper uttrykte det : - Det må være langt bedre å ha en plan bestående av to-tre A4-ark med notater og kaffeflekker , enn en perm full av skjemaer og figurer stående til pynt i en hylle

Bedriften og styret

Styret skal ha en tosidig funksjon : Den kontrollerende og den fremtidsrettede I mindre bedrifter er daglig leder orientert mot den daglige drift

Man mangler et forum der saker av langsiktig karakter drøftes

Undersøkelsen viser at 42 prosent av bedriftene har et styre som består av eksterne medlemmer. De er rekruttert for å tilføre bedriften spesiell kompetanse, mens 58 prosent ikke har slike medlemmer . I den siste gruppen finner vi en rekke av de mindre bedriftene

43 prosent av bedriftene har diskusjoner om fremtidige markeder og produkter på sin møteplan, mens 33 prosent drøfter slike spørsmål fra tid til annet i styret.

I styrer med eksterne medlemmer står strategidiskusjon på møteplanen hos hele 74 prosent, mens styrer uten eksterne medlemmer bare har en andel på 19 prosent.

Sommeren er den verste tiden!

* Nordmenn er "kjedelige» i smaken.

* Fast-food er interessant også for bakere.

*Aha både bakeri og utsalg på samme sted er en klar fordel.

* Sommeren er den desidert vanskeligste tiden.

Av Nina-M. Kristiansen

Sammen med Willy Larsen, Lillestrøm og Tore Sam Berg , Grimstad , skal Christian Halvorsen av gårde til det internasjonale konditorforbundets kongress i Japan for å demonstrere sine kunnskaper Hva nordmennene skal bidra med er foreløpig uvisst : - Nordmenn er «kjedelige » i smaken. Hva som er norske spesialiteter

Uteserveringen pr. idag er ikke stor nok i forhold til populariteten, så når Sarpsborgs gagate forlenges mot Televerket, utvider også Christian Halvorsen .

Dette er noen av synspunktene konditormester Christian Halvorsen i Sarpsborg kommer med i dette intervjuet. Halvorsen har i hele sommer hatt fullt kjør både i konditoriet og med uteserveringen i gågaten i Sarpsborg sentrum.

er ikke godt å si, men jeg har tenkt å foreslå innbakt lodderogn i butterdeig , forteller Halvorsen som gjerne vil minne om at konditorene er fagfolk og ikke administrerende direktører . Faget må stå i høysetet.

Salat-suksess.

- Fast-food er i nteressant , mener Halvorsen - Det er butterdeig eller annen slags deig i det meste , og deig kan vi. Responsen på dette området har faktisk vært stadig økende Jeg begynte med salater , og det har blitt en ordentlig suksess Resonnementet er liksom at etter en halv liter salat føler kunden seg så flink at han skeier ut med et bløtkakestykke!

Uteserveringen har også vært populær blant sarpingene Nå som gågaten skal fortsette ut sidegaten , vil også Halvorsen utvide uteserveringen

I dag har serveringsstedet totalt 230 sitteplasser , og på de travleste dagene har det ikke en plass for mye - Det går vel mest i is og salat om sommeren. Jeg går for øvr i g med planer om å lage min egen is. Med alt man må tilsette ferdig isen for at den / skal holde seg, er det ikke rart den ikke smaker godt. Det ferske er best, hevder Halvorsen med overbevisning Noen ferie er det ikke blitt på ham enda , det får vente Sommertiden

,I dag har Christian Halvorsens konditori til sammen 230 sitteplasser. ~... - Turistene er imponert over et så stort serveringssted i en liten by som • · Sarpsborg , forteller Halvorsen .

Baker & Konditor 9/86

er den verste tiden med hensyn til ferieawikling . Men det gjeiper bra å ha bakeri og utsalg på samme sted : - Det er det beste med dette Med bakeriet i første etasje kan jeg få ferdig en bløtkake på ti minutter - en halv time , og i tillegg kan jeg tillate meg å starte så sent som i halv sekstiden

Sommer er brød-tid.

- Det går vel mer brød om sommeren enn ellers , brød er enklere enn poteter og lett å bruke til grillmat. Dessuten er brød lettvint mat for gressenkemenn , mener Christian Halvorsen som allikevel ikke har noen spesiell «brød-kampanje » om sommeren Han er også av den oppfatning at grove brødtyper stadig vinner terreng Det er tydelig at statens «formaninger» om mer fiber i kosten har hjulpet. - Det går mye i sammalt og kli. Og i motsetning til de store brødprodusentene , kan vi produsere spe -

sial brødtyper. Småbakeren vil jo alltid kunne eksistere , selv om vi har vansker med serieproduksjonen. Vi får heller ta full pris Kundene betaler for kvalitet.

- Spiser vi kaker om sommeren også?

- Å jada. Deigbakst er kanskje lettest åta med seg , men v i selger da bløtkaker også .

- Nye planet?

- I første omgang satser vi på hjemmelaget is og fast-food. Restaurantmiddagene begynner å bli dyre , og mange reisende kommer hit i stedet for å få en liten rett til halve prisen, forteller Halvorsen, men understreker at det viktigste nå engang er kakene - Når det gjelder kaker , prøver jeg hele tiden nye ting Jeg har noen kolleger i Tyskland som jeg er i jevnlig kontakt med , og når man, som jeg, har holdt på i bransjen i 36 år, kan man ofte «lese » seg til ingrediensene i en kake ved hjelp av smak og syn .

73akil.ti~a9mes Sil.

SARPSBORG HALLEN 4. - 6. OKTOBER 1986

Vi ønsker Deres firma velkommen til å besøke oss på vår Stand nr. 17 i Sarpsborghallen i dagene lørdag 4. til mandag 6. oktober hvor vi vil presentere vårt komplette varesortiment.

MED HILSEN

SØREN ISVALDS EFTF. A/S

Gladengveien 14 - 0661 Oslo 6

Piskemaskin RE22 med 60/30 I kjeler i rustfritt stål

3 verktøy til hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter 3 hastigheter grytevogn uttak for hjelpeapparater lavt støynivå

Stell og vedlikehold av maskiner

og ovner

Mon tro det ikke blir slik med de fleste av oss, at ettersom tiden går, blir vi mere og mere likegyldige med stell av ovner og maskiner. Vi glemmer simpelthen denne viktige detaljen.

Som regel ender det med at en dag vi har det ekstra hektisk, "skjærer» ett eller annet seg, og skaffer oss ergrelser og utgifter.

Da Per Andersen i sin tid var ung og pen, laget han noen meget instruktive rettningslinjer for oss om dette. De er like aktuelle i dag, så vi trykker dem omigjen for å ruste opp i dårlige samvittigheter.

Samtidig minner vi om det enkle faktum at vedlikehold er meget god økonomi.

1. Renhold

Det viktigste vedlikeholdet er å holde maskinene rene , og med rene menes først og fremst rene under dekslene Hvordan maskinen ser ut på yttersiden , er fra vedlikeholdssynspunkt nesten likegyldig, for det er på « baksiden » feilene oppstår , og de fleste kan unngåes. Ved regelmessig innvendig renhold vil de fleste feil avdekkes før de har resultert i havar i og derpå følgende dyre reparasjoner . Hvordan gjør man en maskin ren? De fleste maskiner har deksler og dekkplater som som regel er lette å fjerne , og har man da tilgang til trykkluft , så pleier det å være en enkel sak å forflytte skitten fra maskinen og til omgivelsene Skrape , stålbørste og kost er også redskap som med godt resultat kan brukes

2. Ettersyn

Nå som skitten er vekk, kan man begynne på selve ettersynet, og det beste hjelpmidlet vi har til det er øynene Først det store overblikket - ser noe unormalt ut - bolter på vei ut - løse skruer - metallspon - fjærer som har hoppet av - oljelekkasjer - slakke skjeder - slitte kjedehjul - slakke reimer

Baker & Konditor 9/86

Systematisk ettersyn

a) Kontroll a v olje

Mange maskiner er utstyrt med gear , enten sammenbygd med driftsmotor eller separat , og disse har da gjerne tre plugger , en for påfylling , en for avtapn i ng , og den tredje, som ligger imellom i vertikalplan , er oljenivået , og det bør kontrolleres . (Enkelte maskiner har nivåglass, hvor man ser oljestanden) Om man ikke har observert noen lekkasje , rekker det med en årlig kontroll, eller hva fabrikat/ leverandør har oppført i sin instruks for maskinen

b) Kontroll av kjeder

På maskiner som er utstyrt med kjeder og kjedehjul er det viktig å etterse disse

På de fleste bakerimaskiner med kjeder , ligger disse åpne , og er derfor utsatt for mel støv som legger seg på, og trekker ut oljen Hold kjedene rene og smør dem regelmessig Selv foretrekker jeg å anvende kjedespray , som både løser og smører , men konf med

instruksjonen evnt. leverandøren Kontroller stramming av kjedet , men vær forsiktig med etterstramming av korte kjeder og hardt belastede kjeder Når et kjede strekker seg , vil avstanden mellom rullene øke , og dette i nn bærer at det ikke lenger passer på kjedehjulet , kjedet klyver . Hvis man bare etterstrammer et slikt kjede , blir resultatet tannløst kjedehjul.

Det er god økonomi å skifte kjedet, det er som oftest enkelt og billig , noe det derimot ikke blir å skifte alle kjedehjulene. Når kjedene kontrolleres , se da også på kjedehjulene De varsler fort om unormal slitasje Ha også et øye på om noen av hjulene slites på bare den ene siden Om så skjer , ligger dette hjulet til siden for kjedets senterlinje Prøv da å få sluttet det eller de hjul på linje med de andre igjen.

c) Kontroll av kilereimer Ki lereimer er også en vanlig «kom -

Etter overenskomst medfirma

B. Brynteson har K. Triber A/S med virkning fra 1. september overtatt ene/orhandlingen av:

DOMSAND OG BLOME's PRODUKTER I NORGE

Til alle B. Bryntesons tidligere kunder av disse produkter vil vi fra nå av være behjelpelig med salg og service.

Med hilsen

K. Triber A/S

ponent» i en bakerimaskin , som også må etterses , strammes og byttes.

Vedr. stramming , følg de anvisninger som følger maskinen, eller kontakt leverandøren. Er en reim for slakk , resulterer dette ofte i sluring og en veldig høy varmeutvikl i ng ved reimhjulene , som i verste fall resulterer i lagerhavari.

Strammes reimen for hardt er det en risiko for at man belaster lagerene mer enn det de er beregnet for.

Når kilereimene er slitte , som oftest sprukne og sprø, eller begynner å gå i bunn av kilereimshjulet skal de byttes

Dersom det går flere reimer parate/It, bytt alle!

d) Kontroll av transportbånd og duker

Et utall av maskinene har transportbånd og virkebånd Disse må også etterstrammes , men først og fremst kontroller at disse løper rett, og at låsen er iorden , dersom de har lås .

Den enkleste måten å få ødelagt en bånd på er åla det kantekjøre ,

og det kan fort bli en dyr fornøyelse. Enkelte virkebånd til utlanger kan koste tusener av kroner , men er i seg selv så sterke at de kan holde titalls år, ved riktig bruk.

Man skal passe på å etterjustere båndet , slik at det til enhver tid ligger så midt på valsene som mulig. Det hender at båndet løper diagonalt , og da får man justere valsene i begge ender(om mulig)

Noen ganger , spesielt med maskiner som er rene «platekonstruksjoner» eller « rørkonstruksjoner» , kan det være håpløst å rettP inn båndet.

Da kan ofte årsaken være at maskinen er «vridd » etter ujevnhetene der den står, og et lykkelig resultat kan oppnås ved å vatre opp maskinen , og å bygge opp under maskinens føtter eller hjul. e) Kontroller at maskinen henger i sammen

En maskin rører på seg, det er mange deler i bevegelse, og en viss vibrasjon. Derfor er det ikke til å unngå at den løsner i «sammenføyningene» , og er uhellet ute, kan det store « stjernesmellet» komme

med derpå følgende «stjernedryss» av både forhenværende maskindeler og klingende kroner.

Derfor foreta et skikkelig årlig ettersyn hvor man trekker til alle skruer og bolter , også de uanselige små umbrakoskruene f) Kontroll av det elektriske

Enhver maskin og ovn har et elanlegg som også bør ettersees.

TREKK FØRST UT KONT AKTEN ELLER SKRU UT SIKRINGENE

Kontroller visuelt at ingen ledninger/kabler

1) er brent ved tilkoblingsstedene 2) ligger inntil bevegelige deler 3 ) har fått skadet isolasjonen For ovner og andre kraftslukende maskiner

Trekk etter alle elektriske tilkoblinger i løpet av det første driftsåret.

NB! Dette er en jobb for elektrikeren , om man ikke føler seg hjemme i faget.

3 Smøring Vedrørende smøring og smøremidler Følg instruksen formaskinen.

Jus på arbeidsplassen

1. Grunnlaget for gjensidige rettig- paragraf 55a - ansettelseskon-

4. Bestemmelser i sykelønnsordheter og plikter i arbeidsforholdet. trakt. ningen og ferielønn.

- arbeidsmiljøloven - bakerloven - tariffavtalen i produksjon og butikk

2. Hovedpunktene i ansettelsesprosedyren - arbeidsmiljølovens

(Påmelding til Jus-kurs)

Herved meldes følgende på

Navn :

Navn :

Navn :

3. Situasjoner som kan oppstå i arbeidsforholdet - arbeidstid - arbeidslønn - permitering - permisjon

Kursleder:

KontorsjefTom Beck, Håndverkernes Arbeidsgiverforening .

5. Opphør av arbeidsforholdetoppsigelser og avskjed.

6. Regler om arbeidstvister . Hovedreglene i en tvistesak

Kurssted:

Strømmen Hotell, Skjettenveien 44. Telefon (02) 74 10 20 .

Kryss av hvis det ønskes overnatting på Strømmen Hotell.

Dobbeltrom D Enkeltrom D

Ankomst:

Firma :

Adresse:

Hjemreise:

Tlf: Sendes til: Baker- og Konditormestrenes Landsforening Hoffsbakken 1

Dato: Underskrift: 0277 OSLO 2

«Eddis Lille Bakeri»:

Verden I ørste bakeriteater

Av: Nina-M. Kristiansen

Verdens foreløpig eneste bakeriteater.

Prute timer.

Aksjebløtkaker - byens dyreste.

«Surprise»-konserter.

Femti sorters brødutvalg. Dette er hva baker Edward «Eddi» Eidsvåg vil tilby kundene i sitt nye bakeriutsalg og serveringssted på Aker Brygge i Oslo som åpnet dørene i begynnelsen av juni. Med sitt tilsynelatende utømmelige idereservoar, er Eidsvåg en god representant for sin hovedtanke, nemlig fantasi og nytenkning i bakeryrket

- Jeg har drømt om dette lenge! For meg har det vært helt naturlig å kombinere bakeri med teater, sier Eidsvåg som er mannen bak «Edd is Lille Bakeri», som i to år har hatt tilholdssted på St. Olavs plass. Han forklarer: - Bakeryrket er et yrke med temperament. Når bakeren klasker deigen i bordet, får han ut aggresjon og andre følelser. Som baker-

sønn er jeg oppvokst med dette: Jeg husker da far åpnet nytt bakeri i Sauda for vel ti år siden, og vi glemte å stoppe båndet som førte brødene inn i ovnen. 700 brød endte i en eneste klump Alt gikk galt. Da jaget vi hverandre rundt i bakeriet i ren fortvilelse!

Teater og konserter Åpningsdagen ble feiret med brask og bram med artister som Jahn Teigen, Oslo Domkor, Skippervold og Hes, Kristiania Dukketeater, Jan Eggum, og ikke minst Bjørn Eidsvåg, som i følge «Eddi» er familiens «sorte får» fordi han forlot deigen til fordel for brød og vin

Underholdning skal imidlertid bli et fast innslag i bakeriet. Ulike dukketeatre skal få prøve seg - først ute er Kristiania Dukketeater, og Lise Håseth Gundersens marionetter er på plass under taket. Bakeriet vil også ha en scene for kjente og ukjente soloartister, og av og til vil det holdes audition for alt som kan krype og gå. I tillegg blir det såkalte «Surprise»konserter - i det hele tatt er det få av aktivitetene som vil bli annonsert på forhånd. Av andre publikumstrekkende forslag nevner vi prutetimer (- Sist gang solgte jeg kneip for 29,30, humrer «Eddi» fornøyd), og byens dyreste bløtkake -mellom 3000 og 5000 kroner har Eidsvåg satt som pris. Riktignok regner han ikke med å få solgt den til oppsatt pris,

men kundene kan iallfall få kjøpe aksjer i kaken. Dessuten vil nok folk komme for å se om noen vil kjøpe en høyst ordinær bløtkake til en høyst uord i nær pris. Uansett vil nok bare kaffekopprisen trekke kunder: 5 ,00 for en stor kopp er det nok ikke mange som kan konkurrere med.

Men det er nå bakerisiden Eidsvåg og hans fire faste og åtte deltidsansatte skal leve av, og i tillegg til kaker og gjærbakst, satses det på supper, brød, øl og vin. Bakingen foregår i selve butikken, og alt skal lages fra bunnen av. - Vi vil ta knekken på alle industribakertene og gå tilbake til bakeriene igjen, sier «Edd i» kamplystent.

Imidlertid er det ikke bare utlærte bakere som skal få bolle seg i «Edd is " ~ 1 ~o~!~:r~,tif~;!t~~(b~:i

og far nyter sin kaffekopp «Edd i» forteller at han satser på

Vestlandsprofil med blant annet Skillingsboller på menyen, og at han ikke har tenkt å ødelegge ryktet om byens beste rosinboller. Ambisjonene er det intet i veien med: - Jeg vil gjøre dette til Norges mest populære sted Når folk kommer til Oslo, er det for å se bakeriteateret, Slottet og Stortinget, i den rekkefølgen, uttaler han med et glimt i øyet.

- Er ikke beliggenheten på Aker Brygge litt utenfor allfarvei?

- Foreløpig er det nok det. Men når trafikken gjennom Oslo legges i tunnel og alt er ferdig utbygget, tror jeg dette kommer til å bli Oslos nye sentrum

Ta opp konkurransen!

Man skulle tro Edward Eidsvågs ståpå-humør og nytenkning ville bli godt mottatt som eksempel t i l etterfølgelse blant landets øvrige bakere. Dessverre har han i stedet møtt en del

motstand. Selv mener han det er fordi han har sine meningers mot - for bak fleipen og festlighetene har Eidsvåg gjort seg sine tanker om yrket. Blant annet mener han at landets bakere nå må ta hverandre i hendene for å demme opp for konkurransen fra utenlandske bakerfirmaer, i stedet for å hive seg på konkurransebølgen, noe som gjerne går ut over kvaliteten. - Vi som baker må ikke sitte og se på at utenlandske konsern, som Delifrance, som utelukkende selger utenlandske produkter, tar næringsvirksomheten fra oss. Vi har fått en jungel av alt annet enn norske produkter. For eksempel er det nesten slutt på formkakeproduksjonen i Norge - det er nesten flaut! Selv satser jeg på en kombinasjon av ferske og importerte varer Ved åta inn andres produkter, kan vi overflødiggjøre deres egne utsalg, mener Eidsvåg 9g understreker : - Vi må ut og slåss for kundene våre, men vi må gjøre det med intelligens og nytenkning - ikke med særhet!

Selv har Eidsvåg ingen planer om å «hvile på laurbærene». Han har planer om å starte opp i Stavanger, Bergen, Kristiansand og Lillehammer - sistnevnte i sammenheng med OL (- Vi har planer om flere utsalg i Oslo også, men vi får nå drive dette først og se hvordan det går, sier Eidsvåg nøkternt.

La det bli moro å bake!

Edward Eidsvåg vil gjerne si noen avsluttende ord om rekrutteringen til bakeryrket : - Vi opplever at bakerne skriker over seg om dårlig rekruttering, og det skrives side opp og side ned om dette. Det som er galt, er at de ikke tenker nytt. Når lærlinger lærer å trykke på knapper og rense plater, attpåtil for 30 kroner timen, er det ikke rart det blir kjedelig. Tilby dem i stedet å bruke fantasien! Bakeryrket er et håndverkyrke , men ta et halvt år til å lære maskinbruken. Selv synes jeg det å svette og stake brød er noe av moroa La det bli spennende og jobbe som baker, så vil også rekrutteringsgrunnlaget bedres. Dette er også en av grunnene til at vi må ta vare på de små bakeriene, sier Eidsvåg og legger til at han gjerne stiller opp med et lyn-kurs i kundebehandling, noe flere dessverre ser ut til å trenge:

- Kunden betaler ikke bare for varen, men også for service og underholdning. Vi bør legge oss på minnet at bakeren før i tiden var en sosial institusjon

«Edd is Lille Bakeri» ser ut til å ha lykkes i sin kundebehandling: «Eddi» får nemlig julegaver av kundene sine!

2E dekker det moderne bakeri's behov

2E modulmelsilo-anlegg er et fleksibelt anlegg som kan bygges ut fra 1 til det antall siloer der er behov for, over en eller flere vektsystemer etter behov

Siloene leveres for utendørs og innendørs montering etter ønske. De finnes i både runde og firkantete utførelser, firkantet silo er kun for innendørs montering.

Vi leverer siloer til alle typer mel - sukker - salt og granulater. Mel-siloene er utført i sjøvannsbestandig aluminium, kvalitet 57 S. Bl.a. er de montert med fluidiseringsbunn som gir en perfekt gjennomluftning og utmatning av melet. Siloene leveres med tomog fullmelder. Transportsystemet av mel fra silo til vekt fåes enten som vacumsystem eller trykksystem.

Vi har mange forskjellige vektsystemer. Fra enkle skyvelodsvekter, viserhodevekter og elektroniske vekter, til avanserte reseptvekter med styring av tørstoffer og vannpåslag. Vektbeholderne er utført i rustfritt stål, og leveres enten fast montert eller på kjøreskinne til betjening av flere eltemaskiner.

• Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data

Bakeri Teknikk A/S er blandt annet eneforhandler for disse produktene:

FN Aerotherm tralleovner:maflft

2E raskeskap Å

«Koma» deig - kondltlonerlngssystemer Å

«Ken» vaskemaskiner

T 2E platepusser

Å 2E Maren røremaskin

2E vannblander

T «Fanal» eltemaskiner

• Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data

BAKERI TEKNIKK Al~

BAKERITEKNIKK STÅR FOR : - K o n s ul e nttjeneste - Kjoleutstyr E. FRIID-OLSEN

Montasj

Baker i ut s tyr portelementer

POSTBOKS 81 - 5064 STRAUMSGREND - BERGEN

St o r k Jok k en - Gatekjokken TLF.(05) 12 03 06- MOBILTLF.090 65 294-TELEX40702 Batek n

ROTATOR TRALLEOVN

De store muligheters ovn tilpasset for såvel fineste bakverk som tyngste grovbrød

Vi ønsker velkommen til visning av rotatorovner på vår stand nr. 13

Sam-Ba-Ko messen i Sarpsborg 4. - 5. - 6. oktober rr,

SÆSv'!AR/v\A FOR BAKERIER CG KONDITORIER K.1111111

Eneforhandler for Norge K. TRISER A/S

Damfaret 43 , 0682 Oslo 6

Tlf. (02) 27 83 74

Representant: Bjørn Bratli

Einerveien 107 , 1405 Langhus

Tlf. (02) 86 67 39

Norsk varehandel i 1985

Verdien av detaljomsetningen i alt i 1985 steg med 16,7 % sammenlignet med 1984. Denne økningen betyr at detaljomsetningen i 1985 utgjorde omkring 135 mrd. kroner.

Korrigeres verdistigingstallene for prisstigningen, viser volumtallene som da fremkommer, at omsatt volum i detaljhandelen i alt steg med 10,6% i 1985.Avdeulike bransjer i detlajhandelen er det særlig gruppen "motorkjøretøyer og bensin" som viste vekst. For denne gruppen økte omsatt volum i 1985 med hele 31 %. Omsetningen for de øvrige næringsgrupper innen detaljhandelen er mer "alminnelig" og detaljomsetningen i alt utenom "motorkjøretøyer og bensin" økte i perioden med vel 2 %.

Verdien av detaljomsetnigen i alt i 1985 steg med 16,7 % sammenlignet med 1984 . Denne økningen betyr at detaljomsetningen i 1985 utgjorde omkring 135 mrd. kroner.

Korrigeres verdistigningstallene for prisstigningen , viser volumtallene som da fremkommer, at omsatt volum i detaljhandelen i alt steg med 10,6 % i 1985 Av de ulike bransjer i detaljhandelen er det særlig gruppen «motorkjøretøyer og bensin » som viste vekst. For denne gruppen økte omsatt volum i 1985 med hele 31 %.

Omsetningen for de øvrige næringsgrupper innen detaljhandelen er mer «alminnelig» og detaljomsetningen i alt utenom «motorkjøretøyer og bensin» økte i perioden med vel 2 %

Også av NHF's konjunkturbarometer fremgår det at handelsbedriftene har hatt gledelig omsetningsøkning i 1985 Hele 85 % av de spurte bedriftsledere innen detaljhandelen har oppgitt at omsetningen (i volum) i 4. kvartal i 1985 økte i forhold til 4 kvartal 1984 I de to og et halvt år konjunkturbarometeret har blitt utarbeidet, har det aldri vært så mange som har oppgitt at omsetningen økte.

Som nevnt, er det særlig den store bilomsetningen som trekker totalomsetningen opp. Imidlertid er «møbler og innbo» og «beklednings- og tekstilvarer » næringsgrupper som omsetningsmessig også greide seg meget bra i 1985. «Nærings- og nytelsesmidler» er den gruppe som anta-

gelig hadde svakest omsetningsutvikling i fjor , idet omsetningen ikke endret seg noe særlig i forhold til 1984.

Omsetningsveksten for detaljhandelen i alt kan synes svært høy Denne veksten må imidlertid sees på bakgrunn av at det siden 1979 nærmest har vært null-vekst i detaljhandelen . Omsetningsnivået i 1984 lå faktisk under 1977-nivået, mens 1985-omsetningen ikke ligger mer enn vel 10 % over det som ble registrert for 1977. 1985-nivået ligger langt under det som tidligere er blitt beregnet. I henhold til de perspektivberegninger for privat konsum som Regjeringen presenterte i sitt langtidsprogram for 1978-1981 skulle detaljomsetningen i 1985 ha endt på et nivå på nesten 40 % over 1977-nivået. Istedet ender man som nevnt, på et nivå som bare ligger vel 10 % over 1977-nivået. Samtidig utgjør privat konsum i Norge en lavere andel av nasjonalproduktet enn i noe annet OECD-and.

Engrosomsetningen har også økt meget sterkt i 1985 Foreløpige anslag fra HFU viser at veksten i omsatt volum i engroshandelen i alt ble vel 11 % i 1985 sammenlignet med 1984 «Engroshandel med konsumvarer» økte ifølge HFU antagelig med vel 7 %, mens veksten for «engroshandel med produksjonsmidler» ble noe sterkere , vel 1O %. Som for detaljhandelen, trekker bilsalget omsetningsnivået sterkt opp idet omsetningen for «engroshandel med motorkjøretøyer, brensel og drivstoff» økte med rundt 22 %. Omsetningen i engroshandelen utgjorde i 1985 i henhold til disse anslagene nærmere 260 milliarder kroner

I NHF ' s konjunkturbarometerfor 4 . kvartal 1985 oppga hele 93 % av de spurte bedriftsledere innen engrosog agenturhandelen at omsetningen økte i volum sammenlignet med 4 kvartal året før . Aldri tidligere i konjunkturbarometeres historie , har så mange oppgitt omsetningsøkning

Sysselsetting

I følge Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser var det i gjennomsnitt i 1985 295 000 sysselsatte i varehandelen , hvor av 192 000 arbeidet i detaljhandelen og 103 000 i engros- og agenturhandelen . I forhold til 1984 har sysselsettingen økt med 14 000. Sysselsettingen økte med 7000 både i detaljhandelen i engros- og agenturhandelen

Etter arbeidskraftundersøkelsene å dømme , har sysselsetting i detaljhandelen vært i nedgang fra 1981 til 1984 Tallene for 1985 tyder på at denne nedgangen er snudd til en betydelig økning . Sysselsettingen er imidlertid fortsatt lavere enn hva den var i 1981 og 1982 I engros- og agenturhandelen sank sysse l settingen i 1984 , mens den økte i 1985 , og den ligger nå atskillig over 1981 - nivået.

Omsetningen både i detalj - og engros- og agenturhandelen har steget kraftigere enn sysselsettingen, og produktiviteten har dermed økt. Måles produktiviteten som omsatt volum pr utført timeverk, så økte produkstiviteten i detaljhandelen med 5,2 % i 1985 sammenlignet med 1984 De foreløpige anslag for engrosomsetningen tyder på at produktiviteten i engros-

handelen også har økt men ikke så sterkt som detaljhandelen.

NHF 's konjunkturbarometerfor 4. kvartal i år bekrefter denne utviklingen Både i detalj- og engros- og agenturhandelen er ressursutnyttelsen i følge de spurte bedriftsledere , i ferd med å bedre seg Etter hva de spurte bedriftsledere opplyser , er det atskillig mindre ledig kapasitet nå enn tidligere Det er også interessant at det er en viss andel (9 % ) av de spurte som har oppgitt at mangel på arbeidskraft og mangel på varer har begrenset omsetningen .

Antall bedrifter

Det er nå over 49 000 varehandelsbedrifter i Norge Ifølge Statistisk Sentralbyrås varehandelsstatist i kk er det 2500 agenturbedrifter , 13 000 engrosbedrifter og 34 000 detaljbedrifter Antallet varehandelsbedrifter er jevnt økende. Det er størst vekst i antall engrosbedrifter . Innen agenturhandelen har antall bedrifter holdt seg noenlunde konstant, men trenden peker i negativ retning. Mye av denne utviklingen er antagelig et rent statistisk-registreringsmessig fenomen, idet en god del agenturbedrifter har såpass mye omsetning for egen regning at de statistisk grupperes som engrosbedrifter Innen gruppen «detaljhandel med nærings- og nytelsesmidler » er antallet bedrifter avtagende, men totalt antall bedrifter i detaljhandelen holder seg likevel omtrent uendret eller øker svakt fordi bedriftsantallet innenfor de øvrige

detaljhandelsnæringsgruppene jevnlig øker

Selv om bedriftsantallet ikke preges av de helt store endringer fra et år til et annet , etableres det stadig nye berifter - mens andre nedlegges . Dermed er det atskillig dynamikk i strukturen Dessverre finnes det ikke ferske tall , og man må helt tilbake til 1983 for å f i nne statistikk over nedleggelser og nyetableringer Disse tallene er likevel interessante og viser at innen varehandelen var det i dette året en netto økning i bedriftsantallet på 3 ,8 % mens antal l nedleggelser utgjorde 4 % og antall nyetableringer 9 %.

Priser - konkurranse

Konsumprisindeksen steg med 5 ,7 % i 1985 Prisstigningen i detaljhandelen var også 5 ,7 % i 1985.

Det har vært sterkest prisstigning på jordbruksvarer , fiskevarer og andre norskproduserte konsumvarer

som er lite påvirket av verdensmarkedets priser Prisstigningen har vært forholdsvis svakest for importerte konsumvarer og norskproduserte konsumvarer som har høyt importinnhold Prisutviklingen på importerte varer , enten det er ferdigvarer eller innsatsvarer og råvarer , har dermed en dempende virkning på prisstigningen i Norge

Innen handelen er man meget forsiktig med å øke prisene I NHF's konjunkturbarometer for 4 kvartal 1985 oppgir 57 % av de spurte at de akter å holde uendrede priser i 1. kvartal i år Dette er særlig interessant å merke seg idet det av samme konjunkturbarometer fremgår at stadig flere bedrifter når kapasitetsgrensen Mange av oppgavegiverne til konjunkturbarometeret angir hard konkurranse som årsak til varsomheten i prispolitikken Det er også tydelig at konkurransen er livlig 36 % av de spurte oppgavegiverne til konjunktur-

Baker & Konditor 9/86

barometeret oppga at konkurransen var en faktor som begrenset omsetningen i 4. kvartal, og 40 % ventet at konkurransen vil begrense omsetningen også i 1. kvartal i år .

Fremtidsutsikter - Inneværende år I nasjonalbudsjettet for 1986 er veksten i privat konsum anslått til 3,5 % i 1986. Forutsettes en vekst i tjenesteforbruket på 3 %, betyr dette at vareforbruket dermed vil øke med omkring 3 ,75 % neste år, hvilket dermed er en indikasjon på veksten i omsatt volum i detaljhandelen.

HFU regner med at omsatt volum i detaljhandelen i alt vil øke med ca. 1 ,3 %. Bakgrunnen for dette forholdsvis svake anslaget er antagelsen om en sammenlignet med 1985, redusert bilomsetning i 1986. HFU regnet med at vekstbransjene neste år vil være innenfor gruppene «beklednings- og tekstilvarer», «møbler og innt;:>o» og «varehushandel » med vekstrater på henholdsvis 4 % , vel 5 % og 4 %.

Veksten i engroshandelen vil bli sterkere enn i detaljhandelen Dette skyldes særlig sterk vekst i investeri ngene neste år , vekst i boliginvesteringene og vekst i vareeksporten

HFU har anslått omsetningsveksten i engroshandelen i alt til 4, 1 % neste år Veksten blir sterkest for engroshandel med produksjonsmidler , hele 6 %

Utenrikshandel

Den samlede verdi av importen til Norge i 1985 utgjorde 133 milliarder kroner Dette er en økning på 17 % i forhold til 1984 Den egentlige vareimporten , dvs import utenom skip og oljeplattformer, steg med 19 % i samme periode. Den tradisjonelle vareeksporten steg i perioden med 6,5 %.

Den sterke veksten i importen skyldes vekst i innenlands etterspørsel og produksjon Veksten i importen av innsatsvarer til industrien er nå i ferd med å avta Dette skyldes en avdempning av eksportveksten. Ferdigvareimporten motvirker den reduserte vekst i innsatsvareimporten Det er særlig importen av personbiler som

bidrar til dette Fortsatt er imidlertid det meste av importen til Norge investeringsvarer og innsatsvarer til næringslivet. 75 % av Norges import i 1985 var slike leveranser tii næringslivet.

Volumet av vareimporten økte med hele 13,6 % i 1985. Dette har betydd økt aktivitet for importørene og gjenspeiles også i omsetningstallene referert ovenfor Også i inneværende år kan importørene regne med økt aktivitet. Økningen vil imidlertid ikke bli av samme omfang som i 1985 idet veksten er beregnet til 5,3 % i år. Grunnen til dette er at man regner med svakere økonomisk vekst neste år og svakere vekst i eksporten Vareeksporten økte med 2,4 % i fjor og ventes å øke 3 % i år

ULLNORDA/S Danmark ønsker WND & HORNI tillykke med forhandlingen av vårt fryseraskeprogram.

Vitari - et revolusjon~rende

alternativ til iskrem I

Vitari, en revolusjonerende, ny dypfryst fruktdessert, kommer på markedet i Norge i 1986, etter at distribusjonsspørsmålet er blitt tilfredsstillende løst.

Vitari er enestående, idet den består av 100 0/o av naturlige stoffer, har få kalorier, inneholder ikke meieriprodukter eller fett. Selv om den består utelukkende av rene fruktsafter og litt vegetabilsk gummi, så ser den ut som og smaker som iskrem, ,en inneholder bare 80 kalorier pr. 90 gram. Dessuten er den usedvanlig profitabel for bransjen.

Produktet har slått meget godt an i USA etter at det kom på markedet der i fjor , og distribueres også nå i Japan Yodolo (UK) Ltd , selskapet som står ansvarlig for salg og markedsføring i Europa og i Midt-Østen , vil de neste ukene drøfte spørsmålet om distribusjon av Vitari i to utgaver med norske bedrifter, soft-utgave og detaljpakke

Soft-utgave

Vitari i soft form - leveres av Yodolo (UK) - kjøres ganske enkelt gjennom vanlig softis-utstyr og gir forbrukeren et helt ferdig produkt. Presentasjonen er førsteklasses under alle catering-forhold Blandingen leveres i komplett emballasje som ikke behøver kjøledistribusjon Med tanke på eneagentur kommer Yodolo (UK) til å henvende seg til distributører som allerede leverer lignende produkter til catering-bransjen

Detaljpakke

Yodolo (UK) er interessert i å komme i kontakt med produsenter av iskrem og dypfryste matvarer for å drøfte en eventuell lisensavtale for detaljsalg Avtalen vil omfatte ansvaret for å

Vitari ser ut som og smaker som iskrem.

emballere , markedsføre og di stri-

k•~~ nd, og vi venter at Vitari kommer buere produktet under merkenavnet • ti l* ' bli tatt særdeles godt imot i Vitari (som markedsundersøkelse ~i ~-: N e Det er det perfekte produkt for hele Europa har vist fører tankene h ·• all ~ om liker en godbit , men som på dets helsemessige sider) Firm s · ig tenker på helsen Dessuten som kan komme på tale blir antake g i duktet meget stor fortjeneste produsenter av iskrem eller dypfrys - eget lave kapitalkostnader .» matvarer , som har de nødvendige teresserte kan henvende seg til : produksjonsmuligheter. Yodol m i ngto n , Divisional Director , ville også her levere råstoff · td, Greybrook House , sentrert form 1· · · ' ., 13ro , London WI Y 1AG Tlf .: N i~elSymingt , ··.· c1 ir~c.:.. , 01:4> · 81 ; Te leks ;~96617 Facsitor , YOdolo (UK), so r n svarhg miA!e : 1-499 2®,7 for Norge , sa: «Vi har alte : ino ~ ...::f: -~ ···~ • distribusjonsavtaler i visse e

Innstiftelse av prisen «Arets

Som et ledd i markeringen av Norges Håndverkerforbunds 100-årsjubileum , har ABC bank , i samarbeid med forbundet, opprettet en pris , «Årets håndverkerbedrift ». Prisen skal tildeles den bedrift som kan vise til spesielle resultater innenfor områdene faglig utvikling, økonomi , ledelse , opplæring , markedsføring eller ny teknologi.

Baker & Konditor 9/86

Prisen utdeles første gang 1987 , og aktuelle kandidater vil bli vurdert av en jury der ABC bank har en representant, Norges Håndverkerforbund en , mens det tredje medlemmet hentes utenfor næringen

ABC bank har hatt en mangeårig og bred kontakt med hådverkersnæringen , især gjennom Håndverkernes

Sparebank og prisen er ment som en markering av dette samarbeidet og som et ins itament til å stimulere næringen til fremtidsrettet nytenking innenfor håndverkerfaget.

Prisen vil gis i form av en bronsestatuett med diplom utformet av en kjent norsk kunstner

MINI BAKO

Kremblåseren for Bakeri og konditori

rasjonell enkel praktisk hygienisk

Verdens minste kremautomat.

plassbesparende energibesparende, men likevel kjempesterk.

Enkel og rask rengjøring.

SANOMAT- FAVORIT

En kremautomat som i konstruksjon og kvalitet er blant de ledende på verdenstoppen

Vi sees på SAM-BA-KO.

SCHLOTTERBECK MASKIN A/S

Maskiner og utstyr til næringsmiddelindustrien salg - service - reparasjon

Postadr .: Jutulvn 3

Verksted: Sagavn 13 , 1440 Drøbak

Telefon : (02) 93 19 54 - 93 23 73

Det kan også skje deg:

«Dette er et ran!»

Bakerier og konditoriet er

• neppe den type butikker som står øverst på listen til potensielle ranere, men det er alltid bestå være føre var . I Sverige har økningen i antall væpnede butikkran vakt så stor bekymring at det er nedsatt en komite som skal utarbeide en «Håndbok mot butikkran». Boken ventes å være ferdig om ett års tid.

I følge det svenske Statist i ska Centralbyråns statistikk for 1985 over butikkran, butikktyverier , kontokortbedragerier, sjekkbedragerier og innbrudd i butikker , viser antall væpnede ran en økning på hele 75 prosent! Bare i Stockholm ble det notert 35 slike ran i fjor, dobbelt så mange som året før. Også butikkran uten skytevåpen viste en markert økning, nemlig med 40 prosent til 300 i hele landet. Av ovennevnte butikkriminalitetvar det bare sjekkbedragerier som viste nedgang.

Hvordan overleve ran.

Mens vi venter på den svenske håndboken, kan det være nyttig å merke seg åtte gode råd et amerikansk firma som arbeider med sikkerhetstiltak for butikker har sendt ut om hvordan man per vold. Undersøkelser viser at sjanskai opptre når væpnede ransmenn sen for å bli såret øker drastisk hvis plutselig står i forretningen Rådene det finnes våpen i butikken. Ansatte er utarbeidet av en tidligere butikkra- må ikke tillates å ha våpen ner som nå er ansatt som kOnsulenu __ firmaet.

1) Gjør som raneren sier. Ranere skader sjelden personer som er samarbeidsvillige

2) La det skje fort og greit. Jo lenger ranet trekker ut, desto mer neNøs blir raneren. Og neNøse ranere har lett for å trykke på avtrekkeren

3) Ikke diskuter. Så snart ranet er satt i gang , er det for sent for raneren å trekke seg , men det er ikke for sent å bli sint og skade butikkmedarbeideren

4) Ikke slåss. Intet pengebeløp er så stort at det er verdt risikoen for å bli skadet. A angripe en væpnet skaBaker & Konditor 9/86

5) Fortell raneren om overraskel-

ser han kan møte, f eks. at det befinner seg en person i bakværelset som kan dukke opp når som helst. Hvis butikkmedarbideren har til hensikt å foreta seg en eller annen bevegelse, så fortell raneren det på forhånd.

6) Ikke forfølg en raner. Han kan skyte på forfølgerne. Også Politiet kan ved en feiltagelse komme til å skade forfølgeren i stedet for raneren.

7) Varsle politiet, og stå ved telefonen til politiet har innfunnet seg. Hvilke våpen?

Folk flest vil ha problemer med å for-

klare hva slags våpen raneren hadde, ikke minst i et land hvor mange aldri kommer bort i skytevåpen i det hele tatt.

Hvordan så raneren ut?

Psykologisk undersøkelser har vist at vitners beskrivelser av hendelsesforløp og involverte personer svært ofte er upålitelige Ulike vitner kan ha helt forskjellig oppfatning av hva som skjedde. Selv trente personer kan komme til kort her. I tillegg kommer at vi husker dårligere jo lenger tid som går, slik at vi lett kommer i skade for å legge til «egne detaljer » På grunn av disse menneskelige begrensninger har man i mange supermarkeder i USA et skjema liggende i kassene. Dette fylles ut så snart raneren er ute av butikkdøren.

HALVORSEN &LARSEN TRALLEOVN

STOR DAMPKAPASITET -HØY EFFEKT

Velkommen til Sarpsborgmessen 4.-6. oktober 1986, stand nr. 26

H&LGRUPPEN BAKERI

INTERIØR-AVD.

ALL INNREDNING OG MASKINELT UTSTYR FOR BAKERIER, KONDITORIER OG KAFEER

HALVORSEN & LARSEN A.S.

POSTBOKS69GRORUD

STANSEVEIN 28

Øk omsetningen med

selvbetjent brød/kakeavdeling mf selgende miljø

Vi leverer - rundstykke - bolleskap m/speil

90 X 50 X 20

- wienerbrød - småkake skap mf speil

90 X 40 X 20

rundstokkhyller i format 90 x 40

- bunnhyller for brød - bakvegger, miljøartikler

Utstyret passer inn i de fleste bestående innredninger (90 cm). Vi sees på Sam-Ba-Ko -86, stand nr. 61.

Ny leverandør til baker- og konditorbransjen

ICT as er det nye navnet til Lehmkuhl Storkjøkken als som nok er kjent som en av norges ledende leverandører av storkjøkkenutstyr. Forkortelsen står for Industri & Catering Teknikk as , og navnesk iftet ble foretatt i juli i år som en følge av at firmaet har utvidet sitt engasjement til også å omfatte utstyr til butikk og industrimarkedet.

ICT as har pga sterk ekspansjon vokst ut av lokalene på Filipstad , og har nylig flyttet inn i nye lokaler på Alnabru. Her disponeres hele 2000 kvm fordelt på kontorer , utstilling , lager og treningssenter for demonstrasjoner og opplæring

Foruten RATIO NAL kombidamper omfatter produktene : IFI eksponeringsdisker med og uten kjøling , Scotsman ismaskiner , Banamat kaffetraktere , Nordien oppvasksystemer og Caddie innrednings- og transportsystemer.

På SamBaKo vil ICT as være tilstede for å demonstrere RATIO NAL kombidamper ' s egenskaper som « Bake off » ovn Den italienske storprodusenten IFl ' s eksponeringsdisker for konditorier og kafeter iasystemer vil også være utstilt , og det er verdt å merke seg disse diskene som et interessant alternativ til de kostbare tyske konditordiskene som finnes på markedet.

Tallene

taler

1985 var et rekordår for nye lærekontrakter med en total øking på hele 45 % Statistikken viser i midlertid en annen og jevnere utvikling for bakere og kond itorer I disse fagene viser tallene at det har vært en god rekruttering gjennom hele perioden uten markante hopp i 1985 var det dobbelt så mange i nngåtte lærekontrakter og 3 ganger så mange avlagte svenneprøver i forhold til i 1975 Går vi nærmere inn på tallene i bakerfaget viser de at det i 1975 ble inngått 28 nye kontrakter mens det 10 år senere ble inngått 67 Ved utgangen av 1985 var det 162 løpende bakerkontrakter.

I konditorfaget ble det inngått 35 nye kontrakter i 1975 og 65 kontrakter i 1985 Her var det 127 løpende kontrakter ved årets utgang Til sammen var det altså 289 løpende kontrakter i de to fagene ved årsskiftet.

VI ØNSKER VELKOMMEN TILSTAND NR. 12, HER KAN DU TA MASKINEN I ØYESYN OG FÅ KYNDIG RETTLEDNING I HELE MASKINEN MED UTSTYR.

Salg og service :

i Sarpsborg 4., 5. og 6. oktober

Der vil vi vise bl.a.:

DESSUTEN

etasjeovner

tunnelovner - raskebaner

tralleovner

bake-off

raske-/ antiraskerom

eltemaskiner deigdeler utlangere

helautomatisk bollemaskin med avsetter og platemater

kjevlemaskiner tralleovnstømmer datapakke

2. generasjons tralleovnsavsetter diverse andre maskiner og produksjonsutstyr

KURS FOR BAKERFRUER, BESTYRERINNER

OG BESTYRERE

Tirsdag 14. oktober og onsdag 15. oktober arrangeres kurs for bakerfruerlbestyrinnerlbestyrere i Vettre Konferanse- og Studiesenter, Kon/ungveien 201, 1392 Vettre.

Program:

Tirsdag 14. oktober : Kursstart kl 10.00.

1 Slik driver jeg mine butikker - problemer i hverdagen - v/Kari Nordby.

2 Hygiene og renslighet i utsalgene ved Oslo Næringsmiddelkontroll.

3 Alternativ ledelsesform for bakeri og konditoriutsalg ved Arnt Hals

Lunsj

Annen økt :

4. Viktige arbeidsrettslige punkter i :

a) Arbeidsmiljølov.

b) Ferielov.

c) Tarifffor butikkdamer.

Foreleser : Advokat Beck fra Norsk Arbeidsgiverforening . Middag .

5. Gruppearbeid med plenumsmøte etter middag.

Onsdag 15 oktober 1986 første økt: Start kl. 09.00: 1. Aktivt salg og kundebehandling

ved Informasjonssjef Tor-Herman Næss , Brødfakta Lunsj.

Annen økt :

2. Butikkens fasade og interiør ved Sverre Holm fra lnter-Koba A/S.

3 Vindusdekorasjon Avsluttning og oppsummeringer

Kurset starter 14. oktober kl 10 00. Kurset beregnes avsluttet 15 oktober ca kl. 16.00.

Deltakere i kurset er som oversikten antyder kvinner/menn med ansvar for

bakeri/konditoriutsalg Den enkelte deltaker betaler for overnatting og måltider

Enkeltværelse kr 650,- pr. døgn med helpensjon Overnatting kr 580,- pr . person pr . døgn i to-sengs rom med helpensjon . I kursperioden blir det en lunsj ekstra til kr. 145 , -

Vennligst benytt vedlagte påmeldingskupong.

Påmeldingsfrist 20. september 1986.

Det tas forbehold om endringer i programmet.

(Påmelding til kurs for bakerfruer/bestyrinner/bestyrere tirsdag 14 oktober og onsdag 15. oktober 1986. Herved meldes følgende på : Navn:

Kryss av hvis det ønskes overnatting på Vettre Konferanse og Studiesenter: Enkeltrom : D

Ankomst: Hjemreise :

Firma:

Adresse:

Tlf :

Dato: Underskrift :

VI TREFFES PA STAND 12

• Varmluft • 2 viftehastigheter • Fuktighetsregulering • Panoramavindu • Raskeskap under • En bakerstasjon som er ypperlig til «Bake off»

Machine Products A/S presenterer nyheter på SAM-BA-KO 86

Våre svenske butikk-innredninger , som leveres i mange utførelser og farger , har fått en meget positiv mottakelse hos bakerkolleger Vi har i den senere tid levert til Helgesens Bakeri og Konditori A/S , Trondheim , Tor Jan Sevaldsen Konditori , Kristiansund , Artur W Nilssen Bakeri , Skien , Lofoten Fellesbakeri , Svolvær og Victor Nydegger, Bergen

Vi vil samtidig presentere produksjonsmaskiner for is, fløte , eggekrem. Også isdisker - ispynt o.l.

Våre Pastocrema eggekremmaskiner er blitt solgt i et stort antall, og vi kan vise til meget fornøyde kunder med tanke på produksjons-resultat og driftssikkerhet.

Norpe A/S lanserer nye

serie: NORLUX- finsk kvalitet for norske bakervarer

Norpe A/S lanserer i disse dager en ny serie finske butikkmøbler for bakervarer, NOR LUX. I likhet med Norpes øvrige butikkutstyr, er Norlux en fleksibel og solid serie mes skikkelig kjøling - til en svært konkurransedyktig pris.

For å redusere produksjonskostnadene har Norpe lagt vekt på rajonell konstruksjon og en enkel , moderne design. Derfor kan de tilby løsninger av høy kvalitet til en pris som ligger rundt halvparten av konkurerende merker. Med så sterke salgsargumenter bør NORLUX ha svært gode muligheter for å hevde seg på det norske markedet.

Norpe A/S i Tønsberg er idag en av de største i møbler og totalinnredning for dagligvarehandelen i Norge . Selskapet har betjent bakere siden 1978, men valgte tidligere å dekke det norske markedet med andre produkter I mellomtiden lanserte moder-

Baker & Konditor 9/86

selskapet , Holming oy Norpe Finland, bakeriserien NORLUX på det svenske markedet, hvor den er bl itt storselger.

Norlux er en fleksibel serie som lett kan tilpasses den enkelte bakers butikklokaler og behov for oppbevaring av bakeNarer . Møblene leveres med eller uten kjøling , med komplett innredning for bakvegger, og er utformet for å tilfredsstille alle krav til vareeksponering og trivsel for betjeningen

Norpe har lenge satset på å bli dyktige i totalløsningerfor butikker Med finsk ekspertise i ryggen og et landsomfattende forhandlernett som kjenner lokale forhold , har Norpe levert totalløsninger for alt fra bakerier til store supermarkeder

Norpe er allerede kjent som kvalitetsmerke Med de prisfordel den nye NOR LUX - serien har på bakeri- og konditorimarkedet, skulle det være gode muligheter for å lykkes med den nye serien også her i landet.

Lodepr;nter LJC3

INTELLIGENT

OG SAMARBEIDSVILLIG

BE OM EN DEMOSTRASJON PA SAM-BR-KO 86, ELLER SEND INN UAR SUA RSLIPP

VENNLIGST KRYSS

KONTAKT OSS FOR BESØK

SEND OSS INFO OM CODEPRINTER

SEND OSS NYTT TEGNEFORSLAG

Konkurransen om

våre betalinger

Av disponent Arvid Scott Amundsen

Det er bankvesen, postverk og finansieringsselskaper som tilrettelegger og formidler publikums pengebruk og betalingstransaksjoner (giro-, sjekk-, kortordninger). Denne virksomhet har vokst kraftig i de senere ti-år og stadig nye teknikker er tatt i bruk. Samtidig har institusjonene lansert disse tjenester med et tydelig preg av innbyrdes konkurranse.

Hvordan har så dette preg kommet til utrykk? Ved å gj~re disse tjenester så tiltalende som mulig for den part som etterspør dem Det har medført at kostnader og ulemper er blitt kamuflert bak et forheng av diffuse rentemarginaler, diverse belastninger på betalingsmottakerne m v Samordning av tjenestene har konkurransen gjort vanskelig. Dessuten har den rene reklame for disse tjenester ikke etterlatt noen tvil om at institusjonene konkurrerer drabelig om markedsandeler av kunder og forvaltningskapital.

Men når så markedet har absorbert så mye av tjenestetilbudet som man med rimelighet kan vente , er det god økonomi å analysere kostnadssituasjonen og ta seg betalt for de spesifikke kostnader ved de ulike tjenestetilbud ved å innføre gebyrer på bruken av tjenester. Det er lett å vinne forståelse for slike tiltak både fordi tjenestebrukerne er de nærmeste til å dekke de kostnader som de selv utløser og fordi man slik oppnår et rimeligere forhold mellom ressursbruk og kostnadsdekning.

En spesiell form for kamuflert kostnadsdekning og fristende brukerappell representerer de kreditt/betalingskort som enn så lenge har adgang til å kreve salgsstedene for gebyrer . Disse kortsystemer har i realiteten skaffet seg herredømme over en viktig del av kjøpekraften i samfunnet gjennom de gratisytelser som de tilfører brukerne og som salgsstedene må være med å finansiere over sine kostnadsbudsjetter . Denne type kort kan oppvise blendende vekst-prosenter i de senere år og må vel være forberedt på å tape litt av sine markedsandeler hvis de mister sine privilegier.

Vi befinner oss nå i en slags for-

Baker & Konditor 9/86

gård for det viktige , nye byggverk som skal reises og sikre en god riksdekkende betalingselektronikk. I denne forgård er det atskillig aktivitet av taktisk og strategisk art

Et nytt elektronisk betalingssystem kan bygge på vidt forskjellige teknikker både når det gjelder registrering og overføring av data og oppbygging av sikkerhet. Flere av institusjonene har allerede valgt å investere i bestemte tekniske løsninger for interne formål og i begrensede kundesektorer Disse institusjoner kan se store fordeler for seg i snarest mulig å intensivere markedsføringen av sine tjenester En slik utbredelse vil innebære installering av spesifikt terminalutstyr på en mengde nye salgssteder innenfor detaljhandel og servicenæring og vil måtte få store virkninger og ringvirkninger både innenfor næringsliv og hos det kjøpende publikum

Denne bredt berørte brukerside har gjennom sine organisasjoner tatt konsekvensen av den kommende tekniske utvikling og harført inngående forhandlinger med betalingsinstitusjonene for å sikre balanserte løsninger. Disse forhandlinger har for få måneder siden ledet til bl.a . viktige intensjonsavtaler som forutsetter samordning av teknologi, kostnadsspørsmål, introdusjonsfaser m.v. Dessuten er det opprettet et samarbeidsorgan under Norges Bank for å sikre best mulig kontakt mellom partene

Uroen omkring forberedelsene til et nytt elektronisk betalingssystem har fremfor alt sammenheng med betalingsinstitusjonenes sterke ønske om å få påvirke disse forberedelser og skaffe seg forsprang i konkurransen om kundene Man skal her huske den sterke tilknytning til beta-

lingsinstitusjonene som landets lønnstakere allerede har Enda sterkere tilknytning har vel de næringsdrivende, som dessuten for en stor del kan fristes til å konkurrere innbyrdes ved å være de første som tilbyr sine kunder nye betalingsformer. Konkurransen mellom betalingsinstitusjonene kan nok skape mange fristende tilbud - kanskje kortsiktige - både når det gjelder økonomiske, tekniske og systemmessig fordeler. Også brukernes organisasjoner kan bli utsatt for fristelser.

Men all erfaring viser at siktepunktet for slik konkurranse lett blir for snevert Brukersiden i Norge ber om et samordnet elektronisk betalingssystem med tilstrekkelig sikkerhet mot misbruk og teknisk svikt , med betryggende personvern, uten urimelige kostnadsbelastninger og uten stadige endringer av teknologi. Innenfor et slikt system bør så alle aktuelle kort-typer kunne konkurrere om servicenivå og andre vilkår Et viktig krav til det nye betalingssystem er at det skal være minst mulig kostnadskrevende og dessuten innebærer lavere kostnader totalt sett enn de eksisterende systemer gjør Dette bør være et godt utgangspunkt for å lansere ny og nyttig betalingsteknikk

Få fart på wienerbrødene

I høst kommer kampanjen som setter wienerbrødene i fokus. Motivene er variert ettersom wienerbrød i Mandal ikke er det samme som wienerbrødene i Hammerfest. Kampanjen profilerer hvert enkelt bakeri som spesialisten med de ferske wienerbrødene . Det skaper ny interesse og mersalg.

Landsforeningens Konditori- og Finbakerigruppe gikk i 1985 ut med spørsmål til leverandørene om hv ke kampanjetiltak vi kunne s gang i fellesskap i 198

Forskjellige for etter en grundi dltori- og Fl utatvl den wienerbrø nerbrødk og idena materie!

Dett se dag Ben i

DØR/VIN DUS-STREAM ER

«Spis ferskt» er gjennomgangstema for hele kampanjen. Et friskt tema som henvender seg til ungdom like mye som til «gamle» kunder. Her har vi laget streamer som festes lett synlig, enten på vindu eller dør.

BUTIKKPLAKATER/TAKOPPH

ENG

3 forskjellige wienerbrødplakater til å henge opp hver for seg, eller over hverandre som vist på bildet. «Spis ferskt» er selvfølgelig med på alle.

DISK-STIKKER

Mini-plakat med «Spis ferskt»motiv. Sett denne i disken blant wienerbrødene, «Spis ferskt» er et kvalitetsstempel og den lille påminnelsen gir impulssalg.

Tatt på fersken

Debeste

eplene får du hos bakeren

FLAGG

Her er flagget som får kundene inn i din butikk. Fest det godt synlig på utsiden og vent på resultatet.

BUTTONS

Fest kampanjetemaet på skjorten. Når budskapet gjentas på plakater, i disk og som her, vil det merkes hos forbrukeren.

VERDENSKJENT FOR SITT UTSTYR FOR BUTIKKBAKING

fiiJ =~=--:.:;;;,,;:,if:.';;;,:;,;;;;;, r

Basert på 2 ovns-størrelser kan utstyret leveres i mange varianter:

Ovner - for 4 plater eller 8 plater

Sokkel-raskeskap - for inntil 16 plater

Sokkel-ribbeskap

Rustfritt stål gjør utstyret delikat og renholdsvennlig.

Robust og driftsikkert.

Mange anlegg allerede i drift i Norge.

Be om tilbud!

JEG KAN TILBY DEM

• Pr o sjektering

• Tekn v eiledning

• Tekn ser v ice

• Le veranser av mas k in er

• Le veranser av deler

• Takstforretninger TA KONTAKT!

FRYSJAVEIEN 23 - 0883 OSLO 8 - NORWAY TEL. (02) 23 78 80

Kooperasjon og kapitalisme

Av adm. direktør

Herman Scheel

For noen menneskealdre siden var den vanlige forbruker ansett som svak og hjelpeløs sti/let overfor den private kapitalmakt som prakket på den nødvendighetsvarer til ublue priser. På samme måte vurderte man bøndene som hjelpeløse brikker i storkapitalens sp/11. Oppkjøpere presset ned prisene til bøndene og tok selv blodig profitt ved videresalg av bøndenes produkter.

Forbrukerne og bøndene trengte samfunnets beskyttelse og hjelp mot privatkapitalen Kooperasjonen, samvirket, var ett middel til å bryte kapitalmakten På ulike måter ble derfor den kooperative bevegelse blant forbrukere og bønder hjulpet frem bl.a. ved skattebegunstigelser og direkte økonomisk støtte.

I de senere år har stadig flere stilt spørsmål ved berettigelsen av å fortsette slike støttetiltak overfor kooperasjonen . Jordbrukskooperasjonen har vitterlig oppnådd formidabel mar-

kedsmakt. På en del områder har den fått ren monopolstilling . Mange private bedrifter som har fortsatt i markedet til tross for jordbrukskooperasjonens privilegier, er blitt kjøpt opp på generøse vilkår av kooperasjonen Privatkapitalens makt er forlengst brutt. Den er erstattet av det sentraliserte samvirkets kapitalmakt.

Også forbrukerkooperasjonen har fått en solid posisjon i markedet og driver sin handel og prispolitikk etter gode gamle privatkapitalistiske prinsipper med strenge krav til lønnsomhet og forretning.

Begrunnelsen for å yte offentlig støtte til den kooperative bevegelse synes nå å være helt borte Kooperasjonen vil klare seg i markedet selv om den må konkurrere på like vilkår med det øvrige næringsliv Forbrukerne vil være best tjent med de priser , den kvalitet og service som de oppnår i et marked med fri konkurranse på like vilkår Dette hevder det private næringslivet.

Men se her tar det private næringsliv feil og de politikerne som vil bevare kooperasjonens privilegier har rett.

I sommer har forbrukerkooperasjo-

Vi har nå i mer enn 50 år bygget tradisjonelle ovner i bakeriene.

Vår halvtransportable ovnstype er fremdeles populær og aktuell som selvstendig ovn og som suppleringsovn, og vil også i fremtiden bli levert i størrelsene fra 2 x 2 til 3 x 20 plater. 3 x 12 platers ovner er levert siste år hos: Pe-Fo Bakeri A/S, 6065 Ulsteinvik, og Butterfly Bakeri, 1713 Grålum.

Vi bygger videre steketakker for lefse, lompe og flattbrød, i alle ønskede størrelser.

Grisleovner bygges i størrelser inntil 10 brød. Brukte apparater kan eventuelt skaffes.

Levering av reserveelementer etc. utføres hurtig.

Skriv eller ring:

nen fulgt i jordbrukskooperasjonens spor og kjøpt opp konkurranter Først en betydelig butikk-kjede i elektrobransjen og nå sist landets klart største engros- og butikk-kjede i byggevarebransjen. Det er ikke små penger det er spørsmål om - det siste kjøpet på 218 mill kroner uten at fast eiendom følger med i kjøpet. De offentlige privilegier som har støttet godt opp under kapitaldannelsen i kooperasjonen viser seg altså å komme vel med Uten disse privilegiene hadde det nok ikke vært så lett åta store glefs av markedet gjennom oppkjøp . Hadde vi ikke visst bedre , kunne vi trodd var kapitalismen som her viste ansikt. Men det er feil. Dette kalles forbrukerdemokrati må vite. Kooperasjonen ser fremover. Postordre er gammeldags. Fremtidens handel skal forbrukerne foreta over TV , PC og andre avanserte elektroniske hjelpemidler som står til disposisjon for den hjelpeløse og svake forbruker Teleshopping er fremtiden «NKL Holding » skal etableres. Det er rent som man fornemmer børssus over det hele Men det blir det selvsagt ikke , det er bare et ledd i kooperasjonens store omsorg forforbrukerne.

VARKMKRK&

Fabrikasjon av:

BAKEROVNER

STEKEOVNER

FISKEMATOVNER

STEKETAKKER ETC

WOHL PACK BLIR Å TREFFE

HOLTANE ØVRE 3145 TJØME

TLF. (033) 92 580

(094) 21 306

70259 WOHL N

ALL INNREDNING OG MASKINELT UTSTYR FOR BAKERIER, KONDITORIER OG KAFEER

HALVORSEN & LARSEN A .S .

POSTBOKS 69 GRORUD 0917 OSLO 9 STANSEVEIN 28 TLF (02) 25 81 90

Soilax Norge med vaskemiddel i fast form!

beholder og kan kun benyttes i tilknytning til doseringssystemet, som fungerer automatisk uten at man trenger å komme i kontakt med vaskemidlet. Det betyr at faren for arbeidsulykker er redusert til et minimum. Det er nemlig en kjensgjerning at de tradisjonelle rengjøringsmidlene for oppvask utgjør en av de største farene for yrkesskader i storkjøkken. Hvert eneste år rapporteres det om etseskader på hud og øyne som følge av direkte kontakt med kjemiske vaskemiddelprodukter. «Solid Power» er fullstendig harmløst så lenge det ikke er blandet ut med vann.

Soilax Norge introduserer i disse dager et revolusjonerende nytt vaskemiddel for maskinoppvask: "Solid Power» er det første produkt i verden som leveres i fast form for oppvaskmaskiner. Det betyr målbart bedre lønnsomhet, økt sikkerhet og større effektivitet for forbrukere.

«Solid Power» har allerede før det er markedsført møtt stor respons i markedet, og direktør Gunnar R. Brun regner med at produktet i løpet av

kort tid skal bli et av de ledende oppvaskmiddelproduktene for storforbrukere i Norge.

Maskinoppvaskmiddel til storforbrukere har stort sett vært tilgjengelig i flytende form Vann har vært en hovedbestanddel i rengjøringsproduktene på dette området. Med «Solid Power» får man utelukkende kjemikalier som har effekt. Et avansert dose ri ngssystem sørger for at vaskemiddelkonsentratet blir tilsatt vann og at oppvasken får tilført nøyaktig og riktig mengde vaskemiddel. Man unngår dermed søl og overforbruk. «Solid Power» leveres i en lukket

«Solid Power» er et konsetrat som reduserer lagerbehovet, er lett å håndtere og gir et lavere forbruk og bedre driftsøkonomi. I tillegg er «Solid Power» et bedre og mer effektivt vaskemiddel. Gjennom forskningsprøver har man kunnet konstatere at oppvaskresultatene blir bedre enn med noe annet tidligere produkt fra Soilax, som i dag er internasjonale markedsledere innen maskinoppvask «Solid Power» er testet og funnet like effektivt såvel i hardt som i bløtt vann, og kan dermed brukes i alle deler av landet.

Parallelt med «Solid Power» introduserer Soilax også et tilsvarende system for manuell håndvask. Også for dette produktet er det lagt vekt på sikkerhet, effektivitet og driftsøkonomi.

Lavvoltsneon svensk nyhet M 1 8 k i

På fagmessen «Butikk & Miljø, Svens- mm, knapt større enn en fyrstikkeske, 0 de a er ka Massan» i Gøteborg, som ble av - og den lave vekten - 150 gram - Sponset holdt 24 -27. mai ble det vist en ny åpnerfor helt nye anvendelsesmuligtype lawolts neonsystem, FOCUSEL, heter innenfor lysreklame og andre fotballskole som er tilpasset bruk i butikker. Det belysningsanordninger. Alle kompoer selskapset Focus Neon AB som nenter er S-merket og godkjent for har utviklet den nye typen neonbelys- bruk i butikk. Via en transformator ning, som har samme format som en kobles neonrørene til el nettet. fyrstikkeske, men som er god for Med det nye lawoltneonet kan man samme oppgaver som den tradisjo- oppnå samme fargeeffekter som med nelle neonbelysningen. tradisjonell neon, få blinkende lys Den nye typen neonbelysning ar- osv Rørene kan formes til bokstaver, be ider med 12 volts spenning, og kan, figurer, eller hva kunden måtte ønske i motsetning til høyspentneon, plas- Lawoltsneon kan anvendes for miljøseres i lav høyde, og behøver heller belysning eller for reklamebudskap, ikke bygges inn. heter det i pressemeldingen.

I sommer ble det avholdt fotballskole i Molde. Og det var ingen hvemsomhelst som var lærere. Jan Fug Iset, Odd Iversen, Tor Røste Fossen, og John Deeham fra Norwich City . I tillegg til fotballtekniske øvelser, var det også satt av tid til teoretiske «fag». Kosthold og trening hører naturlig sammen, og Molde Bakeri var med og sponset skolen, som forøvrig

Det lille formatet, bare 80 x 30 x 40 er den eneste i landet med jenter som deltakere.

«Børsen»

Lesernes marked

1 stk Spiraleltemaskin type Jet 1501983 mod. , lite

brukt, selges rimelig

Tlf. (076) 37 324

NYOVERHALTE BRUKTE MASKINER TIL SALGS :

1 stk (Multimat K ) helautomati sk bollemaskin

1 stk SVE BA kond ftorovn m/ raskeskap 2 x 4

1 stk sjokoladeovertrekksmaskin (bordmod )

1 stk sjokoladeovertrekksmaskin (gulvmod )

1 stk eltemaskin m / 80 I gryte

1 stk eltemaskin m / ekstra gryte (stor)

1 stk Kemper langruller

1 stk Glimåkra deigdeler

K. TRIBER A/S, Damfaret 43 , 0682 Oslo 6 Tlf (02) 27 83 74

Avsetter for brød , type PACO APT , selges rimelig Maskinen setter automatisk av brød på plater , og platene på plass i tralleovnstraller

Henvendelse : Bud Bakeri A/S, 6430 Bud Telefon (072) 61 569 , Odd Lysgård

Esker

Kake- og pizzabrett for Baker

Konditor

Catering

Esker med klemmefeste

Esker som er lette og hurtige å sette sammen

Esker som er stødige og solide

Firmatrykk og design etter ønske.

Spesialutførelse i små og store kvanta

Vær individuell og fremhev ditt særpreg.

Vi trykker dekor og firmamerke på eskelokk og kakebrett.

Ta kontakt med vår eriballasjekonsulent, og la oss . høre om dine ønsker og behov .

Vi selger direkte , med hurtig og sikker levering til avtalt tid .

Baker/konditor søkes

Til R Nymoens Bakeri på Myre i Vesterålen søkes en baker/konditor.

Bolig kan skaffes . 8430 Myre , tlf. 088/33 439

Ønskes kjøpt

Stephan (Sputnikk) 25 L ønskes kjøpt

Henv .: Kjell Narum A/S v/Narve Narum tlf. : (067) 24 262

Rimelig til salgs

1 Lagmannholmsverkerovn

4 Herter å 3 x 3 plater

1 Stephan hurtigmixer 40 I

Tlf (05) 31 65 56 Nydegger Konditori

Bakerimaskiner til salgs

P g.a omlegging av produksjon selges følgende maskiner : 1 Koma skap frys/rask - 6 traller brukt ½ år

1 Steam kjele 36 kilowatt - brukt 2 år

Henv .: Hjelles Bakeri tlf 05/24 01 30 eller 05/59 75 40 henv. Vidar Hjelle

Bondeheimen i Flekkefjord søker etter ansvarlig leder til sitt nystartede bakeri- og konditoriutsalg. Det nye utsalget har bake-off systemet. Behjelpelig med bolig. Lønn etter avtale

Henvendelse : Nils Seland tlf 043 - 20 128

Trysil-Engerdal Samvirkelag driver i dag forretningsvirksomhet på 16 forskjellige plasser i dist r iktet.

Trysil har godt utbygget skoleverk , rike muligheter for friluftsliv , står foran en sterk satsing på turisme og har bl.a. landets beste tilbud innen alpinsporten.

Til vårt bakeri i Trysil søkes snarest konditor/ baker, helst med fagbrev

Nærmere opplysninger ved bakermester Gjelten, tlf. (064) 50 533

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes innen 15.10. til TRYSIL-ENGERDAL SAMVIRKELAG

2420TRYSIL

Ren eggehvite iflere varianter fra PRIOR

i

Egg er et unikt råstoff med egenskaper som gjør det nærmest uunnværlig i alle formerfor bakverk og konditoroarer.

Vi har bearbeidet eggene noe, til ulike eggprodukter, alle tilpasset forskjellige behov og bruksområder.

Norske Eggsentraler tilbyr markedet pasteurisert, ren eggehvite i to varianter:

- Dypfryst eggehvite i kartonger alO kg.

- Spraytørket eggehvitepulver i kartonger a25 kg.

Andre pulveroarianter kan også leveres etter nærmere avtale.

Ta kontakt med oss så sender vi brosjyre og nærmere opplysninger.

PRØV DENNE RESEPTEN : Iq0LERUNDSTYDER

vann _ 10 ,0 kg

Gjær _ 0 ,8 kg

Salt ________ 0 ,3 kg

S-500 rød ______ 0 , 5 kg

Gul Plastex _ 0,3 kg

Hvetemel __ 18 ,0 kg

Elting : spiraleite r 1 Hastighet 3 min. 2 Hastighet 5 min

Hviletid : 15 m i n Deigtemp : 27 ° c

Ideel l kjØletemp : 0 ° c Fra fredag til mandag må emnene dypfryses fram til søndag kveld / natt